31.desember: Året slutter med en rekord. 26 minus er det leeenge siden vi har hatt, det kan gjerne gå lenge til neste gang også. Neseborene klistrer seg sammen i den tørre, kalde lufta. Folungene står og spiser kraftfôr, det er faktisk ikke så ille der ute. Kunne uten problemer sette dem fast og holde i karabinkrokene uten hansker. Overflatevannet i drikkekaret hadde frosset, men et par liter varmt vann fikset det. De drikker forholdsvis lite når det er så kaldt, men spiser desto mer. Pelsen står rett ut, det er viktig å passe på at  ikke noe er flatklemt og stivt av møkk, for eksempel. Vi har lagt et tykt lag halm i liggehallen for å gjøre det er lunere på den måten. Kattene synes det er gøy å grave ganger og gjemme seg for oss og hverandre. Håper bare ingen av dem blir trampet flat under leken.

Vet ikke helt om jeg slipper ut hestene, det er ikke sikkert jeg får noe hjelp i dag. Fikk en telefon nettopp om starttrøbbel, regnet nesten med det. Ikke lett å få startet uten motorvarmer eller lun garasjeplass i den tempen. Og stakkars Herbert som er nesten naken…….. Hvem Herbert er? Det må jeg fortelle siden, nå står de søte små og venter utålmodig på meg.

29.desember: Det snør og det snør og det snør. Vil bare understreke at jeg ikke klager, ikke foreløpig…….  Fortsetter det slik lenge til,  må vi snart måke fram gjerdene. Hoppene, som går på et beite som skal pløyes opp til våren, bruker dagene til å grave seg ned til gresset på bakken. Det jobbes dypt konsentrert, som om livet til de feite dundrene avhenger av det…. Kanskje de bare gjør forarbeidet for rådyrene som nødvendigvis må ha problemer med den dype snøen? Folungene storkoser seg. Gikk innom der etter fôringen i storstallen for å si god morgen, det kunne jeg spart meg. Det var helt tomt i hallen og ingen å se utenfor heller…… Da jeg ropte, kom det stormende en horde med flagrende haler ut av mørket og snøværet. De tok en runde rundt meg før de forsvant ut igjen i den samme farten. Etter et par turer, der jeg nesten ble dratt med i dragsuget, ga jeg opp å få noen kontakt. Gikk i stedet inn igjen til te og frokost under lureteppene i vindusbenken ved ovnen. Koooz….

27.desember: Nå er heldigvis det verste over for denne gangen. Sola har snudd og vi går mot lysere tider igjen. Sesongen nærmer seg, sakte og snikende… har allerede fått en bestilling på Home Alone fra en svensk oppdretter. Folungene er åringer om bare få dager, Monroe er snart både 3 år og om ingenting uforutsett skjer, løpshest…. Litt pussig egentlig, at vi aldri har hatt noen egen starthest tidligere. Det skal imidlertid ikke mye skadetrøbbel til før det åker rett i avlsboksen, heller. Får håpe vi slipper det, har begynt å glede meg litt faktisk, og Lars går nesten overbord i sine optimistiske spådommer om innkjørt den første sesongen…… Kanskje han er sanndrømt denne gangen? De nærmeste dagene skal jeg se og få ryddet opp på skrivebordet mitt, det er noen lag ned til treverket. Skal også få avsluttet alle løse tråder fra i år. Har to krukker til bestillingslapper…. inntil videre bare stapper jeg dem oppi der. En for Deliberate Speed, Home Alone og Valley Sentry og en for importhingstene. Sender ikke ut kontrakter før tidligst i februar, de som bestiller tidlig rekker ofte å ombestemme seg noen ganger før det. Gjør kanskje et unntak for de som nærmer seg fulltegnet, Angus Hall er det allerede i Norge, Enjoy Lavec nesten og Pine Chip er det stor pågang på. Må bare forsikre meg om hvor mye frossen sæd vi kan regne med å få derfra. Når det gjelder fersk, er det litt vanskelig å planlegge. Vi får tilsendt hvis det er kapasitet der og da……

24.desember: Mildvær igjen, bare 10 minus nå på morgenkvisten klokken fem. Karamellpuddingen er i kjøleskapet, huset er rent (til Beatles’ «A Hard Days Night» på full guffe), har begynt å pynte litt. Skal ta resten nå bare jeg har drukket en kopp te (og gruet meg litt). Fôrer frokost om en time, begynner å slippe ut klokken åtte når Christina kommer. Vi skal bare gjøre det aller nødvendigste i dag, fôre, slippe ut, måke og strø, fôre og ta inn….. nesten som vanlig altså. C er litt sleip også, da jeg bemerket at det var litt lite flis i boksene i går, ikke krise, men dog… hadde hun et vel gjennomtenkt svar klart: Slik går det fortere å måke i morgen, og dessuten er det Lars som skal kjøre flis da….  GOD JUL!

22. desember: Huttemegtu, nå er det 20 skrekkelig kalde grader utenfor kjøkkenvinduet. Bra vi har fått en langsom tilvenning….. I forgårs var det plutselig 1 pluss, da begynte jeg å bli alvorlig engstelig for føret vårt. Vil definitivt heller ha minus enn pluss på denne årstiden, spesielt nå som vi har all den deilige, hvite snøen å boltre oss i. Eneste lille problemet er at hoppene våre ikke setter lang vinterpels. Selv om pelsen nå selvsagt er lengre enn om sommeren, er de likevel bemerkelsesverdig korthårete og blanke. Det begynte i de dager for lenge, lenge siden, da vi kuttet ut høyfôringen og gikk over til surfôr! Også de store småtassene som går ute, er forholdsvis kortpelsete. Når det er kaldt, tygger de bare fortere, og holder varmen på den måten. Ingen av dem har vært forkjølet ennå. Det er verre for hoppene, som selv om vi holder innetemperaturen i stallen ganske lav, får et større «sjokk» når de kommer ut. Mulig det er pysete av oss, men vi slipper dem ut litt senere og tar dem inn litt tidligere til gjengjeld….

20. desember: Innavl – linjeavl – outcross, hva er det vi snakker om? Hvilken er den beste måten å velge hingst til sin hoppe? Bruker en del  tid til å leke på blodbanken, en fantastisk svensk side på nettet. (Har for øvrig kommet med en kaldblods versjon i disse dager.) Databanken er tilnærmet komplett hva svenskfødte travere, internasjonale stjerner samt avlshingster angår, og man finner mye ytterst interessant stoff. Av forståelige hensyn går man bare tilbake til 5.ledd. Leker man Jeopardy og sjekker ut stortraverne på leting etter lette løsninger, kan man få mange inntrykk. Nesten alle helamerikanske travere av noenlunde moderne stamme er tildels kraftig linjeavlet (høres penere ut enn innavl). De beste, de middelmådige og de dårlige er avlet på denne måten. Også i Frankrike er linjeavl vanlig, men i mindre grad. Det betyr ikke at det er den eneste veien å gå. Uten å ha forsket spesielt grundig fant jeg en del eksempler som har en innavlskoeffesient (fint ord) på 0 på de første 5 leddene. Vår egen fantastiske internasjonale stjerne, Gentle Star, er en. Coktail Jet, Defi d’Aunou, Fridhems Ambra, Revenue, Zerberus og Home Alone er andre…… Felles for de seks siste er at de er halvfranske. De siste års amerikanske suksesshester, søsknene Conway Hall, Angus Hall, Andover Hall og Cameron Hall har en for øvrig påtagelig lav innavlskoeffesient etter amerikanske forhold. Begynner man å grave dypere, blir bildet et helt annet.

Et eksempel jeg har brukt før:  Brief Encounter er 34,38% fransk. På de 5 første leddene har han innavlskrysninger som Star’s Pride 3+4+4 og Mr McElwyn 5+5,  forholdsvis beskjedent….. Graver vi  dypere, helt ned til 10.ledd, ser man noe fascinerende….. Hvor mange hester finner man mer enn to ganger i Brief Encounters stamtavle på 10 ledd? Gjett! Ble veldig overrasket selv over svaret som var 309…. Og det er mange forfedre som finnes mer enn 10, 20, 30 ja endog 40 ganger i stamtavlen hans, som Peter the Great, Pilot Medium, Santos, McKinney, Guy Wilkes, Happy Medium, George Wilkes, Guy Axworthy og Axworthy. Av de franske er spredningen mye større, med Fuchsia i en særstilling.

Hvilken konklusjon jeg har trukket av dette? Selv om vi ville, kommer vi ikke utenom innavl eller linjeavl. Hva vi derimot kan gjøre, er å være nøye med hvilke individer vi linjeavler på. Det er ikke alle som egner seg like godt. Det kan være toppbeskjelere som likevel har klare svakheter som  fertilitetsproblemer eller andre fysiske og psykiske skavanker. Det er nemlig ikke bare de positive egenskapene som kan forsterkes. Det er ikke snakk om at føllene fødes med fem bein eller to hoder, men vi ser klare tegn i tiden som kan relateres til innavl. Størrelsen på den norske kaldblodtraveren, for eksempel. Vi har snart en ny ponnirase…… Mange har kritisert oss hingsteholdere for at vi ikke kan tilby alle de «hotteste» hingstene fra amerikansk avl , der verdens beste travere finnes. Bristende libido, dårlig sædkvalitet, sparsom sædproduksjon, sæd som ikke egner seg til frysing og sterilitet er noen av svarene. Det er ikke spesielt overraskende og jeg nekter å tro at det er tilfeldig. En av de aller mest populære, ikke tilgjengelige, har en far som tidlig ble steril (og som var linjeavlet på  en hingst som gir fertilitetsproblemer) og en morfar som også nedavler sine egne problemer på det området…….

Har sett de gode resultatene fra nordisk svineavl og storfeavl bli dratt fram som sammenligningsgrunnlag for praktisk genetikk. Det som elegant overses i den sammenheng er den vekt som i de tilfelle legges på fruktbarheten hos avlsdyrene. Når det gjelder travere virker det som om fruktbarhet er et ikke-tema,  noe vi får ta som det kommer bare hestene flyr fortere og fortere…….

De siste årene har frossensæden fått fotfeste som en betydelig bedekningsmetode her til lands. Stabilt ca 300 hopper, det vil si rundt 25 % av norske varmblodshopper blir hvert år bedekket med utenlandske topphingster. Positivt for norsk travsport, selvfølgelig, på den måten heves kvalitetsnivået av populasjonen betraktelig etter hvert. En annen betydelig og allerede klart merkbar gevinst, er at hoppene har blitt mer fertile! Man sorterer fort ut de hingstene som har problemer, og oppdretterne holder ikke lenge på med hopper som ikke tar seg. Siden kostnadene til å bedekke vanskelige hopper med frossensæd kan bli både store og helt bortkastet, er tendensen at man bytter ut slike med sunnere individer. Det er mye lengre mellom problemhoppene nå enn bare for få år siden, og det kan jo aldri bli galt for noen.

19. desember: Brrrr! 18 kalde i går kveld. Tror termometereret ble litt skremt selv, nå grytidlig på morgenkvisten (klokka nærmer seg halv fire…), har det fortet seg opp på mer akseptable 10. Det er jo nesten mildvær. Kanskje Christina kan ta Des på en ridetur igjen i dag. Siden vi snauet av ham all bjørnepelsen, har det jammen vært mye kaldt. Han blir fortsatt sigen etter bare fem kilometer i pent tempo,  men det kommer seg. To måneder til kåringen, vi må passe på at han overlever den og travprøven…….

Jula kommer ubønnhørlig nærmere. Nytter snart ikke å gå med hodet i snøen lengre (!). Som vanlig er jeg vanvittig sent ute med forberedelsene. Presangene er forsåvidt i hus, eller vil bli det på fredag formiddag. Men huset…!!! Har satt av helgen til storrengjøring, det MÅ bare til i år, etter alt rotet snekkerne har stelt i stand. Har fått ny ovn der stekedelen ikke er koblet til ennå, det kan jo bli spennende med matlagningen på julaften. Har ikke en gang sendt julekort! Sjokkerende! Det er egentlig det jeg skal gjøre nå i otta, skrive julekort. Spørs hvor mange jeg greier før krampa tar meg. Synes jo det er koselig med en liten hilsen selv også, og har sendt ut ca 30 julekort på mail. Hvor mange svar har jeg fått tilbake? Ett!!!!! Enten så åpner ikke folk e-posten sin, eller så gir de blaffen i å svare, og det er veldig synd….. Fint om du fikk bitte litte granne dårlig samvittighet nå…

I går vaksinerte vi folungene for andre gang. Dyrlegen ble såå imponert over de veloppdragne små. Vi må jo ta dem ut av utegangen når det er nåler inne i bildet, hadde vært litt kjedelig med  kanyler på rømmen ute i liggehallen. En annen som var både fornøyd og lettet forleden, var hovslageren vår. Han hadde gruet seg til verkingen, en 300-kilos folunge som sloss i mot er slitsom selv for en rutinert kar som Jan-Erik. Han rakk faktisk åtte av dem på tre kvarter, alle oppførte seg eksemplarisk! Et par av de siste han skal ta behøver dog litt mer trening, så vi driver på.

Den mest tidkrevende jobben for dagen er strøingen av boksene. Eller rettere sagt, det å få løs nok flis for å få strødd. Siden det har vært så kaldt, vi bruker rå flis og får den i store metallkontainere, burde det være lett å tenke seg scenarioet. I går var alt som var igjen  steinhardt! Det var en halvmeter frossen flis til vegger, tak og gulv. Selv med hakke og en frisk kampsang «hei hå, hei hå…» var det en nesten en uoverkommelig jobb, før redningen kom ridende på en gassflaske! Lars varmet opp kontaineren fra utsiden, brakk løs flisveggene og hjalp oss inn med f…skapet! Bra man har et sett med ekstra muskler i reserve…. I dag er det atter en dag, men nå ligger resten av flisa i store klumper som bare kan bæres inn, og så kan C og jeg hoppe opp og ned for å prøve å få knust det grøvste. Bra med varierte arbeidsoppgaver, eller hva?? I utegangen strør vi med tørr kutter, og nå i det siste har det vært fristende å gå over til det i boksene også, den fryser ikke fast!

Det var det med julekortskriving, ja….

15. desember: Annonser er viktige. Det er mange måter å gjøre dem på, ikke alle er like virkningsfulle. Mange gjør akkurat som alle andre, og blir like skuffet, spesielt når de prøver å selge hester på et tregt marked. Test deg selv: Les gjennom alle hestemarkedsannonsene og legg fra deg bladet. Prøv å huske hva som ble annonsert…… Selv klarer jeg bare sjelden å komme på noen, og jeg innbiller meg ikke at jeg er alene om det. «Toppstammet åringshoppe tilsalgs» gir så lite kjøtt på beina. Ikke er det enkelt å finne en egen vinkling heller, en vri som blir husket. Bilder er selvsagt en fin måte, men da må de være gode. Skal man makte å ta et fint hestebilde, kan man ikke knusle med filmen. Tar du en film eller to, er det ikke umulig det åpenbarer seg et blinkskudd blant dem. En annen måte er selvsagt teksten. «Mannen med gullhjelmen» oppfordret folk til å ta kontakt uten å «føle seg presset», det fikk en del oppmerksomhet ………

Årsrevyen er viktig i markedsføringen av avlshingster spesielt. Hoppeeierne bruker den hele våren som en katalog, og hingsten bør være presentert der for å ha en sjanse i den knallharde konkurransen. Hingsteannonsene har også en tendens til å bli stereotype, har man ikke friske nyheter, er det ikke alltid like lett å koke suppe på en spiker. Gjorde en frekk liten vri på årets Deliberate Speed-annonse og «ga» hingsten en ny og mer oppsiktsvekkende rekord. Han har milerekord på 1.52.3, omregnet er dette 1.09.98, det vil si 1.10.0 med en desimal. Det eneste jeg gjorde var å ta med to desimaler, og vips kunne man se at hingsten hadde travet under 1.10. Det var fortsatt helt sant og tok seg flott ut, synes jeg selv. Som en bonus fikk vi ekstra oppmerksomhet også. Denne uken havnet annonsen og Deliberate Speed på 8. plass på den svenske Travrondens «hetast just nu»….  Ikke dårlig uttelling, det vel?

Tross nitid korrekturlesning hender det dessverre at det blir noen glipptak, og det irriterer meg stort de gangene det hender med mine egne annonser. Denne uken ble det utannonsert en 2-åring e Tony Oaks. Godt gjort siden hans aller eldste avkom «i hele verden» ble født 2001. Også Brief Encounter har blitt feil «belastet» med 2-åringer i årsrevyannonsen. Mulig jeg er ekstra hårsår, men jeg gikk i flere år og ergret meg over en hingst som ble markedsført som «Norges beste hingst», når det beviselig var en annen som var klart dominerende. For ikke å snakke om hingsten som ble markedsført som «Norges hurtigste gjennom tidene»….. Alle som vet det ikke er sant vil trolig reagere som jeg, nemlig negativt, og da blir jo alt galt……

Apropos bilder; har lagt ut noen nye her og der (blant annet under Til Salgs, i Barnehagen og Avlshoppene.) Er ikke så glad i å fotografere på denne årstiden, det blir sånne voldsomme kontraster med den hvite snøen, men siden det har blitt etterlyst, gjorde jeg et forsøk.

13. desember: Nå begynner vi å venne oss til kulda. Det var 15 minus i noen dager, før vi fikk «mildvær» i forgårs. Christina og jeg gikk uten hansker og tok inn hestene, og C var bekymret for væromslaget. Det var så mildt og behagelig, en liten sjekk på termometeret som fortsatt viste10 minus……. I går var det kaldere igjen, da var jeg redd hele fjeset skulle sprekke mens vi samlet inn de firbeinte i mørten. Hele dagen i går ble nemlig aldri så lite forskjøvet, forsov meg nemlig og bråvåknet, tung i hodet, av at det var helt lyst ute! Klokka var 9 og jeg hadde ikke fôret! Var ute nesten før jeg hadde fått på meg klærne, selv på det verste sover jeg ikke lengre enn 6-7… Antar det var underbevisstheten min som tviholdt på øyelokkene, C hadde nemlig eksamen på tirsdag og i går, og det kjennes på min stive rygg og ømme muskler. I dag kommer C på jobb igjen (hurra!) og det er bare 10 grader ute.

Vi er akkurat ferdig med årets tredje verking (!) av avlshoppene våre og skal ta fatt igjen på de aller minste i dag. Med få unntak verker vi merrene tre ganger i året. Tidligere fant vi samvittighetsfullt fram klubbe og klinge hver 6. – 8. uke, men sluttet med det etter et kurs på veterinærhøyskolen hos en amerikansk hovslager og veterinær som hadde helt andre oppfatninger av at hestene skulle få beholde sin «naturlige sko». Noen av hoppene blir faktisk nesten aldri verket, de sliter såpass mye naturlig. Sørger imidlertid for at de aldri blir så lange at de blir stygge, sprekker opp eller flyter utover, og vi renser opp i kråka. Mulig det blir nødvendig å verke en ekstra gang hvis vi får beholde så mye snø hele vinteren. Harmony må forresten verkes oftere, hun har en tendens til å bli for lang på tåa, mens de andre stort sett holder fasongen fint i måneder av gangen…… De lange verkeintervallene gjelder selvsagt ikke unghestene, skjønt vi hadde en åringshingst som ikke ble verket mellom februar og oktober i år. Han ble kjørt i tre måneder på grus i den perioden, og høvene var like fine hele tiden, runde og seige, han ble ikke sårbeint heller!

7. desember: For et slit. Denne uken har både den svenske og den norske Årsrevyen kommet ut, i tillegg til de to vanlige utgavene av Ronden og TGN. Ikke nok med det, det står 39 hester på stallen også som skal ha sitt stell som vanlig. Konkurrentene skal sjekkes ut, er det noen «bomber»? Hvordan ligger vi an kvalitets-og prismessig? Var overrasket over prisnivået. Her klages det over nedgangstider, men likevel er det hingster som går opp….. Er som i fjor svært fornøyd med hingstene våre. (Det er ikke noe å fnyse hånlig av!) I Valley Sentry har vi fortsatt den eneste Valley Victory-sønnen i Norge, med en høylig dagsaktuell morstamme og det til en nesten latterlig lav sum…. Det er heller ingen som kan matche Deliberate Speed, i hvert fall ikke i forhold til hans ytterst lovende avlsstart. Alt etter min ydmyke mening, selvsagt….  Nå er jo hingsteavgiftene bare en etter hvert liten del av kostnadene ved å drive med hest, men det bør likevel telle en del. Når neste sesong er over, får vi se om jeg tar feil der. En annen ting jeg reagerte litt på, er den høye alderen til hingstene. Av i alt 25 som ble utannonsert i Årsrevyen, er elleve mellom 15 og 24 år, fire er 20+. Skal ikke gi meg inn på noen rangering, det blir det bare bråk av. Kan vel likevel si at det bare er to-tre av de andre jeg gjerne ville brukt selv, og det er ikke uten videre de som kanskje synes mest åpenbare. En er ung, en er gammel……. Bare gjett, sier ikke hvem!

Har takket nei til flere hingster de siste dagene, men det skal ikke forundre meg om i alle fall noen av dem dukker opp her i landet likevel. Det er flere hingster enn hingstestasjoner, snart er det kanskje flere avlshingster enn hopper også….. Jeg holder imidlertid forsatt av en boks til megatalentet, halvfranske Home Alone. I går trodde jeg nesten alt var klart. Anders på Offspringringte og lurte på om jeg kunne ta ham! Eneste haken var at de ville ha ham tilbake hos treneren i april!!!!! Vi kunne bedekke så mye vi ville fram til da! Siden vi i 2002 bedekte den første hoppa 29.mars, var ikke det så veldig interessant akkurat………

Ligger litt etter med sidene til Rite on Line og Toss Out, men skal jobbe med dem i helgen. Så forresten at det var flere enn oss som annonserte førstnevnte i Norge, det var mer enn Peter på Alebäck visste om……

4. desember: Opp som en løve og ned som en fell, er et gammelt ordtak. Har litt av den samme følelsen selv akkurat nå. Våknet ganske forfjamset i godstolen foran tv’n i går kveld av at telefonen ringte. En morsk heste-eier fortalte meg at hun hadde fått litt av en overraskelse da hun mottok sertifikatet på åringen sin. Det sto at Tap In var faren og ikke Tony Oaks! Siden hoppa ble bedekket med førstnevnte i juni og sistnevnte i juli, kunne jeg ikke nekte for at det måtte være riktig, selv om hun sto her hele tiden og vi hadde sjekket grundig. Alle kan ta feil….. Hoppeeieren mente at hun ikke skulle måtte betale mellomlegget på føllavgiften heller, siden hoppa ble stående her i evigheter uten grunn (det viste seg at det var tre uker ekstra) og at det hadde kostet dem masser med penger….

DNA-testingen skal være 100 prosent sikker. Protesterte derfor ikke på farskapet og aksepterte at vi hadde dummet oss ut. Stusset litt på at folungen var på prikk lik andre Tony-barn….. Han var bitteliten da han ble født, og vi gikk ut fra at det var fordi han ble født flere uker for tidlig. Var det imidlertid Tap In, var det litt rart folungen var så pjuskete… men, men, hoppa var gammel….

Da jeg etter hvert våknet helt, var det en ting som slo meg med full kraft. Hvordan i huleste hadde DNT kunne skrive ut sertifikat på en hest der den rette sprangseddelen manglet?????? Nå var ikke prisforskjellen mellom Tap’ern og Tony mer enn 4000 kr, men hva om det hadde vært en dyring som Pine Chip eller Muscles Yankee???  Jeg grøsser ved bare tanken. Det var derfor en stridslysten hingsteholder som mailet inn til Ellen på sertifiseringen grytidlig i morges og forlangte svar!!! Det kom prompte, og tok helt luften ut av ballongen…. Sorry, det var Tony som var godskrevet farskapet, de skulle skrive til eieren og tilbakekalle sertifikat og pass og skrive ut et nytt med riktig far… Som jeg sa, alle kan ta feil, og heller dem enn oss………

1.desember: Hurra for Des som trener de små, ja det er en hedersgubbe…. Han bykser att og fram, hele dagen lang, snøen fyker opp, helt i luggens topp, snart kommer’n inn og får en nubbe…(???)…  Søren og, slutten ble liksom ikke helt vellykket, tror jeg må avstå fra Melodi Grand Prix også i år. Jeg oppdager innimellom at jeg går og synger fjollete egne tekster til hestene, perler som ..»flytt deg lille fjomp du er, ikke født i Henningsvær…» Lyrisk, ikke sant? Utrolig vakkert! Før du ler deg skakk, skal det bare påpekes at mitt publikum er stort og lydhørt, og de nikker og humrer bifallende etter hver minste lille trall…….

Snø, ja. Den faller fortsatt, sakte og pent. Vi vasser til knes og får en masse ekstra arbeid med måkingen. Bortsett fra det siste, er det bare deilig. Hestene leker engler, de ploger seg fram i fonner og kommer inn til stallen i full speed med innlagte piruetter. Pelsen er skinnende og ren og øynene gnistrer av glede… Det er like fint som det høres ut. Måtte det bare vare….Vi vil ha snø ut februar!! Lars påstår at den blir borte straks han legger på kjettinger på traktoren, så dem har jeg gjemt. (Kunne ha gjort i alle fall).

29. november: Typisk, typisk! Dagen i dag er avsatt til kontorarbeide, så nå har jeg først surfet på nettet i halvannen time, og så sitter jeg her og skriver i dagboken i stedet for noe mer matnyttig. Må liksom manne meg opp til å skrive regninger, akkurat som om det var noe nytt.

Det regner, snør og snudder (ikke tyrkleif) om hverandre, håper bare ikke det tærer for mye på den snøen vi allerede har fått. Vil gjerne beholde den ut februar, i det minste. Folungene har fått en ny trener, de sluttet fullstendig å bry seg om at C og jeg prøvde å jage dem i gang. Enten fikk vi kjøre løpet ut, eller så gadd ikke de heller…… Vi satte Des på saken, og han får virkelig fart på dem. På dagtid går han i utegangen parallelt med de små, og når han drar av gårde med kosten i været, følger de entusiastisk etter. Enn så lenge….

Apropos Des, han er så langpelset som en isbjørn, tror nesten vi må ta fram klippemaskinen hvis han skal bli korthåret i tide til utstillingen. Vi (les: Christina) skal prøve å ri på ham over helgen, håper han synes det er ok. I tillegg til å trene sammen med ungene, burde det være nok til å få ham i form til travprøven. Mistenker at han ikke har vært i vogn på fem år, men det er jo ikke noe som glemmes så lett. Han måtte forresten nesten bli avlshingst i Norge, han som er født 17. mai…….

26. november: I går regnet det mesteparten av dagen, og mot høylytte protester lot vi hoppene være inne. For det første er det ikke mye behagelig å være ute i 0 grader og regn, for det andre var jeg redd for at snøen skulle gå over til is hvis de trampet i den. Gutta (Emil og Des) var imidlertid ute. En stund. Begge var sjeleglade for å komme inn etter mindre enn en time i luftegården. De to åringshoppene lot seg ikke affisere av været, mens stuegrisene (les folungene) holdt seg inne frivillig. Christina og jeg må trene dem. Hun står i den ene enden av luftegården, jeg i den andre og så smeller vi kraftig med vekselvis hver vår papirsekk når flokken stopper og snur. På den måten får vi dem skikkelig varme et par ganger om dagen. Men gira? Tror ikke det. I går var jeg lengst unna, og da Christina gikk vekk, var de SMOKK inne igjen, og før jeg rakk fram sto alle med hodet dypt nede i krybbene….. De er jo ute på egen hov også, selv i går var de ute et par tre timer på det letteste, men de gidder ikke overanstrenge seg akkurat. Denne gjengen sloss nemlig nesten ikke, de er så venner at du kan bli kvalm av mindre.

I dag får vi lønn for innelivet i går. Det har frosset på, og alle luftegårdene har sitt tykke snølag inntakt. Det gjelder ikke for veiene mellom stallene, der er det iiiss…(oooops!!!) Må imidlertid vente litt med å slippe ut, hovslageren kommer for å verke. Han skal også sko Des (måtte bare forkorte navnet til Deliberate Speed, blir jo aldri ferdig med å si det) sånn at vi får begynt å trimme ham mot utstillingen. Han er i godt hold, men ser egentlig mer ut som om han skal følle enn å gå travprøve ut på vårparten. Jada, jeg vet at jeg har sagt at gutta skal ha litt ekstra her og der, de ser så mye mer maskuline ut på den måten…. (ikke sant, Peter?) Og da tenker jeg spesielt på de firbeinte…..

Satt og tittet på besøkstallene på denne siden min. Sist uke hadde vi 20.000 treff, det høres jo ganske imponerende ut, men betyr lite. Det som er mer viktig, er hvor mange som virkelig kommer  innom og blir en stund. Vi ligger og vaker på rundt 100 besøkende per dag i gjennomsnitt, og da trekker helgene ganske mye ned. I løpet av den siste 7-dagers perioden er det registrert besøk fra ca 300 forskjellige maskiner (slapp av, kan ikke se hvilke, bare hvor mange), det betyr at mange hadde vært innom flere ganger, og det er jo hyggelig. En annen ting som er spesielt, er å se hvor lange besøkene er…. Mellom klokka 2 og 3 på natta (!!) sitter det en gjeng og surfer på Kvakstad-sidene i gjennomsnitt 23 minutter. Et «vanlig» besøk er imidlertid på rundt 4 minutter, det er faktisk ikke dårlig det heller. Neste «langtopp» er de som er innom mellom 6-7, også det om morgenen. Travlest er det  mellom 10 og 17, midt i arbeidstiden…… er det noen som føler seg truffet, eller ?????

22. november: I går ble folungene veid for siste gang for nå . Vi skal kontrollveie dem en gang etter jul. De vokser fortsatt like mye. Fem av dem hadde nøyd seg med mellom 6,5 – 9 kilo vektøkning de siste 14 dagene, de øvrige ti økte mellom 11-23 (!!!) kilo. Oscarino som puslet seg opp med bare 5 kilo sist, hadde tatt igjen det tapte med hele 19 denne gangen. Oregano nye 17 opp, 294 kilo, over helgen passerer han voldsomme 300. Alle er over 200, åtte over 250 med to til like under. Ikke rart jeg er både stiv og støl etter siste økt med de små beistene….. Vi tar dem ut på gangen etter tur, setter dem i to kjettinger og øver på å låse beina. Det går stort sett veldig bra. Noen av folungene blir urolige når vi tar dem ut av flokken, men det gir seg etter noen ganger. De fleste er samarbeidsvillige og løfter beina som de skal, selvfølgelig med det obligatoriske unntaket. En av hingstetassene, en av godt-og-vel-kvarttonnerne, er litt av en håndfull. Han er absolutt ikke redd av seg, snarere tvert i mot, ikke sinna heller, bare fast bestemt på ikke å samarbeide. Vel i kjettingene hadde jeg først min fulle hyre med å få ham til å stå rett på golvet. Hver gang jeg dyttet ham over, la han seg på med alle sine 260 ustyrlige kilo. Hver gang jeg prøvde å få opp det ene bakbeinet, slo han og jeg kvitterte. De fleste har fattet tegningen etter 1-2 ganger, men ikke den unge herren, nei.

Det minte meg etter hvert om en ganske fornøyelig episode på Bjerke for flere år siden. JC gikk bak rumpa på en kaldblodshest han nettopp hadde kommet i mål med. JC rappet til gampen med pisken, hesten kvitterte kjapt, JC ditto, så var det gampens tur, JC ga ham to tette, gampen returnerte med to raske bakspark…. det bemerkelsesverdige var den roen begge la for dagen. De fortsatte i avbalansert tempo ned mot stallen, ingen viste tegn til opphisselse. Nå må jeg innrømme at jeg ikke vet hvem som slo først, men ingen av dem ville i alle fall gi seg…..

Tilbake til folungen. Til slutt måtte jeg kalle inn kavalleriet (Lars). Jeg var så sliten at jeg nesten ikke klarte å stå rett selv, heller. Og da var resultatet som det helt typisk pleier….. Lars kom, så og løftet de fordømte bakbeina på den lille pøbelen! Han var så avslappet at han ikke engang protesterte på stretchingen….. Fytterakkern for en sleiping!

I morgen er det bare en måned til lille julaften. Det er omtrent årets verste dag, da MÅ alt som er utsatt på ubestemt tid, gjøres. For første gang har jeg ikke engang begynt på julegavene….. bruker ellers å være ferdig på denne tiden. Om en stund kommer drømmene…. det er full snøstorm, julaften, og jeg har ikke fått handlet noe… ikke julegaver, ikke mat…… og alle gjestene har kommet…….. Paradoksalt nok er det handelsstandens skyld, alt sammen, hvis marerittet etter hvert skulle bli virkelighet. Fra begynnelsen av oktober (!!!!) har det vært julegodter og andre juleting overalt, sånt går bare ikke an! I protest har jeg på skylapper og bare strener forbi ……. (har man problemer, så har man problemer)

18. november: Tran og b-vitaminer til tross, jeg er trøtt!!!  Har egentlig ingen unnskyldning heller, annonsene til Årsrevyen er ferdige, og det er tre og en halv måned til vi venter det første føllet. (Altfor tidlig, spør du meg) Burde egentlig kunnet sove mesteparten av døgnet, men det blir liksom til at noe kommer i veien hele tiden. Vi har for øvrig fått inn en del hopper som skal bedekkes neste år allerede !!!!!! Til sammen ni, hvorav åtte skal følle her først……. I tillegg har vi en rekke bestillinger på «fødeavdelingen» utover våren, såpass mange at vi snart må si stopp. Eller vi må bygge ny stall… (HA, HA!) I  kveld dukket den nye avlshingsten vår opp også. Han virker veldig snill, og det er godt. Det burde ikke vært lov med andre sorter…

Apropos årsrevy-annonsene; jeg sliter fælt med dem, blir aldri helt fornøyd med formuleringene eller utseendet. Gjorde en liten, frekk vri med rekorden til Deliberate Speed, han har rekord på 1:52,3 = 1.09.98 = 1.10.0. Skrev 1.09.9 i stor fet stil, med et lite 8-tall hengt på…..!! Leverte annonsen på Valley Sentry tidlig, men har forandret den utallige ganger, senest i dag. Redaksjonssjefen smiler i telefonen og påstår at jeg er yndlingskunden hans, men jeg hører nok at han skjærer tenner mens han snakker…..

Apropos apropos Valley Sentry; Christina og jeg var først inne på å kalle ham Tommy, men Emil passer bedre. Han er egentlig veldig snill, men klarer ikke å la være å gjøre ugagn, og får han kjeft har han glemt det etter to minutter. Typisk Emil, altså.. De to sønnene hans (Ongeman og Owen Meany) oppfører seg mye mer voksent enn pappa’n sin, og takk for det.

Ellers har jeg mye arbeid foran meg. Må lage noen nye hingstesider i tillegg til å oppdatere sidene på alle de «gamle». Har for så vidt begynt, men det er så kjeedelig. De andre forandringene jeg hadde tenkt meg, får bare vente….. og vente… det er snart jul. Igjen.

14. november: Masse morsom snø å leke i for de som vil det. I dag var det opphold, så hoppene kunne riktig utfolde seg seg. De to foregående dagene har de klaget fælt, så vi måtte ta dem inn tidlig. De kom inn, snødekte, med istapper hengende under magen og i mana, og med grimene frosset fast i lugg og man…. stakkars….. I går var alt bare deilig. Folungene er ikke aldeles sikre på konseptet med de hvite, kalde greiene, men er nå ute på oppdagelsesferder. De to dagene det snødde som verst, holdt de seg klokelig nok inne nesten hele tiden. Det tar litt tid før de minste er helt vant til kulde og snø, forhåpentligvis får de sjansen også, før den regner bort igjen. Her jeg sitter hører jeg de etter årstiden forhatte regndråpene piske mot ruta. Koselig nok her inne, men det blir vanvittig glatt ute og dermed inneliv for hestene hvis det er hålke i morgen tidlig. Det er verken to eller firbeinte særlig fornøyd med, skal jeg hilse og si. Får krysse fingrene og håpe det gir seg før det er for sent.

Fikk godkjent nesten alle de hingstene jeg søkte på. Unnataka var den svenske ungheststjernen Jolly Rocket og den franske Sebrazac, pappa til General du Pommeau, Gebrazac og flere andre gode travere og for tiden nr fem på hingstestatistikken. Har ingen innvendinger mot beslutningen, selv om årsaken til avslaget på førstnevnte fikk meg til å stusse. «Ønsker å avvente avkomsopplysninger fra store unghestårganger i Sverige»….. Det blir en stund å vente for JR det. Han bedekte sine første hopper i år, riktignok 100 av dem, men det vil ta sin tid…..

Den nye avlshingsten vår kommer snart. Skal bare gjøre ferdig siden hans, så skal jeg fortelle hvem det er…….. ertaberta……

11. november: Vinter igjen! Vi har hatt snø som ble borte, før helgen var det søle og hestevasking, og nå er det huttemegkaldt igjen. Marius gjorde ferdig den siste stallen i helgen og var nok glad for den nye varmtvannsvaskeren…. nå er det skraping og maling av rammeverket i stål til boksene som gjenstår før alt er klar til en ny avlssesong…. (Den glemmer vi en stund til, tror jeg). Siden mesteparten av innredningen er laget av multibegavete Lars (var ikke det pent sagt, så vet ikke jeg!), er den ikke galvanisert, og det krever litt ekstra vedlikehold så den ikke ruster.

I helgen var vi for øvrig på Humla og hørte på ytterst verbale Øystein Sunde, han skulle bruke opp alle pengene sine mens han levde, fordi han ville ha ekte sorg i begravelsen…..

I dag er det møte i kåringsnemnda angående importhingstene. Kommer tilbake med rapport så fort jeg vet noe.

9. november: Torsdag var det veiedag igjen! Gosj og gosj, sier jeg bare. For å ta den «verste» først: Flor Tuli hadde gått opp 30 (tretti!!!) kilo siste 14 dager, til sammen nesten 50 de 3 ukene hun har vært her. Hun fikk brokk under føllingen i vår og er nylig operert, det hadde tatt hardt på holdet…..

Folungene lå ikke så veldig langt etter, forresten. Bortsett fra Oscar, som hadde tatt en mindre pause i forhold til de 16 forrige gang og lå på 5 kilo opp, hadde de andre fjorten små (?) økt med mellom 11 og 19 kilo på de to ukene. «Biggen» er fortsatt Oregano, nå med sine 277 kilo lekkert dandert (!), mens Angus på 262 ser mer ut som han veier det han gjør. Like tung er vesle (!) Ozzifer, han er tilsynelatende mye mindre enn de aller største, men er like tung, samme hvor mange ganger vi veier ham…… Det må være muskler alt sammen, det er forklaringen, skal du se. Til og med lille Orangerina, morløs og bare litt mer enn fire måneder gammel, touchet nå de 200, så hun er aldeles ikke så liten lengre. Nå skal vi veie dem igjen om nye 14 dager, og så tar vi en pause en stund. Tror Mette Line får problemer med å påvise noe som helst, tror grovfôret har gjort hele jobben og at det er helt hipp som happ med hvilket kraftfôr de har fått, i alle fall hva selve vektøkningen angår…….

5.november: Hvilke importhingster som blir godkjent og hvilke som ikke blir det, blir ikke klart før på mandag/tirsdag. Vi får bare vente og smøre oss med tålmodighet. Grunnet en misforståelse er dessverre hyperspennende Dream Vacation allerede ute av leken. Har gitt beskjed til Norsk Hestesenter, slik at han ikke skal ta opp plass blant de «50». Skjønner ikke helt hvorfor det tallet skal stå så fast forresten. Er det 52 som fyller de kravene som stilles, så er det 52 som bør godkjennes. Er det bare 42, så ser jeg ikke noe poeng i å fylle opp med 8 middelmådigheter….. men hva vet vel jeg. Hadde en diskusjon med kollega Peter angående premiering/kåring av hingster i går. Vi kom ikke til noen konklusjoner akkurat, begge var like usikre på hva vi egentlig mener. Personlig kan jeg leve med kåringen og til og med forhøyde krav til hingstene, hingster er det nemlig nok av der ute. Men likevel, jeg har ingen spesielle motforestillinger mot å slippe alt fritt som i USA, heller. De dårlige hingstene vil uansett ikke tiltrekke hopper, eller i alle fall bare noen få, så jeg ser ikke hva som skulle gå galt. Man kunne melde opp hingstene, vise dem og få en veterinærrapport og en eksteriørbedømmelse tilsendt i posten. Utstillingene nå om dagen er jo bare en vits, uansett…….. Synd og skam, er det.

1. november: Det blir foreløpig ikke noen «hjemme-alene-fest» til neste år. Eieren ville kjøre med ham (Home Alone, altså) i vinter, og det er egentlig ikke så merkelig. Det er skrekkelig mye penger i gulldivisjonsløpene og mange billige løp i den kalde årstiden. Så kanskje dukker han opp, kanskje ikke……

I mellomtiden har vi altså ordnet oss med en annen hingst med sterke meritter. Det er egentlig klart, men jeg er bare littegranne overtroisk og vil ikke si hvem det er før alle trådene er samlet, så og si. Har imidlertid bestilt transporten, og det er meningen han skal komme om ca 14 dager…..

Vi har omsider begynt å temme de åringene vi har igjen her, til sammen tre stykker, hvorav Nuskat ble solgt forrige dagen. Med et sånt navn var det nesten en selvfølge at det blir trønderdame av henne. «Ho e bare nuskat, sjø». Nemesis har fått nytt navn sånn til daglig. Nå blir hun bare kalt «bøffelen», der hun tramper ned for fote… Nei da, det er ikke riktig så ille, men hun er diger som en  tre etasjers bygning, og like lett å vende på som et middels neshorn på bytur….. Du verden, så mye krefter det går, bare for å få oppmerksomheten hennes. Seletøyet var ikke noe problem, og tommekjøringen går greit, men å få henne til å rygge bare for leietom er et slit. Nyx trippet rundt som en sirkushest etter to økter, Nemesis behøver nok nærmere to uker…. det er da skuldrene mine er glade for varme, lange boblebad. Christina og jeg er enige om at vi begynner med folungene så snart som mulig.

Folungene ja, vi er inne i den perioden der de prøver ut styrkeforholdet mellom seg, og også delvis oss. Oxomite kastet seg fram for å hogge til meg i magen i morges, han bommet heldigvis, men det gjorde ikke jeg…… Hadde begynt å binde dem opp for frokost, og speidet umiddelbart etter den presumtivt flyktende (!???) tassen. Lette og lette, så ingen Oxo, før jeg vendte blikket ned. Han sto fortsatt klistret inntil meg, men toppet i ørene, så det er gutt som er trygg på seg selv og sin plass her i livet……

28. oktober: Det er tid for årsrevy-annonser igjen, og som vanlig vrir jeg meg i stolen og gjør alt mulig annet for å slippe og jobbe med dem….. Har riktignok begynt, sto opp 03 i natt (perverst, vet det) og fikk unna et par sider med importhingstene, synderne som lokker oppdretterne ut i fortapelsen….. Har ikke fått vite hvem som får «nådiga nikken» fra kåringsnemnda ennå. Siden bare 50  skal godkjennes av en søkermasse på rundt 70 (?), må jeg være forberedt på at noen av «mine» 19 blir sparket ut….

Valley Sentry skulle jeg absolutt tatt nye bilder av, men somlet bort mulighetene og nå har han hengt bort sommerpelsen for en stund, så det løpet er kjørt. Skal prøve å få tatt bilder av de to sønnene hans. Hvis været holder seg til i morgen gjør vi et fo

Home Alone ble kåret på fredag, men det er fortsatt ikke aldeles sikkert at han kommer hit  neste sesong. Forhåpentligvis blir det klart i løpet av denne uken, og den annonsen har jeg allerede i hodet! Siden det lenge har vært/fortsatt er  uklart med den nye franskmannen, er det like før jeg underskriver kontrakt på en tredje hingst i en litt annen kategori…..

Ellers er årets føll veldig flinke. Vi har bundet dem opp de to siste dagene, ingen av dem har protestert på behandlingen, men har voksent stått rolig og spist opp kraftfôret sitt! Torsdag var den siste dagen vi tok dem inn, og det var bare for veiingen. Ozzifer hadde vokst mest de siste 14 dagene med hele 18 kilo, Oscarino var ikke langt bak med 16, mange av de andre lå mellom 10 – 13 kilo vektøkning på de to ukene. Ingen hadde gått ned etter å ha blitt morløse, men et par tre lå på ytterst beskjedne 1- 4 kg opp.

26. oktober: Hvorfor driver noen i det hele tatt aktivt med trav? Eller oppdrett spesielt? For å tjene penger? Neppe. De fleste av oss nærer en inderlig kjærlighet til de firbeinte og/eller er hekta på spenningen ved konkurransene. Ingen kan ta fra oss drømmen om laurbær, sølv og ære. Det finnes få som er like flinke til å bortforklare motgang med «hvis bare…..» og til å gå på igjen med fornyet glød og nye prosjekter.  Noen få tjener store summer i kortere eller lengre tid og gir fortsatt næring til at (ønske)lista ligger høyt. Noen er flinkere, har bedre materiell eller mer flaks enn andre. De fleste som er engasjert på hobbynivå, bør være klar over at travsport ikke er for realister! I likhet med alle andre fritidssysler, koster det penger. I motsetning til f eks snø-og vannsport har man likevel berettiget håp om kjærkomne tilskudd eller endog gevinst…..

Har lest flere innlegg i TGN der det klages over årets unghestauksjon, der de ansvarlige blir dømt nord og ned for den såkalte katastrofen. Skal være den første til å innrømme at jeg  ofte også er oppgitt over en og annen travbyråkrat.

Undertegnende er for øvrig en av de forholdsvis få som lever av travsporten. Ikke spesielt overdådig riktignok og med ikke-eksisterende fritid, men likevel nok til å fø 30 egne hester, 7 katter og en gris (unnskyld Lars, ble litt revet med der….) Mer eller mindre profesjonelle travtrenere, journalister/spillekonsulenter samt  politikerne og funksjonærene er de andre. Har jeg glemt noen? Som hingsteholder er jeg en av de som oppmuntrer mer eller mindre entusiastiske hoppeeiere til å bedekke hvert år, og som oppdretter konkurrerer jeg med mine egne kunder! Bare det burde jo egentlig være nok til å holde en ytterst lav profil….. Likevel tror jeg kanskje at jeg skal sende inn nedenstående innlegg:

AUKSJON – HVORFOR OG HVORDAN?

For å vurdere konseptet må man se det fra flere sider. Oppdretternes: Sjanse til å vise fram og få solgt produktet sitt, fortrinnsvis til høye(re)  priser. Kjøpernes: Muligheten til å lettvint få studert en rekke interessante prospekter på et brett, til å handle og til å gjøre enkelte riktige røverkjøp. (Det hører nemlig med!) Travsporten som helhet: En mulighet til å utvide hesteeier-standen, i tillegg til at det er en Begivenhet, et Evenement som samler og engasjerer, en Festforestilling! Spesielt det siste er viktig i en ellers ofte grå hverdag, med uplassert i siste løp på sølebane langt hjemmefra……

Deltok på salgssiden i år, og det ga faktisk mersmak. Arrangørene hadde gjort en generelt god jobb, selvsagt ikke uten rom for forbedringer på flere felt, som f eks på  markedsføringssiden. Det var stinn brakke, høy stemning, kanskje littegrann for høyt tempo, særlig i begynnelsen. Dessverre er vi nordmenn  som folk forsiktige og for å være ærlig kanskje aldri så lite sidrumpa. Vi lar oss ikke så lett rive med til å by på en drøm i full offentlighet…….

Oppdretterne, og det gjelder absolutt også undertegnende, har  ting vi kan gjøre mye bedre. Om ikke annet bør vi  utøve selvkritikk. Flere av årets hester ble skjemt av  veterinærrapportene  som hang til gjennomsyn på boksdørene, dette er nok en forklaring på enkelte skambud. Hva med å sjekke hesten før påmelding? I USA, der de aller fleste av traverne finner sine eiere via en rekke åringsauksjoner, blir hestene preparert og forberedt i uker, for ikke å si måneder før de skal ut i ringen. På en auksjon møtes man av ekstra kritiske blikk, kjøperne har dessuten et godt sammenligningsgrunnlag. Selv med verdens beste stamme får man ikke betalt, hvis unghesten selv ikke vekker begeistring. Det virker den andre veien også,  spesielt flotte og velstelte individer kan betinge gode priser i kraft av seg selv uten at stamtavlene er ekstraordinære. Melder man på en auksjon bør man også være innstilt på å selge, selv om prisen ikke helt tilsvarer forventningene. En hests verdi er realistisk sett ikke høyere enn det noen vil gi for den. Det nytter uansett ikke å sette opp et regnestykke med de faktiske kostnadene, spesielt ikke hvis beina til unghesten peker i hver sin himmelretning, hodet står bak fram og det skrangler i beinbiter når den går. Føllavgiftene blir også styrt av markedskreftene, selv om mange av dem kan synes urimelig høye.

For ordens skyld; storparten av norsk travsport drives og vil alltid bli drevet som en hobby, og majoriteten av oppdretterne i Norge er hobbyoppdrettere. Hvilken annen hobby gir utøveren sjansen til å få dekket om bare en del av utgiftene, for ikke å si muligheten til å tjene store penger på den? Enhver kan ønske seg betaling for all tiden vi legger ned på de firbeinte, men det er ikke i nærheten av å være realistisk. Ikke engang de av oss som har travsporten som næring, fantaserer vel om anstendig timebetaling……?

Det er dyrt å produsere traveremner, og  sluttproduktene blir ofte subsidiert med større eller mindre summer. Som jeg påpeker for mange av kundene våre hvert år,  er det dessverre ikke spesielt økonomisk å drive med avl, når man stadig kan kjøpe ønskehesten for en mye rimeligere penge. Standardsvaret er at oppdretterne har glede av å være med på hele prosessen – fra planleggingen av avlspartner via forventningene gjennom svangerskapet, fødselen og månedene med den viltre folungen som  forhåpentlig kan formes slik man vil. Som hingsteholder er jeg selvfølgelig glad for det, og håper at den innstillingen vil bestå!!!!!

Forbrukerne, det vil si trenerstanden i første hand,  bør skjerpe seg og ta sin del av ansvaret. Altfor få er flinke nok til å dra sin del av lasset, til å skaffe kunder til seg selv og til den travsporten de har som levebrød. Trenerne vil gjerne ha nye unghesttalenter på stallen, men hvor mange er aktive i prosessen? De fleste sitter og håper på at krøsuser skal ramle ned i fanget på dem, og de vokser dessverre ikke på trær som epler, i alle fall ikke inne på stallsiden……. Andelslag kan være en god løsning. Oppfordrer hermed alle A-og B-trenere i Norge til å skaffe en kunde hver til neste års auksjon! Det ville gi mer enn 150 potensielle kjøpere bare der…. Og har man først penger å kjøpe for, får man se og få hendene opp av lomma under budgivningen. Personlig fikk jeg flere henvendelser etterpå fra folk (deriblant to trenere) som feilaktig tok det som en selvfølge (!) at jeg ikke solgte for det jeg ble budt. Hva sier det om oss, både selgere og kjøpere? Vi mangler nødvendig auksjonskultur i norsk travsport, og den behøves virkelig, både i nedgangstider og når tidene etter hvert blir bedre….. (man er da innbarket optimist i denne bransjen?) Så vær så snill, ikke mist motet, men lag en enda bedre auksjon neste år…..

HEMMELIG HINGSTEUTSTILLING ?

Til slutt vil jeg nevne den nyss overståtte hingsteutstillingen på Bjerke. Den ble gjennomført helt greit fra deltagernes synspunkt, vi var glade for at vi fikk være innendørs første gangen ut og ved bedømmelsene. Sluttoppstillingen kunne gjerne også vært under tak, den bokstavelig talt håndfull tilskuere som ikke hadde direkte tilknytning til en av hingstene, forsvant liksom helt oppe i den store banen……

Kåringene pleide å være noe som travfolket «måtte» ha med seg, men ikke nå lenger. Har full forståelse for trange budsjetter, men etterlyser en aldri så liten gnist av entusiasme… Har dere gitt helt opp? Om annonsering blir for dyrt, hva med pressemeldinger? Hva med å omtale utstillingen på DNT’s egen populære og godt besøkte hjemmeside med programmet? Det siste skulle man tro var en selvfølge, men gjett hva nyhetsoppslagene 27. oktober var; Hingstekatalogene for 2002, for en avlssesong som ble avsluttet for måneder siden, Ponnitravleir 2002 arrangert i august, Resultatene fra Seljordutstillingen i september samt katalogen for åringsauksjonen. Har det fra sikre kilder at kåringsprogrammet ble ettersøkt i god tid, hvis det var så at man bare ikke tenkte tanken……

For et par år siden ble de obligatoriske travprøvene gjeninnført. Intensjonen var å gjøre utstillingene mer interessante for publikum. Samtidig ble de kalde og de varme separert, med samme begrunnelse. Siden utstillingene den samme tiden har vært så og si hemmeligholdte, har det dessverre ikke hjulpet stort, i alle fall ikke hva varmblodet angår. Tidligere var «hovedutstillingen» på ettervinteren, etter hvert har man besluttet at den skal være et supplement til høstkåringen, med det resultat at begge er like anonyme. Hadde det gjort så mye om vi hadde to likestilte utstillinger i løpet av 4 måneder? Med begge hesterasene og aller helst med litt ekstra program rundt? Når økonomien skranter, er det desto mer nødvendig å holde folk og travere ved liv med annet enn bare luft og kjærlighet….

24. oktober: Fikk en dårlig nyhet forrige dagen. Nanou, som vi solgte for et par uker siden, ble hentet på lørdag og tilbrakte 1,5 døgn på reise til Bergen. Natt til tirsdag var hun død, smertefullt kjempende i boksen………… Var det transporten som ble for langvarig uten mosjon? Hadde hun fått i seg noe hun ikke tålte? Hadde hun stappet i seg for mye på en gang? Det får jeg vel aldri svar på, glemte å spørre om de hadde tenkt på obduksjon. Skrekkelig, ble helt slått ut, skjønt det var vel anelsen verre for de nybakte eierne. Har fått slike beskjeder to ganger før, i vinter da Mistletoe døde etter en kjøreulykke, og for mange år siden da jeg fikk beskjed om at Eirin var borte etter magetrøbbel. Nå viste det seg jo at det siste var sterkt overdrevet, året etter befant hun seg plutselig og mirakuløst (?) i lys levende live på trenerstall, og nå sover hun her ute i stallen med en liten hestebaby i den digre, kraftige (les: tykke) kroppen. Kan vel dessverre ikke håpe på at det med Nanou var fleip også…. må tenke på hva jeg gjør videre.

I morgen er det hingsteutstilling på Bjerke, mon det kommer flere tilskuere enn de fem som var der i vår……. Det virker ikke som om de ansvarlige (?) synes det er noe å bry folk med, er man interessert får man finne ut av det selv. Det kommer kanskje en annonse i dagens TGN, for sent for planlegging for de fleste? Hoppe-eierne får nøye seg med å lese årsrevyen og se hingstene på bilder fra den rette vinkelen . Apropos, jeg har begynt med annonsene, som vanlig er det gresselig mange av dem…..

22. oktober: Nå som Mim er solgt, er vi nede i ……….29 egne hester! Hujjaaa, det var en stund siden sist. Klarer vi 25 før nyttår, er det prima. Deretter går det uvegerlig den gale veien igjen, når folungene begynner å ploppe ut……

20. oktober: Det snødde som f… i morges. Måtte vente til det lysnet før jeg gikk på hoppesamling, og da regnet jeg med at hoppene sto ved porten og skrapte med høvene. Den gang ei, sa Tordenskjold, en gang for lenge, lenge siden…. Måtte bakse meg bakker ned og bakker opp og haaale dem med meg. Hadde det ikke vært for at jeg stengte portene etter hvert som vi passerte, hadde jeg aldri fått fillemerrene så langt som inn på gårdsplassen. Etter å ha tatt et raskt overslag over hvor mange bokser det ville bli å måke, bestemte vi oss raskt for å slippe småhestene i utegangen allerede i morgen. Hadde tenkt å vente til etter veiingen på torsdag, men vi får bare ta tassene inn om morgenen for kraftfôr-fôringen i stedet. De første dagene de får kraftfôr ute, er det full forvirring i hvem som spiser av hvilke bøtter, og det ville jo ødelegge hele vitsen med fôringsforsøket, på en måte….. Vi drøyer alltid 3-4 dager med å begynne oppbindingen og lar folungene bli vant til å spise av de knallblå bøttene først.

Apropos; glemte en hingst forleden. Skulle ikke tro det lot seg gjøre med en ener som Varenne, men… Det ble dermed 19 importhingster å søke godkjenning på.

19. oktober: Hoppene går fortsatt på beite….. Vi slapp dem ut igjen da vi skilte i fra folungene, for å slippe innblanding i barneoppdragelsen, så og si. Er hele tiden på nippet til å ta dem inn om kvelden, boksene er vasket, den ene avdelingen er ferdig pusset og malt, men damene er lite interesserte. Etter en sedvanlig entusiastisk mottagelse, daglig puppesjekk og skrubb av et fortsatt så vidt frostfritt drikkekar  snudde de firbeinte og vandret innover i terrenget når jeg trakk mot porten. Når de vil inn, pustes jeg i nakken og er ikke i tvil…… Regner med at pipen får en annen lyd om det skulle begynne å regne, og når vannet fryser, må de bare inn om nettene. Vi tar det en dag om gangen og lar fruene bestemme selv.

I dag sender jeg inn søknaden vedrørende hingster som skal godkjennes (forhåpentligvis) for import av sæd  neste sesong, til sammen 18. I tillegg har vi 5-6 som allerede er kåret i Norge og dermed er klare. Nye siden sist, er Dream Vacation (Pine Chip – og en helsøster til Victory Dream, nam nam..), Jolly Rocket (svensk ungheststjerne som bedekket 100 hopper i sin første sesong i år), Sebrazac (far til bl a General du Pommeau, ligger på 8. plass på den franske statistikken for tiden) og Supergill-sønnen Toss Out ( imponerer med sin første årgang 3-åringer i Italia). I tillegg er  Rite on Line (presentasjon overflødig) ny i vår regi. Peter  ringte meg i forgårs med en dårlig nyhet; en av mine personlige favoritter, Comets Tail (allerede kåret i Norge, og far til N’Uno), blir flyttet fra Alebäck til Västerbo neste sesong. En halv time senere kom Cometen «inn på stallen» igjen, gjennom Offspring Management (tidligere KGB). Verden er ikke stor……

Ellers holder vi på med sluttforhandlingene om en ny hingst, som skal stå oppstallet her sammen med Valley Sentry neste år. Vi skal vise halvfranske Home Alone om en snau uke, men siden eieren er fast bestemt på å kjøre løp så lenge hesten er hel, blir det veldig usikkert med ham. Først og fremst må han selvsagt bli godkjent, deretter kan det hende han kommer (eller ikke???) hit til oss sånn etter hvert…. blir litt vanskelig å planlegge da. Denne andre (hemmelig enn så lenge!) har imponerende prestasjoner, selvsagt god stamme, og i tillegg avkom med meritter tross sin fortsatt unge alder. Han har vært godkjent som «frossenhingst» tidligere. (Nå ble dere nysgjerrige, nå….!!!)

15. oktober: Det er jammen bra man ikke har like stor tilvekst som folungene….. På to uker hadde de åtte vi veide sist lagt på seg mellom 3,5 og 20 kilo, seks av dem lå riktignok mellom 5,5 og 13, men likevel….. mye er det. Nå veide vi alle de femten føllene vi har her, ti av dem tippet godt over 200 kilo, med 5,5 mnd gamle Oregano som tungvektschampion med 251. Oxomite (237 – 6 mnd) og  Obrigada (235 – 5,5 mnd) var heller ingen direkte småtroll . Vesle Orangerina som har vært morløs i 2.5 av sine 3,5 levemåneder, var allerede oppe i 176  vakkert fordelte kilo, så det er ingen fare med henne heller. Det er for øvrig stor forskjell allerede i denne alderen, et av hingsteføllene veide 50 kilo mer enn et annet hingsteføll (som heller ikke blir noen liten hest!) som var født samme dag!

De siste dagene har jeg vært støl på steder jeg har glemt man kunne være støl på…. Vi skilte hopper og føll på fredag som planlagt, og allerede lørdag var vi ute og gikk med den første puljen. Skjønt gikk og gikk…..  De lærer imidlertid veldig fort, og i dag har alle vært ute i luftegården i noen timer. De er greie å leie ut og inn, og alle spiser det de skal, surfôret (rundballegras) får bein å gå på. Det er ikke små mengder som går ned, selv om ingen av dem hadde smakt det før fredagen….

10.oktober: I dag tok vi inn hopper og føll. For de eldstes del, er det flere måneder siden de har vært i hus, og jøssenavn for noen digre, feite slamper de har blitt. Det har begynt å bli riktig kaldt, i forgårs morgen snødde det faktisk så vidt, store hvite julesnøflak. Det kom bare noen få, og de la seg ikke til på bakken, heldigvis. Nå som det er elgjakt, finner jeg det tryggest å samle dyra rundt og inni husene. I ettermiddag kom jeg over en av jegerne på toppen av gårdens høyeste bygning (!!!) der han satt og siktet på ei ku med kalv. Etter å ha hørt diverse skrekkhistorier om falne folkevogner og diverse andre misforståelser, følte jeg meg ikke akkurat trygg der han pekte i retning åringshoppene på elgene som beitet ved siden av……. Fikk pratet ham ned uten blodsutgytelse, og i mellomtiden hoppet de ekstra langbeinte dyrene elegant over strømgjerdet og forsvant inn i skogen. Selv om det kanskje var den etterlengtede ferske suppa som forsvant, var jeg glad for det akkurat da.

I morgen tidlig kommer Mette Line og Dag Austbø fra Landbrukshøyskolen på Ås for å veie folungene før vi skiller dem fra mødrene. De var her for et par uker siden og veide åtte folunger som skal være med på et fôringsforsøk. Tyngst var fem måneder gamle Oregano (e Brief Encounter – Windrose FC) med sine 241 kilo (Helt Sant!), men bortsett fra Oramazov og Oquarina som manglet 2-3 kilo, var de andre godt over 200….. Mette Line er dansk og skal samle data til  sin hovedoppgave her. De ti folungene som skal delta deles inn i to grupper, den ene skal få et kraftfôr tilsatt et spesielt emne, mens den andre gruppen får det samme kraftfôret uten tilsetningen. Håpet er at det som tilsettes, skal utjevne sjokket avvenningen gir. Vi har en egen kontrollgruppe også, de 5 siste skal vi fôre slik vi pleier, så får vi se….. tre av de siste har for så vidt vært morløse lenge og gomler hemningsløst i seg av kraftfôret, så det blir jo ikke helt det samme…

6. oktober: Det føles som om jeg har vært på en 5-mils utmarsj med full oppakning….. ??? Bråvåknet i natt med krampe i begge beina, og måtte trampe rundt på gulvet en stund før det slapp. Nei da, det er bare morgenen derpå, etter åringsauksjonen på Bjerke. Det var en mangfoldig opplevelse.

Flere dager før, manglet vi plutselig en testikkel. Var heeelt sikker på at N’Uno hadde begge ved sertifiseringen som føll, men tirsdag ettermiddag var det plutselig bare en der. Kortvarige forsvinningsnummer skjer stadig vekk, men for sikkerhets skyld sjekket jeg gjentatte ganger utover kvelden. Til ingen nytte, den var og ble borte. Onsdag morgen, før avreisen til Bjerke, manglet det plutselig to!!! I løpet av dagen var jeg stadig innom boksen til hingsten (???) og foretok en diskré undersøkelse. N’Uno fant seg tålmodig om enn uforstående i den stadige grafsingen rundt hans «private deler». Samme det, testikkelen var og ble borte. Nå begynte jeg å sove dårlig om nettene. Hvordan skulle jeg gripe dette an? Tanken på å få ropt ut over høyttaleren at N’Uno kanskje/ kanskje ikke var klapphingst, virket ikke udelt tiltalende. Det å selge hesten uten å opplyse om mangelen, var like utenkelig… Lettelsen var derfor stor da testikkel nr 2 var på plass, både ved første og tredje (!) undersøkelse auksjonsdagen.

Etter å ha sovet noen få timer i rykk og napp på Linne (med TV’n på, klarte ikke å slå den av og det falt meg ikke inn å dra ut kontakten, det sier jo litt…) hoppet jeg over frokosten og svettet meg opp til Bjerke med bagen full av stadig tyngre hesteutstyr. Alle skulle være på plass i auksjonsområdet klokken 09, og etter å ha båret opp høynett og andre nødvendigheter, etter å ha vært innom sekretariatet med papirene (sertifikat, hestepass, helseattest og papirer på at hesten var fri for løse biter) og hentet lunsjbilletten for to personer, var det på tide å hente hovedpersonen (eller heter det hovedperhesten?). Jeg riktig solte meg i beundringen fra de andre, en av dem hadde haka nesten ned på brystet og messet «det er det verste jeg har sett» om igjen og om igjen. Så langt, så godt. Etter hvert kom det flere for å titte, alle skrøt selvsagt hemningsløst av alle. En av Bjerkes yngre trenere gikk grundig og systematisk til verks, han fylte ut detaljerte skjemaer for hver av de håpefulle. «Veldig bra» var dommen på Nuno. Deretter var det en rask gjennomgang og visning i skritt og bare delvis i trav utenfor.  Der skal jeg hilse og si det hadde vært rom for forbedring! Nesten ingen (ikke min heller) travet pent ved siden av mønstreren, noen ble til og med slept motvillig framover, selv med auksjonssjefen hoppende og viftende bak som motivasjon … (Memo: Husk å trene på mønstring!)

Klokken 12 begynte ventingen for alvor. Seks timer og femten kalde minutter til start…. Noen få hadde vært forutseende nok til å ta med klappstoler og varmt drikke. Vi andre tråkket rundt og slo floke både fysisk og mentalt, og byttet på å være «barnevakter» for hverandre. Katalogen ble studert igjen, for å finsikte konkurransen. Det var flere lovende hester på papiret, mange etter etablerte topphingster og mødre med prestasjoner både på banen og i avlsboksen. Etter katalogen å dømme, ville vår hest komme et stykke ned på listen. Med en riktignok toppstammet far og en velstammet ung mor, var begge foreldrene ukjente for de fleste. Med tanke på at hingsten hadde oppnådd forholdsvis skuffende auksjonsresultater i Sverige (i likhet med de fleste av de unge, nye hingstene, må det tillegges) dalte optimismen et par hakk…. men økte etter en aldri så liten spionrunde rundt hos konkurrentene. Mange fine stammer, en del av hoppene og hingstene så også riktig flotte ut, men mange ble skjemt av dårlige karakterer etter røntgingen. Flere av hestene ble raskt avskrevet som seriøse konkurrenter i kampen om fete lommebøker og håpet om dyktige trenere.

Utover ettermiddagen ble hestene pusset og pusset, vi diskuterte hverandres forventninger, håp og krav, bare avbrutt av besøk av tittere. Tre småjenter la sin elsk på den alltid kjælevillige N’Uno, og spurte i fullt alvor om jeg kanskje kunne selge ham for femten tusen etter auksjonen hvis ingen ville by på ham. Jeg måtte avslå det helt sikkert sjenerøst mente budet, og sa at han kom nok til å betinge myyye mer! (Eller???) Mange ville også vite hva minimumsprisene var. Klok av tidligere skade nektet jeg å avsløre hemmeligheten, i motsetning til mange av de andre. En del av hesteeierne måtte løpe fram og tilbake i tilnærmet det uendelige for mer eller mindre seriøse kjøpere in spe, mistenker at noen fikk en aldri så liten ondskapsfull  tilfredsstillelse av å se oss streve rundt og gjøre oss til. Særlig en fikk mye mosjon, jeg er sikker på at den stakkars mannen gikk ned mange kilo i løpet av ettermiddagen. Selv nøyde jeg med å sprade rundt med min yre unghingst. Nuno stilte seg opp og poserte med jevne mellomrom, og fikk sin del av beundrende blikk. Alt gikk bra til HP krevde mer action! Med bange anelser løp jeg en lengde med sånn noenlunde kontroll. Men så skjedde det pinlige. Nuno, som på fjerde dagen var berøvet sin vanligvis frie liv på et digert jorde med vind under den flagrende halen, eksploderte i ren livslyst! Han reiste sin veldige kropp og viftet glad med framhøvene mot min betydelig mindre skikkelse. I forskrekkelsen og anstrengelsen for å rygge fort nok unna den sikkert kjærlig mente omfavnelsen som syntes uunngåelig, ramlet jeg på akterspeilet og lå rett ut på ryggen foran de lettere sjokkerte tilskuerne. Med et fortsatt fast grep om den lange leietommen (liker dem ikke korte, som godt er…) kreket jeg meg ganske ydmyket på beina igjen. En brysk uidentifisert person røsket tak i  tommen mens han freste hissig med lynende øyne; «Har du ikke temt hesten, eller!!!!!» Det var egentlig ikke noe spørsmål, og jeg ble åpenbart svar skyldig……. (Memo nr 2: Husk å temme neste gang!)

Etter at rikstotoløpene var over, strømmet publikum mot Cirkus Auksjon. Den siste timen forsøkte flere selgere å få ekstra oppmerksomhet, og mange av unghestene (deriblant Nuno, selvsagt) ble paradert foran flokken av skuelystne. Kvart over seks var sirkusteltet fylt til trengsel, og showet startet! Tregt! Dårlig med bud! Kaldblodseierne kom tilbake fra ringen, noen skjelte og smelte, noen var dystert molefonkne. Ord som «katastrofe» og «skam», svirret gjennom luften. En av de kalde gikk dog for respektable 130.000. Eller ble den tatt tilbake? Det var bare for dumt. Grunnet misforståelser måtte to en tur inn igjen til ny budgivning, til fordel for den ene og ulempe for den andre…… Det gikk radig unna. Et stort og svært interessert, men likevel påholdent publikum belønnet de enkelte bedre budene med spredt applaus. Mellom  visninger til trenere som kom sent men godt, fikk jeg med meg en del av budgivningen. Mange av blodserne var faktisk produkter av «våre» hingster, og heldigvis for fortsatt positive kundeforhold, fikk de fleste av dem noenlunde brukbare bud. Med en del sjokkerende unntak, synes jeg det gikk sånn passe. Noen få nummer før vår hest, gikk en Coktail Jeter for selvkost for 100, kjøperen var bonusen! Og så var det dags. Med heftig hjertebank snek jeg meg inn i bakgrunnen. «Og til slutt, nr 49, N’UNO!!! Er det noen som begynner på 50.000 for denne flotte hingsten? Ikke det? Er det noen som gir 30.000? 30.000 er budt, får jeg 32.000?» Budene klatret ganske raskt, jeg la vagt merke til at Lars var inne på 35 og 47.000 før han som avtalt takket for seg, med øynene til «sin» budmottager klistret manende på seg…. «75.000 er budt, får jeg 80.000? Første gang, andre gang, SOLGT! for 75.000!»

«Solgte du, eller?» kom det fra auksjonssjefen. «Tok du ham tilbake?» Flere kom lett spørrende bort. «Du solgte ikke, vel?» En trener kom for å spørre hva jeg ville ha. Hesten ble solgt den, svarte jeg da. Melder man på auksjon, bør man selge, etter min mening. Har man en unghest som ikke vil passere en kritisk inspeksjon, bør man bli hjemme. Det verste med auksjoner er imidlertid at man ikke har kontroll over hvem som ender opp med produktet av mye jobb, penger og forhåpninger…… I mitt tilfelle var jeg heldig med den biten. Og var jeg fornøyd med prisen? «Bob-Bob» er vel det riktige svaret, tror jeg. Hadde solgt, riktignok svært skuffet for 50. Hadde solgt, kjempefornøyd for 100. Rent realistisk hadde jeg faktisk prissatt ham til 75.000 i vår, så jeg klager ikke…… Inne i vår lille stall var de fleste sånn passe fornøyde, med et høyrøstet unntak. Den ene hadde fått det han måtte ha for sine to, og den andre fikk en god del mer enn forventet for sin forholdsvis enkelt stammede, men svært så praktfulle hoppe. Sistnevnte hadde tidligere annonsert for en langt rimeligere pris, men fikk overhodet ingen respons da….. Unntaket slang rundt seg med trusler og forbannelser, han snakket konstant i mobilen og lovet juling til de ansvarlige til denne «farsen».

Etter en fryktelig lang dag dro vi hjemover, med neglesprett og stive knær. Nuno var lastet opp og trygt på vei til sin nye eier. Konklusjon? Synes arrangementet var bra, for selgernes del hadde det vært en fordel med et tettere program, men skjønner at det vil være vanskelig på en slik dag. Mye folk, flink auksjonarius og festivitas. Resultatene? Både og. Auksjoner vil alltid innebære en viss gambling. Snittet hadde vel heller ikke vært så galt hvis de tre som ikke aksepterte bud på over 100.000 hadde solgt likevel. Det var tydelig at individene telte tyngre enn stammene i kjøpernes øyne, noe å ta til etterretning….. Noe av det lokkende med auksjoner er jo at kjøperne skal ha muligheten til å gjøre enkelte kupp, ikke bare at selgerne skal få mer for hestene sine. I Sverige denne helgen ble det solgt en åringshoppe etter 15.000-dollars-hingsten Muscles Yankee og mangemillionæren Nealy Lobell for 110.000 fattige svenske kroner. (For ordens skyld må det nevnes at Muscles hadde to andre døtre som gikk for 200 og 250.000 på den samme auksjonen.) Et annet «klipp» må ha vært hingsten etter Express Ride og Filet of Sole for 75.000. Begge ble solgt uten nøling……

Melder jeg igjen på neste års auksjon? YES, SURE!!!! Da med temte hester og flagget til topps …..

2. oktober: Var på bytur i dag, og kunne nesten ikke vente med å komme meg hjem til Båstad igjen der vi har frisk luft og masse plass…. Har bodd i byen, men kan godt klare meg uten nå. Skal inn igjen til auksjonen på lørdag, Nuno skal ut som auksjonens finalenummer! Det kan jo slå begge veier, selvsagt. Det er ikke noe å spare på siden det ikke kommer noen etter ham, men på den andre siden er det jo ikke sikkert det er så mange som har igjen penger heller sånn på slutten……. Han er i alle fall praktfull, og det er ikke bare myrsnipen som snakker. Det er mange som har tatt kontakt for å få handlet på forhånd, men det går jo ikke. Håper bare de dukker opp på Bjerke også med lommene fulle av gryn og venter med å by til nr 49 kommer opp!!!! Har fått flere forespørsler om hva minsteprisen er, men så dum er jeg ikke en gang til. Sist jeg hadde hest på auksjon svarte jeg på det spørsmålet, med det resultatet at vedkommende smalt til med nøyaktig den summen som første bud….. og det tok piffen av resten……

Apropos N’Uno, han heter altså Nuno, ikke Enuno som en del sier….. ikke enkelt det der.

30.september: Sov elleve timer i natt, og ble straffet med regnvær da jeg våknet. Skal aldri gjøre det mer….. Det ble heldigvis med en liten skur, og nå skinner sola igjen.

29. september: Nå kommer høsten ubønnhørlig snikende. I forgårs var det tre kalde grader om morgenen, og jeg begynte å fundere på beiteslutt. Men i går var det fem varme og i dag hele ti, så det går forhåpentligvis den siste uka også. Hvis værgudene vil, tar vi inn folungene i det minste, om en drøy uke. I dag skal vi samle inn de goldhoppene som er på beite et stykke unna, og slippe dem her hjemme. På den måten kan vi raskt ta dem inn ved behov, som ved iskaldt regn, for eksempel. Vi har vært velsignet med tørt og vakkert vær i lange tider nå, og det har ingen hast med noen endring.

Var akkurat inne på nettet på en aldri så liten surferunde, og der fant jeg noe som fikk meg til å glise bredt. På DNTs sider er det lister over de hingstene som er tilgjengelige for avl i Norge. For varmblodets del var det foran sesongen i år 60 godkjente importhingster og 51 som var kåret, til sammen 111 hingster som skulle dele på de 1250 (eller kanskje en god del færre, hvis man skal tro de dystre prognosene?) varmblodshoppene som finnes her. Det som kalte på smilet var imidlertid listen over de kalde, som omfattet både svensk-og norskregistrerte hingster. Ved en av dem var det imidlertid hengt på en * som gjorde meg nysgjerrig…..

«Alle hingster på lista er kåret for både Norge og Sverige, og dermed godkjente i begge land – bortsett fra Alm Svarten. Etter eget ønske fra eier er hingsten kun godkjent i Norge.

Alle hingster unntatt Alm Svarten har følgende kvoter pr. sesong:

	80 hopper registrert i det landet hingsten står oppstallet i
	30 hopper registrert i det andre landet

Alm Svarten har en totalkvote på 80 hopper, men får betjene svenske hopper innenfor kvoten på sin stasjon i Norge.»

Sterkt! spør du meg! Man har da sine prinsipper! Skjønt hva vitsen skulle være, er en annen sak……….

Det viser i alle fall DNTs streben etter å etterkomme sine medlemmers ønsker…. Har nytt godt av den samme velvilligheten selv faktisk. Ytret for noen år siden noen kritiske ord, må innrømme at jeg kanskje var litt krass i tonen, over et av punktene på søknadsskjemaet for frossenhingstene. Fikk straks et aldeles eget skjema, skreddersydd for meg. Siden dette ville tatt meg bortimot en uke å få fylt ut, fortet jeg meg derfor tilbake i folden og sendte inn det opprinnelige…… Av frykt for represalier (selvsagt helt ubegrunnet, det er bare meg som er paranoid) er det kanskje best å ikke skrive mer om det, man vet aldri hvem som kan sniklese dagboka hvis man lar den ligge og slenge…..

26. september: Rykter har en tendens til å leve sitt eget liv…… og særlig hvis de er negative, har jeg inntrykk av. Hvis en så mye som bare hvisker om at en hingst kanskje ikke funger helt hundre, så raser ryktene landet rundt om at han er steril……… Har i det siste flere ganger fått høre et hardnakket rykte om min Monroe. Hun har beintrøbbel, sies det, og interesserte kjøpere rygger forskremt unna med et godt tak i lommeboka. Saken er som følger: Like før påske fikk jeg en oppskjørtet telefon fra treneren: Monroe hadde fått buesene. Hun var tykk og øm, og måtte ha klart det på boksen? Ja ja, det sånt som hender, men jeg ba ham stikke innom Dyrehospitalet for å ta ultralyd for å kartlegge skadens omfang. Der kunne de ikke se noen antydning til seneskade, og heller ikke etter gjentatt undersøkelse et par uker etter. Og riktig nok, hevelsen ga seg raskt, hoppa hadde sannsynligvis smelt til seg ved å rulle seg eller noe slikt. Siden da har frambeina vært helt tørre tross gradvis hardere påkjenninger ved stadig tøffere trening. Likevel er det visstnok opplest og vedtatt at hun sliter med dårlige bein, har jeg hørt. Og siden jeg uansett ikke selger henne spesielt billig, ser det ut til at jeg snart har egen løpshest. Hun trener veldig bra, så det kan kanskje bli gøy? Skulle det verste skje, har jeg ikke noe i mot å ha henne som avlshoppe heller, til tross for de strenge kravene jeg har begynt å stille til hoppestallen min.

21.september: Du burde skrive en bok om de som har vært ansatt her! Forslaget kom fra en venn (og tidligere ansatt) for noen år siden, en kveld vi satt og mimret om gamle dager. Kan ikke unnslå at tanken har streifet meg titt og ofte siden da.

Noen bok blir det imidlertid neppe, selv om jeg liker å leke med tanken og stadig kladder nye kapitler i hodet. Har til og med et par titler klare; for eksempel den prosaiske «Ansatte – En arbeidsgivers mareritt», eller den mer gåtefulle; «Brune hester har blodforgiftning!» Sistnevnte krever kanskje en forklaring. For mange, mange år siden, jobbet Ole her en tid. Han behøvde praksis før han skulle begynne veterinærstudiene. Gutten var både kvikk og grei, men dessverre sørgelig blottet for praktisk sans. Han prøvde for eksempel iherdig å rengjøre drikkekarene i stallen med et jerngreip…….. (!!) Fra kjøkkenvinduet kunne jeg måpende og stadig mer lattermild se på at han forsøkte å slippe to av åringene løs ut på gårdsplassen. Han slapp ut den ene og gikk for å hente den andre. I mellomtiden smatt den første inn igjen…. Ut med den andre, inn for å hente den første. Da skvatt den andre inn igjen i mellomtiden. Ut med den første igjen…. tror du Ole begynte å skjønne at han burde lukke døren innimellom? Nei da. Måtte gå ut til slutt, han var helt på gråten over de fillehestene….

Som veterinær in spe, prøvde jeg å inkludere ham i behandlingen av mindre skader som oppsto. Som for eksempel den brune hoppa som blåste opp i et bakbein etter en sårskade. Jeg antydet blodforgiftning, og Ole vurdere dyret grundig før han i fullt alvor samtykket i diagnosen siden hun var helt svart i beina………. Noen ganger lurer jeg på hva det ble av den kroppen. Kanskje han sitter bak et skrivebord i departementet….???

Siden stutteridriften er avhengig av mye ekstrahjelp i avlssesongen, har det etter hvert vært mange innom. Noen i svært kort tid, som den machomannen som stakk etter en uke fordi han ikke kunne jobbe for Et Kvinnfolk !, eller jenta som først sjokkerte både faren sin og meg ved å nebbete svare NEI! til en forespørsel om å hjelpe til etter å ha jobbet her i ca 10 minutter…. I løpet av hennes uke på gården greide hun deretter å få meg til å glise da hun skjelte meg ut for å være ei Jævla heks Som Skulle Ha Alt På Min Måte! (Stakkers liten, mon tro hun fikk sjokk da hun etter hvert oppdaget at det var flere slike som meg der ute i verden?) Deretter brydde hun seg ikke med å fortelle at hun sluttet, hun bare pakket sammen og forsvant. Akkurat det var for øvrig en lettelse.

Til de tragikomiske hører hun som lot moren tro at vi hadde mishandlet henne både gul og blå, når sannheten var at hun hadde kjørt rett ut i veien med mopeden sin og truffet en bil….. Hun som fikk sparken fordi hun prioriterte handletur i Mysen framfor å fôre, som stjal sjekker og hevet dem i sitt eget navn og som da hun dro rappet med seg 10 brukte truser og ei vekkerklokke! Eller han som uten beskjed bare ble borte i fire dager og da han fikk forespurt om han ikke hadde hørt om telefoner, svarte at han hadde tenkt på det! Uka etter ringte han faktisk og fortalte han var sykemeldt, før han tok med kjæresten på ferie i Hellas. Vi så aldri noen sykemelding, ikke gutten heller forresten…..

Til de morsomme hører Marianne som ble fortalt at vi såpevasket grisene annenhver fredag, og som spyttende og fresende omsider oppdaget de halvkvalte fjesene våre da hun kom marsjerende for fortelle at de svina bare gikk rett i møkka og rullet seg… Det dummeste hun gjorde var å fortelle alle vennene sine om episoden, hun fikk høre det i årevis…. «Har du vasket noen griser i det siste». Eller Therese som gikk først inn til lunsj og som i ren distraksjon stengte døra etter seg. Hun satt inne med tekoppen sin og lurte på hvorfor alle vi andre ble stående ute i regnet, og hun lukket ikke opp døra da det ringte på, fordi det ikke var hennes sak å åpne når hun ikke var hjemme hos seg selv…….

De fleste av de som har jobbet her kortere eller lengre tid har imidlertid vært flinke, og vi savner mange av dem…… Det verste var da Annki, som var så skrekkelig uheldig å bli sparket av et mærrautyske, forsvant herfra i  ambulansehelikopteret……..

19. september: Er glad for hver dag vi har oppholdsvær. Av en eller annen grunn (?) er jeg aldri så lite lei av hester, og gruer meg til å få inn alle de 24 hoppene (hjelp!!) som går på beite ennå. For ikke å snakke om de 15 folungene…… To av dem, Orangerina og Ozofin, er inne om nettene nå også. Det er lettere å fôre dem inne enn ute. Hadde det vært opp til de to, hadde de nok blitt ute sammen med de andre, særlig Ozofin. I likhet med Ozzifer har hun funnet ut at hos Jennet er det melk å hente. Stakkars merr, hun har ikke noe problem med å sette på plass voksne hester, men hun er svak for de små og slipper til hvem som helst som er sulten. Nå er det tydeligvis ingen fare for hennes egen Ongeman, han er fet og rund som alle sine eldre søsken. 21-årige Jennet selv ser bemerkelsesverdig godt ut likevel, holdet er det ikke noe å si på.

17. september: Trykket på «send» og poff, der var skjermen svart, gitt. Samme hvor mye vi forsøkte via bakveier og annet, ville ikke pc’n starte utenom i sikkerhetsmodus. Da svettet jeg ganske godt et par dager…. hadde ikke tatt backup siden slutten av juni, og du og du så mye jeg hadde lagt inn siden da….. Heldigvis, det lot seg gjøre å ta kopi av innholdet før vi lastet det inn i min nye pc. Nå har jeg fått windows xp, og Lars ble så misunnelig der han satt med sin millennium-utgave, at han oppgraderte sin maskin også. Noe er jo borte, blant annet adresseboken min. Det er imidlertid et mindre problem.

Forrige tirsdag startet jeg et nytt og bedre liv. Igjen. Selv om jeg kjøpte helårskort i svømmehallen i mars, har det vært helt bortkastet de siste fem månedene. Men nå blir det andre boller. Merket i og for seg forskjell fra i fjor høst, det tok bare et par dager før jeg klarte å svømme 1000 meter i en treningsøkt igjen, selv om de første 100 meterne tok hardt på. Må også være streng med måltidene, det er ikke like lett, siden jeg elsker god mat, mye mat og snop…..

Hoppene går fortsatt ute på beite med sine etter hvert digre små. Vi har hatt et praktfullt og tørt høstvær så langt, og fortsetter det slik, skiller vi fra om 14 dager omtrent, eller når vær og/eller beiteforholdene tilsier det. Alle er friske og fine, ingen snørrunger er å se i år heller. I mellomtiden pusses det opp, stallene skal vaskes ned og rustes opp før innsett. Christina og Jenny maler flere timer om dagen i tillegg. Vi har endelig kommet så langt at vi får pyntet på huset vi bor i, det skal isoleres på nytt, paneles om og alle vinduene skal byttes ut. Men fint blir det også, selv om kanskje ikke Lars og jeg har helt samme smak når det gjelder pynten…. Han har fått ansvaret for layouten, og jeg har sagt at jeg kan leve med avgjørelsene.

Tro det eller ei, men vi har allerede begynt å få forespørsler for bedekninger neste sesong. En smuuule prematurt, spør du meg!!

8.september: Har visst glemt å legge ut de oppdatere sidene etter hvert, ikke greit når hodet ikke henger med….. Har lagd noen nye sider, til Always Pay, Cindy Prophet, Eirin og Verona Sidney, stort sett uten bilder foreløpig. Mangler bare siden til Inlaid Pine, som jeg lurer på om vi skal kjøre med i vinter????? Det spørs vel, har akkurat solgt rocharden min og er velsignet fri for redskap å kjøre i. Har for første gang på evigheter også tre kjørehester hjemme, alle har fri for øyeblikket. Får tenke raskt og grundig over hvordan vi skal løse dette… IP har i og for seg ikke vondt av å ha fri fram til bedekningssesongen neste år starter, i alle fall….

Har begynt å planlegge neste sesong, selvsagt, men det tar litt tid før brikkene faller på plass. Er inne i bildet når det gjelder en av de mest interessante importhingstene neste år, og vi skal vise en spennende halvfransk hingst på Bjerke neste måned. Home Alone ble fremhevet som en av Sveriges vakreste, mest karismatiske og mest kapable hester helt fra første stund. Han startet karrieren som 3-åring med 6 strake seirer, før han brøt ned i Kriteriefinalen og ble borte fra løpene mer enn et år. Han bollet med kullkamerater som Lucky Po (Kriterievinneren) og en ikke ukjent herre ved navn Victory Tilly før han ble borte…. I år har han vunnet flere løp, han var blant annet toer i Danmarks største løp i sommer. I en periode fikk Home Alone mye omtale også grunnet brillene sine (!!!), det ble hevdet at han så så dårlig, men det viste seg bare å være pølsevev…. Hester har riktignok rent generelt ikke spesielt godt syn, men Home Alone ser ikke noe dårligere enn de fleste andre. Inntil videre er det heller ikke klart om hingsten blir stående her allerede neste år, han skal muligens fortsette å gå løp et år til. Og blir han kåret i Sverige, er interessen stor for ham der………..

Nå som vi ser tilbake på årets bedekningssesong, må vi si oss fornøyde. Vi har hatt en finger med i spillet ved bedekningene av nesten 250 varmblodshopper, og hvis det stemmer som ryktene sier at det er bedekket nesten 20 % færre hopper i år i forhold til i fjor, da betyr det at vi har rundt en fjerdedel av markedet…… Håper ikke det stemmer, det med bedekningstallene. Skjønt, er redd det gjør det. I begynnelsen av juli ventet vi på det virkelig store innrykket av hopper med føll, men det kom aldri…. Har på følelsen av at mange av dem som fikk føll i år, står over en sesong – enten det, eller så dro de et annet sted. Helt ok det, er ubeskjeden nok til å regne med at de fleste kommer tilbake til oss igjen etter hvert.

4. september: Advarsel! Det neste avsnittet bør ikke leses av hypokondere eller andre som misliker sutring, da det kan inneholde tildels sterke selvmedlidende ytringer. Jeg HATER å være syk!!!! Hele sesongen har gått fint, hver gang det har begynt å murre i halsen eller under topplokket, har følelsen bestemt blitt forvist! Sånt tullball er det ikke tid til! Nå da arbeidspresset er betydelig lettere (har masse å gjøre likevel…) blir jeg plutselig helt slått ut av en filleforkjølelse… har mest lyst til å krype langt under dynen og bli der. Hvorfor jeg ikke gjør det? Ikke lett med huset omringet av snekkere som banker og hamrer og bytter vinduer over det hele, vet liksom ikke hvilket rom jeg skal gjemme meg i….

2 september: I går reiste Briefen hjem til Trøndelag og eieren. Han har bedekket til sammen 73 hopper den tiden han har stått her. Kunne godt tenkt meg å beholde ham et år til, men må tenke på de faste kundene mine som gjerne vil ha tilgang på stadig nye hingster…… Valley Sentry blir her et år til, han er fortsatt for oppadgående, rent interessemessig. I år har det blitt 52 hopper på Norges eneste Valley Victory-hingst, 5 av dem riktignok bedekket med frossen sæd i Danmark, men likevel…. Han er vel antagelig Norges tredje mest brukte hingst på det (?), etter to «gamlinger», hvis jeg ikke tar forskrekkelig mye feil. Han fungerer også særdeles godt, «nesten alt» er drektig. Bedekket riktignok 5 nye hopper fra 23.august, regner med at vi er ferdige i morgen.

27.august: Noen hester er simpelthen bare jentehester! Og da mener jeg ikke at de er hopper, men at de bare forholder seg til jenter…. Et kjent eksempel er den gamle stortraveren Scott Protector, som for øvrig var den første vi stallet opp her som avlshingst. Han var hele livet sur på mannfolk, men en pus overfor jenter…..

Her om dagen fikk vi inn ei hoppe som var «umulig» å få tak i ute. Sa eieren. Som var en stor, kraftig mann, som ut ifra sin brå oppførsel røpet at han ikke var så veldig hestevant…… Siden det gikk fint å få tak i henne de to første dagene, sendte jeg ut Lars for å hente henne i går… han kom ikke nærmere enn to meter før hun tok av. Selv med sneglefart og lys, innsmigrende stemme lot hun seg ikke lure – to meter var grensen. Så entret jeg scenen …. utysket toppet i ørene og kom rett bort og sto musestille mens jeg hektet henne fast. Tidligere i sommer holdt Marius og Mats på i mer enn en halv time for å få tak i ei nyankommet hoppe i en liten luftegård. De prøvde med tau i et hjørne, kraftfôr og friskt gras, men nei! Den digre dundra bare fløy rett på dem hvis de kom for nærme. Da er det altså jeg kommer bortover, hun skrek rett ut i velkomst og stilte seg ved porten. Litt gøy selvsagt, men skjønner godt at sånn kan irritere mark på en mann…..

Må for rettferdighetens skyld innrømme at det er hester Lars har bedre tak på enn meg. Digre Tony, for eksempel, han var ikke slem, men han behandlet meg som om jeg var ei fjær han kunne leke med…. han gjennomskuet meg hver gang jeg prøvde å morske meg opp. Overfor Lars derimot, da var det «jada Lars, selvfølgelig Lars, er det ok at jeg går her, Lars»….!!!! Og selv om han lot meg være i fred hver gang jeg leide ham ut for tappingen, så var det bare fordi han hadde viktigere ting å tenke på. Han prøvde aldri å bedekke rundballene når Lars leide ham ut i luftegården, nei……

Har akkurat kommet inn fra en lang og lat runde på beitene hos folungene mine. De fleste lå fortsatt og sov, det er så morsomt å vekke dem og se på dem når de strekker seg velbehagelig. Hadde med kamera, men siden jeg hele tiden hadde minst tre folunger kretsende rundt og forsiktig nappende i meg, var det ikke så lett å komme på skuddhold. Hva jeg imidlertid fikk med meg, var at Ozzifer hadde funnet ut av hemmeligheten med Jennet, han stjeler melk hemningsløst. Apropos melk. Nå skal jeg ta med meg Christina ned på beitet for fôring av de tre små som får melk. Det har begynt å bli et tildels risikabelt foretagende. Tidligere gikk det bra at de fikk drikke etter tur, nå skal alle ha mat samtidig, dermed basta! og nåde den som lar noen av dem vente. Lille kulerunde Orangerina sitter som limt fast i bøttebunnen og må hele tiden reddes fra drukningsdøden. Ozofin er så mye lettere enn Ozzifer, så han vipper henne ganske enkelt bort… og da blir hun drittsur og hevner seg ved å slå! Ikke særlig moro å stå i midten da, nei. Det eneste riktige er å ta med tre bøtter, men det var det med antall hender da…….

24. august: E-post er fine saker. Eneste problemet er at ikke alle har tilgang, og ikke alle som har tilgang er like flinke brukere, eller til å svare på henvendelsene de får….. Innimellom dukker det opp rariteter også. Tidligere har jeg blitt tilbudt sjansen til å få millionbeløp nesten helt uten egen risiko (Særlig!), og forrige dagen fikk vi tilbud på russiske og asiatiske postordre-bruder. Litt feilsendt, kanskje, men likevel……. (ikke umulig Lars kunne tenkt seg et aldri så lite bytte, forresten) Mange av kundene våre er flinke til å bruke e-post, og det sparer unektelig mye tid i forhold til telefonen. Fortsett med det!

Veterinæren på en av landets større stutterier på en helt annen kant av landet, ringte for øvrig her en morgen. Det dreide seg om et nyfødt føll som hadde mistet moren sin, og de behøvde desperat til råmelk!!!!!! De hadde foretatt en ringerunde og blitt tipset om å ringe oss. Vi pakket fire flasker i to isoporkasser med kjøle-elementer og sendte det hele av gårde med fly sammen med en sekk melkepulver for føll. Det virker som om det går bra med folungen, men dog….. skam den som har flere hopper og som ikke har råmelk i fryseren…….!!! Det er tåpelig å ikke benytte seg av den gratisforsikringen som det gir……

Sesongen trekker uuuuut. Det ringer stadig noen som plutselig har bestemt seg for å bedekke i år. Senest i går kom det tre (!!!) hopper med tildels store føll ved foten, som ikke er ført til hingst tidligere i sesongen. Alle tre er nå sprøytet, men blir de ferdigbedekket før den 1.september???? Tvilsomt. Tidligere på året har både hodet og munnen vært begeistret ved ankomsten av nykommere, bortsett kanskje littegrann en periode jeg var skikkelig trøtt…. (det er egentlig hele sesongen, det, når jeg tenker etter), men nå….: Jeg smiler og sier selvsagt «Jada, bare kom» men jeg tenker «Åhhh Neiiiiii!!!!»

Fatt mot! Det er snart slutt for i år! (Oh My God! I woke up with a snake tattoo….)

20.august: Har fått byttet ut det grusomme oppstillingsbildet av Nanou, med et nytt. Har tatt en del bilder også av årets barneflokk på beitet, men de blir nok ikke lagt ut på nettet før nærmere helgen. Akkurat nå skal jeg lage ferdig bedekningslistene for i år, samle inn opplysninger fra de stasjonene som har benyttet hingster i vår regi, og sende videre til DNT og hingste-eierne. Vi har jo også bedekket en del hopper i regi av andre importører som gjerne vil ha bedekningsdatoene og resultater for «sine» hingster…. masse papirarbeid og mange telefoner til hoppe-eiere som ofte ikke har giddet å undersøke hoppene sine i det hele tatt… litt frustrerende egentlig.

16. august: Bildene kommer, de kommer…. har scannet inn halvparten av dem, og fikk tatt bilder av de to siste åringshoppene i går, med vekslende hell, må tillegges. Det betyr at den ene ble ok, den andre ser mer ut som ei gammel avlshoppe hva magen angår…..

I dag tok vi et «oppsamlingsheat» og undersøkte seksten hopper, halvparten drektighetsundersøkelser. Vi fant en Pine Chip’er, en etter Smasher, to etter Super Arnie og en etter Valley Sentry, tre av dem var for øvrig den andre kontrollen. To av hoppene var det litt tidlig på, de kan også være drektige, mens to definitivt var tomme. Begge de to sistnevnte har vi holdt på med i hele sommer…. Tre av hoppene så ut til å ha tatt vinterferien på forskudd, en ble bedekket med Valley Sentry i dag, og de to siste er «frossenmerrer» som er i brunst og skal bedekkes i løpet av få dager, den ene for første gang i år…….

15. august: Nå mangler det bare bilder av to av åringshoppene før alle er i boks. Har begynt å scanne dem inn (har ikke investert i digitalt kamera ennå…), så de kan sees i morgen kanskje…???

Halte hester generelt er en ting, men halte folunger er mye verre. For tre uker siden begynte to av småttingene som er på langvarig besøk å halte samtidig. Fram med termometeret! Hoppeføllet var halt da på kvelden og hadde 38,6, ok ikke unormalt men kanskje littegrann mer enn jeg  ønsket, mens hingsteføllet hadde 37,9 og var halt om morgenen da vi skulle slippe ut. Ingen av dem fylte i noe ledd. Den lille hoppa var nesten haltfri morgenen etter, tempen var stabil, så vi slapp henne ut for dagen og tok henne halt inn igjen. Tempen hadde ikke steget, så vi ventet litt til. Dagen etter kunne jeg ikke se tegn til halthet i det hele tatt, og hun har vært fin siden. Den lille hingsten derimot, var ennå haltere etter en dag på boksen, og tempen hadde steget til 39,1. Turen inn til Dyrehospitalet var ikke lang, og diagnosen var fort gjort. Føllsyke. Heldigvis og absolutt nødvendig hvis det skal gå bra, han kom raskt under behandling og reagerte svært positivt på den. Leddet (bakkneet) ble spylt og han fikk en kur på bredspektret antibiotika. En snau uke etter var han tilbake, frisk som en fisk og det er han fortsatt… Heldigvis..

For tre dager siden var plutselig lille Orange (u Min Chloe, har ikke fått navn ennå, men hun er kulerund som en appelsin, så jeg har begynt å leke med det navnet sånn inntil videre…) stokk halt fram og veldig betuttet over det…. Hun ville ikke ha melkeblandingen sin, hadde 38,7 og ville bare ligge ned. Huff! Heldigvis viste det seg at hun antagelig bare hadde forstuet beinet, hun var observert i vill fart over jordet sammen med Ozzifer (u Bianca Brodda, og han har fått navnet….) og et par andre folunger  like før. I løpet av dagen fortok haltheten seg i samme takt som appetitten tei økte, og dett var dett. Heldigvis!

Ellers går det bra med de små. Orangerie (?) super melk som en dranker drikker sprit, Ozofin (u Lorne Tilly, uttales o-so-fiiiin) har fått mettet det verste av underskuddet og drikker måtelig, mens Ozzifer som er stor og barsk og nesten voksen (i egne øyne altså) har avsverget babymaten og holder seg til rent vann sammen med «voksenmaten», gras og sånt….

11. august: Alle gode ting er tre, sies det! Det kan kanskje sies om de dårlige også…… En av hoppene her har dårlig med melk, folungene hennes er alltid pjuskete i forhold til de andre, langt ut på høsten. Siden folungen så tydelig har trengt tilskudd, har vi hatt mor og barn inne om nettene, slik at babyen har hatt tilgang til kraftfôr to ganger i døgnet. Her hadde «creepfeeding» vært en klar fordel… Den siste tiden har vi latt henne gå sammen med Chloe-barnet (nå må jeg bare finne navn til dem) i noen timer morgen og kveld, og etter en masse protester først, drikker hun også melkeblanding nå. Faktisk er det slik, at hun som har en puppal mor, drikker mer enn de to som er morløse…. og da er det noe galt et sted. Vi får se hva vi gjør, det er jo ikke noe merarbeid å fôre tre folunger i stedet for to…. og de spiser så godt at den vesleste tydelig har gått opp i vekt den siste uken. Nå er det ingen vits i å gå ut om nettene heller, etter et stort melkemåltid om kvelden og fri tilgang på gras, kraftfôr, rundballehøy og friskt vann, har jeg faktisk ikke klart å få dem til å drikke melk om nettene…. pussig, men helt ok.

Nå holder jeg på å rydde opp i fakturahaugen. Før jeg sendte ut regningene på sprangavgiftene, ba jeg hoppe-eierne gi beskjed hvis de ikke skulle ha plassen likevel, slik at jeg ikke behøvde å fakturere unødig. Mange ga blaffen i akkurat det, så nå måtte jeg skrive en del kreditnotaer for å få dem ut av regnskapet igjen. Irriterende og helt unødvendig, og det koster faktisk penger også. Vi må jo betale inn mva på alt vi har fakturert, men det bryr vel ikke andre seg om…… Den neste kjempejobben jeg har foran meg, er å skrive sprangsedler. De fleste har allerede vært flinke og betalt føllavgiftene sine, så nå begynner jeg å få spredte telefoner med etterlysninger….. Har begynt, sier jeg bare!

Har fått tatt en del bilder av de fleste av åringene, omsider!!!! Nå skal de bare legges inn på siden, så følg med. Kommer snart!

8. august: Også var det plutselig to løsunger på gården……. Vi hadde egentlig solgt Bianca Brodda i vinter, da hun plutselig ble halt og vi omgjorde kjøpet. Etter en måned på boksen, var hun såpass bra at hun kunne gå ute i flokken igjen, og i sommer har hun fungert fint. Helt til for tre dager siden. Da var hun stokk halt igjen. Siden vi hadde tenkt å sende henne av gårde i høst og siden folungen var nesten fire måneder gammel og siden vi allerede hadde en småtting som kunne behøve litt ekstra selskap, gjorde vi kort prosess. Med denne farten blir det ikke mange hoppene igjen utover…….

4. august: Der gikk ferien i år også fløyten… Vi valgte å avlive Min Chloe i stedet for å prøve en større operasjon for å redde henne, prognosen var ikke den aller beste. Folungen, en velfødd liten månedsgammel frøken, spiser gras og kraftfôr og drikker melkeestatning på harde livet. Etter to dager på boksen, slapp vi henne ut på  beite dagtid sammen med Jennet, Ginny, Lorne og folungene deres, det går helt fint.

31. juli: Er det noen som innbiller seg at sesongen er over? Den gang ei. I kveld hadde vi 8 «frossenmerrer» å undersøke, i tillegg var det hopper å inseminere med fersk, importert sæd. Av de fire som ble inseminert i kveld, var det tre som ble bedekket for første gang i år, den fjerde hadde hatt to omløp. Veterinæren dro tilbake til kveldens fødselsdagsselskap og bløtkakespising rundt 23, Lars og jeg hadde en hoppe som ikke var helt hundre (en av våre egne, så slapp av, Bjørn) – vi lurte på om vi skulle kjøre henne inn til dyrehospitalet. Heldigvis kviknet hun til utover kvelden, falsk alarm? Tarmlyder, slimhinner, temp og puls var bra, og hun virket ikke som om hun hadde kolikk heller…. håper det ordner seg, får sjekke utover natten.

Drektighetsprosenten på de frosne har økt drastisk de siste ukene, helt vanlig for årstiden. Goldhoppene blir gjerne drektige i juli…..

26.juli: Og så har solen kommet tilbake. De siste dagene har vi fått mer enn 200 millimeter med regn. Her som vi vanligvis ikke har så mye som en bekk på eiendommen, har nå hatt strandlinje, innsjøer og elver. Heldigvis tørker det fort opp igjen. Det skumle er at vannet har gravet dype hull enkelte steder på beitene, skjult i det i overflod frodige graset. I går holdt det på å gå galt. Vi flyttet noen av hoppene over på nabobeitet, og som vanlig, uvisst av hvilken grunn, skulle det straks gampes rundt som om hopper og føll ikke hadde vært ute på uker….plutselig forsvant nesten Street Play. Hun hadde tråkket i et hull og lå nedi til hofta. Etter at den verste forskrekkelsen hadde gitt seg, reiste hun seg og løp videre…. i morges virket hun litt støl, men ikke farlig. Det kunne gått virkelig ille!!!

Skriver i dagboken hver eneste dag, det meste kommer aldri lengre enn hodet mitt, dessverre. Har begynt å bli slapp, nå som sesongen har begynt å helle rette veien. Hele våren og forsommeren sover jeg veldig lite og jobber desto mer, nå om dagen er jeg sjeleglad for å kunne gløtte på klokken og konstatere at jeg ennå kan sove en time eller to til…. Når jeg til slutt er pokka nødt til å kreke meg ut, åpner jeg bare øynene såpass at jeg treffer krybbene og ikke golvet med kraftföret før jeg skynder meg inn til en lat frokost. (Morgengymnastikk blir det også, 2-3 turer opp trappa for å vekke  Lars…) Er det noe rart at høsten er min favoritt-årstid? 31. august tømmer vi stall og beiter for sommergjestene, og forhåpentligvis er det vær og føreforhold utendørs ennå mange uker for de fastboende. Det betyr at jeg kan sove så lenge jeg vil, ja kanskje helt til klokken ni………. (man er ikke A-menneske for ingenting..)

20. juli: Kundene våre rømmer landet…. Flere av dem har kjøpt seg gård i Sverige, og har flyttet med alt sitt pikk og pakk. I går hentet en av de mest trofaste sin drektige hoppe med føll, og reiste ned til sitt nye sted i Danmark…  Kanskje vi må følge etter hoppe-eierne over grensen til slutt?

Ellers så kommer det fortsatt nye hopper til bedekning. Ikke i mengder som en stri strøm, mer som en sildrende bekk… Vi har ikke bedekket mer enn totalt 7-8 hopper på føllbrunsten så langt i år, men nå på slutten av sesongen ser vi stadig flere slike…

Her om dagen fikk jeg en pussig e-mail. Den var rettet til «The Managing Director» og tilbød meg 20% av USD 45 mill (!!!) hvis jeg bare kunne hjelpe dem å få plassert pengene i diverse foretak i Norge……. Pytt Sann!! E-mailen kom fra Nigeria, og jeg er visst merkelig nok ikke den eneste som har fått en slik i sommer, etter avisene å dømme. Synd, det kunne blitt mye bra hest av slike summer……….

16. juli: Livet vender langsomt tilbake…. i dag var den første gangen på det jeg kan huske, at jeg våknet med en følelse av velvære………

15. juli: Hurra! Harmony var endelig drektig og fikk en stor klem rundt den kraftige halsen fulgt av et kjærlig klapp på den fete (ingen andre dekkende ord for det..) magen hennes. Ved tredje forsøk. Nå hadde jeg nesten begynt å lure…… var det hingsteholderen eller kanskje dyrlegens feil? Eller har det vært tøvær i nitrogendunken slik at sæden plutselig ikke funket, selv om den så helt tilforlatelig ut? Ja, for at det var hoppas skyld, er vel utenkelig, hun har alltid tatt seg på første forsøk tidligere, frossen eller ikke….. Høres det kjent ut?

Hvert ledige våkent øyeblikk går med til å skrive regninger. Lover å skrive mer i dagboka når jeg bare kommer à jour…. skal ta igjen det forsømte og få tatt bilder av årets barnepark også….

6. juli: I forgårs kom årets siste føll. Hoppa (Solveig!) hadde aldri hatt føll før, og var tydelig skeptisk til morspliktene. Folungen var uvanlig raskt på beina og klar for nærkontakt, men hoppa sto i den andre enden av boksen og skulte på ham. Etter en stund kom hun bort og snuste… ok, tenkte jeg. For sikkerhets skyld melket jeg henne litt og ga babyen, og så ventet jeg litt for å se hvordan hun reagerte når han begynte å famle rundt i jurområdet hennes… det gikk også bra, så jeg gikk inn for å nyte en dampende kopp Earl Gray. Vel inne, var det bare å gå ut igjen, monitorene viste at hun absolutt ikke hadde tenkt å gjøre det enkelt. Ut i boksen en stund til, folungen fikk sugd, jeg gikk inn igjen, tittet på monitoren. Folungen prøvde å gå bort til opphavet, hvorpå hun skyndte seg over i den andre enden av boksen. Han fulgte etter, hun nesten løp unna igjen mens hun markerte «hold deg unna» med det ene bakbeinet. Jaha, det var bare å bli der ute, tydeligvis. Så lenge jeg var i boksen sammen med dem, gikk det bra. Solveig behøvde tydeligvis moralsk støtte. Hingstetassen hadde ikke tenkt å legge seg igjen heller, han er tydeligvis av den typen som synes 10,5 måned soving og latskap får holde. Han holdt det gående i 2,5 time før han endelig kollapset, og da hadde han mast og klenget på mora nesten hele tiden. Ikke å undre over at hun var lettere oppgitt, kanskje. Etter en ganske kort blund var det på’n igjen, men nå så det ut til at Solveig hadde avfunnet seg med sin skjebne, så jeg snek meg inn til sofaen…….

Vi har dessverre ikke plass til å ta i mot ubegrenset med hopper før følling. Det ble til sammen 25 føll, 16 hingster og 9 hopper, og alle fødslene endte i velskapte, friske føll. Enten Lars eller jeg var med på 24 av dem, bare gamle Jennet greide å lure seg til å følle ute på beitet. Bare en av hoppene hadde problemer med å kvitte seg med etterbyrden, ingen av folungene hadde tarmbektrøbbel. I to av tilfellene hadde placenta løsnet, noe som er forholdsvis uvanlig. Ingen av babyene lå feil, selv om et par, tre måtte hales ut med makt. Av de 16 første, føllet 14 på det som må kalles dagtid, mens bare 3 av de 9 siste gjorde det samme. Alt i alt….. deilig det er over for i år!!

1. juli: (Nå overdriver jeg nesten!) Lars kom og vekte meg klokken to og sa at pasienten hadde lagt seg et kvarter tidligere og at de to havende var helt rolige. Jommen sa jeg smør!. Krekte meg opp fem minutter senere, bare for å oppdage at Chloe lå nede. Opp til Lars med mobilen, ut i stallen med min egen, full alarm da jeg så det lyste rødt i skjedeåpningen: «Lars! Kom og hjelp!» Stupte inn i den blodige massen som morkaka utgjør, sugde tak i et par bein og tok spenntak i rævva (pardon my french) på merra og dro alt jeg maktet uten at hun i det hele tatt hadde pressveer. Heldigvis, da Kavaleriet kom galopperende inn i stallen få minutter seinere lå jeg med folungen i fanget oppe i et hjørne, og Lars kunne fluksens vende tilbake til den forlokkende varme senga uten å ha fått øya helt opp engang…… Etter en halv time spratt hoppeføllet på beina som skutt ut av en katapult, sto og vaklet litt i noen sekunder, før hun fant balansen. Ingen sinke dette her, nei.

Det siste tordenværet tok kontrollboksen til overvåkingssystemet vårt, så nå når det er tre kameraer oppe, veksler monitorene med å vise hver hesteboks i et minutt før det skifter. Akkurat nå ser jeg den nybakte moderen liggende i egne tanker, mens den stående datteren har kjørt seg fast i et hjørne…. nå skiftet det over til pasienten med hennes tålmodige mor, pjusket er fortsatt oppreist etter at jeg løftet henne for mer enn en halv time siden….og nå skiftet det over til objekt nummer tre, den hissige førstegangsfødende, som heldigvis har roet seg igjen. Hun har egentlig ikke termin før om drøye to uker, men kan se ut som hun har tenkt å framskynde det hele en del.. Men ikke i natt.

30.juni: Det er to hopper her som ikke har føllet ennå, den ene skal bli mor for første gang. Hun hadde noen voldsomme raserianfall i natt, hogg i veggen og bet seg selv i magen…. hun har tydeligvis ingen sans for å bli plaget med veer og sånt tull. Håper hun blir mer overbærende med krapylet når det står og rister i puppene hennes for få henne til å gi ned melk…

Jennet fikk sitt siste føll for 8 dager siden, en liten sønn som er sin far, Valley Sentry opp av dage. Siden Jennet er en gedigen melkeprodusent, er guttungen allerede nesten usannsynlig fet og blank, som en selunge… om noen uker kommer han til å være like konturløs som en sel også, er jeg redd for. «Trinny», det hadde vært et passende navn.

Siden mesteparten av folungene er født, er det nå om å gjøre å holde dem friske og raske. Det har heldigvis fortsatt vært få tilfeller av skade eller sykdom, men noe er det jo alltid. Et par små hoster og en har navletrøbbel. Vi sjekker alltid alle de små morgen og kveld, det betyr at vi får en mengde mosjon siden det for tiden beites i «utkantstrøka» av gården. Vi har vel ikke akkurat sånne enorme områder, skjønt når jeg trasker av gårde halvt i søvne i skumringen, føles det som om vi har tusenvis med mål beiter……

På fredag fikk vi inn en hoppe med et bedrøvelig lite ukes gammelt føll, skinntørr, mager og med et slepende bakbein. Hadde forsåvidt ikke feber, så jeg kjøpte forklaringen om en skade, folungen hadde vært helt fin fram til tirsdag. Eieren trodde imidlertid ikke at hoppa hadde så mye melk, og det skal jeg hilse og si! Juret var nesten helt uttørret etter manglende bruk, den vesle stakkaren klarte ikke å reise seg selv og var nesten ihjelsultet. Lars og jeg har byttet på å heise henne opp på beina, da klarer hun seg selv, og i løpet av den første natten ble hun alt betydelig tyngre å løfte på…….. Det er imidlertid helt klart at det er noe alvorlig i veien, kanskje en bruddskade i bekkenregionen? Prøvde å få kjørt henne inn på Bjerke Dyrehospital, men for første gang fikk jeg beskjeden av vakthavende: «Beklager! Helt Fullt! Prøv et annet sted!» På Veterinærhøyskolen var det imidlertid plass, men siden det ikke ville bli gjort annet med ungen enn det vi gjør her (les: løfter henne opp så hun får mat) før på mandag, har vi avtalt med eieren at han henter henne og kjører henne inn tidlig om morgenen. Har ikke store forhåpninger om å se den tapre, vesle damen igjen, dessverre.

28.juni: Sorry! Har vært for sigen til å skrive noe den siste uka. Det er bare jobb, jobb, jobb…. prøver forgjeves å ta igjen litt søvn når jeg kan, og det går utover andre ting. Har fått påpakning både fra USA og Australia (!!) siden jeg skriver for sjelden her i dagboka… skal skjerpe meg. I morgen! Lover! (trur eg….)

21.juni: England – Brasil i morges… tro om jeg skal levere sykemelding???? Det blir ikke lett å komme unna med det, vi har nesten 40 hopper å undersøke nå på morningen, vi skal tappe Briefen og Valleys, pakke og sende sæd…. søren også!!!!

20.juni: Det suttes iherdig på Ginnys «lange og fine» pupper. Folungen hennes er ikke mange timene gammel, men er i full vigør, og mamma virker også fornøyd med tilværelsen. Det ble vårt fjerde hoppeføll. Får også Chloe og Jennet jenter, er vi plutselig så nær 50-50 man kan komme når man venter 13 føll. Mye søvn har det ikke blitt i det siste heller. Sov tre timer i går ettermiddag og en time nå i natt før Lars vekket meg. Han syntes det så ut som det skulle bli problemer, men det var heldigvis falsk alarm. Hei, jeg kan faktisk sove en times tid nå, før morgenfôringen…. da tror jeg at jeg gjør nettopp det! God Natt! (eller egentlig morgen)….

17. juni: Har akkurat vasket av meg blodet og satt på tevannet. Regina hadde hvit melk i juret i går kveld (hadde ikke knopper hun heller, i likhet med 15 av de andre som har føllet her tidligere i år), og ble stadig mer urolig utover natten. Halv fire la hun seg for første gang. Da hun reiste seg igjen, greide jeg å få ristet  opp et par halmballer i boksen, før hun deiset overende igjen. Uten halmen ville den nyfødte folungen sett ut som en softis rullet i strøssel…. Hoppa reiste og la seg et uttall ganger, hun prøvde å finne den beste stillingen, jeg fulgte med så godt jeg kunne med den ene hånda beskyttende rundt folungehøvene. Denne lå med sålen opp, noe som slett ikke er uvanlig. Det som da kan skje, er at høvene borer seg opp i endetarmen og river i stykker vevet på veien ut, intet vakkert syn……. Da framparten med bogen var ute, syntes Regina hun hadde gjort sitt, og stoppet opp. Både folungen og jeg skrek protesterende, førstnevnte gurglet vel mer enn den skrek. Pokker ta deg, fillemerr, ta i og kom igjen!!!!! Vanligvis sklir hoftepartiet lett etter når først framparten har banet vei, men denne satt dønn fast. PLOPP, endelig løsnet det, og madammen reiste seg nesten i samme bevegelse og dusjet både babyen og meg i blod. Både den store, vesle nyfødte og jeg fikk nesten samme moderlige omsorg av Reginas omsorgsfulle, våte tunge, før jeg fikk reddet meg i sikkerhet. Jentene er på frammarsj, sent men godt. Dette ble nok et hoppeføll, for øvrig Reginas fjerde på fire forsøk. Den eldste, 3-årige Lizzom, har allerede debutert med en fin tredjeplass på Bjerke med bare tre sko nesten hele veien…. Pappaen hos den nye, er den populære franskmannen Arnaqueur. Titter opp på monitoren, og ser at den nyeste beboeren her på gården allerede står vaklende oppe på sine fire, ganske så rette ben, mens mamma har lagt seg for å ta en velfortjent hvil……

15.juni: Apropos tilbud, i dag fikk jeg en forespørsel fra utlandet også på hoppe nr sytten…. allerede!!!  Men den selger jeg ikke igjen med det første! Forteller mer om en stund.

14.juni: Planen var å «slanke» den egne hoppestallen ned til ti damer. (Ånden er villig, men kjødet er åh så skrøpelig). Det går heller dårlig! Rett før jul var vi (jeg) nede i elleve (hurraaa), så var det plutselig seksten, solgte to og var nede i fjorten før antallet nå stiger jevnt og trutt. Hoppe nr seksten kom hit i forrige uke. Det var definitivt den siste!! Intetanende satt vi rundt bordet til lunsj i går, da det som lyn fra klar himmel kom tilbud om nok en fristende avlshoppe. Nr sytten. Den kunne jeg bare ikke si nei til…… Rekorden på atten hopper fra i fjor høst er i faresonen, men jeg gir meg ikke. Ti hopper er fortsatt målet, kanskje ikke i år, kanskje ikke til neste år, men en dag…… Har et ganske solid bud med mange nuller bak på en av hoppene , men det er en av dem jeg definitivt hadde tenkt å beholde, så nå lider jeg valgets kvaler. Skal jeg lytte til fornuften, som sier SELG!, eller skal jeg overse stemmen og den tidvis magre lommeboka og gjøre det jeg ønsker i stedet…? Vi får se…

12. juni: Ikke har jeg vært på ferie (det skulle tatt seg ut!) og ikke har jeg vært syk (heldigvis). Har bare brukt alle ledige stunder den siste uken til å skrive regninger. Så mange, da gitt. Er til og med nesten a jour med føllavgiftene, i alle fall til de som snilt har sendt inn fødselsmeldingene som de skal og bør….???? Synes mange er slappe der, det er tross alt gratis den første måneden, deretter koster det 500 kr de påfølgende 5 månedene. Selv om kanskje ikke 5 hundrelapper er noen stor sum, så er det surt å kaste dem ut av vinduet også…….synes jeg da. Hvis noen tror de kommer «unna» føllavgiftene hvis de ikke melder fra, så kan de jo i alle fall sende inn delen DNT skal ha… jeg titter veldig sjelden inn på hjemmesidene der (hi hi…). Neste fase er å ringe rundt for å spørre om hvordan det har gått, eller det hender jeg bare skriver regninger når jeg går ut fra at hoppene bør ha føllet. Problemet med den siste varianten er at selv om de fleste er raske til å melde fra når de får regning på et føll som aldri ble født, så er det også noen luringer som ikke gidder å reagere før de får varsel om inkasso, og da er de gjerne drittsure!!!! Tror for øvrig jeg misliker nesten like mye å skrive regninger som mottagerne misliker å få dem, skjønt noen har mast skikkelig på meg i det siste…. (tro det eller ikke!) Kommer jeg bare i gang, går det unna, men jeg vrir meg som en orm og gjør alt mulig annet før jeg begynner.

Siden sist har det også blitt tre nye føll. Vi har ikke sett så mange av føllene til Valley Sentry ennå, men de som er her, er både pene, store og langbeinte(!) og virker snille. Sønnen til Demetra er virkelig fin, og bare jeg får tid ( det var det, da) skal jeg ta med meg kameraet ut en tur. Han hadde virkelig egnet seg på et skrytebilde i pappas annonse. Fødslene fortsetter å gå greitt, skal ikke si smertefritt, da ville jeg fått noen stygge blikk fra en del av de firbeinte madammene her. Enten Lars eller jeg har vært med på samtlige av de 20 fødslene så langt, og siden vi har vært til stede og rutinemessig har hjulpet til, er det vanskelig å si om det hadde gått galt med noen av dem hvis vi ikke hadde vært der. Skjønt, en av hoppene er vi nesten sikre på hadde mistet føllet, og to av de andre hadde også føll som satt godt fast, men det kunne selvsagt ha gått bra sånn etter hvert. Hos en av hoppene hadde morkaka løsnet, det er alltid skummelt, da bør fødselen gå fort, og en av de førstegangsfødende behandlet folungen sin mildest talt uvettig de første timene. Alle føllene er friske og raske, ingen av mødrene har hatt problemer med etterbyrden, ingen av føllene har hatt forstoppelse. Vi venter vel fem småttinger til, så vi får håpe det fortsetter sånn. I år synes jeg forresten at småguttene er frekkere enn vanlig, ikke minst de vi kaller Briefens Bøllefrø, eller  bare «haiyngel» . I påvente av tenner, går det like bra med gummer………

2.juni: Utrolig det bare er begynnelsen av juni. Har følelsen av at det har vært sommer i månedsvis. De første hoppene ble sluppet på beite for nesten seks uker siden, og  vi, som vanligvis begynner sesongen ganske sent, har allerede bedekket 46 «frossenmerrer» og 52 med fersk sæd, og ennå har vi nesten ikke sett hoppene som har føll i år… de kommer med full tyngde utover de neste ukene. (Det var litt av en setning) Vi har hatt forbausende bra drektighet på de frosne til å være så tidlig, selv om vi nok får «gleden» av å jobbe med enkelte av goldhoppene en god stund utover. Hoppe-eierne ser ut til å være inneforstått med det også, med enkelte markante unntak… En ganske høyt profilert person ser ut til å ta det som en personlig fornærmelse fordi hoppa hans først ikke ble drektig ved første forsøk, dernest blir hun ikke brunstig igjen…. Steinansiktet med den morske minen kunne skremt fanden på flatmark. Det nytter ikke å vri eggene ut av hoppene, like lite som du får ubegrenset med sæd ut av de mest brukte hingstene. I Europa er vel Pine Chip og Supergill de to som er tøffest «matchet», kommende uke behøver vi sæd til to fra sistnevnte og det kan bli spennende…får vi – får vi ikke????

Ellers har hestene stort sett vært friske hele tiden. Det eneste nevneverdige er noen brå og uforklarlige feberslenger hos et par av folungene,  vi ser det først på at juret til hoppa plutselig blir for stort etter manglende pågang fra kunden. Folungene oppfører seg stort sett som normalt ellers, selv om ikke appetitten er på topp. Etter en dag eller to er alt tilbake til det normale. På morgen- og kveldsturene over beitene, blir hestene grundig sjekket, og hoppenes jur spesielt grundig. Ved mistanke om at det kan være noe galt, tar vi inn mor og barn for en nærmere undersøkelse. Det lønner seg. En av de besøkende var plutselig hoven i albue og skulderledd, litt halt og hadde litt temp. Han måtte innom dyrehospitalet en tur for å sjekke om det kunne være føllsyke og er sprek og haltfri igjen etter behandlingen.

I det siste har vi lest om et par tilfelle der folunger har blitt stygt skadet. Sånt er trist, men det er dessverre ikke så enkelt å unngå at det skjer. Man kan selvsagt la hoppene gå alene med folungen, men som man ser, det er like ofte mor selv som er synderen. Vi prøver dog å unngå å slippe ut de antisosiale eller ekstremt beskyttende hoppene på fellesbeiter, akkurat nå har vi en hoppe med føll som har fått sitt eget lille grøntareale…. De fleste av de som ikke helt passer inn i flokklivet, må imidlertid tilbringe tiden i en luftegård i stedet for på et frodig, grønt og stort jorde. Engstelige hoppeeiere som ønsker at deres hoppe skal slippe å menge seg med bermen, får selvsagt også slippe det. (Pussig hvordan mange hopper kommer med samme beskrivelse, litt stolt presentert; kan være veldig tøff mor andre hester, hun vil være sjefen… Lik unger oppfører de seg helt annerledes borte enn hjemme, i alle fall til de har blitt riktig varme i trøya.) Alle hopper med føll får sin egen luftegård, vi slipper dem ikke sammen med andre med mindre de kommer fra samme stall og eieren sier det er ok. Og i stedet for å kunne forsyne seg med de utvalgte stråene selv, får de servert grøntfôret i en haug, slått med forhøster… Take or leave it! (Pleier ikke være noe problem, det der…)

30-05-02: Og nå regner det igjen. (Urettferdig!) Klokken er midt på natten og vi har gjort en bra dags arbeid. To nye små hingsteføll tasser rundt ute i stallen. Skjønt små…. Folungen til Zooginnie Suit (helsøster til Zoogin) er stor og direkte feit. Han lover allerede å ta etter sin bestefar, hva korpuset angår. ZS var hensynsfull, gikk pent på beitet helt til vi var ferdig med undersøkelsene og tappingen av hingstene. Da gikk vannet, hoppa ble hentet inn og folungen gled greit inn i halmbassenget med masse tilskuere til stede. Før ZS kom inn gikk Fresno Heat rundt og snuste på henne, kanskje hun fikk ideen da? I kveld da Fresno også fikk komme inn, hadde hun i alle fall hvit melk, og var tydelig ubekvem. Og rundt klokken to i natt slet og bakset Lars med å få fram et digert «slagskip» for ikke å si romskip av en folunge. Han er virkelig diger, og den lille mammaen er plutselig nesten bare halvparten så stor. Hvor hun har gjemt på denne, er egentlig ufattelig. Han har forøvrig de bredeste ørene jeg har sett. Føllører generelt er rare, de ser ofte ut som våte lomper, men de blir oftest fine bare de tørker…. ikke som vesle Dennis som hadde hengeører som en fransk wedder….. ÅÅÅ, det går likar no…….

29-05-02: SOLEN SKINNER!!!!!! Hvem sier det ikke nytter å klage???

28.mai: Regn er nødvendig og bra, men er ikke så veldig glad i vann som strømmer ned kontinuerlig. Er det noen som er det forresten? Hittil har det heldigvis vært mest yr og lette skurer, og temperaturen er ikke så verst. Og det var jo tørt, da. Men nå er det nok! Nå regner det igjen, og det begynner å bli vel slitsomt. Har beiteplass nok, og det er greit nok til goldhoppene som er vaskeekte, men er redd folungene krymper i for mye vann, bokstavelig talt. Vi vil ha sol!! (Ikke for mye, og ikke for varmt, bare akkurat passe med vær…..) En halvtimes vanning hver eller annenhver natt hadde vært prima……

I går var den offisielle starten på sommeren 2002. Da ringte telefonen uopphørlig fra grålysningen og utover en stund, fra naboer og politiet og forbipasserende… to løse hester i Båstad! Det MÅ altså være fra Kvakstad! Det var det selvfølgelig ikke. Hadde vi hatt løse hester, hadde det nok vært atskillig flere enn bare to, derfor prøver vi å gjerde skikkelig, og har ikke hatt rømlinger på minst 10 år eller mer. Noe som altså ikke gjelder alle som har hest i bygda. I fjor tror jeg vi ble alarmert tre eller fire ganger i løpet av beitesesongen, og det var aldri de samme heller. Det positive resultatet i går, var jo at Lars kom seg opp av senga faderlig fort…..

Og regner strømmer ned, det strømmer på med hester og det strømmer inn med bestillinger… hvorfor klarer jeg ikke helt å glede meg over det, mon tro?

26. mai: Det er bare å innrømme det, jeg er ingen solstråle når jeg blir vekket midt på natten, slik som i natt. Lars påstår at jeg er ufyselig morgenfrisk, og om kvelden er jeg bare trøtt, men vekk meg, og villdyret kommer fram…….. I går kveld sovnet jeg foran TV’n for n’te gang, etter to og en halv melodi i Grand Prix (optimisten trodde hun skulle få det med seg…). Har vært trettere enn vanlig i det siste, og prøver å lade opp med mer søvn før neste pulje med føllinger. Kvart over to ringte telefonen insisterende og jeg spratt opp og knurret «og det var???» inn i røret. Joda, det var en hestetransport på vei opp fra Momarken med en hoppe som skulle til bedekning…….. Jeg ba sjåføren forholdsvis pent om å slippe henne i luftegården nærmest huset så jeg slapp å stå opp, da ble han sur og truet nesten med å gi blaffen i å levere hesten, så jeg stilte meg demonstrativt opp ved porten til luftegården, lukket den bak hesten med et kort «takk» før jeg marsjerte inn igjen uten flere dikkedarer. Hadde det vært for mye forlangt å ringe i noenlunde vettug tid på kvelden for å fortelle at hesten var på vei? Tydeligvis.

23.mai: Fire timers søvn, og jeg er så sprek som ei loppe i  ei sirupskrukke. Men det er to nye små hingstetasser på stallen, velskapte og velfødde. Etter et par netters tydelig ubehag fra hoppenes side, og utålmodig venting fra vår, bestemte både Danae og Pleasing seg for å gjøre slutt på våre felles (?) lidelser. Danae har aldri vært med på dette før, og akkurat da vi skulle ta en etterlengtet lunsj, gikk vannet, og hun og den like signe venninnen ble hentet inn fra beitet. Da forsvant plutselig Lars og de to andre gutta sporløst, og overlot en vettskremt liten hoppe til meg, landbruksvikaren Linda og Pleasings utskremte eier Torill. Danae sto som frosset fast, hadde ikke den minste tanke for at det kanskje kunne være lettere hvis hun la seg ned, nei da. Vi var bare glad for at folungen ikke var større, med Tony som far, kunne det ratt blitt et lite bælverk av en fola. Med spenntak i rumpa på hoppa som truet farlig med å deise overende oppå både folungen, Linda og meg, lyktes det oss å gjøre landingen noenlunde myk, med Torill som kroppsfanger. Splasj, blod og gørr overalt…. Divin’ Dan has entered the building!!! Så langt, så godt. Det som imidlertid ikke var like greit, var at moren var aldri så lite engstelig for det lille, likevel forbausende langbeinte dyret……. hun var faktisk så usikker, at vi måtte bytte på å sitte inne i boksen for å passe på at det ikke gikk galt. Etter 4-5 timer hadde hun heldigvis vent seg til tanken på en romkamerat, og nå på morgenen er det bare fryd og gammen alt sammen.

Pleasing drøyde helt til klokken ni om kvelden, og hadde det ikke travelt med å begynne pressingen etter at vannet hadde gått heller. En bekymret «bestemor» (Torill) puslet rundt og var veldig lettet da vi hadde fått dratt ut meter på meter med hestebein (og -ører…). Nå er det kanskje en hel uke til neste pulje, eller kanskje ikke?

21.mai: Hingsteføll, hva ellers? Hadde det ikke vært for at Always Pay ødela statistikken, hadde vi fortsatt bare hatt hingster i år. Nå er det best det kommer flere hopper etter hvert, ellers blir det stusselig for den ene utover vinteren. Street Play klarte å følle på Lars’ vakt, det er den første av hennes jeg ikke har vært med på selv. Har imidlertid vært ute og hilst på. Han er fiiin, stram og strunk som en soldat, helt svart med en bred hvit kile i ansiktet. Ingen av de andre har strukket seg lengre en en beskjeden stjerne hvis de da har hatt såpass.

Nå er vi ferdige med halvparten av våre egne føllinger. Når vi passerer 1. juni skal jeg trekke et lettelsens sukk, da er også den som er sist ute, gedigne Min Chloe, over 10-måneders grensen. Selv om dette føllet kom tidlig på natten, blir det ikke no’ mer soving likevel, venter to føll til i natt eller i alle fall i løpet av dagen. Begge hoppene har tilbrakt vinteren her og regnes til de fastboende. Den ene gruer jeg meg litt til, hun er førstegangs og jeg er ikke aldeles overbevist om hennes moderlige instinkter. Lars får ikke lange tiden på øyet hvis hun legger seg ned. Da vil jeg ha moralsk støtte, i det minste….

20.mai: Sitter her og venter på føll, Street Play har hvit melk og står og skraper med beina, mens de to andre som har kamerabokser (ikke for fartskontroll, det er helt unødvendig) akkurat nå, er rolige mesteparten av tiden. Vi har tappedag i dag, men så snart vi er ferdige med undersøkelsene på morgenkvisten, har jeg tenkt å hive meg over føllavgiftregningene. Så bare gled dere, de som inntil nå har sittet bekymret og lurt på hvor dere skal gjøre av alle pengene som tyter ut fram fra madrassen, nå kommer de virkelig fete regningene. Bare synd at vår egen konto får beholde midlene bare en liten stund før de skal videre til hingste-eierne. Kunne funnet mange ting å bruke dem til…….

Er veldig fornøyd med starten til «frossen-hingstene» og må forte meg å skrive om det før vi skal drektighetsundersøke den store gruppen med goldmerrer. Da er det ikke sikkert tallene er like fine…..? Vi har fem hopper som har tatt seg ved første forsøk, fire av dem har føll ved foten. Hingstene er Angus Hall, Armbro Goal (2), Buvetier d’Aunou og Silver Pine. I tillegg har vi en maiden-hoppe som er drektig ved andre forsøk, også hun med Armbro Goal. Det siste var spesielt gøy, eieren kom så morsk inn her og slengte av «fillemerra», hun var sjekket og funnet tom igjen (på 13 dager, altfor tidlig), nå kunne vi bare beholde henne til hun tok seg. I murringen hans kunne jeg skjelne et ekkelt ord som …slakte… Hadde en god forutanelse da vi undersøkte henne, og vips! Et flott og rundt, perfekt 16 dagers foster! Gleder meg til å snakke med eieren igjen!

De øvrige som ikke tok seg ved første forsøk, er to hopper som ble bedekket med frossen sæd hele sesongen i fjor uten resultat (skjønner ikke helt hvorfor eierne vil prøve frossen igjen, noen har visst dessverre helt feilaktig innbilt dem at vi kan utrette mirakler….), den tredje hadde sin første brunst for året som varte i nesten 14 dager (skulle egentlig hoppet over henne i første omgang), den fjerde undersøkte vi først da sæden hadde kommet, egget hadde gått og vi inseminerte, men det kan ha vært for sent, og den femte burde ha blitt drektig. Hun hadde et drøyt måneds gammelt føll, var i flott stand, har vært drektig med samme hingst på frossen før, ble inseminert på riktig tidspunkt i en flott brunst….. men sånn er det bare. Kanskje hun skulle vært sydd? Det har vi sørget for denne gangen. Tenk om resten av sesongen kan gå like glatt…….

Apropos tomme merrer som ikke er det likevel. Dagens story slår ikke han som i gamle The Prophets dager kom kjørende ned fra Trondheim med merra fordi den sæden vi sendte oppover var «steindau» i følge veterinærene hans, og tross at de likevel inseminerte, var det helt ventet at hun var tom….. Tror du han ville høre på meg når jeg forsikret ham om at gammer’n fungerte strålende ved forsendelse? Særlig! Mm, det kunne jeg prøve å innbille noen andre. Han slengte av merra på gårdsplassen og spant hjemover så grusen fløy. Vi stod igjen her med leietommen og merra, tittet litt tafatt etter den misfornøyde eieren og leide henne rett inn i undersøkelsesboksen. Hun var selvfølgelig drektig. Det som var ekstra morsomt (o salige skadefryd!!!) var at gubben ikke hadde mobiltelefon, så jeg måtte vente til han hadde kommet heeelt hjem til Trondheim igjen før jeg fikk kontakt. Jeg riktig koste meg da jeg ringte: «Du, nå skal du høre her. Jeg har en god og en dårlig nyhet….»

18. mai: Bella brukte nesten hele dagen på å bestemme seg for om hun virkelig skulle gjennomføre føllingen, men da hun først la seg ned, skjedde alt veldig fort. Jeg hadde bare sovet 10 minutter da Lars kom og hentet meg. Vi liker å være to når det dreier seg om førstegangsfødende. For det første vet verken vi eller hoppa hva vi kan vente oss, og for det andre hender det slike sitter litt ekstra fast og behøver drahjelp….. Vi hadde ikke behøvd å bekymre oss. Folungen stupte inn i livet og prøvde å reise seg i samme bevegelse. Den usedvanlig kvikke Copiad-datteren ble tydelig irritert da beina ikke ville lystre ved første forsøk, men hun fikk det snart til. Mamma Bella er helt betatt av den vesle og føyer seg snilt etter alle hennes ønsker og krav…….

17. Mai! HURRAAAA!!!! «Og hvordan skal dere feire dagen, da?» Det er lett å svare på. Først flaggheising. Deretter har vi gleden av å ha hele stallen og alle hestene for oss selv i dag. Klokken 0800 kommer veterinæren (stiller opp i ur og skur..), vi skal undersøke 8 hopper for eventuelt import av fersk sæd fra Sverige, og bestillingene må plasseres før 0900. Siden svenskene ikke feirer dagen i dag, er det «business as usual» der borte. Vi dytter imidlertid tappingen av våre to gutter over til i morgen. I tillegg er det ca 10 frossenmerrer å undersøke, og det er bare nå på morgenen. I kveld er det atter en økt. Så skal de hestene som har tilbrakt natten innomhus ut, det er ca 30 stykker, og vi skal slippe noen flere på beite. Deretter skal Lars så de siste jordene mens jeg måker 5-6 bokser og er føllvakt for en førstegangsfødende som har bestemt seg for å feire dagen på sin egen måte. Kanskje blir det tid til litt god mat og beina på bordet også? Ha en fin dag!!

16. mai: Så langt opphold tror jeg ikke jeg har hatt siden jeg begynte å skrive denne dagboken. Mer enn en uke, faktisk. Skal prøve å skjerpe meg, det tar ikke all verdens tid å skrive noen linjer her. Men det er mye å henge fingrene i om dagen. Vi har sluppet åringene på beite, de tykke madammene som ikke skal følle riktig ennå, likeså, og en del av hoppene med føll går også på beite på dagtid. Er litt pysete sånn, tror vel egentlig ikke at de små hadde lidd noen nød ute, men fortsetter å ta dem inn litt til…. de er så glade for å bli hentet inn om kvelden, så… Av de tykke, tar vi inn de tre som er nærmest følling, og så Jennet da, som ikke skjønner at ikke hun skal være i fremste rekke uansett hva som skjer. Har ikke hjerte til å dytte den gamle dronningen bort fra porten. I dag skal vi begynne å slippe ut goldmerrene (hopper som enten ikke er bedekket før eller tomme dette året), de går på et beite noen kilometer unna i perioden mellom inseminering og drektighetsundersøkelse. Det tar litt tid, siden vi må kjøre dem opp to og to, men det skal bli deilig med litt pusterom her hjemme. Nå kommer nemlig de hoppene som har med seg føll, for fullt. Og de tar opp plass, de! Har klart å «oppdra» hoppe-eierne «mine» ganske bra synes jeg, det er svært få her som gambler med å bedekke på føllbrunsten på denne årstiden. Vi nekter selvsagt ingen å gjøre det, men alle som har den planen må lide seg gjennom et mindre foredrag om føllbrunstens mange ulemper, så de aller fleste hører på fornuft(!) og venter til den neste brunsten……

Snakk om hoppe-eiere, hva er det egentlig med trøndere? Har bodd i Trondheim i flere år og har stor sans både for landsdelen og innbyggerne. Har alltid trodd at det bare var onde tunger som påsto at de var trege, slik som at bergensere er frekke og sunnmøringer ikke kan svømme…..? (Skjønte du den?) Men jeg begynner å lure… Er det noen som kommer med hastebestillinger i siste liten, er det trøndere. Mange av de som skal bedekke, bestemmer seg for hingst når egget er sprekkeferdig og hoppa bare MÅ bedekkes NU!! Og de som ringer hit sent om kvelden, etter at jeg har lagt meg eller i beste fall vakler rundt halvveis komatøs uten evne til å oppfatte meningen med telefonstemmer, det er nesten alltid også trøndere……. Det hender Lars tar telefonen (vi har hver vår linje) og opplyser om at «telefontiden» min er mellom 0800 og 2100. Han sluttet å si at de kunne ringe fra 0430 da han oppdaget at det var telefonen på nattbordet hans som ga lyd fra seg…. Fine greier, de omkoblingstjenestene……

I går kveld klokken åtte fikk vi føll igjen, den svenskeide Speedy Crown-datteren Continental Stride (også kalt halvpupp!!) fikk en stor og kraftig datter etter Supergill. Det som var litt spesielt, var at morkaka hadde løsnet, og at alt kom samtidig…. skummelt hvis fødselen trekker ut, og en ganske blodig affære. Kristine, som jobber her et par timer hver kveld, fikk være med på å dra folungen ut av uføret, så og si.

Nå skal jeg fylle ut flere bedekningskontrakter 🙂 og få sendt dem avgårde med posten i dag, det haster nemlig!!!!

8. mai: Akkurat nå kan jeg for mitt bare liv ikke skjønne hvorfor jeg driver med dette…..!! Ta de to siste dagene for eksempel: Begynte gårsdagen klokken 3.30 med kontorarbeide, journalføring og kontrakter. Fôret og slapp ut som vanlig mellom 5.30 og 7, rakk en kjapp frokost og litt mer papirskriving før dyrlegens første besøk for dagen. Bare 8 frossenmerrer å undersøke, ingen var ferdige (også typisk for årstiden!!!), vi slapp ut resten av bølingen og  fôret åringene. En rask dusj og klesskift, fulgt av en lenge planlagt Bjerketur bevæpnet med kamera og mye film. Sven Olav Weberg stilte tjenestevennlig opp (flink til å behandle både kundene og hestene sine, den gutten….) og kjørte noen runder med Monroe for fotografen… hurtig hjem igjen i nesten lovlig fart og med øyelokkene limt fast til øyenbrynene, hjalp til med å gjøre ferdig i stallen, fôret, dro av gårde for å få framkalt filmen, hjem igjen, nå med grus under de samme enda tyngre øyelokkene (blir dessverre alltid skrekkelig søvnig av å kjøre bil, uavhengig om jeg er sjåfør selv eller ikke), sov en time, fôret igjen, denne gang i selskap med en bekymret hoppe-eier som kom ens ærend fra Oslo for å besøke hesten sin som hadde stått hos oss en hel dag og som sannsynligvis skal hjem igjen om to…. tok i mot tre hopper (sendte hjem en), slapp ut noen flere hester og tok inn andre, blant dem hingstene som hadde vært ute på kveldsturen sin, samlet sammen hoppene til dyrlegen (i alt ni) som kom, så og fikk inseminert en av dem (selvsagt en som vi egentlig skulle ha bestilt fersk sæd til dagen etter), kattevasket ute etter økten, overlot til Lars å ta kveldsstellet mens jeg gikk inn for å se den siste halvtimen av Judging Amy, sov til 2.30, snek meg til å lese en og en halv, ikke spesielt oppbyggelig, men trivelig roman før jeg begynte å jobbe, som i går, bare at i dag hadde vi tappedag som tok vesentlig lengre tid….. Nå er klokken 18, jeg sitter og venter på tre hopper som kommer og en eier som skal hente, og så er det straks fôring, veterinærundersøkelse og byssan lull igjen. Utsetter det å legge meg om kvelden fordi jeg vet at i det øyeblikket jeg legger hodet på puta sover jeg, og da er det bare et nytt øyeblikk før neste arbeidsdag begynner……

Sutrer, jeg? Det finnes selvfølgelig lyspunkter også, som en sløv halvtime i solveggen med en iskrem i hånden og en totalt leddløs, malende pelsbylt liggende på rygg i fanget….. Eller uttrykket til de  toppørede små folungene som på rekke og rad står ved boksdørene og venter utålmodig på å få kaste seg over meg i samme øyeblikk som jeg åpner… med ivrige tannløse gummer eller bitte små sukkerbit-tenner klør de der de kommer til og inviterer til gjengjeldelse…….. Og om noen uker kan jeg fra kosekroken nyte vakre soloppganger over gressende hopper og sovende småhester med en kopp het Earl Grey i hånden….

Og det kunne vært mye verre. Jeg kunne sittet her med halvtom stall og glant bydende på telefonen, uten annet enn husarbeide å ta meg til (Grøss og Gru!!!)…. Når vi først driver med det vi gjør, er det jo fint at pågangen er stor. Har imidlertid ingen problemer med å skjønne at pensjonsalderen for hingsteholdere her i landet virker å være ganske lav(?). Nå håper jeg bare  vi ikke får noe særlig med regn de første par ukene til vi har fått organisert beitingen…..

6. mai: Klokken er fem om ettermiddagen, og folungen har endelig kommet. Halv fire, mens gjengen fortsatt var her og fikk være med på moroa. (Det ble hingst, selvfølgelig). I natt tror jeg at jeg skal sove, for en gangs skyld. Det har for øvrig rent inn med bestillinger i hele dag, så langt hele åtte og seks av dem med tildels dyre importhingster. «Folk vøl itj pæng…» Må ut og jobbe videre, det kommer fire nye hester i dag, og bare en eller to skal reise. Godt vi har fått et virkelig vakkert vær…….

6. mai: Klokken er fire om morgenen, og Alcaphi  vandrer rastløst rundt i boksen. Hadde vært greit om hun føllet før vi begynner dagen ute, men det gjør hun vel som hun vil med…..

5. mai: Nå balanserer vi hårfint med boksplassene. Det har vært frost de siste nettene, men det er ikke så farlig siden det er opphold og fint vær. Det som imidlertid er kjedelig, er å skulle ha hopper gående ute i tre plussgrader, vind og regn…. I går kom det bare en hoppe mens det reiste to. I dag reiser det en, og da har vi plass til de tre som kommer inn, men hva med Vossedama og de andre som kommer i morgen? Ja, ja, den tid, den sorg. Hadde bare de frossendamene vi har holdt på med i ukesvis (føles slik) blitt ferdige, så… men nei. Store egg som går opp og ned uten å kunne bestemme seg, så kommer det plutselig et nytt, kanskje dette er bedre? Dumt, dumt å begynne så tidlig med disse, neste år er vi tilbake med strengere regler for goldmerrer og frossen sæd igjen som tidligere år. 1. mai går starten, unntaka er hopper med føll ved foten på den andre brunsten. Hvis hoppe-eierne gjerne vil begynne før, er det forsåvidt helt ok, men da får de prøve å finne en annen stasjon…. og dem er det flere av, så det går sikkert bra. Det er kanskje ikke så mange andre som vil starte så tidlig heller?

Skal snart slippe bølingen på beite, det blir deilig….. På føllingsfronten er det flere som nærmer seg. Venter Alcaphi  i løpet av en dag eller to, så har Street Play tenkt å følle litt tidlig i år, ser det ut til… Pleasing, Fresno Heat, Danae og Continental Stride har alle satt en god del jur….. Den som ser mest makaber ut, er Min Chloe. Hun skal ikke følle før 1.juli etter boka, hvis hun går som de to første gangene tar det ennå ei uke. Men sånn som hun ser ut!!! Diger, kjempediger, enten er det et helt landslag inni der, eller så er folungen en tro kopi av sin far i full størrelse, for makan…!!

2. mai: «Blæra og Drittungen», et hørespill i tre akter. De som er med: Blæra – hingsteføll som har hatt en plastisk operasjon. Drittungen – hoppeføll med fossiler i magen. Tyson – dyrepasser med hang til fysisk utfoldelse. Schumacher – dyrepasser med en tung høyrefot. Plott: Vil de noen gang møtes? Vil søt musikk oppstå? Ingen vits i å følge med, konseptet ble avvist,  intern humor var årsaken som ble oppgitt……(Jeg syntes det var morsomt)

Vi fikk altså føll her forrige kvelden, mens vi ventet på veterinæren for dagens siste hoppekontroller. Endelig et hoppeføll, stort og kraftig, var sikker på at dette også var en hingst da kroppen vel var ute. Always Pay og Buvetier d’Aunou er foreldrene, passe spennende? En av Bjerke-gutta droppet av ei avlshoppe her i dag, og han spurte interessert om hvor mange hopper vi undersøkte for dagen? Det blir vel fort en 12-15 stykker, anslo han friskt. – Tuller du, gutt, vi har en marsjfart på 20 i timen, var svaret. Rekorden er 60 på en dag, det tok 3 timer…. Han ble skrekkelig imponert og skjønte ikke hvordan det lot seg gjøre…….. Planlegging, nok folk og inndrillede rutiner, er svaret. Vi kan ikke somle med slike «bagateller», det er nok annet å gjøre. Det går selvsagt noe saktere om kveldene, når stakkars Lars er alene om å hente hoppene. I kveld brukte vi en drøy halvtime på de 8 hoppene, mange av dem er frustrerende trege til å ovulere. Skjønner ikke hvordan det har seg at vi har begynt så tidlig med frossenmerrene i år, det har ikke mye for seg. Stort sett bare lange brunster og lite fruktbart, både på den ene og den andre måten.

29. april: Jeg sitter her, varmt og koselig med et par solide kubber i ovnen, og hører på regnet som pisker mot ruta og vinden som uler ned pipa og rundt hushjørnene. Klokka er kvart over tre, om natten selvsagt, og jeg har et lass med kontorarbeid som skal gjøres før dagen starter…. På monitoren veksler bildet mellom to høydrektige hopper, den ene ser helt avslappet ut, mens den andre virker ukomfortabel. Hun pisker i halen, sparker oppunder magen med bakbeinet og vandrer litt rundt, før hun stundesvis faller inn i en komalignende tilstand. Regner ikke med at hun føller riktig ennå, men kanskje i morgen? Kan imidlertid ta feil (gjør ofte det), så jeg holder et halvt øye på henne likevel…..

Vi bedekker ikke hopper uten underskrevne bedekningskontrakter. Dermed basta! Det fører selvsagt til problemer når hoppa er i full brunst og hoppe-eieren ikke har klart å bestemme seg for hvilken hingst som skal få æren (Gleden er det som kjent litt verre med) før helt i siste liten. Vi har brent oss en del ganger, da vi har ønsket å yte service, og har veket fra den regelen. Er varen levert, virker forpliktelsen ikke så nødvendig, og kontraktene har ofte forblitt ureturnert. Og i to slike tilfelle har vi også hatt store problemer med å få dekket kostnadene. Så derfor, ingen unntak! Når da en tredje person, for eksempel en trener, ønsker å gjøre hesteeieren sin til lags, er det ikke uvanlig at denne underskriver og garanterer for vår kunde. Og når treneren bestiller her, jeg videresender bestillingen på e-post tilogmed to ganger siden jeg ikke mottok svar og det viser seg at det er pc-trøbbel i «paradiset», hoppeeieren er utålmodig og lei, treneren frustrert og hoppa høybrunstig…. da løser det seg likevel på et vis. Men at ikke alle har den store forståelsen for hva vi driver med, er klart. – Har du sæd fra den hingsten? OK, da er det vel bare å bruke den, da….. er en vanlig løsning. Vi må imidlertid ta hensyn til om det finnes nok til alle de som allerede har kontraktfestet plass hos den aktuelle hingsten, uten å forsyne oss av lasset før vi får klarsignal. Det skulle tatt seg ut. Har for eksempel to doser med bortbestilt sæd fra Sierra Kosmos på en stasjon, hvis den plutselig ble brukt, ville det vært krise.

Stasjonene, ja. Vi prøver og ønsker å stadig utvide antallet stasjoner vi jobber med på frossen sæd, for å gjøre det lettere for oppdretterne. «Rookiene» er imidlertid ofte over-ambisiøse, de SKAL ha gode resultater, for enhver pris. Som for eksempel å bruke flere doser sæd i samme brunst, dobbel dose, dobbelt så godt resultat…. FEIL!!! Med en normalt fungerende frossen-hingst har du ingen gevinst, eller i beste fall svært liten. Tro meg, vi har prøvd det, vi også, før vi aksepterte instruksen som sann. En annen feil de ofte gjør, er å tro (i likhet med mange hoppe-eierne) at hver hoppe har rett til å bruke tre inseminasjonsdoser, om hun nå skal bedekkes i en eller tre brunster. FEIL, det også. De har fått retten til å få hoppa inseminert i inntil tre brunster, og det i samme sesong. De har ikke to forsøk i år og et neste år …….(En annen sak er jo at vi ikke begrenser antallet doser til tre, hvis hoppa for eksempel har delt brunst, eller hvis det er ønskelig å forsøke igjen en fjerde gang. Har vi sæd tilgjengelig, er det ok for oss.) Eller skrekk og gru, de gjør som en stasjon nordaførr, hoppa ble drektig ved første forsøk, så da ble resten av den ubenyttede sæden slengt ut med badevannet, så og si. Det blir en stund til vi sender en container i den retningen igjen…….

26. april: Det begynner å ligne et dyrehospital på stallen hos oss. Vi tok stingene på «blæra» i går. Samtidig fikk jeg meg en ny lærepenge, det hender man rett og slett ikke tenker…. Vi skulle legge folungen på ryggen, og jeg bøyer meg ned og tar tak i bakbeinet på den motsatte siden av unghesten og vipper. I ettertid ingen stor overraskelse at han sparket ut med det andre beinet da han falt og ga meg en trøkk 16 på haka! Dustete! Det var faktisk vondt å tygge i hele går, men det er bra igjen nå, heldigvis.

Flor Tuli har kommet hjem med instrukser om at vi måtte passe på at hun tisset ordentlig og at hun ikke løp fort i luftegården!!! Den tissegreia er ikke så enkel, men vi var mannsterke i luftegården da vi slapp henne ut for første gang etter fødselen. Det gikk faktisk veldig bra, hun tok det såpass pent at hun kunne være ute noen timer på egen hånd. Og neste uke får vi inn en hoppe hvis folunge nettopp har vært gjennom en bukoperasjon. Hun hadde en forsteinet «møkkaklump» som ikke gjorde seg gjeldende før hun var tre uker gammel. Pussig. Det skjer stadig noe nytt…..

24. april: Sesongen har begynt bra. Alle de første hoppene er drektige. (Regner ikke med den ene som kom for sent og som vi «slengte» inn en dose etter at egget hadde gått, uten å vite riktig hvor lenge siden det var…). Sammenlignet med i fjor  da de fem første løp om,  lover det  godt. Vi har også kommet i gang med «frossenmerrene», har inseminert fire stykker så langt, tre av dem i går. Ytterligere ni er i forskjellige stadier av brunsten. Hele fem av disse tretten første, skal tilføres  Arnaqueur. Vi har fått så mange bestillinger til denne franskmannen at vi må si stopp. Våren har kommet tidlig i år, både på jordene og i stallen. I morgen slipper vi de første hoppene på beite, riktignok bare på dagtid, men likevel. Er det noen som er misunnelige, kanskje?

21.april: Gutter og flere gutter. Det ble jammen enda et hingsteføll nå på morgenkvisten. Syv av åtte så langt i år, og alle våre egne er født med tut under. Helt ok det, blir mye lettere til høsten hvis alle føllene har samme kjønn. Det er lenge til vi er ferdige med føllingen, så det kommer nok noen femeniner etter hvert og forstyrrer opplegget….. Åringene går for øvrig fortsatt sammen. Vanligvis har vi skilt ungdommene i februar/mars, eller et par ganger så sent som i begynnelsen av april, men i år har ingen begynt å bli brunstige ennå. Kanskje fordi alle åringshoppene ble født i mai – juni i fjor, mooot norrmalt mars – april, så de ligger naturlig et par måneder etter skjema.

Tilbake til den nyeste verdensborgeren. Windrose har ikke sans for å lide i stillhet. Hun føder sine føll mens hun brøler som en råbukk i brunst!!!! (Skremmende mye lyd, for de som ikke har hørt en slik) Pussige greier. Andre fødende har det sikkert ikke mindre strevsomt, men de strekker det vanligvis ikke lengre enn noen usle stønn. Nå må det innrømmes at Rosas føll er store, årets var ingen unntagelse. Det er ikke vanskelig å se hvem som er faren, han har like uendelig lange bein som Briefen og er flott!! Flott er også storebror N’Uno, som imidlertid har måttet reise fra oss. Han var grei å holde på med, men styrte åringsflokken med kvasse tenner og harde høver. Typisk N’Uno: når han ikke sloss med de andre gutta, plaget han jentene med å dra dem i halen helt til de smelte til ham! Resultatet var jo at han konstant har gått med bulker over knærne og en masse små sår i brystet. Toppen ble nådd da han begynte å fordrive de andre hingstene fra flokken i beste villhestflokkstil der unghingstene må forlate mødre, søstre og sjefshingsten når de nærmer seg kjønnsmoden alder. I stedet ble det N’Uno som måtte dra. Inn på Bjerke for innkjøring, han føler seg nok ganske snytt akkurat nå…..

17. april: Travel dag i går… ingen overraskelse, egentlig. Det som imidlertid var uvant, var måten alt klaffet på. Fôret og slapp ut som vanlig. Måtte deretter hastig av gårde i et ærend som ikke kunne utsettes og var hjemme igjen 07.23. To minutter senere deiset Bianca Brodda overende, og 07.35 var sønnen etter «ittalieneren» Tony, født. 08.00 var alt klart og resten av dagen kunne begynne. På kvelden ventet vi tre hester, og undere over alle undere, alle kom mens jeg var ute for å fôre, pent og snilt etter hverandre. Vanligvis rekker jeg å gå inn og begynne med noe, så kommer det en, så går jeg inn igjen… begynner å spise kanskje, så kommer det en ny… og så videre. Det blir litt slitsomt, men sånn er det bare. Sesongen består av en rekke avbrutte måltider og uavsluttede TV-programmer, og det må godtas med et smil….

Får stadig nye erfaringer, ikke alle like hyggelige. Flor Tuli, som føllet for to dager siden, hovnet opp så merkelig på den ene siden etter fødselen. Hadde hun vært ødematøs (dyrlegeord som betyr hoven, væskefylt) på begge sider, hadde jeg ikke tenkt så mye på det, det er ganske vanlig, men ikke dette. Var det brokk, tro? Vi brukte ultralydapparatet for å titte, og syntes det lignet mistenkelig på tarmer det vi så, så hun og den nyfødte babyen ble kjørt inn til Dyrehospitalet. Ganske riktig, hoppa hadde presset brokk på seg, og en del av tarmene hadde falt ut. Ingenting som kunne gjøres nå, eventuelt senere når det var dannet arrvev som man kunne få festet en snurpetråd i? Skulle egentlig fått henne med hjem igjen i går med beskjed om at hun ikke skulle hoppe eller sprette men bare gå rolig i luftegården. Typisk! (Fjerner man løse biter hos en unghest for eksempel, så skal man leie i et antall uker og så kan hesten få lov til å gå i en liten luftegård. OBS! Ikke løpe! Har noen greid å forklare en sprelsk åring at han kan være ute hele dagen hvis han beveger seg sakte? Tenkte ikke det, nei!) I alle fall, fikk en telefon på morgenen om at de ville beholde henne en stund til, hun følte seg ikke helt bra. Synes ikke det er det minste rart. Først fødte hun en 60 kilos klump (folungen er veldig fin, sorry…) så henger tarmene og slenger og hun blir transportert hit og dit og klemt og stukket i…… Hvem ville ikke følt seg dårlig? Huffameg, håper alt går bra.

Den lille «blæra» ble med hjem igjen, sprek som ei loppe selv om han går rundt med en bandasje stiftet fast på magen. Han skal selvsagt være i ro i noen uker, så da får vi overveie å bunte sammen beina hans og legge ham i en krok…. det må være den eneste måten man kan få en folunge til å la være å rase rundt på. Skjønt han får jo ikke opp den helt store farten inne i boksen, og vi får slippe ut mammaen alene noen minutter om gangen så hun får ut litt steam…..

15. april: Det renner inn med hest på stallen. Nå har vi bare tre ledige bokser, så jeg håper vi kan få sendt hjem noen igjen snart. Litt tidlig å la noen gå ute døgnet rundt ennå, siden været fortsatt kan være litt ustabilt på denne årstiden. Problemet er at mange av de ankomne hoppene slettes ikke er riktig med på notene ennå selv om eierne er mer enn klare….. Dagen i går ble slitsom, altså mer eller mindre som alle andre helger. Da jeg sto opp kvart over to for vaktskifte (du er gal, sier folk, men jeg trives oppe om nettene….) hadde allerede vannet gått hos Flor Tuli, og Lars var ute ved boksen hennes. Etter mye strev ble endelig folungen født rundt halv fire. Det tok lang tid før hun fikk ordentlige pressveer, men selv da hun begynte å ta i på alvor, skjedde det lite. Så lenge folungen ikke har kommet ut i fødselskanalene, er det ingen fare for den, men hoppa ble skrekkelig sliten, så vi tok i bruk «kalvemetoden» med kjettinger rundt frambeina på den vesle, og dro den ut…… En diger slamp var det, og han hadde slett ingen dårlig samvittighet for å ha plaget moren sin. Han klorte seg opp på beina ganske så tidlig, og hadde stø kurs mot melkebaren… eneste problemet var at åpningstidene var litt tvilsomme. Mamma var trøtt og ville bare sove, så hun ble vasket og melket i en fei, babyen ble fylt opp, han var på do og så kunne vi alle tre ta en velfortjent lur (Lars hadde lagt seg straks selve fødselen var vel overstått).

Trengte egentlig sårt til en dusj, men fant ut at en liten blund etter en kattevask for å fjerne det verste av blod og gørr var viktigere. Deretter gikk det slag i slag. Det kom hest på hest på hest på hest, dyrlegen var innom for å sjekke ei hoppe (fredelig ennå), måtte redde en av åringene som hadde vært i krigen, vi fikk besøk av den lykkelige nye følleieren, hestene skulle ut (jentene måkte, heldigvis), det skulle fôres og fôres igjen, telefoner med bestillinger, med hoppeeiere som ville ha situasjonsrapporter eller vite bedekningsdatoen i fjor, en som var interessert i å kjøpe hest (man kan bare håpe….), en svenske som ville ha bedekket hoppa med tilsendt sæd hos oss samt en med en syk folunge (har noen ganger fleipet med å skaffe meg et 800-nummer for sånne) og brått var det nesten kveld før jeg fikk kreket meg inn under de etterlengtede vannstrålene. Rakk en to-timers på øyet før kveldsfôringen og journalføringen.

Journalføringen, ja. Fort gjort å utsette, men du verden så dumt. Blir veldig fort borte fra hodet hvem som kom eller reiste når eller hvor, og man bør helst ikke glemme å ta med noen av hoppene under brunstsjekkingen. (Kom plutselig på at jeg har glemt Eirin som ikke er ført opp i noen journal ennå) Det har faktisk hendt en gang, men siden vi har en utrolig veterinær som alltid stiller opp (kommer jeg i kritthuset nå, eller…?), så gikk det bra den gangen også….. Nå får jeg legge ut dette på nettet (ikke alltid jeg gjør det hver dag, og gjett om jeg får klager!) før jeg går ut og fôrer, gjør klar til veterinærundersøkelsen, slipper ut hingstene for morgenturen deres, prater og koser litt med pusene og folungene, går inn og vekker Lars (det er den mest krevende oppgaven) og tar en avslappet times frokost før gutta kommer klokken åtte. FULL FART FRAMOVER!!!

13. april: En av hoppene synes skrekkelig synd på seg selv. Hun har gått 11 måneder og 4 dager, men etter det nesten ikke-eksisterende juret å dømme skal hun gå noen dager til, kanskje så mye som en uke. Hun har imidlertid blitt veldig slapp i bekkenbåndene og oppfører seg som om det er like før…. og det har hun gjort det siste døgnet. Hun står med nesen i en krok mesteparten av tiden, vifter i halen og krøker i bakparten. I går ettermiddag var hun ille, skrapte den ene nyverkede framhoven til blods, men har heldigvis roet seg ned såpass at hun har begynt å pille i seg litt grovfôr. Etter at en av jentene puslet litt ekstra med henne som trøst, tok hun et par munnfuller med kraftfôr også. I kveld blir det spesialforpleining, smått skårne gulrøtter i krybba, «hösilage» og høy i hvert sitt nett. Det er for vanskelig å bøye seg…….. Stakkars, det er hennes første føll, og hun liker det absolutt ikke så langt!!! Hadde hun bare fått tak i den ansvarlige, så…. (pappa’n til føllet bor i Italia, og eieren hennes i Oslo….)

Nå er det plutselig kaldblodshoppe på stallen igjen. Eirin (e Lasso – Brage Texa) har kommet hjem for å bli. Blodsmessig burde det være enkelt å finne hingst til henne. Hadde en plass hos Moe Odin tidligere i år, men siden jeg solgte hoppa som plassen var booket inn for, hadde det liksom ingen hensikt å beholde den…. I dag var det dumt!

12. april: Operasjonen var vellykket, urinlekkasjen er tettet og den begynnende navleinfeksjonen er renset opp i. Folungen tisser normalt og vi kan antagelig hente mor og barn på mandag, hvis det ikke oppstår komplikasjoner i helgen. Det er den andre gangen vi har hatt føll her med urinlekkasjer. Den forrige kom hit 10 dager gammel i fjor, og vi så det var noe galt med ham, men hva? Ikke feber, ikke hovne ledd eller halthet (tegn på føllsyke), navlen var tørr og fin, folungen var rund om magen og blank i pelsen, men virket litt «zombie». Han ble brått mye dårligere etter noen dager, hadde fortsatt ikke feber…. men? Vi kjørte ham inn, og der ble det konstatert at det lakk urin inn i bukhulen, det var derfor magen var så rund…. Der lærte vi noe nytt, igjen. Navler er for øvrig viktige å følge med på sånne små. Er mammaens pupper slappe og velsugde og babynavlen tørr og fin, føler stort sett folungen seg bra…..

11. april: I går kveld så jeg at noe virket feil med en av folungene. Han var feberfri og spiste og spratt som en folunge skal, men navlen var merkelig. Ikke direkte hoven, men noe rart var det. Han var fuktig og kompressen ble gul… urinlekkasje? Vi kjørte ham inn til Bjerke Dyrehospital, og etter å ha undersøkt ham to ganger, ble han lagt under kniven….(hørt noe så skrekkelig?) Håper alt går bra med småtten.

9. april: Overtro, fri fantasi eller sannhet? Blir ofte presentert for mer eller mindre hårreisende teorier, lagt fram som harde fakta! Og selv om fornuften sier at det ikke stemmer, MÅ jeg bare lete fram materiale som motsier påstandene. For eksempel når noen påsto at det ble hingsteføll når egget var på høyre og hoppeføll på venstre (eller omvendt, husker ikke helt). Da gikk det med et par timer til å gå gjennom de siste årenes bedekningsjournaler, bare for å kunne fastslå hva som allerede var helt åpenbart: 50 % hingster og hopper på både høyre og venstre. Eller når noen fortalte at hoppene gikk over tida med hingsteføll og kom før med hoppeføll, bare tull det også. Når noen okker seg over ofte ubetydelige men i deres øyne helt ekskluderende skjevheter eller eksteriøre avvik hos unge hester, da drar jeg fram den svenske hingstekatalogen og viser fram alle de medfødte skavankene til travsportens juveler……

Forrige dagen fikk jeg en fødselsmelding som fortalte om en hoppe som hadde «abortert» etter 10 måneder og 17 dager. Veterinæren hadde sagt (høyskoleutdannet = alltid rett????) at folungen som døde fordi ingen var til stede da den ble sittende fast i fødselsveiene og kvalt, ikke hadde vært levedyktig likevel, fordi den var så altfor tidlig født og lungene ville vært uutviklede! Etter 10 mnd og 17 dager!! Erfaringsmessig snakker vi her om et fullbårent føll. Siden vi hele tiden får meldinger fra lykkelig overraskede hoppeiere (i tillegg til de triste) som har fått et fint føll, selv om hoppa kom mer enn «14 dager for tidlig», satte jeg meg derfor ned, blåste støvet av den siste bunken med fødselsmeldinger og sammenlignet datoene med bedekningsdatoene. Resultatet ble ikke akkurat uventet, bare at nå har jeg tall å slå i bordet med. 80 % av hoppene føller mellom 14 dager før og 1 uke etter 11 måneder. (Så mye for teorien om 11 mnd, 11 dager……)

Apropos veterinærer, har du hørt om den stutteriveterinæren som lenge før ultralydens tid kunne sørge for at hoppe-eierne fikk sitt ønske oppfylt hva føllets kjønn angikk? Etter at den framtidige oppdretteren hadde ytret ønske om for eksempel et hingsteføll, ble det sirlig nedtegnet i veterinærens lille svarte bok; «Miss Star – hoppeføll». Fikk hoppa sin lille sønn, var alle fornøyde. Ingen spørsmål spurt. Kom hoppe-eieren derimot for å klage over feil kjønn, kunne veterinæren og eieren sammen konsultere boken der det tydelig sto bestilt hoppeføll…… Var det eierens hukommelse det var noe galt med, mon tro?

7.april: Det ble enda et hingsteføll, kanskje vi er inne i en stim? Harmony var flink og grei, hadde hvit melk i juret om morgenen (fikk aldri knopper hun heller) og føllet akkurat tidsnok til å rekke fôringen på kvelden klokken 19. Hun var rar, da jeg kom inn i boksen etter at vannet hadde gått og redde opp i halmsengen hennes, var hun blid og rolig. Hun la seg pent ned, og lot meg sjekke at alt var i orden. Men da Lars kom opp utenfor boksen hennes og spurte om jeg ville ha hjelp, reiste hun på hodet og sendte ham et mildest talt olmt blikk….. Hun var ikke spesielt glad for andre besøkende heller, hun kunne dele babyen med meg, men der gikk grensen. Det er hva jeg mener med å ha et godt forhold til folungenes mødre…… Denne guttungen er vel den største så langt i år, han har en stor stjerne og en liten rosa snipp på mulen og er foreløpig ganske slapp i bakbeina. Han er en ordentlig grådigpomp, mistenker at han har ligget inne i moren suttende på tommelen(???). Han hadde nemlig ikke før kommet til denne verden før han på harde livet prøvde å få hele foten inn i munnen (!!!). Etter at han fikk balansert seg opp på alle fire viste han raskt en forbløffende teknikk, vanligvis for de langt viderekomne, i forskjellige måter man kan tømme et jur på…… I ettermiddag skal han ut for første gang, det ser ut til å bli varmt og fint i dag, og han trenger å få trent opp ekstremitetene sine……..

5. april: Jeg glemte meg helt. Ble så oppslukt av skrivingen  (rettet litt og la litt til på siden der jeg skrev om hvordan vi handterer folungene våre) at jeg ikke oppdaget at det var fôringstid og vel så det…. Først kvart over seks ble det mat på den stadig voksende flokken ute i stallen, mooot norrmalt halv seks….. Pussig nok var det ingen som protesterte, kanskje fordi de ikke helt har vent seg til sommertiden ennå?

Jeg overraskes stadig av henvendelsene jeg får og kommentarene til denne vesle private (?) siden min, og oppdager hele tiden hvordan ting som for en, er helt glassklar, oppfattes helt motsatt av andre….. Ta nå for eksempel dette med folungene. Jeg har et åpent sinn til det meste, om det nå gjelder alternative behandlingsmåter, forskjellige föringsoppskrifter eller treningsmetoder, eller for den sakens skyld måten man velger hingst til hoppa på…….. Har imidlertid litt vanskelig for å bli fortrolig med de nye begrepene som «imprint training», «horsemanship» eller «pedigree matching»… Er det norske språket så fattig at vi ikke klarer å finne egne ord? Det er nesten som om jeg skulle kalle gården for Kvakstad Stud Farm…… hadde følt meg utrolig blærete da….. Islendingene er flinke til å lage nye, egne ord. De vil ikke akseptere at utlandske ord integreres i språket. Det eneste eksempelet jeg husker, er for øvrig den islandske betegnelsen for kondom: Smokkur! Hadde ikke det vært et fint navn på en islandshest? Har dessverre ikke klart å lure noen av mine bekjente med islendinger til å bruke det. Ennå!

Var på et av de første kursene som Stefan Forsman holdt i Norge, det begynner å bli en del år siden. Jeg ble veldig imponert, særlig over hvor enkelt og selvfølgelig det var. Det året grunntemte vi åringene våre etter alle kunstens regler, men var det noen hjelp i det? Dessverre liten. Da unghestene dro herfra snakket ikke trenerne  samme språk som dem likevel, det er nemlig utrolig få fra trenerstanden som har satt seg inn i «horsemanship’et». (Av en eller annen grunn, uten at jeg skal spekulere i hvilken her.) Siden da nøyer vi oss med å lære folungene/åringene det mest grunnleggende, og vi sender dem alltid inn til en travtrener for innkjøring. Skulle vi en gang bestemme oss for å beholde en av dem selv, kommer jeg nok til å gjøre det annerledes. Et helt klart resultat av oppdragelsen, er at vi de siste årene aldri har hatt problemer med å laste unghestene på hengeren……..

Apropos avlshingster, fant en ny en i USA  med det noe spesielle navnet (ikke hold pusten) Hobokenbahamamamas (!!!!!). Prøv å uttale det sent en lørdagskveld, du. Hingsten har en spennende stamme, som sønn av Supergill og Ruby Crown, det vil si at han er en eldre halvbror av Hambletonianvinneren Scarlet Knight (e Pine Chip). Løpsresultatene står riktignok ikke helt i stil, på 27 starter som 2, 3 og 4-åring ble det bare 1 seier og litt over 6000 dollar innkjørt. Avlshingst er han like fullt, og tar USD 1250 for sine tjenester. Oppstallingsstedet er imidlertid ikke klart ennå, men han får sikkert sjansen på flere hopper, i likhet med mange andre stammesterke amerikanere uten egne prestasjoner. Hvis du imidlertid skulle ha lyst til å bruke Hobokenbahamamamas på din hoppe, må du enten spandere tur over dammen, eller vente til avkommene hans fører ham til topps på avlsstatistikkene……?????

2. april: Hoppene mine motarbeider meg. Siste dag før påske ble det ingen morgensvømming på meg, da føllet Insomnia. I dag skulle det vært første treningsdag etter påske (i helger kryr det av skolefri unger/ungdommer der), men nå vet ikke Harmony hvilket bein hun skal stå på…….. Tror forsåvidt ikke at hun føller på noen dager ennå, men hun ser ikke ut som om hun er helt sikker, så da får jeg bare følge med. Stakkars, sist hun la seg ned på siden ble det øverste bakbeinet pekende rett ut i luften… Akkurat som en kroppsbygger kan ha problemer med å gå normalt, men må holde armene et stykke ut fra kroppen og må skreve når han går, har Harmony problemer. Med magen! Den er noe skikkelig i veien. Lille H er aldri det man kan kalle strømlinjeformet, men nå er det nesten makabert. Hun beveger seg veldig tungt, helt uten det minste av sine vanlige sprell, men matlysten er intakt…. forbausende at det i det hele tatt er plass til noe mer nedi der……. Med mindre hun bråbestemmer seg for å gjøre slutt på dette svangerskapet nå på morningen, tror jeg hun skal få en riktig grønnsåpevask etter dagens mosjonstur. Hvis det nå kan kalles mosjon, det å sige forsiktig rundt i luftegården. Mens hun er ute, tror jeg kanskje at jeg stikker av en tur for å få litt nødvendig trim, det blir liksom ikke det samme det å fly rundt i stallen med et greip…. Gutta får følge med.A

For første gang har vi to gutter ansatt for sesongen, kan være ok med litt ekstra muskelkraft. Lars er absolutt glad for det. (Marius og Mats, det høres nesten ut som to av de åtte ungene til mormor). Det har ellers vært stor overvekt av jenter her av en eller annen grunn….. den tredje som antagelig skal begynne om en måned, er en av dem, og i helgene er det to jenter som skal ta seg av stallarbeidet, Siv er inne i sin tredje sesong, mens Annette er ny i år. Håper hun overlever de neste seks ukene, de kan bli tøffe, med stadig fullere stall og med stadig flere folunger i boksene. Man skulle ikke tro sånne småtasser skapte så mye ekstraarbeid hva måkingen angår, men…. Mødrene spiser og drikker plutselig vesentlig mer, og det som går inn, må også ut………..dessverre. Eller kanskje heldigvis?

30.mars: Skjønner ikke helt hvor det med at føllene alltid kommer om nettene er fra…. Nå har vi fått fire så langt i år, de to første kvart over fem på ettermiddagen og kvart over seks om morgenen. Nr tre kom i forgårs kveld kvart på ti, og den fjerde i går, kvart over tretten…. (det ble mye kvart’er) Folungene er utrolig forskjellige allerede. Insomnia sin hingstunge er fire dager, han er kvikk og nysgjerrig, prøver nye ting hele tiden. Han har spist kraftfôr fra andre dagen, eller i alle fall så smaker han på varene…. Han kommer rett bort til hvem det nå er, og stimet rett på strømgjerdet med en gang han kom ut. Han løper først, mor etter. Jackie sin sønn, som ble født i går ettermiddag, nektet å legge seg når han først hadde kommet på beina! Og det tok bare 20 minutter fra han ploppet ut til han vaklet rundt. Fire timer (!!!) senere var Jackie rimelig irritert på den lille plageånden som enten skulle ha mat, eller så forstyrret han så mye at ikke hun fikk hvilt ut. Til slutt blandet jeg meg inn (typisk), løftet ham opp og la ham ned i halmen. Sov! Ti minutter senere spradet jyplingen rundt igjen. Sove hadde han gjort nok av, her skulle livet leves!

I dag ble sesongens to første hopper inseminert. Briefen fikk den æren. Det var fine frøkner også, en etter Nevele Pride og den andre etter Baltic Speed. Det er mer enn en uke tidligere enn i fjor, og da sendte vi sæd de to første gangene. Den første hoppa vi bedekket her hjemme var faktisk ikke før 16.april, og på hele måneden ble det ikke flere enn nitten hopper fordelt på en rekke hingster. Men så  tok det av. Juni og juli er den absolutte toppsesongen, selv om tilsiget er bra også i mai. I år ser det ut til at vi kanskje bedekker flere tidligere, skjønt hoppene må jo bli brunstige, det holder ikke at eierne gjerne vil ha dem i gang. Tok et raskt overblikk over bestillingene så langt, vi har faktisk hopper som skal tilføres 28 forskjellige hingster foreløpig, så det gjelder å holde tunga beint i munnen………..

27.mars: I går morges klokken 0615 ble lille Insomnia mor for første gang. Hun var grei og ventet til jeg var ferdig med å fôre, men da klarte hun ikke å holde seg lenger. Hadde tenkt jeg skulle rekke å måke boksen hennes også, men det ble bare å hive inn mer flis og riste opp en halmballe i full fart mens hun gikk rundt med fostervannet rennende for å finne det riktige stedet for fødselen. Det ble strevsomt. Jeg liker å ha med Lars når det er førstegangsfødende, og i går var jeg virkelig glad for at han var der. Folungen var ikke så stor, men hoppa var trang og den satt dønn fast…….. Sjekket tidlig at den lå som den skulle, med hodet på frambeina og at ikke bakbeina hadde lurt seg med, så det var bare å dra…… og dra…. Store, sterke Lars var helt lam i armene etter at vi hadde fått lirket ut babyen, så jeg er redd dette ville vært en «gone’er» om hoppa hadde vært overlatt til seg selv. Etter at fødselen var vel overstått var den nybakte mammaen en entusiastisk og flink mor som står som limt fast hver gang folungen vil ha seg litt mat. I naboboksen står bestemor Street Play og later som ingenting når jeg mobber henne med den nye statusen……

Det gikk fint med Insomnia , men ikke alle har vært like heldige. For tre dager siden fikk jeg en telefon fra en bedrøvet hoppe-eier. Deres hoppe hadde ventet sitt første føll, de hadde sjekket juret nøye hver dag, og så kom de ut i stallen om morgenen til en utmattet ung hoppe som tydeligvis hadde kjempet og kjempet, men dessverre forgjeves. Folungen var død, den satt fortsatt fast i fødselsveiene, og hoppa hadde diverse skader som heldigvis har vist seg å være mindre alvorlige enn først antatt. Sånt hender dessverre. Det jeg reagerte på, var at veterinæren som ble tilkalt hadde slått fast at den ikke ville vært levedyktig uansett, den kom altfor tidlig. Etter 10 måneder og 20 dager! Jeg ville nå heller si at svangerskapet var helt normallangt. Enten visste han ikke bedre, noe som virker litt merkelig, eller så prøvde han å trøste på den måten. Kall meg gjerne brutal, men jeg synes ikke det er riktig. Man må være forberedt på at hopper kan følle når som helst mellom 10 og 12 måneder, og er man ikke til stede, kan det gå som det gikk her. Og har hoppene ikke hatt føll før, kan det være ekstra vanskelig å tyde tegnene på en nær forestående fødsel enn hos en som er eldre og rutinert….  Det har jo selvsagt hendt at vi har blitt lurt, vi også, og en av gangene gikk det galt. Lorne Tilly klarte å følle det kvarteret jeg fôret i en av de andre stallene, hun hadde reist seg rett etterpå og antageligvis mistet balansen slik at bakbeinet til det vakre lille hoppeføllet var brukket over kneet…… Det var veldig trist, og egentlig helt unødvendig……..

Foreløpig har det altså kommet to småttinger her i år, to hingsteføll etter de franske topphingstene Buvetier d’Aunou og Coktail Jet. De folungene som ventes nærmest er etter likeledes franske Arnaqueur (to faktisk), etter Enjoy Lavec, Armbro Goal , Supergill og nok en etter Buvetier d’Aunou………ikke dårlig, eh? Det blir mange magre lommebøker etterhvert. Likevel, mange eksklusive navn til tross, den flotteste folungen her i fjor var etter Tony Oaks (Ikke en av våre, så det var ikke myrsnipen som talte..) … og i år blir det, la meg se……folungen etter Brief Encounter og Windrose FC…….. sier vi!!!

24. mars: Foreløpig har alle de ankomne hoppene i år vært høydrektige. Nå er det imidlertid slutt på «freden og roden», for i dag kommer de to første som er tomme. Mange andre vaker i vannskorpa, så og si, så det tar nok ikke lange stunden før vi er i gang…..Vi har rundt 100 bestillinger allerede, et antall jeg er svært fornøyd med og som er godt i overkant av det vanlige for årstiden. Kaldblodsoppdretterne har lært betydningen av å bestille plass tidlig, noe varmblodsoppdretterne med få unntak ikke behøver tenke på. Dertil er tilbudet av interessante hingster altfor stort og antallet hopper for lite.

Den sjokkerende nyheten om Alm Rau Jos skjebne vekket triste minner. Det er nesten to år siden Freezing Cold døde, også han på Bjerke dyrehospital i etterkant av en bukoperasjon. Fikk vite om «Rauen» via en venn som for tiden ferierer i Thailand og som hadde lest om hingsten på «Asia News» av alle ting, lenge før det var ute i Norge. Et tungt slag for norsk travsport og selvsagt for eieren Jon A Høgstad.

22. mars: I dag er alt prima. Solen titter opp over bakkekammen, det er halvfrossen bakke med litt snø her og der som gjør at vi får ut hestene før det blir sølete ut på dagen. I går fikk vi beskjed om at franske Arnaqueur er godkjent for bruk i Norge 2002 (ikke så rart med tanke på alle framgangene i vinter, ikke minst med Sveriges beste 3-åring så langt, Tsar d’Inverne), jeg overlevde et tannlegebesøk (skal – skal ikke, avbestille) uten skrammer, og aller best, Valley Sentry er tilbake. Har ligget litt lavt i omtalene av ham i vinter, som noen har bemerket. De hadde fått inntrykk av at Briefen var den helt store favoritten, siden jeg sjelden nevnte Valley’en. Er imidlertid bitte litte grann overtroisk, og tenkte at om jeg lot som ingen ting, ville han komme tilbake frisk og hel, ellers kunne alt skje….. Dumt, eller? Han reiste herfra rett etter at den siste hoppa ble bedekket, dro en tur til Danmark for å få frosset ned sæd, og har siden tilbrakt vinteren i Italia. Det er noen som har det….

Månedene i de store tenorenes hjemland har lydeligvis ikke påvirket moduleringen.  En gris i havsnød, det er vel den mest dekkende beskrivelsen av stemmen hans. Ikke vanskelig å høre at «The man has entered the building….» skjønt mann og mann…… Hoppene later imidlertid å tenne mer på de skjærende grisehylene til Valley Sentry enn den mandige brummingen til Briefen, så da så………. For å trekke sammenligningene med andre dyr et hakk videre, Valley’en minner meg om en sel i vann; rund og blank, lang og smidig, og nå er han endelig HJEMME!

Angående Syrinx Hanover, så har jeg tydelig nok havnet på adresselista til en av agentene, for det var det han var, han som ville selge henne til meg. Jeg svarte jo jeg, at hvis han var den gode feen og jeg var Askepott, så tuusen takk…… Siden det har jeg fått et antall andre tilbud også, alle i prisklassen 50-250.000 dollar, det er mange fristende go’biter der ute……

20. mars: Enten er det noen som fleiper med meg, eller så er det noen som har forvekslet meg med Kong Midas’ enke…….. I morges fant jeg en e-post fra USA i innboksen, fra en som ga seg ut (?) for å være eieren av Syrinx Hanover, den nå 4-årige hoppen som ble valgt til Trotter of the Year 2001…………. Han lurte altså på om jeg var interessert i å kjøpe henne (sikle, sikle)……… Regner det som 200 % (!!) sikkert at hvis det nå var et legitimt tilbud, så er jeg nok bare en av kanskje 1000 eller flere som har fått det samme tilbudet. Synes nesten det er litt urettferdig, for nå kom brått fantasiene nesten helt inn i stua. Det blir som å diske opp med et gourmetmåltid foran nesen på en som har levd på knappe rasjoner med vann og brød hele sitt liv, og så si at dette er ditt hvis du raner Norges Bank………. (Hvor er finlandshetta og spretterten….) Prøver å svare på alle mail jeg får, så jeg får vel takke høflig for tilbudet, og si at jeg dessverre ikke har mulighet eller hvor mye skal han ha og holder det med knapper og glansbilder eller kanskje jeg kan få betale over en 100 års periode?

18. mars: Jurbetennelse er no dritt. Opplest og vedtatt! Hele våren, sommeren og høsten går jeg med hodet oppned for å følge med på ståa i jurdepartementet. Virker en av folungene litt deppa, sjekk juret. Er merra litt hengig, jurkontroll først. Når en skal ut for å sjekke beiteflokkene, får de med seg en påminnelse hver gang (det framkaller diverse grimaser, men det er bare såå viktig!) Øyne, PUPPER, bein og navler….. Hoppenes jur er rene barometeret…… Når vi har skilt føllene fra mødrene om høsten, blir også juret sjekket hver eneste dag i uker etterpå, det er vanligvis da risikoen for betennelse er størst. Derfor er jeg flau nå….

En av hoppene var dårlig forrige uke. Det var ikke første gangen, hun hadde en sjau for et par måneder siden, og da fryktet jeg at det var kasting på gang. Hun skal ikke følle på en god stund. Hun spiste dårlig med kraftfôr et par tre dager, og jeg fryktet det verste, men hun virket fresk nok ute. Etter fôrbytte har hun spist godt. I morges gikk jeg etter en eller annen impuls inn og sjekket juret, og huffameg! Den ene siden var oppsvulmet, og innholdet smakte salt. Melket ut så mye jeg kunne og skal fortsette med det framover. Vanligvis behandler vi jurbetennelser lokalt, det vil si bare i juret. Vanligvis er jeg nemlig også i forkant av slike betennelser, før hoppa får feber, og da er det den beste måten. Har det kommet for langt blir tempen ganske høy, og da er det riktig å gi antibiotika intramuskulært i tillegg. Gir ikke antibiotika i hytt og vær, men noen ganger må man bare…. Denne gangen er det akutte stadiet passert, oppgaven nå er å minimalisere skadene om mulig. Blir hoppa gående med jurbetennelse ødelegges melkekjertlene, og ei avlshoppe uten melk eller med redusert produksjon er ikke mye verdt……. POKKER også!!!!!! Jaja, det er ikke mye å gjøre med det nå, annet enn å prøve å gjøre det bra igjen. Får ikke ut så mye om gangen, så jeg gjentar «melkingen» ofte. Etterpå klemmer jeg inn litt antibiotika via jurkanalene. Det var heldigvis en av våre egne hopper, og heldigvis er det flere måneder til hun skal følle, så vi får bukt med faenskapen før det. Unnskyld språkbruken, men jeg er så inderlig forbannet på meg selv…… Tror jeg holder kjeft om hele greia, tar seg dårlig ut om noen skulle finne ut hvor slapp jeg har vært……… (Ikke sladre….)

15. mars: Gosh, nå var det sjeldent ryddig og prydelig rundt meg. På skrivebordet, altså. Har veldig begrenset vidvinkelsyn når jeg sitter her. Fant ut at jeg måtte få gjennomgått, arkivert eller kastet alle papirene som hang igjen fra forrige sesong. Har bare grovsortert dem en gang i mellom, men nå er vi der man må være. Venter lassevis av nytt materiale, og det blir bare håpløst ellers. Tror jeg det hjelper hvis jeg bestemmer meg for å ekspedere alle nye papirer daglig? NEI, det tror jeg ikke. Jeg VET at jeg kommer til å få nye og uoversiktlige hauger rundt omkring, med ting og tang som blir borte for kortere eller lengre tid……. Intensjonene er de aller beste, har lagt alle de foreløpige bestillingene inn i en database, med reg.nr, stamme, og en del andre nødvendige opplysninger, men hva skjer når tempoet skrues opp om noen uker? KAOS! Startskuddet nærmer seg ubønnhørlig, så langt har vi strittet i mot så godt det har latt seg gjøre, men denne helgen kommer de første hoppene.

Har for øvrig kjøpt flere overvåkningskameraer, det blir såpass mange hopper som skal følle her at det føltes nødvendig. Kollega Peter er kjempefornøyd med sitt nye alarmsystem, der man syr fast senderen i skjeden på hoppene, men jeg foretrekker noe stillere. Strever med å holde stressnivået nede, og får sånne voldsomme adrenalinkick av å bli vekket av sirener, at jeg ikke kommer ned igjen før dagen etterpå omtrent, og da er det fort en ny en på gang……

11. mars: Nå er de første bedekningskontraktene på vei. Endelig. Behøver en eller to dager til for å få ut resten. Deretter sender jeg ut fortløpende etter som bestillingene strømmer inn i en stadig striere strøm…… (Man har lov til å fantasere litt). Blant de som bestiller tidlig, er det en del som rekker å ombestemme seg både en og tre ganger……..Det er alltid noen hingster som faller fra på veien, en viste seg å være EVA-positiv, en annens spermabilde ble ikke godkjent etter opptining av den frosne varen, og noen ganger får vi helt enkelt ikke så mye som vi er lovet. Drøyer derfor med kontraktene til alt er klart.

En positiv indikasjon foran årets sesong, er mengden av bestillingene vi allerede har mottatt. Nordmenn er velsignet (?) med et svært stort tilbud av hingster, og bare de færreste blir fulltegnet. Nå er ikke betegnelsen «fulltegnet» et entydig begrep. Det er tillatt å bruke importhingstene til hele 50 norskregistrerte hopper, men det er bare unntaksvis noen betjener/har betjent et slikt antall. En annen viktig faktor er tilgangen på sæd. Tilbud og etterspørsel…. Credit Winner for eksempel; han er allerede fulltegnet i USA, og interessen fra Italia er så stor at Europa straks også er «bortbestilt». Det er like før det er for sent for oss trege nordmenn…… For en del andre hingster har vi frossen sæd til mellom 5 og 15 hopper, og da kan det jo hende noen brått er fulltegnede. Som Enjoy Lavec, for eksempel. Og for de hingstene vi får tilsendt fersk sæd fra…… de aller mest populære kan få problemer med for mange hopper i den absolutte toppsesongen. Passerer vi midten av juni, begynner det å hjelpe også der. Transportkostnadene kan imidlertid bli ganske drøye, så i mange tilfeller lønner det seg å satse på den frosne likevel, selv om du da må regne med flere omløp….. Det er ikke lett å holde rede på alt, så jeg har laget en oversikt over hvilke priser som gjelder.

8. mars: Det er ikke like enkelt å få alt riktig bestandig, særlig når man ikke har journalistutdannelse og har fått «vær varsom-plakaten» tatovert inn på netthinnen. Nå har jo ikke denne hjemmesiden all verdens nedslagsfelt, og er ment å promotere de hingstene vi representerer i tillegg til de unghestene vi skal selge, men det er jo absolutt ikke meningen å gjøre det ved å nedvurdere andre. Målet er vel at det som skrives skal være sant, uten at vi nødvendigvis skriver alle sannhetene om alt og alle…… Sleipt, eller selvsagt?

På hingsteutstillingen for fjorten dager siden, fikk jeg ikke sett stort annet enn de hingstene som sto i «vår» stall. I tillegg til våre tre var det Meadow Road. Da det viste seg at travprøven ble svært redusert og resulterte i at vi løp som piskede skinn med tre hingster, to seler, en speedcart og en kusk, lurte jeg på hvorfor ikke de andre hingstene skulle vises fram? Jeg trodde travprøven var obligatorisk. Svaret jeg fikk var at de andre hingstene var halte. Sjekket aldri om det stemte, og det gjorde det altså ikke. JR Broline ble i følge kåringsbeskrivelsen vist i fin kondisjon, og vil nok kapre en stor del av hoppemarkedet i år. Tror faktisk det ville virket mot sin hensikt for meg om jeg skulle prøvd å «stjele» noen av damene hans ved å snakke ham ned med vilje, men rett skal være rett…. Skjønt jeg må jo innrømme at da jeg fikk en ikke helt gjennomtenkt forespørsel fra en oppdretter der han bad om råd; «Hvem skal jeg bruke, JR Broline eller Brief Encounter, har fått beskjed om at begge to gir «full match» til min hoppe»……. svarte jeg ikke JR Broline. Overraskende nok……..?????  Det hjalp selvsagt betraktelig at en av de viktigste ønskene han hadde var størrelse hos hingsten, og siden Brifegutten er 164 på sokkelesten, fikk han den æren.

Kåringsbeskrivelsene, ja, det er et  kapittel for seg. Svenske mål må dessuten være lengre enn de norske, hingstene har en tendens til å bli mye mindre her…. Vet ikke helt hvor gamle stambøkene til kåringsnemnda er, men opplysningene finnes lett tilgjengelige på nettet, samt  i den  offisielle hingstekatalogen til STC. Avkomslisten til Comets Tails mamma sluttet med ham, det betyr at de to kanskje beste i søskenflokken ikke ble nevnt i det hele tatt. Søsteren Day for Night (97) travet 11.1 som 3-åring, tjente mer enn 600.000 dollar og vant en rekke større stakes, blant andre Matron. Hun ble rangert som en av de to beste i sin årgang. Og Chasing Tail (98) vant Kentucky Futurity i fjor, travet 3-10.2 og har foreløpig tjent mer enn 720.000 dollars. Når det gjelder Tap In har de fulgt beskrivelsen fra den svenske premieringen. Det dumme er at han ble premiert i Sverige en god stund før løpskarrieren var over, og seieren i for eksempel det norske storløpet, Axel Jensen, er ikke med. Og Incredible Crafts, den dobbelt millionvinnende, multiple storløpsvinnende broren, som for øvrig har vist imponerende ting også på norsk jord, han står som ustartet, stakkars….. Vel, det er kanskje litt min feil, leste ikke hingstekatalogen på forhånd og da vi fikk kåringsbeskrivelsene var det liksom for sent. Heldigvis ble hingstene kåret i alle fall, men det hadde jo vært greit om alt kom med….

6. mars: Og deeer gikk starten! Første folungen tittet ut på den store verden kvart over fem i ettermiddag. Mammaen er dyktig og rutinert, og alt har gått som det skal. Den nyfødte hingstungen står og suger på harde livet, og selv om han kom tre uker før termin, er han stor og rund og absolutt helt «ferdig»…. Termin ja, jeg regner 11 måneder etter bedekningen som forventet føllingsdato, men det varierer  veldig mye. Denne kom altså etter 10 måneder og 9 dager. Den andre hoppa som står i en føllingsboks, hadde termin 1. mars,. Hun ser imidlertid ut som om hun planlegger å gå enda en måned før hun gjør noe drastisk. I tillegg til disse to, har vi allerede inne fem som skal følle de neste 30 døgn, ved påsketider kommer det flere…… En del av hoppene har fått det selvmedlidende uttrykket, særlig når de oppdager at det er vanskelig å manøvrere gjennom gangene uten at magen deiser borti noe, og svingradiusen er svært begrenset. Flere av dem plukker i seg maten mer av plikt enn med den vanlige gleden. Og så har vi begynt å få de daglige oppringningene fra hoppeeiere som lurer på bedekningsdatoen i fjor. Jada, alt er som det pleier på denne årstiden. Nå som årets første føll er født, er fjorårets offisielt blitt åringer! (Lurer du på hvorfor jeg ikke har nevnt navnet på hoppa? Har ikke fått tak i eieren ennå, og synes han skulle få vite det først……)

4. mars: Slektsforskning er i skuddet, både hva to og firbeinte angår. Alt er dessuten mye enklere siden internett ble tilgjengelig. Jeg har en bekjent, for å være mer nøyaktig, en e-post-brev-venn i Frankrike som har en egen database over hester. Han sendte meg stamtavlen på Brief Encounter her om dagen, 7 ledd tilbake. Det er for øvrig ingen problemer å sette opp en slik en selv, men det han også sendte meg, var en oversikt over «inbreedings» 10 generasjoner tilbake….. voldsomt mye informasjon, mye mer enn jeg egentlig hadde behov for å vite. På denne fransk-amerikanske hingsten er det hele 310 av forfedrene som forefinnes to eller flere ganger, de fleste av dem naturlig nok i 9. og 10. ledd. For å nevne de vanligste; Peter the Great – 46 ganger i 7-10 generasjon, franske Fuchsia 41 ganger i 8.-10. ledd, Axworthy 32 ganger, McKinney 26 ganger. Av hoppene kan nevnes Nervolo Belle 12 ganger, Lillian Wilkes 21 ganger, Marguerite 21 ganger. Gamle Hambletonian går igjen bare 12 ganger, alle i 10.ledd, og hadde vi fortsatt enda lengre bakover……..HOI!

I tillegg fikk jeg et brev her om dagen, med innbydelse til slektstreff. Hyggelig nok det, men jeg har aldri hørt pipen av avsenderne tidligere, og jeg ante ikke engang at det fantes steder som Grotneset eller Stupforsmoen eller Steneset bygdetun for den del, langt mindre hvor i landet det er…. Skal i alle fall sende en e-post for å få vite mer, men i likhet med alle slike arrangementer, skal også dette gå av stabelen  i den travleste tiden av avlssesongen…… (dessverre, dessverre…..)

2. mars: Borte bra, men hjemme best! Det er virkelig sant. Trondheim har virkelig forandret seg siden jeg bodde der oppe, både i sentrum og særlig ute ved travbanen. Den brukte å ligge på landet, men nå var det tett bebyggelse overalt. Nå må det innrømmes at det er noen år siden Henriette, Eva og jeg satt i selekammerset hos Åge Bødker og hørte hverandre i stammene på  alle de hestene som sto i neste løpsdags program….. det var sjelden vi misset på noen, vi kunne alle hestene i distriktet på rams.

Togturen oppover var fin. Lars hadde bestilt billett for meg på 1.klasse, med salong og kontor! Strøkent! Det sto kaffe og tekanner framme, fruktfat og ullpledd til hver plass, matservering var inklusive, bare ring….. Virkelig stoor plass mellom og foran setene. Min eneste medpassasjer kom direkte fra Salt Lake City, og viste seg å tilhøre trenerteamet bak slalåmjentene som ble så raskt ferdig i bakken. Det var litt av ei snuppe, som visste å gjøre tilværelsen hot for det stakkars togpersonalet……

Etter å ha trasket rundt på trønderske issvuller, skjemt meg bort litt med manikyr (det ble brukt en hel time på de stakkars korte neglene mine), en lett makeover samt litt gresk mat, fant jeg omsider veien ut til Leangen. uten stor hjelp fra drosjesjåføren, må det tillegges. Han var ikke bare ny i landet, han var også ny i jobben, og måtte skru av taksameteret tidlig mens vi surret oss fram. Det var et helt utrolig oppmøte, må jeg si. Hele 113 løste inngangsbillett, det var mer enn det dobbelte av det forventede, så det ble litt hektisk kaffekoking en stund. Landschampion Jomar var blitt forhindret, men Høgstad’n var i slag. Nå er jeg fullstendig klar over at det imponerende oppmøtet skyldes «trollmannen fra Sunndal», og ikke lille meg, men jeg fikk da en del spørsmål etter hvert. Noen av dem riktignok konstruert av møteleder Skjervold, ære være ham for det. Han sto på for at jeg skulle få litt egenreklame ut av det hele, og lyktes kanskje?

Når det gjelder trollmannen, var det ingen hemmeligheter. Ikke som han ville dele med andre, i alle fall. Det jeg er stygt redd for, er at det vil bli mange ødelagte unghester i Trøndelag heretter. Jon er grundig, og overlater ingenting til tilfeldighetene, han fôrer hardt og trener ditto. Han skor selv, det var vesentlig, og han bruker luftegårdene ytterst sjelden. Han kjører 6 dager i uken, mye av det intervalltrening i bakkene. Han har varme i hver boks og bruker ikke dekken på stallen. Han fortalte også at han ga folungene 8 liter kraftfõr første vinteren, og det er her det kan bli trøbbel for andre hvis de prøver på det samme. Overfôrer du en folunge på proteiner, risikerer du at den utvikler senestyltfot, for eksempel. Hard fôring krever at hesten får konstant utløp for energioverskuddet, mye stallståing eller knøttsmå luftegårder blir farlige da…. Hva luringen ikke fortalte, var hvordan han plukket ut folungene han kjøpte. Å jo da, han ga menigheten innblikk i hvordan stamboka i stedet for bibelen, var sengelektyren, han fortalte om hvordan han fulgte et antall interessante objekter fra de var fjorten dager gamle, og han beskrev hvordan han ville folungen skulle være……… men ikke mer. Men da jeg enkelt prøvde å forklare prinsippet bak pedigree-matching med Brief Encounter som eksempel (helt tilfeldig valgt, selvsagt), kunne han ikke dy seg. Ikke det at han tok ordet og fortalte publikum noe, nei da…. Han skjøv stamtavla til Alm Rau Jo bort til meg (eller kanskje det var Storm Jo?), med et skjevt glis…. og just presis!!! Gubben er ikke gammel husdyrmann for ingen ting, han har plukket opp et og annet om genetikk på veien også tydeligvis……..

27. februar: Har hatt gresselig mye å gjøre disse dagene. Har ikke en gang fått tid til å lese noe annet enn aviser og TGN og Ronden, så det er nesten krise. Er akkurat ferdig med å taste inn en mengde info i en database, måtte ta litt hver dag og har holdt på siden jul. Har levert manus til fem annonsesider, og har avsluttet arbeidet med en søknad som krevde en hel del tidskrevende research. I morgen skal jeg være med på et travsportsmøte på Leangen sammen med Jomar Blekkan og Jon A Høgstad, fant tidlig ut at jeg fikk ta toget oppover slik at jeg kunne forberede meg litt i ro og fred. Og deretter…. vel det som skal gjøres da har ingen fast deadline i alle fall. Kanskje jeg etter hvert får tid til å rydde opp her på sidene også…?

23. februar: Så mye snø som det kom her på gården i går, kan jeg ikke huske vi har fått på år og dag. Da jeg dro inn til Oslo på torsdag for å være med på hingsteutstillingen, var det helt bart på jordene, nå ligger det svære snøhauger her etter at Lars brukte timevis på å få ryddet gårdplassen. Hestene stortrives som vanlig med mye snø, baser og koser seg i sola, mens det drypper fra takene. Hingsteutstillingen, ja, en godt bevart hemmelighet for de fleste. Ikke et skvidder omtale på forhånd i TGN, hverken redaksjonelt eller i form av annonse fra DNT eller Norsk Hestesenter. Som vanlig, har jeg nær sagt, var det dårlig vær på selve utstillingsdagen, men dommerne var greie (de syntes kanskje også det var surt?) og tok eksteriørbedømmelsene innendørs. Siden tilskuerne kunne telles på en hånd med fingre til overs, var det heller ingen stor vits i å stå ute og fryse. Copiad imponerte alle, både med sin imponerende fysikk og sin flotte travprøve, og en av medlemmene i kåringsnemnda kommenterte at det var moro å se en skikkelig hingst til en forandring……

Årets utstilling må da være den beste rent kvalitetsmessig på mange år, hvis ikke noen gang. Travprøvene ja, det ble en litt amputert  forestilling. Få av disse hingstene blir noe særlig kjørt med til daglig, alle de tre vi var der inne med er bare kjørt 3 ganger den siste uka, og før det ikke i det hele tatt på flere år. Sven Olav Weberg fikk gleden (?) av å kuske først Copiad (1.25), deretter Tap In (1.29) og til slutt kattemyke Comets Tail (1.23.5). I tillegg gikk 4-årige Victory Abroad og 19-årige Piper Cub travprøve, sistnevnte var så uheldig å trampe feil og brøt ned. 23-årige Meadow Road presenterte seg strålende tross den høye alderen, og slapp heldigvis å ikle seg seletøy, mens de øvrige hingstene var halte (fikk jeg vite av en av de andre utstillerne, det stemte ikke når det gjaldt JR Broline, tydeligvis). Vi utstillerne er stort skjønt enige i at travprøvene er noe tull, i hvert fall hva pensjonistene angår. At man ville se ungdommer som Victory Abroad og Comets Tail som aldri har startet på denne siden av havet, er forståelig. Forklaringen om at travprøven ble gjeninnført for å gjøre utstillingen mer attraktiv og informativ for tilskuerne, er ikke god nok, siden ingen får vite om den i det hele tatt……….

Hjemveien fra Bjerke ble litt av en prøvelse. Vi kom oss hit, men de andre ville ikke ta i mot en invitasjon til å overnatte, de ville hjem til Sverige . De regnet med at kjøreforholdene ville bedre seg bare de kom ned på E-18, men den gang ei. Det lå vogntog strødd i grøftene bortover, så de måtte slå seg til ro på Momarken for natten. Siden de med nød og neppe kom så langt i det hele tatt, tok de ikke sjansen på å kjøre tilbake hit til gården. Utrolig føre! Apropos Sverige, jeg tilbrakte to dager sammen med tre svensker uten å bringe OL på bane i det hele tatt, nesten ikke i alle fall….. Det har blitt litt pinlig etter hvert, med den ujevne medaljefordelingen. Det verste synes jeg imidlertid er alle de selvgode journalistene som intervjuer stakkars nedbrutte svensker, det skal riktig gnis inn!!

20. februar: Fikk en telefon fra en kar tidligere i dag (lurer på om han hadde hatt en litt fuktig lunsj forresten….?) angående hingstevalg. Det er forsåvidt ganske vanlig, det. Det som provoserte meg litt, var at han ville jeg skulle svare «ærlig for en gangs skyld» om hva jeg mente om hingstene mine…. «Alle» visste at jeg mener det jeg har selv er best, alt det andre har, er bare no’ dritt…….Er ikke det beskrivelsen av ei myrsnipe, da? Trodde faktisk ikke jeg var en, prøver å unngå det i alle fall, særlig den biten med å rakke ned på andre. Det blir bare for dumt. Men det er klart, de hingstene vi har, er her fordi jeg mener de er verdt å bruke. Punktum. Markedsføringen av dem har selvfølgelig til hensikt å få hoppe-eierne til å synes det samme, de andre hingste-holderne får gjøre jobben på sitt hold. Der begrenser jeg meg til å ikke ville uttale meg om andres hingster. Man kan nemlig trekke fram noe negativt om absolutt alle hvis man går inn for det, championhingster eller ikke, den perfekte hingsten, eller hesten, finnes simpelthen ikke. Ikke på den måten at alle vil være enige om at den er perfekt, i hvert fall. Og drittprat har den leie egenskapen at det ikke bare fester seg ved objektet, men det slår også tilbake på opphavet……..

15. februar: Ærlig talt!! Enkelte mannfolk, altså!! Det er greit nok at de er lettvint skapt (Gud måtte lage en kladd først, er det ikke slik det var?) men det går an å ta hensyn til andre likevel. Vi har et helt brukbart rom ute til bruk for alle som ønsker, ellers så står møkkahaugen til full disposisjon for de som ikke vil innomhus. Ikke boksene i stallen, ikke rundt hushjørnene som omstreifende hannkatter, og definitivt ikke midt på gårdsplassen!!! Luringen kom dundrende inn midt på formiddagen, stoppet rett foran kjøkkenvinduet og gikk rundt lastebilen for å komme i skjul før han lot det stå til….. Det han ikke var klar over var at jeg var i stallen, tre meter bak ryggen hans, mens motorduren samt mobilen overdøvet stemmen min. Det var ikke så store showet, så jeg gikk inn igjen og sendte Marius ut for å hente ham. Da jeg høflig spurte om det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe, kunne jeg ikke dy meg for å legge til, en aaanelse syrlig, – i tillegg til å tilby bruk av fasilitetene her….. helt bortkastet, må jeg legge til. Det gikk rett over hodet hans, han hadde verdens beste samvittighet. Man tisser bare ikke midt på gårdsplassen til folk, ikke engang de før omtalte kattene gjør slikt!

Ellers har vi det bra! Den første hoppa dukket opp her om dagen, Guri Hanover venter føll etter Enjoy Lavec og har termin allerede om noen usle uker. Hoppe nummer to kommer ikke før nærmere påske, heldigvis, vi får nyte de forholdsvis late dagene så lenge vi kan. Skjønt late og late, selv om jeg innbiller meg at jeg er bedagelig av natur, er det få muligheter til å praktisere……..bortsett fra å lukke øynene for alt husarbeidet som dessverre aldri går noen vei. Kanskje på tide å lete etter en som kan komme innom og ta vinduer og golv et tak på litt regelmessig basis? Må snart ansette noen til å jobbe i stallen for sesongen, kanskje jeg også skulle inkludere noen timers husarbeid i jobb-beskrivelsen? I dag skal jeg for øvrig lage mat til kveldens bittelille party; vichyssoise (neida, det er ikke mora til Speedy Tomali), quiche med laks og sjokoladeparfait. Fancy navn, men enkelt og greit, og forhåpentligvis velsmakende…..det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at det ikke bare er franske hester jeg har sansen for. Skal prøve å få hjelp med teksten til den neste annonsen for Brief Encounter sånn litt utpå kvelden….. Det bildet jeg skal bruke, skriker etter en litt humoristisk vri, og det er ikke så enkelt å få til noe. Allerførst får jeg mosjonere støvsugeren, vi tar bare en rask løpetur gjennom huset, tenker jeg…..

12. februar: Den første snøen har kommet for tiende gang denne vinteren…. kommentaren falt i morgenradioen, og det forbauser meg ikke om det stemmer. I går vrekte det plutselig ned 10 cm på få timer, men da det gikk over til duskregn etter hvert, fikk jeg bange anelser. Det gikk heldigvis bra, i dag har vi et strålende solskinn og gnistrende skareføre og alt er bare herrlig. Behøver jeg si at alle de firbeinte nesten koser pelsen av seg. Merrene har rullet seg i snøen og står fornøyd og klør hverandre på mankene, mens åringene krangler vennskapelig før de plutselig fyker avgårde så snøspruten står. Pusene sitter og soler seg i stallveggen, til og med de to aller minste, Rudyard og Rollo (også kalt Rullings, av naturlige årsaker) har våget seg utenfor en liten stund……Det er bare jeg som sitter inne og kjemper med kontorarbeidet. Har oppdaget kruttet på nytt helt på egen hånd, og har komponert min egen database. Skal begynne å sende ut kontrakter snart, de må modifiseres fra i fjor, skal lage ørten annonser samt en brosjyre, må foreta en opptelling av utstyret vi bruker og få bestilt nytt…. det er bare å sette i gang!!

9. februar: Solgt! Eller ikke? De siste ukene har vi solgt en åringshingst og to drektige hopper. I tillegg solgte jeg to hopper til en tilsynelatende troverdig fyr som skulle komme innom dagen etter med oppgjøret. Det ble det ikke noe av, i stedet ringte han (ikke verst bare det!) og trakk seg… Etterpå byttet jeg dem bort, trodde jeg, men nei da……. Har gjennom årenes løp lært at ingenting er sikkert før pengene er på kontoen. Den verste var han som var her for å titte for noen år siden, vi hadde annonsert ut unghester og pågangen var behagelig stor. Etter at «titter’n»  hadde kommet seg hjem, ringte han og vi ble enige om kjøpesummen osv. Han skulle sende pengene på mandag. Torsdagen kom, pengene glimret med sitt fravær, da han ringte og var full av unnskyldninger; han beklaget såå mye, men nå var pengene sendt! Hørte aldri fra ham igjen……. Det verste var imidlertid ikke at kjøperen forsvant, men det at hesten var bundet opp som solgt, nesten helt til effekten av annonsen hadde gitt seg. (Det gikk bra til slutt, heldigvis).

6. februar: Merksnodig med dette februarværet. I dag har vi hatt oppholdsvær, faktisk med solglimt innimellom, bakken var ikke altfor sølete og temperaturen rent deilig. Hoppene spratt våryre som føll rundt ute på jordet, skjønt spratt og spratt…. det var vel kanskje ikke riktig ord for det de presterte. Litt klønete og klumpete, med dissende mager fulle av hestebabyer. Tenk på de stakkarne inni der, for en følelse det må være, når mamma tørner gæern og hiver seg rundt på den måten. Vinterpelsen raser av, alle tror det er vår…… og om noen dager er det vel iskaldt og en halvmeter snø igjen. Det som er bra med det regnværet vi fikk de siste dagene, er hovedsakelig at all isen forsvant ganske så fort, issvuller og uskodde hestebein går dårlig i hop…..

4. februar: Man får mange rare henvendelser i denne bransjen. I dag fikk jeg en e-post fra et medlem av Oslos mest profilerte fotballklubb, der han i fullt alvor (?????) ville vite hvor lang en erigert hestepenis er? Hva gir du meg? Det skulle visstnok være et av spørsmålene i en quiz på et medlemsmøte, ikke rart de har problemer på fotballbanen….. Vel jeg svarte pliktoppfyllende så godt jeg kunne, hvilket ikke var så enkelt, tatt i betraktning de store individuelle forskjellene samt det faktum at jeg ikke flyr rundt med målebånd akkurat. Kanskje noen mannlige hingsteholdere gjør sånt, sånn i ren misunnelse mener jeg….?

1. februar: Nest etter brann og ulv, er kanskje ordet virusabort det mest skremmende jeg hører. På morgenen i dag snakket jeg med en ytterst deprimert stutteriformann på et av Sveriges større stutterier. Fire av hoppene har kastet allerede, de har et 50-tall andre gående som digre levende udetonerte bomber….. smeller det eller klarer stutteripersonellet å begrense omfanget? Det er vasket og desinfisert over alt, de ulykkelige er isolerte og har fått sine egne «pleiere», så nå er det bare og vente. På neste kastede foster. På neste lille livløse kropp liggende i boksen om morgenen. Den ene av de fire hadde vært i live en liten stund, fortalte han, det var nesten det mest hjerteskjærende av alt….

Regler: Kaster hoppa føllet sitt, er det tryggest å behandle henne som om hun virkelig har virusabort. Ikke la henne gå sammen med andre drektige hopper, tøm og desinfiser boksen hennes, grav ned fosteret, fosterhinnene og fostervannet om det går, og behandle henne som om hun er spedalsk de neste 3-4 ukene. Og viktig; ikke send henne av gårde til en hingstestasjon eller en annen stall i det tidsrommet heller. Du kan få veterinæren til å ta prøver av fosteret og/eller blodprøver av hoppa med en ukes mellomrom, men det tar tid før du får svar, og i den tiden tar du for deg «worst case scenario»…. for sikkerhets skyld!!

30.januar: Folungene (unnskyld, åringene…) var nesten like trøtte i morges som det jeg var. Kanskje det er noe smittsomt? Slo på lyset der som vanlig, før jeg gikk bort i stallen for å fôre de voksne. Etter en halvtime gikk jeg innom for å si god morgen, før jeg tok frokost selv. Der lå de helt strødd og snorket høylydt, alle tretten. Er det noen som sa at hester ikke ligger når det er folk i nærheten? Jeg gikk rundt og sjekket krybbene og drikkekaret, skrittet over et hode her, skled over en rygg der, satte meg til og med ned på ryggen til Nemesis en stund mens jeg lekte med ørene hennes… ikke en sjel fant det for godt å reise seg.

I dag er det sol, kaldt og vakkert vær, likevel står kontorarbeid på arbeidsplanen. De siste dagene har tært kraftig på det fine føret, men vi fikk sluppet ut alle madammene i snøfylte luftegårder som vi hadde «spart» på….Jordet er dessverre isende glatt i likhet med gårdsveien vår. De siste dagene har jeg fått mange henvendelser om hopper som jeg tydeligvis har lovt å ta inn før følling. Nå er det fullt! Vi har ikke kapasitet til å ta inn flere før i slutten av mai. Da går de fleste hestene ute på gras, så da er ikke stallkapasitet noe problem.

25. januar: Nå er åringene verket ferdig for denne gang, vi delte dem opp i to puljer. De var bemerkelsesverdig veloppdragne (!!), alle så nær som en. Hun slo seg helt vrang, sparket og slo. Pussig. Hun har aldri brydd seg det minste om hva jeg har gjort med undersåttene hennes, men hun taklet altså ikke hovslagerens berøring. Til slutt forlangte sistnevnte at hun skulle dopes ned og at vi skulle vente med henne til gangen etter. For å ikke la henne tro at hun hadde vunnet, bestemte jeg meg for å ta en runde med beina hennes før vi slapp hissigproppen ut til de andre. Hovslageren klarte dermed å verke høvene mens jeg holdt dem, det gikk helt strålende. Enmannshestsyndromet, kaller jeg det. Det er ikke så lurt å knytte slike bånd når man skal selge, prosjekt avvenning er dermed startet.  Marius er i god gang, deretter planlegger vi å slippe løs Lars på henne og så prøver vi hovslageren igjen. Regner med at det skal gå bra. Liker ikke å være så hard mot de små at vi knekker livsmotet deres, vil ikke dope dem ned heller, og vil helst unngå å sette på brems. Tror ikke at de lærer så mye når de er i halvsvime, nemlig.  Prøver heller å lirke det til, så og si. Skjønt, det er jo enkelte ting som ikke er akseptabelt og som fremkaller en rask og ubarmhjertig reaksjon fra min side, nemlig biting og/eller sparking eller trusler om det. Da sier det pang tvert, og det er heller uvanlig at det problemet oppstår igjen…….

24. januar: Nå vasser vi plutselig i masse deilig snø. Senest i går var det litt sølete, i alle fall såpass at hoppene kom inn med tunge, etter hvert stivfrosne haler som svisjet når de gikk. «Rattle snake horses»! Briefen har mange positive egenskaper, en av dem er at han som oftest kommer like prydelig og pen inn, som han går ut. (Skulle nesten vært listet over egenskaper man avler frem; hingsten ruller seg bare ute når det er tørt…). I går hadde han gjort et unntak som han tydeligvis etter hvert hadde angret på. Han rullet seg i halvstiv leire som pakket seg rundt ham som en rustning. For å bli kvitt dette, hadde han prøvd å rulle det av igjen, og igjen, med det resultat at leirelaget bare ble tykkere og tykkere. Da han endelig ble reddet inn i stallen, var det nesten bare de mørke øynene som kunne skimtes langt der inne, av en veldig fortvilet og grusomt møkkete hest…… Stakkars Marius hadde nesten krampe i armene før all leira var borte og den vakre, blanke pelsen dukket opp igjen. Briefen ble sååå lettet, bokstavelig talt…..

De siste dagene har gått med til å lage regnestykker og statistisk materiale fra de to foregående sesongene. Skal for eksempel  regne ut hvor mange ganger vi har tappet hingstene per hoppe de har bedekket (dess flere hopper hingsten har, dess færre tappinger i gjennomsnitt, det sier seg selv). Hvor mange ganger vi undersøker hoppene i gjennomsnitt per brunst, hvor mange brunster vi bedekker i gjennomsnitt med fersk og frossen sæd, er ting det kan være greit å holde rede på. En ting som blir verre, er å sette opp en prognose over hvor mange hopper vi kommer til å bedekke i år…. Håpløst! Bare vill gjetting kan fikse den biten, som dessverre etterlater meg i en noe frustrert tilstand. Lars elsker sånne oppsett, og tvinger dem gjennom, jeg for min del liker best å gjøre det oppsettet etter sesongen…. Foreløpig har jeg ikke solgt noen flere avlshopper, det betyr at jeg får annonsere dem i Trav og Galopp-nytt neste uke.

21. januar: Siden sist har vi hatt snøføre i noen dager, før det begynte å regne igjen i går kveld. Småttingene i utegangen greier seg bra, det er ikke farlig glatt. Vi skor aldri avlshoppene, så derfor må vi være spesielt nøye med føreforholdene før vi slipper dem ut. I dag var det bare en av de mindre luftegårdene som var helt trygg, så alle kommer ikke ut i dag. Bra de har fått mosjonert skikkelig de siste dagene ute på jordene….. I morgen får vi strø opp flere, hvis ikke været i dag sørger for å ordne opp i forholdene selv. Det var dagens værprat. Nå prøver jeg å få strukturert dagene mine litt bedre. Det er en masse som skal gjøres klart før sesongen, og det er merksnodig enkelt å gjøre mye uten egenlig å få noe gjort…. Kan for eksempel sitte her og skrive i dagboken. Begynner for øvrig å føle presset etter å fortsette skrivingen på Tips og Råd-siden. Begynte friskt i fjor vinter, så ble det plutselig brått slutt like før jeg skulle skrive om preging av føll….. Lover at jeg skal ta opp tråden igjen om noen uker. (Trur eg….)

17. januar: I dag er det et trøstesløst vær. Fem pluss og det regner så søla skvetter. Hestene synes ikke engang det frister til å velte seg i den…. Marius er på jobb i dag (det høres nesten ut som han som skrev i loggen: i dag er kapteinen edru….), og etter at vi var ferdige med unghestene, gikk jeg inn og lot Marius ta hånd om greipet på egen hånd…… Fin dag for innesysler, har bare ikke lyst til å gjøre noe særlig.

I går solgte jeg en av hoppene våre, Everything Goes. Litt synd egentlig, for jeg likte henne kjempegodt, men har man for mye hest så har man for mye hest….. Tror og håper hun vil bli tatt godt vare på der hun kommer. Har ennå fire til jeg må selge for å få nok plass til sesongen starter. Det nytter ikke å ha stallen full av egne hester når hoppene står i kø for å komme inn. (Forhåpentligvis !) Foreløpig ser det lovende ut. Vi har mange forespørsler både på Brief Encounter og Valley Sentry, men jeg blir litt lattermild når hoppe-eierne innleder med å spørre om hingsten er fulltegnet ennå….. 150 hopper er gresselig mye for en hingst, særlig når populasjonen er så liten som i Norge. Det ville faktisk være en god del mer enn 10% av de samlede varmblodshoppene. Avlssesongen, ja. Huttemegtu, den nærmer seg ubønnhørlig. Det er ikke mange ukene til de første av de høydrektige hoppene dukker opp…..

Av de hingstene vi importerer sæd fra, er det noen som skiller seg ut så langt, ut fra pågangen, altså. Super Arnie er en klassiker, selvsagt. Angus Hall er det størst interesse for av «ammrikanerne» så langt, og Viking’s Way av de franske. Sistnevnte gjør det spesielt godt i Frankrike om dagen, var annen på hingstestatistikken i fjor både totalt (etter gamle Jet du Vivier) og på 3-4 åringene (etter Coktail Jet). Smasher  og Tap In er i vinden, og så er det en god del nysgjerrighet angående nye Victory Abroad som skal vises på Bjerke-kåringen 22. februar. Dit kommer Comets Tail, Copiad og Tap In og sikkert flere andre også, så rent kvalitetsmessig bør denne utstillingen bli den beste på mange år…. Møt opp!

14. januar: All den deilige snøen er borte, transformert til ekkel, glatt og hard is. Det er fortsatt mørkt ute, men det ser kanskje ut til at noen av luftegårdene har blitt bare i løpet av natten. Når vi først skulle få dette unødvendige mildværet, får det bare holde fram til all isen forvinner. I går måtte alle merrene være inne (under protest, må det tillegges!), vi strødde opp for ungene, så de greide seg fint. Måkte mens hoppene var inne på boksene, det var ikke helt enkelt akkurat. Prøv å manøvrere et greip mellom fire hestebein og fire fykende kattunger som bare er sååå hjelpsomme. Hoppene er veloppdragne nok, og står stille der de blir plassert, men de to minste pusene (10-11 uker gamle) er fullstendig hemningsløse; hopper etter greipet, klatrer på trillebårhjulene eller bruker rammeverket som trapés. De to halvstore kattungene, Norbert og Nikk, blir litt forfjamset over all eksplosiviteten til de to mindre, så de prøver heller å spenne bein på en av kanonkulene i det de fyker forbi….. Håper jeg får sluppet ut madammene i dag.

11. januar: I dag fikk jeg fire brev fra DNT, i går tre. Alle bestod av et ark, og alle kom i hver sin konvolutt. Sløsing med travsportens midler, eller? Undrer på om det er tilfelle på alle plan…….

7.januar: Enkelte har fått vårfornemmelser, litt i tidligste laget etter min mening. Briefen prøver daglig og forgjeves å lede meg inn på veien til tappehallen, mens Tony forleden kastet seg over en rundballe som lå utenfor stallen. Nå er jeg ikke helt sikker på hva han hadde tenkt å gjøre med den, bølle eller bedekke, men det ble ikke noe av noen av delene. Sistnevnte har akkurat forlatt oss, til fordel for avlstjeneste i  Sverige i år. Han lager mektig fine føll, så det skal bli spennende å se om de duger til noe på travbanen også. Kanskje han kommer tilbake hit etterhvert? I år har Freezing Cold sine første 3-åringer, 39 i tallet. 22 av dem har gått mønstringsløp. Neste år har han hele hester 66 i årgangen, jeg håper det blir en suksess. Freezing var en av mine «all time» favoritt-hingster, alltid glad og trivelig. Han preget folungene sine i veldig stor grad, majoriteten av dem ble født med skikkelige muskelrumper og frekke oppsyn….

Det med avlshingster er ikke alltid like enkelt, i grunnen. Vi er akkurat «ferdige med» to år og resultatene etter en hingst jeg var sikker på kom til å avle bra…. det gjorde han altså ikke. Santana Lobell ble dessverre en stor skuffelse, og nå tilbringer han dagene under Spanias sol…… Nå er det altså Freezing Cold vi håper på. Sannsynlighetsberegning forteller meg at han blir sånn midt på treet, med et og annet lyspunkt og kanskje en stjerne? Det er svært få hingster som blir veldig dårlige, svært få blir veldig bra….men vi håper jo alltid! Alle vi som driver med oppdrett er innbarkete optimister, og det er vel en positiv egenskap, ikke?

3. januar: Nå har vi vent oss til kulda, både hestene og jeg. Fra 23 minus til 1 pluss på et døgn og deretter tilbake til 15 minus igjen. Helt vindstille og gnistrende hvitt i solskinnet. Folungene (unnskyld, åringene) har begynt å tilbringe dagene utendørs igjen. Må si jeg er glad det ikke er flere av dem, de er en krevende og kranglevoren gjeng. De to største hingstene, N’Uno (e Comets Tail – Windrose FC) og Niro (e Super Arnie – Bianca Brodda), styrer fortsatt det hele, men bare såvidt. Selv om hun er ung, viser Nemesis (e Super Arnie – Jennet Sidney) alle tegn til at det er hun som blir dronningen framover…… Det er virkelig en tøff dame, lille Nuskat (u Brage Texa) er veldig glad for å ha henne i sitt hjørne, så og si……

Ellers så er jeg veldig glad for at julen er vel overstått. Siden jeg måtte jobbe en god del ekstra i stallen, ble ikke alle godsakene så katastrofale for formene i år, faktisk er halvparten av julefettet allerede borte igjen. Ikke med «with a little help from my friends..» må jeg tillegge. Under juletreet lå det småknask som en stor eske Kong Haakon, en boks Ferrero Rocher (nam), After Eight, to tykke plater med «hjemmelaget» hvit nøttesjokolade (kan ikke motstå sånt), en stor pose twist der alle bitene var knyttet sammen med fiskesnøre (typisk Lene) og hele fem(!!!) poser karamellkonfekt!! Alt med mitt navn på, Lars fikk ingen ting, og var litt molefonken over det.. særlig etter at jeg ga bort nesten alt sammen med en gang…… Fy skam, alle dere som vifter med slike fristelser under nesen på meg. Ikke snilt!