25.november: Høst, som vanlig betyr det slaps og søle.

Da er vi inne i den litt vanskelige årstiden, hva føret angår. Det er mange uker siden jeg måtte la beitene ligge i fred, vi vil jo ikke ha dem helt ødelagt og opptråkket heller. Har mye sand foran stallen og på veien inn til en av de største luftegårdene, så jeg lar hoppene gå der. Stenger bare foran sånn at de ikke får tak i stalldøra. På den måten kan jeg ta dem inn når de synes de har vært ute lenge nok, da stiller de opp i kø foran stallen. Har vært mye ruskevær, så jeg ser ingen grunn til å tvinge dem til å være ute lengre enn de synes er greit. De dagene det har vært fint vær, har de holdt seg ute i luftegården mye lengre. Vi fikk jo litt snø også, så i noen dager fikk hoppene vasket seg skikkelig. I dag er det tilbake til søla igjen. Var så vått at de ikke engang vurderte å rulle seg. Og takk for det!

Vi fikk et nytt lass flisballer forrige dagen, 38 paller med hver 21 baller. Det blir 798 baller. Tror de skal veie rundt 20-25 kg hver? med hardpresset, nesten støvfri kutterflis. Det suger ordentlig godt, og siden jeg har gummimatter i bunnen, burde jeg kunne klare meg med minimalt med flis i boksene, for den er skrekkelig dyr og har blitt enda dyrere siden sist. Oppdaget til min forskrekkelse at vi fikk et tilsvarende lass bare for seks måneder siden. Selv om hoppene har vært på beite i flere måneder i den perioden, har jeg altså brukt så mye flis… Bruker ikke flisballer i utegangen, får tilkjørt kutterflis i løst til det. Det blir nesten to lass, til sammen 40-50 kubikk, og der transporten koster nesten like mye som selve flisa. Det betyr at jeg bruker et sekssifret beløp bare på flis på et år. Ikke bra.

I «gamle dager» fikk vi flisa gratis, da ringte de faktisk fra sagbruket her borte og nærmest tryglet oss om å hente hver gang siloen deres var full…

Ungene – folungene- oppfører seg fortsatt fint. Det er morsomt å se personlighetene utvikle seg i takt med at de vokser. De er en stødig gjeng, ingen som er lettskremte, så de går ut og inn som det passer. Det ble brått et kraftig temperaturfall fra 10-12 grader til rundt null, da holdt de seg for det meste inne til de hadde vent seg til det kaldere været. Snøen var de ikke helt sikre på, syntes det var greiest å være ute når det begynte å mørkne, sånn at snøen ikke så så veldig hvit ut…

Regina passer mer og mer til navnet sitt, det er ingen tvil om hvem som er den ledende. Loreley er litt mer vimsete og «all over the place», hun har fått tilnavnet «støvsugern». Hun er den første som slippes løs når de har spist kraftfôr. Etter en kjapp tur bortom drikkekaret, tar hun runden innom alle de andre krybbene, for å sjekke om det skulle være igjen noen smuler. Regina er ikke spesielt begeistret for Loreley, men hun går desto bedre sammen med de fleste av gutta, egentlig alle når jeg tenker meg om.

Jeg har planlagt å lage egne sider til folungene allerede nå, men må aller først oppdatere hingstesidene. Noen skal bort, noen få kommer til. Har tatt veldig lang tid før avtalene for neste sesong var klare, men nå ser det ut som jeg har oversikten.

30.oktober: Da har endelig hoppene fått fred…

Etter mye fram og tilbake er også Lazer og Liam navnsatte!

Vi har skilt fra årets føll. De ble vaksinerte, chippet  og verket noen dager tidligere. Hvert år er det en diskusjon om hva som er det beste for folungene, og jeg pleier å si at det får bli opp til hver enkelt. For min del er det tre parter det skal tas hensyn til. Folungene skal være store og robuste og spise godt. Mødrene er den andre faktoren. Av mine seks var tre av hoppene rimelig dritt lei ungemaset nå, to var utrolig tålmodige og en litt i tvil, men veldig morgengretten. Den tredje som jeg må tenke på, er meg selv. For min del fungerer det ikke hvis jeg ikke skiller fra på likt. Av årets seks føll har jeg fem som er i overkant velfødde, et par i feteste laget om jeg skal være ærlig. Den sjette som er sist født, var høy og smal, rund over rumpa og ryggen, men uten noe ekstra på ribbeina da vi begynte å ta inn hopper og føll om nettene rundt 1. september. De siste 7-8 ukene har hun fått spise sin kraftfôr-rasjon i fred morgen og kveld, med mor bundet i den andre enden av den ekstra store boksen. Hun har vokst, lagt seg ut og blitt betydelig rundere heldigvis. Siden mor ikke vil dele på maten, og heller ikke har mye melk å spe på med, ser jeg ingen grunn til å ikke skille fra denne også.

For noen år siden var vi med på en fôringsstudie i regi av Landbrukshøyskolen. Vi hadde 12 føll det året, fem som ble fôret som vanlig, fem som ble fôret på en deres måte, og to som var såpass sent fødte at de var sammen med mødrene sine halve døgnet og derfor ikke var med på studien. Folungene ble veid en måned før vi skilte fra og mens de fortsatt gikk på beite. De ble deretter veid et par dager før de ble skilt fra, for å få en foreløpig vektøkningskurve. Den siste gangen de ble veid var noen uker senere, etter fraskillingen. Da skulle de visstnok ha gått ned i vekt, men nei da… vektøkningskurven var like stø oppover som før vi skilte fra, man kunne ikke se noen tegn til at noen hadde stått stille eller aller minst gått ned i vekt. Så professoren var litt oppgitt, han fikk ikke de svarene han hadde tenkt seg. Jeg fikk i det minste vite at vi tydeligvis gjorde noe riktig! Så da har vi fortsatt med det!

Denne årgangen virker veldig vettuge, det tok bare et par dager før jeg syntes det var greit å binde dem opp for kraftfôr selv, og det er deilig. Ingen stresskatter, ingen som er slemme med de andre eller har problemer med å dele på maten…noe jeg er litt overrasket over. Var sikker på at Laredo (ex Banditten) skulle bli en skikkelig plage, men nei. Harmoni i hele flokken!

4.oktober: Flere folunger har fått navn.

Ikke så mange årene etter at jeg fikk mine første føll, bestemte jeg meg for å navnsette dem etter alfabetet. Det enkleste hadde kanskje vært å skaffe seg et navn til å sette foran eller etter navnet, på den måten kunne jeg brukt hva jeg ville. Siden jeg ikke kom på noe jeg likte til å sette foran, og jeg ikke ville bruke initialer som så mange andre, virket det lurt å velge navn som begynte med samme bokstav på hele årgangen. Så da startet vi naturlig nok på A. Mye gresk i den første årgangen, Artemis, Areion, Anteros, Aristevs, Agenor, Ares, Ariadne…husker ikke om de var flere? En fordel med dette, er jo at det er lett å huske alderen på dem, så også kattene mine har fått navn etter det samme prinsippet.

I første runde var den største årgangen på hele 15 hester, for den årgangen slo vi sammen V og WW. Året etter var X, Y og Z sammenslått, og vi droppet Æ, Ø og Å før vi begynte på nytt med A…Avery blant andre. Helt siden de første A’ene har jeg fulgt denne selvpålagte regelen til punkt og prikke. Enkelte av hestene har etter hver fått nye navn av sine nye eiere, men de har alltid startet opp med min valgte bokstav. Nå har vi kommet til L igjen. Loreley, Laredo og Lysander (Creatine – Handy Face) er greie….men så fikk jeg et problem. Jeg tenkte tidlig at jeg ville kalle opp det første hoppeføllet etter den modige russiske varsleren, Marina Ovsyannikova og kalle henne La Marina, eller noe sånt. Men det føltes mer som en marin marina enn en hyllest til henne. Etter hvert som datteren til Royal Clout vokste seg til, var det et annet navn som festet seg, nemlig Regina. Har forsøkt mange varianter, La Regina, Lene Regina, osv… Til slutt bestemte jeg meg for at det fikk bli «bare» Regina, og det helt uten L foran. Og sånn ble det. Det kommer til å bli fem L’er og en R i år…

3.oktober: Hva er en god avlshoppe?

Stammen bør være god, kanskje egne prestasjoner og et godt eksteriør, tenker du kanskje…

Det nevnte er vel både ønskelig og egentlig ganske selvsagt. Det er imidlertid ikke bare det jeg vil ha. At hoppa lager fine føll som etter hvert blir gode travere, er jo hele hensikten med å drive oppdrett. For å få dekket utgiftene og aller helst få litt til overs ved salg, bør både stammen ved hingstevalget, prestasjonene til mor og søsken samt eksteriøret/utstrålingen hos åringen være på plass.

Men jeg vil også ha hopper som er gode mødre, og det er ikke alltid en selvfølge at de er. Hopper som har gjennomgått perioder med matmangel, kan ha problemer med å dele. For en god del år siden kjøpte jeg ei hoppe ved navn Meadow Chris. Hun ble handlet usett og viste seg å være radmager da hun kom hjem. Det tok syv år !!! før hoppa hadde fått et normalt forhold til mat. Hun spiste ellers alt som ikke var spikret fast. Kom til å strø med kutterflis i boksen hennes en dag, det resulterte i en uke på veterinærhøyskolen for å få fjernet all flisa som tettet spiserøret.

En annen gang måtte jeg overta en hoppe som hadde vært litt uheldig med sitt gamle hjem. Hun kom med et leirepanser som var som et skilpaddeskall over hele kroppen, som etter hvert løsnet og datt av, og hun var ikke akkurat godt fôret heller. Da hun føllet våren etter, var det direkte farlig for folungen inne i boksen når hun hadde fått mat, så jeg bandt henne og lot boksdøra stå åpen mens jeg fullførte fôringen i resten av stallen med folungen tassende etter meg. Den hoppa fikk et nytt og veldig godt hjem på høsten og var heldigvis snill mot sine senere føll.

Marta Broline slo ut tennene på sin første, og kunne egentlig ikke være inne på boks med babyen annet enn i korte perioder. Føll nummer to hadde også en ganske tøff oppvekst, selv om det gikk mye bedre når jeg bandt opp hoppa før jeg ga kraftfôr. Nummer tre fant seg ikke i sånn oppførsel. Da Marta slo etter Hearts første gangen (så jeg så det i alle fall) ble den månedsgamle ungen fly forbannet og ga sin mor to tette i magen… Marta var egentlig ikke så tøff, og skjerpet seg mye etter det.

De fleste av de hoppene jeg har nå, er imidlertid gode mødre. Elgin var det ikke til å begynne med, hun behandlet sine to første unger riktig dårlig, og måtte bindes opp ved hver fôring inne. Det sørget jo for at hun ikke fikk hogd etter dem, men de måtte lære seg å være forsiktige med baken hennes. Var ikke bare å forsyne seg av juret i tide og utide heller. Føll nummer tre hadde teknikken for å takle moren inne fra første stund, og så forandret Elgin seg. Kelvin Key og Elgin gikk godt overens i fjor og årets hingsteføll er kjempegode venner med sin mor. Hun deler gladelig all maten sin med ham og er raus med melken. Hun har blitt en mønstermamma!

Man kan jo bare håpe at det skal hjelpe også for High Eleven L etter hvert. Hun er ganske snill til å begynne med når folungen er liten, bortsett fra i de første fem minuttene etter at hun har fått kraftfôr. Da står hun og rekspenner så folungen bør passe seg. Nå på høsten er imidlertid problemet vesentlig større. Når jeg kommer inn i stallen om morgenen, er det bare å suge tak i henne, og sette henne fast. Hvis hun ikke tilfeldigvis må tisse først når jeg kommer, blir folungen jagd rundt i boksen. Jeg prøver å liste meg ut av huset og over gårdsplassen, men Misty som står rett overfor Helle, ser meg uansett og sladrer til resten av hoppene. Nå kommer hun! Gjør dere klare for frokost jenter, er meldingen hennes. Og da tisses det overalt… Helle har fått en ekstra stor boks, og folungen har en egen krybbe i motsatt hjørne. Moren har etter hvert blitt i godt hold tross flere manglende tenner, men er likevel ingen god melkeprodusent. Folungen er derfor absolutt nødt til å få spist sin rasjon med kraftfôr i fred, og legger nå fint på seg. Folungen er den yngste, og også den klart tynneste. Siden mor ikke akkurat bidrar mye til holdet, har jeg ingen skrupler med å skille fra om en måneds tid. Synd at hun ikke kunne stjålet noen liter fra naboen, Royal Clouts datter er i overkant god og rund, og det er absolutt ikke å overdrive!

Til slutt har jeg ytterligere en hoppe som ikke liker å dele på maten. EssEss er den sist ankomne, og hun kom fra en løsdrift mad mange hopper. Hun var i greit hold da hun kom, men hadde vondt for å spise grunnet problemer med munnen. Folungen hennes blir jagd bort fra krybba, selv om han prøver hver gang… før han resignert går bort til den andre enden, der han har sin egen krybbe. Før jeg begynte å binde også EssEss, løp hun fram og tilbake mellom hans og sin egen krybbe. Nå går det stort sett bra også i den boksen, selv om hun innimellom slenger ham inn i veggen….? Hva er det for en måte å oppføre seg på? Det går bra ute, skjønt guttungen holder seg mest til kompisene og ikke moren…

Har begynt å finne navn til ungene også. De to første har fått navn; Loreley (International Moni – High Eleven L) og Laredo (Nuncio – Simple Solution). Har sendt inn forslag på to til, regner med at jeg får vite om de er godtatt i morgen eller dagen etter. De to siste vurderes fortsatt. Finner navn, og så må de modne en stund…

11.september: Dagen derpå….

Gruet meg til årets auksjon, og mine bange anelser ble dessverre en realitet. I fjor oppnådde vi i grunnen gode priser. I år var hestene vi skulle selge flere hakk kvassere enn sist, etter min mening. Med situasjonen og stemningen i travsporten spesielt og i samfunnet rent generelt med høyere priser på alt fra mat, dyrefôr, drivstoff og gjødsel, var jeg veldig bekymret over om det i det hele tatt fantes nok kjøpere for alle oss som velger denne salgsformen.

Det var tilsynelatende ganske mange som møtte opp på visningen, men det er alltid vanskelig å bedømme hvor mange som er potensielle kjøpere og hvor mange som tilhører følget til de som skal selge. Hestene var ute for privatvisninger jevnt og trutt, de to handlerne mine, Karoline og Malin, gjorde som vanlig en brilliant jobb som flere lot seg imponere av.

Åringene oppførte seg stort sett fint. Kendrix fikk et mindre stressanfall underveis, men roet seg etter en ekstra tur ut. Kamomillah var litt engstelig i starten, men vente seg raskt til alle visningene og slappet etter hvert av. Kickback og Kandyman var som vanlig kuule gutter, mens King Size viste opp en ny og uventet egenskap. Han steilet rett opp, og klarte ved hele fire anledninger å fange leietommen med det ene frambeinet. Selv om Malin var svært oppmerksom etter den første gangen, var det ikke mulig å unngå de fektende frambeina, han ble skrekkelig høy på to… Han prøvde imidlertid aldri å stikke av etterpå som de fleste andre ville ha gjort, så Malin fikk raskt ordnet opp i problemet. Hver gang. Den siste gangen var det imidlertid litt mer utfordrende, for han begynte bestemt å forfølge en av de andre hestene som ble vist samtidig, så Malin måtte løpe etter ham. Kelvin Key var kanskje den som imponerte meg mest, han opptrådte som han eide området, spradet rundt og viste seg fra sin aller beste side, en jeg ikke en gang visste han hadde. Karo forelsket seg rent i ham og benyttet enhver anledning til å ta ham ut. Hun endte til og med opp med å by på ham selv, selv om hun feiget ut alt for tidlig….!

Og så begynte selve auksjonen…eller gjorde den egentlig det? Vi som var ved stallene hadde fått opplyst om at auksjonen i sin helhet ville bli vist på skjermer i teltet ved siden av, men auksjonstidspunktet kom og gikk, og alt som ble vist var svensk V75. Vi var langt ute i gruppe to der vi hadde med våre to første hester, før vi fikk bildene. Og helt fra starten av gikk det dårlig, faktisk kanskje enda noen hakk verre enn jeg hadde fryktet. 50.000 for Kickback, 10.000 mindre enn for helbroren i fjor, selv om Kickelikick var både større og finere…. 26.000 for Kendrix, som både har tæl, teknikk og utstråling, og helt bestemt kommer til å bli en riktig traver. I fjor fikk vi 85.00 for broren som var en hengslete slamp med mye mer pass enn trav…

En pause for å forberede seg for ytterligere slag. King Size sto uten bud veldig lenge, selv om det var svært mange som tilsynelatende lot seg imponere av fremtoningen hans. Han endte på 66.000. Skulle jeg ha vurdert sjansene hans i et vanlig år som i fjor, ville jeg ment at 150.000 var realistisk, med håp om en god del mer.

På dette tidspunktet begynte jeg planleggingen av å legge ned oppdrettet mitt. Har jo ikke tenkt å holde på forever uansett, så akkurat nå ser ut til å være riktig tidspunkt for å ta grep i den retningen.

Vi hadde god tid til å vente på de siste tre hestene etter nr 5, 6 og 38. Kelvin Key var nummer 85, og tross alle beundrerne hans og hjelpen fra Karos bud, endte han opp på 64.000. I sammenligning fikk jeg 230.000 for broren i fjor….

Nestemann ut var Kandyman på nummer 98. Han sto uten bud nesten helt fram til hans avdeling startet, så vi var fullstendig forberedte på å skulle ta ham med hjem. Etter en langtekkelig budgivning der budene økte med en tusenlapp av gangen, ble han solgt for usle 36.000, men vi var glade for at han fant seg en ny eier.

Og så var det tid for stjerna vår. Kamomillah. Jeg har aldri tidligere bydd på mine egne hester, jeg har alltid ment at når jeg møter opp på auksjon, selger jeg for det markedet vil gi. Uansett. Er ikke markedet og jeg enige om verdien, er det opp til meg å justere det jeg tilbyr. Det vil si, det var det jeg mente fram til i år.

Etter at budgivningen åpnet tirsdag den 6. (fødselsdagen min, for øvrig) fikk Kamomillah ganske raskt et bud på 25.000. Latterlig. Enda verre var det at det budet ikke bevegde seg oppover i det hele tatt, så fredag ettermiddag registrerte jeg meg som budgiver og bød 100.000 på henne selv, som budgiver nr 2.

Jeg er og var fast bestemt på at jeg ikke ville selge henne under den prisen, men hvis en kjøper bød 101.000, ville jeg la henne gå. Jeg hadde faktisk tre interessenter som ville kjøpe henne på forhånd og jeg sa at det var greit, hvis de ga meg et bud jeg ikke hadde råd til å avslå. Alle tre ville imidlertid ha meg til å si hva den summen var, men de ville ikke gi noe bud selv… Under auksjonens gang ble jeg mer og mer sikker på at hun skulle bli med hjem, vi diskuterte hvordan vi skulle få med både henne og Kandyman på hengeren sammen, siden vi ikke hadde med skillelemmen. Ble enige om at vi tok med Kamomillah og hentet guttungen dagen etter. Litt før avslutningen poppet det opp et bud på henne. Okay….hun ville altså bli solgt. Det tok altså lang tid før budgiver nummer 3 kom på banen med 110.000, som ble forhøyet til 120.000 ti minutter senere.  Ytterligere 10 minutter etter det, var det budgiver nummer 4 som hadde overtaket på 125.000….og så begynte klatringen oppover, smått og forsiktig til å begynne med. Noen få tusenlapper om gangen, og da vi bikket 200.000, begynte jeg å kjenne meg fornøyd. Hadde sagt på forhånd at jeg ville blitt veldig skuffet hvis vi ikke fikk minst så mye. Men budgiverne nr 3 og 4 ga seg ikke med det. Etter hvert begynte nummer 4 å bli mer utålmodig, og forsøkte forgjeves å riste av seg nummer 3…. Nr 4 bød etter hvert 350.000 (hadde begynt å smile da…), nr 3 kontret med irriterende 352.000. Nr 4 bød 360.000 – nr 3 362.000. Du ser mønsteret. 400.000 – 402.000. 50 minutter etter at kranglingen mellom nr 3 og 4 startet og langt på overtid for auksjonssendingen, gjorde nummer 4 et siste krafthopp opp fra 431.000 til 450.000. Du gjetter hva som skjedde? Nummer 3 la stødig et nytt og forventet bud på 452.000 og da ga hun, nummer 4 dessverre opp. Jeg hadde gladelig solgt Kamomillah for en mye lavere sum til budgiver nummer 4 hvis hun hadde gitt meg tilbudet på forhånd. En mindre stall og i Norge hadde passet både meg og Kamomillah perfekt. Nå havner hun i Danmark hos Bo Westergård, og selv om jeg ikke kan klage på kvalitet og kapasitet der hun skal, er jeg litt bekymret for at hun ikke skal passe helt inn i et sånt stort maskineri. Hun er litt spesiell og ikke helt trygg på nye mennesker….. men det er antagelig bare «mammaen» som snakker.

Når det gjelder det som er bra, kan jeg ikke klage på de som handlet. Åringene mine bør være i de aller mest kompetente hender hos Bo W, Kjetil Helgestad, Stian Eilefsen, Øistein Tjomsland, Arve Sjoner og den eneste jeg ikke kjente nevnet på, Madelen Skarsholt. Det viste seg imidlertid at det var en gruppe som handlet sammen, der Eirik og Anita Høitomt inngår, så det skulle være trygt nok….

Siden Kamomillah reddet dagen og snittet som endte på drøyt 115.000, er planene om å slutte med oppdrett midlertidig utsatt. Har seks flotte føll også i år, hvorav også antagelig neste års reddende engel, en søster til Kamomillah….? Har 7, muligens 8 drektige hopper, High Eleven er dessverre den som er tom…. Men må virkelig vurdere nøye om hvem som eventuelt skal bedekkes neste sesong.

Kort sagt om auksjonen som helhet: 9 hester var strøket, flere av de var solgt på forhånd, og jeg er  absolutt ikke kritisk til det. 8 hester ble ikke funnet gode nok for kjøperne til et minimumsbud på 25.000. 19 av selgerne var ikke fornøyde med de budene de fikk, og ropte hestene tilbake, det kunne vært 20. 5 av dem hadde imidlertid bud mellom 100.000 – 250.000, men jeg forstår hvorfor de reserverte seg. Mange av de som solgte fikk knapt eller ikke dekket engang utgiftene til føllavgiftene. Der må jeg faktisk si, at selv med de prisene jeg nå har klaget over, ble hver og en av åringene mine solgt for mindre eller en god del mindre enn hva føllavgiftene var. Og selv om jeg er agent for de fleste av hingstene jeg bruker/brukte, betaler jeg faktisk også føllavgifter, minus en mindre agentprovisjon. Et par av årets føllavgifter inngikk i en pakke med andelsbedekninger jeg kjøpte….så med Kamomillah endte vi faktisk opp med et lite overskudd.

Hva opplegget rundt auksjonen angår, er det også en del ting som kan påpekes. Selve sendingen fra auksjonen, da den først ble tilgjengelig for oss, var bra, akkurat som i fjor. Siden jeg måtte begynne å forberede hjemreisen og derfor faktisk ikke hadde tid til å følge den spennende avslutningen med budgivningen på Kamomillah via sendingen, fikk jeg ikke med meg at de i studio visstnok syntes å miste fokuset på budgivningen, men i stedet satt og pratet om andre ting…? DNT hadde spart mye penger på å droppe teltet for selve auksjonen, vi var alle enige i at det var dypt savnet. En annen ting som irriterte veldig mange, var den manglende katalogen. Skriv den ut selv fra nettet, var beskjeden man fikk. Noen hadde gjort akkurat det, og gikk rundt med et vanskelig handterbart stort løsbladsystem. Hvis ikke DNT hadde råd til å trykke opp gratis kataloger, kunne man vel ta opp bestillinger og trykket opp et begrenset antall for salg til de som ville ha? Jeg hadde selv gladelig betalt for et større antall for å dele ut til potensielle kunder.

DNT sparte også penger på funksjonærer. Nå kom navnet på kjøperne forløpende opp på auksjonssiden, og siden de fleste var velkjente for meg og jeg i tillegg fikk hjelp av 1881, klarte jeg å få kontakt med kjøperne, ingen av dem var til stede. Bortsett fra Nordic Horse Farms, det tok meg en god del tid for å få kontakt med noen som kunne bekrefte at de tok ansvaret for hesten. Jeg reiser ikke bare fra ungene mine, det skjer ikke. Og selv om hesteboksene vi stallet dem opp i var greie nok så lenge vi var der, er konstruksjonen skummel. Det er lett for en hest å sette seg fast mellom det skrånende taket og boksveggene eller å tre beina gjennom frontveggen. Kandyman ble hentet samme kveld, fire av de andre var så rolige at jeg aksepterte å la dem være igjen, og Kendrix fikk vi sendt av gårde med den transporten han kom inn med. Venter fortsatt på å høre at åringene har kommet helskinnet fram til dit de skal, men krysser fingrene for at det går bra. Da vi omsider reiste hjem, var det ikke et menneske å se, men jeg håper det stemmer at det var en vakt på området….

21.august:

Vi er ganske bra i rute med det meste. Sidene til åringene har ligget ute en stund, og alle er fortsatt friske og raske. Vi har hatt Malin og Karoline her for en aldri så liten treningsøkt, og alle (nesten) oppførte seg fint. Vi har bestilt hovslager for å få verket dem rundt 1. september. De har grodd litt hov i sommer, men alle har fine høver, og de står bra på beina. Vi savnet 3 testikler da vi røntget åringene, nå har to av dem dukket opp. Kan ikke alltid se dem, men de var palperbare (kunne kjennes) da hingstene ble dopet. Det betyr at vi per i dag har fire hingster, en klapphingst og en hoppe. Sier ikke fra om den manglende testikkelen foreløpig, mye kan skje på tre uker…. Vi har også bestilt transport inn til Bjerke på visningsdagen den 10.september. Gutta skal av gårde på en lastebil, hoppa kjører vi inn med bil og henger. Eneste usikkerhetsmomentet er at hestebilen egentlig er til salgs, men håper egoistisk nok at den forblir usolgt til etter auksjonen….

Teamet er klart, Malin, Karoline og Lars skal vise hestene som vanlig og det er mulig vi får en eller to hjelpere til. Alltid behov for å hente ting og ordne forskjellig. I tillegg har Espen sagt seg villig til å passe gården og hestene som blir igjen hjemme, og det er jo de fleste av dem. Alltid betryggende å vite at noen er her.

Papirarbeidet er snart klart, røntgenattestene er i posten, røntgenbildene har jeg fått på minnepenner, må bare finne ut hvem som viser hva… Bilder tatt fra alle sider av hestene (stort sett) er sendt inn til DNT. Det er noen jeg droppet å sende inn. Jeg har alltid sagt og ment at ingen bilder er bedre enn å bruke dårlige bilder, så de jeg ikke var helt fornøyde med, droppet jeg. Har også sendt inn videofiler av unghestene, så får vi se hva profesjonelle klarer å få ut av dem. Det blir spennende.

Hopper og føll har det bra ute på et fortsatt godt beite, håper de kan forbli ute døgnet rundt i tre uker til. Var en uke her der ikke alt var like bra. Vi har en banditt av en folunge som fikk seg en smell og var skikkelig halt noen dager, men det er en hardhaus som ikke lar seg merke med bagateller. Virker som de andre har begynt å skjønne hvordan han skal takles, så det er stort sett bare normal aktivitet mellom folungene nå. Ikke bare mobbing, som det var en stund. Av de ni hoppene her, er syv konstatert drektige på en måned eller mer. En kjennes drektig ut, men ultralydapparatet ville ikke samarbeide den dagen så litt usikkert, og en er tom. Hun ble bare bedekket en gang, og får fri et år. Håper de andre holder tett, vi sjekker dem igjen i løpet av oktober for en siste gang.

Har ikke gitt folungene navn ennå, skal gjøre en innsats fra midten av september.

27.juli: Halvveis!

Har laget egne sider til de tre første åringene, Kickback, Kendrix og King Size. Du finner linker på Unghest-siden. Fikk auksjonskatalogen på mail i går. Har ikke lett etter feil, men den første datt rett inn i øynene mine. På siden med oversikt over fedrene var Ken Warkentin byttet ut med International Moni, som da sto oppført to ganger, den ene gangen med Kens tre avkom…. Sjekket også inn der den ekstra infoen om fedrene står. Fint de tar det med, men det er jo ikke nødvendigvis alt som kommer fram. Når de om Ringostarr Treb skriver at hans første årgang er født 2017, blir man jo litt stuss over den korte avkomslisten. Det som ikke kommer fram der, er at han bare har to avkom født 2017 (knapt noen årgang!), åtte født 2018 og 15 født 2019. Han har svært høy startprosent på avkommene, og den foreløpig beste er 3-årige Dorothy Bar 11.9.

23.juli: Da har vi fotografert og filmet!

Har fått tatt bilder av alle åringene, og er fornøyd med de fleste av dem. Skal forsøke å forbedre de som behøver det, men det er ikke enkelt når det gjelder bilder i bevegelse. Da er det definitivt mest liv og røre den første dagen. Oppstillingsbilder derimot, kan bare bli bedre etter hvert. Stort sett. Er fornøyd med fem av de seks der. Lærte mye om hvordan de taklet nye ting. At Kickback var cool, regnet jeg med. De som overrasket meg litt var Kandyman og Kelvin Key. Trodde spesielt sistnevnte skulle bli en håndfull, men heldigvis ikke. Han er stor og oppførte seg flott som den voksne hingsten han ser ut som…

Nå er neste skritt å få laget sidene deres, er allerede godt i gang. Kommer til å legge dem ut etter hvert. I mellomtiden har jeg laget en kort bilde/videopresentasjon av dem. Den kan ses her.

20.juli: Det har skjedd mye på tre uker.

Først: Førsteslåtten er velberget i havn. Hadde håpet vi skulle få tatt den rundt St. Hans, men det passet ikke, først med han som skulle gjøre jobben, og deretter regnet det. Og regnet. Da vi bestemte oss for å sette i gang, ble det meldt mer regn, men vi tok en sjanse og det gikk heldigvis bra. Supert tørkevær med vind og ikke dugg om natten, gjorde susen. Ble litt mer enn vi har bruk for, men mye bedre det enn for lite. Får bare selge noe av det vi har til overs.

Problemet med at vi ble ca 14 dager forsinket med slåtten, skapte også litt problemer med gjenveksten på beitene. I stedet for å plutselig måtte fôre dem ute, har jeg hatt hopper og føll inne om nettene den siste uka, for å drøye det beitet de allerede gikk på. Nå skal de straks over på friskt, grønt beite, vi er i rute igjen!

Fem av de seks hoppene vi bedekket med få dagers mellomrom, ble konstatert drektige, så nå er det sju av dem. Star og Machie var konstatert tidligere, det samme var EssEss, men hun resorberte mellom 3 og 5 uker og er heldigvis drektig igjen nå. Håper det sitter denne gangen. Ellers var Handy, Royal C, Misty og Dusty drektige på tre uker. Krysser fingrene for at vi ikke får noen negative overraskelser ved neste korsvei. Helle føllet sent og er bedekket igjen for første gang, mens Elgin var tom. Dårlige brunster er ikke noe nytt for den dama, nå får vi se om vi får henne i gang igjen for et siste forsøk. Har generelt sett ingen motforestillinger mot å bedekke sent, men siden jeg er avhengig av å skille fra alle folungene samtidig, bør de være noenlunde jevngamle.

Har også brukt en del tid på fotografering og filming. Er stort sett veldig fornøyd med bildene. Filmene er greie, skjønt jeg kommer ikke til å legge ned noe mer arbeide på å få filmet forfra og bakfra. Etter den første økten, der innsatsviljen var ganske på topp fra både de to og firbeinte, har alle blitt ganske så slappe… Gutta gadd knapt å lee på seg sist vi forsøkte å få giret dem opp litt. Har begynt så smått å lage egne sider til dem, er på plass ganske snart med både stillbilder og film.

Fikk listen over auksjonsnumrene våre. Vi begynner friskt med to ganske tidlig, som nummer 5 og 6. Deretter en pause fram til nummer 38, før vi kan ta oss en lur eller en tur på byen. De tre siste har nummer 85, 98 og 102. Kaomillah er sist, og det kan slå begge veier. Enten har ingen penger igjen så sent, eller flere har ventet på henne så budrunden blir heftig…. Det er jo det siste vi håper på, selvsagt!

1.juli: Ferie!

Jeg har ferie akkurat nå. Vel, det som er ferie for meg, ville vel ikke kanskje ikke vært det for andre. Jeg ønsker meg bare tid til å gjøre ingen ting…. Akkurat nå er alle hestene utenom Helle på beite. Alle hoppene, utenom Helle, er bedekket igjen, de aller fleste i løpet av en drøy uke. Blir spennende når de skal sjekkes, for tror ikke jeg kommer til å bedekke dem om igjen hvis noen er tomme. Eller vi får se…

Så nå fôrer jeg Helle og babyen om morgenen, gir gutta mat hvis de har brydd seg med å komme inn (de har møtt opp trofast de siste ukene), sjekker ut hopper og føll og vannkar på beitene, slipper ut Helle og måker for henne…og så har jeg fri nesten hele resten av dagen. Tar Helle inn før det blir for varmt og slipper henne ut igjen på kvelden og måker igjen og sjekker hopper og føll og vannkar, men likevel. Fri! Bør luke litt ugress, vanne grønnsaker, urter og blomster og bekymre meg over førsteslåtten vi ikke har fått tatt ennå, skrive noen regninger og tenke på oppdatering av hjemmesiden, men likevel. Har mange timer med frydefull kos på min nye sofa under et åpent vindu, og med massevis av bøker bestilt og stadig innkommende. Har blitt en racer på å lese engelsk det siste året og trives godt med å bruke hodet litt mer enn ellers. Jeg trives definitivt ikke i varmen, så jeg er i grunnen bare ute tidlig om morgenen og sent om kvelden…

Neste uke skal en av åringene opereres og blir stående inne en stund. Det gjør dagene litt mer kompliserte, men ikke så mye.

Har for øvrig tenkt å ta inn alle hoppene i kveld for natten, liker ikke at de er ute når det er meldt tordenvær, så i morgen blir det litt mer å gjøre. Men regner det som ferie like fullt!

Ellers så skjer det jo ikke så mye! Banditten til EssEss er eldre enn de andre folungene og plager dem så mye han klarer. Forrige dagen jagde han datteren til Royal C gjennom gjerdet og over i åkeren til naboen. Jeg så heldigvis at det skjedde, så med innkalt hjelp tok det ikke så lang tid før hun ble forent med sin mor og tilbake på beitet, og det uten synlige skader. Heldigvis.

Vi har testet den nye løpebanen for filming, og det gikk strålende. Vel, første del gikk fint. Jeg ser jo ikke stort mens jeg filmer siden jeg blir blendet av sola, og fikk rotet det til med innstillingene da jeg skulle filme forfra og bakfra. Får bare se om noe av det kan brukes…. Vi skal sette ordentlig i gang med filming og fotografering i løpet av et par uker. Må lage meg noe som hjelper meg til å se hva jeg gjør…det har absolutt vært en fordel!!!

24.juni: Endelig ferdig med føllingen for i år.

Nå skulle man tro det bare var gloria. Men nei, har fortsatt ikke kommet helt inn i vanen med å sove hele natten igjennom, det tar sin tid. Ble ekstra lite søvn den siste uka før Helle føllet, siden hun ga blandende signaler. Var urolig i perioder, faktisk veldig urolig en natt, så jeg turte ikke ta øynene fra henne lenge av gangen. Begynte å få knopper, det har vanligvis vært et sikkert tegn, men det viste seg at hun i stedet for melk, hadde fått jurbetennelse på den ene siden. Det er ikke vanlig, men har hatt hopper som har fått jurbetennelse før følling tidligere også. Agria Racing hadde det flere ganger. Jeg liker ikke å bruke antibiotika om det kan unngås. Hvis man er tidlig pån, og hoppa ikke har fått feber eller juret har blitt hardt, går det fint å melke ut faenskapen. Melke og melke… i begynnelsen av en mistenkt betennelse, kan man smake på det, er melka salt, er det uhumskheter i vente. Hoppemelk er ellers ganske søt. Behøvde ikke smake på denne. Gule, uappetittlige klumper sa sitt, juret var varmt, men ikke hardt. Melket og melket… selv om hoppa ikke var helt fornøyd med opplegget, hjalp det jo.

Søndag var Helle ute og beitet mellom gjerdene like ved stallen, der jeg kunne holde et øye med henne. Like før klokken 13, bad hun om å få komme inn i stallen, og det fikk hun selvsagt. Ettermiddagen og kvelden trasket hun rundt i sin store boks, klokka 22 måtte jeg ringe etter forsterkninger. Sa til Lars at enten så føllet hun hvert øyeblikk, ellers så måtte han komme for å passe på henne litt, sånn at jeg fikk lukket de sviende øynene mine. To minutter (!!!) senere gikk vannet, og jeg tok på meg støvlene og trasket over gårdsplassen til stallen. Det er ikke mange meterne, men hørte stønningen lenge før jeg rundet døra. Begge beina og hodet på føllet var allerede ute. Med litt hjelp skvatt resten ut i samme farten, og klok av skade fra tidligere år, fikk jeg løsnet fosterhinnene fra under folungen, før hoppa kastet seg opp. Her skal det ikke ligges for lenge, nei. Forrige året ble sekken liggende igjen da hoppa reiste seg, da med bare en liten stump hengende ut bak. Mye greiere når det er litt vekt som kan stimulere etterveene til å gi slipp på etterbyrden. Med fjorårets påfølgende skrekkopplevelse med børvrengningen, ble hoppa også sprøytet med oxytocin, to ganger med en times mellomrom. Folungen var et usedvanlig langbeint hoppeføll, med veldig lange ører. Tror nok hun kan takke begge foreldrene for det. Hun er usedvanlig søt og pratsom av vesen. Foreløpig. Ga henne et par måltider med råmelk fra fryseren før hun slapp løs på mammas pupper, bare for sikkerhets skyld. Sammenbrettet som hun fortsatt er, kan jeg ikke påstå at hun står fint på beina, men er sikker på at det har rettet seg helt om noen uker.

Helle var ikke verdens blideste de første dagene, så lot henne gå med grimen på. Nå er det ikke noe problem lengre. Det er varmt, slipper henne stort sett ut mens det er skygge i luftegården. Vil ta noen dager til før jeg kommer til å slippe henne ut på et eget beite, og enda lengre før hun blir sluppet sammen med de andre. De fire eldste går sammen nå, den femte og mamma Misty går inntil videre på beitet ved siden av de fire, sånn at de har en viss kontakt. De fem første folungene har en ting felles, de er uten tvil en håndfull eller fem…. Har snart bedekket de fem mødrene på nytt, og da ville jeg normalt latt dem bli ute døgnet rundt. Beitene er såpass tørre, at jeg kommer til å fortsette og ta dem inn på nettene en stund framover, for ekstrafôring. Vi skal få tatt en slått straks det går, forhåpentligvis ikke så langt over helgen.

Og nå er det forberedelser til auksjonen som står for tur. Fikk verket alle hopper og åringer forrige uke. Har begynt så smått med friseringer av nakker, ører og bein. Enkelte (les: Kickback) har jo hovskjegg nesten som en gammeldags kaldblods! Har i dag fått slåddet den store luftegården vi bruker til filming, og skal prøve noe nytt i år. Vi skal sette opp et midlertidig skillegjerde inni luftegården, sånn at vi får en løpegård der de må holde seg sånn noenlunde i samme bane. Burde gjøre det mye enklere å filme, for ikke å snakke om at det blir mye enklere for de som prøver å få åringene til å holde rett kurs! Mindre skriking og uvennskap også…?

Folungene ute av magene, de fleste hoppene bedekket igjen, nå er det altså åringene som skal få oppmerksomheten!

3.juni: ..det er skikkelig irriterende!

De siste tre ukene har jeg i grunnen ikke sovet stort, selv ikke de nettene jeg har vært ganske sikker på at det ikke ville bli føll. Det vil si, jeg har ikke trodd det skulle skje noe, men har ikke helt kunnet utelukke det. Så derfor har jeg sjekket hoppene flere ganger i løpet av nettene, i det siste minst en gang i timen eller oftere. Det har kommet fire føll i den perioden, eller rettere sagt i de siste 12 dagene. Det har ikke vært noe problem å få sove hver gang jeg har lukket øynene, det har faktisk vært vanskelig å holde dem oppe fra sen ettermiddag. Så nå når Misty var så grei at hun føllet tidlig på kvelden, skulle man tro at det ville vært deilig å sove en hel natt…men det fungerer ikke helt som planlagt. Sitter her klokka 3 på natten, fordi jeg ikke får sove. Har forsøkt de siste fem timene, men samme hvor mye jeg forsøker og hvor trett jeg egentlig er, sovner jeg ikke. Forsøkte å lese en stund. Drakk en kopp te… hjalp ikke det spøtt. Saken er at jeg ikke klarer å la den sist ankomne folungen være uten å observere den. Når hoppene føller om nettene, har jeg hele dagen derpå som jeg kan følge med dem. Er de oppe med et passe tidsrom? Har hatt noen som har sovet så hardt at jeg har måttet vekke dem…. Suger de skikkelig? Vel, var ute et par ganger og sjekket teknikken til denne, og den er upåklagelig. Rundt klokka halv to trodde jeg at jeg skulle få gli inn i søvnen, da jeg plutselig (på monitoren) så at folungen begynte å rulle seg. Lys våken på et øyeblikk! Magevondt? Forstoppelse? Først en time senere var jeg overbevist om at det ikke var noe galt, og Misty er jo verdens beste mamma. Hun har forsøkt å få sovet litt selv også, men hver gang folungen har reist seg, er hun lynraskt på beina. Her  behøves det ikke noe mas, nei. Misty var den som var mest trolig til å lure meg, så jeg har fulgt ekstra nøye med henne i det siste. Siden hun oftest føller på dagtid og gjerne ute på beitet, har jeg sjekket henne hver halve time. Har ikke vært noe alternativ å ikke slippe henne ut på gras om dagen. Det hadde hun nok ikke latt gå lydløst for seg. Mesteparten av dagen i går gikk hun og gresset, de siste timene før innmarsj sto hun for det meste og hang ved gjerdet, helt rolig, men hun var raskt ved porten da jeg begynte å samle inn hopper. Sjekket juret, fortsatt blankt. Halvannen time senere var folungen her… Når det gjelder Mistys unger, lar jeg dem få et par måltider opptint råmelk fra fryseren. Etter at et par av folungene hennes hadde navleinfeksjoner og lignende, en fikk en leddinfeksjon som vi heldigvis fikk orden på raskt, har jeg gjort det på denne måten. Jeg vet at man kan sjekke om melka holder den nødvendige kvaliteten, men denne måten går like bra. Hadde jeg hatt mange og fremmede hopper som skulle føllet her nå, hadde jeg nok skaffet meg et refraktometer som måler konsentrasjonen av immunoglobelin i melka.

…og nå forsøker jeg å få sovet litt igjen. Skriver mer senere….

To timer søvn er helt klart ikke nok. Regner i alle fall med at jeg svimer av til kvelden.

Da har vi fått hingst, hingst, hingst, hoppe og hingst. Hvis Helle, som har termin om snaue tre uker får hoppeføll, kan de to små hoppene gå sammen neste sommer. Får hun hingst, får vi finne på noe annet, sånn som i år. Termin ja.  I år har alle som har vært her helt siden de ble bedekket (altså alle unntatt EssEss), kommet før termin. De siste foregående årene har de imidlertid gått lengre drektige enn det jeg har vært vant til fra tidligere. Jeg tror jeg vet hvorfor. Før lot jeg lyset stå på i stallen fram til 22 om kvelden, hele høsten, vinteren og våren. De siste årene har jeg slukket lyset rundt tre timer tidligere. Lys har mye å si for brunstene om våren. Ved å forlenge dagene med kunstig lys, vet man at man får tidligere og bedre brunster. Tenkte at det samme muligens gjaldt også for lengden av svangerskap? Etter nyttår ventet jeg til klokken 21 før jeg slukket lyset, og det ser da ut til å ha virket? Kan jo selvsagt være bare et sammentreff, men neste år skal jeg forsøke igjen, og øke mengden lys i stallen fram til klokka 22. Hos unghestene vil jeg ikke ha lengre dager, har nemlig ingen ønsker om tidligere brunst eller kjønnsmodning på de små slampene.

28.mai:…og fikk jeg rett nå?

Absolutt ikke. Royal C lot vente på seg, tross aldri så mye knopper. Elgin hadde hvit-ish melk i juret på morgenen, det samme da jeg tok henne inn, og var rolig hele tiden ute. Ikke spesielt fullt jur, så ingen knopper. Knoppene kommer jo vanligvis fordi juret er såpass fullt at væsken i det blir presset ut i speneåpningene. Siden jurinnholdet blir ganske seigt og kvaelignende mot slutten, dannes det knopper. Eller ikke…. Sjekket juret hennes om kvelden igjen, og da var det blankt??? What? Ryddet opp i boksen hennes (Elgin har en lei uvane med å skuffe all flisa opp etter veggene), og gjorde det samme også hos Royal C og Misty. Greit å være forberedt. Var imidlertid ganske sikker på at det kom til å skje noe. Og helt riktig! Elgin fikk en stor, svart, praktfull hingst etter Power utpå natten! Tror han er noe av det flotteste jeg har sett i den alderen. Og sprek? Bare fornavnet. Da jeg gikk inn og han var nesten to timer gammel, hadde han vært på beina mesteparten av sitt liv. Han hadde foreløpig ikke fått annet enn melk på flaske (Elgin er superlett å melke, så fikk en god porsjon til fryseren også), men han hadde en klar oppfatning om hvor han ville finne mer. Tittet på ham i monitoren da jeg kom inn, de første 10 minuttene gikk med til å løpe rundt og forsøke seg på litt avansert akrobatikk. Deretter var det rett bort til juret, og etter det, fant han ut at hans foretrukne soveplass skulle være borte ved bakveggen i boksen, under vinduet. Smart av ham, siden moren nesten aldri bruker den delen av boksen, annet enn turer bortom for å drikke av sitt store flottørkar…. Hun har nemlig aldri villet lære å drikke av de karene alle de andre bruker, selv folungene takler dem. Ikke Elgin! (Nå heller ikke EssEss, for å være ærlig).

Var rimelig sigen dagen derpå, men endelig forbarmet RC seg over meg og ga slipp på et stort, velskapt hoppeføll etter Googoo Gaagaa. Jeg er alltid glad bare allting går bra, men skulle likevel gjerne byttet kjønn på denne med en av de andres føll…har hoppe (eneste) fra i fjor med samme far, hadde sånn ønsket meg en hingst etter ham. Men jeg skal definitivt ikke klage. Bare timer før hadde en venn av meg fått en folunge som ikke var som den skulle, og som måtte avlives. Skrekkelig!

Nå er det Mistys tur. Hun er vel den hoppa som er vanskeligst å lese. Bortsett fra i fjor, da hun i tillegg gikk mye lengre enn hun pleier, viser hun aldri særlige tegn på nær forestående følling. Ligger gjerne og snorker fram til like før, får sjelden noe særlig med jur, og aldri (bortsett fra i fjor da) hvit melk. Hun har føllet ute på dagtid to ganger, den første gangen gikk det ikke bra. Mistenker at en av de andre hoppene på beitet hadde størstedelen av skylden for det. Året etter passet jeg på som en smed, og fikk halt henne ut i siste liten så Avery ble født på gresset rett utenfor gjerdet. Synes jeg kan merke litt forandring i oppførselen hennes nå. Hun spiser dårligere og boksen hennes var uvanlig rotete i morges, selv om hun ikke har vandret noe særlig rundt. Skal slippe henne ut ganske snart, men får gå til og fra for å passe på. Det er bare henne og Helle på det beitet, og det ligger rett ved siden av huset, så jeg skal klare å beholde kontrollen. Håper jeg.

24.mai: …og jeg venter og venter….

Trodde faktisk hoppene kom til å skynde seg med føllingene i år. Av en eller annen grunn. Burde vel visst bedre, kanskje. Regnet med at jeg ikke kom til å få mye søvn siste halvdel av mai, og det stemmer godt. Sover lite, og bare i rykk og napp. Har kamera på fire av hoppene, det var vanskelig å liste ut hvem som ville være først. Mye jur og slappe bekkenbånd har de hatt lenge, Royal C har hatt såpass fulle jur at hun har hatt knopper i flere dager, selv om ikke melka har endret farge foreløpig. Trodde hele tiden at hun kom til å bli den første, men neida. Handy er den som hadde termin først, faktisk 10 dager før de to neste, men siden hun de to tidligere årene har gått nesten nøyaktig 14 dager over og hun egentlig ikke viste tegn til å ha det travelt i år heller, regnet jeg nesten med at hun ville bli den siste. Der tok jeg jammen feil. For noen dager siden, eller rettere sagt netter, skjedde det noe. Jeg sover i sånn cirka en times intervaller, før jeg holder meg våken litt og studerer hoppene nøye for å se om det er noen forandring i oppførselen deres. Hvis en av dem ligger nede, venter jeg en stund ekstra for å være sikker på at ikke fødselen er i gang. Rundt halv to natt til lørdag våknet jeg og registrerte at Handy lå. Ikke noe merkverdig med det, hun har ligget mesteparten av tiden om nettene helt siden jeg startet overvåkningen. Hun lå i brystleie, rolig, men tittet på magen sin. Ahaaa. Etter en stund reiste hun seg opp, men vandret bare rundt i ring og lette tydeligvis etter et nytt sted å legge seg. Da var det bare å dra på seg sokker og knebelegg (!) og komme seg ut i stallen. Ringte til Lars på veien ut. Han vil veldig gjerne være med på føllingene, og er super som backup i tilfelle trøbbel. Han kommer imidlertid sjelden fram før folungene er ute, det var tilfellet også denne gangen….men hadde det vært noe galt, hadde det vært akkurat passe. Alt gikk etter boka, fødselen var lett og grei, etterbyrden kom raskt, hingstefolan etter Creatine var velskapt og fin og raskt oppe på beina. Han fikk flaske to ganger, siden mor ville hvile og ikke var oppe så lenge av gangen til å begynne med. En stund etter at jeg hadde gått inn, observerte jeg at han hadde hektet seg på juret. I år føllet altså Handy nesten nøyaktig på elleve måneder, og det uten å vise noen tegn i forkant. Dårlig gjort, men hun lurte altså ikke meg….

Så da er det nestemann, eller hoppe da… Har som nevnt hele tiden trodd at Royal C skulle være først, men er neimen ikke sikker på at hun engang blir den andre i denne puljen. Elgin og Misty kan like gjerne slå henne i innspurten, så jeg får bare vente og følge med….

Åringene begynner å bli riktig fine nå, så det er snart på tide med egne sider og nye bilder. Vi får vel melde på auksjon i år også… Det er påmelding 12.juni, vi har bestilt røntging til dagen etter. Siden tre av ungene er født i juni, ville jeg ikke røntge før de var 12 måneder gamle. Ser ut til at to av dem antagelig har biter i hasene etter det jeg kan se med bare øynene, men det er jo sånt man må regne med. Dessverre.

Gutta ble sluppet over på et nytt område for noen dager siden, og har overnattet ute på beitet et par netter. Etter det jeg har sett, har de bare vært oppe ved stallen for å drikke vann. I natt sov de imidlertid inne igjen. La merke til dem på monitoren rundt klokka fire, der de lå strødd utover. Klokka fem hadde de tilsynelatende ikke rørt seg, så jeg begynte jo å lure på om det var noe galt… de pleier ikke å ligge urørlige så lenge alle sammen. Siden jeg egentlig ikke trodde at noe var galt og siden jeg vet at de vanligvis starter dagen rundt klokka fem, sto jeg opp og gikk ut til dem. Og vekket dem. Absolutt ikke noe galt. De sto opp, strakk seg velbehagelig og kom ruslende bort fulle av flis og strå. Bandt dem opp og ga dem en porsjon kraftfôr mens jeg fôret avlshoppene. Da jeg slapp dem løs igjen, fikk jeg sett nærmere over dem. Ingen sår. Noen nye skrammer var det, og en av gutta hadde et litt tykt kne. Han var ikke halt, så det går seg til. Ikke det tykkeste kneet jeg har sett og langt fra det første heller. Sånn som de bandittene krangler og slåss, ville det vært rart om det ikke ble noen skader her og der. De har blitt ordentlig gutter også, og vifter med de de har, i enkelte tilfeller (spesielt Kelvin) veldig imponerende saker også… Kickback er overraskende nok den som er mest hingstete og han er ikke fremmed for å klatre opp på ryggen til de andre. Ser for øvrig ut som om han har lagt sin elsk på spesielt King Size, noe som ikke blir mottatt med særlig entusiasme.

Kamomillah er fortsatt inne på boks om nettene, ved siden av Star. Hun behøver litt ekstra trening i å gå inn og ut. Hun var litt uheldig i fjor høst, hadde det for travelt og skrelte seg borti stalldørene ved innmarsj. La seg derfor til den uvanen at det skulle gå litt for fort både inn og ut, for sikkerhets skyld. Nå trener vi på å gå pent ut og like pent inn, og det har hjulpet mye. Er ikke noe problemer med boksdøra, bare den ene utgangsdøra hun traff på i høst, så det sitter helt klart i hodet….

Vi har bedekket noen hopper også. Ikke helt sikker på hvor mange det blir her i år, men har startet med tre; Simple Solution, Star og Machingbird. Dusty ser ut til å ha tatt seg pause…

9.mai: Fortsatt like knusktørt overalt…

Det har riktignok blitt grønt på jordene, men graset vokser nesten ikke. Vi fikk et par millimeter for et par dager siden, og grasstråene strakk seg et par håpefulle centimeter, men så var det like tørt. Det er meldt en del nedbør i morgen, og kanskje litt til på onsdag, så man kan jo bare håpe. Vi har uansett sluppet åringshingstene ut på beite. Det vil si, de kan gå ut dit hvis de vil…og det var ingen tvil. De foregående dagene hadde de gnagd løs på de spredte grønne vekstene som fantes i luftegården, så fant ut at det var like godt de fikk mer å gnage på. De får imidlertid fortsatt kraftfôr en gang om dagen, og de har tilgang på grovfôr også, sånn i tilfelle de føler behov for noe mer.

Solgte unna en del fôr for en måned siden, og har begynt å lure på om jeg gjorde noe dumt….

Også hoppene blir sluppet ut på dagbeite, og det er definitivt satt pris på. Siden graset er så kort og kraftig, får de foreløpig bare være der i rundt fem timer daglig. Fire av dem nærmer seg følling og er under overvåkning. Skjer nok ingenting den første uka, antagelig ikke før om minst to ? , men man vet jo aldri. De har endret oppførsel alle sammen. Handy ligger mye av natten. Misty, som vanligvis er veldig livlig, har dempet seg en god del. Hun sover fortsatt rett ut og spreller med beina mens hun drømmer om å løpe uten den tunge magen….. Elgin er tilbake til normalen, etter et par dager da hun var litt ute av lage og Royal Clout er vel den som har forandret seg mest. Hun er diger, og beveger seg ganske tungt og adstadig. Hun ligger nesten ikke ned, noe som er mot normalt for henne, men kan tenke meg at den store magen er i veien. Hun fikk bytte boks med EssEss forrige dagen. Hennes egen var for så vidt stor nok, men siden hun har en vane med å alltid å rulle seg to ganger hver gang hun skal reise seg, og siden hun ligger mye også når hun har føll i boksen, synes jeg det virker tryggest med den ekstra plassen. Royal C er også den største hoppa her nå, så det er vel bare rett og riktig at hun får den største boksen. Naboen, High Eleven, har like stor boks, men hun ville likevel gjerne byttet med RC. Hvis jeg ikke er oppmerksom når jeg kommer inn med henne, prøver hun å snike seg inn i naboboksen. I en lang periode bare stoppet hun utenfor sin egen boks, akkurat som om hun ikke kunne skjønne at jeg ville ha henne til å gå inn der… Det er faktisk en grunn til at hun ikke får viljen sin, men det er det vanskelig å få henne til å forstå.

Kattene er nå konstant ute på jakt, ser lite til dem. Hvis vi får regnet vi er lovet i morgen, regner jeg med de dukker opp alle sammen. De er som katter flest, ikke overstadig begeistret for å bli våte.

I går sådde jeg mesteparten av bedene mine. Blomster rett utenfor kjøkkenvinduet, purre, dill, beter, gulrøtter, pastinakk, grønnkål og mangold. Har også satt poteter og vanlig gul løk. En god del av urtene har overvintret, oregano er som ugress og sprer seg voldsomt, gressløken er det høstet mye av allerede, salvien kommer forsiktig, litt timian også (skjønt tror jeg må så nytt i tillegg). Løpestikken er allerede en solid busk. Tenkte å utfordre kålsommerfuglene og så noe kål også, blomkål, rosenkål og knutekål. Har kjøpt duk for å dekke til kålplantene etter hvert, så får vi se… Får tomatplanter fra en sambygding med drivhus, det drøyer vel et par uker før de er klare til å settes ut. Aspargesen skyter allerede fart, utrolig så fort den kommer opp når den først bestemmer seg for at det er trygt….

1.mai: Svalene har kommet og det er tørt, tørt, tørt…

Våren er på klar frammarsj. Det er måneder siden vi kunne se flokker med gjess og det andeparet som pleier å bruke dammen på gårdsplassen her til rekreasjon, har vært innom i flere uker allerede. I går la jeg merke til at de første svaleparene var på plass i utegangen, noe åringene ikke var så veldig fornøyde med. Tror de synes det er litt skummelt, men regner med at de fort venner seg til dem. Det var også noen inne i stallen for å sjekke mulighetene for redebygging der, er ikke veldig glad for akkurat det. Siden jeg for det meste har dørene oppe, er det imidlertid ikke lett å unngå at svalene tar seg til rette. Fordelen er jo at det blir fritt for fluer der de holder til.

Det nærmer seg nye føllinger. De tre neste hoppene har passert 10 måneder, den fjerde følger straks etter. Elgin ser ut til å kunne bli den første. For tre dager siden følte hun seg ikke helt bra. Da jeg kom for å slippe ut hoppene etter en lang frokost, lå hun. Lot henne ligge, og etter hvert som jeg slapp ut de andre, reiste hun seg og sa i fra at hun var klar. Slapp henne ut i en luftegård alene, men ved siden av de andre så hun tross alt hadde selskap. Hun gikk og skrapte en del, og like før hoppene skulle inn igjen, lå hun rett ut. Lot halvparten av kraftfôret ligge igjen i krybba, noe som er direkte uhørt når det gjelder Elgin! Og så la hun seg og ble liggende. Lå i brystleie og var helt rolig, så det var ganske lett å skjønne at det var folungen i magen som skapte bølger, så å si… Fulgte med henne på monitoren, først rundt klokka 0.30 reiste hun seg, avsluttet kraftfôret og begynte å plukke litt i grovfôret. Siden da har hun stort sett holdt seg oppreist, og etter ytterligere en dag, var appetitten nesten tilbake til det normale. Hun har blitt ganske spiss i magen, og lar henne fortsette å gå for seg selv for sikkerhets skyld. Kanskje det blir føll allerede om en ukes tid?

Etter å ha holdt meg våken mesteparten av natten for å følge med hoppa, ble det ekstra mye da en av åringene viste tegn til ubehag kvelden etter. Ikke veldig smertepåkjent, og fløy med halen i været da jeg slapp den ut alene i en luftegård. Ikke forstoppelse, bløt møkk, i grunnen normale tarmlyder kanskje litt mer enn vanlig? Sto imidlertid og skrapte, ville rulle seg og var ikke interessert i mat… mulig gasskolikk? Det ga seg heldigvis ganske fort, men siden jeg alltid blir veldig urolig selv når sånt skjer, ble det lite med søvn også den natten.

Vi er veldig klare for å slippe hestene ut på dagbeite, men det er så tørt overalt at graset ikke har kommet i gang med å vokse. Bortsett fra plenen bak huset da, den har allerede blitt lang, og har behov for en klipp. Vi behøver en skikkelig omgang med nedbør, men det ser fortsatt ikke ut som om det blir noe med det første. Vi får bare gjøre klar gjerdene og vente litt til. Det må da komme regn snart?

18.april: Endelig føll!

Man kan diskutere hva man skal regne som en hoppes termin. I følge en del faglitteratur, går hoppene drektige 11 måneder og 11 dager. I følge andre er termindatoen 340 dager, det vil si ca 11 måneder og 15 dager. For meg og de fleste andre som driver med oppdrett, regnes 11 måneder etter bedekning/eggløsning som termin. «Problemet» er jo at det kan svinge mye begge veier, mer enn 3 uker før og 4 uker etter, ingenting er uvanlig med det. Det betyr at det er nesten to måneder der en fullgått folunge kan bli født. Hvis man har hopper som er lettleste, forenkler det sakene. Hvis ei hoppe pleier å følle på samme tidspunkt og viser klare tegn, som knopper i juret, hvit melk eller svært endret oppførsel, hjelper det også mye. Føllalarmer av diverse slag er aldri 100%, men til god hjelp også det. Kameraovervåkning er det aller viktigste. En hoppe oppfører seg oftest helt annerledes når hun ikke vet at hun blir overvåket, enn om hun er oppmerksom på at du er i stallen. De fleste av de hoppene jeg har nå, er heldigvis av den enkle sorten. Jeg vet sånn omtrent hvor lenge de kommer til å gå (selv om jeg er forberedt på at de kan gjøre en vri på opplegget), og de viser tydelige tegn når føllingen er nær forestående.

Og så har du alle unntakene. EssEss er ny på stallen, og har mange egenheter fra før. Hun skulle selvsagt gjøre ting på sin egen måte også når det gjelder følling. For det første, fikk jeg ikke lov til å sjekke juret hennes. Hvis jeg lovte å ikke ta på det, kunne jeg få lov til å titte under, som snarest. Begynte derfor å følge med henne ganske tidlig. For en drøy uke siden var jeg sikker på at tiden var inne. Hun var veldig urolig, trasket rundt i boksen og stilte seg mye opp for tilsynelatende tissing, uten at det kom mer enn en liten skvett. Hun spiste ikke kraftfôr og bare litt grovfôr. Det varte rundt seks timer, så var hun tilbake til normalen. Sto eller lå og sov seg gjennom dagene når hun ikke var ute og lette etter små grønne grasspirer under gjerdene. Det hender at folungene er urolige og snur på seg rundt en uke før de kommer til verden, så tenkte at det muligens var grunnen til den forbigående oppførselen. Lørdag kveld var det ingen forandring. Juret var sånn passe fullt, ingen knopper, hoppa sov og var helt rolig. Plutselig, litt etter klokken 1 på natten, bestemte hun seg for at folungen skulle ut. Fort og greit. Fra da av gikk alt etter boka. Var helt i orden at jeg vasket juret og bakbeina hennes, var helt rolig når jeg melket henne, først for å gi folungen to ganger. Den første gangen mens han fortsatt lå, den andre gangen etter at han hadde vandret rundt i boksen, mens han forsøkte å få orden på balansen. Melket henne deretter en gang til og tok med inn til fryseren. Etterbyrden gikk som den skulle, tarmbeket til folungen var seigt og fint og passerte oppskriftsmessig, og folungen var raskt på juret etter en kort sovepause. EssEss er litt grinete, men bare jeg venter innenfor boksdøra og ikke forsøker å gå rett bort til henne, kommer hun til meg. Har imidlertid latt henne ha på grime foreløpig, en som sitter tett inntil hodet hennes. Det er noe jeg vanligvis ikke gjør, siden jeg er redd for at folungene skal tråkke oppi, så jeg følger nøye med på monitoren. Det hjelper jo at hun ikke har lagt seg ned etter føllingen, men har sovet stående. Regner med det skal gå greit å ta den av i dag. Mor og sønn var ute en liten tur i går kveld, og et par turer i dag.

Leste en del av avlsnummeret til TGN forrige dagen, der en veterinær hadde skrevet noen korte artikler om følling og tiden etter fram til avvenning. Vel. Var veldig enig i den første biten, med mye av det samme som jeg har skrevet ovenfor. Ikke så mye deretter, der hun blant annet mente at man skulle holde det varmt, rundt 20 grader i stallen, og om nødvendig sette inn en varmeovn. Synes det var å overdrive. Hvis jeg skulle få et lite skjelvende pjusk, hadde jeg vel kanskje…nei, jeg hadde nok ikke det. Temperaturen i stallen på denne årstiden, forsøker jeg å holde rundt 12 til 14 grader. Det blir jo nødvendigvis varmere utover mot sommeren, men da står vinduene i boksene og dørene oppe. Hadde dørene igjen under fødselen natt til i går, men da var utetemperaturen ned mot null. På dagen i går og dagen i dag, har stalldørene vært oppe. Jeg kan si at jeg i grunnen aldri har hatt noen folunger som har signalisert behov for et varmere miljø.

Og apropos, jeg har heller aldri sett behovet på å sette dekken på noe føll. Noensinne. Er været veldig dårlig, får de stå inne. Er det bare litt ruskete, er de ute så lenge de beveger seg, før de får komme inn igjen. Kan for så vidt forstå at noen bruker dekken, hvis folungene skal være ute og man ikke har anledning til å ta dem inn…men så bruker jeg bare unntaksvis dekken på hoppene mine også. Bare hvis de skulle være ute av stand til å bevege seg grunnet halthet eller lignende, og det er kaldt… Da jeg hadde avlshingster på gården, gikk gutta med dekken, i det minste ute, men det var fordi jeg ville holde dem mest mulig korthåret siden de da tok seg best mulig under visninger. Dekken er hovedsakelig til for eierne, ikke så mye for hestene. Mener jeg.

Det var ellers (naturlig nok, siden forfatteren er en av dem) svært mange anmodninger om at man skulle kontakte veterinær ved både dette og hint, noe som dessverre ofte er helt bortkastet. Misforstå meg rett. Veterinærer er absolutt gode å ha og nødvendige i mange tilfeller, men skal man få riktig hjelp, må den veterinæren man kontakter, vite hva som er fram og bak på en hest, for ikke å si hva som er normalt og ønskelig for en hoppe og hennes føll. Det er nemlig ikke alle som har den nødvendige kunnskap og erfaring som behøves. Eksempel: Hadde en veterinær fra mattilsynet her for å skrive en attest, og jeg fortalte at hoppa var verket forrige dagen. Hvilket bein, var spørsmålet. Alle fire selvsagt, svarte jeg spørrende…. Hadde hun verk i alle fire beina, spurte veterinæren skrekkslagen… Jeg måtte faktisk forklare ham at å verke hester, betydde at man trimmet høvene deres. Det sier jo litt om hestekunnskapen hos vedkommende…. Er man i tvil angående føll,  følling og avlshopper og behøver hjelp, bør man fortrinnsvis om mulig kontakte en av de veterinærene som man vet har erfaring med stutteridrift eller eventuelt storfe. Ikke nødvendigvis særlig mye nytte i en som driver med undulater, marsvin og oppdrettsfisk. Man bør først vite hva som er normalt, før man kan se om noe er galt.

15.april: God påske!

Er lenge siden jeg har skrevet, har liksom ikke hatt overskudd til det.

Nå er det definitivt vår! Luftegårdene er måkt og slåddet. Vi tømte utegangsstallen tidligere denne uka, og i den anledningen hadde vi åringene inne på boks for første gang siden de ble skilt fra mødrene. Grei trening. Neste gang blir når de skal gjennom røntgen og tannsjekk. Selv om hun ikke har vist tegn til brunst ennå, lot jeg Kamomillah bli igjen inne, mens gutta ble sluppet ut. Like greit. Hun går foreløpig i en luftegård alene, ved siden av hoppene, mens hun står inne ved siden av Star…som overraskende nok ikke er spesielt begeistret for henne. Håper at det tar seg opp etter hvert, siden planen er at de to skal gå sammen i sommer.

Star ja, der fikk jeg meg en kalddusj til. Har syntes hun har vært slank i hele vinter, men siden hun ikke hadde føll i fjor og er svært aktiv ute, trodde jeg ikke det var noe galt…før hun mistenkelig nok begynte å vise brunst. Å jada, hun var tom. Ble sjekket i begynnelsen av oktober, så hun må derfor ha kastet føllet ute på beitet i løpet av samme måned, mens hoppene ennå var på beitet på dagtid. Der har vi antagelig også forklaringen på at Dusty kastet to måneder senere. Jeg pleier aldri å slippe nye hopper sammen med flokken (hopper som er drektige) før etter at de har føllet året etter, men så har jeg også alltid tatt inn nye mye senere på høsten, etter at beitesesongen har vært over. Så der ser man. Syntes det ville være så dumt å la henne gå på et beite helt for seg selv. Det straffer seg å ta ting lettvint.

Det blir altså vesentlig færre føll i år enn planlagt. Akkurat nå går jeg og venter. Og venter. EssEss (Simple Solution) er nå 10 dager på overtid, og ser ikke ut til å ha umiddelbare planer om å følle i dag heller. Har ikke sovet så veldig godt de siste ukene, men sånn er det jo på denne årstiden. Den neste for tur passerer 10 måneder i dag, men hun (Handy) pleier å gå 14 dager over hun også. Siste halvdel av mai skal alle de andre hoppene følle, utenom Helle, som har termin noen uker senere. Sistnevnte er i klart bedre stand enn hun har vært siden hun kom hit høsten 2019, både fysisk og mentalt. Selv om hun residerer i en av de aller største boksene vi har, er hun ikke 100 prosent fornøyd. Hun ville aller helst hatt naboboksen, som er like stor, men som ikke er ideell for henne av andre grunner. Hun forsøker hele tiden å snike seg inn der, hvis jeg ikke passer på.

19.februar: Snart vår, hvor ble vinteren av?

Ting hinker av gårde, og jeg føler ikke at det er så mange andre lyspunkter enn at dagene blir lengre. En god venninne døde denne uken, hun ble diagnostisert med kreft rett før jul. Hun følte seg ikke syk i det hele tatt, men det viste seg jo å være veldig alvorlig og gikk veldig fort nedover….

Russland truer freden både i øst og i nord. Norge har fjernet alle restriksjoner for Coronaen for tilfellet, vi får håpe det ikke slår tilbake. Man må være forsiktig uansett, så vi lever på en helt annen måte enn før.

Bortsett fra noen få dager innimellom, har vi ikke hatt vinter i år. Det gjør vel sitt til at ikke strømregningene blir høyere enn de er, selv om det hjelper mye at vi har flisfyring på gården som sørger for oppvarmingen.

I tillegg til strømmen, skal mat, gjødsel og fôr bli dyrere. Har dieselbil, i går var prisen 20,30 per liter. Skal bestille et nytt lass med flis med det første, gruer meg til den regningen. Bare transportdelen må jo ha gått mye opp i pris.

Det er ikke mange hester som har startet i år, det kan faktisk gå uker der ingen er ute. Denne uken har det blitt annenplasser til Estirado og Demarara, men de gir vel ikke oppdretterpenger lengre?

Har sjekket litt rundt på unghester og løpshester, var heller ikke veldig lovende. Det er flere av de jeg har ventet på som har problemer av diverse slag.

To av hoppene har dessuten kastet føllene nå på nyåret, den ene tror jeg skyldtes en hormonforstyrrelse, den andre vet jeg ikke. Tror ingen av dem skyldtes herpesvirus, de manglet symptomene. Eller rettere sagt mangelen på dem. Begge var dårlige 1-2 dager på forhånd. Uansett blir jeg veldig trist når sånt skjer, og nå sjekker jeg boksene med hjertet i halsen morgen og kveld. Siden Dusty var en av de som kastet, er Simple Solution den første som skal følle. Krysser fingrene for at det går bra med resten av dem…

Er usikker på om jeg skal bedekke en av de eldre hoppene, hun er ikke drektig fra før og er i bra nok hold, men hun spiser veldig dårlig med grovfôr. Siden tennene er uten anmerkninger er det ingenting å hente der. En perlerad, som veterinæren sa. Er bekymret for hvordan det skal gå hvis hun skal gå drektig og med føll ved foten. Hun begynte faktisk å spise dårlig da den siste folungen var fire måneder, så da rakk hun å gå mye ned i vekt.

Får likevel telle det positive også, og ikke bare sutre:

Jeg er frisk. Åringene er i fin form. To av gutta har hatt hver sin sårskade over et framkne, typiske krigsskader, men begge har leget fint. Alle de seks kattene har det bra, Elvis dukket opp etter fire dager borte, veldig uvanlig på denne årstiden, han sover for det meste.

Svømmehallen har vært åpen igjen i en måned, så jeg får trent tre ganger i uka. De aller fleste hoppene (bortsett fra kastingene) er også i form, noen av dem er nesten ferdige med å felle vinterpelsen allerede, og bare underlaget tillater det, er de aktive som bare det.

28.januar: Dagene blir jo lysere og lengre….

Det positive er at selv om vi ikke har vinterføre og snø, får jeg ut hestene hver dag. Det er strødd såpass bra hos ungene at de fint kan bevege seg over hele den store luftegården på rundt 5 mål, men de beveger seg ikke fortere enn skritt. Litt hardt, litt småglatt her og der, noe jeg tror de har oppdaget hvis de setter opp farten. I stedet går det fortsatt i full fart ut og inn av liggehallen, men de tilbringer mesteparten av dagen ute i sola. Fôrer dem ute også, noe de setter pris på.

Hoppene slipper jeg ut i to puljer på 2+3 og 2 + 2 +1, der hver pulje får vært ute i bortimot fire timer. Det er glatt, men går fint hvis de går og hvis de ikke krangler, sånn at noen må forte seg for å komme unna. De er rolige, soler seg og tenker på ingenting, ser det ut til. Men under overflaten syder det…. i går hadde det tint såpass opp foran stallen at noen klarte å få rullet seg. Den siste puljen benyttet anledningen til å klikke litt, hopp og sprett og tjo og hei…. de bare venter på at grunnen skal bli stabil før de får opp dampen.

Når det gjelder den 2-åringen jeg nevnte sist, så lever han ikke lengre. Det var Jesse Jay, min absolutte favoritt og en hest jeg hadde store forventninger til. Jeg vet ikke helt hva som skjedde., og det får jeg vel aldri helt klart svar på heller. Han struttet av sunnhet da han reiste herfra, men ble ikke uventet forkjølet ganske raskt i sitt nye miljø. Etter de første månedene, der jeg hele tiden fikk bare positive tilbakemeldinger, ble han mye verre mot slutten av året, der han etter hvert fikk problemer med å spise. Han gjennomgikk den første veterinærundersøkelsen i romjula, en ny veterinær rett over nyttår, som mente det var en langvarig infeksjon som hadde blitt kronisk, før veterinær nummer tre kom med den ulne diagnosen «Symptom på sykdom uten kjent årsak». Personlig har jeg absolutt ingen tro på at noe av dette skyldtes noe medfødt, men siden den siste veterinæren også slengte inn en kommentar som «det kan nok ikke utelukkes at det har vært en medfødt defekt som har utviklet seg over tid».  Nehei! Det er vel ingenting som kan utelukkes hvis man begynner på den veien, og når han gikk syk så lenge uten å gjennomgå en skikkelig undersøkelse, rakk jo sykdommen å få utviklet seg. Det er derfor veldig vanskelig å si hvordan dette startet, men problemet med spisingen og spiserøret dukket jo opp først etter lang tid… Jeg har oppdaget at både leger og veterinærer ofte kan være vel slepphendte med foreskriving av antibiotika. Hvis du får antibiotika uten en foregående bakteriologisk undersøkelse, kan du fort gjøre vondt verre. En jeg kjenner fikk flere antibiotikakurer mot en betennelse i øret, før legen etter krav fra pasienten tok en test, og oppdaget at det dreide seg om en soppinfeksjon og ikke noe som kunne kureres med antibiotika. Jesse hadde fått et par kurer som ikke hadde virket, og det mistenker jeg har ført til at infeksjonen han startet med har blitt mye sintere. Uansett, med den vage uttalelsen om at «det ikke kunne utelukkes osv…» bestemte jeg meg for å gjøre som eier ville, og betale tilbake kjøpesummen. Selv om eieren syntes det var realt gjort av meg, er det slett ikke derfor jeg gjør det. Jeg mener fortsatt at det ikke var noe galt med hesten, og jeg synes heller ikke at det er rettferdig at det er meg som skal ta smellet.  Jeg orker bare ikke de stadige anfallene av migrene og de søvnløse nettene som denne saken har gitt meg. Det er jo «bare» penger, og jeg har fortsatt råd til både knekkebrød og havregrøt. Sørger imidlertid over min fine Jesse…..

3.januar: Ingen god start på året, dessverre.

Skrev først at det var «verst tenkelige start på året», men så besinnet jeg meg. En av de nyblevne 2-åringene har visstnok en alvorlig, medfødt, tidligere ikke oppdaget skavank som gjør at avlivning er eneste utgangen. Ille både følelsesmessig og økonomisk. Mildværet har gjort at gårdsplassen og luftegårdene består av is dekket med vann, sånn at jeg ikke får sluppet ut hestene. Men det kunne selvsagt vært mye verre, er fullt klar over det….Skammer meg litt over at jeg et øyeblikk syntes jeg hadde det fælt. Det er bare å kaste et gløtt på nettavisene for å se at alt er aldeles strålende her på gården, sammenlignet med mange andre steder, både hva vær og annet angår. Og både hestene, kattene og jeg er friske og stort sett opplagte. Skjønt…tror kanskje jeg har mistet en katt. Har ikke sett Elvis siden nyttårsaften. Kan ikke tenke meg at han er på tur på denne årstiden, han liker seg definitivt best oppe i kurven sin og er vanligvis alltid på plass når jeg kommer ut om morgenen. Han er også den eneste som aldri stiller opp ved matskålene ved fôringen, han sover seg gjennom den biten og står opp en god del senere. Har forgjeves lett gjennom alle uthusene, han var ikke stengt inne noe sted. Håper han dukker opp og vi ikke har hatt besøk av en ny kattejagende rev.

Er ferdig i utegangen for dagen. Åringene (!) har fått mat, drikkekaret er vasket og det er strødd opp. Akkurat det siste holder seg ikke rent så lenge. Siden de ikke kommer ut i dag må de leke inne, og det går en kule varmt rundt omkring i hallen.

Jeg har bestilt ny levering av kraftfôr, men tror kanskje det vil lønne seg for meg å hente det selv heretter. Er ikke så langt til Mysen, jeg bruker jo ikke så mye….og jeg har jo en fin pickup som vil elske å føle seg nyttig…:-)

Drøyer litt med å måke for hoppene, de kommer ikke til å sette pris på å være inne, men det er ikke et alternativ å slippe dem ut heller. Håper Lars kan få skrapet opp isen og strødd sånn at de kan få kommet ut i morgen. Det er meldt snø utover i uka, men hvis det er blank is under, er føret livsfarlig.

Har sittet og lest litt på nettet, har spesielt sans for kronikkene til finske Sanna Sarromaa. Måtte flire av den siste, der hun kritiserte nordmenns vane med å være overhøflige. Kjente meg godt igjen selv, bruker litt for mange ord og blomstrete vendinger innimellom, men jeg kan jo ikke beholde dem inne i hodet heller? Ordene må jo ut en eller annen gang, før de blir dårlige og surner?

Et utsnitt var: Bare tenk på de uvaksinerte. De er noen jævla kremidioter som hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg rundt omkring i landet i hele januar, påfulgt av lett, men likevel passe smertefull, juling, men det sier ikke nordmenn. Det hadde jo ikke vært høflig. Det er viktigere å være hyggelig enn ærlig. Så istedenfor fortjent filleristing oppfordres antivaksinere bare pent og pyntelig til å vaksinere seg. Det er ingen som forteller dem det de burde høre. Jeg fikk en tekstmelding fra en venninne i julen: «Jeg har en venninne som ikke er vaksinert. Hva gjør jeg nå?» Jeg svarte at hun måtte si til venninnen si at hun var en tykk og dum ku. Det gjorde hun garantert ikke.

Hele kronikken kan du lese her.

1. januar : Godt Nytt År!

Kvelden i går ble ganske fin. Litt slitsom som nyttårsaften alltid er, når det viktigste er å holde dyrene rolige. Det er bare lov til å skyte opp raketter fra klokken 18 på selve dagen, og fram til 1 eller 2 på natten (jammen ikke sikker). Veldig mange som gir blaffen i reglene, så vi forbereder oss i god tid. Fester blendingsgardiner på utsiden av vinduene i stallen dagen før, og lar dem sitte fram til 2.januar. Alltids noen som ikke får brukt opp alt fyrverkeriet den første kvelden.

I går begynte det veldig fint, med tett tåke. Så ikke mange meterne, verken utover eller oppover. Ulempen er at lyder høres ekstra godt i tåka, så da det begynte å smelle klokken 18, hørte vi knatringen godt, men så ingen ting. Hadde stengt ungene inne, og de reagerte også en god del på de første salvene, men rundt klokka 21 hadde de roet seg. Det klarnet dessverre (!) opp etter hvert. Hadde lyset på i stallen hos hoppene, gikk ut 23.30 og ga dem litt ekstra med fôr av annenslått. De elsker det, men det er egentlig reservert for unghestene. Skrudde opp viftene et hakk for lydens skyld, og gikk inn igjen for å vente. En time senere hadde bråket gitt seg ganske mye, så jeg slukket lyset ute og gikk til sengs. Det buldret fortsatt bra i retning Mysen/Askim, men ikke verre sammenlignet med et litt fjernt tordenvær.

Klarte å holde meg våken (med godt selskap) hele kvelden, og fôret bare en halv time senere enn vanlig nå i morges. Ikke verst til meg å være. I dag er det kaldt og klart, og det er fortsatt litt snø i luftegårdene tross de siste dagenes milde vær. Venter mer nedbør, håper det kommer som snø!

Slutten av året som gikk har vært mye preget av sykdom. Selv er jeg heldigvis fortsatt frisk, men det er flere i vennekretsen og familien som sliter eller har slitt med alvorlige helseproblemer. Ingen av dem er relatert til det som samfunnet ellers er besatt av, Covid-19. Har ikke merket så mye til den dritten selv, og kjenner ingen som har blitt syke selv om de har vært smittet, men så er også nesten alle jeg kjenner vaksinert – vaksinert – vaksinert. Må innrømme jeg ikke skjønner helt hva de andre tenker på, med et unntak. En venn har reagert så voldsomt på tidligere vaksiner han har fått, at jeg skjønner han er skeptisk. Håper virkelig han klarer seg unna smitte. Noen fordeler er det jo med å bo langt utpå landet. Savner svømmehallen, som nå har vært stengt i drøye 14 dager. Igjen. Har håp om at det ikke tar så lang tid før den åpner. Synes det er ubeleilig med maske når man er i butikken, her er det jo ikke vanskelig å holde avstand akkurat. Jeg legger ellers handleturer til tidlig formiddag, men jeg tar nå likevel maska på. Gleder meg til vi kommer tilbake til normalen igjen. Lurer forresten på om jeg har hatt Omikron? Hørte at symptomene skulle være nysing og ellers forkjølelsessymptomer? Vel, for rundt en måned siden, hadde jeg nysesyke for en og en halv dag. Tror ikke jeg har nyst så mye i resten av mitt liv, som jeg gjorde da. Og snørra rant. Helt blank, så det var ikke bakterielt, men tydet på virus. Eller bare irritasjon i nesen? Ikke vet jeg. Var ikke syk, så jobbet jo som vanlig i stallen, bare avbrutt av utallige nys…. Fikk min tredje vaksine uka etter, så om det var nyse-omikron, burde jeg jo være godt beskyttet en stund framover.