21.oktober: ..og bytte ble det…

Da heter folungen til Dusty Iamiam!

20.oktober: Mye har hendt den siste måneden.

25.september: Ledig boks i hoppestallen? Det går jo ikke an….

I fjor på denne tiden hadde jeg elleve avlshopper, etter at jeg akkurat hadde handlet Exclusive Dust. Siden jeg mistet Mary og har lånt bort Yena, hadde jeg ni…. før jeg handlet High Eleven L forrige måned. I går morges hadde jeg altså ti hopper….. som nå har blitt til elleve…. Og det er det jeg har plass til. Heldigvis, får jeg kanskje si, ellers er det ikke godt å vite hvor det hadde endt.

Trappe ned? Foreløpig er det aldeles umulig å få til, virker det som. Jeg sjekker alltid ut ASVT’s månedlige auksjonsside, og det hender innimellom at det er en hoppe som fanger blikket mitt. Har lært at det ikke lønner seg å handle de dyreste hoppene, hvis jeg skal være noenlunde sikker på at kjøpet skal lønne seg. Og det må det jo. Hoppene må betale seg, siden oppdrett ikke er en hobby for min del. Mulig jeg ikke er riktig rett, som handler i en tid da travsporten er i krise på flere fronter, men det får prøve seg.

Auksjonen altså. Så fort hvilke hopper som kom til å betinge bra priser, og så også en eneste som jeg mistenkte (håpet?) kunne bli et godt kjøp. Alder (16), faren (Banker Hall) hingsten hun var drektig med (One Too Many) regnet jeg med ville trekke kraftig ned. Alderen spiller ingen rolle for meg, faktisk er det nesten bra at en ny hoppe ikke vil binde meg opp i for mange år…. Faren er vel ingen ønskehingst akkurat, men heller ikke dårlig (gammeldags?), men det hjelper jo til med at hoppa er lettkrysset med andre. Hoppefamilien har produsert mye bra, det siste er at årets svenske derbyvinner, Attraversiamo, kommer derfra, i likhet med veldig mange andre topphester. Og One Too Manys eldste avkom er fire år. jeg synes han har startet svært lovende, spesielt til å være en billig hingst. I forrige uke vant faktisk en av døtrene hans kval til dansk hoppekriterium på ny dansk rekord.

Og hoppa selv da? Emotional Dust har travet 12.1, tjent 1,267 mill SEK og tilhørte den svenske årgangstoppen, hun er mor til en som har tjent mer enn 1,7 mill (var 3.i Kriteriet og 4. i Derby etter seier i Derbykval) og to over 300.000. Jeg visste at jeg kom til å ergre meg grønn hvis jeg lot noen andre kjøpe henne til en latterlig sum… så jeg la inn et maxbud på 31.000 i første omgang…. og fikk henne for 19.000!!!

Er spent på hva Exclusive Dust vil si, når den gamle venninna (?) hennes kommer inn på stallen. De vokste opp sammen, og gikk sammen på Menhammar fram til i fjor, mon de kjenner hverandre igjen? Ikke sikkert de noen gang har likt hverandre, men vi får se. Største problemet blir navnet. Exclusive har bare blitt kalt Dusty, og Emotional klarer jeg ikke å uttale uten at tunga slår krøll på seg. Dusty 1 og Dusty 2? Den første Dustyens navn er såpass innarbeidet at hun får beholde det, så kan vi kanskje kalle den andre Emma?

11.september: Så er den dagen overstått i år også.

For første gang på det jeg kan huske, har jeg ikke fått spørsmålet «Er du fornøyd» etter en auksjon. Det er ellers et dumt spørsmål, for når man ser hvordan prisene ofte har blitt, er det vel åpenbart at man ikke kan være fornøyd! I fjor var svaret at jeg verken var fornøyd eller misfornøyd…. det kunne gått mye bedre, men også mye verre. Årets auksjon ble imidlertid ganske spesiell.

Vi var så heldige at det var vår tur til å selge på lørdag, for samme hva som blir sagt, er fredagen en drittdag som koster selgerne mange penger. Det hjalp absolutt ikke til at regnet høljet ned heller. Satt og så litt på fredagsauksjonen, og hjertet sank nesten til bunns. Det var rett og slett trist å se den ene hesten etter den andre vandre ut av ringen uten bud. Auksjonarius hørtes fortvilet ut der han formelig tigde etter et lite bud…. Av 96 hester var det 20 som ingen engang ville gi 25.000 for, da føler man seg ikke høy i hatten som oppdretter…. Selvkost er rundt 60-100.000, mye mer om man har brukt dyre hingster. Når det er sagt, var det vel strengt tatt ikke alle som hadde noe der inne å gjøre. Stamme er en ting, eksteriør og dagsform er en annen. Det er stor forskjell på å avle en traver man skal konkurrere med selv og en man vil selge, og da spesielt selge på en auksjon. Den første kan bli vel så bra som den andre, men auksjonshester må nødvendigvis appellere til markedet. Jeg har sagt det før, markedet har ikke alltid rett (faktisk veldig ofte ikke!), men det er likevel markedet som bestemmer.

Jeg bruker ikke å være nervøs foran auksjonen. Det er ingenting jeg kan gjøre som ikke allerede er blitt gjort. Lørdag morgen var et unntak. I utgangspunktet syntes jeg vi hadde seks fine unghester med oss, men etter å ha sett noen av de åringene som ikke fikk bud på fredag, fryktet jeg at minst en av mine var kraftig i faresonen, spesielt da Honey. Faren er bra, men ukjent her hjemme, moren er toppstammet, men har middels egenprestasjoner og avkommene har ikke fått vist så mye, To har forulykket, 3-åringen har ikke startet ennå siden han er så stor og de to andre har middels prestasjoner. Jeg var faktisk såpass urolig at jeg avtalte med Weberg at han skulle ta henne med hjem og temme henne hvis det skulle gå så galt at vi ikke fikk bud…..

Dagen var travel og de fleste av hestene våre var ute på stadige visninger. Unntaket var faktisk merkelig nok Hearts, som jeg personlig mener burde væt en de av mest interessante av mine. Mulig grunnen var at hun var kraftig i vekst og så litt mer uferdig ut i kroppen i forhold til de andre, så var hun også den yngste av dem. Når det gjaldt Honey, var det faktisk flere som la sin elsk på henne og var imponert over bevegelser og utstråling! De andre var ute jevnt og trutt, spesielt var Harrykane i vinden. Si hva du vil, en mektig og rød hingst som liker å strutte rundt, er et flott syn!…og det var svært mange som kommenterte navnet hans….:-)

Honey var den første av våre som skulle inn i ringen som nr 41, vi var skikkelig spente. Budene kom tett en stund, og stoppet på 75.000. Jeg var skikkelig glad for det. Siden forventningene etter fredagen var ekstra lave, ble oppturen desto større! Og deretter rullet det på. Hadde vel håpet på mer enn 130.000 på Handy Mandy, men med hennes noe uryddige beinføring, var jeg forberedt på det. Men resten gikk over all forventning: 120.000 for Hardly (biter i kodene, og med en far som TGN slaktet noen måneder tidligere…), 100.000 for Hippie (var en åring med samme far som ikke fikk bud dagen før), 75.000 for Hearts (bra, siden interessen ikke virket så stor på forhånd) og 110.000 for Harrykane. Sistnevnte hadde fortsatt et noe tykt kne, og med en auksjonsside som ikke fortalte noe om hvorfor ikke søsknene hans hadde prestasjoner, kunne det gått skrekkelig dårlig. Men siden Harry selv var noe helt spesielt, gjorde det susen. 610.000 på seks hester, altså i overkant av 100.000 i snitt. Med den jeg hadde solgt på forhånd, gikk vi faktisk et lite overskudd på salget av denne årgangen, så jeg er faktisk fornøyd! Så det så! En annen ting som er minst like viktig som salgssummene, er hvor åringene havnet. Det er en håndfull kjøpere man helst håper ikke skal by, det slapp vi, og alle åringene fikk det jeg tror er gode hjem og/eller trenere. Hearts og Honey ble med Weberg hjem for å temmes der, og førstnevnte skal bli andelshest for Trømborg Travlag og deretter stalles opp like borti her. Hippie ble med Team Bullern, Mandy gikk til Ketil Helgestad, Hardly til Magne Olsen og Harry reiste heller ikke langt, siden han ble kjøpt av Knut Arne Ødegård.

At jeg allerede har flere seriøse interessenter til det kommende føllet som min nye avlshoppe, High Eleven L, venter, se det er en helt annen sak…..

4.september: Liker ikke værmeldingen!

Det har brått blitt høst. Er kjølig, bare fem grader nå på morgenen, men klarvær enn så lenge. Har allerede hatt hopper og føll inne noen netter, men lot dem være ute i natt. Er meldt kraftig regn utpå dagen, så får heller ta dem inn når det starter med å pøse ned. Slipper ut åringene tidlig i dag, siden jeg ikke vil at de skal være ute for lenge i regnværet. Har tenkt å ta inn hoppene uten føll i dag, det blir første gang i sommer. Regner med de vil sette pris på det. Det som bekymrer meg er værmeldingen for lørdag. Det er meldt regn litt til og fra, og det passer dårlig. Ikke så farlig om det kommer noen dråper inne på auksjonsområdet, men jeg er bekymret over hva jeg skal gjøre med hopper og føll den dagen. Fungerer ikke spesielt godt å ha dem inne et døgn eller mer, og vi kommer hjem så sent på natten at vi ikke får tatt dem inn da. Hoppene vil ikke bli glade om de må holde ut innendørs så lenge med de bøllete ungene sine, for ikke å snakke om hvor møkkete det vil bli i boksene! Selv om Espen skal være her mens vi er borte, kan jeg ikke uten videre la ham få ansvaret med å få dem inn. Det krever ganske mye list og lempe, samt kunnskap om hvilke føll som hører til de respektive. For følge etter mødrene sine er jo uaktuelt! Får vente med å ta avgjørelsen til vi ser hva været bestemmer seg for!

Ellers så er jeg ganske i rute. Hestene er så og si klare, transporter er bestilt, papirarbeidet er klart og i dag skal jeg starte med å gjøre klar utstyret som skal være med.

27.august: …det nærmer seg….

Neste lørdag, om 11 dager, er det auksjon igjen. Da skal alle åringene reise hjemmefra. Ja, for jeg regner jo fortsatt med å få solgt, selv om det nå om dagen jammen ikke er mye positivt å høre om travsportens framtid noen steder. Er det ikke det ene, så er det det andre, og nå er det visst både det ene og det andre. Jeg leker struts, stikker hodet i sanden og hører ingenting…la la la la…. Skjønt strutser stikker vel bare hodet i sanden i tegneserier, og ikke i virkeligheten? Så helt motsatt av alle de som nå snakker om å slutte eller å flagge ut, har jeg handlet en ny avlshoppe….! Hun blir tatt hjem fra Sverige og ikke svenskregistrert heller! Mellomnavnet mitt burde kanskje være «optimist»? Skjønt jeg handlet vel bare for min egen del, og ikke for å trosse andre.

Nå dreier det seg imidlertid om åringene, vi venter med å tenke på avlshopper til senere. Ungene er nå inne på stallen om nettene. Gutta går hver for seg i luftegårder på dagtid, mens hoppene går på et beite sammen om dagen. Har hatt en del visninger allerede, venter flere besøkende i morgen samt mot helgen. Kneet til guttungen har blitt utrolig mye bedre, men hevelsen kommer nok ikke til å forsvinne helt i løpet av de elleve neste dagene, dessverre. De fleste som ser ham gir imidlertid inntrykk av de ikke bryr seg om dette, han har jo aldri vært halt på det beinet, og han finnes ikke øm samme hvor mye man klemmer og klyper i det. Gutter er gutter, og hingster er hingster, de krangler og sloss! Det må bare ta den tiden det tar, får håpe det ikke gir for stort utslag på kjøpernes interesse. En av hoppene kom inn fra beitet på søndag med et ganske overfladisk sår utvendig på en kode. Bagatellmessig, men det blåste opp i løpet av natten. Det er jeg imidlertid ikke spesielt bekymret for. Får holde det bandasjert om nettene en stund, så ordner det seg greit.

Har begynt å sove dårlig igjen. Vil antagelig bli bedre om jeg får ut fingern og gjør klar alt papirarbeidet som kreves før auksjonen. Skal plaste inn røntgenbildene, kopiere opp attester – røntgenattester har jeg, veterinærattestene må drøye til over helgen. Helsekortene er så og si oppdaterte, mangler bare noen underskrifter i tillegg til at de siste markekurene ikke er ført inn. Den siste er jo strengt tatt ikke gitt ennå heller…

Er så og si a jour med sprangsedler og fakturering ellers, savner noen innbetalinger, som jeg må få purret. Er en del maling igjen på bygningene, men akkurat nå er det litt for varmt igjen…. Mye som skal skje når ungene reiser, gjerdet ved utegangen skal rives, snekkerne flytter inn for å renovere noen vegger, stallen skal tømmes og vaskes og jeg har bestilt nye gummimatter – klikkmatter- til hele hoppestallen. Har testet ut de nye mattene i tre bokser i vinter, og du verden for en forskjell det har gjort! Slapp at mattene skled fra hverandre eller at det kom flis innunder. Noen av hoppene er rå til å dytte flis under matta og Mary var den verste av dem. Akkurat det problemet eksisterer jo ikke lengre…..

…og nå starter svømmetreningen igjen! Det skal bli godt å få trent litt. Tenkte å prøve få det til i sommer også, men det skjærer seg alltid! Dessverre.

I dag skal Four on the Floor ut i Kriteriekvalifisering. Det kan gå begge veier. Han er fullt ut kapabel til å vinne hele greia, men jeg er også forberedt på at han kan rote seg bort med galopp…. Hadde vært utrolig deilig med en kriteriefinalist i år også. I fjor hadde vi riktignok to, men de skled vel i grunnen bare med på et bananskall, denne kan faktisk være en vinnerkandidat! Hvisomatte alt går hans vei og lykken smiler til oss…..

11.august: Bare fire uker igjen!

…av sommeren…. Søndag om nøyaktig fire uker er dagen etter åringsauksjonen på Bjerke. Alltid like spennende. De siste årene har det også i grunnen vært slutten av sommeren for min del. Både i fjor og forfjor følte jeg behov for å begynne ta inn hopper og føll om nettene, i stedet for å ha noen uker helt fri! I fjor ganske enkelt siden det var så tørt på jordene, at det var lenge siden det var noe særlig med gras igjen, og forrige året, var det været. I år har vi i grunnen gras nok, så med mindre været blir dårlig, kan det hende jeg kan vente et par uker med å ta dem inn. Det hadde vært deilig, er nok med annet som skal gjøres.

Denne helgen regner det såpass at jeg egentlig føler for å samle inn folungene (med mødre), men akkurat det beitet de går på nå, er det som ligger lengst unna stallen. Er ikke like lettvint med inn og ut som ellers. Om en drøy uke flyttes de nærmere stallen, og etter der regner jeg med å ta inn de nettene det virker utrygt. Nå har det silt ned jevnt, men det er bortimot 20 grader, så jeg går ut fra at de ikke fryser. Venter med å gå ut for å se over dem til det klarner opp, om et par tre timer, i følge yr….

Åringshoppene ble sluppet over på et nytt beite for et par uker siden, men siden det er begrenset med gras der, tar jeg inn de fire om nettene, og benytter samtidig anledningen til å gnukke over dem morgen og/eller kveld. Gutta var inne om nettene tidligere i sommer, de siste par månedene har de gått på et beite med inngang til utegangsstallen. Den har de benyttet seg mye av. I de varme periodene er de inne, eller står under tak. Siden det er et salig svaleparadis med en mengde forsørgere, er det ikke lett for fluer å komme langt innenfor porten….. og gutta har vent seg til stupdykkende fugler. Den ene av gutta, Power, er altså solgt men blir her en stund til.

For en måned siden sto en av de andre gutta med et kjempetjukt kne. Først vanlig tjukt, sånn.. jaha, det hender jo i grunnen hvert år, siden de jo alltid krangler og slåss,  men deretter fikk han en smell til. På det samme kneet! Halt var han ikke, men fy som det så ut! Fikk sjekket det av veterinær og fikk et liniment som skulle masseres inn to ganger om dagen i fjorten dager. Har deretter fortsatt å massere tørt, eller med en nøytral olje, og det har gjort underverker! Fra å ha vært hardt og på størrelse med en håndball, er hevelsen nå myk og bare en brøkdel av hva den var. Jeg får jobbe på, men har godt håp om at kneet skal være tilbake til normalen før auksjonen. Ellers er det bare de vanlige skrammene her og der….

Hoppene er i grunnen hele, et lite sår her, noen gamle overbein der. En av jentene hadde antagelig lus, mistet pelsen i flekker på hodet og halsen/brystet. Hodet er nå fint igjen, men hun hadde klødd seg såpass på halsen at det tar litt lengre tid, men er i rute der også. De skal få bytte plass med gutta om en drøy uke, jentene får gå i utegangen/beite, mens gutta kommer inn på stallen. Jeg har spart opp gras i hele sommer i tre luftegårder, de får gå hver for seg de siste par ukene. Tar ingen sjanser på flere skader eller skrammer!

Åringene ble verket (var veldig greie alle syv!) på torsdag, skal ta en siste finpuss noen dager før auksjonen. Transport innover er bestilt og i orden og teamet har vært innom for å jobbe litt med unghestene, som i grunnen fra før er mer handtert enn noensinne i år.

Ellers så går sommeren med til å male! Lars og Espen har holdt på med stallene, den siste uka har jeg også tatt et tak. Ellers så har jeg malt flaggstanga, gjerdet foran huset ørten strøk, har oljet trappeterassen og verandaen utenfor soverommet, og har vasket, grunnet og malt rekkverkene på de respektive stedene. Er fortsatt en del vegger igjen på uthusene. Siden jeg ikke liker meg i høyden, tar jeg meg av de nederste delene som jeg rekker fra bakken, fra planet på pickup’en eller til nød fra nest øverste trinn av min i grunnen ganske høye, nye gardintrapp. Stiger og diverse, er ikke noe for meg… Har perlestaff-panel, så perlene må males med pensel, mens resten kan rulles. Vi hadde en malingssprøyte, men den tok dessverre kvelden i fjor…

Straks åringene ut av gården flytter, skal gjerdene rundt utegangen, ca 500 m pluss et skillegjerde på 200 m, fjernes. Det nye gjerdet, ulvegjerdet som vi allerede har fått tilskudd til, skal være på plass før årets føll slippes i utegangen. Og før det skal vi også få sydd om de siste veggene i den bygningen utegangen ligger. Siden det dreier seg om gavlveggen som vender vekk fra gårdsplassen og baksiden av det som tidligere var korntørke, bruker vi profilerte stålplater der i samme farge (rørosrød), i stedet for panel som på resten av bygningene. Når det er overstått, skal alle uthusene være i svært god stand!

18.juli: Snakk om antiklimaks!

For et par uker siden fikk jeg brev fra Arbeidstilsynet, med varsel om at de kom til å møte opp her i dag for kontroll. Temaer de ville ta opp var: Virksomhetens systematiske HMS-arbeid, Ulykkesforebygging, Risiko ved alenearbeid, Oppbevaring av kjemikalier, Forebygging av luftveisplager samt Eventuelt andre tema….

Oooops! Har en HMS-perm, men den er ikke oppdatert siden jeg tok over på egen hånd for seks år siden eller så. Jeg har det meste liggende på pc’n…. Fant fram de siste skjemaene angående gjennomført el-kontroll (2 måneder siden) samt brannvarslingsanlegget (hver høst). Siden jeg stort sett jobber alene, er jo det selvsagt et relevant tema, men føler vel at jeg har kontroll på hva jeg kan og ikke kan gjøre på egen hånd. Jeg har jo ikke fast ansatte lengre, selv om jeg har godt med hjelp når jeg behøver det.

Oppbevaring av kjemikalier, der var det vel litt å ta tak i. Vi har ikke akkurat mye sprøytemidler på gården, siden jeg forsøker å holde sprøyting på et absolutt minimum. For noen år siden satte vi imidlertid en stor, gammel fryser ned i kjelleren under stallen, med oppbevaring av sånt i tankene. Det har imidlertid blitt med tanken, men sett i lys av dette varselet ble det anskaffet lås til fryseren, alt ble stappet oppi og låst med en hengelås… Men så var det resten. Det var utrolig hvor mye gamle medikamenter, salver og diverse som har samlet seg i skapene de siste 20-30 årene. Ulåste skap altså. Det ene rommet blir riktignok låst hver gang jeg reiser herfra, men regnet med at dette var ting jeg ville få kritikk for. Så alt ble hentet ned og sortert, og du verden! En skvett avlivningsvæske… i vasken. Ditto opiumstinktur…like så. Arsenikk…i vasken. Har en masse salver som jeg må sjekke litt nærmere etter hvert, mesteparten har jeg ingen anelse om hva de har vært brukt til. I tillegg til medisinene, har veterinæren et syskrin med skalpeller og nåler og stiftemaskin (!) i hylla i det låsbare rommet, jeg pakket ned det også. Tre fulle plastkasser (!) med ting og tang ble tatt med inn. Syskrinet ble satt i et skap på vaskerommet, plastkassene satt i skittentøykurven og dekket til med håndklær, sånn i tilfelle…..

Luftveisplager, ja. Blir jo nødvendigvis en del støv i denne jobben, pussing av hester, bruk av tørr flis, feiing av golv, men jeg orker sjelden å bruke støvmaske, selv om jeg har en hel eske full. Hang likevel støvmasker rundt omkring på strategiske plasser i bygningene…. En annen ting, jeg har jo et antall overvåkningskameraer rundt omkring. Da er det egentlig påbudt med varsel om at det finnes, for eventuelle besøkende. Plastet inn og stiftet fast varsler både her og der… så var det bare å vente.

Inspektøren skulle komme klokka 14, samtidig ventet jeg egentlig en veterinær som skulle sjekke kneet til en av gutta. (Haltfri, men tykt). Veterinæren friket nesten ut og sa at han kom til å vente oppi veien til kysten var klar…festlig! Selv om han hadde sitt absolutt på det tørre, hadde han ikke de beste erfaringer med sånne folk…

Nåvel, det løste seg greit. Allerede rundt klokka 12 rullet bilen inn på tunet, vi håndhilste pent og jeg spurte hva jeg skyldte æren av sånt fint besøk…. Jo, de skulle besøke alle bedrifter i landet, og det gikk etter alfabetet og nå var det altså min tur. Jeg opplyste ham om at det var ti år siden jeg hadde hatt fast ansatte, og at gården nå ble drevet på en helt annen måte, stort sett bare med meg til daglig, med innleid hjelp av «menn med traktorer» til mesteparten av det arbeidet som måtte gjøres på jordene. Han ble litt paff da,  han hadde andre opplysninger. Nei, jeg har bare mine egne hopper og driver med oppdrett av travere for salg. Ellers er jeg hingsteagent, men det dreier seg hovedsakelig om kontorarbeide, oppdaterte jeg ham. Jaha, sa han da. Når du ikke har ansatte, er det bare det tekniske igjen… Har du sikkerhetsbelte i traktoren? Nei svarte jeg… (det viste seg at det hadde jeg, så jeg måtte ringe ham etterpå… det er påbudt med sikkerhetsbelte, men det er ikke påbudt å bruke det). Ok. Du har ikke noen låvebru? Nei, som du ser… Annen redskap, snøfreser? Nei, vi leier en mann som har fres…. Siden han sa det sånn i ett, følte jeg ikke at jeg måtte opplyse om resten, de to beitepusserne for eksempel….

Nei, da er alt i orden da, sa han. Jeg skriver en rapport om at jeg ikke har noen anmerkninger, sa den veldig hyggelige inspektøren og forsvant ut av gården igjen, etter maks fem minutter der han ikke gikk lengre enn to meter fra bilen….

Antiklimaks? Jaja, fikk i alle fall ryddet ut av skapene. Det var i grunnen på tide!

7.juli: Fortsatt nok å gjøre!

…viser det seg. Har vært litt utrygg for slåtten en stund. Selv om det har vært mye opphold og i grunnen en super sommer sett fra mitt synspunkt, har det vært bare korte perioder uten minst en skur. Og siden jeg er avhengig av at han som tar seg av slåing, raking, pressing og sammenkjøring av grasballene har tid til å komme hit, har det vært litt vel spennende en stund. Jeg er sist på listen hans, og det passer vanligvis både meg og ham bra, siden det andre han har å slå stort sett skal bli til kufôr. Kubønder vil slå vesentlig tidligere enn det jeg vil, faktisk er rett før blomstring helt perfekt for meg og avlshoppene. Endelig, forrige fredag ringte han. Vi kan slå i morra, men siden det er meldt regn på mandag, vil du kanskje vente? Vi ventet. Strålende vær på lørdag…kanskje vi skulle ha slått? Like fint på søndag, yr droppet regnet på mandag, vi skulle ha slått i går…. Mandag, opphold og sol… søren og at vi ikke slo på lørdag. Meldt, men kom bare et par dråper natt til tirsdag, ikke verre enn at jeg var fornøyd med å slå graset da. Svære ranker med gras, så onsdag ble det spredt utover til tørk. Men hva!!! Nå meldte de plutselig regn på torsdag? Yr ikke så mye, en skur nå og da, men storm meldte regn omtrent hele dagen…. (de melder for øvrig nesten alltid regn, om det nå viser seg å stemme eller ikke). Sov skrekkelig dårlig natt til torsdag, men dagen startet bra den.

Rakk å presse 20 mål, før de første dråpene kom. Ikke mye, men det var veldig mye svarte skyer rundt omkring, så vi bestemte oss for å vente med resten til fredag. Skulle blåse friskt hele natten og dagen med, så det burde uansett bli bedre å vente. Sov like dårlig natt til fredag. Var ute og sjekket graset på morgenen før riva og pressa ankom, og graset kjentes helt perfekt, tørt og fint. Regnmåleren på gårdsplassen påsto at det bare hadde kommet 1 mm, kanskje 1,5. Tørken var så god, at det kunne ikke kjennes på bakken, selv i bunnen av rankene med gras. Ti timer senere var alt graset presset og pakket i plast. Vi slo også resten av det graset som sto igjen på beitet der gutta har gått, presset det (sammen med en del møkk!) og kastet det. Mye bedre enn bare å pusse, har tenkt å slippe dem ut der ganske snart igjen. Det er egentlig altfor stort for bare de tre, så det var en god del som var forvokst og ikke spesielt smakelig lengre, etter deres mening. Nå skal det bare kjøres inn fra jordene, han begynner i morgen tidlig før han tar ferie fram til annenslåtten skal påbegynnes om noen uker. Ikke her, altså, det blir minst to måneder til. Behøver ikke så mye annenslått, siden vi fikk rikelig av den første. Skal ta litt til ungene bare…. Flere av jordene skal beites utover høsten.

Er nå akkurat ferdig med å lese korrektur på auksjonssidene, og jeg har levert manus til annonsene i auksjonskatalogen. Seks sider med annonser, ikke syv, selv om det er antallet åringer som står i katalogen som meldt herfra. Jeg har nemlig solgt en. Ble tatt litt på senga, siden jeg vanligvis aldri selger når jeg først har meldt. Siden det var så vidt tidlig, tenkte jeg at jeg kanskje fikk trukket uten dikkedarer, men neida. Når hestene først hadde fått nummer, gikk det ikke å stryke uten at det fikk konsekvenser, med mindre man stilte med helseattest som sa at hesten var syk eller ikke kvalifiserte til deltagelse grunnet en eller annen skavank…. Nåvel. Det er ingen problemer med å skaffe en helseattest. Man kan si til veterinæren at hesten har hatt feber i noen dager, at han har hostet og snørret og at man har gitt den norodine. For eksempel. Men jo mer jeg tenkte på det, kom jeg til at det ikke ville fungert. Skulle jeg gått rundt og løyet i flere måneder og latt som om hesten fortsatt skulle ut på auksjonen? Nei, det var ingen løsning. Nå skal jeg absolutt ikke påstå at jeg aldri har løyet eller aldri kommer til å gjøre det igjen, hvem kan vel det? Men jeg er såpass dårlig på det, at jeg heller får ta straffen og betale gebyret.

Skjønt når dette skrives, er hesten fortsatt påmeldt. Stryker ikke før pengene er på konto. Penger ja, det var ikke egentlig pengene som gjorde at jeg solgte på forhånd, selv om alle vet at tusenlapper aldri blir halte…. Det er veldig viktig at unghestene mine kommer til dyktige trenere. Nå skal ikke jeg påstå at ikke amatørtrenere kan være vel så dyktige som profesjonelle, og at hestene ofte får mye mer omsorg og tid hos en amatør enn på trenerstall, men det er ikke til å nekte for at trenerne ofte er mer fokuserte på å få hestene klare for en forholdsvis tidlig start. Av de syv 3-åringene mine i år, blir fem trent av eierne, og de er foreløpig kun de to andre som har vært til start så langt. Alle er positive og planlegger start i løpet av sommeren og/eller høsten, men jeg er faktisk vant til at 3-åringene har vært til start på denne tiden av året. Ikke no stress, og det kan godt vise seg at det er det riktige for flere av dem…. Time will show.

25.juni: Endelig ferdig…

…med føllingen. Tar nok noen dager før kroppen husker hvordan det er å sove natten igjennom, men det skal bli deilig. Hadde håpet at Machie skulle komme litt før tiden, men neida, hun gikk 11 måneder, ganske nøyaktig. Folungen kom småpratende ut av mors liv rundt 21.30 i går, og kjempet seg på beina etter å ha summet seg noen minutter. Trynet, opp igjen. Fikk mat et par ganger, før hun følte for en lur. Der tror jeg Machie skal få noe å bryne seg på. Hun benytter i alle fall sjansen til å sove selv, hver gang folungen tar en pause…. Det ble hoppeføll, passet bra at Ilotar får en hun kan gå sammen med neste sommer. Babyen er svært lik sin far, stor og særdeles langbeint, i motsetning til sin forholdsvis småvokste mamma…. Er vel greit med hoppe også, med tanke på at Machie er passgjenger og kan krysses med nesten hva som helst uten at innavlsgraden kommer over 5 %. Burde være spennende å avle på etter hvert.

Nå er jeg i den situasjonen at jeg nesten kan ta sommerferie. For første gang på flere år! Altså ikke sånn at jeg kan reise bort i dager om gangen, men behøver ikke være til stede hele tiden. Er omtrent ferdig med bedekningene her hjemme, et omløp, en som skal sjekkes om en stund, og så Machie da. Får vel nesten forsøke føllbrunsten på henne, selv om hun resorberte sist jeg forsøkte det. Får tenke litt på det. Litt usikker på hvem jeg skal bruke også. Har lyst til å bruke Coktail Jet, siden det er siste sjansen, kunne tenke meg Sebastian K eller kanskje Devious Man… Eller kanskje jeg skulle satse skikkelig og forsøke Varenne? Spørs om jeg får ny forsyning med sperma tidsnok til den siste.

19.juni: Seks av syv så langt!

Seks av de syv først bedekte hoppene er konstatert drektige, fire av dem på mer enn 30 dager, de to siste på tre uker. To har hatt omløp, den ene var altså nå drektig på andre forsøket. Skal sjekke en til om en ukes tid. Hvis dette går bra og ikke noe skjer i vinter, vil det bli en flokk med tidlige føll neste år. Bedekker ni hopper i år, men jeg er svært usikker på Sip the Wine. Hun er i fin form, faktisk nesten bedre enn noensinne, men med de siste par folungene har hun hatt en tendens til å tape seg utover sommeren. Hun har blitt drektig hvert år, men resorberte både da hun gikk med Easy on the Eye og da hun hadde Gone With the Wine hengende i puppen. Sistnevnte var en diger slamp, så det var kanskje ikke så rart at hun tapte seg litt etter hvert. Ilotar, årets føll, er heller ikke noen småjente, så det spørs om Sip kommer til å ta seg et friår igjen. Er i grunnen forberedt på det, men har tenkt å bedekke henne igjen neste år for eventuelt et siste føll. Etter det kan hun få gå her som pensjonist så lenge hun holder seg frisk. Har jeg tenkt.

Har lurt på å kjøpe en ny hoppe, gjerne med føll ved foten. Hadde et høyt bud inne på en jeg syntes var interessant den siste internettauksjonen, en hoppe som skulle følle et par uker senere. Selv om hun ble rimeligere enn jeg hadde trodd, feiget jeg ut på slutten. Vil jeg virkelig ha flere? Hadde jo vært utrolig deilig med mindre arbeid utover. Sånn som nå, når jeg bare har to hopper inne om nettene, Machie og Sip som selskap for M. Jeg leter i alle fall ikke aktivt, men dukker det opp noe spennende til en riktig pris, er det slett ikke umulig at jeg slår til…. Med færre hopper, kan jeg imidlertid enkelt samle inn hopper og føll hver gang været ser ut til å bli dårlig, sånn som i kveld. Er meldt lyn, torden og regn mesteparten av natten. Hopper med føll åker inn, det samme gjør åringshoppene. De har godt av trening i å stå på boks innimellom. Etter en drøy måned inne på stall om nettene, har gutta blitt så fine håndteringsmessig. Er litt spent på om de tør være inne i liggehallen under dette tordenværet, sist stakk de ut når bråket startet!

Er ferdig med fotograferingen av åringene, ble i grunnen ganske fornøyd med de fleste av dem. Bildene er lagt ut på sidene til hver av dem, tror ikke jeg har glemt noen? Fikk omsider et bra oppstillingsbilde av Power, slapp ham løs og han stilte seg opp!

…Nå er det på tide med en ny omgang fakturering av føllavgifter. Gleder meg veldig… (not).

16.juni: Det gror og det gror….

Det er fortsatt bare sporadiske dager med noe særlig varme, helt ok for meg. At det regner titt og ofte, er imidlertid et problem. Ikke sånn dag for dag, men grunnet alt regnet gror graset som bare det, og det nærmer seg tid da det bør høstes! Problemet er at siden det regner så mye, ligger de som tar på seg grashandteringen langt etter sitt normale skjema. Kubøndene vil gjerne ha sitt gras tatt tidlig, men det har nesten ikke vært mulig å få til. Dermed er det fortsatt lang kø foran oss… Snakk om kontrast fra i fjor!

Venter fortsatt på den siste folungen, Machie har termin om en uke fra i dag, og det ser ut til å stemme sånn noenlunde. De første fire hoppene er for øvrig sjekket for drektighet for andre gang, og det så bra ut. De tre neste skal sjekkes i morgen på snaue tre uker, er forholdsvis sikker på to av dem, ikke så mye den tredje, men vi får se. Kan være heldig…. Ingen av dem har vist brunst ennå, og det lover jo bra.

Har filmet alle åringene, med vekslende hell, kan tillegges. Fem av videoene er lagt ut på sidene deres, men det er ikke helt sikkert at det er de endelige produktene. Har derfor ikke lagt ut noen av dem på Facebook. Unntaket er bøllevideoen av Honey, der hun rasket med seg en av leietommene som hang på porten og dro av gårde en hel runde med den på slep…festlig. Den oppnådde tett opp mot 400 visninger på kun et par dager. Den eneste åringen jeg er fullstendig fornøyd med, er Handy Mandy. Har ikke redigert opptakene av henne ennå, men det kan ikke bli annet enn bra. Den frøkna kan ikke annet enn å trave! Skal forsøke å ta litt supplerende film og bilder i morgen, i det minste av et par av åringene.

Jeg har tenkt mye på om jeg skulle gjøre alvor av å sette opp et rovviltgjerde i forbindelse med utegangen til folungene. Det gjerdet som allerede er der, begynner å bli modent for utskiftning. Tanken er at eventuelle rovdyr må holde seg på utsiden av gjerdet så de ikke kan skremme ungene til å fly gjennom det og skade seg. Jeg tok derfor kontakt med fylkesmannen og forhørte meg om mulighetene for støtte. Traff på en supertrivelig og ytterst hjelpsom kundebehandler, og fikk etter å ha sendt inn en offisiell søknad, positivt svar! Hest var ikke noe de vanligvis vurderte, men siden det dreide seg om folunger, var saken en annen. Det medfører jo en rekke betingelser, noen av dem virker litt pussige når man ikke driver med sau, men greit nok. Selv med hjelp blir imidlertid gjerdet dyrt, men kanskje jeg kan få sovet bedre utover høsten enn jeg vanligvis gjør?

9.juni: …og bokstaven ble….N!

Like spennende hvert år. DNT trekker auksjonsrekkefølgen ut fra første bokstav i navnet til åringenes mødre. Siden jeg har M.T. Angel, M.T. Big Applegirl, Marta Broline og Mary Tilly (samt Machingbird som ikke har åring i år…) og M. kommer før Ma, er det ganske viktig med den bokstaven. Hvis vi skulle solgt på fredag, ville det vært skummelt om bokstaven var M, og vi måtte innlede hele greia. I år skal vi ut på lørdag, og da hadde jeg ikke hatt noe særlig i mot å starte ballet. I stedet håpte jeg inderlig at vi slapp å avslutte hele auksjonen, men gjett! Bokstaven ble N, og det betyr at vi har fire hester blant de ni siste. Det blir en lang kveld…. Får bare håpe at det fortsatt er kjøpere igjen med penger!

Er godt i gang med bildene. Tok nye i går av gutta, var ikke fornøyd med de oppstillingsbildene jeg hadde. Fornøyd med de nyeste bildene av Harry og Hardly, men selv så flott Power er, klarer jeg ikke å få tatt et ordentlig oppstillingsbilde av ham! Merkelige greier. Vi slapp dem sammen på beitet for første gang på seks uker i går. En har fått fjernet en hasebit, to har vært skikkelig sårbeinte. Å herlighet, det var litt nervepirrende. Beitet ligger i en ganske bratt skråning, så vi fikk vente til bakken var noenlunde tørr. Ville helst ikke at de seilte gjennom gjerdet i bunnen av bakken, hvis farta ble for stor. Det gikk bra. De ble såpass slitne av å fly opp den bratte bakken, at de ga seg forholdsvis fort. Etter noen timer var de kompiser igjen, litt småkranglete riktignok. Beitet er åpent inn til liggehallen i utegangen, og det benyttet de seg av. Alt er som det skal. Ingen halte eller blødende, og gjerdet var like helt i morges. Gutta går tett sammen og spiser gress.

Nå er i stedet jentene inne på stallen. De fikk markekur i går, skal trimmes hva man og ører angår i dag, og så skal vi forsøke å få fotografert litt i morgen. Er meldt fint vær, men spørs om bakken fortsatt vil være i våteste laget for filmingen. Vi får se. Når det gjelder de siste bildene av gutta, så skal jeg forsøke få tid til å legge dem ut senere i dag. Har for øvrig laget de to første filmene også. Trodde ikke det skulle gå, siden gutta ikke følte seg inspirert nok, men det ble ikke så galt. Ikke supert, men greit nok. Skal redigere den siste guttevideoen i dag, og så etter hvert få lagt dem ut.

5.juni: Nye bilder!

Har lagt inn nye bilder av de tre gutta mine. Hardly an Angel, He’s Got the Power og Harrykane.

1.juni: Snakk om kontraster!

Sjekket dagboken fra 1.juni i fjor…. klaget over varmen, over tørken og over plagsomme insekter. Hadde allerede forstått at vi antagelig kom til å få problemer med beiter og fôr, og bestemt meg for å droppe pussing av det jeg hadde planlagt å beite utover sommeren, og i stedet høste så mye som mulig. Hadde en god del fôr igjen fra året før som var lovet bort, men bestemte meg for å beholde det selv. I ettertid ser jeg at det var smart tenkt…

I år er det uvanlig kaldt, og det er mer enn vått nok. Med mindre det ikke blir perioder med å få oppholdsperioder som er lange nok til å få høstet graset, vil det bli et supert år hva fôr angår. Nå klager ikke jeg over fôret vi fikk i fjor, det var nok for oss og av super kvalitet. Vi har fortsatt en god del igjen, og siden det er tørt som høy, bør det ikke være problemer med varmgang selv om vi skulle bruke lite om gangen av en balle.

De hoppene som ikke har føll, er ute permanent for sommeren, og trives med det. De tåler litt regn, selv om det er forholdsvis kaldt. (Skulle det komme snø som i Trøndelag i forgårs, tar jeg dem inn!) Foreløpig er det ellers bare Dusty og Angel som har vært ute døgnet rundt, sammen med gutta sine, nå forrige natt også Handy. Finleser yr.no flere ganger om dagen, for å planlegge utslipp og inntak. Når det er 4-6 grader om nettene, har jeg ikke lyst til at folungene skal være ute hvis det samtidig regner og blåser. Torsdag tok jeg dem inn 5.30 på morgenen, da hadde det så vidt startet å yre…. utover dagen regnet det vesentlig kraftigere, så de ble først sluppet ut da det ga seg, 12 timer senere. Bare på ert kom det en kraftig skur rett etterpå, før det klarnet opp. Flott vær i går fredag, men siden det var meldt regn nå i dag fra rundt 4, samlet jeg dem inn igjen i går kveld. Har planlagt å slippe dem ut når det gir seg, rundt 12-14?, men i følge værmeldingen ser jeg at de må inn igjen søndag kveld. Meldt tordenvær og store nedbørsmengder, går muligens bra å vente til mandag morgen? I følge yr kan det imidlertid hende at jeg kommer til å begynne klage på varmen neste helg….

Slanget meg på sofaen med en bok i flere timer torsdag formiddag, før jeg fikk dårlig samvittighet. Fikk unna en god del kontorarbeid, og tok deretter stallen. Skrev og sendte ut en rekke fakturaer på føllavgifter. Omsider. Egentlig litt søkt at jeg ikke bare kunne nyte å gjøre ingenting, så i dag har jeg bestemt meg for å ha en lat formiddag uten å bry meg om at jeg godt kunne gjort noe nyttig i stedet!

Vi har sjekket første pulje av hopper for drektighet, fire av fem var i orden. Royal Clout, Elgin, Marta og Angel. Dusty var tom, og er bedekket igjen, det samme er Misty og Handy. Sip venter vi litt med. Ingen føllbrunst på henne, nei. Babyen hennes, Ilotar, har det for øvrig fint, er i strålende form og det samme er hennes mor.

Har funnet et mulig navn til Dustys unge, som jeg driver og tester. Det er morsomt, passer godt til ham, og er lett å huske. Problemet er vel bare at de fleste kommer til å vanskeliggjøre uttalen av navnet og tro at det er noe annet enn det er…. kryptisk? Vil ikke si hva navnet er, før jeg har bestemt meg, i tilfelle noen andre skulle falle for det og snappe det rett foran mulen til guttungen….

27.mai: Overtroisk, jeg?

Må vel innrømme at jeg er litt overtroisk. Ikke sånn at jeg tror fullt og helt at ting må gjøres i en spesiell rekkefølge, men noen ting gjør man altså ikke. For eksempel; jeg gjør ikke klart tåteflasken og tar den med meg ut i stallen når jeg går ut for å hjelpe til ved en fødsel…. jeg går inn og henter den når alt er overstått. Jeg gjorde et unntak da Mary skulle følle, og vi ser jo hvordan det gikk. Ikke bra. Selv om jeg ikke innbiller meg at det var grunnen til at alt gikk galt….

Jeg gir nesten heller aldri navn til folungene mine før de minst er flere uker, som oftest måneder gamle. Delvis fordi jeg gjerne vil gi dem et «personlig» og passende navn, delvis fordi det er så mye som fortsatt kan gå galt. Den natten jeg lå og ventet på at Sip skulle følle, fikk jeg en tanke om å gjenbruke navnet Ilotar. Jeg hadde en god passhest en gang (men det er lenge, lenge siden nå…), Top Twinning. Hun het opprinnelig Twinnings Il, etter sin mamma, den svenske derbyvinneren Ilotar. Hvis Sip fikk hoppeføll, planla jeg altså å navngi henne Ilotar. Sendte inn fødselsmeldingen allerede da hun var to dager gammel. Det begynte jeg snart å angre på.

21/5: Folungen ble født om morgenen, alt normalt.
22/5: Ute på morgenen og ettermiddagen, alt tilsynelatende normalt.

23/5: Ute om formiddagen, opptrådte normalt. Da vi skulle ta henne ut på ettermiddagen, sov hun tungt, og var helt skjelven da hun reiste seg, sjanglet og holdt på å dette. Spagettibein. Etter noen sekunder var hun normal igjen.
Rundt klokken 21 syntes jeg det så ut som hun hadde ligget og sovet veldig lenge, sjekket og juret til mor var fullt. Normal temperatur. Vekket henne, hun var like ustø som sist, hun drakk lenge og vel, virket nesten desperat sulten. Fulgte med henne utover kvelden og natten, og fant at hun var oppe og sugde ca en gang per time. Alt ok, egentlig…..men? Hva?

24/5: Da hun skulle ut på formiddagen, sjanglet hun til og holdt på å ramle, knærne sviktet under henne på vei inn i luftegården, etterpå virket hun normal, løp runder rundt mor og virket ok. Nysgjerrig på omgivelsene, sjekket gjerdet. Tisset da vi kom inn i luftegården, men siden mor dro av gårde ble urineringen avbrutt. Utover dagen ble jeg ganske sikker på at noe var alvorlig galt. Luftet symptomene med flere, og utelukket en del, holdt andre muligheter åpne. Nevrologiske problemer? Epilepsi? Narkolepsi? Mangelsykdom?
Forstoppelse var det ikke, i løpet av kvelden så jeg hun hadde en lang, seig, sennepsgul «melkemøkk». Tisset også flere ganger, kanskje ikke så store mengder av gangen. Magen virket ok, ikke utspilt. Drakk greit utover kvelden, men virket likevel ikke bra. Drakk så mors generøse jur ble slapt, og la seg rett etterpå. Sov fast, lå rolig.

Klokka 21.30 endret dette seg etter at hun hadde sovnet igjen. Hun var urolig, dro opp beina, fortsatt i sideleie, lå og kastet hodet bakover, kavet med beina innimellom. Hadde smerter?

22.30. Jeg brukte et helt kvarter på å få vekket henne. Når jeg strøk eller tok på henne, skrek og jamret hun seg, det samme hadde skjedd tidligere ved de tilfellene da jeg hadde problemer med å få henne våken. Hun sto opp, tasset en runde rundt mor, og la seg rett ned igjen uten å drikke. På det tidspunktet var jeg helt klar over at hun ikke kom til å leve gjennom natten.
Hva gjør jeg….
Siden hun nå for første gang også virket å ha smerter, ga jeg henne en dose metacam, før jeg gikk inn igjen klokken 23.

Klokken 24 var hun lettere å få vekket, og hun sugde en del, før hun la seg. Før jeg gikk igjen, reiste hun seg en gang til og gikk for å tisse før hun sluknet.
Klokka 01 holdt det at jeg snakket til henne, da føk hun opp, rundet mor, hektet seg fast i puppen, og glugget ned melk. (Glugg, glugg, glugg, veldig tydelig…) Var oppe en stund, ruslet rundt, klødde tydeligvis på ryggen, så jeg hjalp til med det.
Satte klokka på ring til 02, men våknet 15 min før og tittet på monitoren. Hva ser jeg: En sprelsk folunge i voldsomme kliv, hoppet og sprang rundt i boksen….. Gjett om jeg ble lettet! Og lys våken dessuten! Resten av natten og dagen påfølgende dag, har hun vært helt fin, skikkelig aktiv ute. Selv om hun fortsatt sover mye, er det ikke unormalt for en folunge som har så stor tilgang til melk som henne. Ingen tegn til sjangling eller ustøhet, ingen problemer med å våkne.

Hun tisser mye, og med det har jeg regnet meg fram til at det har vært en slags blokkering, som etter hvert ble smertefull? Pussig nok hadde jeg en sånn en også i fjor, selv om ikke symptomene var like voldsomme.

Jeg vet ikke om problemet er helt borte. Nå er det 20 timer siden hun fikk metacam, og hun ser fortsatt fin ut. Kommer imidlertid til å gi henne en dose til i kveld, behøver sårt til en natts søvn…

Det ovenstående sendte jeg per mail til de veterinærene som forsøkte å hjelpe meg å stille en diagnose. Siden da har det gått ytterligere noen dager, og folungen er fortsatt i strålende form. I dag fikk hun også navnet sitt godkjent og registrert i DNT. Ilo betyr glede på finsk. Ilotar betyr «Joyful Female» (gladjente) og brukes i poetisk språk. Det ble etter hvert et svært passende navn på folungen. Hun er kjempeglad for å leve, og jeg er minst like glad for at hun gjør det, frisk og livat! De første bildene av henne ligger ute på unghester, de er tatt dagen etter at hun frisknet til igjen….

Hva jeg lærte av dette? Ikke at jeg aldri skal navnsette føll så tidlig igjen. Det får bli som det blir.  Jeg lærte imidlertid at når et føll er født tilsynelatende friskt og normalt, og ting begynner å gå nedover uten noen forklarlig grunn eller klare symptomer på noen feil, gi metacam eller tilsvarende, om så bare for å utelukke at det er smerter som forårsaker nedgangen. Nyfødte føll behøver i grunnen ikke vise tydelige tegn på at de har det vondt, de bare gir opp og glir inn i evig søvn….

24.mai: Ulv, ulv….

To ganger bare de siste par ukene har jeg fått sms’er om at det er sett ulv på vei oppover mot gården. Midt på dagen, de finnes ikke sky. Det er for så vidt ikke uvanlig, vi har hatt besøk av streifdyr i flere år. Er ikke så engstelig for disse, de går vel hovedsakelig etter småvilt. For 6-7 år siden observerte faktisk naboen min en ulv fange en hare på gårdsveien vår. Hoppene liker dem ikke, og blir ganske giret. Det hadde de nok også blitt om det hadde dukket opp løsbikkjer ute på beitet. Jeg har ikke små føll ute om nettene, og alle de beitene jeg bruker til hopper og føll, ligger i åpent lende foran huset. Jeg sjekker hester og gjerder personlig en til to ganger om dagen, i tillegg til at jeg er oppe med kikkerten til stadighet.

En annen sak er når jeg skiller fra folungene og slipper dem i utegangsstallen om høsten. Luftegården som hører til, ligger bak stallen og lite av den kan ses inne fra huset. De siste årene har jeg stengt ungene inne om nettene i flere måneder, bare for å få sove selv. Har derfor begynt å tenke på å sette opp et ulvesikkert gjerde der ungene går. Hvis ulven løper langs gjerdet og skremmer dem, vil de løpe inn. Hvis ulven derimot kommer inn i luftegården og avskjærer dem fra stallen, risikerer vi i beste fall at de flyr gjennom gjerdet og skader seg. I verste fall at de skader seg så stygt at de blir ulvemat. En bekjent av meg hadde to åringshingster gående på beite ikke langt fra gårdsplassen sin i nærheten av Årjäng. En av hingstene ble drept av ulv, den andre ble et nervevrak. Sporene på bakken viste kampen til den unge hingsten, skrekkelig å tenke på. Det er derfor naturlig å tenke på en måte man kan beskytte de minste på, nå som det blir sett stadig mer og oftere ulv i distriktet. Nå har det vært to og noen ganger tre sammen, da er vi straks oppe i en flokk som vil være farlig for et hvilket som helst dyr. Jeg er ikke så engstelig for sommeren, da er det som sagt mye vilt, rådyrkalver, hare og (det er nesten fælt å si…) en god del besetninger med sau bortover… alt vesentlig enklere byttedyr enn hest på et åpent jorde.

23.mai: Sommeren kom, og forsvant igjen…

Er litt kjølig i dag (og blåser friskt til en forandring…), men jeg klager egentlig ikke. Er som tidligere nevnt, ikke så begeistret for varmen. Så fjorårets sommer var ikke bra for meg! Og heller ikke for avlingen eller for hopper og føll.

Føll ja. Mange hopper holder seg til sine rutiner, og gjør livet mye enklere for sine eiere. Sip går gjerne noen dager over tiden. Hun har så langt føllet den andre natten etter at hun har fått hvit melk i juret. Hun har som en av få, foretrukket å følle på natten, og som oftest mellom 2 og 3. I år la hun seg ned i boksen for første gang på mer enn tre uker, klokka 4.30, og femten minutter senere var datteren født. Stor, langbeint, tror hun blir ganske mørk brun ? og med en pen stjerne i panna. Blodet silte i en jevn stråle ut av skjedeåpningen til mor, og gjorde meg aldri så lite engstelig. Sip er 19 år, og man vet aldri med eldre hopper. Indre blødninger er ikke til å spøke med. Hun har riktignok ikke hatt så mange føll som andre hopper på hennes alder kan ha hatt, dette var hennes niende. De andre hestene som var inne på stallen, ble overrasket med svært tidlig frokost, like greit å få det overstått. Jeg var skikkelig trøtt da folungen endelig kom, men tror du jeg fikk sove da jeg endelig fikk lagt meg om kvelden? Ikke. Det tar meg alltid et par netter å venne meg til soving på normal måte igjen.

Den neste som venter føll, er passgjengerhoppa, Machingbird. Hun har termin om en måned i dag, men jeg har håp om at hun kommer før. Hun har i alle fall begynt å sette jur så vidt det er. Pussig hoppe forresten. Hun tisser ikke inne, om hun kan unngå det. Og ikke liker hun å tisse rett utenfor stallen, på grusen, heller. Kunne jo sprute på beina…. Nei, hun løper ut på beitet og helst dypt gras, før hun åpner alle slusene. Og tisser. Og tisser. Og tisser….. Når hun ser at jeg har tenkt å samle inn de som skal inn på kvelden, passer hun på å tisse igjen. I grunnen bare positivt, boksen hennes er veldig lett å måke, og hun behøver ikke mye flis.

Den første av de hoppene som er bedekket i år, er allerede konstatert drektig. De fire neste skal sjekkes rett over helgen. Spennende.

Har lagt inn noen få bilder av åringshingstene samt en av åringshoppene foreløpig. Har ikke begynt å ta «offisielle» bilder ennå, men har tatt noen i luftegården bare. Skal forsøke å få tatt bilder av de tre siste ute på beitet en av dagene. De har fortsatt litt vinterpels under magen, noen lange dekkhår, det ser litt pussig ut.

Tilbake til Sip’s baby. Jeg kom på et navn jeg gjerne ville bruke kvelden før hun ble født. Hvis det ble hoppeføll, og det ble det jo. Brukte ikke mange timene til å bestemme meg, så bare DNT godtar det, har den vesle frøkna allerede fått navnet sitt.

19.mai: Ikke for varmt og ikke for kaldt!

Akkurat sånn jeg liker været. Litt sol, litt overskyet, fortsatt for mye vind innimellom som det eneste negative, og litt regn. Graset og alle de andre vekstene koser seg og gror friskt, og det regner ikke for mye for hestene heller. Har bare hatt en dag med fluer på beitet foreløpig. Epletrærne står i full blomst, men der behøver vi altså at humlene våkner opp. Plommene tror jeg er hinsides, de blomstret før den siste frostperioden, så det ville overraske meg om det blir noe frukt der i år.

Åringshoppene har vent seg til svalestup og kvitter, og sover inne i hallen gjennom nettene. Jeg gjorde noe dumt, og lot to av gutta gå for lenge i luftegården sammen uten gras som underlag. Nå har de ikke bakhøver, og må gå hver for seg i et par uker. De slåss og fløy noe inni hampen, skulle ikke trodd de har gått sammen hele livet og står side ved side uten å krangle inne på stallen. Men straks de kom ut av stallen, var det en voldsom kamp om å få overtaket på den andre. Tredjemann har fått fjernet en liten hasebit, og må ta det rolig noen uker til. Har planlagt å slippe alle tre på beite samtidig, i begynnelsen av juni. Skal få fotografert og filmet dem først, har jeg tenkt. Og ja, grodd litt hov på de to…

Sip er nå fem dager på overtid, men tror ikke det tar så mange dager til nå… Hun er i godt humør, men har sluttet å bevege seg fortere enn skritt, og hun har ikke ligget ned for å sove på flere uker. Skal bli godt både for henne og meg når hun føller, og jeg krysser fingrene for at alt går bra. Har vært mer enn nok trøbbel så langt. Dusty og Angel har vært ute med føllene om nettene en stund nå, tok dem inn en natt det skulle regne, bare. Lurer på om jeg skal ta dem inn i kveld, eller vente til i morgen tidlig. Foreløpig er det meldt opphold i natt, og ganske mye regn på dagen i morgen, og da kan de heller få være inne noen timer på dagtid. Skal sjekke værmeldingen litt senere, de ombestemmer seg brått. Virker som om de yr-ansatte titter ut av vinduet og sjekker, og så – søren det regner, da får vi skrive det…

Har fortsatt ikke skrevet regninger på føllavgifter, men denne uken skal jeg!

8.mai: Kaldt, kaldt kaldt….

Det var fire minus nå på morgenen. Skal være den siste frostnatten på en stund, forhåpentligvis blir det ikke flere før i november. Ser med bekymring på jordbærplantene mine, de ser tilsynelatende ut som de har taklet kulda godt, men det vil vel vise seg etter hvert. Fikk tomatplantene mine på søndag, de står foreløpig i vinduskarmen og ser lengselsfullt ut, det er jo sol? I dag blåser det ikke så noe særlig heller. Får antagelig venne dem til å være ute på dagtid før jeg planter dem ut, slippe dem i luftegården liksom.

Det har ikke vært snakk om å la hoppene gå ute om nettene foreløpig, men fra neste uke av regner jeg med at de som ikke har føll verken ved siden eller i magen, kan gjøre nettopp det. Vi har begynt å bedekke dem, regner med at fem av dem er ferdige i løpet av denne uka, kanskje så mange som seks. Hvis de tar seg, blir det brått mange føll på en gang til neste år. Bedekker ingen på føllbrunsten, men de som går så mye over, prøver jeg å sprøyte mellom den første og den andre brunsten. Sparer bare inn en ukes tid, men en uke her og en uke der…

Åringshoppene, som fortsatt går i utegangen med tilgang til beite, utviklet skrekk for å komme inn i hallen (der blant annet vannet er), tror det bestemt er fordi de synes svalene er skumle. I går morges fikk jeg tauet dem inn, og selv om en av dem forsøkte å hoppe over porten før jeg fikk stengt den øverste delen av den, gikk det greit. De stresset seg opp, men roet seg etter hvert ned igjen. De fikk kraftfôr før jeg gikk inn og lot dem forbli innestengte i tre timer til. I løpet av den tiden fant de etter hvert ut at ting ikke var så farlige der inne likevel, og de tok seg en lang lur i flissengen, i stedet for ute på den kalde bakken. Senere på dagen var de faktisk innom flere ganger, og da jeg så at de lå og sov der inne i kveldingen, visste jeg at problemet var løst. Inntil videre, i alle fall. Uansett, jeg kommer til å stenge dem inne i natt, i tilfelle de skulle få tilbakefall og bli ute i regnet som er meldt. Noen få plussgrader og pissregn, er ikke bra for noen levende vesener…. hvis vi ikke regner med plantene og graset i den kategorien da….

Nå skal jeg for øvrig starte med fakturering av føllavgifter. Veldig festlig (not) både for meg og for mottagerne!

3.mai: Sorger og gleder….
Jeg vet jo at ting kan gå galt…men det er heldigvis utrolig sjelden jeg har opplevd det selv. Mary har hatt et uvanlig svangerskap til henne å være, veldig tung i kroppen, veldig passiv. Hun har alltid føllet lenge før tiden, alltid uten å bry seg med å fylle opp juret på forhånd. I år var hun egentlig klar for flere uker siden, med stort jur og etter hvert på søndag morgen også hvit melk. For uvanlighetens skyld. Ut på kvelden startet fødselen, og det ble ganske raskt klart at det var noe som ikke stemte, men vi klarte ikke helt å finne ut hva. Frambeina lå som de skulle, hodet var i grunnen der også, på den ene siden…..? Jeg har de siste årene slitt med hendene mine, spesielt tomlene, så jeg er ikke så mye verdt når det kommer til slike ting. Da jeg sjekket stillingen, kom jeg nesten ikke fram heller, men skjønte jo at vi behøvde hjelp. Ringte rundt til naboene, som var vant med kalvefødsler blant annet, de stilte opp på øyeblikket. Det å få tak i en veterinær, var vesentlig verre. Tore, som har hjulpet oss i en årrekke, sliter med en alvorlig sykdom, og var ikke i form….skjønt hadde jeg snakket direkte med ham, tviler jeg ikke på at han hadde troppet opp. Andrevalget tok ikke telefonen, veterinærer er nok forholdsvis flinke til å slå den av når de vil ha fred og de ikke har vakt. Den som hadde vakt, dukket opp og gjorde så godt hun kunne, men i dette tilfellet var det erfaring som behøvdes, og det er ikke noe man kan lese seg til.
Etter hvert måtte vi bare sette stopp, og Mary ble avlivet like før midnatt. Dagen etter obduserte vi henne for å finne ut hvorfor vi ikke klarte å få ut folungen. Hingsten var veldig stor (ikke uvanlig for Mary), og lå med beina i helt riktig posisjon. Hadde hodet vært slått til siden, eller ligget med haka ned, hadde vi skjønt problemet, og antagelig klart å rette det. Nå lå hodet ned langs høyre side av frambeina, under dem og opp på venstre side, det kunne jo bare ikke gå! En lærepenge rikere, en hoppe og et føll fattigere….

To dager senere føllet Handy. Folungen skled lett og uanstrengt ut av moren, akkurat som det skal være. Dette var Handys sjette føll. Fra før hadde hun fått fem hoppeføll, det siste, Handy Mandy, her på gården. En virkelig lekker åringshoppe, om jeg skal si det selv. Handy overrasket imidlertid stort denne gangen, med en hingst! Måtte sjekke flere ganger, for å bli absolutt helt sikker, var hingst hver eneste gang. Han ble født ganske presis klokka 23, og klorte seg på beina i løpet av 20 minutter. Fikk tre dl melk fra flaske, før jeg tok med meg en halvliter råmelk inn og satte i fryseren. Satt og tittet på ham, mye surr før han endelig fikk hektet seg på puppen og ble der. Klokka to var jeg ute for å sjekke at han hadde sugd ordentlig, det hadde kommet bra med tarmbek, så jeg slukket lyset og gikk inn til sofaen og monitoren igjen. En time senere så jeg de første sprettene, da guttungen testet mulighetene han hadde. Finnes ikke mye som slår synet av en liten, nyfødt hestebaby som hopper rundt i boksen.
Det har vært så kaldt og vindfullt de siste dagene, at det bare har blitt korte turer ut foreløpig. I dag var det også kaldt, men det blåste lite, så turen ble litt lengre. Mamma Handy har sin fulle hyre med å holde følge med ungen, og han har også fått testet strømgjerdet i dag. Ikke helt sikker på om han skjønte konseptet helt. Første gangen skvatt han tilbake en meter, men måtte bortpå flere ganger etterpå for å teste greia. Da virket det som om han ikke reagerte, så tror jeg får sjekke gjerdet skikkelig selv. Enten er han en tøffing som ikke synes strømgjerder en noe å bry seg om, eller det er noe galt med (det nye) gjerdet….

Hoppene og de to eldste føllene har gått på beite noen timer hver dag den siste uka. Graset er så kort og kraftig, at jeg sørger for at de har spist godt før jeg slipper dem ut. I dag rakk jeg akkurat å få samlet dem inn igjen, før det begynte å snø! Var seks pluss, men likevel. Og nå skal det være 0 til minus en grad i hele natt. Satte robotklipperen min i laderen og pakket inn de spede grønnkålspirene i bobleplast. De frøene jeg sådde for kort tid siden har skutt opp av jorden i rekordfart! Håper urtene mine overlever, de har jo overvintret, så håper det.
Neste hoppe har termin om 12 dager, har med litt godvilje kanskje så vidt begynt å sette jur. Hun pleier også å gå over, det er visst tiden for det i år. Både Dusty (4 uker) og Handy (2 uker) gikk over, Angel kom 10 dager før.

Det har helt klart ikke gått vår vei i år, og så få føll har vi ikke fått på fjorten år, det året vi hadde utbrudd av herpes. Det har ikke vært tilfellet i vinter, men noe må det ha vært som har gått galt. En hoppe ble ikke brunstig igjen etter sen følling og mislykket forsøk på føllbrunst, to hopper har resorbert, to har kastet og nå mistet vi altså Mary….. Nå krysser jeg fingrene mens jeg biter negler (går det an?) for de to siste. Om jeg skal forsøke å se noe positivt i det hele, må det kanskje være at den kommende vinteren vil gi meg mindre strev og arbeid enn jeg hadde regnet med. Og det kan jo være en velsignelse det også….?

17.april: There’s Something About Mary

..er det en film som heter. Og det stemmer godt her også. Hun er stor, lang og for hver dag som går, stadig bredere. Hun har en boks som er seks meter dyp, men ikke så mye som tre meter bred, og hun bruker boksen etter klare retningslinjer. Når hun hviler, står hun helt bakerst i boksen, med rumpa mot veggen. Hun kommer fram nå og da, for å ta seg litt mat i kjøkkenavdelingen forrest i boksen. Toalettet er nøyaktig på midten, på siden, ved den ene langveggen. Når hun ligger ned, kan det skje hvor som helst, men i alle fall den siste uken har ikke det vært noe tema. Hun er trøtt og dupper innimellom av, så hun holder på å tippe over, men samler seg fort. Hun har alltid vært vanskelig å lese når det gjelder forestående følling, men mye grunnet ren flaks, har jeg fått med meg alle fødslene hennes. Den første bare fordi hun ventet til jeg kom ut for å fôre frokost, de andre fordi jeg har forventet at hun skulle følle uten særlig forvarsel. Hun føllet 10-12 dager før termin de første gangene, så da jeg neste år mente hun virket litt rar tre uker før, fikk jeg veterinæren til å komme innom og sy på en føllvarsler. Bare i tilfelle. Varsleren var på klokka 14, fire timer senere ringte den om at folungen var på vei…. I fjor kom hun bare 9 dager før, det er det lengste hun har gått.

I år er alt annerledes. Da hun så vidt hadde passert 10 måneder, hadde hun allerede mer jur enn hun noen gang har hatt ved følling, og det blir stadig større, nå ni dager senere. De siste årene har jeg unnlatt å sy på føllvarsler, både fordi hun mislikte selve påsettelsen, men mest fordi hun var sinna når jeg skulle ta den av. I fjor gikk hun med bare grimevarsler i stedet, og det fungerte fint. Grima er på nå også, men jeg må jo følge med henne likevel. I motsetning til andre, som kan bli urolige og vandre rundt i boksen når fødselen nærmer seg, blir Mary helt urørlig. Skjønt, hvordan hun skal bli mer urørlig nå, forstår jeg ikke helt. I natt våknet jeg rundt klokka tre og tittet på monitoren. Da sto hun på tvers, midt i boksen, bom stille, med hodet nesten inn i veggen inn mot Marta. Veldig uvanlig. Så uvanlig at jeg ikke fikk sove noe mer den natta. Hun ble stående der i nesten en time, før hun gikk tilbake til den vanlige plassen…. Selv om juret hennes er uvanlig stort, har hun ikke slakket opp ved halerota, så mye som hun burde… det kan bli lange netter framover før hun bestemmer seg for å la det stå til, men jeg får bare følge med….

15.april: Og så kom nummer to…

Jeg trodde faktisk at det skulle bli stor aldersforskjell mellom de to første, og ikke bare seks dager! Angel føllet 10 dager før 11 måneder, litt før klokka 3 i natt. Hun fikk en vakker, svart hingst, like sprek som førstemann. Fire timer gammel spratt han rundt i boksen. Den eldste er ute to ganger om dagen, men holder likevel et sabla hus i heimen. Det går så flisa skvetter veggimellom og mor må passe seg for ikke å bli bombardert av føllkroppen…når han ikke henger i puppen, vel og merke. Dusty er nok både snill og omsorgsfull, men noen raus melker er hun ikke. Han må virkelig slite for å få ut noen dråper, og er ganske så tynn. Siden han er så sprek som han er, er det ingen umiddelbar fare, men om ikke melkeproduksjonen tar seg markant opp, må jeg antagelig tenke på tilleggsfôring. Det problemet har ikke Angel-ungen. Han er god og rund fra starten av, og Angel melker svært godt.

Det er fortsatt kaldt om nettene, faktisk helt nede i fem minus. I følge yr skal vi ha nattefrost bare en eneste natt til, før våren kommer for alvor! Det betyr antagelig at vi kan skru på vannet ute også, og staudene mine kan få litt påfyll. Er veldig tørt om dagen, håper ikke det betyr at vi får en sommer som vi hadde i fjor, med ekstrem tørke… Dusty-ungen er altså ute to ganger om dagen, midt på dagen og om kvelden. I dag er det første gangen jeg skal slippe ham ut og ta ham inn på egen hånd, det kan jo bli festlig. Han har ikke den minste interesse av å følge etter moren, så jeg har ikke noe annet valg enn å leie ham. På et vis. Han har heller ikke fått testet strømmen ennå, for mor er svært påpasselig med å vende ham bort fra gjerdet, hver gang han styrer kursen ditover.

Mary har så nå gått 10 måneder og 7 dager, og virker å være temmelig klar for følling. Hun har ikke ligget ned på lenge, har usedvanlig stort jur til henne å være og er skikkelig grinete om dagen. Hun har i grunnen blitt surere for hver følling, stoler ikke helt på henne lengre. Hun er blid nok ellers, men antar at hun gruer seg…? Handy har termin samme dag som Angel hadde, det vil si om 10 dager. I fjor gikk hun 14 dager over, i år kan det se ut som hun har tenkt å følle i nærheten av terminen? Hadde jo vært greit…

Har omsider fått skrevet og sendt ut alle kontraktene. De jeg hadde mailadressen til, fikk i går, de fire siste sender jeg i posten i dag. Spørs om de kommer fram før påske, er definitivt ikke fornøyd med postgangen. Håper jeg ikke har glemt noen, jeg klarte jo å få slettet hele innboksen min, men tror og håper jeg hadde fått lagret alle bestillingene på forhånd. Det er for øvrig en hingst jeg ikke har sendt ut kontrakter på, vil vente å se hvor mye sperma jeg får først.

11.april: At det går an….

…å være så stiv og støl! Skulle tro jeg hadde vært i krigen. Minst! Og så har jeg bare dratt ut en diger folunge fra en litt uheldig, halvt sittende, halvt stående posisjon, samt melket et par gjenstridige hoppepupper mens jeg sto lett bøyd i knærne! Resultatet er at jeg knapt klarer å få satt meg ned på do, langt mindre entre ned stigen til fliskjelleren for å dra fram flis til fyren. Ugh! Nesten bra det ikke ble føll i går også, det hadde gjort vondt!

Da føllet altså Dusty endelig forrige dagen. Hun hadde som skrevet sist, melkedråper i juret om morgenen. Jeg slapp henne ut alene, ved siden av luftegården de andre gikk i, mens jeg måkte stallen. Hver gang jeg tittet ut for å se om hun hadde planer om noen følling, kom hun gående til døra, så jeg tok henne inn før jeg begynte å fôre. Bare i tilfelle hun hadde det travelt. Det viste seg at det hadde hun ikke. Da jeg etter hvert samlet inn de andre og skulle gå inn, sa jeg til henne at siden hun tydeligvis kunne vente i 11 måneder, fire uker og to dager, så kunne hun like godt også vente til etter klokka 17, så jeg fikk sett ferdig «The Good Wife». Det gikk nesten bra. Ti minutter før, klarte hun ikke å holde seg lengre. Noen få minutter over, kom sønnen til verden. Og det var ingen liten gutt heller. Klokka 18.30 hadde han fått to rause måltider fra flaske, han bet seg omtrent fast i smokken og sugde kraftig! Hjalp ham opp på beina før jeg skulle inn igjen, han styrte rett mot puppen på den andre runden rundt mor, og hektet seg fast. Og der har han tilsynelatende hengt siden. Det stakkars juret kjennes som det er vrengt! Han sover jo litt innimellom, og da klokka var 23 og han var seks timer gammel, begynte han å trene på løping. Sprek type, det der. Hadde ham ute en liten tur i går kveld (var kaldt), og har avtalt med hjelp til å få ham ut også i kveld. Mamma var flink til å styre ham unna gjerdet, Dusty er i det hele tatt en svært omsorgsfull mor.

9.april: Enda et vårtegn!

Ute på den halvt grønne, halvt visne gressplenen, tasser den lille motorgressklipperen min trøstig i vei! Jeg synes i grunnen det er litt tidlig å sette den ut, men får heller slå den av og pakke den inn hvis det skulle bli meldt snø igjen. Er da kaldt nok innimellom. De siste par dagene har det vært minusgrader om morgenen og skikkelig sur vind. I går hjalp det ikke hoppene noe, måtte bare slippe dem ut grytidlig med matpakker og vann. Fikk hjelp til å ta åringene inn på stallen klokka 7, etter at mødrene var sluppet ut. Deretter kom det et team på tre fra Romerike hesteklinikk. Åringene ble røntget, tennene ble raspet og ulvetennene fjernet. Alt raskt og effektivt og med unghester som oppførte seg eksemplarisk. Resultatet var ikke så aller verst. Alle hoppene var feilfrie, det samme med den ene hingsten. Mistenkte at det kunne sitte noe i den ene hasa til Harry, og det stemte. I tillegg hadde sistemann små Birkeland-biter i bakkodene. Kommer til å fjerne dem, siden hasebiten til Harry må ut. Og da må jeg gjøre om på planene. Hadde tenkt å ta inn de fire hoppene og slippe dem på beite for seg selv etter hvert. Gutta skulle få bli igjen i utegangen, for deretter å åpne opp så de kunne gå ned til beitet på baksiden og inn når de følte for det. Nå får jeg i stedet la hoppene gå i utegangen, og ta inn gutta. Regner med å fjerne bitene i slutten av måneden, og så er de vel klare til å slippes på beite etter 4-6 uker. Da får de bytte plass med hoppene igjen. Vil ha gutta langt fra beitet der avlshoppene går, bare sånn i tilfelle rottefelle.

Venter fortsatt på føll. I morges var Dusty veldig urolig, stønnet og bar seg, så jeg var sikker (igjen) på at nå skjer det noe. Snart. Den siste halvannen timen har hun bare stått og hengt…. men nå har hun melkedråper hengende i spenene, så det tar nok ikke så lang tid…. Og Angel er også like før, om en dag eller tre…. eller kanskje litt til. Er bare å vente. Og vente. Og vente…..

Nå venter det kontorarbeid, selvsagt etter at stallen er ordnet for dagen. Har fått bestilt all spermaen, den skal være på plass i løpet av en uke eller to. Kontraktene skal sendes ut og fakturaer skal skrives, etter hvert også på føllavgifter.

6.april: En svale gjør ingen sommer….

…sies det. Men i morges kom det første paret flyende inn i utegangsstallen. Det har pleid å være fullt av dem om sommeren, men disse ble tydelig forvirret. Siden sist har vi byttert tak, og har nå åtte gjennomsiktige plater som slipper inn lyset. Har aldri vært så lyst der inne før, og behøver ikke slå på lyset i det hele tatt. Disse svalene fant for det første ikke de gamle redene sine, alt ble enten byttet, vasket ned og malt. Deretter forsøkte de gjentatte ganger å fly gjennom takplatene…. vel, enten så lærer de, eller så kommer kattene til å bli ekstra fete i sommer….

Kattene er ikke mye i stallen nå, de er på jakt. For å finne bytte, hjelper det ikke å luske rundt i stallen (musetomt!) eller i utegangen (ditto!), de må ut på jordene for å finne jordrotter eller vånd, som de også kalles. Har fortsatt alle seks, alle har klart seg gjennom vinteren. Nå som de streifer rundt på jordene på jakt, treffer de uvegerlig på rever i samme ærend. Får bare håpe de klarer seg, burde være nok bytte til alle!

Fortsatt ikke noe føll på Dusty, var falsk alarm forrige dagen. Antagelig folungen som snudde seg, bare. Skal jeg gjette tar det gjerne minst en uke til… Angel derimot, er på full fart mot følling. kanskje ikke i dag, men vi snakker få dager. I tillegg ser det ut til at Mary har tenkt å være ekstra kjapp i år. Hun har termin 8.mai, straks 10 måneder altså, men føller hun i løpet av en uke, blir jeg ikke overrasket. Hun har alltid føllet i god tid før termin, faktisk så mye som inntil tre uker. Hun får store føll, og synes vel det er et ork å bære dem lenger enn det. Merker hun begynner å bli lei nå… I tillegg ser det ut til at Handy skal komme tidligere i år enn i fjor. da gikk hun 13 dager over. I år har hun termin samme dag som Angel, 25.april, men hun har så smått begynt å sette jur, hun også. Sip the Wine har termin i midten av mai, hun pleier alltid å gå litt over, bortsett fra sist, da gikk hun mye over… De som har termin i juni, får jeg bare håpe på kan raske litt på i år… Men det er jo ikke uten grunn noen av dem føller sent.

Åringene ser fortsatt fine ut, de holder på å miste vinterpelsen. Et par av dem er virkelig svære…. Hardly er stor og lang, men heldigvis ganske lettbygd. Harry er mye grøvre, og nesten like stor. Power er ingen liten gutt, men selv om han er minstemann, tar han det igjen i tæl. Han er definitivt sjefen! Det vil si, når ikke hoppene er til stede. De går fortsatt sammen, gutter og jenter. Gutta har små og bløte testikler foreløpig (de som har sluppet dem ned, mangler fortsatt noen), så det virker ikke som om de er plaget av noen kjønnsdrift foreløpig. Har heller ikke sett tegn til brunst hos noen av hoppene, men jeg følger med, døgnet rundt nå som jeg venter føll og sjekker monitoren også på nettene. Honey og Mandy har god størrelse, og Mandy virker å være Power’s spesielle venninne. Hearts er yngst i flokken, men stor og den absolutt tøffeste av hele gjengen. Ingen av gutta som prøver seg på en krangel, der nei. Hun er imidlertid en riktig kosepus ovenfor meg. Hippie er mindre og lettere, og følger halvsøsteren som en skygge på hennes høyre side. De to gikk sammen lenge før de ble sluppet sammen med de andre, og knyttet tydeligvis bånd. Virker ikke som de er avhengige, de bare liker hverandres selskap.

3.april: Innkjøringsproblemer….

Nå sitter jeg altså her og skriver på min nye, superraske pc. Den andre hadde rukket å bli 10 år gammel, og var etter hvert ganske så treg… Er mye fancy her, men ikke alt som funker som det skal alltid. Må lære en del nytt, men det er jo bare bra. Har endelig fått nytt mailprogram, begynte å bli slitsomt å bruke bare webmail. Skriveren fungerer her også, men denne pc’en klarer ikke å finne skanneren som forsyne meg sitter på samme maskin! Skal forsøke med fjernstyringshjelp utpå dagen i dag, men leverandøren mistenkte han måtte komme ut hit for å ordne det…helt fra Oslo. Skulle gjerne ha begynt å sende ut kontrakter, og det gjør jeg helst på mail. Regnskapsprogrammet lot jeg sitte på den gamle pc’n, så må skrive ut og skanne fakturaene for å få sendt dem.

Ble en smule frustrert i går. Forsøkte å komme inn på denne redigeringssiden, men samme hvordan jeg prøvde, ble jeg avvist. Passordet stemte ikke for denne brukeren…!!! Merkelige greier, det gikk fortsatt helt fint å komme inn med det samme passordet fra den gamle enheten. Kontaktet Hanne support, og hun skjønte heller ingen ting. Jeg prøvde flere varianter, før jeg plutselig så hva som var feil….passordet jeg hadde skrevet, var da en smule kort? Får jo bare opp prikker, og ser ikke hva som står. Aha. Denne nye slår av numlocken når maskinen går i dvale…. Slo den på, og vips, her er jeg!

Snakket med Hellander på Menhammar i går, og fikk Dustys historikk angående bedekninger og føllinger. Bedre sent enn aldri! Ikke overraskende har hun hatt vanen med å gå langt over 11 måneder, har faktisk gått mellom to og fire uker over hver gang! Tror jeg på. Hun har fortsatt ikke satt noe særlig jur, og i natt lå hun for det meste og snorket. Men. Da jeg fôret i morges, så hun ut som om hun hadde tenkt å følle hvert øyeblikk. Knakk i knærne og veltet overende. Er en halv meter lang (bare bitte litt overdrevet) bak… Jeg fortet meg å gi resten av hoppene kraftfôr, før jeg løp ut til åringene og slapp dem løs. deretter måkte jeg boksen til Dusty – utrolig hvor mye hun hadde griset siden i går kveld da jeg ryddet der sist – og fylte på med mer flis. Hun trasket rundt og så lidende ut, og jeg lurte på om jeg skulle løpe inn og hente meg en kopp te. La inn en dott høy til henne, og da var plutselig tanken på følling borte…. Satte på henne en grimevarsler, og gikk inn. Dette var for en drøy time siden. Titter på kameraet med mellomrom, og ja, hun vandrer rundt og har tydeligvis veer. Men det kan jo for så vidt holde på noen dager, forhåpentligvis ikke så lenge. Uansett, jeg får holde meg på gården i dag. og muligens i morgen og i overmorgen og dagen deretter, og…. her tas ingenting for gitt. Men kommer til å bli veldig lite søvn før hun bestemmer seg at det er dags. Angel har struttepupper og går med varsler hun også, men hun pleier å bli veldig tydelig før hun føller. Tror det tar noen dager til der.

1.april: Våren er her….

…og har i grunnen vært det en stund. Har flere tørre luftegårder, fikk slåddet et par av dem før helgen. Nå er de strøkne, om jeg skal si det selv. Er ikke helt tørt ute i hele den store luftegården hos åringene ennå, det kom en skikkelig regnskur på lørdag. Før helgen var det 15 plussgrader på dagen og ikke frost om nettene, nå er vi tilbake til sur vind og bare noen få plusser. I natt var det faktisk 6 minus, så vinteren er ikke helt over ennå.

Dusty har i dag gått tre uker over tiden, og det er i grunnen greit. Det er bare det at hun i grunnen ser ut som om hun gjerne går ytterligere et par uker… har slakket mye opp bak, men har nesten ikke satt jur. Skal ringe Menhammar i morgen og høre om det er noen sjanse for at de har bedekket henne en brunst senere enn jeg fikk beskjed om. Angel ser ut til å ha det vesentlig travlere. I morgen har hun gått 10 måneder og 1 uke, og jeg blir overrasket om hun går så lenge som en uke til…

Vi fikk tømt utegangen for halvannen uke siden, fjernet også plaststrimlene foran inngangen. Har fem rundballer igjen av annenslåtten jeg har fôret ungene med, det passer perfekt. Med mindre vi får en»Indian Winter» med masse snø, er det beite i begynnelsen av mai. Om ikke før.

Har fått telt opp spermabeholdningen her hjemme, mangler nå bare å få samlet inn data fra stasjonene. Har sendt en kryokontainer til Sverige for påfyll, og har bestilt en del av den spermaen jeg regner med jeg får bruk for. Annonsene til Avlsnummeret er i boks, fikk klemt inn Voltigeur de Myrt i siste liten.

Kjøpte ny pc for halvannet år siden, i kveld skal vi endelig få satt den opp! Jeg er spent, og litt engstelig. Har mye som skal gjøres, og hadde ikke lyst til å legge nye kontrakter på denne gamle pc’en. har også måttet bruke web-mail de siste månedene, siden mailprogrammet jeg hadde, bare sluttet å virke grunnet alderen!(?) Så nå håper jeg at det nye virker….

8.mars: Innedag!

De siste par dagene har været vært deilig og føret for hestene har vært supert. Hoppene har fått vært ute ekstra lenge, i går som en dyd av nødvendighet. Hadde ikke lyst til å begynne ta dem inn før all snøen hadde rast fra taket over døra…. På kvelden i går begynte det imidlertid å regne kraftig. Åringene fløy ut og inn, klissvåte, så jeg bestemte meg for å tørke dem og stengte dem inne i liggehallen for natten. I morges pusset jeg over dem med en gummiskrape for å få luft i pelsene deres igjen, og så slapp jeg dem ut. I snøstormen! Kanskje ikke storm akkurat, men det blåser friskt og snør vannrett. De hadde det veldig gøy ute en time eller så, men nå har de slått seg til inne. Jeg mistenkte at de kanskje ikke ville være så ivrige til å være ute senere i dag, så jeg strødde opp liggehallen for dem straks etter de hadde spist frokost og løpt ut.

Hoppene tror jeg imidlertid at jeg lar være inne i dag. Mulig jeg slipper ut en og en foran stallen mens jeg måker for dem, eller kanskje ikke…. skal straks ut så jeg får kjenne litt på det før jeg bestemmer meg.

Dusty har termin om tre dager, men ser ikke ut til å ha tanke for noen følling foreløpig. Helt greit for meg, hun kan gjerne gå to eller tre uker over tiden. Det vil passe meg helt fint. Skal gjøre klar føllvarslere og flytte litt rundt på kameraer i helgen, for å ha alt klart.

Har bestilt tømming av utegangen, blir muligens neste helg? Den dagen setter vi åringene inn på bokser, så de får en forsmak av å stå inne. Har nemlig også bestilt røntgen og tannpleie til rett før påmeldingen til auksjonen, så det er greit at de har vært inne en gang før den dagen.

Har omsider fått laget egne sider til åringene. Det vil si, jeg er nesten ferdig med den sjette, har en igjen. Blir ferdig i dag, forhåpentligvis. Har foreløpig bare bilder tatt i fjor sommer, skal få tatt nye når føllpels er av og været er litt bedre….

7.mars: Grave eller ikke grave?

I går la jeg ut et innlegg på facebook, travavl-siden. Det er mye styr om dagen i anledning det påviste herpesutbruddet, det virker som om dette er noe enestående. Saken er imidlertid at viruset er i hestepopulasjonen vår permanent, med årlige utbrudd, uten at det lages noe styr av det. I de aller fleste tilfellene vet ikke oppdretterne, trenerne eller andre med hester at de har hatt et utbrudd en gang. Det som er litt uvanlig og som har gjort at det denne gangen har blitt oppmerksomhet rundt det, er antagelig at noen av hestene har fått den mer alvorlige varianten av viruset, den som kan gi lammelser.

Man kan vaksinere mot herpes/virusabort/EHV-1. Det kreves for drektige hopper en vaksine i femte, syvende og niende drektighetsmåned, hvert år. Om man har andre hester på stallen, bør også disse vaksineres med tre vaksiner, men jeg er faktisk ikke sikker på om også disse må revaksineres med tre vaksiner hvert år, eller om det holder med en. (Note to self: sjekk det). En vaksine vil virke dårligere om ikke hele populasjonen vaksineres, og problemet med denne spesielle vaksinen, er at man ikke uten videre kan regne med å være beskyttet. Hesten får vanligvis en lettere variant, men om du har en drektig hoppe, går det ikke an å «kaste litt». Det som gjør at noen er spesielt skeptiske til å vaksinere, er at vaksinerte hester muligens er mer eksponerte for å bli angrepet av den varianten som gir lammelser.

Jeg har aldri vaksinert mine hopper, og kommer heller ikke til å gjøre det i framtiden. Grunnen er den usikkerheten som beskrevet ovenfor, men også at jeg finner det forholdsvis enkelt å klare seg uten ved å ta enkle, hygieniske forholdsregler. For en del år siden lærte jeg mer om utbrudd og smitte av abortvirus enn jeg vil unne noen å vite. Vi fikk et spontant utbrudd av en hoppe som gikk skadet, og siden jeg var helt sikker på at det ikke var noe smittsomt (som det altså var), mistet vi en rekke føll. Skrekkelig, spesielt siden flere ble født i live og døde i løpet av en dag eller to. Siden dette ikke er et virus som Mattilsynet regner som så alvorlig at staller settes i karantene, stengte vi av vår egen del av stallen og tok i mot hopper til bedekning på vanlig måte. Jeg opplyste selvsagt hoppeeierne om situasjonen, men det ble aldri noe problem. De hoppene som sto i den ene avdelingen gikk også på beite på sin egen del av eiendommen, i god avstand fra de besøkende.

Siden da, har jeg bare hatt hopper som har kastet, ved svært få anledninger. Jeg har aldri mistenkt virusabort igjen, men jeg har hver gang behandlet hoppa som har kastet, som om hun hadde et utbrudd av virusabort. Jeg finner det ganske enkelt og gjør at jeg føler meg helt trygg. Det blir imidlertid en del «organisk avfall», selve fosteret, fosterhinner, fostervannfuktet strø…. som jeg har gravd ned og/eller brent. Mattilsynet har forbudt bønder og andre dyreeiere å begrave døde dyr på egen jord, uten å ha fått tillatelse på forhånd. Mattilsynet (nå banner jeg muligens i kirken?) lager ikke alltid de mest praktisk gjennomførbare reglene, bare tenk på regelen om at det ikke er lov til å løfte en katt etter nakkeskinnet…. Si det til alle kattemødre, du! Fikk derfor raskt en reaksjon fra en veterinær som var svært kritisk til at jeg oppfordret til lovbrudd. Lovbryter eller ikke, for min del er det viktigst å sørge for at potensielt smittefarlig materiale ikke ligger eksponert i påvente av å få sendt det med «kadaverbilen». Gadd forresten vite hvor mange av bøndene som driver med gris, sau og ku som også er lovbrytere? Skjønt det vanlige er vel ikke å grave det ned, men å slenge kastefostre i møkkakjelleren der det raskt vil gå i oppløsning….

Dette er det jeg skrev på facebook:

Kasting av føll og herpes/virusabort.

Hver eneste vinter og vår får vi som er hingsteholdere og/eller agenter meldinger om et antall hopper som kaster eller får svakfødte føll. Det er uunngåelig.

Hopper kan kaste av mange grunner:
Det kan være noe galt med fosteret.
Tvillinger resulterer ofte i kasting.
Hoppa kan være ute av stand til å bære fram fosteret grunnet f eks sykdom, infeksjoner eller slitasje ved høy alder og mange føll.
Hoppa kan ha falt eller ha fått et slag i bukregionen.

…eller det kan være virus.

Hvert eneste år er det flere av hoppene som kaster, som gjør det grunnet et utbrudd av herpesvirus. (Og ja, det hender hvert eneste år!)
De som har «delt husholdning» i stallen, med avshopper blandet med løpshester og/eller unghester, er mest utsatt for smitte utenfra.
Unghester, med sitt umodne immunforsvar, har lett for å fange opp stadig nye virus, jfr «barnehagesyndrom» (Folk som har unger i barnehage er stadig forkjølet selv…).

En hoppe behøver imidlertid ikke å bli eksponert for smitte utenfra.
Storparten av hestepopulasjonen har antistoffer mot herpesvirus, noe som viser at de (minst) en gang har vært i kontakt med det, ofte som unghest eller løpshest, der viruset i sin vanligste form gir forkjølelsessymptomer.
Det verste du utsetter en drektig hoppe for, er stress.
Om hoppa blir syk eller skadet slik at hun sliter med svangerskapet, kan dette faktisk resultere i at hun får et utbrudd av herpes, selv om hun ikke har hatt kontakt med andre hester.
Om hun er svært stresset på andre måter, det være seg inne på stallen eller ute, kan det samme hende.

For å unngå spontane utbrudd, er det viktig å passe på at hoppa har det mest mulig stressfritt og trives, både på stallen og ute. Om du ikke har egen stall til avlshoppa (hoppene), sett henne gjerne i en litt avskjermet del, uten for mange forstyrrelser og tenk på hvem du lar henne gå ute sammen med.

Hvis hoppa kaster i et utbrudd av herpes, er det forholdsvis enkelt å unngå spredning av smitten.
Du kan vanligvis ikke være sikker på grunnen til at hoppa kaster. Det er ikke så mange som har mulighet til å sende føllet (eller hoppa) inn til testing, så blodprøve av hoppa er ofte løsningen. Man må ta to prøver med mellomrom, for å se om prøvene viser synkende titer, at hoppa har hatt et utbrudd. I mellomtiden er det best å behandle hoppa som om herpessmitte er et faktum og ikke bare en mulighet.
I første omgang er det fostervannet, fosterhinnene og selve fosteret som er smittefarlig. Rester av fostervann kan være til stede helt til etter føllbrunsten er over og muligens lengre– hopper som kaster, får vanligvis en brunst 7-14 dager etter kastingen.
Grav ned fosteret og gjør det samme med flisa i boksen, evt brenn det.
OBS! Jeg har fått en påminnelse om at det ikke er lov til å grave ned døde dyr eller som her potensielt smittefarlig materiale. Hver enkelt får derfor følge sin egen samvittighet. Man kan søke mattilsynet om dispans, eller finne andre løsninger, men pass på at det ikke ligger åpent så noen kan komme borti det. (Det smarteste er selvsagt å allerede ha på plass en plan om hvordan man skal opptre i en situasjon der man har potensielt smittefarlig materiale på stallen.)
Om du har flere drektige hopper på stallen, er det spesielt viktig å ta forholdsregler.

Egen luftegård i 4-6 uker (bedre å være helt sikker), egne støvler/greip/trillebår ved måking av boksen, pass på katter og/eller hunder.
Ikke bruk boksen til andre drektige hopper, og vask den grundig og desinfiser før andre skal ta den i bruk.
Ikke send hoppa til en hingstestasjon før det har gått minst en måned, helst mer.
Vanligvis blir ikke en herpessmittet hest særlig syk. Et av symptomene på at hoppa kaster grunnet et herpesutbrudd, er faktisk at hun ikke viser noen symptomer. I år har vi imidlertid sett at enkelte hester i Norge har fått den tøffere varianten av viruset, som kan medføre lammelser. Det må man ta alvorlig. Men med alminnelige hygieniske forholdsregler, er det heldigvis ganske enkelt å unngå føre smitten videre.

25.februar: Grønt…og så hvitt…og grønt igjen!

Vel, per i dag ser det ut til at vi skal få en veldig tidlig vår. Forrige uke var det meste av snøen borte og det var faktisk tørt «rullehestføre» foran stallen. Så kom det 10 cm snø over natten, hoppene koste seg, åringene likeså. Det varte dog ikke mer enn et par dager. Jeg måtte holde et våkent øye med taket mens jeg tok inn hoppene andre dagen, det nye er mye glattere enn det gamle, og snøen kommer brått rasende ned! Passer dårlig hvis man er rett under akkurat da… Nå er det bart nesten over alt igjen, og en av vennene mine planlegger å starte i hagen! Ta det rolig, vi fikk veldig mye snø i mars i fjor….

Luftegården der hopper og føll skal gå, når det blir aktuelt, er klar. Byttet ut gjerdet der i fjor høst, og harvet gjennom sandlaget flere ganger. Hadde ikke brukt den siden juli, men nå har Dusty og venninnen fått gå der noen dager. Kan jo alltids fjerne møkka etter hvert. Det nærmer seg stadig den tiden på året, da vi kan vente små trippende føtter. Dusty har termin om bare 14 dager, men det ser heldigvis ut som om hun ikke har det travelt. For min del kan hun godt gå over tiden i 2-3 uker. Deretter er det en pulje på fire hopper i siste halvdel av april eventuelt begynnelsen av mai, og så er det fire i juni. De siste håper jeg virkelig kommer før tiden med minst en uke, aller helst to. De fleste av hoppene har for øvrig begynt å bli matleie, de spiser mindre nå som man egentlig skal øke på fôringen! Alle er imidlertid i (særs) godt hold, så jeg er ikke akkurat veldig bekymret for det. Et par av dem forventer å få oppkuttede gulrøtter i den lille porsjonen med kraftfôr de får, for i det hele tatt nedlate seg til å spise…. Alt blir uansett borte i løpet av natten!

Åringene er også i fin form. Har fortsatt heldigvis ikke vært mange skader, men det er en del hovne framknær der innimellom… Sett sånt! Det er ellers stort sett en av gutta som det går mest utover, virker det som. En smell i hasa først, så et sår i hodet, deretter en strekk over kneet. Tøff som han er, regner jeg med at han må ta på seg mesteparten av skylden for skadene selv, og det virker ikke som de bryr ham. Hinket på frambeinet en halv dag, før det var full fart igjen….

9.februar: ….og da plasker det ned….

Det var strålende sol i går, mildt og deilig, og hoppene riktig kroet seg ute. De ville ikke inn, men jeg kastet et blikk på de store, smeltende snømengdene på stalltaket, og visste at de måtte inn før alt raste. Klarte det med en halv times margin. Du verden så mye snø som plutselig stengte for stalldøra! Da er det jammen bra man har traktor og en til å måke! Lars gjorde virkelig en innsats med å måke gårdsplassen og foran stallen i går, og det var nok et smart trekk. Det startet regne og blåse i går kveld, og holder fortsatt på nå på morgenen. Gårdsplassen er såpeglatt, foran stallen er føret det samme. Jeg stengte ungene inne i går kveld, for sikkerhets skyld. De har jo god plass inne, men er ikke så veldig begeistret for opplegget. Siden det fortsatt er bra med (klissvåt) snø foran utgangen deres, skal jeg slippe dem ut om litt. Er meldt litt lettere vær nå på dagtid, før det skal pøse ned igjen i natt og i morgen. Deretter skal det fryse på utpå kvelden i morgen. Da får vi se. Er vi heldige, er isen da regnet bort, og det er fortsatt snø i luftegårdene. Akkurat det siste er jeg ikke så bekymret for, har flere luftegårder som ligger urørte med mye snø i. I dag må imidlertid hoppene være inne. Kattene har tatt lynraske turer ut. De likte temperaturen, men ikke føret og regnet, så de var raskt inne igjen. Det betyr fortsatt herjing og kappløp i stallgangene….

Da er jeg nesten ferdig med den første, nye hingstesiden. Tre andre er på gang…

4.februar: Dagene er merkbart lengre!

Straks seks uker siden sola snudde, det merkes godt! De dagene vi har sol, kan man også se at den tar skikkelig de stedene grusen skinner gjennom snøen. Der det er måkt, altså. For snø har vi fått ganske mye av. Klager ikke, det er superflott. Rent og hvitt, lyst og deilig. Det er imidlertid også sånn at snøen skaper merarbeide. Gårdsveien her er ganske lang, og ikke lett å måke ordentlig med traktor og snøskjær. Går fint å komme fram med vanlig bil, men venter kraftfôr i morgen eller onsdag, og da bør veien være bredere. Har fått løfter om en med snøfreser skal fikse den jobben for meg i morgen tidlig, håper bare ikke det kommer for mye snø i mellomtiden. Snø er i og for seg bra uansett, er mer bekymret for at det er meldt regn flere dager i neste uke… Det vil være dritt! Skjønt snøen tåler jo en del regn før den blir borte eller det blir glatt. Nå på morgenen var det 14 minus, så det er litt vanskelig å forstå at det skal regne om noen dager… men det går fortsatt opp og ned…

Åringene er utrolig aktive. De hopper og spretter og leker veldig mye sammen. Bare småkrangel, ingenting alvorlig. Det er ingen som dominerer de andre, og det er i grunnen ganske behagelig. Vi har akkurat gjennomført en runde med hovrasping, alle er faktisk veldig greie med beina. Det er ikke noe jeg har kunnet si hvert år… de siste par tre årene har vi hatt en eller to som vi har slitt med.

Hoppene har det stort sett bra, noen av dem har gitt meg bekymringer innimellom. En av dem kastet for en måned siden, det var selvsagt veldig leit, men jeg ble mer bekymret siden hun var dårlig i flere dager etterpå. En annen har slitt med lymfangitt på et bakbein, etter hvert sprakk hele beinet fra hasen og ned, og selv om det er mye bedre nå, må jeg fortsatt passe på det. Deretter, på fredag hadde en av hoppene nesten 41 i feber. Ingen symptomer på hva som kunne være galt, bare temp. Pustet tungt. Virket helt fin da jeg ga frokost, spiste opp kraftfôret og begynte på høyet. Da jeg kom ut for å slippe ut damene noen timer senere, var det tydeligvis noe galt med henne. Sto med rumpa til, snudde bare på hodet og humret til meg da jeg ba henne komme til døra. Måtte bruke to termometre for å bli sikker på at hun virkelig hadde så høy temp, men joda. Ikke noe galt med bein, jur, fordøyelse… måtte være folungen? Men feber? Smerte? Ga en dose metakam for å teste, det virker jo også betennelsesdempende. Allerede fem minutter etter startet hun å spise igjen, og så fort virker det jo ikke. Tre timer senere var tempen 39,5, om kvelden 38,5 og lørdag morgen 38,0, dagen etter normale 37,7. Kosten i været og hæla i taket. Forstår fortsatt ikke hvorfor tempen var så høy….

Holder på å forhandle om 3-4 nye hingster, blir klart i løpet av kort tid.

12.januar: Det går opp og det går ned….

Ikke lett å bli klok på været om dagen. I går morges da jeg sto opp, var det forbausende 5 plussgrader! Halvannen time senere hadde det sunket til 0, og nå på morgenen er det 10 minus! Ikke rart om man skulle bli forkjølet, kroppen må jo omstille seg hele tiden.
Når det gjelder forkjølelse og/eller influensa, er det lenge siden sist jeg var syk. Og takk for det. Siden jeg jobber med dyr og blir møkkete (!!) daglig, virker immunforsvaret mitt å være ganske solid. Innimellom kjenner jeg på at “nå holder jeg på å bli dårlig…”, men neida, dagen etter er jeg i topp orden igjen. Eller topp og topp, alle har jo dager man ikke føler seg like bra. Jeg merker det egentlig først når jeg kommer ut i stallen for morgenfôring. Om det ikke er for kaldt eller surt, blir jeg vanligvis møtt eller “hentet” på trappa av en eller noen ganger to av kattene, vanligvis Gregor. Han har tydeligvis tatt på seg hovedansvaret for at jeg kommer ut tidsnok til å gi ham og de andre fem, frokost og rent vann…. Det han antagelig ikke er klar over, er at han forsinker meg ganske kraftig på veien ut. Han skal gå rett foran meg, jeg forsøker å gå i sikksakk for å unngå å tråkke på ham, men han korrigerer raskt kursen. Innimellom slenger han seg innbydende og sprellende ned på ryggen rett foran beina mine, det krever ganske mye å komme seg i stallen med en noenlunde rett kurs. Vel ute er det tvingende nødvendig å fôre kattene først. Hadde ikke vært mulig å komme fram med fôrtralla ellers. Gullbrand rekker imidlertid å bli foreløpig ferdigspist til jeg skal kjøre ut grovfôret, og “hjelper” meg med det. Not….

Merker at de dagene jeg ikke er helt på topp, tasser jeg ut, gjør det jeg skal, og tasser inn igjen. Jeg blir alltid møtt med et vekommende kor fra hoppene, og fire-fem katter som kommer entusiastisk løpende. (Bare fire hvis jeg har med meg Gregor inn, og sistemann, Elvis, kan ikke være brydd med å stå opp så tidlig for frokost…). Er formen som den skal, svarer jeg hoppene, snakker og koser med kattene, og forteller dem når jeg kan ventes ut igjen neste gang, før jeg går inn igjen til min egen frokost…

Apropos forkjølelse, da vi tok i mot andres folunger om høsten til utegangsstallen, hadde vi alltid et par måneder med forkjølelser på de små, både våre egne og de som kom. Det var ikke uvanlig at snørrklysene slang rundt overalt, men så lenge folungene var feberfrie, spiste godt og var aktive, gjorde vi ikke noe med det. Regnet med at de etter hvert opparbeidet seg et immunforsvar, og det stemte jo. Et år fikk vi inn en folunge som var eid av en veterinær. Hun orket ikke å se på de snørrete folungene, så hun tok hjem sin og behandlet ham med antibiotika…. og det hjalp jo på. Men var det riktig gjort? Jeg synes ikke det. Jeg mener at vi er altfor raske med antibiotika, selv når det strengt tatt ikke er nødvendig. Etter at vi sluttet med å ta inn folunger utenfra, har vi også unngått forkjølete folunger. Men. Når de reiser herfra og kommer inn i nytt miljø, er det ikke til å unngå at de opplever sin første forkjølelse, og det hendte også i høst. Jeg kan forstå at en travtrener ikke liker at en av unghestene på stallen kliner snørr over alt, men unghester vil uansett alltid være en smitterisiko for andre hester, og burde strengt tatt ikke oppstalles sammen med hverken avlshopper eller aktive løpshester. Jeg kan også forstå at denne travtreneren pøser på med antibiotika for å bli kvitt “snørrungen”, men er det det beste for unghesten? Ikke etter min mening….

Byttet ut gummimattene i et par av boksene i helgen, og de tunge kumattene vi hadde tatt ut, ble liggende i en foreløpig stabel utenfor stallen. Hadde ikke i min villeste fantasi trodd at vinden skulle klare å flytte på dem! Men joda, det blåste virkelig friskt første del av natten. Slapp hopper og åringer ut i nye luftegårder, der snøen fortsatt lå. Man skulle trodd at de hadde stått inne i en måned, og ikke en dag. Det var gøy å se på hoppene, men mistenker at babyene i magene ble en smule sjøsyke etter hvert. Åringene hadde så stor fart, at jeg var bekymret for om de skulle klare svingene…. men ingen fare. De var ute i det strålende solskinnet nesten hele dagen, og tok seg stadig noen spurter med halekostene muntert svingende.

Har oppdatert hingstesidene. Noen nye bilder, har lagt ut en ny hingst foreløpig, og litt annet nytt her og der. Holder på å lære meg systemet fortsatt, men det går stadig framover.

.

Nyttårsnatten gikk bra her, selv om det ble mer eller mindre seks timer med raketter. Årets første dag opprant med speilholke på gårdsplassen og foran stallene. Siden det dessuten begynte å blåse opp utpå dagen før vi fikk strødd (Lars gjorde en kjempejobb!), fikk hestene stå inne i dag. Nå på kvelden blåser det kraftig, hele huset rister i de verste vindkastene. Takk og pris for de nye takene, tenker jeg nå… Ellers så går det dårlig med det ene nyttårsønsket mitt; mindre vær!!! Eller vær vil det jo alltid være, men nå vil jeg gjerne ha det helt på det jevne. Akkurat passe. Passe med sol, passe kaldt eller varmt, kanskje litt vind nå og da, og akkurat passe med snø på vinteren og regn om sommeren. Hadde ikke det vært fint?

Åringene har heldigvis god plass inne, nok til å krangle og jage hverandre rundt. Det er egentlig ganske spesielt å se den yngste av dem, Hearts, sjefe rundt. Mamma Marta var ikke helt snill med de to første folungene sine, men da hun forsøkte å behandle lille snaut en måned gamle Hearts på samme måte, fikk hun passet sitt påskrevet. Hearts fant seg ikke i hva som helst, og strammet opp moren skikkelig! Var aldri snakk om å oppføre seg dårlig etter det, nei… Marta liker å leke tøff i hoppeflokken også, men straks noen berter seg, trekker hun seg ut av diskusjonen. Hearts derimot, har ingen skrupler i så måte. Hun tenker vel at kunne hun valse opp med moren, er de andre åringene lett match! De blir små sammenlignet med Martas tonnasje!