9.mai: Fortsatt like knusktørt overalt…

Det har riktignok blitt grønt på jordene, men graset vokser nesten ikke. Vi fikk et par millimeter for et par dager siden, og grasstråene strakk seg et par håpefulle centimeter, men så var det like tørt. Det er meldt en del nedbør i morgen, og kanskje litt til på onsdag, så man kan jo bare håpe. Vi har uansett sluppet åringshingstene ut på beite. Det vil si, de kan gå ut dit hvis de vil…og det var ingen tvil. De foregående dagene hadde de gnagd løs på de spredte grønne vekstene som fantes i luftegården, så fant ut at det var like godt de fikk mer å gnage på. De får imidlertid fortsatt kraftfôr en gang om dagen, og de har tilgang på grovfôr også, sånn i tilfelle de føler behov for noe mer.

Solgte unna en del fôr for en måned siden, og har begynt å lure på om jeg gjorde noe dumt….

Også hoppene blir sluppet ut på dagbeite, og det er definitivt satt pris på. Siden graset er så kort og kraftig, får de foreløpig bare være der i rundt fem timer daglig. Fire av dem nærmer seg følling og er under overvåkning. Skjer nok ingenting den første uka, antagelig ikke før om minst to ? , men man vet jo aldri. De har endret oppførsel alle sammen. Handy ligger mye av natten. Misty, som vanligvis er veldig livlig, har dempet seg en god del. Hun sover fortsatt rett ut og spreller med beina mens hun drømmer om å løpe uten den tunge magen….. Elgin er tilbake til normalen, etter et par dager da hun var litt ute av lage og Royal Clout er vel den som har forandret seg mest. Hun er diger, og beveger seg ganske tungt og adstadig. Hun ligger nesten ikke ned, noe som er mot normalt for henne, men kan tenke meg at den store magen er i veien. Hun fikk bytte boks med EssEss forrige dagen. Hennes egen var for så vidt stor nok, men siden hun har en vane med å alltid å rulle seg to ganger hver gang hun skal reise seg, og siden hun ligger mye også når hun har føll i boksen, synes jeg det virker tryggest med den ekstra plassen. Royal C er også den største hoppa her nå, så det er vel bare rett og riktig at hun får den største boksen. Naboen, High Eleven, har like stor boks, men hun ville likevel gjerne byttet med RC. Hvis jeg ikke er oppmerksom når jeg kommer inn med henne, prøver hun å snike seg inn i naboboksen. I en lang periode bare stoppet hun utenfor sin egen boks, akkurat som om hun ikke kunne skjønne at jeg ville ha henne til å gå inn der… Det er faktisk en grunn til at hun ikke får viljen sin, men det er det vanskelig å få henne til å forstå.

Kattene er nå konstant ute på jakt, ser lite til dem. Hvis vi får regnet vi er lovet i morgen, regner jeg med de dukker opp alle sammen. De er som katter flest, ikke overstadig begeistret for å bli våte.

I går sådde jeg mesteparten av bedene mine. Blomster rett utenfor kjøkkenvinduet, purre, dill, beter, gulrøtter, pastinakk, grønnkål og mangold. Har også satt poteter og vanlig gul løk. En god del av urtene har overvintret, oregano er som ugress og sprer seg voldsomt, gressløken er det høstet mye av allerede, salvien kommer forsiktig, litt timian også (skjønt tror jeg må så nytt i tillegg). Løpestikken er allerede en solid busk. Tenkte å utfordre kålsommerfuglene og så noe kål også, blomkål, rosenkål og knutekål. Har kjøpt duk for å dekke til kålplantene etter hvert, så får vi se… Får tomatplanter fra en sambygding med drivhus, det drøyer vel et par uker før de er klare til å settes ut. Aspargesen skyter allerede fart, utrolig så fort den kommer opp når den først bestemmer seg for at det er trygt….

1.mai: Svalene har kommet og det er tørt, tørt, tørt…

Våren er på klar frammarsj. Det er måneder siden vi kunne se flokker med gjess og det andeparet som pleier å bruke dammen på gårdsplassen her til rekreasjon, har vært innom i flere uker allerede. I går la jeg merke til at de første svaleparene var på plass i utegangen, noe åringene ikke var så veldig fornøyde med. Tror de synes det er litt skummelt, men regner med at de fort venner seg til dem. Det var også noen inne i stallen for å sjekke mulighetene for redebygging der, er ikke veldig glad for akkurat det. Siden jeg for det meste har dørene oppe, er det imidlertid ikke lett å unngå at svalene tar seg til rette. Fordelen er jo at det blir fritt for fluer der de holder til.

Det nærmer seg nye føllinger. De tre neste hoppene har passert 10 måneder, den fjerde følger straks etter. Elgin ser ut til å kunne bli den første. For tre dager siden følte hun seg ikke helt bra. Da jeg kom for å slippe ut hoppene etter en lang frokost, lå hun. Lot henne ligge, og etter hvert som jeg slapp ut de andre, reiste hun seg og sa i fra at hun var klar. Slapp henne ut i en luftegård alene, men ved siden av de andre så hun tross alt hadde selskap. Hun gikk og skrapte en del, og like før hoppene skulle inn igjen, lå hun rett ut. Lot halvparten av kraftfôret ligge igjen i krybba, noe som er direkte uhørt når det gjelder Elgin! Og så la hun seg og ble liggende. Lå i brystleie og var helt rolig, så det var ganske lett å skjønne at det var folungen i magen som skapte bølger, så å si… Fulgte med henne på monitoren, først rundt klokka 0.30 reiste hun seg, avsluttet kraftfôret og begynte å plukke litt i grovfôret. Siden da har hun stort sett holdt seg oppreist, og etter ytterligere en dag, var appetitten nesten tilbake til det normale. Hun har blitt ganske spiss i magen, og lar henne fortsette å gå for seg selv for sikkerhets skyld. Kanskje det blir føll allerede om en ukes tid?

Etter å ha holdt meg våken mesteparten av natten for å følge med hoppa, ble det ekstra mye da en av åringene viste tegn til ubehag kvelden etter. Ikke veldig smertepåkjent, og fløy med halen i været da jeg slapp den ut alene i en luftegård. Ikke forstoppelse, bløt møkk, i grunnen normale tarmlyder kanskje litt mer enn vanlig? Sto imidlertid og skrapte, ville rulle seg og var ikke interessert i mat… mulig gasskolikk? Det ga seg heldigvis ganske fort, men siden jeg alltid blir veldig urolig selv når sånt skjer, ble det lite med søvn også den natten.

Vi er veldig klare for å slippe hestene ut på dagbeite, men det er så tørt overalt at graset ikke har kommet i gang med å vokse. Bortsett fra plenen bak huset da, den har allerede blitt lang, og har behov for en klipp. Vi behøver en skikkelig omgang med nedbør, men det ser fortsatt ikke ut som om det blir noe med det første. Vi får bare gjøre klar gjerdene og vente litt til. Det må da komme regn snart?

18.april: Endelig føll!

Man kan diskutere hva man skal regne som en hoppes termin. I følge en del faglitteratur, går hoppene drektige 11 måneder og 11 dager. I følge andre er termindatoen 340 dager, det vil si ca 11 måneder og 15 dager. For meg og de fleste andre som driver med oppdrett, regnes 11 måneder etter bedekning/eggløsning som termin. «Problemet» er jo at det kan svinge mye begge veier, mer enn 3 uker før og 4 uker etter, ingenting er uvanlig med det. Det betyr at det er nesten to måneder der en fullgått folunge kan bli født. Hvis man har hopper som er lettleste, forenkler det sakene. Hvis ei hoppe pleier å følle på samme tidspunkt og viser klare tegn, som knopper i juret, hvit melk eller svært endret oppførsel, hjelper det også mye. Føllalarmer av diverse slag er aldri 100%, men til god hjelp også det. Kameraovervåkning er det aller viktigste. En hoppe oppfører seg oftest helt annerledes når hun ikke vet at hun blir overvåket, enn om hun er oppmerksom på at du er i stallen. De fleste av de hoppene jeg har nå, er heldigvis av den enkle sorten. Jeg vet sånn omtrent hvor lenge de kommer til å gå (selv om jeg er forberedt på at de kan gjøre en vri på opplegget), og de viser tydelige tegn når føllingen er nær forestående.

Og så har du alle unntakene. EssEss er ny på stallen, og har mange egenheter fra før. Hun skulle selvsagt gjøre ting på sin egen måte også når det gjelder følling. For det første, fikk jeg ikke lov til å sjekke juret hennes. Hvis jeg lovte å ikke ta på det, kunne jeg få lov til å titte under, som snarest. Begynte derfor å følge med henne ganske tidlig. For en drøy uke siden var jeg sikker på at tiden var inne. Hun var veldig urolig, trasket rundt i boksen og stilte seg mye opp for tilsynelatende tissing, uten at det kom mer enn en liten skvett. Hun spiste ikke kraftfôr og bare litt grovfôr. Det varte rundt seks timer, så var hun tilbake til normalen. Sto eller lå og sov seg gjennom dagene når hun ikke var ute og lette etter små grønne grasspirer under gjerdene. Det hender at folungene er urolige og snur på seg rundt en uke før de kommer til verden, så tenkte at det muligens var grunnen til den forbigående oppførselen. Lørdag kveld var det ingen forandring. Juret var sånn passe fullt, ingen knopper, hoppa sov og var helt rolig. Plutselig, litt etter klokken 1 på natten, bestemte hun seg for at folungen skulle ut. Fort og greit. Fra da av gikk alt etter boka. Var helt i orden at jeg vasket juret og bakbeina hennes, var helt rolig når jeg melket henne, først for å gi folungen to ganger. Den første gangen mens han fortsatt lå, den andre gangen etter at han hadde vandret rundt i boksen, mens han forsøkte å få orden på balansen. Melket henne deretter en gang til og tok med inn til fryseren. Etterbyrden gikk som den skulle, tarmbeket til folungen var seigt og fint og passerte oppskriftsmessig, og folungen var raskt på juret etter en kort sovepause. EssEss er litt grinete, men bare jeg venter innenfor boksdøra og ikke forsøker å gå rett bort til henne, kommer hun til meg. Har imidlertid latt henne ha på grime foreløpig, en som sitter tett inntil hodet hennes. Det er noe jeg vanligvis ikke gjør, siden jeg er redd for at folungene skal tråkke oppi, så jeg følger nøye med på monitoren. Det hjelper jo at hun ikke har lagt seg ned etter føllingen, men har sovet stående. Regner med det skal gå greit å ta den av i dag. Mor og sønn var ute en liten tur i går kveld, og et par turer i dag.

Leste en del av avlsnummeret til TGN forrige dagen, der en veterinær hadde skrevet noen korte artikler om følling og tiden etter fram til avvenning. Vel. Var veldig enig i den første biten, med mye av det samme som jeg har skrevet ovenfor. Ikke så mye deretter, der hun blant annet mente at man skulle holde det varmt, rundt 20 grader i stallen, og om nødvendig sette inn en varmeovn. Synes det var å overdrive. Hvis jeg skulle få et lite skjelvende pjusk, hadde jeg vel kanskje…nei, jeg hadde nok ikke det. Temperaturen i stallen på denne årstiden, forsøker jeg å holde rundt 12 til 14 grader. Det blir jo nødvendigvis varmere utover mot sommeren, men da står vinduene i boksene og dørene oppe. Hadde dørene igjen under fødselen natt til i går, men da var utetemperaturen ned mot null. På dagen i går og dagen i dag, har stalldørene vært oppe. Jeg kan si at jeg i grunnen aldri har hatt noen folunger som har signalisert behov for et varmere miljø.

Og apropos, jeg har heller aldri sett behovet på å sette dekken på noe føll. Noensinne. Er været veldig dårlig, får de stå inne. Er det bare litt ruskete, er de ute så lenge de beveger seg, før de får komme inn igjen. Kan for så vidt forstå at noen bruker dekken, hvis folungene skal være ute og man ikke har anledning til å ta dem inn…men så bruker jeg bare unntaksvis dekken på hoppene mine også. Bare hvis de skulle være ute av stand til å bevege seg grunnet halthet eller lignende, og det er kaldt… Da jeg hadde avlshingster på gården, gikk gutta med dekken, i det minste ute, men det var fordi jeg ville holde dem mest mulig korthåret siden de da tok seg best mulig under visninger. Dekken er hovedsakelig til for eierne, ikke så mye for hestene. Mener jeg.

Det var ellers (naturlig nok, siden forfatteren er en av dem) svært mange anmodninger om at man skulle kontakte veterinær ved både dette og hint, noe som dessverre ofte er helt bortkastet. Misforstå meg rett. Veterinærer er absolutt gode å ha og nødvendige i mange tilfeller, men skal man få riktig hjelp, må den veterinæren man kontakter, vite hva som er fram og bak på en hest, for ikke å si hva som er normalt og ønskelig for en hoppe og hennes føll. Det er nemlig ikke alle som har den nødvendige kunnskap og erfaring som behøves. Eksempel: Hadde en veterinær fra mattilsynet her for å skrive en attest, og jeg fortalte at hoppa var verket forrige dagen. Hvilket bein, var spørsmålet. Alle fire selvsagt, svarte jeg spørrende…. Hadde hun verk i alle fire beina, spurte veterinæren skrekkslagen… Jeg måtte faktisk forklare ham at å verke hester, betydde at man trimmet høvene deres. Det sier jo litt om hestekunnskapen hos vedkommende…. Er man i tvil angående føll,  følling og avlshopper og behøver hjelp, bør man fortrinnsvis om mulig kontakte en av de veterinærene som man vet har erfaring med stutteridrift eller eventuelt storfe. Ikke nødvendigvis særlig mye nytte i en som driver med undulater, marsvin og oppdrettsfisk. Man bør først vite hva som er normalt, før man kan se om noe er galt.

15.april: God påske!

Er lenge siden jeg har skrevet, har liksom ikke hatt overskudd til det.

Nå er det definitivt vår! Luftegårdene er måkt og slåddet. Vi tømte utegangsstallen tidligere denne uka, og i den anledningen hadde vi åringene inne på boks for første gang siden de ble skilt fra mødrene. Grei trening. Neste gang blir når de skal gjennom røntgen og tannsjekk. Selv om hun ikke har vist tegn til brunst ennå, lot jeg Kamomillah bli igjen inne, mens gutta ble sluppet ut. Like greit. Hun går foreløpig i en luftegård alene, ved siden av hoppene, mens hun står inne ved siden av Star…som overraskende nok ikke er spesielt begeistret for henne. Håper at det tar seg opp etter hvert, siden planen er at de to skal gå sammen i sommer.

Star ja, der fikk jeg meg en kalddusj til. Har syntes hun har vært slank i hele vinter, men siden hun ikke hadde føll i fjor og er svært aktiv ute, trodde jeg ikke det var noe galt…før hun mistenkelig nok begynte å vise brunst. Å jada, hun var tom. Ble sjekket i begynnelsen av oktober, så hun må derfor ha kastet føllet ute på beitet i løpet av samme måned, mens hoppene ennå var på beitet på dagtid. Der har vi antagelig også forklaringen på at Dusty kastet to måneder senere. Jeg pleier aldri å slippe nye hopper sammen med flokken (hopper som er drektige) før etter at de har føllet året etter, men så har jeg også alltid tatt inn nye mye senere på høsten, etter at beitesesongen har vært over. Så der ser man. Syntes det ville være så dumt å la henne gå på et beite helt for seg selv. Det straffer seg å ta ting lettvint.

Det blir altså vesentlig færre føll i år enn planlagt. Akkurat nå går jeg og venter. Og venter. EssEss (Simple Solution) er nå 10 dager på overtid, og ser ikke ut til å ha umiddelbare planer om å følle i dag heller. Har ikke sovet så veldig godt de siste ukene, men sånn er det jo på denne årstiden. Den neste for tur passerer 10 måneder i dag, men hun (Handy) pleier å gå 14 dager over hun også. Siste halvdel av mai skal alle de andre hoppene følle, utenom Helle, som har termin noen uker senere. Sistnevnte er i klart bedre stand enn hun har vært siden hun kom hit høsten 2019, både fysisk og mentalt. Selv om hun residerer i en av de aller største boksene vi har, er hun ikke 100 prosent fornøyd. Hun ville aller helst hatt naboboksen, som er like stor, men som ikke er ideell for henne av andre grunner. Hun forsøker hele tiden å snike seg inn der, hvis jeg ikke passer på.

19.februar: Snart vår, hvor ble vinteren av?

Ting hinker av gårde, og jeg føler ikke at det er så mange andre lyspunkter enn at dagene blir lengre. En god venninne døde denne uken, hun ble diagnostisert med kreft rett før jul. Hun følte seg ikke syk i det hele tatt, men det viste seg jo å være veldig alvorlig og gikk veldig fort nedover….

Russland truer freden både i øst og i nord. Norge har fjernet alle restriksjoner for Coronaen for tilfellet, vi får håpe det ikke slår tilbake. Man må være forsiktig uansett, så vi lever på en helt annen måte enn før.

Bortsett fra noen få dager innimellom, har vi ikke hatt vinter i år. Det gjør vel sitt til at ikke strømregningene blir høyere enn de er, selv om det hjelper mye at vi har flisfyring på gården som sørger for oppvarmingen.

I tillegg til strømmen, skal mat, gjødsel og fôr bli dyrere. Har dieselbil, i går var prisen 20,30 per liter. Skal bestille et nytt lass med flis med det første, gruer meg til den regningen. Bare transportdelen må jo ha gått mye opp i pris.

Det er ikke mange hester som har startet i år, det kan faktisk gå uker der ingen er ute. Denne uken har det blitt annenplasser til Estirado og Demarara, men de gir vel ikke oppdretterpenger lengre?

Har sjekket litt rundt på unghester og løpshester, var heller ikke veldig lovende. Det er flere av de jeg har ventet på som har problemer av diverse slag.

To av hoppene har dessuten kastet føllene nå på nyåret, den ene tror jeg skyldtes en hormonforstyrrelse, den andre vet jeg ikke. Tror ingen av dem skyldtes herpesvirus, de manglet symptomene. Eller rettere sagt mangelen på dem. Begge var dårlige 1-2 dager på forhånd. Uansett blir jeg veldig trist når sånt skjer, og nå sjekker jeg boksene med hjertet i halsen morgen og kveld. Siden Dusty var en av de som kastet, er Simple Solution den første som skal følle. Krysser fingrene for at det går bra med resten av dem…

Er usikker på om jeg skal bedekke en av de eldre hoppene, hun er ikke drektig fra før og er i bra nok hold, men hun spiser veldig dårlig med grovfôr. Siden tennene er uten anmerkninger er det ingenting å hente der. En perlerad, som veterinæren sa. Er bekymret for hvordan det skal gå hvis hun skal gå drektig og med føll ved foten. Hun begynte faktisk å spise dårlig da den siste folungen var fire måneder, så da rakk hun å gå mye ned i vekt.

Får likevel telle det positive også, og ikke bare sutre:

Jeg er frisk. Åringene er i fin form. To av gutta har hatt hver sin sårskade over et framkne, typiske krigsskader, men begge har leget fint. Alle de seks kattene har det bra, Elvis dukket opp etter fire dager borte, veldig uvanlig på denne årstiden, han sover for det meste.

Svømmehallen har vært åpen igjen i en måned, så jeg får trent tre ganger i uka. De aller fleste hoppene (bortsett fra kastingene) er også i form, noen av dem er nesten ferdige med å felle vinterpelsen allerede, og bare underlaget tillater det, er de aktive som bare det.

28.januar: Dagene blir jo lysere og lengre….

Det positive er at selv om vi ikke har vinterføre og snø, får jeg ut hestene hver dag. Det er strødd såpass bra hos ungene at de fint kan bevege seg over hele den store luftegården på rundt 5 mål, men de beveger seg ikke fortere enn skritt. Litt hardt, litt småglatt her og der, noe jeg tror de har oppdaget hvis de setter opp farten. I stedet går det fortsatt i full fart ut og inn av liggehallen, men de tilbringer mesteparten av dagen ute i sola. Fôrer dem ute også, noe de setter pris på.

Hoppene slipper jeg ut i to puljer på 2+3 og 2 + 2 +1, der hver pulje får vært ute i bortimot fire timer. Det er glatt, men går fint hvis de går og hvis de ikke krangler, sånn at noen må forte seg for å komme unna. De er rolige, soler seg og tenker på ingenting, ser det ut til. Men under overflaten syder det…. i går hadde det tint såpass opp foran stallen at noen klarte å få rullet seg. Den siste puljen benyttet anledningen til å klikke litt, hopp og sprett og tjo og hei…. de bare venter på at grunnen skal bli stabil før de får opp dampen.

Når det gjelder den 2-åringen jeg nevnte sist, så lever han ikke lengre. Det var Jesse Jay, min absolutte favoritt og en hest jeg hadde store forventninger til. Jeg vet ikke helt hva som skjedde., og det får jeg vel aldri helt klart svar på heller. Han struttet av sunnhet da han reiste herfra, men ble ikke uventet forkjølet ganske raskt i sitt nye miljø. Etter de første månedene, der jeg hele tiden fikk bare positive tilbakemeldinger, ble han mye verre mot slutten av året, der han etter hvert fikk problemer med å spise. Han gjennomgikk den første veterinærundersøkelsen i romjula, en ny veterinær rett over nyttår, som mente det var en langvarig infeksjon som hadde blitt kronisk, før veterinær nummer tre kom med den ulne diagnosen «Symptom på sykdom uten kjent årsak». Personlig har jeg absolutt ingen tro på at noe av dette skyldtes noe medfødt, men siden den siste veterinæren også slengte inn en kommentar som «det kan nok ikke utelukkes at det har vært en medfødt defekt som har utviklet seg over tid».  Nehei! Det er vel ingenting som kan utelukkes hvis man begynner på den veien, og når han gikk syk så lenge uten å gjennomgå en skikkelig undersøkelse, rakk jo sykdommen å få utviklet seg. Det er derfor veldig vanskelig å si hvordan dette startet, men problemet med spisingen og spiserøret dukket jo opp først etter lang tid… Jeg har oppdaget at både leger og veterinærer ofte kan være vel slepphendte med foreskriving av antibiotika. Hvis du får antibiotika uten en foregående bakteriologisk undersøkelse, kan du fort gjøre vondt verre. En jeg kjenner fikk flere antibiotikakurer mot en betennelse i øret, før legen etter krav fra pasienten tok en test, og oppdaget at det dreide seg om en soppinfeksjon og ikke noe som kunne kureres med antibiotika. Jesse hadde fått et par kurer som ikke hadde virket, og det mistenker jeg har ført til at infeksjonen han startet med har blitt mye sintere. Uansett, med den vage uttalelsen om at «det ikke kunne utelukkes osv…» bestemte jeg meg for å gjøre som eier ville, og betale tilbake kjøpesummen. Selv om eieren syntes det var realt gjort av meg, er det slett ikke derfor jeg gjør det. Jeg mener fortsatt at det ikke var noe galt med hesten, og jeg synes heller ikke at det er rettferdig at det er meg som skal ta smellet.  Jeg orker bare ikke de stadige anfallene av migrene og de søvnløse nettene som denne saken har gitt meg. Det er jo «bare» penger, og jeg har fortsatt råd til både knekkebrød og havregrøt. Sørger imidlertid over min fine Jesse…..

3.januar: Ingen god start på året, dessverre.

Skrev først at det var «verst tenkelige start på året», men så besinnet jeg meg. En av de nyblevne 2-åringene har visstnok en alvorlig, medfødt, tidligere ikke oppdaget skavank som gjør at avlivning er eneste utgangen. Ille både følelsesmessig og økonomisk. Mildværet har gjort at gårdsplassen og luftegårdene består av is dekket med vann, sånn at jeg ikke får sluppet ut hestene. Men det kunne selvsagt vært mye verre, er fullt klar over det….Skammer meg litt over at jeg et øyeblikk syntes jeg hadde det fælt. Det er bare å kaste et gløtt på nettavisene for å se at alt er aldeles strålende her på gården, sammenlignet med mange andre steder, både hva vær og annet angår. Og både hestene, kattene og jeg er friske og stort sett opplagte. Skjønt…tror kanskje jeg har mistet en katt. Har ikke sett Elvis siden nyttårsaften. Kan ikke tenke meg at han er på tur på denne årstiden, han liker seg definitivt best oppe i kurven sin og er vanligvis alltid på plass når jeg kommer ut om morgenen. Han er også den eneste som aldri stiller opp ved matskålene ved fôringen, han sover seg gjennom den biten og står opp en god del senere. Har forgjeves lett gjennom alle uthusene, han var ikke stengt inne noe sted. Håper han dukker opp og vi ikke har hatt besøk av en ny kattejagende rev.

Er ferdig i utegangen for dagen. Åringene (!) har fått mat, drikkekaret er vasket og det er strødd opp. Akkurat det siste holder seg ikke rent så lenge. Siden de ikke kommer ut i dag må de leke inne, og det går en kule varmt rundt omkring i hallen.

Jeg har bestilt ny levering av kraftfôr, men tror kanskje det vil lønne seg for meg å hente det selv heretter. Er ikke så langt til Mysen, jeg bruker jo ikke så mye….og jeg har jo en fin pickup som vil elske å føle seg nyttig…:-)

Drøyer litt med å måke for hoppene, de kommer ikke til å sette pris på å være inne, men det er ikke et alternativ å slippe dem ut heller. Håper Lars kan få skrapet opp isen og strødd sånn at de kan få kommet ut i morgen. Det er meldt snø utover i uka, men hvis det er blank is under, er føret livsfarlig.

Har sittet og lest litt på nettet, har spesielt sans for kronikkene til finske Sanna Sarromaa. Måtte flire av den siste, der hun kritiserte nordmenns vane med å være overhøflige. Kjente meg godt igjen selv, bruker litt for mange ord og blomstrete vendinger innimellom, men jeg kan jo ikke beholde dem inne i hodet heller? Ordene må jo ut en eller annen gang, før de blir dårlige og surner?

Et utsnitt var: Bare tenk på de uvaksinerte. De er noen jævla kremidioter som hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg rundt omkring i landet i hele januar, påfulgt av lett, men likevel passe smertefull, juling, men det sier ikke nordmenn. Det hadde jo ikke vært høflig. Det er viktigere å være hyggelig enn ærlig. Så istedenfor fortjent filleristing oppfordres antivaksinere bare pent og pyntelig til å vaksinere seg. Det er ingen som forteller dem det de burde høre. Jeg fikk en tekstmelding fra en venninne i julen: «Jeg har en venninne som ikke er vaksinert. Hva gjør jeg nå?» Jeg svarte at hun måtte si til venninnen si at hun var en tykk og dum ku. Det gjorde hun garantert ikke.

Hele kronikken kan du lese her.

1. januar : Godt Nytt År!

Kvelden i går ble ganske fin. Litt slitsom som nyttårsaften alltid er, når det viktigste er å holde dyrene rolige. Det er bare lov til å skyte opp raketter fra klokken 18 på selve dagen, og fram til 1 eller 2 på natten (jammen ikke sikker). Veldig mange som gir blaffen i reglene, så vi forbereder oss i god tid. Fester blendingsgardiner på utsiden av vinduene i stallen dagen før, og lar dem sitte fram til 2.januar. Alltids noen som ikke får brukt opp alt fyrverkeriet den første kvelden.

I går begynte det veldig fint, med tett tåke. Så ikke mange meterne, verken utover eller oppover. Ulempen er at lyder høres ekstra godt i tåka, så da det begynte å smelle klokken 18, hørte vi knatringen godt, men så ingen ting. Hadde stengt ungene inne, og de reagerte også en god del på de første salvene, men rundt klokka 21 hadde de roet seg. Det klarnet dessverre (!) opp etter hvert. Hadde lyset på i stallen hos hoppene, gikk ut 23.30 og ga dem litt ekstra med fôr av annenslått. De elsker det, men det er egentlig reservert for unghestene. Skrudde opp viftene et hakk for lydens skyld, og gikk inn igjen for å vente. En time senere hadde bråket gitt seg ganske mye, så jeg slukket lyset ute og gikk til sengs. Det buldret fortsatt bra i retning Mysen/Askim, men ikke verre sammenlignet med et litt fjernt tordenvær.

Klarte å holde meg våken (med godt selskap) hele kvelden, og fôret bare en halv time senere enn vanlig nå i morges. Ikke verst til meg å være. I dag er det kaldt og klart, og det er fortsatt litt snø i luftegårdene tross de siste dagenes milde vær. Venter mer nedbør, håper det kommer som snø!

Slutten av året som gikk har vært mye preget av sykdom. Selv er jeg heldigvis fortsatt frisk, men det er flere i vennekretsen og familien som sliter eller har slitt med alvorlige helseproblemer. Ingen av dem er relatert til det som samfunnet ellers er besatt av, Covid-19. Har ikke merket så mye til den dritten selv, og kjenner ingen som har blitt syke selv om de har vært smittet, men så er også nesten alle jeg kjenner vaksinert – vaksinert – vaksinert. Må innrømme jeg ikke skjønner helt hva de andre tenker på, med et unntak. En venn har reagert så voldsomt på tidligere vaksiner han har fått, at jeg skjønner han er skeptisk. Håper virkelig han klarer seg unna smitte. Noen fordeler er det jo med å bo langt utpå landet. Savner svømmehallen, som nå har vært stengt i drøye 14 dager. Igjen. Har håp om at det ikke tar så lang tid før den åpner. Synes det er ubeleilig med maske når man er i butikken, her er det jo ikke vanskelig å holde avstand akkurat. Jeg legger ellers handleturer til tidlig formiddag, men jeg tar nå likevel maska på. Gleder meg til vi kommer tilbake til normalen igjen. Lurer forresten på om jeg har hatt Omikron? Hørte at symptomene skulle være nysing og ellers forkjølelsessymptomer? Vel, for rundt en måned siden, hadde jeg nysesyke for en og en halv dag. Tror ikke jeg har nyst så mye i resten av mitt liv, som jeg gjorde da. Og snørra rant. Helt blank, så det var ikke bakterielt, men tydet på virus. Eller bare irritasjon i nesen? Ikke vet jeg. Var ikke syk, så jobbet jo som vanlig i stallen, bare avbrutt av utallige nys…. Fikk min tredje vaksine uka etter, så om det var nyse-omikron, burde jeg jo være godt beskyttet en stund framover.