8.april: Det er da vår nå?

Det grønnes så smått på jordene, og vårblomster titter opp av jorden. Det er likevel fortsatt nattefrost og i følge yr.no, skal vi få et sabla vær med vind, snø, sludd og regn i natt. Er så glad for at denne gjengen med åringer ikke lar seg skremme ut av litt dårlig vær. De er fornuftige nok til å gå inn hvis det er ubehagelig ute, selv om det trommer skummelt på takplatene.

Årets første føll har også kommet. Ikke i mars, som jeg så friskt regnet med, men bare noen få dager inn i april, og fortsatt noen dager før hoppa hadde gått elleve måneder. Elgin Special er alltid lett å lese, så alt var under kontroll da hun la seg ned forrige kvelden. Det ble en stor og fin hingstefole etter den franske ungheststjernen Cristal Money. Sprek, og usedvanlig grådig. Han fikk først flaske et par ganger, den andre gangen mens han var på beina. Satt inne og fulgte med når han skulle reise seg på egen hånd, men gikk ut to ganger for å hjelpe til med å stable beina hans. Ikke fordi han ikke ville klart det selv, men fordi han kavet seg ned gjennom det tykke flislaget og ned til gummimattene, og da var det vanskeligere å få ordentlig feste for å komme seg opp. Da han først var stødig nok, tok det ikke mange minutter før han var innunder ved juret, og der ble han. Sugde og sugde. Stabbet noen runder og sugde igjen. Elgin har et perfekt formet jur med store spener og er lettmelket. Hun er også kjent for ikke å være særlig tålmodig med ungene sine, og spesielt de to første fikk seg mer enn en fik. Tredjemann, som ble født i fjor, var litt heldigere, men hoppa måtte fortsatt bindes hver gang hun fikk kraftfôr, og mens hun spiste, var melkebaren definitivt stengt! I år virker hun som en helt ny hoppe! Så omsorgsfull og tålmodig, at jeg nesten ikke tror mine egne øyne. I dag morges tillot hun til og med ungen til å sjekke ut krybba og ta en prøvende munnfull (han er bare snaue 3 dager) uten at han ble feid unna. Og han får lov til å henge i puppen mens hun spiser. Det er jo nesten uhørt! Regner imidlertid ikke med at det varer…

Handy hadde termin forrige fredag, men ser ut til å gå sine vanlige fjorten dager over (minst). Royal C har termin i morgen, og ser vel også ut til å ta noen dager på overtid.

Den første åringen er nå omsider definitivt solgt. Junipher har vært tinget bort siden i fjor sommer, men grunnet mange forskjellige hendelser har det tatt tid å få sydd sammen andelslaget. Han er imidlertid nå registrert på ny eier, Bollinger Stable, de regner tydeligvis med at det blir mye champagnefeiring utover…. Håper det stemmer, og at det ikke blir å drukne sorgene i stedet!

25.mars: Allerede i sommertid-modus!

Det blir stadig lysere, og kroppen min har allerede en god stund nå ment at vi burde være over på sommertid. Er dødstrøtt om kvelden, men selv om jeg drøyer senga til sent  (23.45 hver tirsdag etter Greys Anatomy og The Good Doctor. De er omtrent de eneste programmene jeg ser på, utenom Masterchef Australia altså…), våkner jeg grytidlig. Rundt 5 eller enda tidligere er jeg helt våken! Jeg har i grunnen aldri vært av den typen som ligger og dormer i halvsøvne, våkner jeg, er jeg VÅKEN! Og da står jeg opp.

Våren sniker seg fram. Har tatt fram frøposene og planlegger plantesesongen i hagen. Hoppene blir rundere og tjukkere, de første har begynt å sette jur nå. De er i full gang med å bytte til sommerpels, og jeg må ta på meg munnbind for en kvikk pusseøkt når jeg tar dem inn. Gulvet ved inngangen blir full av sand og hår, så munnbindet må være på også når jeg feier det ut igjen etterpå. Ellers så må man jo ha på munnbind hver gang man går i butikken også…. Og jeg sliter virkelig med det. Vet at det antagelig sitter i hodet, men jeg har skikkelig problemer med å puste bak bindet, og går konstant med munnen på vidt gap som en fugleunge som venter på mat! Grøsser i meg ved tanke på de som må ha det på hele dagen. Har begynt å bare handle en gang i uka, det er for så vidt greit nok. Savner svømmingen, Østfoldbadet er stengt igjen. Rakk å kjøpe nytt årskort rett før de stengte første gangen, så var de åpne i noen uker før de stengte igjen. Jaja. Akkurat under perioden med følling, drar jeg jo ikke å svømmer likevel, men må si at jeg savner det.

Vi fikk tømt utegangen og strødd opp igjen lørdag som var. Åringene ble tatt inn i mellomtiden, og tok det veldig greit. Ikke noe stress i det hele tatt, det er ikke alltid sånn.

Unghestene vokser og utvikler seg. Har hatt flere her for å titte på dem, men det er i grunnen litt tidlig på året for det. Ikke bare at de fortsatt har vinterpelsen på, men også det at det er to måneders aldersforskjell mellom de eldste og de yngste. I den alderen de er i nå, er det mye. De eldste har kommet klart mye lengre i utvikling. I løpet av de 2-3 neste månedene kommer de yngste til å ha hentet inn det aller meste, for ikke å snakke om når de får sommeren på seg. Lagde en liten film om dem, som du kan se her. https://youtu.be/nY2sq7rm930

11.mars: ..og så var vinteren tilbake…..

Etter to uker med strålende vær og mye sol, trodde vi nesten at våren hadde kommet. Snøen var borte, luftegårdene tørket opp, og hoppene kom inn rene og pene etter å ha badet i sanden. Ungene forsøkte tidlig i denne perioden på å få fjernet plastporten mellom liggehallen og uteområdet. Etter at de hadde fått ned den første strimmelen og gikk løs på de neste med fornyet optimisme og innsatsvilje, tok jeg vekk hele porten. Det var jo så varmt…. Dagene har blitt betydelig lengre, og med åtte gjennomsiktige plater i taket over liggehallen, har det vært så lyst og så lenge at jeg ikke har behøvd å ha på ekstra elektrisk lys i tillegg. Alltid greit å kunne spare litt på strømmen.

I går kveld var det imidlertid slutt på våren for denne gangen, og i morges var det spennende å se hvor mye snø det hadde kommet. Det blåser kraftig, fordelen med det er at det ikke ligger noe snø på takene. Siden vinden hovedsakelig kommer sørfra, er det faktisk bart der jeg skal trille for å få tømt møkkabårene. Det ligger i stedet fonner her og der. Nesten trekvart meter foran trappa mi, noe jeg jo var nødt til å forsere for å komme meg ut i stallen, deretter var det tilstrekkelig med bare flekker jeg kunne gå på. Tok med meg spade og måkte meg vei inn igjen. På gårdsveien ligger det selvsagt dype fonner et par steder, da er det veldig praktisk med en stor firehjulstrekker om man må ut fra gården. Tror jeg holder meg hjemme i dag…..og jeg tror at hoppene skal få være inne også. Det blåser såpass kraftig at de ikke vil trives uansett. Kattene går ikke lengre enn til døra, før de snur og klatrer opp i kurvene sine igjen.

Ellers så er jeg stort sett i rute med det meste. Regnskapet for i fjor er ferdig, ikke spesielt lystelig lesning, men det var jeg jo klar over. Med en del ekstrautgifter som f eks ny bil, og lavere inntekter mye på grunn av pandemien, måtte man jo regne med det. Er likevel litt optimistisk med tanke på året som vi har startet på. Vi har fått fylt opp flislagrene. Løs kutterflis ved liggehallen til unghestene, nå har vi nok til også den første tiden etter at en ny årgang skal inn der til høsten. I forgårs fikk vi også et trailerlass med 33 paller flisballer for stallen. Det bør rekke til langt utpå høsten. Minst. Håper jeg. Flis har blitt skrekkelig dyrt, tenker med lengsel tilbake til den tiden da sagbrukene ringte for å høre om vi kunne komme og hente et lass. Gratis! Nå tror jeg nesten vi bruker like mye på flis som på fôr… skjønt det stemmer heldigvis ikke helt.

Vi har bestilt det vi behøver for den kommende våronna, og vi har bestilt tømming av utegangen. Det blir antageligvis i neste uke en gang. Nå er det veldig høyt under taket i liggehallen, men siden ungene har vokst så mye og underlaget de går på har steget, har fôrkrybbene og drikkekaret tilsynelatende kommet stadig lengre ned mot gulvet. Den dagen vi skal tømme, skal vi sette åringene inn i stallen på hver sin boks. Det blir første gang inne siden vi skilte dem fra mødrene, og aller første gang de står alene på hver sin boks. I grunnen lurt å få startet tilvenningen. Det pleier ikke å være særlig populært å bli stående inne en halv dag, men de roer seg vanligvis fort. Greit å ha trent før de neste gang skal inn når veterinærteamet senere kommer for den avtalte årlige røntgingen og tannsjekken.

Når det gjelder åringene, så var jeg jo ikke så veldig fornøyd med gjennomføringen av fjorårets internettauksjon. Det skal bli auksjon på nettet også i år, forhåpentligvis blir den bedre. Vanligvis foretrekker jeg å vente med åringene mine og selge dem på auksjon, men i år har jeg ikke tenkt å insistere på det. Har faktisk mottatt henvendelser på flere av ungene allerede, og håper jeg skal få plassert så mange som mulig hos nye eiere før høsten kommer.

De første hoppene nærmer seg følling nå, kameraene er på plass, batteriene er byttet i grimevarslerne og kontantkortene er påfylt. De kommer i to puljer i år også, de første har termin i første tredjedel av april (en av dem føller definitivt i løpet av denne måneden…) og de siste i slutten av mai og i juni. Hadde vært fint om de to siste junihoppene kunne speede opp ting en uke eller to.

Har startet utsending av bedekningsavtaler også. Det ble en del snauere med tilgang på sperma en jeg hadde håpet og trodd, pågangen til en del av hingstene har vært kjempestor i våre naboland, og spermaen er blitt snappet opp i høy grad.

..så akkurat ut av vinduet. Fy søren som det snør! Hoppene forblir definitivt inne i dag!

21.februar: Bambier på isen.

Og så var det slutt på kuldegradene for denne gangen. Ble brått mye mildere og regn. Igjen. Trodde faktisk det bare skulle bli slapsete, siden vi hadde såpass mye snø på bakken, men der tok jeg feil. Etter gårsdagen med regn, der det gikk fint for hestene å være ute, våknet jeg i dag til en speilblank gårdsplass. Det samme gjaldt luftegården der hoppene har gått i det siste, så det var med beven jeg gikk ut for å fôre ungene. Seks av dem dukket opp straks de hørte jeg kom inn i hallen, de to siste var tilsynelatende vel tilfredse med å være et stykke lengre ned i den skrånende luftegården…trodde jeg. Fylte opp krybbene med grovfôr, mens jeg forgjeves ventet på de to siste. Gikk ut og ropte på dem, og så at den nærmeste var i trøbbel. Han klarte ikke å komme seg av flekken, og turte ikke prøve lengre heller. I stedet ble han stående og rope fortvilet på hjelp…. Noe de andre hørte og toget ut….Huff. Oppdaget hvor glatt det egentlig var der ute, så jeg fikk lokket de seks inn igjen, stengte inngangen og tok med meg en leietom. Forsøkte å finne en noenlunde farbar vei ned til den første av de to bambiene, og så at det burde være enklest helt inne ved gjerdet på nedsiden. Jeg vekselvis gikk og skled ned til den fortvilte guttungen, og fikk overtalt ham til å følge med. Det gikk ikke så verst, og vi klarte å komme oss helskinnet til fôrringen, der grunnen var ganske bra. Den andre åringen hadde kommet seg mye lengre ned i luftegården, og mens jeg og kameraten hadde stolpret oss fram langs det nedre gjerdet, hadde han klart å klore seg fram opp til det øvre. Med hjertet i halsen så jeg ham i en skummel ferd mot oss, han halvt løp og halvt gled, beina gikk alle veier. Det viste seg at det antagelig var farten som reddet ham fra å gå på snørra. Hadde han ramlet der, vet jeg ikke helt hvordan jeg skulle fått ham opp igjen. Fikk begge gutta opp til porten inn til liggehallen, fikk jaget vekk et storøyd publikum på seks, og sluppet inn de to siste. Både de og jeg kom unna det med skrekken. Etter at kavaleriet dukket opp og skrapte luftegården deres, kunne jeg slippe dem ut igjen. Fortsatt glatt, men likevel gangbart. Og siden det skal fortsette å være mildvær i overskuelig framtid, vil det snart være helt bart der….

3.februar: Skikkelig vinter!

Etter at vinteren startet for alvor, fikk vi for snaue to uker siden plutselig flere dager med regn. Snøen forsvant, og vi var skikkelig heldige som rakk å skrape luftegårdene der hopper og unghester skulle gå, før det frøs på igjen. Vi fikk også noen centimeter med snø samtidig som det frøs, så føreforholdene har vært perfekte. Kaldt har det vært, og skal fortsette slik minst i de neste ti dagene, i følge yr. 10-15 minus er ikke så vanlig her, men bare man får akklimatisert seg, går det fint. Åringene er stadig mer ute, positivt er det jo at sola skinner hver dag og at det er (nesten) vindstille. Kattene er imidlertid mest å finne oppi kurvene sine, med bare korte turer ut i snøen. Svømmehallen er stengt igjen og flere løpsdager har vært avlyst, men det er vel det som har vært negativt for oss her på bruket. Er stort sett bare i butikken en gang i uka, det er i grunnen en god vane jeg burde ta med meg også når pandemien er over.

Åringene vokser stadig. Det merkes best på at grimene deres må spennes ut, eller byttes med et nummer større. De er inne i den litt vanskelige perioden der ponnigrimer begynner å bli trange, mens cob-grimer fortsatt er i største laget. Vi har tre åringshopper og fem hingster som fortsatt går sammen. En ting er sikkert! Gutta gleder seg skikkelig til jentene forsvinner! Og jeg kan ikke bebreide dem det. Snakk om noen purkeskinn! Junow er sjef, Joy tilhører også ledelsen og er hard i klypa, mens January følger på så godt hun kan. I høst fôret vi gjengen med kraftfôr to ganger daglig, men de får nå bare kraftfôr om morgenen. Etter holdet å dømme, tror jeg faktisk ikke de hadde hatt særlig behov for noe i det hele tatt, men det er nødvendig oppdragende å binde dem opp daglig. Justin (kalt Tjukken eller andre beskrivende benevnelser) er faktisk flat oppå, med søkk på ryggen der vann kan bli liggende! De som var skranglete har lagt på seg og lagt seg ut, så grovfôret gjør nytten. Vil ikke at de skal vokse altfor fort heller, de er både store og mer enn aktive nok til at jeg ser at de får i seg nok energi. Justin er fet (ikke noe snillere ord for det), han er også den klart minste, men er heldigvis blitt ganske mye høyere bak, så vi ser jo at han vokser. De andre er i noenlunde passende hold (Joy kunne vel også gjerne vært litt lettere), og bortsett fra nevnte Justin ser de andre ut til å vokse jevnere og rett opp.

Jesse Jay er skyggen til Junow, adjutanten hennes eller kanskje kompisen, men det hindrer ikke Junow fra å dele ut noen hogg også i den retningen, hvis hun er i dårlig humør. Alltid interessant å følge dynamikken i en slik flokk med unghester. Ledelsen består altså av tre hester; Junow, Jesse Jay og Joy. De tre er eldst og har gått sammen lengst. Deretter følger Justin og January, som både er jevngamle (en dag i mellom) og som naturlig nok tilbrakte mye tid sammen, siden mødrene deres er gamle venner som knyttet nye og tette bånd i sommer. De gikk sammen på beitet, så ungene deres bondet også. Jackman kom litt innimellom, siden Junior og Junipher (begge junibarn) ble gående alene (med mødrene også selvsagt) en god stund. De to yngste holdt sammen som erteris til å begynne med, men det har jevnet seg ut. Junipher har begynt å tøffe seg, og han tar stadig initiativ til slåsskamper. Han slåss for øvrig for det meste med Jackman, som i grunnen er den logiske sparringspartneren. Jesse er alltid sammen med Junow, og er derfor uaktuell. Justin er nok liten, men kan bli fly forbannet og jeg tror han  klyper hardere enn det som er morsomt når han blir provosert. Junior lar seg sjelden erte opp, så da er det altså bare Jackman igjen, og han går inn i leken med liv og lyst! De steiler og klyper, ligger på knærne for å forsøke få frambeinsgrep, snart jager Junipher Jackman rundt i hallen, snart er det motsatt. Når jeg skriver «i hallen» er det i grunnen bare da jeg får fulgt med på hva de driver med (På monitoren). De slåss, eller de står skulder ved skulder og spiser, så det er ingen vonde følelser dem i mellom tross all kranglingen.

12.januar: Og så kom vinteren!

Vi har hatt skikkelig vinter i en drøy uke nå, med snø og massevis av kuldegrader. Det tar litt tid før folk og hester får vent seg til de lave temperaturene. Hoppene får være ute så lenge de synes det er greit. I forgårs ble det fem timer, i går kunne de egentlig ha tenkt seg å snu i døra, virket det som. Ikke fordi det var så kaldt, men fordi det snødde såpass tett. Da jeg var klar til å ta dem inn, var det 9 mer eller mindre hvite damer jeg fant. De var veldig stresset da de skulle inn også. Alle ville tilsynelatende inn, men de ville ikke stå og vente med hodet mot stallen siden det betydde å få snøfokk rett i fjeset. Jeg måtte derfor hente dem noen meter unna døra, og det var sånn uhellet skjedde. Jeg er alltid nøye med å ta inn hoppene etter rang, men i går stemte det ikke som det skulle. Misty var den eneste som kom helt til døra, så hun fikk derfor gå inn først. Helle vaket i bakgrunnen, men hun er sjelden villig til å bli tatt i før Emma har gått inn…så jeg hentet Emma og gikk mot døra… Ikke vet jeg hva som hadde surnet forholdet, men da jeg så vidt hadde fått døra opp, kastet Helle seg rundt og fyrte av begge kanonene etter Emma, og jeg sto litt i veien. Emma kastet seg fram så hånda mi smalt inn i veggen, i feil vinkel. Klarte å få lukket døra med den andre, mens jeg sto tvekroket og bannet (ja, fy f…!!) med leietommen mellom knærne. Det tok et par minutter før jeg lettet kunne konstatere at ingenting var brukket. Utover kvelden ble hånda imidlertid verre, men nå i morges er den såpass at jeg tror jeg skal få gjort jobben min i stallen. Er et par ting som ikke fungerer, det å få dratt på seg sokker og knestøtter samt kneppet igjen buksen, tok uvanlig lang tid. Håndleddet er hovent og fingrene er stive, men kan altså bruke pekefingrene til å skrive dette, ganske greit.

Åringene ble litt forskrekket over minusgradene, og tilbrakte mesteparten av de første vinterdagene innendørs. Nå er de stadig mer ute, de hvite greiene på bakken er veldig populært. I går var de mye ute i snøføyka. Lagde for øvrig en liten film med dem i forgårs. Den kan du se her: 8 åringer i januar.

1.januar: Godt Nytt År!

Nyttårsaften er heldigvis vel overstått. Det ante meg nesten at noen kom til å kaste bort ubrukte feriepenger på raketter dette året. Blendet vinduene i stallen allerede i forgårs, og skal la dem forbli sånn noen dager til. Holder det for ganske sannsynlig at det blir flere smell både i kveld/natt og i morgen. I går startet det opp mer eller mindre for fullt allerede klokken 18, og fortsatte fram til 00.30, med vekslende intensitet. Fordelen med den vedvarende knatringen, var jo at folungene (nå åringer!!) vennet seg til lydene.

Vi har fått litt snø, og det ser ut til at vi skal få beholde den i alle fall en uke eller to til. Minst. Det er til god hjelp for humøret at snøen gjør dagene lysere og derfor lengre. Som tidligere nevnt er det heller ikke dumt at hoppene både slipper barfrost og søle. Åringene har flere muligheter, så de klarer seg fint uansett.

2020 er over, det har vært et tungt år på mange måter, skjønt vi har det bedre enn veldig mange andre. Skulle jeg finne på å sutre, burde jeg gå rett i skammekroken. Ja, det har vært krevende, men både jeg og to og firbeinte blant familie og venner, er friske og hele. Pandemien har selvsagt lagt begrensninger på tilværelsen, men siden jeg stort sett er hjemme med hestene uansett, har det ikke vært like merkbart for meg som for mange andre. Bortsett fra i noen måneder fra mars har svømmehallen vært åpen, så inntil tre ukentlige morgenøkter i bassenget har også gått fint.

De siste dagene har vi med skrekk og gru sett dramaet med jordskredet utvikle seg i Gjerdrum. Den første natten ble jeg liggende våken mens tankene var hos de som havnet i det helvetet det må ha vært og fortsatt er…mens de raste utfor inne i hus som gikk i oppløsning rundt dem….knust under vekten av raset eller saktere kvalt av leiren? Eller ligger noen iskalde i en luftlomme mens håpet om redning svinner?  Mange familier har også enten blitt husløse og har mistet alt de eide, eller har nå hus de aldri kommer til å kunne bo i igjen. Det er vondt å tenke på og er ennå ikke over.

Noen sier at 2021 må bli bedre, og setter all sin lit til vaksineringen mot Covid-19. Jeg vet nå ikke helt om vi er over det verste ennå…. Jeg har en venninne som er i risikosonen, og som er i den andre gruppen som det er planlagt å vaksinere etter sykehjemsbeboere og de aller eldste. Hun lurte litt på om hun tilhørte gruppen prøvekaniner, de det ikke er så farlig med? Må jo selv si at det forundrer meg litt hvordan Norge og flere andre land prioriterer. De gamle og mest utsatte først? Personlig synes jeg at Finlands beslutning med å vaksinere helsearbeiderne aller først, må være riktigst. Ikke bare er de fysisk mest utsatt ved det arbeidet de har, men tenk på den mentale belastningen og det presset de har levd under i snart et år. Synes også at brannvesen og ordensmakten bør komme høyt opp på listen siden vi alle er avhengige av at de fungerer.

Vi får håpe det beste og se det positive der vi kan. 2021 er et nytt år. Vi starter med blanke ark og får bruke fargestiftene våre til å gjøre tilværelsen lysere for oss alle! Godt Nytt År!