10.mai: Og da er vi i gang!

Star var ikke veldig tydelig med signalene sine. Hun var helt rolig natten før og da jeg sjekket det godt fylte juret om morgenen før jeg slapp henne ut, hadde fargen på innholdet blitt grålig…hvitt er en overdrivelse. Ok. Forandring i alle fall. Hun gikk foran stallen sammen med Diamond og Royal, sånn at jeg hadde mulighet til å se henne hele tiden. Vi spiste lunsj klokka 13, jeg gikk og tittet ut av vinduet hvert femte minutt. Hun var rolig, gikk ved et tilfelle og stilte seg foran stalldøra, før hun ruslet tilbake til de to andre. La merke til at hun hadde litt høy haleføring, ikke noe annet. Da lunsjen var over, og jeg tittet ut igjen, oppdaget jeg at det stakk ut noe bak…. Før jeg rakk fram, hadde hun rukket å legge seg. Hun hadde ikke startet å presse ennå, så jeg fikk henne opp og leide henne inn på boksen, der alt var klart. Det tok ikke mange minuttene før babyen var ute, en langbeint og lekker hingsteunge med stor fin stjerne, kanskje vi til og med kan kalle det et bles? To sokker hadde han også. Han fikk to flaskemåltider sånn at han skulle holde seg i ro mens vi tok inn de andre hoppene.

Boksen til Star er plassert sånn at alle de andre må passere, så jeg ville ikke ha en ustødig unge foran i tilfelle mor skulle reagere. Når det er sagt, så bryr hun seg lite om de som går forbi, det er i utgangspunktet en av grunnene til at hun står i den boksen. Det blir verre med Diamond…. som nå nærmer seg. Skal jeg gjette, noe jeg i grunnen er veldig dårlig på, ville jeg tro at det kommer føll i løpet av de neste par dagene. Royal har roet det litt ned igjen…. mens EssEss ser ut til å ha det litt travlere i år enn i fjor da hun gikk fjorten dager over, hvis jeg husker rett. EssEss har startet å spise litt dårlig, det vil si, hun får i seg maten, men bruker mesteparten av natten på det. Prøver å sjekke juret hennes, noe hun absolutt ikke liker. Får ikke lov til å ta på det, men klarer å snike meg til en kjapp kjenning innimellom. Hun setter seg nesten helt ned bare jeg ser på det, nesten rart at hun ikke bryr seg i det hele tatt når hun har en unge hengende i puppen. Det er heldigvis helt i orden for henne.

2.mai: Og da er det bare å vente igjen….

Jeg både gleder og gruer meg til at folungene skal komme, akkurat nå er det mest gruing. Og det er for fødslene spesielt. Har vært en del tilfeller i det siste der ting har gått veldig galt, og selv om det er mest unntak og absolutt ingen regel, hjelper det lite på tankene man får i hodet.

Her har det fortsatt ikke kommet føll, og jeg har i grunnen ikke trodd at det skulle skje heller. Star er nå 14 dager på overtid, og har etter hvert opparbeidet seg et brukbart jur. Om jeg skal dømme etter det og etter oppførselen hennes (helt rolig), drøyer det ennå noen dager. Minst. I går fant jeg imidlertid ut at vi skulle klippe henne opp litt bak. Hun har ikke hatt føll her hos oss ennå, men der hun ble sydd sist, har de gjort en voldsom jobb og det var laget en veritabel mur. Lene, som er veterinæren her, er suveren til å sy akkurat så tynt at hoppa ikke får sugd luft, men likevel sprekker opp i sømmen når folungen kommer. De veterinærene som lager skikkelig med arrvev, gjør at hoppene sprekker opp ved siden av, og på den måten lager mye større skade enn nødvendig. Det er vanligvis en fordel å klippe først når fødselen er i gang, da behøver man heller ikke å bedøve først. Hvis Star skal finne på å starte uten meg, er det imidlertid en risiko at folungen ikke ville finne den lille åpningen, og at beina i stedet ville rekke å skade skjedetaket før jeg kommer til og hjelper med styringen. Så vi klippet. Nå må jeg bare passe på at såret ikke blir betent før det endelig blir dags for babyens ankomst.

Diamond ligger i utgangspunktet en måned etter Star, men har mer jur enn den førstnevnte….så hun kommer kanskje først? Gruer meg ekstra til hennes følling, hun har vist noen tegn til urovekkende oppførsel, så er absolutt ikke trygg på henne.

Royal ligger bare fire dager etter Diamond, og har også satt mesteparten av sitt imponerende jur….hun pleier imidlertid å være ute i god tid med det, så det behøver ikke bety så mye. De andre har vel ikke engang tenkt tanken foreløpig, selv om de bare er et par dager etter Royal hva bedekningsdato angår.

Nærmer seg første bedekning i år. High Eleven har vært regelmessig brunstig i hele vinter, har i grunnet vært engstelig for at hun derfor skulle ta seg ferie nå når jeg har planlagt å bedekke, men det ser heldigvis ikke sånn ut. Hun er godt på gang og i ny brunst.

Elgin har ikke vist noen ting siden vi bedekket henne i juli i fjor, så selv om jeg egentlig hele tiden har visst at hun var tom, har jeg undret litt…men neida. Hun er fortsatt tom, og etter tilstanden til de knøttsmå og harde eggstokkene å dømme, har hun ikke planlagt at vi skal bedekke igjen med det første heller.

Alle hoppene er i fin form og spiser fortsatt godt. De ligger mye, spesielt Royal, som hiver seg nedpå straks det er ro i stallen. Selv om jeg sover sånn stort sett gjennom nettene foreløpig, er jeg mye våken periodevis for å sjekke oppførselen deres. I natt registrerte jeg ikke at Star lå nede. Kan det bety at hun tenker på følling snart?

23.april: Nå blir det mindre søvn en stund.

Ikke det at jeg tror noen føller med det aller første, men jeg er forberedt hvis noen skulle finne på å overraske. Per i dag har jeg tre som har passert 10 måneder, den ene er faktisk en uke over 11. I løpet av de neste få dagene passerer også de siste 10-måneders dagen. Jeg tenker alltid at når de først har kommet så langt, er folungene levedyktige om de skulle bestemme seg for å komme ut til verden. Det er imidlertid få tegn til at noe skal skje med det aller første. Jeg har kamera på fire av hoppene, og kan se at de sover som vanlig, spiser som de pleier og ellers er helt rolige. Star, som er den som nå er på overtid, har begynt å sette jur, men vil tippe det går minst en uke til før det skjer noe. Hvis jeg skal gjette. Jeg sover altså mindre og mer i rykk og napp enn vanlig, siden jeg må sjekke at alle hoppene forholder seg rolige. Kameraer er uvurderlige!

Jeg er for øvrig helt sikker på grunnen til at hoppene mine de siste tre årene har hatt lengre svangerskap. Strømprisen! I hele den perioden jeg hadde lyset på i stallen fra 6 til 22, gikk hoppene i snitt 10 måneder og 24 dager, bare få gikk over 11 måneder. Da jeg reduserte lystiden med fire timer, økte drektighetstiden med 1-2 uker, jeg har ikke helt regnet det ut. Hadde planlagt å la lyset stå på lengre fra nyttår i år, men siden jeg var så trøtt om kveldene og ikke hadde lyst til å gå ut sent, droppet jeg det…. Skal se hvordan det blir i år. Siden de fleste hoppene har termin i siste halvdel av mai og derfor antagelig flere kommer til å gå et stykke inn i juni, kommer jeg definitivt til å øke tiden lyset står på igjen i neste omgang. Vi vet jo alle at lyset har en stor innvirkning på hormonproduksjon og brunster, og at det derfor er smart å ikke ha lyset på for lenge hos unghestene mens hopper og hingster går sammen. Jeg har bare aldri tidligere tenkt på at det skal ha noe å si for hvor lenge hoppene går drektige…. Men har blitt overbevist om at det er sånn. Virker jo logisk, egentlig?

Forrige uke solgte jeg for øvrig en av åringene, Liam. Han er en av de snille gutta, og antagelig den smarteste av dem alle. Alle åringene går egentlig godt sammen, det er harmoni i flokken unntatt når det skal fôres med kraftfôr og jeg skal binde dem opp. Som jeg tidligere har nevnt må jeg holde et skarp øye ut for hvem som kan tenkes å ta sjansen på å hevne seg på hvem. Det er to som aldri gir meg grunn til bekymring, Lazer og Liam. Lazer står ved siden av Laredo, så selv om han aldri gjør noe annet galt enn å gå i veien for meg når jeg er på jakt etter en av kranglefantene, har jeg funnet ut at han virker beroligende på Loreley, hvis jeg parkerer ham tidlig. Liam går ut,  og mens plaststrimlene hang foran åpningen, kunne man bare se hodet hans stikke inn for å se når det var trygt å komme inn igjen. Ikke det at Liam er redd for en fight, av en eller annen grunn er han nesten alltid involvert hvis to av gutta slåss….

12.april. Definitivt vår.

I dag skal vi få takene vasket, gleder meg til å se resultatet. Må imidlertid la hoppene være inne, kan ikke helt forestille meg at de vil synes det er greit med noen som går på taket med høytrykkspyler når jeg tenker på hvordan de reagerer bare det står noe nytt på gårdsplassen. For ikke å snakke om robotgressklipperen, som skremmer alle som skal gå forbi på veien til beitene. Fryktelig farlig med sånne selvgående ting, visst….

Har tenkt en del på disse dyretolkene som tar seg godt betalt for å dele sine inntrykk eller fantasier? Hvis man er oppmerksom, er det ikke vanskelig å lese de dyrene man omgås. Jeg har ingen problemer med å forstå kattene mine, åringene og hoppene. De gir klare signaler på følelser, men kan ikke påstå at jeg har fått hele setninger ut av dem. Laredo for eksempel, han var litt uheldig med sin mor. Hun hadde ikke fått med seg grunnsetningene i barneoppdragelse, så hun fant seg i alt for mye bølleoppførsel…før hun eksploderte og slang guttungen brutalt i veggen så han haltet rundt noen dager. Det fører jo bare til usikkerhet hos ungen, og han kompenserte med å jage rundt på alle de andre som var mindre enn ham. Han prøvde å tøffe seg ovenfor meg også, men jeg var fast helt fra starten, og lot ham aldri få sjansen til å klype meg. Muleknips, en hevet hånd og streng stemme var alt det tok, i tillegg til en masse kos når han oppførte seg. Det har jeg faktisk igjen for nå. Jeg var litt redd for at han skulle bli altfor brutal da vi slapp ungene i utegangen, men han er en grei sjef og kompis med Lazer som igjen har Loreley på slep. Laredo markerer seg skikkelig når jeg skal sette opp alle for kraftfôr, da må han ta en runde og klype rumper på de som ikke har hatt vett til å komme seg unna, før han kommer bort til plassen sin og tillater meg å binde ham fast. Jeg har hele tiden ventet på at han skulle forsøke seg når jeg snur ryggen til, men nei….han husker at sånt gjør man ikke!

Regina, som den dronningen hun er, er vel en av de hvis rumpe han unngår. Hun har en solid bakpart og er ikke redd for å løfte på den. Hun går ellers godt sammen med gutta, men henger mest sammen med favoritten Liam og bøllefrøet Lysander, antagelig siden hun ikke kan fordra Loreley som altså henger med de store gutta…. Mens Laredo flyr etter de andre, tar Regina på seg å jage Loreley rundt. Hun igjen har vett på å flytte seg, og er ikke dum nok til å angripe Reginas rumpe når jeg har bundet Regina som nummer to. Nei, når Loreley blir forbannet på Regina, gyver hun i stedet løs på Laredo som blir bundet først, og som ikke slår tilbake…. Jeg må virkelig jobbe fort med å binde dem opp. Regina er vel for øvrig den som er mest selvstendig. Hun gidder ikke å bli med de andre ut hvis hun har ting å gjøre inne…og hvis hun vil stå alene nede i luftegården for å slikke sol, bryr det henne ikke en tøddel at resten av flokken har gått inn….

8.april. Og da er kanskje endelig våren her?

Det kan se ut sånn. Vi hadde superfint tidligere denne uka, men så snødde det hele torsdagen, og i går var det ganske så kjølig. Nå er det fint igjen, og det skal visstnok holde til utpå mandagen. Da er det meldt regn hele resten av uka… Selv om hoppene liker bedre at det snør enn regner, får de bare bite det i seg. Har fått ryddet opp litt rundt husene, og har begynt å tenke på grønnsak og urtebedene. Må ta en runde med saksa og klippe vekk det som er vissent av urtene så nye skudd får plass til å dukke opp. Er faktisk noen små tilløp til grønt på plenen også, skjønt det har ingen hast. Venter på at jordene skal tørke opp. Må få kjørt over med beitepusser der vi skal slippe hoppene i starten. Noe av det ble pusset over et par ganger i høst, men jordet nedenfor veien trenger stell. Et par omganger med pusseren, en tur med slådden øverst og påfyll av mer sand ved portene, og så er vi klare. I perioden fram til da, får hoppene bare gå i luftegårdene, akkurat nå bruker jeg bare en av de store, samt veien fram dit. Har delt opp flokken litt. Star, som har termin om halvannen uke (i følge juret har hun ikke en gang begynt å tenke på følling….!) går sammen med Royal C, som har vært halt til og fra en periode på flere uker på en merkelig måte. Måtte til slutt tilkalle veterinær for å få henne røntget, og det viste seg at hun hadde en slags absess i en hovballe. Det er jo ikke noe man kan skjære ut, man må i stedet forsøke å få trukket ut faenskapen med omslag, og nå tror jeg vi har fått det til. Nå har hun i alle fall holdt seg haltfri i fjorten dager i strekk. Til slutt går Diamond for seg selv. Hun har fått gå inntil Star og Royal (Royal Star het faktisk en av de aller første avlshoppene mine…) De kranglet litt de første par dagene, men nå går det fint. Tror faktisk jeg skal slippe henne sammen med resten av hoppene i morgen, sånn at de får blitt kjent før de skal følle. Har ingen som er direkte råskinn, men et par kan jo slenge ut et bakbein, og det er greit at ikke folunger havner innimellom to som skal bli kjent.

8.mars: …etter en slitsom tur…

…på lørdag, der bilen min røk ned, er den nye hoppa på plass i stallen. Hun er stor og fin og virker snill, selv om vi ble fortalt at hun kan bite…? Det finner vi antagelig ut av etter hvert. Kunne ikke si nei til denne, N.Y. Diamondinthesky tilhørte årgangstoppen i Norge som unghest, før hun ble eksportert til Sverige. Hun er ikke min første millionærhoppe, men absolutt den første med rekord under 1.11. Er drektig med Southwind Frank og skal følle i mai. Blir spennende….. er muligens ikke helt vel bevart som kjøper en ny avlshoppe nå, men sånn ble det nå en gang.

28.februar: Navn til besvær!

Leste i TGN at Ero’kamano visstnok skal ha fortalt en dyretolk at han ikke liker navnet sitt og i stedet vil kalles Sander…..?

Nå er det sånn at når en hest har startet eller en hoppe har fått føll, får man ikke omregistrert til nytt navn hos DNT. Unntak er hvis det er en import og det finnes andre med samme navn fra før, da får man vanligvis en S., DK, US eller lignende foran eller bak navnet sitt. At mange gjerne innimellom skulle ha et ønske om å bytte, er en annen sak. Jeg kjøpte engang en hoppe ved navn Hooker, men fikk ikke gjort noe med det….og det finnes utallige hester som til daglig går under andre navn enn sitt offisielle. Bare her på stallen har vi Star (Starfish and Coffee), Misty (M.T.Big Applegirl), EssEss (Simple Solution), Dusty (Exclusive Dust) og Helle (High Eleven L). Husker også godt en åring vi hadde i utegangen. Han het Nomoremarriage, men ble aldri kalt annet enn Roger. (Nomore – Roger Moore – Roger).

Greia denne gangen og det TGN skriver om, var at hesten altså visstnok heller vil hete Sander, og derfor fikk de med også det navnet i klammer bak hans offisielle navn i programmet. Herlighet, sier jeg bare! Det er vel ikke verre enn at de lar være å vise ham programmet når han er meldt….og selv om han skulle ha lært å lese selv etter hvert, tviler jeg sterkt på at de digre høvene hans egner seg til å bla med.

Men neida, hesten har visstnok traumer grunnet dette, såpass at de skal lage film om stakkaren som ble belemret med et sånt skrekkelig navn av oppdretteren sin…

Ero’kamano  betyr «Tusen takk» på et afrikansk stammespråk (Luo?) og uttales rett fram. Han fikk navnet fordi han hele den første beitesommeren tok ansvar.

Jeg hadde en annen folunge, bare noen dager yngre,  som mistet moren sin seks uker gammel. Den vesle nektet plent å ta flaske eller drikke av bøtte, det var bare pupp som gjaldt. Cambusa Jet ble løsningen, men hun var absolutt ikke glad for den ekstra oppgaven. Ero’kamano stilte opp som en riktig helt og sørget hele sommeren for å gå i mellom, eller for å distraherte sin mor, så lillegutt fikk drikke.

Jeg var så takknemlig og glad for innsatsen hans og ville vise det med navnet han fikk. Han var så stolt over det som liten, der han spradet rundt og brisket seg. Synes derfor det er veldig trist at han ikke vil hete Ero’kamano lengre…. Kanskje det minner ham for mye om den sorgløse barndommen han hadde her på Kvakstad og lillebroren som ble borte for ham? Eller, er det kanskje bare sludder og pølsevev?

22.februar: …klarte ikke å dy meg…

…men det tar vi litt senere. Været først. Det er helt bart ute, kjølig og tørt om morgenene, før det tiner opp utpå dagen sånn at hoppene får rullet seg i møkka. Støvmaske og pelsskraping når de blir tatt inn. Holder på å gjøre oss klare for våren. Har bestilt gjødsel og planlagt hvordan jeg skal bruke beitene i år. Har tenkt å kjøre ut møkka på 35 mål etter førsteslåtten er i hus, pløye opp og så til igjen umiddelbart. Skal jo selvsagt ikke gjøre det selv, men må planlegge og snakke med de som skal for å avtale opplegget. Holder på å få beskåret trær og hekk (bare organiserer) og skal få tatt ned en del av trærne som omkranser dammen midt på gårdsplassen. Er mange som har foreslått at jeg skal fylle den igjen, men jeg synes det er fint med en liten innsjø utenfor vinduene. Hadde koi der et par år, men de døde etter en ekstra lang og kald vinter. Har fundert på å skaffe meg et bobleanlegg og ny fisk, men vi får se. Er mye mat der i alle fall. Har frosk og salamandere der nå, må stadig bære ut noen som har forvillet seg inn i stallen, skjønt på denne årstiden er det veldig rolig der… er jo fortsatt vinter, som yr påstår. Skal komme en del snø igjen de neste dagene, og holde seg ganske kaldt. Helt i orden for meg.

Sitter akkurat nå og venter på en som skal klatre opp på taket mitt for deretter å komme med en pris på hva det vil koste å få rengjort og eventuelt impregnert det. Har takstein og mye mose, er vel 40 år siden taket var nytt og det er ikke gjort noe med det siden da. Har tenkt å begynne å få malt huset i sommer, og da er det vel en fordel å starte med taket? Og jeg sier begynne å få malt, for jeg lurer på å ta det over tid siden det er såpass stort. Min gamle far på godt over 90 år har malt en vegg på sitt eget hus hver sommer, hele huset blir altså malt i løpet av 4 somre. Litt ofte spør du meg, men siden det nå er minst 10 år siden sist dette ble malt, er det på tide. Ser i grunnen fortsatt bra ut, skjønt baksiden er ikke helt hundre. Begynner der. Tenkte også å bruke en litt lysere gulfarge denne gangen, ja for huset er selvsagt gult og rødt… Om ikke fargen er helt lik på bakveggen, spiller det liten rolle, vanskelig å se flere vegger på en gang.

Da har jeg laget nye sider til Ecurie D og In Range, begge er svært interessante synes jeg. Har vel mer eller mindre bestemt meg for å bruke førstnevnte på High Eleven i år, burde passe godt!

Og så til overskriften, klarte ikke dy meg. Har kjøpt meg en ny hoppe…. Er det ikke typisk! Har i grunnen vært så fornøyd med at det er færre hopper i stallen, måkingen går som en lek! Har i tillegg tenkt å pensjonere to av hoppene til høsten. Men så begynner denne våren å snike seg innpå, og siden kastingen til Machie venter vi bare fem føll i år. Skulle i grunnen gjerne ha seks! …har derfor fulgt med på hopper som har vært budt ut for salg, men siden alle de jeg kunnet tenkt meg har rast av gårde til priser jeg aldri kunne tenkt meg å betale, har det blitt med titten. Helt til for noen uker siden. La inn bud på en faktisk, selv om jeg var litt skeptisk til hvordan temperamentet hennes ble beskrevet. Var derfor faktisk litt lettet da en annen snek seg inn og bød så vidt over. Hvis jeg byr på en nettauksjon, bestemmer jeg meg alltid for en pris på forhånd og så legger jeg inn et maksbud. Deretter går jeg vekk og sjekker ikke om det ble kjøp eller ikke før etter at auksjonen er over. Er så lett å la seg rive med, og det unngår jeg på den måten. Etter at jeg først hadde tatt steget og bydd på en, virker som om alle hemningene forsvant. Fant ganske snart en annen hoppe, men den selgeren pleier å by opp hestene han legger ut for salg ganske høyt. Helt greit med en minstepris, men da burde man enten legge ut hesten for det, eller i alle fall opplyse om minsteprisen. Hvilken han ikke ville, så da droppet jeg altså den uten å bry meg mer, og ganske riktig, han solgte ikke tross et ganske anstendig bud. I går fikk jeg tilbud om to interessante hopper, en som ikke ble bedekket i fjor og som jeg likevel godt kunne tenkt meg, samt en annen som venter føll om noen måneder…og jeg slo til på sistnevnte. Tilbudet var for godt til å avslå.

Hva hoppa heter? Det skal jeg avsløre om en stund, når alt er klart…

9.februar: Fortsatt veldig mye vær…

..og grunnen til at jeg skriver så om det hele tiden, er jo at det påvirker dagene svært mye for både meg og de firbeinte. Nå har vi hatt en uke der hoppene har vært lenge ute i luftegården, de har fått rulle seg, de har fått opp farten med halen i været og de har fått vært sosiale med hverandre. I går måtte de være inne, for da var det blank is utenfor igjen. I dag tror jeg det skal gå å slippe dem ut, men nå er problemet at det er sølete. Hvis jeg lar dem få gå i luftegården, blir det garantert tråkket opp sånn at det når det fryser på i natt, blir veldig ubehagelig for uskodde høver. Antar jeg derfor bare lar dem gå ute rett utenfor stallen to og to, mens jeg måker boksene deres. I morgen skal det altså bli kaldt igjen, også skal det snø….det er en merkelig vinter. I natt har det også blåst kraftig, noe som gjør at jeg sover dårlig. Er vant til å reagere på lyder fra stallen og når jeg sover klarer jeg ikke å skille mellom lyder laget av vinden og eventuelle lyder fra stallen. Nå skal vel ikke jeg klage så mye på været, vi er tross alt heldige her på Østlandet. Hørte værmeldinga for Nord-Norge, onsdag skal det bli VELDIG dårlig vær, fra torsdag bare vanlig dårlig vær…Jeg har jo vokst opp i nord, så jeg husker godt hvor voldsomme værgudene kunne opptre der oppe.

Åringene vokser stadig. Jeg ser det egentlig ikke, men siden jeg hele tiden må spenne ut grimene deres, eller bytte i en som er større, sier det seg selv. Ja, for de grimene krymper jo ikke? To av gutta har vært litt dumme med bakbeina, så jeg har fått hjelp til å jobbe litt ekstra med dem. Det er ikke mye å verke på høvene deres akkurat, er et par som er litt småskjeve her og der, som vi hele tiden har forsøkt å rette på med rasping. De har fått være ute døgnet rundt mesteparten av tiden nå. I den store luftegården de vanligvis har tilgang til, heller det nedover mot venstre. Helt nederst i bunnen, ligger det ofte is og midtveis nede i luftegården er det en stripe tversover som det renner vann gjennom. Der ligger det derfor også ofte is, men når ungene ser den, hopper de lett over eller de rekker knapt å spinne i farta. Da det la seg et godt snølag oppå, var det ikke like enkelt, men ungene kjenner sitt underlag og var forsiktige. Stort sett. Da jeg kom ut for å fôre en kveld, hørte jeg lyden av åringer i full fart, så jeg ropte og ba dem huske å ta det forsiktig. Da jeg kom ut etter å ha gitt hoppene kveldsmat, gikk jeg for å se over ungene. Alle var ute, men det som er greit med snø og månelys, er at man lett kan se hestene langt unna. Tre av åringene sto oppe ved fôrringen og stallen, to var litt lengre ned, men kom da jeg ropte på dem, en manglet. Etter opptelling og sjekk, så jeg at det var Regina. Syntes jeg skimtet en mørk flekk nederst, og ble engstelig. Hadde hun skadet seg? Ramlet på isen og brukket beinet? Skrekk og gru. Jeg ropte, de fem andre åringene hjalp til og ropte de også, og Regina svarte. Hun hørtes helt fortvilet ut. Jeg skimtet etter hvert bevegelse i bra fart, så hun kunne i alle fall gå, men ville ikke komme opp til oss, samme hvor mye vi ropte. Gikk og hentet en lang leietom, og så gikk jeg med fem åringer på lang rekke etter meg, forsiktig nedover. Jeg tok korte skritt helt oppe ved gjerdet. Det var ikke spor etter ungene der, så det var umulig å si hvordan laget under snøen egentlig var uten å teste det. Kom nesten ned til Regina, før jeg så hva problemet var. Vannet hadde skåret en stripe nedover så det var bitte litte høydeforskjell, og øverst var det et par lengdemeter med åpen is, men ikke mer enn en halvmeter bred. Hoppe over? Ikke det nei… Så jeg fikk festet tommen i grima hennes og gikk litt nedover, forbi den synlige isen. Det var fortsatt is under, men det var ikke så glatt at jeg gled. Regina hadde imidlertid ikke lyst til å ta sjansen, antar hun hadde vært på glattisen nederst i luftegården og ikke var villig til å gjenta opplevelsen. Etter mye overtalelse både fra meg og fra kompisene hennes, tok hun sats og hoppet. Jeg var forberedt på at hun skulle ta sikte på akkurat den flekken jeg sto på, så jeg var rask til å flytte meg da hun kom. Og så trasket vi oppover til stallen igjen, nå hadde jeg seks åringer som plutselig var veldig kjærlige….

I går kveld stengte jeg dem inne etter å ha konferert med yr.no. Sterk vind og regn, de hadde ikke noe ute å gjøre. Slapp dem ut igjen nå klokka 6, men det var ikke lange turen de tok før de var inne igjen. Hester er ikke veldig glade i vind de heller.

Ikke så mye som foregår på denne årstiden. Holder på med å få sortert alle papirene mine, regnskapet er for det meste klart, skal bestille gjødsel for våronna i dag, og har så smått begynt å tenke på å sende ut bedekningsavtaler. Ikke det at det er så mange bestillinger foreløpig akkurat, men det er det sjelden så tidlig på året uansett. Er imidlertid veldig spent på hvordan årets avlssesong kommer til å bli og hvor mange hopper som kommer til å bli bedekket i år….

27.januar: Ny runde med vær…

Siden sist har vi hatt noen fine dager med masse snø, både jeg og alle firbeinte har kost oss med det. Det varte som forventet dessverre ikke lenge. For et par dager siden begynte alt å smelte, og nå er det for det meste helt bart igjen. Litt småglatt her og der, men ingen direkte holke, så både åringer og hopper kan være ute uten av det er noen umiddelbar fare for skader. Det er klart, føret innbyr ikke til stor fart. Det er for hardt for uskodde høver. Ungene løser det greit og raser rundt inne i liggehallen. Ulempen med det, er at jeg må bruke mer flis der enn jeg hadde ønsket. Regina tror muligens hun hjelper til med å lempe ut fôr på gulvet, kan ikke si jeg er veldig fornøyd med det. Hun har tatt tilbake litt av makten igjen, men i det hele er det nok Laredo som er sjefen i flokken.

Kattene holder seg i stallen mesteparten av tiden på denne årstiden, så der er det sjelden man kan se (levende) mus. Jeg har jo begynt å vurdere om jeg skal selge gården og kjøpe meg et hus eller leilighet i Askim, i gangavstand til Østfoldbadet. Er nok litt bortskjemt med all den plassen jeg har her, både ute og inne, så det vil ikke være enkelt å finne et sted som fyller alle kravene mine, spesielt til lys og luft! Største hinderet for salg er dog mine firbeinte beboere. Hoppene er en ting, noen av dem kan jeg nok finne nye hjem til, men kattene er det verre med. Selv om jeg solgte gården med den betingelse at kattene skulle få bli her, spørs det hva pelsene hadde syntes om det. Egor er grei. Han er ekstremt sosial, og møter opp for kos til enhver som kommer innom, både små og store. Gregor er ikke så aller verst sosial, skjønt han skygger banen for de små tobeinte. Han er «mammas gutt» og pådro seg en forkjølelse fordi han ofte sitter på trappa og venter på meg om morgenen. Ikke så bra når været er dårlig…. Gullbrand er periodekoser, og skeptisk til fremmede. Guttorm er en pussig skrue. Han pludrer og prater og er innbydende før frokost, senere på dagen skygger han banen hvis jeg nærmer meg, for ikke å snakke om det kommer noen han ikke kjenner. Innimellom kan han komme bort senere på dagen for litt nakke og ryggkløing, men det er ikke noe man kan regne med. Fabio er skvetten og kan bare tas på før han får maten sin (må benytte anledningen til å gi markekur i nakken da), Elvis møter sjelden opp til frokost, han blir liggende i senga si og sover seg gjennom det. Han skjønner ikke helt hva jeg gjør i huset hans, og ignorerer meg for det meste. Sitter han på gulvet og vasker seg, forventer han at jeg går rundt… En gang ved sjeldne anledninger stopper han opp og sier det er greit at jeg tar på ham. Mulig det er hans måte å si at catering og renhold er tilfredsstillende?  Fire av disse kattene er definitivt ikke begeistret for fremmede, i alle fall ikke i starten….så det spørs. Vet ikke om jeg har samvittighet til å utsette dem for det, og det å måtte avlive dem fordi jeg vil flytte, blir veldig brutalt. Kattene er 5-7 år gamle, det betyr vel at jeg må være her i 8-10 år til? Minst? Vi får se….

Har lagt inn sidene til Donato Hanover og Hail Mary, samt oppdatert den nye, rabatterte prisen på Googoo Gaagaa….

13.januar: Fredag den 13…..

Istiden ser ut til å være over, i alle fall for de neste dagene. Vi fikk mye snø på kort tid, men siden det lå et tykt lag med is i luftegårdene under snøen, turte jeg ikke å slippe ut alle hoppene samtidig. Vi hadde fått strødd opp foran stallen og på veien fram til den største paddocken, men det ble litt for liten plass til å slippe ut mange på en gang. Hopper er nå engang som de er, og må krangle når de ikke har noe annet å gjøre. Delte derfor flokken inn i par etter hvem som går best sammen, og slapp dem ut to og to med stengsel mellom. Det gikk veldig fint. Etter flere dager med snø, begynte det selvsagt å regne igjen, og det har det fortsatt med. Dette skal visstnok være den siste dagen med bare regn på en stund, og da bør faktisk all isen være borte overalt også. Nå er det sølete i stedet, og i går benyttet hoppene anledningen til å grise seg til. Skjønner ikke at de gidder. Åringene har det fint, og går faktisk på beite store deler av dagen. Når det ikke regner som verst, altså. Og nå er det meldt kaldere vær igjen, med snø og sludd og forhåpentligvis ikke regn, så da får vi se hvor lenge denne runden varer. Det er isen som er det store problemet, så håper virkelig vi kan slippe mer av det.

Har nå oppdatert de eksisterende hingstesidene, det gjenstår å lage noen nye. Jeg har som man kan se også laget en ny dagbokside for inneværende år, det tok tid. Det er et år mellom hver gang, og det ser ut til at jeg i løpet av den tiden klarer å glemme hvordan det gjøres. Tror jeg har fått det til riktig nå.

Det er fortsatt måneder til vi kan vente føll, men det betyr ikke at jeg ikke har begynt å engste meg. Litt. Tar alltid en runde i stallen og titter inn i alle bokser før jeg begynner å fôre. Har vært ekstra bekymret over hoppa med ballongmagen, og vært sikker på at det bare har vært et tidsspørsmål før det gikk galt. Enkelte morgener har jeg gruet meg til å gå ut i stallen for å møte det jeg eventuelt måtte finne. Har jo lurt på om hun kunne være drektig med tvillinger, men hun hadde etter det vi kunne se før bedekningen, bare et egg. Siden vi er så nøye med å sjekke ved drektighet gjentatte ganger, så vi ikke to fosterblærer heller. Skjønt, det hender jo man kan misse. Har skjedd meg to ganger før, den første gangen Ippe var drektig, kastet hun tvillinger. Den andre gangen fikk vi faktisk, under over alle undre, to små og friske føll…. Så utelukket var det ikke. Og ganske riktig, i forgårs kveld kastet hun tvillinger. Den ene var så liten og råtten, at det tok litt tid før jeg oppfattet at det virkelig var et foster. Den andre hadde normal størrelse. På en måte var det nesten en lettelse at det skjedde, sånn at jeg slapp å gå og vente på det som syntes uunngåelig. På den andre siden sørger både hoppa og jeg, jeg mest på hennes vegne. Når ei hoppe kaster, pleier vi å la henne beholde fosteret inne hos seg til hun har akseptert at det ikke er liv. Jeg slapp henne ut i går ved siden av en venninne, men da klikket hun formelig i vater. Trodde hun skulle ha brøytet seg gjennom gjerdet, men fikk huket tak i henne og hang etter tilbake inn i stallen og folungen som hun pjusket kjærlig med. Det var så vondt å se på… Jeg fikk jo ikke gjort rent i boksen, men strødde mer flis oppå, også på folungen. I morges var den nøye slikket ren igjen… Skal slippe hoppa ut igjen i dag, og håpe at hun har akseptert at det ikke er noe hun kan gjøre. Kommer uansett til å tømme boksen hennes nå og begrave den lille… Det er for øvrig ikke lett å skrive når tårene triller.

1.januar: Godt Nytt År!