27.januar: Ny runde med vær…

Siden sist har vi hatt noen fine dager med masse snø, både jeg og alle firbeinte har kost oss med det. Det varte som forventet dessverre ikke lenge. For et par dager siden begynte alt å smelte, og nå er det for det meste helt bart igjen. Litt småglatt her og der, men ingen direkte holke, så både åringer og hopper kan være ute uten av det er noen umiddelbar fare for skader. Det er klart, føret innbyr ikke til stor fart. Det er for hardt for uskodde høver. Ungene løser det greit og raser rundt inne i liggehallen. Ulempen med det, er at jeg må bruke mer flis der enn jeg hadde ønsket. Regina tror muligens hun hjelper til med å lempe ut fôr på gulvet, kan ikke si jeg er veldig fornøyd med det. Hun har tatt tilbake litt av makten igjen, men i det hele er det nok Laredo som er sjefen i flokken.

Kattene holder seg i stallen mesteparten av tiden på denne årstiden, så der er det sjelden man kan se (levende) mus. Jeg har jo begynt å vurdere om jeg skal selge gården og kjøpe meg et hus eller leilighet i Askim, i gangavstand til Østfoldbadet. Er nok litt bortskjemt med all den plassen jeg har her, både ute og inne, så det vil ikke være enkelt å finne et sted som fyller alle kravene mine, spesielt til lys og luft! Største hinderet for salg er dog mine firbeinte beboere. Hoppene er en ting, noen av dem kan jeg nok finne nye hjem til, men kattene er det verre med. Selv om jeg solgte gården med den betingelse at kattene skulle få bli her, spørs det hva pelsene hadde syntes om det. Egor er grei. Han er ekstremt sosial, og møter opp for kos til enhver som kommer innom, både små og store. Gregor er ikke så aller verst sosial, skjønt han skygger banen for de små tobeinte. Han er «mammas gutt» og pådro seg en forkjølelse fordi han ofte sitter på trappa og venter på meg om morgenen. Ikke så bra når været er dårlig…. Gullbrand er periodekoser, og skeptisk til fremmede. Guttorm er en pussig skrue. Han pludrer og prater og er innbydende før frokost, senere på dagen skygger han banen hvis jeg nærmer meg, for ikke å snakke om det kommer noen han ikke kjenner. Innimellom kan han komme bort senere på dagen for litt nakke og ryggkløing, men det er ikke noe man kan regne med. Fabio er skvetten og kan bare tas på før han får maten sin (må benytte anledningen til å gi markekur i nakken da), Elvis møter sjelden opp til frokost, han blir liggende i senga si og sover seg gjennom det. Han skjønner ikke helt hva jeg gjør i huset hans, og ignorerer meg for det meste. Sitter han på gulvet og vasker seg, forventer han at jeg går rundt… En gang ved sjeldne anledninger stopper han opp og sier det er greit at jeg tar på ham. Mulig det er hans måte å si at catering og renhold er tilfredsstillende?  Fire av disse kattene er definitivt ikke begeistret for fremmede, i alle fall ikke i starten….så det spørs. Vet ikke om jeg har samvittighet til å utsette dem for det, og det å måtte avlive dem fordi jeg vil flytte, blir veldig brutalt. Kattene er 5-7 år gamle, det betyr vel at jeg må være her i 8-10 år til? Minst? Vi får se….

Har lagt inn sidene til Donato Hanover og Hail Mary, samt oppdatert den nye, rabatterte prisen på Googoo Gaagaa….

13.januar: Fredag den 13…..

Istiden ser ut til å være over, i alle fall for de neste dagene. Vi fikk mye snø på kort tid, men siden det lå et tykt lag med is i luftegårdene under snøen, turte jeg ikke å slippe ut alle hoppene samtidig. Vi hadde fått strødd opp foran stallen og på veien fram til den største paddocken, men det ble litt for liten plass til å slippe ut mange på en gang. Hopper er nå engang som de er, og må krangle når de ikke har noe annet å gjøre. Delte derfor flokken inn i par etter hvem som går best sammen, og slapp dem ut to og to med stengsel mellom. Det gikk veldig fint. Etter flere dager med snø, begynte det selvsagt å regne igjen, og det har det fortsatt med. Dette skal visstnok være den siste dagen med bare regn på en stund, og da bør faktisk all isen være borte overalt også. Nå er det sølete i stedet, og i går benyttet hoppene anledningen til å grise seg til. Skjønner ikke at de gidder. Åringene har det fint, og går faktisk på beite store deler av dagen. Når det ikke regner som verst, altså. Og nå er det meldt kaldere vær igjen, med snø og sludd og forhåpentligvis ikke regn, så da får vi se hvor lenge denne runden varer. Det er isen som er det store problemet, så håper virkelig vi kan slippe mer av det.

Har nå oppdatert de eksisterende hingstesidene, det gjenstår å lage noen nye. Jeg har som man kan se også laget en ny dagbokside for inneværende år, det tok tid. Det er et år mellom hver gang, og det ser ut til at jeg i løpet av den tiden klarer å glemme hvordan det gjøres. Tror jeg har fått det til riktig nå.

Det er fortsatt måneder til vi kan vente føll, men det betyr ikke at jeg ikke har begynt å engste meg. Litt. Tar alltid en runde i stallen og titter inn i alle bokser før jeg begynner å fôre. Har vært ekstra bekymret over hoppa med ballongmagen, og vært sikker på at det bare har vært et tidsspørsmål før det gikk galt. Enkelte morgener har jeg gruet meg til å gå ut i stallen for å møte det jeg eventuelt måtte finne. Har jo lurt på om hun kunne være drektig med tvillinger, men hun hadde etter det vi kunne se før bedekningen, bare et egg. Siden vi er så nøye med å sjekke ved drektighet gjentatte ganger, så vi ikke to fosterblærer heller. Skjønt, det hender jo man kan misse. Har skjedd meg to ganger før, den første gangen Ippe var drektig, kastet hun tvillinger. Den andre gangen fikk vi faktisk, under over alle undre, to små og friske føll…. Så utelukket var det ikke. Og ganske riktig, i forgårs kveld kastet hun tvillinger. Den ene var så liten og råtten, at det tok litt tid før jeg oppfattet at det virkelig var et foster. Den andre hadde normal størrelse. På en måte var det nesten en lettelse at det skjedde, sånn at jeg slapp å gå og vente på det som syntes uunngåelig. På den andre siden sørger både hoppa og jeg, jeg mest på hennes vegne. Når ei hoppe kaster, pleier vi å la henne beholde fosteret inne hos seg til hun har akseptert at det ikke er liv. Jeg slapp henne ut i går ved siden av en venninne, men da klikket hun formelig i vater. Trodde hun skulle ha brøytet seg gjennom gjerdet, men fikk huket tak i henne og hang etter tilbake inn i stallen og folungen som hun pjusket kjærlig med. Det var så vondt å se på… Jeg fikk jo ikke gjort rent i boksen, men strødde mer flis oppå, også på folungen. I morges var den nøye slikket ren igjen… Skal slippe hoppa ut igjen i dag, og håpe at hun har akseptert at det ikke er noe hun kan gjøre. Kommer uansett til å tømme boksen hennes nå og begrave den lille… Det er for øvrig ikke lett å skrive når tårene triller.

1.januar: Godt Nytt År!