Dagboken 2021
12.januar: Og så kom vinteren!
Vi har hatt skikkelig vinter i en drøy uke nå, med snø og massevis av kuldegrader. Det tar litt tid før folk og hester har vent seg til de lave temperaturene. Hoppene får være ute så lenge de synes det er greit. I forgårs ble det fem timer, i går kunne de egentlig ha tenkt seg å snu i døra, virket det som. Ikke fordi det var så kaldt, men fordi det snødde såpass tett. Da jeg var klar til å ta dem inn, var det 9 mer eller mindre hvite damer jeg fant. De var veldig stresset da de skulle inn også. Alle ville tilsynelatende inn, men de ville ikke stå og vente med hodet mot stallen siden det betydde å få snøfokk rett i fjeset. Jeg måtte derfor hente dem noen meter unna døra, og det var sånn uhellet skjedde. Jeg er alltid nøye med å ta inn hoppene etter rang, men i går stemte det ikke som det skulle. Misty var den eneste som kom helt til døra, så hun fikk derfor gå inn først. Helle vaket i bakgrunnen, men hun er sjelden villig til å bli tatt i før Emma har gått inn…så jeg hentet Emma og gikk mot døra… Ikke vet jeg hva som hadde surnet forholdet, men da jeg så vidt hadde fått døra opp, kastet Helle seg rundt og fyrte av begge kanonene etter Emma, og jeg sto litt i veien. Emma kastet seg fram så hånda mi smalt inn i veggen, litt i feil vinkel. Klarte å få lukket døra med den andre, mens jeg sto tvekroket og bannet (ja, fy f…!!) med leietommen mellom knærne. Det tok et par minutter før jeg lettet kunne konstatere at ingenting var brukket. Utover kvelden ble hånda imidlertid verre, men nå i morges er den såpass at jeg tror jeg skal få gjort jobben min i stallen. Er et par ting som ikke fungerer, det å få dratt på seg sokker og knestøtter samt kneppet igjen buksen, tok uvanlig lang tid. Håndleddet er hovent og fingrene er stive, men kan altså bruke pekefingrene til å skrive dette, ganske greit.
Åringene ble litt forskrekket over minusgradene, og tilbrakte mesteparten av de første vinterdagene innendørs. Nå er de stadig mer ute, de hvite greiene på bakken er veldig populært. I går var de mye ute i snøføyka. Lagde for øvrig en liten film med dem i forgårs. Den kan du se her: 8 åringer i januar.
1.januar: Godt Nytt År!
Nyttårsaften er heldigvis vel overstått. Det ante meg nesten at noen kom til å kaste bort ubrukte feriepenger i raketter dette året. Blendet vinduene i stallen allerede i forgårs, og skal la dem forbli sånn noen dager til. Holder det for ganske sannsynlig at det blir flere raketter både i kveld/natt og i morgen. I går startet det opp mer eller mindre for fullt allerede klokken 18, og fortsatte fram til 00.30, med vekslende intensitet. Fordelen med den vedvarende knatringen, var jo at folungene (nå åringer!!) vennet seg til lydene.
Vi har fått litt snø, og det ser ut til at vi skal få beholde den i alle fall en uke eller to til. Minst. Det er til god hjelp for humøret at snøen gjør dagene lysere og derfor lengre. Som tidligere nevnt er det heller ikke dumt at hoppene både slipper barfrost og søle. Åringene har flere muligheter, så de klarer seg fint uansett.
2020 er over, det har vært et tungt år på mange måter, skjønt vi har det bedre enn veldig mange andre. Skulle jeg finne på å sutre, burde jeg gå rett i skammekroken. Ja, det har vært krevende, men både jeg og to og firbeinte blant familie og venner, er friske og hele. Pandemien har selvsagt lagt begrensninger på tilværelsen, men siden jeg stort sett er hjemme med hestene uansett, har det ikke vært like merkbart for meg som for mange andre. Bortsett fra i noen måneder fra mars har svømmehallen vært åpen, så inntil tre ukentlige morgenøkter i bassenget har også gått fint.
De siste dagene har vi med skrekk og gru sett dramaet med jordskredet utvikle seg i Gjerdrum. Den første natten ble jeg liggende våken mens tankene var hos de som havnet i det helvetet det må ha vært og fortsatt er…mens de raste utfor inne i hus som gikk i oppløsning rundt dem….knust under vekten av raset eller saktere kvalt av leiren? Eller ligger noen iskalde i en luftlomme mens håpet om redning svinner? Mange familier har også enten blitt husløse og har mistet alt de eide, eller har nå hus de aldri kommer til å kunne bo i igjen. Det er vondt å tenke på og er ennå ikke over.
Noen sier at 2021 må bli bedre, og setter all sin lit til vaksineringen mot Covid-19. Jeg vet nå ikke helt om vi er over det verste ennå…. Jeg har en venninne som er i risikosonen, og som er i den andre gruppen som det er planlagt å vaksinere etter sykehjemsbeboere og de aller eldste. Hun lurte litt på om hun tilhørte gruppen prøvekaniner, de det ikke er så farlig med? Må jo selv si at det forundrer meg litt hvordan Norge og flere andre land prioriterer. De gamle og mest utsatte først? Personlig synes jeg at Finlands beslutning med å vaksinere helsearbeiderne aller først, må være riktigst. Ikke bare er de fysisk mest utsatt ved det arbeidet de har, men tenk på den mentale belastningen og det presset de har levd under i snart et år. Synes også at brannvesen og ordensmakten bør komme høyt opp på listen siden vi alle er avhengige av at de fungerer.
Vi får håpe det beste og se det positive der vi kan. 2021 er et nytt år. Vi starter med blanke ark og får bruke fargestiftene våre til å gjøre tilværelsen lysere for oss alle! Godt Nytt År!