29.desember: Det med back-up er ikke alltid like lett å huske. Fikk en støkk forrige dagen, da PC’n enkelt og greit døde og siste backup var seks uker gammel. Manglet der alle oppdateringene på hingstene for eksempel. Heldigvis var det ikke harddisken det var feil på, så den fikk vi reddet.

Apropos reddet…. alt blir smått når man tenker på det som skjer nedover i Asia. Alt blir dessuten så mye mer virkelig når man kjenner flere av de som er rammet. Har mange bekjente som for tiden er på ferie i området, og kan bare krysse fingrene og be om at de er blitt spart.

Fra hjemmefronten kan vi melde at Chipmate ankom gården i går kveld. Den svarte hingsten koser seg i snødrivene utenfor vinduet akkurat nå, hopper og spretter og raser av gårde med kattemyke bevegelser… bare lekkert!!!

12.desember: Nå er vi tilbake der vi var. Barfrost avløst av søleføre. Ikke spesielt trivelig. Det var noen dager her det var småglatt, men nå er også isen borte. Heldigvis. Det har blitt mørkere uten snøen, og hoppene er ikke like rene lengre heller. Likevel, folungene vokser og trives! Qrrax og Albert er nå ute sammen med de andre på heltid, bare Que Tesoro blir tatt inn om kvelden. Hun er forsatt bare 4,5 mnd, og selv om hun ikke bærer preg av å ha blitt skilt fra moren for tidlig, hverken fysisk eller psykisk, tar vi litt ekstra hensyn. Det kan hende hun reiser fra oss allerede rett etter nyår. En av de andre hoppene ser ut til å ha lagt henne for hat, og hvis de ikke blir enige om å holde fred, er det like godt hun reiser til sitt nye hjem. Nå inntil videre gjemmer hun seg mellom de to gutta, men når vi må skille hoppeføll og hingsteføll, vil det bli verre.

For to år siden hadde vi en ulykkesfugl i utegangen. Han kom stadig inn med nye sår og mindre skader, som et delvis avrevet øre (!), heldigvis vokste han det av seg. Nå ser det ut til at vi har fått en ny pippip… En av hingstene pådro seg først en skade i sommer, såpass alvorlig at han måtte på sykehus og fikk holde seg bare sammen med mor i seks uker. Tidlig i høst hadde han plutselig et kutt på et frambein, ikke alvorlig, men dog. Ikke før det var grodd i hop, kom han tragisk hinkende med en tykk kode. Etter det jeg kunne skjønne hadde han vridd seg eller kodet over i den voldsomme leken, det var fortsatt mye snø, og ikke det minste glatt. To dager innendørs på alle, ikke mye populært. Dag tre var han såpass at han kunne bli med de andre ut, og etter nok en uke var han helt fin igjen. For to dager siden var han tykk i et annet bein…. Heldigvis gikk det over uten halthet i løpet av kort tid, men vi venter bare med beven på hva som blir det neste….? De andre kan bare vise til en hovbyll på deling, så det synes noe urettferdig?

Det nærmer seg jul igjen, ubønnhørlig. Har egentlig ikke helt hatt tid til å tenke på den ennå, vi har husgjester på ubestemt tid, og det fører jo med seg litt ekstra. Har ansatt et par til å gjøre rent, og det hjelper på samvittigheten for den biten. En ting er at jeg aldri har kunnet fordra husarbeide (surprise!!!) utenom matlaging, da, en annen ting er tiden. Når man kommer trøtt og sliten inn, er det så mye mer fristende å krølle seg sammen med en bok (ikke nødvendigvis så god) i sofakroken, ennå dra fram støvsugeren. Regner med at det er mange som kjenner seg igjen der….?

27.november: Gjett om vi har fått mye snø!!! De stakkars kattene holdt på å drukne rett utenfor stallen på vei til sine daglige plikter; musejakt i utegangen og lillestallen. Måtte forsyne meg måke vei for dem!! Hestene trives jo, og har ikke vært så rene på det jeg kan huske.

25.november: Det er jo så typisk. Ikke før får man litt snø, før det regner og blir til is. Gårdsplassen og veien er nesten ikke framkommelig. I dag måtte hestene være inne, heldigvis er det meldt mer snø og litt kaldere vær mot kvelden.

Har begynt oppdateringen av hingstesidene. Har fått flere forespørsler om å lage en engelsk versjon, men det får holde med den lille introduksjonen som finnes. Må dessuten få ryddet opp her, har jeg nevnt det før, kanskje? Kaste ting! er egentlig stikkordene! Har egentlig mest lyst til å kroe meg på soffan med ei god bok, men den (sofaen) er opptatt av langbesøk inntil videre på dagtid.

20.november: Det er vinter! Gjessene kjørte oppsamling på formiddagen, ca 35 av dem sirklet kaklende over gården i uryddig plog, før de forsvant sydover i samlet orden… Og folungene koser seg glugg! (I hjel høres så drastisk ut, så det dropper vi) ute i snøen. Det har ikke kommet så mye av den, men nok til at alt er lysere og at de får et mykere underlag å sprette rundt på. Yankee’n har begynt å spise skikkelig, hun virker veldig snill, og er som tidligere nevnt en riktig fin type. Ca 160 cm høy, lang og realt bygd, nesten helt svart, pent hode med stjerne. Er bare 3 år, og vokser sikkert litt til. Er fortsatt såå fornøyd 🙂 med kjøpet!!!!!

Kom hjem fra en trivelig tur til Axevalla og den svenske premieringen i går kveld. Du kan lese om resultatene under Nyheter. I motsetning til den norske kåringen, var hele kåringsnemnda aktivt med under den kombinerte veterinær/eksteriørbesiktningen den første dagen, og alt foregikk innendørs! (Ikke fordi det tilfeldigvis snødde og blåste kattunger, men fordi det var slik det ble gjort!) Det ble knadd og kløpet overalt, hingstene var inne en om gangen, og ble dermed ikke distrahert av de andre testosteronbombene. Dagen etter (strålende solskinn, om enn grisekaldt!) gikk de som var haltfrie, travprøve, og ble da presentert med stamme og egenprestasjoner mens de var i banen. (En liten glipp ved den første hesten, da speaker forgjeves prøvde å innbille oss at vi så vesle, svarte, spede Archduke Kemp, mens det i virkeligheten var store, pampige Enjoy Lavec som pigg og kry, dundret rundt der ute…). Etter et godt måltid og fem fine løp under lunsjtravet (med nesten full tribune!), bar det ned i hallen igjen for dommedag. Hingstene kom inn den ene døra, fikk veterinær og eksteriørbedømmelsen opplest, og for de aller flestes tilfelle, også klarsignal til å lete hopper… De forsvant ut en dør i den motsatte enden, før nestemann kom inn. Enkelt og greit, og et eksempel til etterfølgelse. Har aldri skjønt det med at vi må stå oppe i banen i ur og skur, med hingstene skulende stygt på hverandre i øyekroken, bare spør kollega Dag Lea om han er enig…. 🙂

En annonse igjen, absolutt siste deadline på mandag!

15.november: Nå har vi fått oppgradert til ADSL, skal teste om jeg får oppdatert sidene før innstallatøren reiser…. Go Yankee Go kom omsider ned på Landwetter klokken to i natt, og en stuptrøtt Lars og en tilsynlatende uberørt hoppe kom ikke hjem før klokken 10 i formiddag. Hun var flott!!!

14.november: Har forsatt igjen å gjøre ferdig fire sider annonser, men har gjort grovjobben. Det vil si at jeg har samlet inn data fra hingsteholderne, USTA, ANACT, STC og DNT. Mangler fortsatt noen priser, eierne teller på knappene om de skal forhøye og eventuelt med hvor mye. Konkurransen er knallhard på hingstemarkedet. At Angus Hall går opp igjen, er sikkert. Credit Winner muligens også, men håper i det lengste. SJ’s Photo har vi fått en flott pris på, han blir vinneren på markedet 2005???? Prøver å få noen av de italienske ned, men antagelig forgjeves….. De svenske holder stort sett stillingen, bortsett fra at en del rabattordninger faller bort. Vi har fått i oppdrag å selge også ASVT’s hingster 2005, det vil si Giant Chill, Malabar Circle Ås, Fast Photo og Rite on Line av de som er godkjente. (Thai Tanic er unntatt).

I stallen er alt vel. De tre minste barna er nå ute hos de store på dagtid, og det går veldig bra. Ingen tyranner i sikte i denne årgangen, Quezara er sjefen, men ikke spesielt aggressiv. Smågutta sloss jo, men i ganske pyntelige former. Albert (!!) slenger ut noen veldig lange bakbein innimellom, men det får vi forhåpentlig plukket av etter hvert. Deliberate Speed forlot oss for seks dager siden, Chipmate tappes for frysing i Sverige om dagen, og dukker ikke opp her før i desember en gang, mens Home Alone kommer i begynnelsen av februar. I dag venter vi i spenning på stallens nyerverv, Go Yankee Go. Flyet lettet i rute i går kveld, er foreløpig ventet til Göteborg klokken 14, etter å ha mellomlandet i Amsterdam. Håper alt går bra. Vi venter i SPENNING!!!!

7.november: Jobber som besatt foran pc’n om dagen. Årsrevyannonsene skal leveres, har heldigvis litt utsatt deadline grunnet plasseringen av dem. Er ferdig med Chipmate og Home Alone, skjønt jeg fant på noe som må legges til i den ene. En side til er også egentlig klar til levering i morgen, men så er det stopp. Ja, Pine Chip og Victory Abroad-annonsene lager jeg ikke selv, så de er jo veldig greie. Problemet med de andre hingstene er at det ikke er like klart med prissettingen på en del av dem ennå. Noen skal opp i pris, andre burde ned for å få hopper. Mangler fortsatt bilder på noen av dem, og i tillegg fikk jeg en bukett nye hingster som skal annonseres, og der er ikke avtalene i orden ennå heller….. Går det i orden, vil det si at jeg har 30 hingster som skal markedsføres, da regner jeg med Varenne også. I tillegg har jeg 3-4 franske hingster som skulle vært med, men det spørs hvordan det går til våren… ikke plass til mange nye da, etter reglene kåringsnemnda har å rette seg etter. Det betyr i alle fall at kundene våre får mye å velge i. Mistet agenturet på en del hingster vi har hatt tidligere, var elendig til å selge, fikk jeg beskjed om. Mulig det stemmer, men jeg tror nå engang på å gi hoppe-eierne en viss frihet (!) til å velge…..?? Og er ikke hingstene attraktive nok, fungerer de dårlig eller er for dyre, så blir det dårlig respons.

Annonsene er en ting. Med så mange nye hingster, skal det også lages infosider på dem før årsrevyen kommer ut i begynnelsen av desember. Alle de gamle hingstesidene skal oppdateres. Har dessuten en drøss bilder som skulle vært lagt ut, har vært elendig det siste året, særlig. Så er det snart jul…. har tenkt å lage en del av julegavene i år, i alle fall delvis. Må også få ryddet på kontoret mitt (les: kaste ting!), har veldig liten bevegelsesmulighet her nå, det blir å gå sidelengs inn…..

5.november: Tross regn og ruskevær, det var en fin dag i går, og i natt sov jeg bedre enn på lenge. Vi hadde den årlige høstsjauen på hoppene, tannrasp (ikke glem avlshoppene!), markekur, vaksinering, og så det som er virkelig spennende: Var de fortsatt drektige? Svaret var et tolvfaldig JA! Alle sammen hadde vært flinke og passet på babyene sine i sommer. Ble litt engstelig et øyeblikk underveis da Lene sjekket Ippe…. Nei! sa hun. (Søøøøren også! Hun kastet tvillinger i vinter, og nå dette!) Vent litt, neida, den spreller den… (Takk og lov!) De drektige hoppene nummer elleve og tolv er ikke våre. Våre hopper elleve og tolv er Jennet og Hilary, og de er jo unnskyldt, siden man må bedekkes for å få føll. Har jeg hørt. Ellers så har vi likevel faktisk elleve egne drektige hopper fra og med i går kveld 🙂

Det har vært auksjon i Harrisburg hele denne uken, og det fortsetter et par dager til. 2500 hester skal selges, og det går i økter på 10 timer eller mer. Og vi som synes det er slitsomt med Kriterieauksjonen og 50 hester! Fikk aldri katalogen, men den ligger heldigvis ute på nettet. Kjørte ut  400 sider (du og du så mye papiiir..) og begynte å sortere. Grovt først. Bort med de som var etter uortodokse eller uspennende hingster eller gode gamlinger som Speedy Crown, Super Bowl, Balanced Image og Garland Lobell, da forsvant også de gamle hoppene. Deretter kastet jeg bare lystne blikk på de med lave rekorder, før også de forsvant ut til høyre. Så begynte finsorteringen. Ville ha en ung hoppe, 3-8 år, etter en ung, nyetablert topphingst, med en topphingst som morfar og fra en topp-produserende hoppelinje. Helst skulle hun ha gjennomført et svangerskap og en fødsel allerede. Ikke så vanskelig å få til, men til min pris? Hadde bestemt meg for ikke å gå høyere enn 12.000 dollar denne gangen, så da ble det straks verre.

Ok, neste runde. Hopper med kanonmødre eller kanonsøsken, nei og ut. Hopper drektige med gutta øverst på statistikken, mnja… de fleste av dem forsvant også. Hopper med startende avkom…. noen ble, andre var for bra. De som hadde avkom og hull i avkomslisten som kunne tyde på fertilitetsproblemer, ble kasserte. Til slutt satt jeg igjen med 30 hopper, dette var for ca tre uker siden. Nesten hver dag siden da, har jeg tatt for meg bunken og plukket vekk en hoppe eller to nå og da. Har riktig kost meg med den prosessen. Har sett på hoppa, og stilt meg spørsmål som for eksempel; hvis folungen hun bærer på ikke skulle bli levende født, vil jeg fortsatt ha denne? Hvis svaret ikke var et JA!, forsvant hun. Helt til slutt, før jeg kontaktet agenten min, sjekket jeg bedekningsdatoene. Alle de åtte som skulle følle i januar eller februar, måtte bort, selv om det skar meg i hjertet. Går ikke å transportere så høydrektige hopper risikofritt, og jeg ville virkelig ha et eventuelt kjøp hjem før føllingen. Den endelige listen besto av 15 hopper, hvorav tre sannsynlige, tre mulige, og ni VIL HA!!!!!

Agent Ole Bach (ikke den samme som figurerer i norsk media, men absolutt et belastet navn om dagen..) var enig i min vurdering, og spedde på med sine egne. Tagliabue var helt uinteressant i USA, men populær i Europa, så den med hans føll i magen kunne jeg få, mente han. Var ikke så sikker på det, siden det krydde av europeere der borte. Muscles Yankee og Self Possessed er for populære, etter hans mening, og fire av hoppene «mine» hadde en av disse som far. Men de skulle med! I går tidlig på ettermiddagen gikk jeg og trippet, mens jeg ventet på at Ole skulle ringe. Og endelig, nå skulle den endelige listen settes opp. De to første fikk klarsignal, den tredje var strøket, den fjerde var stor og fin. Den første av de jeg trodde på, en 3-åring etter Conway Hall, fikk nei! Liten, dårlig kryss. Absolutt ikke, Tone! Neivel, da…. Med litt hengende underleppe, strøk jeg over 1206 Bebe Hall. Den neste  var stor og fin, men det er Muscles da, så den blir dyr. Hun har en skadet has, men det er bare kosmetisk, og har ingen betydning for en avlshoppe. Så var det 1213 Lane Bryant etter Lindy Lane, drektig med en hingst jeg har sans for, CR Commando (folungen jeg fikk i år er skikkelig fin, og han har begynt virkelig bra). Nei, nei! sa Ole, samme med denne. Liten og mangler kryss. Den kan jeg ikke la deg kjøpe! 🙁 Neste hoppe var fin og stor, fulgt av en stor, lang og bred, altfor bred foran med bein på utsiden av bogen. Den vil jeg ha med likevel, sa jeg trassig, mora er helsøster til Supergill, så fikk jeg den for 12.000, spiller det ingen rolle hvordan hun ser ut. Den neste hadde vinklede haser og sto innunder seg, men fikk være med, og så var jeg skikkelig spent! Den siste av mine forhåndshåp, og den jeg virkelig ønsket meg av de tre. 1240 Mango Hall var rød (liker dem, jeg), etter Lindy Lane og med Noble Image som mormor (samme hoppefamilie som Ippe, virkelig bra!!) og drektig med en god, om enn undervurdert hingst i form av Striking Sahbra. Hun var fin! Hurra! De fire siste på listen var det ikke så farlig med, vi gikk for Mango! At det sto syv andre hopper foran, spilte ingen rolle.

Satt spent foran pc’n og fulgte med på salgsreultatene. Der! 1137 Nouvelle Cuisine (søstra til Herbert, med Supergill som far og drektig med Donerail, fylte egentlig ikke alle kriteriene, men måtte bare være med) Pris 21.000 dollar. Ikke gæernt, hadde regnet med mellom 20 og 40. 1139 Power Flower mente Ole at vi hadde sjans på, (e Pine Chip og altså drektig med Tagliabue, syv år og med avkom som hadde gått 1.13 i år som 3-åring og tjent 50.000). Pris ble 15.000 og den gikk ganske riktig til en europeer, nærmere bestemt en svensk nordmann. 1183 Keystone Sunshine (e Self Possessed og drektig med Dream Vacation), gikk pussig nok for bare 13.000, litt tynt på morssiden? Vi får kanskje se henne her i alle fall, den svenske kjøperen har bedekket et antall hopper her de siste årene. 1206 Bebe Hall gikk for 4500 (sukk!) og så ringte telefonen. Utålmodig rev jeg av røret, for det kunne vel ikke være…. Tone, du har fått deg ei Muscles Yankee-hoppe….:) Ole gliste vantro så jeg nesten kunne se det gjennom eteren. -Og det for bare 10.000! (Yihahhh!!!!!)

Go Yankee Go er tre år og drektig med Dream Vacation. Hun er altså etter championhingsten Muscles Yankee. Mor er ti år gamle Carolyn Lobell etter Super Bowl, hennes første avkom er stakesvinneren Tony Chin 3-13.1/84.386 dollar. Hun har gode søsken og søstre som avler, det er flere topphester og avlshingster i familien, alt som en riktig avlshoppe skal ha! Hun er dessuten stor og med et fint eksteriør, ikke uten videre en selvfølge med avkom etter denne hingsten…. Eneste grunnen til at vi fikk henne for en slik pris, må være bakbeinsskaden. Regner med at de færreste hadde tittet så nøye på henne på forhånd av den grunn.

Fikk med meg resten av «hoppene mine» etter hvert. 1213 Lane Bryant (som var for liten) gikk for 3500, 1228 Power Press (e Muscles Yankee, drektig med Credit Winner) gikk for 5000 (??? hvorfor? For uortodoks morstamme? var stor og pen) 1235 The Goddess (etter Donerail og altså helsøsteren til Supergill med beina i hjørnene) kostet 28.000, To Close To Call (etter Pine Chip og en søster av Box Trot, drektig med Conway Hall) kostet bare 17.000 (beinstillingen) og så ønskehesten min, Mango Hall, som gikk for usle 4000 dollar men ikke til meg, for jeg hadde allerede handlet. Nemlig! En hoppe etter Muscles Yankee!!!! (tar litt tid å komme ned på jorda igjen). 1273 Carved Head (e Pine Chip og tanta til Viking Kronos, drektig med Yankee Glide) gikk for 70.000, så der bomma jeg stygt, trodde ikke hun skulle bli riktig sååå dyr. Like bra, den måtte jo bare ende opp med kallenavnet «Karvehue». De tre siste kostet 30.000, 3500 og 24.000, så det hadde blitt hest uansett.

Billig og bra er best, synes jeg! Helt siden i fjor har jeg ergret meg litt fordi jeg kjøpte så dyrt. Ikke for det, både hoppa og føllet er knallfine, men jeg liker å gjøre et godt kjøp! Som alle andre selvsagt, og sånn som i år ???? Pris er ikke uten videre en riktig målestokk på kvalitet. De som tror at en avlshingst er bedre jo dyrere den er, kan få seg en overraskelse. På den andre siden er en hest eller avlshingst verdt akkurat det markedet er villig til å gi. Så enkelt er det! Tror likevel ikke jeg hadde hatt nerver til å ha ei hoppe til 300.000 dollar ++ på stallen. For de fantes der i går, nemlig! Ikke så få av dem heller! Sykt! Vel, har man penger nok, så er det vel verre ting å bruke dem på, antar jeg……. Gleder meg allerede til neste år……

1.november: Det går bra med folungene. De spiser godt, og er rolige. Cindy var den eneste som ga uttrykk for savn, men så var det bare hun som hadde et harmonisk forhold til småtten på slutten. Pleasings sønn var en sann prøvelse, ikke bare for sin egen mor, men også for de to andre. Han klatret rundt på stakkars, snille Cindy straks han så sitt snitt til det, hun fikk bare fred da Hilary ble brunstig. Da byttet han beite….. At det var omtrent en meter fram, spilte ingen rolle. Han prøvde så godt han kunne, den lille tassen. Hilary ja, hun har ikke spurt etter sin baby en eneste gang. Hun bare breier seg i matfatet og ser selvrettferdig ut.

29.oktober: Vi har vært hjemme et par dager, etter en slitsom tur… Det ble litt for kort tid til at vi egentlig rakk det vi skulle, men sånn er det bare. På tirsdag var jeg med på et møte angående kvalitetssikring av norsk oppdrett. Mye bra, mye som jeg personlig kunne tenkt meg litt annerledes. Sa i alle fra høyt og tydelig, så får vi se. Resultatet for vår del, er i alle fall at fra og med årgangen født 2004, vil alle bli solgt med faktadatablad…. Egentlig har vi drevet med noe tilsvarende hele tiden, bare ikke like detaljert. Nysgjerrig? Du vil snart bli opplyst, og alle oppdrettere får tilbud om å være med på dette! Det koster jo selvsagt penger, som alt annet…..

I dag har vi tatt fra de siste tre folungene. Den ene er egentlig litt i yngste laget, og vi hadde tenkt at hun skulle få gå med moren ut året. MEN! Hilary Hilander liker ikke å ha ungen i boksen. Så lenge de er ute og folungen bare stikker bortom for en sup melk nå og da, er alt bra. Inne på boksen, har tidligere så snille Hilary blitt direkte slem. Hun stoler tydeligvis ikke på at jeg klarer å holde begge med nok mat…(?), og vil absolutt ikke dele. Måten hun avviser datteren på, er heller ikke direkte skånsom. Helt siden vi tok dem inn fra beitet, har vi derfor måttet binde hoppa, og fôre babyen i en egen krybbe. Tenkte en periode på å la dem stå i boks ved siden av hverandre inne, og la dem gå sammen ute på dagen, men ombestemte meg. Folungen er stor og robust og spiser svært godt, både grôvt og kraftfôr. Tok derfor fra samtidig med de andre to, har hatt bra resultater med det før også. Ser det ut som det behøves, får hun få noen liter melkeerstatning i tillegg.

Når det gjelder «den onde mor», er faktisk ikke oppførselen hennes så altfor uvanlig for førstegangsmødre. Det bruker å rette seg med rutine. Skal for sikkerhets skyld passe på at neste føll blir født tidligere på året. Husker med skrekk en hoppe vi hadde innom her for 4-5 år siden. Folungen var liten, men moren behandlet ham helt grusomt og kjeppjaget ham rundt i boksen med bitt og slag mens hun spiste. Løsningen der var å fôre henne ute. Det forskremte lille pjusken har tydeligvis kommet seg bra, og rader opp seirer om dagen….. Et annet purkeskinn vi hadde selv, måtte også bindes med boksdøra åpen. Folungen fulgte i stedet etter meg rundt i stallen, mens den ekle mora hans stappet i seg mat…. uffameg!

21.oktober: Ferieuka vår renner i vei (på mer enn en måte, det pøser vann ned utenfor vinduet). Kjørte inn hesten til Bjerke i går kveld, da vi etter hvert fant ut at det måtte være en slags forstoppelse likevel. Og ganske riktig, follungen sprellet og bar seg, og selv om vi ikke har fått noen endelig diagnose, var veterinæren forsiktig optimist… (må man vel egentlig være født som, for å klare det yrket?)

Mens Lars var på vei til byen, bråvåknet jeg fra sofadøsen av et dumpt drønn. Mørkeskrekk og fantasi er en uheldig kombinasjon, så straks for meg en gjeng øksemordere på døra. Etter en liten stund, listet jeg meg fram, og ble møtt av et voldsomt brus i vannrørene. Akkurat. Det var tydeligvis ingen vei utenom, jeg måtte våge meg ned i kjelleren. Lommelykta som henger innenfor døra til bruk i slike tilfelle, var typisk nok på vei inn til byen sammen med gubben. Etter lyden å dømme, kunne jeg ha bruk for en båt også. Det viste seg å være varmtvannstanken som hadde gått til himmels (litt overdrevet, ok, egentlig ganske mye overdrevet..), og det var forholdsvis enkelt å stanse vannstrømmen, og det uten å bli våt på beina.

Ser nesten ut som om hus og stall har sammensverget seg, «ikke slipp dem av gårde! Hold dem opptatt!» Vi skulle kanskje bare ha listet oss i vei, gjør et nytt forsøk i dag for å få noen dager i det minste…. Hvilken katastrofe venter rundt hjørnet?

20.oktober(!): Ferie? Sov nesten ikke i natt, av en eller annen grunn… vanligvis blir noen syke når det er om å gjøre…. Og ganske riktig! En av hoppene lå langflat i morges, ikke kolikk, ikke nok vondt til tarmslyng, ikke feber, spiser ikke og har uspesifiserte smerter til og fra… Søren og! I tillegg til alt annet blir jeg fysisk og psykisk dårlig selv når en av hestene ikke føler seg bra. Sannsynligvis er det kasting på gang. Dobbelt søren!!!! Får bare vente og se. I ettermiddag var for sikkerhets skyld en av folungene skikkelig halt, men det tror jeg bare skyldtes stein i hoven, i verste fall en knusning/hovbyll. Jaja……. Bedre lykke neste gang? Er alt bra i morgen, kan vi fortsatt rekke en liten tur….?

19.september, eller oktober som andre kaller det….: I morgen tidlig reiser vi på ferie! En litt amputert versjon, riktignok, men uansett ferie! En stund siden sist! Er godt i gang med annonsene til årsrevyen, mangler noen bilder, samt selvsagt navnene på de hingstene som blir godkjent for neste år. Har søkt på 23 i denne omgangen, (har 4 til på lur…) og alle utenom 2 eller kanskje 3 burde strengt tatt være selvskrevne.

Verre er det at vi ikke riktig vet hvor mange hingster vi skal stalle opp. Chipmate har vært klar en stund, men det sviver to til like under overflaten, det er ikke sikkert noen av dem kommer….. Alt bør imidlertid være klart også der, i løpet av kort tid.

Noen har allerede begynt å bestille bedekninger for neste sesong. Noterer det ned, men tar egentlig ikke imot slikt før årsrevyen er ute, og alle kan se hva som tilbys. Har fått 2-3 henvendelser også på Deliberate Speed, men han forsvinner ut av vårt sortiment, selv om han også neste år vil være tilgjengelig for norske hopper på importsæd.

10.oktober: Nå har syv av ni folunger fått navn (to er ikke våre, bare losjerende). Det var like før jeg droppet Q’en og gikk rett over på R… Klarte ikke å finne navn jeg var fornøyd med som ikke allerede var opptatt. Sutret meg til (!) Qryztal (u Bijou Hanover), hadde planlagt Quattrino (u Insomnia) betyr «penger» på farens morsmål italiensk, og håper det skal bli mye av det på oppdretteren etter hvert…., men så var det slutt. Det ble etter hvert Qtee (u Jennet Sidney) som  uttales likt Cutie og som betyr det samme. Den smellvakre sønnen til Street Play heter nå Qpid (= kjærlighetsguden Cupid) og datteren til Windrose FC heter Quezera. Betyr «det som skjer». Droppet den ekstra zera’en…. Folungen til Flor Tuli heter Classic Tile, naturlig når man tenker på at eieren driver med fliser? Han ble sporenstreks døpt om til «Flisa»… skjønt han er ikke mye flisete å se til! Sistemann av de med navn er Qrrax (u Cindy Prophet). Det uttales «kurraks» og betyr «rask» på latin (currax). Tok det for gitt at det var rask i betydningen hurtig, i ettertid begynte jeg å frykte at det kunne være rusk og rask i stedet….. Ble beroliget da jeg så at det var et adjektiv og ikke substantiv! De navnegreiene er ikke bare bare! Ville ikke ha en Queen eller noe Quick’t, og da var det begrenset! De to som mangler navn er Pleasings sønn (eieren der er ikke av de qrraxete til å komme opp med sånt) og datteren til Hilary Hilander. Eieren til sistnevnte har fått forslag på en del forskjellige Q-navn (ikke engang prøv å tenke på Dagros…), så det tar vel ikke så lang tid. De to sistnevnte går forsatt sammen med mødrene, det samme gjør Qrrax.

I dag bandt vi dem opp for første gang mens de spiste kraftfôr. Det vil si, fem av dem tok det qlt, den sjette var ikke helt sikker på hva hun skulle tro, så vi holdt henne bare. Skal gjøre et forsøk på å binde også henne i kveld.

Madammene er som sagt inne på stallen om nettene nå. Tjukke og runde og fortsatt noenlunde korte og blanke i pelsen. Man, lugg og hale var ikke just presis velkjemmede, noe som Linn og Kristine nå har ryddet opp i på de fleste. Det tar tiiid å få gredd ut sånne floker når man ikke vil bruke saksa. Fjordingklipp hadde jo vært mest økonomisk, men fysjom!!

Vi skal vaksinere dem, raspe tennene samt kontrollere drektighetsstatus i begynnelsen av november. Har ikke tenkt å gjøre samme feil i år som i fjor, og tro eller håpe. Må vite!

6.oktober: Slapp de seks eldste folungene i utegangsstallen i dag. De første to dagene holder vi dem innestengt, det passer jo bra at det bygeregner. Vi venner dem til at vi går ut og inn av døra ørten ganger daglig, den går litt tregt og lyder litt. I kveld kommer hoppene inn også, tenker det blir godt!

1.oktober: Nå er vi der, nattefrost og greier. Heldigvis opphold og fint vær. Folungene oppfører seg særdeles pent, og er antagelig klare til å slippes i utegangen rundt helgesvingen. Vi har leid på dem hver dag, og de spiser godt. De brydde seg ikke stort om at mødrene forsvant.

Må få vasket siste del av stallen i begynnelsen av neste uke, er dermed klar for å ta inn hoppene mot helgen. Håper de holder ut så lenge… gleder meg egentlig litt til å få dem inn igjen.

En av jentene som har jobbet her i høst, Christine, lurte på om jeg ikke var trist når åringene forsvant…. Tvert i mot! Alle så ut til å få bra hjem, og vips ut av redet med dem! Alternativet hadde ikke vært noe særlig… tenk så mye hest vi hadde hatt etter hvert.

Nå er søknaden på importhingster sendt. Fikk aldri bekreftelsen på de siste, så de får vi eventuelt ta med til våren. Neste prosjekt er oppgjøret til stasjonene som har gjort en jobb for oss i fjor og år… kommer snart! Deretter må vi begynne å tenke på Årsrevyen igjen…..

28. september. Jobber med listen over importhingster for neste år. Søknadsfristen går ut om to dager, og de 23 første er klare. Mangler bekreftelse på 4-5 nye hingster, for det meste franske…… Nysgjerrig? Flott!

For første gang har jeg stallen full (lillestallen) av navnløse hester. Skilte fra de største folungene i går, og må se å finne navn fortest mulig. Den brune (seks av dem), den med stjerna (fire), den mørke (tre), går ikke i lengden….

Mye rusk i maskineriet etter helgen. Elisabeth har ikke vært på jobben siden lørdagens kraftinnsats, og selv er jeg også temmelig sjaber, med feber og greier. Sånne byturer setter sine spor….

26.september: Har hest til start i Kriteriet i dag. Skal jeg innover? Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig…!!! Det ble en laang og utmattende dag i går. Opp klokken 5.30 for de siste forberedelsene. Fôret de fortsatt intetanende unghestene. De ble sluppet ut en stund i de største luftegårdene og oppmuntret (høres penere ut enn kjeppjagd, ikke sant?) til å rase av seg overskudd, før de dampende ble tatt inn for å kjøle ned. Høynettene ble stappet, sekker med påfyll likeså, før transporten svingte inn på gårdsplassen. P-ene trampet villig på og sto musestille hele veien inn. To av hjelperne var blitt syke, og Lars måtte trå til i stedet. Litt pussig, det samme skjedde i fjor? I tillegg kom Torill til som en hjelpende engel (!) og holdt ut til «The Bitter End» (bare en talemåte, vi var absolutt ikke bitre i enden..) Hele formiddagen gikk med til å pusse, leie, løpe, løpe og løpe foran mer eller mindre interesserte potensielle kjøpere, alle våre fem hadde sine egne spekulanter. De to hoppene fikk kanskje mest ros på forhånd. Platina var tildels slitsom, hun hisset seg opp og var ikke like interessert i å stå stille. Skryt fikk vi for øvrig mye av, mange påpekte hvor fine alle åringene våre var, og som vanlig går alt sånn rett hjem som en fløteskvett til katten! Selv om det hovedsakelig var Elisabeth som løp, og Lars tok sin del, ble det mye løping på meg også, og det kjennes. (Skjønt det var mest ståingen og gåingen som forårsaket beinkrampene i natt…. måtte traske rundt kjøkkenbordet halve natta.)

Det virket som om det vrimlet av folk, mange sto på utsiden av teltet mesteparten av tiden. For liten plass inne? Mange av trenerne (flere enn før, etter som jeg kunne bedømme?) sto med mobilen klistret til øret, i stadig dialog med budgivere…..? Den første hesten ble klubbet til 42.000 og så sank hjertet mitt ned i joggeskoene…. Nr 2 Paprika entret ringen, elegant og smidig! Straks etter raste det opp i halsen, da auksjonarius Hella med de hvite hanskene og teatralske geberdene begynte 17.000, første gang…. men så smalt budene tettere og tettere, og innvollene falt til ro sånn noenlunde på rett plass. Da vi passerte 70.000 for oppadgående, smilte Elisabeth og jeg bredt til hverandre, og da Geir Gudmestad fikk tilslaget på 90 og hoppa forlot ringen til applaus, svevde vi nærmest ned til stallen der det vanket gratulasjoner og klemmer.

Nr 12 Plutoz imponerte meg nesten mest av våre. Problembarnet fra tidligere, var verdig som en prest det han skred rundt, helt uaffisert av lyskastere og høyttalere (det var nemlig langt fra tilfellet med alle deltagerne, må du tro!!) Var forberedt på at han kom til å bli den billigste av våre, og var derfor bob-bob på 42.000.

Nr 19 Platina endte opp på 85′, omtrent det vi håpet på, pluss minus. Hun havnet i Frogner, hos Espen Karlsen. Han hadde forøvrig vært hjemme og tittet på henne på forhånd.

Nr 25 Periander, tjukken og sjefen selv, var kald og rolig gjennom hele auksjonen. Giret seg ikke opp over noe, ikke vrimmelen av hester som sprang på kryss og tvers mer eller mindre kontrollert over alt, ikke over ponnien som løp løpsk med sulkyen på halv tolv og nesten sneiet ham, før den så vidt misset bikkja til Torill og endte opp inni boksen der vi hadde alt utstyret vårt…. (Og Lars som lurte på hvorfor jeg hadde villet ha den døra igjen…!). Ble litt betenkt da nr 23 med samme far og topptraveren Lido Royal som  mor, endte opp på stusselige 40.000 (eller hørte jeg feil?). Akkurat i det klubba falt på 65.000, kom det et nytt bud på 70, en brøkdel av et sekund for sent. …Men sånn er det. Nytter ikke å sitte på hendene når man er på auksjon! Kjøper var far og sønn Skoie fra Mandal, og det betyr vel trener Tjomsland neste?

Nr 39 Perikles var ikke helt sikker på hva han skulle synes om det hele. Han synes det var litt skummelt med alle folkene som hele tiden forgjeves stakk inn armene mot ham for å få kontakt i boksen…… Ute under mønstringen var han en perfekt gentleman! I ringen nektet han å toppe i de fantastisk vakre ørene sine (!), budene raste raskt opp til 50′ før de stilnet av og seeg opp til 65.000 også for ham. Med det betyr det at vi fikk ca 70.000 i snitt for de fem, og siden jeg på forhånd sa at jeg ville være riktig fornøyd hvis vi passerte 60 i snittpris, kan vi absolutt ikke klage!

Fikk bare med meg bruddstykker av resten. Siv gratulerte en selger med flotte 110.000, noe som ikke var helt populært siden det viste seg at han hadde budet selv (! Hva er det for tull?) Dag og Jostein gliste bredt for 290.000 for to hester, men ærlig talt: Hva er vitsen med å drasse en hest helt til Bjerke bare for å selge til naboen? Det ble mye trasking fram og tilbake til sekretariatet (såå langt på ujevn asfalt i stummende mørke på etter hvert veldig såre føtter…), kortautomaten deres diskriminerte svenske visa-kort og Lars og Daniel måtte helt til Majorstua for å finne en åpen bankomat. Paprika og Periander skulle overnatte i stallen og Platina ble skysset av gårde til sitt nye hjem. Sportsjefen kom innom, fortsatt så vidt oppegående, og tilsynelatende storfornøyd med hele greia. Han takket meg så mye, med en klem og greier, (Lars ble nesten sjalu!), fikk ikke helt med meg for hva, men skitt au! Vi strødde opp mer halm til de to overnattingsgjestene, fôret dem, satte inn vannbøtter og satte klart fôr til morgenen etter. Deretter lastet vi på Plutoz og Perikles, og satte kursen hjemover. De to trodde de var blitt benådet, men dengang ei. I morgen forsvinner den første til Sverige, mens kameraten hans skal få se igjen nevøen sin, Pompano, hos Stall Weberg. Klokken fem over tolv var dagen endelig over. Hjem, Kjære Hjem! Sjelden har det vært like deilig å svinge ned gårdsveien….. Tror nok jeg blir hjemme i dag. Niro har vel aldri ingen mulighet til å vinne hele greia likevel????? Er realist, og satser på at det blir Jetstile som stikker av med pokaler, heder, laurbær og penger! Gratulerer på forhånd, Per-Erik! Jetstile var her i 29 dager som liten sammen med mor, får trøste oss med den biten…. Dessuten er han laget her!

24.september: Nå er vi mer eller mindre klare for auksjonen i morgen. Hestene er såpevasket og har fått markekur. En av dem fikk et sår på utsiden av et frambein i går, det er massert og bandasjert. Mesteparten av utstyret er pakket ned, transport og godt vær er bestilt, og papirene er i orden. Vi mener vi skal være godt forberedte, både hester og opp-passere har trent på å løpe og å stille seg opp pent. Vi har med plaster, hodepinetabletter, mat og drikke, stoler, ekstra sokkeskift og støvler, regntøy bare sånn i alle tilfelle, saks og tape, fôr og bøtter, svamper, børster, strikk, sårsalve, hovolje med pensel, nye grimer som er tilpasset pluss et par ekstra, ekstra høynett, leietommer….

Pompano reiser i kveld, og i morgen tidlig skal vi slippe ut de andre fem for en rask mosjonstur før bilen er her klokken åtte. Regner med at alle går rett på, sånn som i fjor. Da lastet vi 10 åringer på mindre enn femten minutter….

Hadde annonse med bilder i TGN i går, flere har sendt mail med forespørsel om pris i tilfelle vi ikke får solgt…. Dumt! Hestene blir solgt, uansett. Får vi ikke godt nok betalt, får vi bare møte opp neste gang med enda bedre hester. Så vil du gjøre et godt kjøp, har du sjansen nå… MØT OPP på Bjerke i morgen kveld, eller avtal med en av trenerne om at han kan legge inn bud for deg. Ingen grunn til å angre etterpå, vær med i stedet! Vi trenger en auksjonskultur i Norge, og vi må være med å lage den alle sammen!

17.september: I går var det et aldeles fantastisk vakkert vær. Brukte dagen til å ta bilder av åringene. Resultatet kan sees her. Flyttet også hoppene med føll nærmere heimen, og i dag ble de tatt inn for første gang på måneder. Sover så dårlig når de små er ute i regnet…. De fem siste, som bærer sine ennå svært unge føll varmt inni magen, måtte bare finne seg i å bli igjen ute. Det er masse mat på beitene, flyttet også dem i går. Håper været lar oss ha dem ute i noen uker til.

15.september: Brukte mesteparten av dagen i går til å skrive sprangsedler, hadde samlet dem opp den siste måneden. Ingen som har ettersøkt dem, pussig nok. Bare 25 ubetalte føllavgifter fra 2004, en av dem skrev jeg regning på i går, ikke gæernt det. Har dessverre også 12 igjen fra i fjor, og 1 fra i forfjor. Det er absolutt verre. I dag skal jeg fortsette å rydde opp i papirbunken, nedi her et eller annet sted, ligger registreringspapirene på Glorious Soup (må få laget ferdig siden hennes, og også Monroes…). Regnet jevnt og trutt på morgenen i dag, og nå er det passe grått. Håper det letner litt etter hvert, må få tatt bilder av åringene før helgen. Og så må jeg få snekret sammen navn til småtassene, alle må ha navn før vi skiller dem fra mødrene.

De seks eldste folungene går fortsatt ute. Hadde håpet de kunne fortsette med det fram til etter auksjonen. Da skal vi skille fra ganske raskt. Beitet de går på ligger et godt stykke fra stallen, så det er litt kronglete å ta dem inn bare for en skur eller tre…. Ingen har vært forkjølet så langt, blir det noen snørrklyser å skue, får jeg heller ta dem inn. Har ikke vært ute og sjekket dem i dag, venter til de har tørket litt…. Tenk på å måke seks bokser der det står hopper med digre monsterføll. De fleste har nok passert 200 kilo kroppsvekt nå. For ikke å snakke om for et ubehag det skaper for mødrene deres. Ute holder folungene stort sett sammen, de søker bare bort til mammaene (ikke alltid nødvendigvis sin egen, heller) for påfyll av drikke. Har vasket ferdig stallen de skal stå den første uken (eller muligens to?), utegangsstallen skal tømmes og vaskes ned denne uken.

Var akkurat ute på beitet. Puh, for en lettelse! Folungene spratt rundt og lekte, og mødrene gnaflet ivrig i seg gras etter å ha måttet stå med rumpa mot været noen timer. Jeg ble for det meste ignorert, og det betyr at de hadde det bra. Bare Monroe er fortsatt en stor baby, og dilter etter meg hele tiden i håp om litt kos…??? I morgen får vi flytte dem over på et nytt område, litt nærmere stallen. Har spart på to av de beitene som ligger aller nærmest, for et eventuelt krisetilfelle.

11.september: En dato som alltid vil få oss til å huske med skrekk og gru?

9.september:  253 hopper ble fasiten etter årets sesong, 22 av dem er svenskregistrerte. Bare 13 av hoppene er bedekket i andre stasjoners regi, selv om vi selvsagt har sendt en god del sperma til andre selv. 118 navn står på Deliberate Speeds sprangrulle. Han er vel med det god margin landets beste? Er litt i tvil om en av de andre hingstene, hørte de hadde 60 drektige allerede i juni ? Kan ha vært bløff selvsagt, det hender noen overdriver litt vel friskt….. Tror bare det er tre andre hingster som har fått over 50 hopper i  Norge i år, og alle står på denne kanten av landet, hvis jeg ikke tar feil? Kommer tilbake med fullstendige resultater, bare jeg får samlet inn litt mer info om drektighetsresultatene. Når det gjelder importhingstene, har jeg imidlertid god peiling, nevner bare i forbifarten at Victory Abroad har 16 drektige og en «ikke undersøkt» på 21 hopper (1 av dem måtte avlives rett etter bedekningen, så den burde vel egentlig ikke telle med i det hele tatt?), Super Arnie har 9 av 10 drektige (bare 2 av våre egne bedekket med ham i år!) og Varenne har 6 av 7 (Reeling ble ikke drektig, har hatt 13 føll på rad, og er vel nesten unnskyldt?)

Holder på med papirarbeidet og oppryddingen. Det er fortsatt igjen tre hopper her, den ene reiser nå midt på dagen, den andre på mandag?, men den tredje tror jeg er glemt…..Er ikke helt sikker på hva vi gjør med henne. Sesongen sluttet for øvrig i moll. Samme dag vi bedekket den aller siste hoppen (1.september), ble Karola Gyvelhøj dårlig. Hun har vært her i hele sommer, og var to dager før kontrollert drektig på 90 dager med Pine Chip. Inntil da hadde sommeren vært så og si begivenhetsløs på sykdomsfronten, de fire folungene vi har kjørt inn på dyrehospitalet ble alle sjekket ut ok, og den ene hoppa det klikket fullstendig for og som skadet seg, gikk det også forholdsvis bra med. Vi hadde ingen kolikker, diaréer, alvorlige forkjølelser (bare et par føll som har hostet litt) eller noe annet som har krevd medisinsk behandling. Gamle Karola var imidlertid ikke bra, men hva feilte det henne? Ville hele tiden legge seg, men hadde ikke kolikksymtomer. Fikk gitt henne smertestillende og kjørt henne inn. På mottaket virket hun helt frisk, normal puls og tarmlyder, men da virkningen av dopet gikk ut, gikk hun rett ned igjen. Siden hun var 21 år, og en evt operasjon ville få uvisst utfall både for hoppe og foster, ble hun avlivet i stedet. En tung beslutning for eierne, men antagelig den eneste riktige. Sant å si, er jeg ikke sikker på at hun ville klart å gjennomføre svangerskapet og fødselen uansett. En annen ting, som alltid må tas i betraktning, er at en bukoperasjon (dessuten nesten alltid utenom arbeidstid) fort kommer på 30-40.000. Selv om jeg ikke tror det var hovedgrunnen her, må jeg innrømme at det økonomiske aspektet spilte en stor rolle da vi avlivet en av våre egne hopper for to år siden i stedet for å prøve en operasjon…. Brutalt? Kanskje det, men sånn er livet.

31.august: Nå er sesongen nesten heeelt over. Vi har en med tvillinger vi forsøker å klemme – de ligger rygg mot rygg, så det er ikke lett. Klemme den ene dagen, sjekke dagen etter. Klemme igjen da, sjekke i morgen; tok vi en eller begge, eller ingen? Så har vi en til å bedekke, hun var faktisk konstatert drektig for en uke siden, men så var hun plutselig brunstig som bare det, og ved kontroll? Joda, den lille rakkeren var skylt ut med badevannet, så og si. Det er faktisk ikke aldeles uvanlig at drektige hopper har egg og eggløsning, faktisk strevde vi med en av våre egne tidligere i år. Da vi fant ut av det, holdt vi henne langt unna testosteronet i stallen, og da gikk det bra….. Vi har 12 hopper som ikke er hentet ennå, de fleste forsvinner denne uken. Forhåpentligvis. Enkelte eiere har gjort seg utilgjengelige i det siste…..????

18.august: Noen ganger tror jeg at jeg er synsk! Sånn som på mandag, for eksempel. På impuls dro jeg innom en brukt/antikk-butikk, selv om jeg visste de ikke hadde fått inn nye varer i hele sommer. Og jeg som aldri ser på brukte bøker (blir litt som brukte madrasser, du vet aldri hvem som har vært der og hvilke basilusker som lurer rundt…), gikk rett i bokavdelingen der alt lå i hulter i bulter, tittet opp i ei hylle der det stort sett sto bøker fra «Det Beste», så en rød rygg med kors, stoppet, og der!!!!!! Den lille oberst! fra 1955, ulest og flott! Det sier nok ikke deg stort, men det er en bok jeg leste mange ganger (og elsket) i barndommen og som jeg forgjeves har lett etter siden. Kanskje ikke så rart, hvem har hørt om forfatteren Henryk Sienkiewics? Ikke jeg……

Så når jeg i natt drømte at Malaproposa (ikke Mælæppropousa!!) var blant de tre første i  Hoppe-Derby og at Niro vant i Bergen i morgen på 15.5 og seilte opp som en av favorittene foran Kriteriet, så stemmer vel det?????? (Hadde det bare vært så vel, gitt!)

Nå endelig ser vi ferie og fritid vinke forlokkende i det ikke altfor fjerne. Vi har fortsatt hopper å bedekke, en av dem for første gang i år, men ikke mange. Heldigvis. På fredag får vi dessuten vite om vi har 11 drektige hopper i stedet for 10. En av de sikreste tegnene på sesongslutt, er at kontiene tømmes for penger. Tror du ikke både hingste-eiere og stasjonsinnehavere skal ha penger av oss….? Og det er ikke småtterier heller. En stund nå har vi vært rike som troll (i alle fall som småtroll, kanskje?), om noen dager er det tilbake til havregrøten igjen…. En ting som ergrer meg med dette året, er måten vi systematisk har blitt robbet på av uhederlige ansatte. Sykemeldinger (mens man jobber svart andre steder!) og tredagers (mens man er observert både her og der, endog i party!!) Eneste trøsten er at vi ikke må leve med dem videre, men det må de selv! Når det er sagt, har vi heldigvis hatt andre som har gjort sin del og vel så det! Bare synd at flere skal i militæret eller på skoler, og blir tapt for oss videre……… Øst-Europa, se opp! Neste år tror jeg vi ser den veien!

Om drøyt en måned er det auksjon der de siste fem åringene vil bli solgt for fantastisk høye priser ! ( ikke kom her med beskyldninger om at jeg er pessimist!) Samtidig med de ansatte forsvinner alle de fremmede hoppene. Eller alle utenom tre, er det meningen. Fikk en forespørsel fra en større svensk oppdretter om jeg kunne ha et antall (!) hopper her i vinter, men jeg takket nei. Det hadde betydd fast ansatte også over vinteren, og når (!) de var borte av en eller annen grunn, måtte jeg ha jobbet r…a av meg. Og det har jeg av en eller annen grunn (?) ikke lyst til! Ærlig talt: Gidder ikke, orker ikke, makter ikke osv….. Hingsten skal også reise forholdsvis tidlig på høsten. Det blir trist å sende fra seg Herrlige Herbert, det er ikke uten videre tilfellet hver gang noen av gutta drar. Det har hendt vi har feiret med kake… (sier ikke hvem, bare at det er ganske mange år siden…). Hvilken stasjon han skal til er ikke helt avklart, det står vel egentlig mellom to.  I vinter er det bare Elisabeth som skal jobbe her, delvis på kontoret, og delvis et annet sted, og så skal hun eventuelt ta stallen en dag i uka sånn at jeg kan finne på noen sprell da. I tillegg har jeg to jenter som skal ta stallen i helgene, så det blir rene ferien!!!! Late morgener og late helger…. mmmmmm…..

4.august: Nå er 10 av 10 egne hopper drektige, får håpe det blir føll på alle også. Et år fikk vi 11 levende føll på 10 bedekte hopper, det slår vi forhåpentligvis ikke igjen. Hadde lurt på å droppe Hilary hvis Cindy ble drektig på føllbrunsten (det ble hun), men vi får se…. Hun er i alle fall ikke klar for bedekning riktig ennå. Mulig jeg flesker til og bruker en av dyringene på føllbrunsten, og så får det bære eller briste! Har igjen en eneste lusen inseminasjonsdose på Angus Hall for eksempel…. Eller så lar vi det være. Har noen dager på meg til å tenke.

31.juli: Nå var det jammen lenge siden sist, gitt! Har selvsagt hatt mye å gjøre, men må nok innrømme at det mest har vært giddalause. Er langt fra a jour med papirarbeidet mitt heller, selv om jeg har skrevet sprangsedler for fullt de siste dagene. Skal sende ut de første 100 nå på mandag. Journalen min er derimot bare sorgen, fører inn «inn og ut» i dagboka, og må rydde opp derfra. Var oppdatert på fakturering for 10 dager siden, men mye har hendt siden da, i morgen er det for eksempel månedsregninger, og da må den ford…. journalen være klar. Veterinærjournalen og bedekningslistene blir ført daglig, der nytter det ikke å sluntre unna.

Med andre ord, jeg aner ikke hvor mange hopper Herbert (Deliberate Speed) har hatt. Vi har passert 110, men antagelig ikke (?) kommet til 120 ennå. Siden det er et stykke (uoppnåelig med så liten populasjon?) til 150, er det ingen krise om det eksakte antallet er litt diffust foreløpig. Regner med at vi har den mest besøkte hingsten også i år? Frossen-hopper? tror det er en bit over 100 det også, og jeg vet fortsatt ikke hvor mange hester det er her, selv om det etter hvert går vesentlig flere ut av stallen enn inn. Det kommer imidlertid fortsatt inn nye hopper, noen som legger løpsskoene på hylla, og noen som har ganske store føll og der eierne har bestemt seg for å bedekke i år likevel…..

Årets siste føll her på Kvakstad, ble født for fem dager siden. Hilary Hilander ble bedekket 30.august i fjor (vi holder virkelig på ut sesongen!) og har lenge sett ut som en middels tanks. Har vært mer enn litt spent på den folungen og på Hilarys moderlige evner. Hun er i utgangspunktet stor og ganske voldsom av legning (så du reportasjen om neshornet Brutalis?), og fryktelig avhengig av andre hester. Var aldri redd for at hun ikke skulle ta jobben alvorlig, var mer bekymret for at hun skulle elske ungen til døde… Bestemte meg derfor at hun skulle få følle ute på beitet, der det var plenty av plass, og med bare to andre hopper som selskap. Å la henne gå alene, var intet alternativ, det skulle blitt jubalong! Vi holdt øye med henne hele tiden, men hun var grei nok til å holde igjen til vi var ferdige med dagens tapping og inseminering før hun la seg til. Selve fødselen gikk lett og greit, og folungen kjempet seg på beina nesten umiddelbart mens mammaen ble liggende, tilsynelatende uinteressert og uberørt. Hadde tenkt at vi tre skulle forblitt i det grønne utover dagen, men planen ble forpurret av Cindy. En ting er at hun var nysgjerrig, men når hun kom ryggende etter Hilary (!?) da hun omsider reiste seg, fant jeg ut at det var best å gå inn i stallen. Lettere sagt enn gjort. Folungen var bare 40 minutter gammel da den måtte gå flere hundre meter, de første av dem opp en ganske bratt bakke. Det tok sin tid, men vi kom da inn etter hvert. Og Hilary både overrasket og imponerte. Hun giret ned minst to hakk, og viste seg som den forsiktige og modne mønstermammaen! Folungen derimot, viser takter til litt av hvert. Pen å se på, og med stammen i orden som en datter av den amerikanske championhingsten Muscles Yankee, men en smule frekk og fremmelig. I dag ringte telefonen mens jeg var inne i boksen for å snakke med henne, og hva var reaksjonen da hun mistet oppmerksomheten min i noen minutter? Hun var neimen ikke snauere enn at hun snudde seg rundt og slengte ut begge bakbeina! Fulltreffer! Hva gir du meg!

Av våre egne avlshopper er alle de ni første drektige, og Jennet altså pensjonert. Cindy ble bedekket på føllbrunsten (som den første av mine, og bare den fjerde på gården i år), og skal undersøkes på onsdag… samme dag som vi skal sjekke Hilary for første gang…. (ovulerer hun før det, får det uansett være det samme…). Er litt i tvil. Er Cindy tom, bedekker vi vel begge to. Er Cindy drektig, lurer jeg på om jeg skal droppe å bedekke Hilary i år….. blir så dumt med en folunge som blir født så lenge etter de andre. Hadde alle vært sene, hadde det vært ok. På den andre siden er det bedre med en sen folunge en ingen folunge, og man har ingen garantier om at det går lett neste sesong uansett…. Vi får se. Har noen tenkedager på meg, men det blir vel antagelig bedekning…..? Må nesten utnytte det at vi har en så bra hingst oppstallet!

8.juli: Bedekningskontrakter er viktige. Spesielt for oss som bruker 30 forskjellige hingster på hoppene her i år. Spesielt når noen bytter hingst. En god grunn for meg særlig, er at jeg ikke alltid vet når jeg drømmer eller er våken. Mens jeg sover tar jeg inn hester, får føll (tror jeg) og gjennomgår mange av de daglige rutinene om igjen og om igjen…. som om det ikke var nok i løpet av dagen. Drømmene inneholder livaktige samtaler, med opplysninger som sjelden viser seg å holde stikk. Hva om jeg drømte at en eller annen ville bytte fra en rimelig hingst som hoppa ikke ble drektig med til for eksempel Pine Chip, Varenne eller Muscles Yankee? Det hadde fort blitt dyrt for en eller annen, det vil si meg ….

Har ventet føll i tre dager nå. Pussig med det, når vi har få føllinger, bruker vi (jeg) desto mer tid på de som er. Cindy har altså hatt hvit melk i juret i tre dager, har vært på beitet om dagen sammen med kompisene, inne om natten. Dagtid har alle byttet på å sjekke at hun har vært oppegående, i dag ble hun tauet inn midtveis fordi hun la seg ned en liten stund. Går ikke sånn uten videre å la henne følle der ute, det var to av de større folungene som ble skrekkelig nærgående. (Gutter selvsagt…) Den ene rotet rundt under halen hennes, den andre bet henne i ørene. (onkel og nevø, pøbelungene til Street Play og datteren hennes, Insomnia) Det viste seg imidlertid å være falsk alarm, og vi måtte slippe henne ut igjen. Hun bare ropte etter de andre og kastet all flisa og halmen opp i en haug. Derfor, natt nummer tre med venting. Lå med øynene igjen og bare gløttet på det ene øyet hvert femte minutt. Plutselig lå hun nede. Nei, vent, det var bare på netthinna. Med et åpent øye, så jeg jo at hun fortsatt sto oppreist. Lukket øyet – lå nede. Åpnet det (for slitsomt med begge to…) – oppe, lukket nede, åpnet – oppe, lukket – nede, åpnet – nede, lukket…. vent litt! Endelig var fødselen i gang. Karet meg ut i stallen, husket mobilen, hoppa var tydelig ikke fornøyd med stillingen. Opp og vandre, ned på siden, opp og vandre, ned igjen. Bare et bein stakk ut, med sålen på hoven opp. Det er ikke uvanlig, men jeg måtte langt innover før jeg fant det andre. Ringte og vekket stakkars Lars (hadde bare fått sove en drøy time) sånn for sikkerhets skyld, men hadde fått dratt ut det andre beinet også, da han gjespende stilte opp. Og derfra gikk det på en-to-tre. Lars gikk inn igjen og kollapset på sofaen, mens vi tre holdt hverandre med selskap ute i stallen, Cindy, hennes nyfødte sønn, og jeg. Hadde sånn på følelsen at det ble hingst, men siden det ikke er så mange muligheter, kan jeg vel ikke rose meg av å være synsk heller…..

28.juni: I dag har vi en mengde drektighetsundersøkelser på «frossenmerrer». Forhåpentligvis er de fleste drektige. Det har nemlig gått veldig mye bedre de siste to ukene enn for en måned siden, men det visste vi jo fra før…… Vi har mange hopper som går på beitene og som skal inn før undersøkelsene starter klokken 8.30, er bare spent på hvem som dukker opp for å jobbe i dag. Vi har ansatt og ansatt, men ender opp med den harde kjerne gang på gang. To sykemeldte, en som tok to dager fri da han mistet en plombe, en som blir syk hver fredag klokken 12, en som er plaget med migrene (ikke så ofte lengre, heldigvis for både ham og oss), en som får pusteproblemer (?), en som er på ferie og en som ferierer litt nå og da, men som er syk akkurat nå…. Det er ikke alltid lett å være arbeidsgiver. Kunne nesten begynne å tvile på arbeidsmiljøet, skjønt de som har vært her lengst, sier det er bra…

Det er ikke spesielt varmt for tiden, noe som både hestene og jeg  synes er helt topp. Lite, nesten ingen fluer, og behagelig temperatur å jobbe i. At det stadig regner, er en annen sak. Vi har fått vann nok for de neste to månedene, og vel så det. Fikk jo heldigvis inn graset før det begynte, så vi har mer enn nok fôr til å greie oss over vinteren. Hva vi gjør med annenslåtten er en annen sak. Droppet å kjøre på mer kunstgjødsel, det gror som bare p….. likevel og hestene vasser rundt i maten.

Åringene er nylig røntget, og vi sjekket tennene på dem også. Hadde tenkt å melde de siste fem på auksjonen i høst, hvis det blir noe av den, da…. ? Hvis ikke, må det vel nesten betegnes som et nederlag. Travsporten behøver auksjoner, både for oppdretternes og for kjøpernes del! Vi  mangler dessverre kultur for det her i landet, men det får vi heller aldri hvis vi gir opp nå! Hvem skal få med trenerne på å gjøre en innsats? Man får aldri gode priser hvis det bare er en eller to intresenter, det må være mange som byr, selv om de ikke har mulighet til å handle de dyreste. HER ER DET VIKTIG Å DELTA!!!!!!!

23.juni: Har så mye å gjøre at jeg knapt rekker å puste….. Som vanlig på denne årstiden er det så mye papir på skrivebordet mitt at det nesten er umulig å finne det. Har lagt det viktigste inn på PC’n (må huske å ta ny backup idag), sånn som bedekningslistene, oversikten over fakturerte og betalte føllavgifter. Det er vel bare snakk om dager før de første begynner å ringe etter sprangsedlene (uhuuuuu…. mere papir), men har tenkt å vente så lenge som mulig før jeg begynner med dem. De siste dagene har jeg nesten kommet a jour med faktureringen, er ferdig med euro-føllavgiftene, og skal hive meg over dollar’ene i morgen. Journalen er et sørgelig syn som må oppdateres igjen, har bare en kalender der jeg skribler ned alle som kommer inn og som reiser. Noe av det som ødelegger timeplanen mest, er at jeg hele tiden må skrive nye kontrakter…. folk bestemmer seg ikke før samme dag/time som bedekningen skal skje, og da nytter det ikke å ta oppsamlinger. Misforstå meg rett, vi er selvsagt glade over alle de nye, er bare redd for å glemme noen, med alle lappene som blir liggende strødd…. og så telefonen, da. Hender jeg slår av lyden (ikke si det til noen…), sånn som i går kveld. Var fullstendig ør og oppskrudd i toppen og klarte ikke mer på en stund.

Og så regner det…. Det var skrekkelig tørt, så det behøvdes absolutt. Gikk med kryssede fingre og tær i to dager etter at vi hadde slått graset, og hadde pakket balle nummer 147 av 149 da slusene åpnet seg. Men nå er det nok!!!! Vi har plutselig fått stallen full av hopper med føll, og de skulle gjerne ut på beite. Har ikke hjerte til å slippe ut i regnvær, vil ha en dag eller to med pent sånn i begynnelsen. Mine egne går på beite, men det er liksom noe annet. Tok  inn dem også da det var på det kaldeste…

Nå er det tid for en dusj, og så er det bare å kaste seg ut i dagens arbeid. Det er tappedag, og et sant kaos…..

13.juni: Jeg leser mye i fritiden. Man kan vel nesten si at det er det jeg gjør, hvis jeg ikke er på auksjon da….. (dyr hobby, holdt på å kjøpe en gyldenlærsstol forrige dagen, men har fortsatt noen hemninger igjen hva budstørrelsene angår. Den stolen var imidlertid uttrolig fiiin, så jeg angrer litt på at jeg ikke tro til….). Er ikke spesielt kresen, bare bøkene er velskrevet, underholdende og motvirker depresjon, MEN: Bruker alltid holde meg unna bøker fra hestemiljø, fordi de vanligvis inneholder for mange irriterende faktafeil. Gjorde imidlertid et unntak her om dagen og leste 1.bok i serien Holmegaard – handlingen foregår i norsk galoppmiljø med Øvrevoll, Trav og Galopp-nytt og hele pakka. Det virket ganske lovende, så jeg tok for meg bok nummer to også. Mot slutten av den skar det seg! I kjelleren hadde hovedpersonen en fryser full av sæd oppbevart på …. NITROGLYSERIN!!!!!!! Fri og bevare meg vel! Hadde det stemt, ville du ikke funnet frossensæd her hos oss! Vel, ok, flytende nitrogen høres kanskje nesten likt ut? men det er en ting til som forfatteren ikke har vært klar over. Kanskje jeg tar feil, men jeg mener at galopphester bare er lovlig laget ved naturlig bedekning? Ikke semin, og i alle fall ikke frossen sæd? Travere og ridehester, ja, men ikke galopphester. Og dermed var den serien over for meg…… Er det blitt endring i reglene, setter jeg pris på å få vite det.

Ellers måtte vi gjøre en endring i rutinene vedrørende stallens stolthet og glede, Herbert! Han har stortrivdes med å gå på beite et par timer om morgenen før frokost, en høneblund og sædsamling, før han fikk gå noen timer til på beite på ettermiddagen/kvelden……. Oppdaget imidlertid at den fra før velfødde hingsten ble seende ut som en høydrektig hoppe, noe som ikke var spesielt kledelig for ham…. Ettermiddagsbeitingen ble dermed byttet ut med luftegård, men han er tilbake ved siden av unghingstene og har moro av å rase rundt ved siden av dem. På den måten kvitter han seg forhåpentligvis med noen av de kiloene han nettopp har pådratt seg også. Morgenene koser han seg så mye at jeg ikke hadde hjerte til å ta dem fra ham. Blir mindre kraftfôr i stedet.

9.juni: Nå ble jeg skikkelig sinna. Sånn at jeg både skrek og bannet (fysjom, ikke bra….) i telefonen. Vi går og ser over folungene hver dag, vanligvis både morgen og kveld, for å oppdage eventuelle skader eller andre plager. Juret er et bra barometer på almentilstanden til føll. Vi slipper ikke hopper med føll sammen i luftegårdene, med mindre de kommer fra samme stall og vi får tillatelse fra eier. Vi slipper ikke hopper med føll på beite, uten etter tillatelse fra eier/i dette tilfelle han som leide hoppa. Vi spør også om hoppa er grei mot andre hester, purker får gå for seg selv. Altså: Vi slapp denne hoppa på beite i forgårs, etter at hun var ferdig bedekket og det var 14 dager til hun skulle sjekkes igjen. Jordet var helt flatt, og vi ble stående å se på hoppa og føllet som dro av gårde i vill fart. De andre fire hoppene holdt seg på avstand. OBS! hva var det med føllet? Plutselig satte han ikke ned det ene bakbeinet, men løp like fort på tre bein, satte det ned og galopperte videre. …

Vi ble gående en stund for å få sett skikkelig, hoppa var livredd for å bli fratatt friheten igjen så fort og løp i vide sirkler rundt oss, folungen var tilsynelatende ok selv om han galopperte i stedet for å trave. Ikke straffbart det i den alderen. Greit nok. Har imidlertid vært ute og sjekket to ganger i går, og i morges. I kveld var juret litt for fullt, og folungen var halt? Eller? Jammen ikke sikker, gitt. Vi tok tempen, 38,7, pustet litt fortere enn han skulle. Fikk antibiotika, og så ringte jeg eieren for å informere om ståa, og for å legge en slagplan. Hadde vel i bakhodet at vi ikke ville bli lei oss hvis de tok hjem mor og barn, men ville overlate avgjørelsen til ham.

Fortalte alt slik som over beskrevet, og fikk rett i fleisen at han trodde jeg løy. Hva faen! (ooops) Og hvorfor skulle jeg lyve om det? Han visste hvordan det var på sånne beiter han, og hadde ikke vært stemt for ideen. Folungen hadde selvsagt vært helt perfekt før den dro hjemmefra, og for alt hva jeg vet, kan det stemme godt. Det kan jo være en begynnende føllsyke vi har å gjøre med, selv om ikke symptomene er entydige. Har ingen problemer whatsoever med å fortelle det hvis en skulle smelle til en annen, det hender tross alt innimellom og folunger kan komme i klem. Men det var ikke tilfellet her.  – Ja, han trodde nå det han ville, han, samme hva jeg sa….. Gidder ikke lyve om slike bagateller, og tåler ikke at noen beskylder meg for det heller. Ba ham til h……. komme og hente hoppa på flyvende flekken. Har hørt et sted at banning i tillegg til dårlig oppdragelse (sorry mamma) er tegn på manglende adekvat ordforråd, og må innrømme at jeg hadde mer volum enn variasjon i det jeg sa.

Det var i alle fall godt å få skrevet av seg irritasjonen……….

8.juni: Det er ikke lett…. Forrige dagen sendte vi sæd med buss et stykke oppover i landet. Etter mye om og men, kom den også fram, 8 timer forsinket. Hoppe-eieren fikk dyrlegen til å stille opp (stasjonen????) og hoppa ble inseminert. Hun var visstnok ikke undersøkt på forhånd fikk vi vite i løpet av kvelden, de hadde regnet seg til når de måtte ha sæd….. I går fikk jeg en telefon fra eieren; dyrlegen hadde sagt at det pleide være to sprøyter, ikke bare en! Hallo! Det er bare å regne etter. Følgeseddelen viste at inseminasjonsdosen inneholdt mer enn en milliard motile spermier, og det skal holde. Kunne godt ha spedt ut varene mye mer, men det hadde ikke blitt mer virkningsfullt av den grunn.

Det har vært ganger vi har fått tilsendt «oppvaskvann», der det virker som om hingsteholderen først har talt antall hopper, og deretter delt det de har hatt etter det. 10 hopper – 1/10 av sæden. 20 hopper – 1/20 av den leverte varen. Det går ikke bra, og det er heldigvis ingen som gjør slikt lengre (?). Man må først se hva man har av sæd, deretter fordele. Med en normalt fungerende hingst, er det få som får problemer her i landet. Forsendelsene kan krangle det til, siden man må ha doble doser. Noen egner seg heller ikke til det. I går hadde vi 30 hopper på blokka til Herbert, men heldigvis var halvparten enten ferdige, eller det var for tidlig, så det løste seg greit. Vi fikk sendt av gårde bestillingene og lagt av et par doser her hjemme. Erfaringsmessig dumper det nemlig stadig innom noen helt impulsivt som har hopper med sprekkeferdige egg.

Apropos egg; det er mange rare oppfatninger ute og går. Noen blir utålmodige fordi hoppa ikke kommer i brunst straks, noen blir sure når hoppa ikke blir drektig ved første eller andre forsøk. Fikk nesten bakoversveis her om dagen av en sur type som «itte hadde tid til å kjøre att og fram hele sommern», og hva var det vi gjorde feil? Han ville ha utskrift av veterinærjournalen, for hoppa hadde tatt seg med en gang sist, og dætta var itte rekti!

Deliberate Speed er heldigvis en ønskehingst å jobbe med, og der triller drektighetsmeldingene inn, jevnt og trutt (70 hopper nå…) Også på de «frosne» kommer de stadig tettere, så vi er på vei, også denne sesongen!

Neste følling nærmer seg også raskt. Har ikke angret på at vi ikke tok i mot flere for følling her i år. Har faktisk sovet om nettene i tre uker nå. Det skal komme et føll i løpet av et par dager, og et til om et par uker eller kanskje før. De to siste har termin skikkelig sent, og vi kan bare håpe at de bestemmer seg for å være ferdig-gått etter 10 måneder. Der blir det nok bedekning på føllbrunsten, like it or not.

4.juni: Leste i TGN i går at vi skulle bedekke syv hopper med Varenne her hos oss. Det var nesten riktig. Det med Varenne og de syv, mener jeg. Vi får hjelp med selve bedekkingen fra FK, Holtan og Elken. Kan for øvrig fortelle at han fungerer strålende på frossen, så bare kom igjen med flere!!!!!

Ellers går det som det pleier på denne årstiden. Vi har bedekket massevis av hopper med frossen allerede, og har massevis av omløp også. Hadde det ikke vært for at vi er vant til det, og vet at det tar seg kraftig opp de neste ukene ettersom brunstene blir stadig bedre, kunne man blitt deprimert av mindre. Nå er det bare sånn det er….. Herbert derimot har veldig god drektighet. Vi har passert seksti bedekte, og det er strålende. Førti av dem er bedekket de siste 14 dagene.

Åringshoppene våre er tvangssluppet på beite sammen med tre voksne hopper, men liker det ikke!!! Den første dagen kom de fykende ut igjen og inn på det gamle beitet sitt. De har vært tatt inn om nettene fram til nå, men får være ute en stund før vi fortsetter med det. Hingstene derimot, blir samlet inn hver kveld. Særlig Periander ser på seg selv som en damenes Jens, og hadde ikke vært til å stole på om noen skulle tatt seg en tur bortom…. Han får også gå med grimen på, må ha en mulighet til å få tak i ham bare sånn i tilfelle. De andre tre gutta må bare ha på seg grimer mens de er bundet og spiser kraftfôr, selv om Pompano ikke var helt fornøyd med det. Han har aldri vært redd for hodet sitt, men da han hadde gått uten grimen i et døgn, skulle han neimen ikke ha den på igjen. Klarte det så vidt første dagen, med en hoven ankel (min) som resultat, men dag nummer to trodde han at han hadde lært. Ånei, ikke non grime her nei! Nei, nei, vi dyttet ham utenfôr stallen, og så måtte han stå der, lengre og lengre i ansiktet mens de andre tre gomlet, smattet og åt og gliste bortover mot dummingen. Hvordan det gikk etterpå? Pompano er den første til å stille opp på plassen sin, og han putter ydmykt hodet ned i grimen selv og står helt stille mens han blir dratt i ørene og bustet i luggen. Maten vant…..

29.mai: Er litt roligere i dag, alle har visst reist til Solvalla? I går formerlig eksploderte sesongen i ansiktet på oss. Det ringte og ringte, klarte å legge fra meg telefonen en times tid, da var det 12 innkomne samtaler. Ringte de to første, men måtte gi opp… Får knapt gjort noe annet enn å snakke i telefonen. I dag er det rene 17.mai-stemningen her. Det kom en hest på morgenen, vi undersøkte stusselige fem «frossenmærrer» siden har det vært stille og fredelig.

I går hadde vi 43 hopper å undersøke (det meste på en dag er 60), ti «frosne» ble inseminert, det skulle sendes sæd i sør, vest, nord og enda lengre nord. Vi bestilte selv sæd fra øst og vest, men det klaffet selvsagt ikke med sending og ankomst og det ble to turer til Gardermoen. Er hektisk på alle stasjoner på tappedagene, og vi prøver å forberede så langt det lar seg gjøre. Er derfor en fordel med tidlige bestillinger. Noen ganger skjærer det seg. En populær hingst som er oppstallet i Sverige og som det blir importert fersk sæd fra, skal brukes på en herværende hoppe. Vi sendte faks med bestilling til ansvarlig importør av sæden (de som skal sørge for fortolling og importpapirer samt sende melding til Mattilsynet). Det som skulle hendt videre var at de skulle sendt meldingen videre til den svenske ansvarlige, som igjen skulle sendt bestillingen videre til stutteriet der hingsten står…. innviklet? Mange ledd og mye som kan gå galt. Klok av skade ringte vi stutteriet selv også, sånn bare i tilfelle… Vel, det ble bestilt importpapirer, men ingen sendte inn den skriftlige bestillingen som kreves fra den ansvarlige. Siden vi hadde ringt stutteriet, fikk vi en telefon derfra senere, og da kunne selvsagt det vært fikset om det hadde hatt noen hensikt. De hadde nemlig ikke sæd til overs til å sende oss likevel. Hingsten hadde levert til nitten hopper, men pågangen var for stor til at de klarte å betjene alle.

Ble litt bekymret selv i går også, selv om vår Herbert (Deliberate Speed) er raus med leveransene og stabil på 20-25 inseminasjonsdoser. Skal vi sende, er det imidlertid ikke til mer enn 10-12 hopper, og i går var det helt vilt! Måtte  reservere meg litt underveis, og da var det en hesteeier som tok helt av… Vi hadde lovt å sende til ham, og selv om han bodde bare et par timers kjøring unna, kunne vi ikke prioritere nordlendinger! Det fant han seg ikke i! Take it easy… vi undersøker ferdig, og så ser vi hva vi får til, sa jeg, og heldigvis løste kabalen seg. Noen var ikke klare, og andre heldigvis ferdige. Det er imidlertid ikke uten grunn vi har med et forbehold i bedekningskontraktene våre: «Hopper som besøker stasjonen der hingsten er oppstallet, vil alltid ha førsteprioritet framfor forsendelse!»

I tillegg reiste jeg til Sverige for å hente den sist ankomne forsendelsen med frossen sæd, så nå har vi heldigvis mer Viking’s Way-sæd vi kan bruke. Fortolling, innmomsing, papirer, papirer, papirer!!!! Helgen skal som vanlig brukes til å få orden på sånne, men på mandag braker det løs igjen, helg eller ikke helg!

Får fortsatt bakoversveis over alle utlendingene som ringer på hingsten vår. Fra Holland, Italia, Danmark og Finland har de ringt, selv om svenskene er i gedigent flertall. Ikke så rart kanskje, i den lille første svenske årgangen sin hadde han tre med i Kongepokalen, hvorav Dumle Loss og Tunk Nafets fikk andre og tredje. Sistnevnte satte banerekord på storbanen Jägersro for 3-4 dager siden, og nå i selveste Elitloppshelgen, er Deliberate’n også godt representert. De Laban Zeun er en av favorittene i finaleomgangen av V75, mens Deli du Ling og Du Mille Countach er to av ti 4-åringer i 4-åringseliten med 500.000 i førstepremie. Bare selveste Pine Chip kan også vise til to avkom med der, men de er ikke født i Sverige. Det er det faktisk bare fem av de ti som er……

Avkommene i USA fortetter å vinne, i disse dagene er det Deliberate Foul som imponerer mest, men allikevel får vi høre:

ja, men han har jo ikke avlet stjerner i Norge….. HALLO! Er ikke det typisk norsk? Her har vi en hingst som ikke har flere avkom til sammen enn en annen har på en årgang, med masser av poenger, og det eneste enkelte smålige nordmenn påpeker, er at avkommene sikkert ikke tåler den norske luften eller kanskje fôret? Og dette gjelder ikke bare denne ene hingsten. Nei, når svenskene skryter Gentle Stars første årgang opp i skyene, sies det her hjemme, ja men de norske avkommene har jo ikke flydd noe… det var FIRE stykker av dem. Hvor stor sjanse har man da? Og det samme sies om veldig mange etablerte topphingster med en håndfull norske avkom…….. Det finnes nemlig ingen hingst i hele verden som lager bare stjerner. Selv de aller, aller beste hingstene, lager nemlig for det meste hverdagstravere. Forskjellen mellom en god og en middels og en dårlig avlshingst, er  at den gode har evner til å frambringe stjerner oftere enn den dårlige. Det finnes flere eksempler på at selv en ellers elendig avlshingst kan få fram en verdensstjerne. Uten å nevne navn.

26.mai: Og du og du, så travelt det er….. Har skjedd mye siden sist. Vi har hatt besøk fra Kalnes (21 elever ut og inn i seminhallen for hver hoppe kan være litt heftig…), fra Offspring (trivelig og aldri så lite fuktig….), vi har vært på utstilling med to åringshopper (det vil si Elisabeth/Paprika og Torill/Pi Qi, og E var aldri så lite kry etterpå…). Denne uken har vi en utplassert fra Alvdal, som skal lære «alt» om stutteridrift (?) på fire dager… et hav av tid…????

18.mai: Sånne dager som vi hadde i går, burde det vært flere av. Stille og rolig, bare fire telefoner (fra svensker) og et besøk (fra en svenske), ellers rakk jeg å få mye gjort. Er a jour med hoppejournalen, regningene og sædjournalen. Sistnevnte er viktig, er meningen at jeg hele tiden skal skrive inn hva som kommer inn og hva som går ut til de forskjellige stasjonene. Må ha oversikt over hva som finnes hvor. For eksempel vet jeg nå at jeg må få sendt mer Viking’s Way til Trøndelag, og Varenne til Vestlandet. Må holde et øye med Tap In både her og der, og Victory Abroad må vi ha inn mer sæd fra i løpet av en måneds tid… Det er problemet med å bedekke på for mange stasjoner, det er umulig å ha sæd fra alle hingster stående overalt, og vi får best utnyttelse av den om vi samler bedekningene på forholdsvis få steder. Men så var det det med å følge hoppe-eiernes ønsker lengst mulig, da….

Har skrevet regninger også på føllavgifter i NOK så langt jeg vet hva som har hendt. Skal skrive «dyringene» i andre lands valuta i løpet av uken. Det er nå jeg enten begynner å ringe rundt, eller bare sender regninger når det har gått 12 måneder fra bedekningen. Det hadde hjulpet mye om fødselsmeldingene ble sendt som de skulle.

Apropos hoppe-eiere, det er noen ganger et kapittel for seg. Bruker ganske mye tid i telefonen, og har ingen ting i mot at de ringer eller dukker opp for å få vite hvordan det går. Tvert i mot, vil jeg nesten si. Synes nesten det er verre med de som aldri gir lyd fra seg….? Men! Det er til tider ganske travelt her, særlig når vi har veterinærundersøkelser. Svarene da blir derfor ganske korte og konsise. (Er klar over at jeg kan være ganske brysk til tider, også..). Det er for øvrig begrenset hvordan man kan utbrodere ting?

En hoppe ble meldt inn til bedekning med en av våre frossenhingster. Hun står oppstallet hos en kar som bor langt oppi dalom, og han tar beundringsverdig nok ansvaret sitt veldig alvorlig. Hoppa ble bedekket for første gang i fjor, men tok seg ikke. Så i vår har hun blitt undersøkt på alle bauger og kanter, blitt behandlet alternativt osv… Han ringte meg først og fortalte i detalj om alt som var gjort, ble jeg kanskje bitte litte grann utålmodig mot slutten kanskje? Han ville dessuten vite nøyaktig når han skulle komme med hoppa, og jeg sa imøtekommende at han kunne levere henne når det passet best for ham…. Det var ikke godt nok! Han ville vite om hun skulle komme en uke før brunsten, akkurat når det begynte eller? For å få fred måtte jeg etter hvert gi et annet svar enn Når det måtte passe….. så jeg sa en uke før…. Og hun kom, for ca en uke siden. Greit nok. Han ringte da dagen etter og spurte hvordan det gikk. Bare bra, sa jeg, vi har ikke undersøkt henne ennå, siden du sa det var en uke til hun ble brunstig, men vi skal ta en titt i dag for å ta status. Søndag ringte han igjen for å vite om jeg hadde nyheter til ham…. «Egentlig ikke, hun er muligens i en sped brunstbegynnelse, men vi skal sjekke henne på tirsdag.» «Akkurat som jeg sa altså», var det triumferende svaret fra gubben. Ja, det ser slik ut, svarte jeg. Ha det bra fra begge sider….. Alt normalt så langt. Søndags kvelden ringte han igjen mens vi flyttet noen hopper fra et beite til et annet…. » Først vil jeg gi en evaluering av deg..» var det han rakk før vi ble brutt. Åhåj, tenkte jeg, her kommer det dritt. Etter et forsøk til, der vi ble brutt nok en gang, la jeg fra med telefonen inne før vi gjorde oss ferdige med kveldstellet (skal kjøpe ny telefon i dag). I den halvtimen jeg var borte, hadde han rukket å ringe 10 ganger, så jeg forsto at han hadde noe på hjertet som måtte ut? Hoppet derfor frivillig inn i løvens hule og ringte ham opp igjen.. «Du er den beste jeg vet til å markedsføre det du driver med» begynte han. MEN? spurte jeg, hører det er et stort MEN der? » I de 22 årene jeg har vært oppdretter, har jeg aldri truffet noen som er verre til å gi tilbakemeldinger, og jeg gruer meg alltid til å ringe deg»……OK.??? Vet ikke helt hva han ville jeg skulle fortalt ham… er det ikke brunst så er det ikke brunst? Får vel prøve å forbedre meg da, og tegne og fortelle? Han skulle ringe igjen tirsdag, onsdag eller torsdag når han hadde samlet nok mot…. Ante ikke at jeg kunne være så skremmende…. BØØØØHHHH!

13.mai: Det gikk litt fortere enn jeg trodde. Street Play var helt rolig i natt, så jeg sov for det meste. Like før fem våknet jeg, og da lå hun. Pent og pyntelig, riktignok, men hoppene legger seg sjelden så sent i svangerskapet hvis det ikke er følling på gang (unntak, selvfølgelig…). Smatt på meg klærne (varmedressen) og ruslet ut…. og der, bak hoppa (ikke noe føll, nei!), lå det en pøl av fostervann og en hvit boble stakk ut av skjeden….. Etter 10 minutter hadde vi selskap av en langlemmet, velskapt hingstefole, og «Titi» svimte formerlig av… Hun har vært besværet av dette svangerskapet, og jeg har vært skrekkelig bekymret for henne (synes jeg kjenner igjen den uttalelsen, må kanskje innrømme at jeg har lett for å bekymre meg over mangt og mye…??). Diger som et hus, og omtrent like smidig som et hangarskip i full storm. Hun har nesten ikke spist på en måned, og det var hovedgrunnen til at vi slapp ut på beitet så tidlig som vi gjorde. Gras har hun fått i seg og ser absolutt ikke ut til å ha tatt av. Jeg så for meg enten tvillinger eller en folunge stor som et troll, eller kanskje det var noe galt, eller.. han som kom, er i alle fall helt normal på alle måter. Nå er i og for seg Titi ikke den som lider i stillhet heller, da hun ventet Insomnia, holdt hun meg våken i to måneder. Gjett om jeg er glad det gikk godt!

Fôrer vanligvis halv seks, nå er den ti over, men tenkte jeg skulle ta en tekopp og la hoppa hvile før jeg slo på lyset. Kan jo forresten fôre i de andre stallene først. Tittet akkurat på gradestokken, det kjentes så kaldt ut, og (grøss) det var så vidt over 0! Helt blå himmel og sol allerede, bevares, men dog!!!! Nå er det sommer! Dermed Basta! Forrige uke hadde vi 15 grader midt på natten, nå er det plutselig rene vinteren!

12.mai: Hvor er man når man ikke har regntøy og det begynner å styrtregne??? Riktig! Så langt unna basen som man kan komme… Hadde gått en sving nedenom beitet vi slapp de siste hoppene på tidligere i dag, for å se om de hadde slått seg til ro. Det er et av de vi ikke kan se fra gårdsplassen, så jeg tenkte vi skulle ha hopper uten føll gående der. Vi har allerede fem beitebiter som er nedspist og stelt etterpå. Graset  var ikke langt da vi begynte, men det vokser i rakettfart. I fire dager var det fulltidsbeite på en del av folungene også, i går bar de inn igjen på kvelden. Har vært halvvåken noen netter nå for å følge med Street Play, hun har vært skrekkelig urolig, men har ikke hatt skikkelig jur, og det har hun alltid hatt tidligere. Nå i kveld var det så vidt begynt å bli farge på melka, hvit vil jeg ikke kalle den, men kanskje i morgen???

7.mai: Ikke så lett å finne tid og overskudd til å skrive om dagen (eller natten for den del). Ansetter stadig nye folk, men av en eller annen grunn ender jeg opp i stallen med møkkagreipet likevel, og det har jeg strengt tatt ikke tid (eller ork) til. Regninger – journal – bedekningslister – kontrakter – annonser – for ikke snakke om føllinger – det er nok å gjøre. I går fikk jeg en telefon – jeg er så syyyk – fra den sist ansatte – (for fjerde gang på 14 dager eller kanskje bare det virker sånn?), Elisabeth hadde legetime og var unnskyldt, en annen hadde også gyldig forfall, og da ble det Annette og jeg da. Når man kommer inn fra en dag i stallen, er man ikke bare møkkete, men også grundig sliten, og dusjen og senga virket som en god idé….. men så var det Jennet Sidney…. De to siste nettene har jeg vært mer eller mindre våken for å sikre meg at hun ikke fant på noe lurt. I går ettermiddag sto hun ved porten og ville inn fra beitet tidlig, og for en gangs skyld hadde hun hvite knopper i juret. Hun ble pusset og vasket og stelt og halmsengen ble redd pent opp. Nabohesten fikk en annen boks for natten, lyset slukket og freden senket seg. Alt klart! Bare sett i gang å føll! ???? Neida! Hun ventet, sin vane tro, til ut på morgenkvisten, de aller fleste av de seksten føllene hennes er født da. Den nå gamle damen har alltid hatt lette fødsler, heldigvis også denne gangen. Folungen, var som sine eldre søsken, tidlig på beina. Med supermammas kyndige veiledning, bar det også rett til puppen. Da jeg kom ut igjen med flaska, hadde hun lange melkebarter…… så det ble bare «fryserfyll» denne gangen. Jennet koser seg tydelig med babyen sin, hun er en strålende mor. Er bare litt bekymret for synet hennes.

Vet av noen som er glade for den tidlige våren, og det er de 20 hoppene som har tilbrakt nettene ute den siste uken.  I stedet for å bli henvist til en luftegård, har de fått gå på et knallgrønt beite, det gror så du ser det og blir fort alt for langt. Beiteslipp i slutten av april, det er i alle fall rekord her hos oss. I dag skal de første hoppene med føll ut, får heller ta dem inn igjen hvis det blir kaldt igjen, men det gjør det vel ikke? De tre som skal følle sent, har jo strengt tatt ingenting på stallen å gjøre heller, og åringene skal også ut på det grønne. Vaksinerte dem for tredje gang her om dagen, må bare få chipset dem, og det skal vi prøve å rekke i dag.

Ellers er vi toppnyheten i Travronden denne uken, Herbert og jeg, eller egentlig bare Herbert for å være helt ærlig. Du kan lese om det her hvis du er rask, men det blir jo dessverre borte igjen til neste nummer som kommer over helgen….

30.april: Ikke alltid så lett å være nyklekket oppdretter heller. I dag fikk jeg en heller fornærmet person på tråden. an hadde bestilt plass for bedekning, men siden hadde han ikke hørt et pip! Huffameg, tenkte jeg, har jeg rotet bort bestillingen, kanskje…. Nei, han hadde fått kontrakt, hadde returnert den og betalt bookingen i begynnelsen av mars, og så hadde han ventet og ventet på telefon om når han kunne komme…… Det er jo opp til deg og hoppa det, prøvde jeg meg. Neida! Jeg hadde sagt at vi skulle bedekke i mai, og nå ventet han bare på å få vite hvilken dag vi kunne besørge jobben! (!!!????) Det kommer jo an på hoppa, det da, vil du vente til hun kommer i brunst eller vil du komme før? Hånei, vi skulle være proffe nok til å kunne se når det skjedde, han var helt ny, han, så kom ikke der. Jeg var litt usikker i forhold til hva han forventet seg, ja la meg se…. vi har en åpning neste torsdag klokken tre, da kan vi  eventuelt få bedekket henne. Still en halv time før, nybadet og parfymert. (Hadde ikke det vært noe?) Vi ble til slutt enige om at han skulle ringe før han kom, og at han skulle komme når det passet ham, en gang i nærmeste framtid…..

I natt skal vi ha den første flokken gående ute, er meldt fint, så det blir nok ingen protester. Det er hopper som ikke skal i ilden igjen før på mandag, og siden det er litt usikkert hvem som dukker opp her for å jobbe i helgen (ikke spør…), fant vi det best å redusere på bokser som skal måkes etter beste evne.

28.april: I morges var jeg skikkelig langt nede. I grålysningen så det ut til at de to siste dagenes regnvær skulle fortsette med alt ekstra-arbeidet det medfører. Annette har vært syk et par dager, samtidig har Elisabeth vært bundet opp på kontoret med nye installasjoner og oppjustering av regnskaps/faktureringsprogrammet. Det betyr at jeg hadde stalltjeneste (igjen!!!) i tillegg til alt det andre jeg burde ha gjort. Ryggen min skrek høyt, og hodet mitt stilte gjentatte ganger spørsmålet; «Hvorfor i alle dager holder jeg på med dette?????» Så brøt solen gjennom skyene, spisevegreren hadde spist mer enn på flere dager,  Annette stilte, litt blek men fattet, på jobb igjen, og Elisabeth tok over for meg ute. Den første hoppa vi bedekte i år var drektig på 16 dager og vi fikk sluppet de første 13 hoppene på beite. (Bare på dagtid foreløpig, men likevel…). Vi har ikke hatt tid (!!) til å koble til vannet ute ennå. De to nyansatte er fortsatt så ferske i jobben at de trenger mye veiledning, i tillegg til at det mankerer litt på kondisen der ennå…. Har satt inn ny annonse for å få inn enda en til å jobbe i stallen, det går ikke på denne måten så mange dagene i slengen…

Regner med at vi har ledige boksplasser til like over helgen, da blir det utegang for en del «single» hopper, ikke det at de har noe i mot det om været er ok (det var det, da..) En hoppe-eier spurte litt forsiktig i går om vi hadde plass inne til hoppa hans og føllet… dog! Småtassene er inne om nettene til temperaturen er høyere, og deretter hvis været blir dårlig. Det får da være grenser!

25.april: «Hallo, vi har et problem med ei hoppe som har dårlig med melk og folungen er to dager gammel. Kan du fortelle meg hvor vi får tak i hoppemelkserstatning?». -«Hvordan vet du at hun har dårlig med melk?» – «Vi klarte bare å melke ut 20-30 ml av henne, så dyrlegen måtte gi folungen intravenøst.». – «Suger folungen selv?» – «Ja, han er i alle fall innunder der…» – «Det var ikke det jeg spurte om, suger han???? Hvis han det gjør, tar han det som er, da klarer du ikke å få ut noe melk ved siden av. Det er helt normalt. Men for all del, kjøp hoppemelkserstatning og prøv. Er folungen veldig sulten og ikke får nok, tar han det. Regner imidlertid med at alt er normalt og at du vil få store problemer med å få ham til å ta flasken hvis han som du sier, suger selv….»

Gjestene våre gliste medlidende med han i den andre enden, og syntes jeg var streng i stemmen. Er kanskje riktig det, men dette var en typisk samtale med en engstelig og uerfaren hoppe-eier. Det er svæææært sjelden hoppene ikke har nok melk i et så tidlig stadium, men det kan selvsagt sikkert forekomme. Har jeg hørt. De første dagene greier folungene seg med 5-6 liter (?), deretter øker melkeproduksjonen etter hvert og en god «melkeku» er faktisk målt til å levere imponerende 20-30 liter i døgnet etter hvert…

En annen henvendelse kom på mail. Hoppa hadde vært snill med folungen til og begynne med, etter et døgn var hun aggressiv og gikk unna. Gode råd? Har dere sjekket juret? Melkespreng, «tråta», i juret kan oppstå, og det gjør vondt når folungen dytter borti. Fikk aldri noen tilbakemelding, så jeg regner med at det var årsaken????

Har så vidt kommet meg gjennom denne helgen. Vi hadde jubileumsfest  for svigermor, og jeg falt sammen som en klut da de fleste gjestene hadde dratt. Måtte bare strekke meg litt på sofaen, med «den harde kjernen» henslengt rundt i salongen. Tok ikke mange minuttene før jeg snorket blidt (er det blitt meg fortalt), og ble deretter nesten utsatt for overgrep. Svogeren min ville nemlig gjerne putte peanøtter opp i nesa på meg sånn at de kunne vedde om hvor langt de ble blåst ut…… Lars reddet meg heldigvis, kanskje mest heldig for svoger Espen, som burde ha lært….. Sist han prøvde seg med noe sånt (han skjøt en skje iskrem rett i fjeset på meg tvers over bordet) fikk han tredd en skål dessert nedover hodet.

Fikk ikke hvilt på mine laurbær i dag, Marius hadde kink i ryggen og Gunn var syk. Måtte derfor jobbe i stallen. Igjen!!!! O g i kveld/natt ventes det føll…. I morgen er det en haug med merrer som skal undersøkes, men det kommer heldigvis 3-4 stykker på jobb (forhåpentligvis), så da kan jeg vel melde meg ut etter hvert…..

Har for øvrig en hoppe som knapt spiser. Hun kom fra Sverige på onsdag, spiste kraftfôr og grovfôr den første dagen, deretter har det bare gått nedover, nå tar hun bare noen munnfuller høy, selv om hun gjør unntak for gulrøtter. Får prøve en vri i morgen, eventuelt la henne gå ute som hun er vant til. Kanskje det hjelper? Veldig sjelden de ikke spiser, selv om noen pirker litt de første dagene…. Hadde forresten en slik en i fjor også, kom jeg plutselig på.

21. april: Bare det siste døgnet har jeg fått mer enn 40 virusmail, skrekkelig irriterende!!! Det virker som det bare blir mer og mer av det også.

I går hentet vi frossensæden i Årjäng, det vil si vi prøvde. En del av den manglet alle veterinærpapirene, den nye speditøren trodde ikke det var nødvendig siden vi hentet i Sverige…. Ååååå nei, vi har ikke tenkt å smugle den inn, vi får vente til papirene dukker opp, i dag forhåpentligvis. Vi fikk imidlertid lov til å fortolle varene, til en beregnet verdi av mer enn 2 millioner norske kroner, det vil si at vi måtte ut med mer enn 500.000 i moms. Det blir bare havregrøt de neste to månedene……

I går ringte det en som hadde fått føll etter 9,5 måned. Siden hoppa føllet på St.Hans aften i fjor, var han bombesikker på bedekningsdatoen. Han ville bare høre om det gikk an, han hadde fått vite av veterinæren at den vesle egentlig skulle havnet på møkkahaugen… (hørt sånt!) Folungen er naturlig nok liten og tynn, men kvikk og rask, suger og viser temperament!!! Har alltid hørt at 9,5 måned liksom er grensen for at de kan være levedyktige, og det ser altså ut at det kan gå bra. 10 måneders føll er det jo ingen problemer med, det er blant andre årets Windrose-føll et lysende eksempel på!

Vi holder for øvrig på med å trene til hoppe-utstillingen på Momarken om en måned. Elisabeth hadde lyst til å være med, så vi har meldt både Paprika (e Rite on Line – Windrose FC) og Pi Qi (e Armbro Goal – Pleasing). Sistnevnte skal vises av eieren sin. Har ikke vært på unghestskue på årevis, og aldri med en åring, men vi tenkte det kunne være gøy. Paprika er «nokke for seg sjøl».

De neste tre dagene blir travle. I tillegg til stallen og bedekninger (og kanskje følling???), skal det foretas en mer eller mindre grundig vårrengjøring i anledning svigermors jubileum på lørdag. Og husarbeid er simpelthen bare kjempemoro (IKKE!!!!!!), problemet er bare at partyet begynner klokka 4 om ettermiddagen, og da vises alle støvdjevlene og hybelkaninene veldig godt….. Når det gjelder maten, må det bare bli litt enklere enn sist. Har dessverre ikke tid til orgier på kjøkkenet på denne årstiden, selv om det virkelig er gøy å fråtse i eksotiske råvarer og eksperimentering (SANT!!!!).

Har skaffet meg en ny hobby også. Den kan bli dyr, men foreløpig har jeg sånn noenlunde kontroll. Har vært på et par auksjoner (antikk med mer), og ble fullstendig revet med. Første gang kom jeg hjem med en diger elefant (60 cm høy) og et buet speil som jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med…. andre gang var det verre. Gamle lamper, glass, krystallboller (fornøyd med dem!), kikkert til Lars (alibiet mitt, påstår han…) og en gammel rosemalt brudekiste til entreen. Da måtte jeg bare komme meg hjem. Oppdaget plutselig at jeg var i full gang med å by på en reproduksjon (?) av et middelalder(?)våpen, en pinne med to kuler hengende i kjettinger som man altså skulle svinge rundt og slå med… i tillegg hørte det med et lærkledd skjold. Heldigvis fikk jeg besinnet meg før hammeren falt, hva skulle jeg gjort med de greiene????? Har også dratt hjem en eldgammel utstoppet hønsehauk, som jeg bare måtte «redde» fra et gammelt lager. Fikk den, ikke så rart kanskje, med tanke på at hodet og vingene var løse, og at fjæra fløy… Etter et lite besøk hos «onkel taksidermist» som tok jobben som en utfordring og helt gratis, er fugger’n nesten så god som ny, han. I dag fikk jeg varsel om en ny auksjon neste uke, kjenner allerede det kribler…. Lars begynner å bli bekymret, vel har vi et stort hus, men…… (Det var det med havregrøten, også da).

17.april: Skulle egentlig ha sovet nå, men fant ut at jeg fikk sørge for å oppdatere dagboka først. Fikk føll i går kveld, og tilbrakte mesteparten av natta med å passe på at alt gikk ordentlig for seg. Insomnia gikk nesten en uke over likevel, enda så optimistisk jeg var for nesten tre uker siden. Bijou har fylt mye i juret, og hvis det fortsetter sånn, kan det hende hun føller allerede i løpet av en uke eller så… (eller hun går ut til terminen, som er 7.mai…) Synes det er kjekt at de er raskt ferdige med svangerskapene sine, da får vi litt ekstra tid til å få dem drektige igjen.

Samme hvor mange man ansetter, så ender det opp med at jeg må jobbe i stallen. Syk, hva er det for no tull? Sånt får man gjøre unna om vinteren….. Må ansette en til fra begynnelsen av mai på fulltid, i tillegg til en som kan ta over for en heftig russefeirende helgeavløser. Var litt forsiktig sist vi annonserte, siden norske varmblodseiere vanligvis er trege med å bestille, er det vanskelig å planlegge. Sånn det nå ser ut, tyder alt på at vi får en ny god sesong.

Apropos nyansatte, vi har en helt fersk en på stallen, som er svært uvant med hest, men desto mer innsatsvillig. Han har gått arbeidsledig en periode, og er glad for å jobbe igjen. (Sånn skal det være!!!!) Elisabeth fikk ut av ham at han synes det var trivelig å jobbe her, men at han fikk hjerteklapp hver gang jeg hevet stemmen…. (til stor fornøyelse fra alle de andre som aldri har vært det minste redd meg, må tilføyes!)

10.april: Og tiden bare går og går… Siden sist har det blitt et føll, han er seks dager gammel nå og deler kraftfôr med sin mor. Vi venter nærmest på at Insomnia skal «sprekke», deretter ser det ut til at Bijou Hanover er den neste…. 23-årige Jennet  har kviknet voldsomt til siden uhellet hun hadde tidligere i vinter. Hun venter nå sitt sekstende føll, 14 av gangene har hun gått 11 måneder pluss/minus 1 dag. Sist kom hun en uke før (og føllet selvsagt ute på beitet midt på dagen helt på egen hånd), men det var bare for å ta inn den uka hun gikk over med den tredjesiste…. Spesielt med henne er at hun de siste årene ikke har satt jur før hun har føllet. Hadde nok derfor gått glipp av flere av hennes fødsler, hadde det ikke vært for at hun pleier å vente til jeg er i stallen likevel…. mens jeg fôrer, for eksempel! Selv om hun er sprek, er hun nå godt voksen, og jeg bare SKAL være med i år også for å passe på denne siste gangen. Deretter skal hun få lov til å nyte sitt otium noen år, kanskje holde styr på åringshoppene på sommerbeitet. Tar forbehold om at hun beholder synet på høyreøyet, hun har vært stokk blind på det venstre noen år allerede.

Vi har fått inn «et lass» med hopper allerede, men har så vidt begynt å bedekke. 1 hoppe er bedekket med Deliberate Speed i dag, 1 har vi importert sæd til, selv om påsken kom og lagde krøll. Vi har ingen hast. Vi får inn massevis av svenske damer til hingsten vår, i tillegg til mange norske selvsagt. Det er gøy å ha en som er attraktiv også på den andre siden av kjølen, vanligvis kommer hingstene hit først når de ikke får hopper der…… Noen av hoppene som har kommet, venter på sæden, vi får inn mesteparten av frossenvarene om halvannen uke, noen er det dårlig med brunst på. Har sjekket gjennom alle, behandlet noen, om et par uker er det full fart og ikke mye fritid. Foreløpig går vi for halv maskin, bare kontrakter skrives for fullt…. Du verden så god råd alle har…?????

1.april: Først til de som venter på å få svar på e-postene sine. Hvis du har en hotmail-adresse, så har jeg fått dem i retur, brudd på kontakten?????

Er akkurat ferdig med annonsene til påskenummeret. Hadde det litt moro med Deliberate Speed-annonsen. Brukte en del av de ytterst flatterende statistikkene som Travronden offentliggjorde forrige dagen. Lars overtalte meg til å gjøre en vri på den ene, så får vi se hvor mye det visuelle inntrykket gir…..

Vi har fortsatt ikke begynt å bedekke, men det er like før. Har noen hopper som har hatt noen «skvulp», det blir vel bedre etter hvert. Fram til i går hadde vi ikke fått så mange hopper heller, men nå begynner det å strømme på. I dag kommer det tre hopper fra Sverige, to til Deliberate Speed, den tredje er stallens nyinnkjøpte avlshoppe. Hun heter Glorious Soup, og er etter Baltic Speed og Vichyssoise, det betyr at hun er 3/4 søster til den avdøde championhingsten Speedy Tomali. Burde passe for det norske markedet, eller????

Foreløpig har vi (heldigvis) bare en folunge på bruket, skal si det er mye ekstraarbeid med sånne. Først ut om morgenen sånn en times tid mens vi slipper ut de andre og fôrer åringene, deretter ut noen timer på ettermiddagen når været er så fint som nå. Vi har bare og tørre luftegårder, vi… (na na nana na) Det er to hopper som nærmer seg følling, Flor Tuli kommer kanskje nå i helgen? Insomnia drøyer nok noen dager til, hvis hun gjør som de to forrige årene, går det mer en 14 dager til…… (tror det ikke). Til helgen kommer det også en eller to andre hopper som har med seg føll, til glede (!) for Elisabeth og Annette… (det tar tre ganger så lang tid å måke en boks når det også er en baby der….

26.mars: Kompliment?? Det ringte en i går og lurte på om jeg visste hvor Auvin holdt til…. Han er på de evige grønne gressgangene, svarte jeg. – Å, er han hos dere, var reaksjonen……..

25.mars: Det er ikke alltid like lurt å sette på kameraene for tidlig. Har to hopper som skal følle om en uke eller to, men monterte overvåkningen i forgårs. Du blir sittende å se på dem mye i begynnelsen, og så glemmer du dem når det virkelig nærmer seg…. I går kveld slo jeg på kameraet før jeg krøp til køys, sånn at jeg kunne ta en gløtt innimellom hvis jeg skulle våkne…. Der lå en av damene oppetter veggen. Ventet litt for å se om hun kom seg opp igjen, det er nemlig uhyre sjelden de voksne hestene roter det til slik for seg, men nei. Hun prøvde ikke engang. OK, ut med meg. Festet tau på de beina som lå underst, og prøvde hjelpe henne med å rulle tilbake. Samarbeid? Neida. Hun kavet og strevde, til hun fikk beina ned. En annen hest ville klart å reise seg der, men ikke denne dama. Var til slutt så skjelven i armer og bein av å dra på en omtrent 650 kilo høydrektig stein, at jeg måtte ringe den sterke naboen vår (god å ha, gitt!) og sammen fikk vi dratt henne rundt. Vet ikke hvor lenge hun hadde ligget før jeg så det, men hun oppførte seg i alle fall rart i timer etterpå. Så ut til at folungen hadde mislikt opplevelsen og truet med å komme med en gang……. Etter hvert roet det seg, og jeg kunne blunde litt igjen. Bare tull egentlig. Det tar minst en uke før det blir noe føll her! Og nå er jeg trøøøøttt…..

24.mars: I dag skal jeg få sendt ut noen flere kontrakter (må pent ta dem etter hvert), plassere  noen småannonser (skal kjøpe flere gummimatter og tenkte prøve å få tak i en containerstall til to hester). Skal skrive invitasjonskort til svigermors 80-årsselskap, lete på nettet etter presang til svogers, og så lovte jeg på avlsseminaret forrige dagen at jeg skulle skrive et innlegg i TGN om hvordan vi kan hjelpe til med å redde norsk travsport. (Enkelt og greit!) Skulle ha jobbet litt mer med hjemmesiden, men det får bi litt. Holder dessuten på å planlegge kommende annonser, blir ikke før ferdig med den forrige, før det er tid for en ny, synes jeg. Må nesten bruke de  flotte 3-årsstatistikkene fra Sverige forrige uke, der hingsten vår fikk masse skryt!!! Fikk ellers voldsom respons på Viking’s Way-annonsen sist, med 20 bestillinger på en drøy uke! (Det ringte for øvrig en med en gang bladet kom ut, for å bestille plass hos Viking’s Way-sønnen Jag de Bellouet! – Du har ikke lest annonsen, skjønner jeg? – Nei, han måtte innrømme det, han hadde bare kastet seg på telefonen ved synet av navnet til Jag’en skrevet i fete typer….) Vi kan fortsatt ta i mot 10 bestillinger på denne topphingsten, men så må vi begynne å telle strå. Siden svenskene fikk dispens til å bruke ham i år, ble en god del av den tilgjengelige sæden bundet opp der. Så må jeg få sendt en kryocontainer til Sverige for å «hente Varenne» (obs, mangler mye eller rettere sagt alt på hjemmesiden hans). Vi har allerede fem bestillinger på ham, og det synes jeg er strålende i og med at han koster såpass mye…… De Importhingster vi har flest bestillinger på så langt (etter Vikingen), er Gentle Star og Tap In. Når det gjelder Deliberate Speed, så har vi pussig nok flere bestillinger fra Sverige enn fra Norge. Hovedgrunnen til det er nok at norske varmblodsoppdrettere «kuler’n» helt til hoppa står og vifter med halen og er klar…..

22.mars: Det var ganske dramatisk her en stund på lørdag. Gubben og jeg var borte fra gården en sving, og var en halvtimes biltur hjemmefra da vi fikk en svært opphisset telefon fra Kristine: En av åringene har brekki beinet!!!!! Han sitter fast i treet (gnagetreet) og vi får ham ikke løs!!! I bakgrunnen hørte vi de fortvilte vrælene fra unghesten. Søren og (må innrømme at språkbruken var noe mer fargerik enn det..), dette begynte å minne om Agatha Christies 10 små negerbarn…, her forsvinner de én etter én. Vi ringte naboen vår, og ba ham ta med seg nødvendig mannskap for å komme hesten og jentene til unnsetning. Etter fem minutter fikk vi imidlertid beskjed om at de hadde fått ham løs på egenhånd, og at han var halt, men kunne gå. Og takk for det! Vi tok inn den noe pjuskete framtoningen på stallen, og bandasjerte det skadete beinet. Han kviknet til fort, og i går var han helt fin igjen da vi slapp ham ut til kompisene. Det er vel unødvendig å si at treet forsvant fort…..

18.mars: Tydelig det er mange som har fått vårfornemmelser av det fine været de siste dagene. I går brukte jeg hele dagen (mellom alle telefonene) til å skrive og sende ut bedekningskontrakter. Og i dag er det på’n igjen…. Det tar litt tid å venne seg til at telefonsnakking er en stor del av jobben min utover, har hele tiden litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke får «gjort noe»  i løpet av dagen…..

Så langt har det kommet inn seks hopper, tre av dem har ikke føllet ennå, fire har kommet fra Sverige. Vi får en del derfra også i år. I fjor ble det 30 svensker, de fleste ble bedekket med «frossenhingster» som enten var fulltegnet i Sverige eller som ikke var godkjente der. I går oppdaget vi også at stallen bar preg av ikke å ha vært oppvarmet og i bruk i vinter, veggene hadde slått seg og så ikke bra ut. Anette fikk fyre opp varmtvannsvaskeren og kose seg i dampen hele dagen, så nå er det som det skal igjen.

Luftegårdene gikk hurtig fra å være dekket av et tykt snølag, til et par dager med slaps, videre til is, og nå titter bakken fram. Åringene måtte være innestengte en dag, men flyr nå omkring så søla skvetter. Hoppene går for det meste på gårdsveien, så vi må planlegge dagen nøye. Akkurat nå er to snekkere og en elektriker sperret inne her på gården fram til lunsj, i alle fall. Et par dager til med høy temp, så er flere av luftegårdene helt bare, og det hjelper godt. I dag skal vi slippe ut årets første føll i luftegården for første gang, de foregående dagene har vi stått vakter rundt omkring på gårdsplassen for å hindre henne i å komme i trøbbel. Og mamma Windrose gleder seg nok til å få rullet seg i møkka igjen.

14.mars: I går kveld snødde det ganske så kraftig samtidig som det blåste, i dag regner det oppå det igjen. Slapsete og surt. I går rakk jeg ikke å ta ut folungen som ble født fredag morgen, i dag er det ikke vær til det…. Mamma Windrose får bare tåle å agere rundingsbøye på boksen, for veslefrøkna er sprek! Hvis noen tror at man må være liten og blek når man er født etter bare 10 måneder i magen, kan de bare titte på denne her for å tenke om igjen. Tykk og rund, grådig og nysgjerrig!

Fredag ja. Skulle på seminar på Bjerke, og var glad da fødselen var unnagjort fort og greit like før halv sju. Vasket hoppa, måkte boksen, fôret babyen (rakk det så vidt før hun var på juret selv) og melket en flaske for fryseren (!!) før jeg dusjet, pakket og dro innover. Var så vidt jeg ikke ble hjemme……

Seminaret var som helhet ok. Reglementet for avlsstasjoner kunne vi vel egentlig lest i gjennom på egen hånd, og noe av den første dagens program kunne nok med fordel vært komprimert litt. Likevel interessant både med genforskning og avlsprogram på gris og på hesteraser som døl og nordlandshest. På lørdag gikk tiden altfor fort. Staffan Phillipson ga en både underholdende og lærerik forelesning i indeksberegning og rene avlsprinsipper, med kjente eksempler. Det var flere det endelig gikk opp et lys for… kanskje det ikke var så dumt med kåring likevel? Det ble foreslått at Staffan skulle sendes rundt til lokallagene før neste gjennomgang av avlsplanen, og det hadde sikkert vært veldig lurt.

Apropos kåring. Fikk utdelt et ark med spørsmål fra Stallskriket (tror det var det han sa). Det er forøvrig første gang jeg er blitt intervjuet skriftlig. Vet imidlertid ikke om jeg kan si at jeg svarte sannferdig på alle spørsmålene. Angående kåring, for eksempel. På den ene siden synes jeg det er greit med strengere krav enn vi har i dag, siden vi behøver få handyr og det er overflod av dem. På den annen side burde det kanskje vært opp til hver enkelt å prøve ut sine egne avlsteorier? Det spiller jo egentlig liten rolle i den store sammenhengen, det er de beste hingstene som får brorparten av hoppene likevel. Det ergrer meg litt at jeg ikke klarer å ta standpunkt der, jeg vingler fra det ene til det andre…. Hva jeg er helt klar på, er at det burde være opp til hver eier hvor mange hopper han vil «ofre» på egen hingst. Fikk også et spørsmål som jeg ikke svarte på, fordi tiden og plassen var knapp, og det var hvem jeg mente var viktigst (hadde størst innflytelse? husker ikke spørsmålet helt) av hoppa og hingsten?

Avkommet får 50 prosent av genmaterialet fra hoppa og like mye fra hingsten. Noen påstår at siden hoppa lever sammen med folungen, har hun større betydning, men det er jeg ikke enig i. Hvis vi fjerner de få hoppene som egentlig ikke egner seg – de har dårlig med melk eller behandler folungene sine dårlig, har folungene noenlunde like oppvekstforhold den første tiden. Du kan ane klare konturer av den voksne hesten allerede når den er relativt nyfødt. Det er hingster som preger avkommene sine voldsomt (noen på godt, andre på vondt), slik at du knapt skimter egenskapene til hoppa. Avkommene etter en hingst som for eksempel Super Arnie, er oftest mer lik hverandre og faren både fysisk og psykisk enn de er lik sin mor og andre halvsøsken. Den samme gjennomslagskraften er det også noen hopper som har, deres gener virker å dominere alt de blir utsatt for…. (også det både på godt eller vondt). Siden avlshingstene i utgangspunktet tilhører kremen av populasjonen, er det imidlertid mest å hente ved å velge riktig avlshoppe. Hvis vi rangerer hestene fra en skala fra en til ti, bruker vi bare nierne og tierne av hingstene, mens vi  bedekker hoppene også på nivået 1-8. Dropper man 1-5 for eksempel, og helst finner ei hoppe i nivået mellom 7 og 10, er sjansen for at hun blir en velproduserende avlshoppe milevis større enn om man klamrer seg fast til den gamle, gode, snille, pene….. Og der kommer indeksene inn. Svenskene har dem, vi har egentlig for lite grunnlag på varmblods, men det er snakk om at våre skal innarbeides i det svenske systemet? På kaldblodshesten har indeksene vært klare i mange år allerede.

9.mars: Tykktarmen vridd rundt blindtarmen, det høres ikke særlig lurt ut. Det viste seg at det ikke gikk bra heller. Fredag ettermiddag fant jeg en av åringene i dårlig forfatning. Hadde lagt merke til at de fløy mye der ute, men det er jo helt i orden. Det viste seg imidlertid at det var fordi tyrannen ikke tåle at en oppførte seg rart, så han kjeppjaget stakkaren, med de andre halsende etter. Først da jeg så at en av dem rullet seg gjentatte ganger i luftegården, rullet seg over det nederste båndet på strømgjerdet, og fortsatte bortover på jordet, skjønte jeg det var noe galt. Kolikksmerter blir vanligvis ikke så voldsomme, så etter at han var stappet full av smertestillende, bar det inn til Bjerke Dyrehospital. Poindexter døde dessverre på operasjonsbordet fredag kveld…….. Det er det jeg alltid har sagt: Hesters fordøyelsesapparat er helt feilkonstruert når slikt kan hende!!

Som trøst (?) bråkjøpte jeg ei ny avlshoppe (jada, jeg vet hva jeg har sagt….). Siden papirene ikke er klare ennå, og jeg er aldri så lite overtroisk, forteller jeg ikke hvem det er foreløpig. Hun er imidlertid trekvart søster til en championhingst (samme mor) og det første avkommet hennes har gått bra. Er ikke drektig nå, men det var et så bra kjøp at jeg ikke kunne si nei….. selger henne kanskje videre? Eller sannsynligvis ikke.

Snau uke til take-off. Får håpe vi får en myk start, og det ikke raser inn for mange hopper på engang. Lagde ferdig annonsene som skal stå i Laumb-nummeret i går, og etter litt diskusjon om lay-outen på Deliberate-annonsen, ble vi til slutt enige. Nå skal jeg i gang med hjemmesidene til Insert Gédé og Varenne, bare utsetter det litte granne til…..

Holder på å planlegge egne bedekninger også, men det er jo ikke alt jeg kan fortelle her. Den første hoppa sender jeg nemlig av gårde til et annet stutteri og hingst, og det kan jo bli altfor god reklame for en konkurrent! Ellers satser jeg på det sikre i år. Tre fjerdedeler av hoppene blir bedekket med hingster som allerede er etablerte i toppskiktet. Det får vel bli en eller to til Super Arnie (liker den hingsten, hvis du ikke har oppdaget det ennå). Viking’s Way skal få noen hopper (høy kvalitet til lav pris), Deliberate Speed skal få et par, tre selvsagt, også får vi se…. Har lurt på å bruke Gentle Star på en…. Noen uprøvde blir det også. Synes et par av de nye amerikanerne ser spennende ut (Duke of York og Dream Vacation for eksempel, samt stammesterke Victory Abroad), uten at de koster all verden. Hadde egentlig tenkt å fleske til med Angus Hall, Muscles Yankee eller Pine Chip på en eller tre, men sånn som jeg har handlet i det siste, spørs det om samvittigheten tillater sånt. Og så er det mange fine franske da, har en stor svakhet for tøffe franskmenn! Bruker egentlig ikke å offentliggjøre hvilke hingster jeg skal bruke selv før etter at det er gjort, får nemlig stadig mistenksomme blikk fra enkelte hoppe-eiere som selv er i tvil…. «voffår bruker ikke du den hingsten sjøl a?????»  Hvor mange muligheter finnes det? Er agent for 27 hingster og har 11-13 hopper ? (Er fortsatt litt usikker på hvor mange som skal bedekkes). Det er svært få (om noen) av «hingstene mine» jeg ikke ville brukt, men hoppa skal jo passe både hva blodlinjer og type angår (og litt pris også). For hva det er verdt, har faktisk frasagt meg noen og takket nei til andre jeg følte jeg ikke kunne selge med entusiasme….. resten er selvfølgelig kreeem…..

4.mars: Var på kåringen på Bjerke i går. Selv om solen skinte, var det som alltid en kald, blandet og ensom fornøyelse. Ensom på den måten at det fullstendig manglet tilskuere. Unghestskue på torsdag mens hingstene gjennomfører veterinærundersøkelsene, avlsmøte på kvelden og kåring for både kalde og varme hingster fredag. Rikstoto lørdag med Laumb og/eller avlsløp for varmblods. Hingstevisninger av allerede kårede hingster og jippo med utlodning av fribedekninger??? Liten auksjon av 2-åringer/løpshester/avlshopper? Kurs i mønstring og «Horsemanship»? Ponniløp, mønstringsløp for ekstra tidlige 2-åringer og montéløp? (Salgs)utstillinger av ting og tang i Hestesportens Hus? Gjør det verdt for oppdrettere og interesserte å ta seg bryderiet med en Oslotur!!!!! Lag SHOW!!! Selv om det hele tiden blir påpekt at vårkåringen har blitt et supplement til hovedkåringen på høsten, passer det best å ha et stort evenement når det nærmer seg den lyse årstiden og bedekningssesong, og optimismen stiger parallelt med sevjen i trærne…… La gå at det kanskje ikke kommer like mange nye hingster hver gang, men det vil dekkes over av resten av programmet. Få ut finger’n før travsporten døøøør uuuut av mangel på rekruttering og interesse………….

Apropos kåringen. Seks hingster ble vist, fem av dem var på papiret klare på forhånd og fikk da også kåringsbrevet med seg hjem. Millmaker og Mo Monet Hanover fikk jeg ikke sett ordentlig. Ellers var Egon Lavec (e Navaki)  målt til 167 cm over manken. Som vanlig er hingstene 1-2 cm lavere i Norge enn i Sverige ?????? Det så ut som om Dag Lea  til tider hadde hendene fulle, men hingsten var unektelig en flott type. 18-årige Shogun Lobell var i fin stand, mens den 21 år gamle, danske championhingsten Carmody Lobell var et bedrøvelig syn. Han kom visstnok rett fra Danmark der han hadde bedekket 20 hopper allerede. Ingen hensyn til en gammel kropp som tydeligvis hadde stort behov av noen måneder fri. Tror for øvrig ikke at kåringsbrevet hingsten fikk med seg vil bli hengt opp på boksdøra hans. Dommerne påpekte i flere omganger at hingsten ble vist i dårlig forfatning. En skam, rett og slett!

Den sjette hingsten, og den eneste som ikke slapp gjennom nåløyet, var Tant. En helt grei vurdering, for så vidt. Stammen var interessant, men prestasjonene var ikke all verden. Da jeg fikk se hingsten, var jeg nesten sikker på at han kom til å reise hjem igjen. Beina bar preg av at han hadde levd et hardt liv…. og det ble ikke bedre etter veterinærundersøkelsen. Han hadde sluppet gjennom med bedre helse, etter det jeg fikk forståelse av. Eieren, Micke Demmers fra Västerbo, ville gjerne vise ham, og siden jeg godt kunne tenke meg et rimelig supplement til sjefen, Deliberate Speed, sa jeg meg villig til å melde, sånn i tilfelle….. Hvor lite vi egentlig trodde på det, vises ved at vi ikke engang hadde vært innom betingelsene ved en leieavtale. Og ikke si det til Micke, men jeg ble faktisk litt lettet. Tant var snill å handtere som bare det, men han trives ikke på stall, og må gå ute om nettene. (Hørte han ulte og slo den natta han tilbrakte her). Med så mange hopper og føll som vanligvis er ute og som ofte skal bedekkes med en helt annen, liker jeg å ha hingstene under lås og slå natterstid. Bråkmakere og/eller masekopper blir dessuten plassert utenfor hørevidde i kjelleren, eller rett og slett solgt, hvis de er mine….

29.februar: Jeg har greid å skade meg, og det passer som alltid dårlig. Vet ikke helt hva jeg gjorde, men den høyre armen er skrekkelig vond, og er ikke brukanes til stort. Måtte skjære brød på den «svenske» måten i morges, ved å holde kniven stille i den høyre hånda, mens jeg førte brødet fram og tilbake med den venstre…. (sorry, men det var bare så fristende…). Det eneste jeg kan komme på, er kontraktene som jeg fylte ut for hånd, men det var da ikke så mange av dem. Se hvor mye du greier å gjøre med go’hånda hengende langs siden, så ser du selv. Fôringen gikk greit nok i morges, jeg hoppet over unghestene, og lot Kristine ta seg av dem da hun kom. Men vi skal ha gjester til middag i dag, og forberedelsene byr på visse problemer. Er ikke så avansert at jeg klarer å skille plommen fra hviten bare med en hånd, eller skrelle og knuse hvitløken, eller røre kraftig rundt i en bolle som ikke vil stå stille mens jeg heller olivenolje oppi.. Hvis du lurer på hva det skulle bli, er svaret aïoli (hvitløksmajones). Og etter i dag, er Lars blitt en mester på å lage det!

Det verste nå, er å være tålmodig. Var bedre i går, og overdrev selvsagt grovt, noe som igjen straffet seg stygt. Uuuuu, stakkars meg! (Føler at jeg har overskredet klagekvoten her hjemme, så jeg får sutre litt på nettet i stedet.) Klarer å betjene tastaturet med en hånd, selv om det ikke går så fort, så jeg kan jo fylle ut de siste kontraktene med det? Er bare et par hingster igjen å sende ut: Kérido du Donjon, Dream Vacation og Varenne. Har fått sendt inn søknaden på sistnevnte og fem andre hingster, vi bestemte oss for å droppe Yankee Paco denne gangen, siden det ble frosset ned så lite sæd fra ham i år.

På onsdag er det hingstekåring på Bjerke, jeg skal dit med Tant, så får vi se. Han har jo en gresselig interessant stamme, med Victory Dream som far (Også far til fenomenale Self Possessed, som topper alle de amerikanske statistikkene når det gjelder gjennomsnittlig innkjørt med sin første årgang født 2001). Morfar er Arndon (også far til Pine Chip, som er fulltegnet i Sverige år framover. Ledig kapasitet her). Morstammen er den samme som Hilary Hilanders. Du skal vel innover?????

Begynte som sagt å sende ut kontraktene på torsdag, lørdag hadde jeg allerede fått tilbake fem. Jeg er imponert over reaksjonsfarta! Nå er det en på vei for å titte på Deliberate Speed, så jeg får begynne å kle på meg. Det tar tid!

26.februar: Har uventet fått to ekstra dager bare til kontorarbeide, Elisabeth tar stallen. Nå skal jeg virkelig komme á jour med litt av hvert. Min vane tro utsetter jeg det likevel så godt jeg kan….

Det begynner å nærme seg følling på noen av hoppene. Natt til i går hadde det tydelig vært et sabla liv i stallen. Windrose hadde gravd opp hele boksen, hadde sår i hodet og merker på rumpa. Etter tidspunktet å dømme, hadde hun hatt en anfall av det vi kaller føll-kolikk. Ca seks uker før termin, snur folungene seg, og noen ganger er det tydeligvis spesielt ubehagelig for mødrene. Siden Rosas føll vanligvis er store og årets er etter en spesielt stor hingst (Super Arnie), er det kanskje dårlig med plass der inne? Nå er jo ikke heller Rosa den som lider i stillhet. Hun brummer som en bjørn til vanlig, under føllingene vræler hun som en stukken gris. Har aldri hørt på maken, og håper inderlig ikke flere legger seg til den vanen. Det høres virkelig skrekkelig ut….

Vanligvis undersøker vi alle hoppene for drektighet i november, samtidig med vaksineringer og tannstell. Av en eller annen uforklarlig grunn (???) gjorde vi det ikke denne gangen. Vi tok bare for oss de som var bedekket veldig sent, og regnet med at når sesongen kom i gang, var det ikke noe problem å se det hvis noen skulle være tomme….. I år kommer rubbet til å bli sjekket, det er helt klart. De siste månedene har jeg gått og undret; drektig – ikke drektig? om fire av hoppene. Nå er det veldig tydelig på to av dem, og den tredje (Bijou) har også fått en vakker runding på magen de siste ukene. Når det gjelder Jackie er jeg fortsatt i tvil…. er hun drektig? eller ikke? Hun skal ikke følle før i slutten av mai, er lang og slank av bygning, men burde hun ikke vært større? Har vel lagt seg litt ut i det siste? Har bestemt meg for at jeg skal lide meg gjennom nok en måned i usikkerhet, er jeg ikke positivt sikker 1.april, er det på med hansken, Lene!

P.S. Nå ruller Jennet seg  i snøen igjen som før! Har dessuten fått sklisikre gummimatter i boksen….

24.februar: Har problemer med å få skrevet regninger. Regnskapsprogrammet vårt er nettopp skiftet ut, og det har vært noen startproblemer. Når alt er i orden, skal det også bli orden på purringene. Da kommer de ubønnhørlig og raskt, bare vent…. Elisabeth skal sørge for det, og hun er streng! Skal gjøre et forsøk på fakturering i dag, eller i alle fall når jeg er ferdig med å skrive ut kontraktene. Har lovet å sende dem ut i slutten av februar, og har fått flere telefoner med etterlysninger allerede.

Purringer ja. I går ringte det en for å fortelle meg at han endelig tenkte å sende pengene for føllet som ble født i fjor. Han var bare ikke særlig lykkelig over at euroen var blitt så sterk, og mente han burde få rabatt! At han hadde spart mye penger hvis han hadde betalt i tide for trekvart år siden, var saken uvedkommende. Samtalen tok litt tid, men vi var faktisk overraskende nok gode venner da vi la på, og vi var dessuten enige i at han skulle betale det han skyldte. Han mente egentlig at jeg tjente så mye penger at jeg kunne nøye meg med mindre…. Nå har jeg hørt det også! Lurer på hva slags timebetaling jeg har? 30 kr timen eller noe sånt? Tror ikke jeg vil regne det ut, det ville sikkert bli nedslående lesning.

Får stadig tilbud om nye og rimelige avlshopper. I går var det en yngre hoppe med bra rekord og prestasjoner, etter en veldig god avlshingst. Enda godt (!!!) at jeg ikke tente på morstammen, ellers hadde det vært veldig vanskelig å si nei til den prisen. Nå bør egentlig hoppene være bedre enn de jeg har fra før, om jeg skal la meg friste. Skal ikke ha flere enn 10 og har nesten 12… fy og fy! (En er kanskje på vei ut, og en på vei inn)

Apropos avlshopper, har fortsatt ikke sett at Jennet har rullet seg etter skaden, men søndag kom hun i hvert fall stormende inn til stallen i fullt trav. Det var skikkelig surt, så hun kunne ikke komme inn fort nok. Er fortsatt litt hoven her og der, men beveger seg brukbart. Juret var også opphovnet en stund og har blitt veldig og skurvete etterpå. Daglig smøring med spenefett burde ta seg av den saken. Må forresten takke for alle mail jeg har fått etter at gamlemor skadet seg.

Det er tydelig at våren nærmer seg. Et av tegnene er at hestene som har hatt vinterferie  så smått kryper ut av hiet. Lamar er meldt lørdag, den første 3-åringen skal starte i dag (Niro), den andre mandag førstkommende (Nagina). Har store forventninger til denne årgangen, så det blir spennende…….

19.februar: Framgang å spore. Gamle Jennet er mye bedre, selv om beinet fortsatt er som en tømmerstokk. (Har kanskje gått litt ned til i dag?) De to siste morgenene har krybba vært tom, og i det hele tatt spiser hun sånn cirka for trekvart maskin. I går tok hun tilbake kommandoen over sin lille flokk på to hopper, og kreket seg ned på jordet, litt på krabbevis sidelengs, men dog. At Titti og Ginny måtte stoppe opp flere ganger for ikke å kollidere med rumpa hennes, er en annen sak. The boss is back!

Verre er det med en annen av hoppene våre. Det brenner et blått lys for Harmony. Hun skadet seg i fjor sommer (gått overende i en bakke?), var i alle fall stokk halt i et par dager da og måtte stå inne. Ble ikke bedekket mer siden jeg var litt usikker på formen videre. I løpet av høsten og vinteren har det vært tilfeller der hun har hikstet til som i smerte i det hun har begynt å bevege seg, og for ca seks uker siden siden satte hun ikke ned det ene beinet. Dagen etter var hun imidlertid ok, men nå på søndag var det samme igjen. Hun kunne gå, men det var tydeligvis vondt, og hun lå for det meste. De tre siste dagene har hun vært ute igjen, men nå går hun alene. Har ikke spist så veldig bra i vinter, men hun er det vi kaller smellfeit likevel, så akkurat det har ikke vært så farlig. Det som ikke er bra, er at det tydeligvis er noe galt oppe i ryggen hennes….

Ginny derimot, greier seg bra. Har en permanent skade i en has, men bryr seg ikke, selv om hun er halt i trav. Hun bykser av gårde og slår kåtræv, og eter som en gamp, så jeg tror trygt vi kan si at hun trives med livet.

Neste uke har jeg lovet å sende ut kontrakter til de som har bestilt, det drar seg på hver dag nå. I dag skal jeg derfor sitte inne i det fine været og mekke bedekningskontrakter. Det er mange hingster det dreier seg om, og flere blir det…. 1.mars går søknadsfristen for de 10 siste hingstene som skal godkjennes for bruk i norsk avl 2004 ut.  Selv prøver vi oss med CR Commando(verdensrekordsetteren for 2-åringer har begynt lovende med sin første håndfull avkom, her venter Bijou Hanover føll om et par måneder), Yankee Paco (Hambletonianvinneren er etter Balanced Image og en helsøster av moren til Muscles Yankee), Insert Gédé (fransk topptraver etter Jet du Vivier, dobbelt fransk champion), Varenne (presentasjon overflødig), Toss Out (italiensk topp-beskjeler), Angus Hall (toppet 2-årsstatistikkene i Nord-Amerika med sin første årgang født 2001) samt Muscles Yankee (amerikansk champion 2003, både totalt og for 2-3 åringene). Grunnen til at vi ikke søkte på de tre sistnevnte i høst, var uklarheter vedrørende prisforhøyelser og tilgang. Nå er alt klart. Toss Out står til samme pris som annonsert i fjor (EUR 7500), fra Angus får vi likevel sæd til et antall hopper (lange bestillingslister, som jeg må sjekke ut i disse dager) og Muscles stoppet på 16.000 dollar i stedet for 20 som det ble truet med…. Håper virkelig ikke det er mange andre som søker. Skal disse topphingstene godkjennes, blir det ikke plass til så mange andre nye…..

15.februar: Våknet klokka tre i natt, med en skremmende visshet. Hadde vært bekymret for at det ikke hadde vært noe møkk i boksen til Jennet siden fredag morgen. Selv om hun ikke hadde spist siden, burde jo det som var i tarmene fra før, kommet ut? Hvis ikke noe hindret det……. Hva om blodutredelsen også var på innsiden og klemte av tarmen? (Litt søkt, kanskje). Ble liggende lysvåken, og grue meg til å gå ut og finne… fantasiene hadde ingen ende og inkluderte mye blod og gørr. Bestemte meg for å ringe veterinæren for en rektalisering, og planla å fylle henne opp med isbiter eller kanskje bedre med snø, for å få en eventuell hevelse til å gi seg. (Huffameg!) Utsatte fôringen en halv time, men måtte til slutt gi meg. Med bange anelser tittet jeg inn til den sløve hoppa, og under over alle undre… hva skuet mine lyseblå? Har aldri noen gang blitt så glad for å finne en pen og pyntelig møkkahaug før! Hun hadde dessuten spist halvparten av kraftfôret, en del av grovfôret og alle gulrøttene. Virket i det hele tatt mye mer med, og gaflet straks i seg 7-8 gulrøtter og noen munnfuller vanlig mat. Virkelig framgang, og en stein lettet bokstavelig talt fra hjertet mitt. Det er ikke til å underslå, den gamle dama betyr en god del for meg selv om følelsene er absolutt ensidige. Hun gir fullstendig blaffen, med mindre det er noe hun vil oppnå. Har hatt henne i snart 20 av hennes 23 år. Jennet er i åttende drektighetsmåned, og jeg har lenge angret fælt på at jeg bedekte henne i fjor. Bare nå alt går bra, skal jeg aldri gjøre det igjen……

14.februar: Jennet er enda mer hoven i beinet, i juret på den høyre siden, bakkneet og hasa. (Elefantfot) Hun ømmer i lysken og har ødem på venstre side. Sirkulasjonsproblemer? Hjertet? Har bandasjert begge bakbeina, det venstre for støtte, det høyre for å hindre hevelsen i å spre seg helt ned. Hadde ikke spist noe hele natten, men hadde tømt drikkekaret og tisset. Hun var tørr i pelsen, tempen hadde sunket til 38,3, så etter en halvtimes leietur, ble hun sluppet ut. Rørte faktisk på seg litt møysommelig innimellom, og tok faktisk flere munnfuller gras da hun kom inn. Etter en lang tur på kvelden, spiste hun litt til. Går det bra, tro?

13.februar: Fredag den trettende? Dagen begynte absolutt ikke bra. Jennet var tydelig dårlig da jeg kom ut for å fôre i morges, hun svettet og skalv. Søren og, nå kaster hun, tenkte jeg. Sjekket for sikkerhets skyld juret og det beinet hun bruker ha problemer med, men nei, det så normalt ut. Etter en stund ble det imidlertid klart at hun ikke satte ned det høyre beinet, men hoven var helt fin…… Vi tilkalte veterinær for å få hjelp, og ble etter hvert enige i at hun må ha glidd og forstrukket seg. Tydeligere ble det jo etter at hun begynte å hovne opp ganske kraftig. Alle ledd virket stabile, og da vi først hadde fått henne ut av boksen, gikk hun ganske så normalt. Siden hun tydelig hadde det skrekkelig vondt, ble hun satt på smertestillende, og selv om temperaturen på 39,1 sannsynligvis skyldtes smerten, fikk hun også antibiotika. Mat eller gotterier var helt utelukket, hun bare skrapte og skrapte i boksen. Ut på ettermiddagen begynte hun å savne venninnene sine, så de to hun går sammen med, ble tatt inn for å være moralsk støtte. Uhu, jeg vet hvorfor jeg ikke kunne vært veterinær, blir nesten fysisk syk selv av å se sånn elendighet….

8.februar: Fikk sparken i natt. ??? I hva ble jeg ikke helt klar over. Da jeg våknet var jeg imidlertid helt sikker, og det tok litt tid før jeg fant ut at det ikke kunne stemme, siden jeg er sjef der jeg jobber….. Så sanndrømt er jeg ikke..??? Hvordan får man sparken som hingsteholder? DNT kan jo si at…  ja hva da? Hoppe-eierne kan jo selvsagt la være å bruke våre tjenester, og da kan man vel si at de sparket meg…. men det ser ikke sånn ut etter påmeldingene å dømme. Det siger på, jamnt og trutt, mye fra Sverige faktisk. Fikk sesongen litt for nær her i går, da det ringte en som skulle bestille plass hos Deliberate Speed. Hoppa ventet føll nå i februar, og han hadde ordnet seg med en transport som skulle hit i begynnelsen av mars med fire andre hopper…. som jeg ikke visste noe om. Og da jeg så over bestillingene mine, fant jeg en rekke som ville komme så snart som mulig. Om noen uker. Snekkerne begynner i seminhallen i morgen, vi skal få satt opp et nytt lagerrom. En ting er klart; jeg får sette inn annonse om hjelp så snart som mulig.

Siden Lars jobber utenfor heimen behøver vi en som ved siden av å ta et tak i stallen når det trengs, kan kjøre fôr, stelle beitene og selge/kjøre olje. Så behøver vi minst to som kan ta heltidsarbeide med hestene, samt et par som kan jobbe helger eller generelt deltid. Bare si i fra hvis det er noen som klør i fingrene etter et greip!!!

På plussiden fikk vi strødd før det kom mer snø, og hester i alle aldre storkoser seg på det fine føret. Åringene er tilsynelatende grusomt slemme mot hverandre, men siden det ser ut til å gjelde alle og ingen får merker, er vel alt som det skal være.

Skal vise en ny hingst på kåringen nå i begynnelsen av mars. Det er en sønn av Victory Dream med Arndon som morfar, og han er tenkt å være et rimelig og annerledes alternativ til Deliberate Speed og importsæden. Er spent på om kåringsnemnda sier ja, de skulle jo lette på krava????

Pleier vanligvis aldri å planlegge så langt fram, men for en gangs skyld begynner sesongen etter denne allerede å ta form. Den ene hingsten er klar, og en hingst nummer to halvveis i boks. Begge er intenst spennende…… (Ertaberta).

4.februar: Strålende sol og mange varmegrader. Ulempen er at en god del av snøen har smeltet og blitt til is. Det er noe dritt! Har imidlertid så mange urørte luftegårder der det ligger massevis av snø, at jeg regner med vi skal greie oss gjennom en del dager med mildvær før det blir krise. Hålkeføre vil vi ikke ha!!! Har omsider klart å ta stallen i dag, etter en uke stort sett i sengen. Var skjelven og ustø, svettet og hyperventilerte og Lars var til svært god hjelp, men jeg måkte alle boksene selv… Så lenge jeg ikke behøvde løfte noe tyngre enn greipet, gikk det. Med noen dager til, er jeg vel helt restituert igjen, og mange kilo lettere. Ingenting så galt at det ikke er godt for noe!

Folungene/åringene vokser stadig. Eneste måten jeg klarer å se det på, er at grimene stadig blir for små. De største må nå bruke cob-grimer, selv om det må lages et par ekstra hull i dem.

Fikk en telefon i går, som jeg må glise litt av. Han som ringte ville vite hvordan lynnet til Deliberate Speed var. Svarte sannferdig at hingsten er en gentleman, snill og behagelig på alle måter. – ja han hadde no en 2-åring etter hingsten, og han ville bare vite ka den hadd arva av faren. Unghingsten hadde begynt å bli kranglete, kanskje jeg skulle sendt pappaen for å snakke me’n? Det viste seg under samtalens løp at eieren ikke hadde gjort det minste for å oppdra slyngelen, og sakte men sikkert begynte han å bli en riktig håndfull. – Han slekter på oppdretteren, sa jeg til gubben, og ga ham noen opprettingstips. Det er imidlertid alltid mye vanskeligere å plukke vekk unoter enn å hindre dem i å oppstå. Ta ondet ved roten. Det går an å handtere en 100-kilos folunge, det er atskillig verre å bale med en halvt tonns oppesen konge på haugen…..

31.januar: Resten av Paris-storyen har måttet vente litt. To dager etter hjemkomsten, ble jeg av alle ting matforgiftet, eller kanskje det var et virus (selv om jeg heller til det første). Detaljene skal jeg ikke plage noen med, la meg bare si at jeg er stort sett ute av sengen igjen, 4 kilo lettere og en smule slapp…

Den franske maten, ja. Klarer kanskje ikke å opparbeide den fortjente begeistringen på det nåværende tidspunktet, men la gå. Første kvelden spiste vi middag i smekkfull italiensk(!) restaurant like ved hotellet. Maten var bra den, men kelneren var så effektiv at vi nesten følte oss kastet ut med badevannet…. Med bange anelser ble det tre glass rødvin på meg, og det straffet seg selvsagt. Halve torsdagen knasket jeg ibux mot skallebank og drakk kun vann, til den første 4-retters lunsjen på Vincennes hadde det gitt seg såpass at jeg kunne nippe litt til vinglasset igjen. Lørdag hadde jeg kommet opp i hele sju glass vin og longdrinks, vanligvis tilsvarende et helt års forbruk for meg. Siden hodet var like fint på søndag, tror jeg kanskje jeg har anlegg for det? Bare med litt mer trening? Det ble lunsj på Vincennes også fredag og søndag, fire retter begge dagene, selv om søndagens var litt mer overdådig, naturlig nok. Siden vi i tillegg var ute et par netter (helt utrolig bare at jeg var våken til 2 fredag og 4 lørdag) og spiste 3 retters middager på fancy restauranter, ble det mye mat. Fikk prøvd en del nye smaker også. Har for eksempel aldri spist høvlet (!) oksekinn , og selv om det skal være en utsøkt delikatesse i følge Per Bjarne, var jeg ikke helt overbevist. Nytt var snegler au naturel, men elsker hvitløsgratinerte  og kommer nok til å bestille det også i framtiden. Hadde heller aldri spist halvrå gåselever, men det var godt, selv om det så litt suspekt ut dissende på toppen av et kyllingbryst. La merke til at mange av nordmennene ved vårt bord ikke tok sjansen på å prøve…. feiginger!! Tenk på de stakkars tvangsforede gjessene, som i tillegg døde helt forgjeves etter å ha fått revet levra ut av halsen… urk… Vi snakker om noe annet!

Mennesker krydde det av. Og selv om det var nødt til å ha vært enorme mengder franskmenn for hver av en annen nasjonalitet, virket det jammen ikke sånn. Har aldri møtt så mange kjentfolk på en gang, som i Paris. Praktisk nok hadde jeg navneskilt og satt i den norske paviljongen (hørtes ikke det standsmessig ut?), og fikk dermed en del begeistrede henvendelser fra mennesker jeg tidligere bare hadde mailet eller snakket i telefonen med. «Alle» kontaktene mine var der, og fikk kanskje et par nye?, stutterieiere, agenter, hingsteeiere, hesteeiere, travtrenere, journalister, politikere og gamblere. Slet oss opp bakkene til Montmartre på lørdag, og hvem satt ikke ved en fortauskafé midt på blanke formiddagen med et glass vin/øl, enn de to utflyttede Laila og Per Bjarne? Paris og Frankrike virker sånn, man blir en anelse dekadent…. De to fortalte for øvrig at de endelig hadde fått dreis på språket, og kunne begynne å ta inn hester for franske kunder. Vi fikk også med oss en anelse kultur, og vandret en runde i Sacre Coeur, furet værbitt på utsiden, enestående praktfull og høytidsstemt på innsiden.

Hva så med de innfødte? Franskmenn har mer eller mindre fortjent fått ord på seg for å være arrogante og lite interesserte i å legge godviljen til, for å si det sånn…… Vel, jeg vet ikke det, de aller fleste av de vi traff var veldig hyggelige og hjelpsomme, sånn som den før nevnte auksjonariusen. Det var imidlertid enkelte lysende unntak, som han som solgte billetter til metroen (franske undergrunnsbanen) da Per Ole og jeg prøvde å få kjøpt et dagskort……. Han skulle ha 16,70 euro, og fikk 17, det var det beste vi klarte. Han ble imidlertid mektig irritert og skjøv pengene tilbake, han hadde ikke vekslepenger! Helt ok, keep it, sa vi, og skjøv dem inn igjen… Han skjønte enten ikke hva vi sa, eller ville ikke skjønne ? og vi fikk hjelp fra den raskt voksende køen bak oss. Det falt en del harde ord fra begge sider, før han kapitulerte og ga oss billetter og våre 30 centimes tilbake. Han hadde altså vekslepenger, han ville bare ikke kaste dem bort på oss. Lettere flau på sin landsmanns vegne (eller kanskje hun var innflytter?) fikk vi et lavt «welcome to Paris» med oss på veien….

Eller hva med en av arrangørene til messen? På torsdag var han hyggelig og imøtekommende, og hjalp oss til rette, han satt ved vårt lunsjbord og pratet i vei. Han snakket noenlunde brukbart engelsk (hah!), men det finnes ingen annen måte å uttale franske hingster/hesters navn enn nettopp på fransk. I løpet av samtalen prøvde jeg å flette inn fire forskjellige hingstenavn med etter det jeg trodde var en strøken fransk uttale, men han satte i hvert eneste tilfelle opp et slikt uforstående ansikt, at jeg måtte skrive dem ned…. Selvtilliten min fikk seg en aldri så liten knekk ved den anledning. Dagen etter virket det som om han heller ville bli funnet død, enn sett samtale med en av oss barbarer. Han ignorerte oss med perfeksjon, lot rett og slett som vi var luft? Lurer egentlig på hva vi hadde gjort galt? Ved auksjonen satt han på stolen ved siden av meg, bare med en tom i mellom. Han nikket avmålt da jeg pekte på stolen og lurte på om den var ledig, og snudde seg deretter halvveis vekk. Det var jo klar beskjed.

Den tredje negative opplevelsen, var drosjesjåføren som kjørte oss til banen på søndag. Siden vi skulle dra rett hjem etter syvende løp, måtte vi drasse koffertene med oss, ellers hadde det nok vært lurest å tatt metroen også da. Denne sjåføren kjørte en durabelig omvei, og hensatte oss i en endeløs kø, på feil side av banen. Da vi prøvde å snakke med ham, opparbeidet han en voldsom irritasjon, og da vi skjønte at vi ikke kom noen vei, holdt vi kjeft og prøvde å lukke ørene så godt det lot seg gjøre. Plukket likevel opp ord som … imbécile …. l’étranger…. og man behøver vel ikke være spesielt glup for å skjønne at han ikke var særlig imponert over passasjerene sine.

Prix d’Amerique-dagen var praktfull også hva været angikk, med strålende sol og minst 10-12 varmegrader. Litt uvirkelig siden vi reiste fra 24 minus hjemme i Norge onsdag, men dagen etter var det visst full snøstorm også i Paris, og det er jo nesten en liten trøst.

Flere kjente på flyplassen selv om nesten alle skulle reise først dagen etter, hvem andre enn Jahn Schou og fruen? Og som sistemann inn på det smekkfulle flyet, dumpet en gammel bekjent og storspiller (?) opp i setet ved siden av mitt. Det var bra jeg fikk en som kunne ta de makabre tankene mine vekk fra selve flyturen, flyet kjentes ubehagelig tungt og direkte sprekkeferdig ut, så jeg var forberedt på det verste. Bildene av et eksploderende fly og fallende kropper ville ikke helt forsvinne, men ble skjøvet godt bakover i hodet…. Var faktisk litt overrasket da vi landet i god behold.

Resten av inntrykkene fra Paristuren er det verre å skrive ned. Ikke fordi jeg ikke kan, men fordi noen kunne komme til å bli sinte….. (nysgjerrig?) Vel, tror ikke den treneren som danset brølende på bordet foran en flokk måpende svensker og en forbannet samboer, ville blitt så glad om jeg skrev mer. Eller kusken som ble geleidet hjem til hotellet av en stramleppet «barnepike» etter å ha yppet til slagsmål ved bordet. Kjempegøy var for øvrig det kalaset der vi plutselig var midt i et imaginært bryllup, og gjestene fikk hver sin rolle med påfølgende festlige og improviserte taler. Eller hva med han som skulle være forsanger i sangen «på det grønne arket» og vartet opp med en selvkomponert smedevise om en mann vi alle kjenner? Jeg var brudgommens «søster» og eneste familiemedlem der,  med «ektemann», og nøt godt av det…. sorry, kan bare ikke fortelle mer…. Du får bli med selv neste gang!

27.januar: Paris. Hvor skal jeg begynne? Tror nesten jeg får ta det punktvis, ellers blir jeg bare sittende her.

Arrangementet: Det var virkelig bra. Torsdag og fredag var det utstilling i den internasjonale paviljongen med 10(?) land representerte. (Spania, Tyskland, Belgia, Finland, USA/Canada, Sverige, Tsjekkia var i alle fall der i tillegg til Norge, pinlig at jeg ikke husker flere, får spørre etterpå), fredag var det i tillegg en paviljong med massevis av franske utstillere av alle slag relatert til hest. Stutterier, utstyr, fôr, you name it… Det var hesteauksjon onsdag – torsdag og fredag, og kunstauksjon fredag. Løp var det torsdag, lørdag og selvsagt søndag, et helt kapittel for seg.

Den norske utstillingen: Vi, som i Norge (var med på planleggingen fra starten, Tysland tok seg imidlertid av mesteparten av forberedelsene) hadde ordnet oss med sponsorer, i motsetning til de andre som hovedsakelig representerte seg selv, og der fikk vi et forsprang. Turistrådet stilte med to trivelige representanter, Marit og Marit, og de var til uvurderlig hjelp. Fikk faktisk inntrykk av at også de var storfornøyd med responsen, og de tegnet seg straks også for neste år. Eksportrådet for fisk, sponset oss med hjelp den første dagen og 24 brett med kunstferdige, eksklusive og ubeskrivelig smakfulle kanapéer med laks. Sjefen (fiskemannen) var min bordkavaler til den første fire retters lunsjen, og da viste det seg at faren hans er/var lærer på den skolen jeg gikk til og med niende…. det er jammen ikke mange nordmenn her i verden! I tillegg var vi sponset av Dale med flotte ullgensere. Dem kunne vi solgt mange av, som det var, var det bare Per-Ole som fikk revet klærne av kroppen…. Vi prøvde også å få tak i en sponsor (produsenten?) på akevitt, men det falt i fisk. De trodde ikke det hadde noe for seg… Tror de foregnet seg der. Vi hadde tatt med oss drikkevarene selv, med hjelp ble det sammen 9 liter gylne dråper, som alt forsvant ned i  nysgjerrige og tildels forvente ganer. Noen uforberedte fikk sjokk, mange applauderte smaken, andre likte varene så godt at de ble trofaste gjengangere i køen….. Jeg satt i baren for det meste, og huket de forbipasserende. Etter en skvett akevitt og en laksebit, tødde de fleste tydelig opp, og mange ville prate….. Marit og Marit snakket jo fransk som innfødte og Tina var slett ikke verst etter bare få måneder i landet. De engelskspråklige, og det var faktisk en god del av dem, i tillegg til alle de mange nordiske besøkende, kunne vi snakke med alle sammen. Vi gjorde klar brosjyrer og reklamemateriell på spreng, og delte ut til villige, ventende hender. Da vi så den franske paviljongen på fredag, skjønte vi at vi var rett ute. Det var ikke lite champagne som ble konsumert der.

Auksjonen: Fikk ikke med meg stort av hesteauksjonene, de gikk for sent på kvelden for oss, og siden ingen hadde tenkt å handle, reiste vi slitne hjem til hotellet. Kunstauksjonen derimot, var noe annet. Det var mer enn 300 utrop, halvparten av dem antikvariske bøker relatert til hest, med varierende kvalitet og verdi. En av dem var taksert til rundt 9000 euro, vet ikke helt hva den gikk for. Det var rundt 50 bronseskulpturer av hester, hovedsakelig til å ha på bord, men to i full størrelse gikk for 45.000 euro hver. Resten av utropene var malerier, akvareller, trykk, litografier og tegninger av hester. Mange jeg kunne tenkt meg der, men enten var de for dyre, eller de var for store til at jeg orket å tenke på hjemreisen (Kunne fått sendt det selvsagt). Falt imidlertid for tre litografier av Victor Adam, og bestemte meg for å gjøre et forsøk. Tidligere på dagen hadde jeg snakket med auksjonarius et par ganger, han hentet program til meg, smakte på laksen og akevitten, og var veldig hyggelig. Andre gangen lurte han på om jeg hadde funnet noe jeg likte? Fortalte at jeg tenkte å by på et av de bildene, og det bekjentskapet betalte seg etter hvert. Da «mine bilder» nærmet seg, satte jeg meg på første benk og fulgte nøye med. Droppet det første, siden det var nummer to jeg hadde aller mest lyst på… rakte opp hånden, og vips, var bildet solgt. Til en annen. Lettere forvirret gjorde jeg et nytt forsøk på bilde nummer tre. Hadde budet på 150 eller var det 160?  Auksjonarius stoppet imidlertid opp, og sa et eller annet jeg ikke skjønte bæret av, men han stirret inntrengende på meg, og jeg nikket forsiktig. Pang! Dermed var jeg den lykkelige eier av «Le trompette et ses deux chevaux», Trompetspilleren og hans to hester. Gøy….. tror jeg skal begynne å samle….

Selve Prix d’Amerique, maten, menneskene og utelivet får vente litt. Må nesten jobbe litt også. Er dessuten en del som må sensureres, tror jeg….

26. januar: Endelig helskinnet hjemme! Det har vært slitsomt og morsomt, har mye å fortelle, selv om nok en del dessverre må utelates. Er ikke helt i form i dag (???), så jeg får drøye en dag eller to før det blir noen flere betroelser.

21.januar: Nå reiser jeg av gårde. Blir ikke skrevet noe mer her før tidligst mandag, hvis jeg er oppegående da. Rødvin kan være veldig utmattende. Forteller alt når jeg kommer hjem…..?

19.januar: Er mektig imponert over meg selv akkurat nå! Jeg er nesten helt a jour med alt jeg hadde tenkt å gjøre før Frankrike-turen. En stund her virret jeg bare rundt, begynte på en ny ting før jeg var ferdig med en annen. Nå har jeg laget en engelsk versjon av siden her, eller det vil si, jeg har laget en presentasjon og en brukerveiledning på engelsk. Det er elementer av selvskryt der, men da kommer det fra hjertet, ikke sant? (Kunne vært mye verre.) Vi prøver å innbille kundene våre at vi er de beste, klarer vi det, har vi kommet langt!

Skal vi se; visittkort har Lars laget til meg (kjekt å ha), regntøyet og de hvite (!) gummistøvlene er i vaskemaskinen (har fått det for meg at det regner i Paris om dagen, og jeg kan ikke helt det med paraplyer), har ordnet med mesteparten av det materialet jeg skal ha med meg. I dag skal jeg gjøre ferdig noen flere bilder, og så er alt i boks! Utrolig!

Vi hadde mye vær i går. Våknet til klar stjernehimmel og 16 minus. Utover dagen og ettermiddagen steg det til rundt null, det blåste friskt og det snødde digre, våte vegg-til-vegg-filler. Nå på morgenen har alt frosset fast, dørlåsen (kom nesten ikke ut av huset), bilen og alt annet jeg ser. Det er passelige 9 minus, vindstille og sola holder på å titte opp over horisonten på en skyfri himmel. Poetisk, ikke sant? Vel, får bare komme i gang med jobbingen, har ordnet meg med en til å ta stallen også disse to dagene før jeg reiser.

16.januar: Hvis du skulle lure veldig, så overlevde snøføret mildværet forrige dagen, og hipp hurra for det. Hodet mitt er fullt av alskens skrot blandet med nyttige saker. En av de tingene jeg gjerne skulle ha kastet ut, er den karusellen som går rundt og rundt, og som aldri stopper….. Den kan bremses blant annet ved listeskriving, og det er det mye av om dagen. Skal til Paris neste uke, og delta ved utstillingen «International Village» på Vincennes, og planer syder og surrer og tar nesten livet av meg.

Har fått billettene og passet er gyldig. Har bestilt time hos frisøren på mandag, for selv om norske troll er et slags varemerke, har ikke jeg lyst til å fronte akkurat den biten. Klær er funnet fram allerede, selv om det er ment at vi skal gå i norske lusekofter; hvite til jentene og mørke til gutta (?), greit nok for meg, jeg syntes den hvite var finest likevel! Så! Det kunne vært verre, hadde nektet å traske rundt på Vincennes i bunadsstakk (ikke le, jeg hører det helt hit!). Det skal være hingstevisninger (fotoapparat? kanskje engangs, orker ikke å passe på det dyre og store, gamle kameraet jeg har), auksjon, travløp selvfølgelig, og så den utstillingen eller messa eller hva vi skal kalle det. Det er avl det dreier seg om, og de fleste landene stiller med en eller flere representanter for et stort stutteri (det er altså der jeg kommer inn). I tillegg er det agenter, avlsforeninger, leverandører av travting og tang og så videre.

For oss norske skal altså turistrådet selge norske fjorder (fjordinger?) og fjell, og vi (sier vi, siden det egentlig var min idè, i alle fall sa jeg det først) skal dele ut smaksprøver av laks (passer jo bra akkurat nå, rekker kanskje langt bare med en liten lakseyngel?) og akevitt (rødvinsdrikkerne får vel sjokk…)  Tusseland (Unnskyld, det var en franskmann som døpte deg om og jeg lover å ikke videreutvikle det) og Knut-Erik styrer med norsk travsport og traveravl i stort og smått (håper han får med alle sider, helt fra sleder på isen, til monté og ponnitrav, i tillegg til de «orntlie» travløpene med kaldt og varmt), Tina og Hanne skal dele med seg av hjemmesiden sin om avl , og så er det altså meg da. Hva skal jeg gjøre?

Bilder og plansjer! Masse bilder av avhingster og unghester, collager?  har fått ny fargeskriver/fargefotokopimaskin og lamineringsmaskin. Alle avlshingstene som har stått her, étalons du Kvakstad 1979-2004, poulinières (betyr avlshopper), hvilke hingster vi er agenter for, og hvilke vi brukte i fjor (har tenkt å lage en litt spesiell figur til å illustrere det, hi hi…) Prøver å oversette en slags beskrivelse av stutteriet til fransk (fy søren, det er ikke enkelt å få satt sammen ordene på riktig måte!), kan hende jeg må ha hjelp fra de innfødte, skal lage en innledning til denne hjemmesiden på engelsk, fransk glemmer vi inntil videre, og…. alle listene til de som skal være hjemme.

Noen av hoppene har nå gått inn i en kresen fase, og spiser ikke hva som helst. Har skjemt bort Jennet (er lov når hun er 23 år) sånn at hun ikke gang gidder snu seg mot krybba og kraftfôret før hun hører den dumpe lyden av en gulrot som faller oppå, og tre av de andre spiser bare ren havre til frokost…. Åringene må settes opp i riktig rekkefølge, og i hurtig tempo, ellers er det flere av svina (de er det mot hverandre) som kaster seg over de som ikke kan forsvare seg og står bundet. Skader må behandles, en av åringene har kommet i veien for et bakbein og har sår på kneet. (Tulip er helt fin og har vært det en god stund, bare så du vet det Ståle), spekkeferdige Mim må sjekkes hver dag for kattunger (hun har fått sin egen lille hule et stykke unna alfarvei) og i det hele tatt… Regner egentlig med at de hadde greid seg helt fint uten listene mine, men de slipper ikke unna likevel…..

14.januar: Alle er vi like, men det er utenpå…. det stemmer vel ikke? Det må da være mer enn 10 av oss «travfolk» som ikke er involvert i kriminelle aktiviteter? Smugling, utpressing, hvitevasking av penger og narko?! Herre min hatt! Kjenner oss ikke igjen…. Pressen har en tendens til å gripe tak i den ene opplysningen ooo, interessert i trav du, vært på Bjerke for tre år siden ja, sikker på at du ikke har flere svin på skogen, du kan jo umulig være en av samfunnets støtter med den omgangskretsen…. Mangler bare et saftig drap eller tre: «Ja herr dommer, han sa at hesten min travet som en kamel, det svartnet helt for meg…»

12.januar: Neiiii, det sprutregner. Og all den deilige snøen blir forvandlet til tykk is, hvis det ikke gir seg snart. Folung.. unnskyld åringene, var klissvåte ved frokosten, og jeg kunne høre et og annet mistenkelig host. De hadde tydeligvis blitt overasket ute av regnværet, og som hester flest setter de da rumpa mot været for å «stå han av» i stedet for å skynde seg inn under tak. Dumme, nei????

10. januar: Så mye var nyttårsforsettene mine verdt. Hadde tenkt å skrive en snutt i dagboka minst annen hver dag, men det skar seg elegant. Får gjøre et nytt forsøk. For å ta været først. (Alltid greit å snakke om i mangel av noe bedre.). Vi har 20-30 cm deilig snø, men det er litt surt i dag. En minusgrad og litt regn og vind. Herbert har teppe på, åringene holder seg for det meste innendørs og hoppene er fortsatt travelt opptatt med å oppdatere hverandre med nyheter siden i går (???).

Åringene ja, det blir ingen nye folunger her på noen måneder. Av de som står her nå, er det Flor Tuli som har termin først. Windrose FC har det med å kutte svangerskapene og komme to – tre uker før elleve måneder, så det er muligens hun som føller tidligst likevel. Det var jo egentlig Ippe som skulle gjort den jobben, men hun kastet tvillinger i begynnelsen av september. I alle fall et av dem var hoppeføll, og de hadde normal størrelse for alderen begge to. Søren så ergerlig, men det er bare dessverre sånt som hender. Selv om man finner de fleste tvillingdrektigheter med ultralydundersøkelsene, vil det alltid være noen man går glipp av. Det passet selvsagt også spesielt dårlig at det var den hoppa, men, men. Noe annet som er dumt i år, er at mange av hoppene våre skal følle ganske sent. Vet jeg sier at det er bedre med sen følling enn intet føll, og at det er mange topptravere, endog unghestsstjerner, som er født juli/august, men! Hadde jeg bare hatt ei hoppe eller to, og folungene ble født på samme årstid, hadde det vært helt ok. men nå blir det nesten som å ha to kull. De eldste er 2-3 måneder større og 50-100 kilo tyngre enn de yngste, og det er litt dumt siden de skal gå sammen. Er tungt å måke når jeg må ha flere hopper med føll inne på boks langt utover høsten også. Mulig vi gjør en vri på bedekningene i år, og prøver å samle føllingene 2006.  Skjønt det kan straffe seg også. Av de syv som kom sammen hit i februar i fjor, føllet seks fra mars til juni. Alle syv reiste hjem drektige, men den som begynte tom, var den siste til å ta seg, og det var ikke et særtilfelle heller. Hopper man over et år, hender det at det tar tid å få hoppa i gang igjen, og da er jo resultatet bare det at man har tapt et føll……

Åringene koser seg vanligvis ute i snøen, og tar noen riktige heisaturer flere ganger om dagen (og natten, hva vet jeg?). I tillegg hjelper jeg dem litt på vei nå og da, ved å smelle friskt med en papirsekk bak dem. Forrige dagen lot jeg den bli igjen der ute, og Poindexter overtok jagejobben. Han ristet på sekken det han kunne, men fikk bare respons nok til en lusen liten tur. Kort etter var det bare frimerker igjen…. I dag hentet Lars et stort tre til dem, så de har noe å herpe.

4.januar: Små snøfnugg, vind og tre minus. Tror du hestene er fornøyd? Neppe! Lurer på å lage en delvis engelsk versjon av hjemmesiden vår….. det skulle hindre meg fra å gjøre noen sprell denne vinteren i alle fall.

3. januar: Årets første oppdrettsseier i årets første start, måtte det bare fortsette med mange, mange flere utover….. Gubben ble smått irritert da han kom stormende til unnsetning, bare for å finne ut at brølene fra stua ikke skyldtes brann, men at jeg  «hjalp» Antonsen med oppløpsdrivingen på Lean and Mean….. «Oppdretter av Lean and Mean kroner 3000 i bot for høylydt skrik i soffan…»

2.januar: Vakkert vær, med sol og greier, og sånn passe kaldt. Men! Ikke snø, bare rim. Ble så glad i går kveld da Lars tittet ut av vinduet og påstod at det snødde som bare den…. men det varte visst bare noe slik som 10 sekunder. Det evige problemet med skarpt føre for barbeinte hopper, er løst ved at de går på et av de nærmeste beitene, der det er en passe, frossen og ganske tykk grasmatte (som blir tynnere dag for dag, må tillegges). Fant ut at jeg skulle slippe Jennet og hoffdamene hennes ut sammen med de andre. Siden hun bare ser på det ene øyet, passer vi på at hun har det krangelfritt om vintrene i luftegården. På beitet er det imidlertid så god plass, at det ikke er noe problem. Det var så pussig å se hvordan de andre frøknene oppførte seg da selveste madammen kom skridende. Hoppeflokken lider under mangel på en selvsikker, sterk sjef, de vimser fram og tilbake, og kan aldri bli enige om hvem som skal ta ansvar og gå først. Gå du, nei du… ok, nei jeg vil ikke likevel, gå du….. Framdriften blir heller dårlig på den måten. Jennet kom ut på jordet, og gikk med faste, bestemte skritt ned og oppover bakke for å utforske grenser og føreforhold, før hun tok en joggerunde. De andre svimehodene la merke til det bydende kroppsspråket, og falt fort inn på rekke bak dama….. Litt komisk og nesten søtt, egentlig!

1. januar 2004: GODT NYTT ÅR!