Dagboken 2018
Klokka er 18.30, og det smeller friskt og tett av raketter oppe i bygda. Det begynte strengt tatt lørdag kveld (i forgårs), i går var det merkelig nok stille, men for en drøy time siden startet det opp for alvor. Det er vel noen som har for mye penger, og føler trang til å svi av overskuddet? Det å ta hensyn til naboer, bønder med dyr eller de dyrene som lever ute i naturen, er ikke noe man bryr seg nevneverdig om. På en måte er det kanskje greit med spredning over flere dager med litt lavere intensitet, kan jo hende dyra venner seg til bråket og lyssmellene? Hvis de ikke brekker beina elller dundrer gjennom gjerder og blir påkjørt, da… Jeg har akkurat vært ute og samlet inn ungene og fikk stengt dem inne i utegangsstallen. Det begynte å bli skikkelig glatt utenfor, så jeg vil helst ikke risikere noen bambier på isen i kveld.
Været ja, må jo ta med litt om det også. Vi fikk en fin, hvit jul, med akkurat passe mange minusgrader. For noen dager siden regnet det imidlertid mesteparten av dagen, tross at det fortsatt var et par minuser, med det resultat at trær, gjerder og alt annet ble glassert av is! I natt kom det noen få cm snø, før temperaturen steg og snøen gikk over til regn og yr. Gjerdene og trærne fikk rettet seg opp, men en del steder har det dessverre blitt farlig glatt. Is med vann oppå, er ingen bra greie. Skal være plusser i morgen også, så da får vi forsøke å få strødd utenfor stallene, og så har vi forhåpentligvis fortsatt luftegårder med urørt snødekke, der vi kan slippe hestene når det fryser på igjen i morgen kveld/natt. Været får vi jo ikke gjort noe med, i alle fall ikke på kort sikt, men jammen har vi hatt mye av det i år! Skal blåse kraftig i morgen også, er glad for de nye takene!
Det har vært et veldig spesielt år på mange måter. Her på gården er det først og fremst tørken og stormen som skrelte av stalltaket som huskes best. Rent økonomisk har det vel heller ikke vært noe superår. Fôrmangel gjorde nok at en del oppdrettere reduserte hesteholdet sitt, i stedet for å bedekke flere hopper. Selv om vi er så heldige at vi har nok grovfôr til egne dyr, fikk vi ikke noe til overs som vi kunne selge. Salg av unghestene var vel heller ikke noen inntektskilde å snakke om. Prisene i snitt på de åtte vi solgte på auksjon og de to vi solgte på forhånd, var greie nok på papiret, men føllavgiftene spiste opp mesteparten (om ikke hele) fortjenesten. Er glad for å få oppdretterpenger månedlig, selv om det som oftest ikke har vært veldig mye i det som regnes som lønningsposen min. Vi er inne i en overgangsperiode med lite starthester. Nesten hele C-årgangen er borte, av 5-åringene er det vel bare Chere som fortsatt går løp, Frafallet er grunnet en rekke uheldige omstendigheter som virker som de hopet seg opp over den spesielle årgangen.
Det er heldigvis mye positivt også! Vi har fått renovert mer av gårdens bygninger, satser på å få tatt resten i året som kommer. To og firbeinte er i god form, ti av hoppene er fortsatt drektige etter det jeg kan skjønne og vi har altså fôr nok! Ungene er sabla spreke og snødekket har gjort at de har fått massevis av mosjon. De er vettuge og lar seg ikke skremme så lett. Rakettene ble litt mye, men det er forståelig! Er glad for at gården ligger for seg selv nede på jordet, sånn at vi får bra med avstand til det verste spetakkelet.
Nå har hele D-årgangen startet, alle ni av dem. Dixiebyproxy var den eneste som ikke kom ut som 3-åring, hun har ikke hatt like lett for det som de andre. Hun debuterte med en tredjeplass og skal ut igjen rett over nyttår. Down and Dirty er førstemann ut, han er tippet vinner på Leangen i morgen, 1 januar. Vi får håpe både han og de andre får en fin sesong. De syv F’ene blir 3-åringer ved midnatt, det blir spennende å se om noen av dem skiller seg ut i banen. Rapportene er gode for flere av dem, men det er de jo alltid…. Må innrømme at jeg kanskje er mest spent på den årgangen som blir 2, G’ene har jeg tro på!
På nyåret blir det å jobbe i stallen som vanlig. Bilagene for regnskapet skal gjøres klare, og hjemmesiden skal oppdateres, er for øvrig godt i gang. Må innrømme at jeg har vært en smule matt i hele høst, sommeren og høsten var litt tøffere enn vanlig. Jeg skal forsøke å fortsette med å svømme noen ganger i uka, en skikkelig økt gjør underverker for støle muskler og skranglete ledd… Vi er tre som reiser til Askim sammen, og vi prøver å få med oss noen til. Sunt å stå opp tidlig.
Nyttårsønsker: Å få være frisk og hel, ønsker det samme for alle mine venner og for alle hoppene, åringene (snart) og kattene på gården. Nå som det virker som revene har tatt kattekjøtt av menyen, har vi ikke mistet noen på mer enn halvannet år. Måtte det fortsette sånn. Og så håper jeg at alle føllingene går bra for både hopper og føll…. Og litt mindre ekstremvær hadde vært fint… Godt Nytt År til oss alle!
26.november: Skrekk og gru!
Noe av det desidert verste jeg vet, er når en av hestene mine blir syke eller skadet! Jeg blir øyeblikkelig selv fysisk dårlig når det skjer. Det er heldigvis velsignet sjelden. I fjor hadde jeg en hoppe som kastet (mange år siden sist) og en folunge som fikk seg en smell i albuen. Han ble halt, men skaden var ikke alvorlig. Jeg har nesten aldri kolikker (bank i bordet) eller forfangne hester heller. Har vært litt bekymret for det første i år, siden årets fôr er veldig tørt. Ikke alltid alle er like flinke til å drikke nok. Rene drikkekar hjelper og kontroll av møkka i boksene er en måte til å se om noen behøver ekstraforpleining, som for eksempel vann i bøtte ved siden av.
For en drøy måned siden kom en av hoppene hinkende inn på ettermiddagen, hun la ikke vekt på det ene bakbeinet i det hele tatt, bare så vidt tåspissen var nedpå. Lurte på om hun kunne ha tråkket på en stein eller noe, men det var ingen pulsering i pipa, så virket ikke som om det var nede i hoven problemet satt. Hun hadde tydelig vondt og var urolig, så hun fikk litt smertestillende for å ta brodden av det akutte. Dagen etter var hun like halt, men rolig. Kunne se ut som hun hadde fått seg en smell bak på pipa, var en liten hevelse der. Satte på bandasje, og lot henne stå inne i tre dager, før hun begynte å sette ned beinet igjen. Deretter 14 dager alene ute foran stallen (mens de andre var ute, ikke hele tiden!). Da det ble kaldt og jeg begynte å slippe de andre hoppene i en flat luftegård i stedet for i bakkene, fikk hun gå ut sammen med dem. Eller gå og gå…. det gikk i hoggende galopp eller rasende raskt trav, men nå etter en uke er hun fortsatt haltfri. Takk og pris.
Forrige mandag kveld vaksinerte vi folungene for andre gang, mot influensa og stivkrampe. Tirsdag morgen var det noe alvorlig galt med en av de små. Hun virket fullstendig desorientert, ravet bakover og snurret rundt i ring baklengs, først den ene veien, deretter den andre. Reaksjon på vaksinen? Fått seg en smell i hodet? Wobbler? Ringte først veterinæren som hadde vaksinert, hun forsto ingen ting da hun kom for å ta en titt. Sendte deretter en filmsnutt av folungen inn til Lars Moen, der de deretter brukte store deler av dagen med å diskutere muligheter for hva som var galt. Ingen hadde hørt om at noen skulle reagere så voldsomt på vaksinen. I felleskatalogen står det at noen etter 10-12 timer kan være hypersensitive, men det får da være grenser. Hun hadde normale pupiller og reflekser, holdt hodet rett og spant begge veier. Fikk beskjed om å la henne være i fred for å se hvordan det utviklet seg, men da de andre ungene begynte å bli skikkelig irriterte på henne, tok jeg henne inn på stallen og hentet inn moren hennes som selskap i naboboksen. (Hun ble for øvrig svært lite fornøyd med jobben som barnevakt og selskap! Hun var helt klart ferdig med ungemas for i år!!!)) Fylte drikkekaret og fuktet litt høy som jeg la i krybba, før jeg slukket lyset. Etter en drøy halvtime begynte hun å nappe litt i fôret, avbrutt av det som nesten lignet på epileptiske anfall, der hun igjen ravet rundt baklengs. Skikkelig vondt å se på! Rundt klokka 13.30 var jeg ferdig i stallen, og dro av gårde for å ta meg av noen ærender. Da jeg kom tilbake etter halvannen time, gikk jeg rett ut for å se hvordan det sto til. Alt helt rolig. Alt vannet var drukket opp, fôret var spist opp, og jeg fikk øyekontakt. Hun hadde hatt rolige øyeblikk tidligere også, i et minutt eller to om gangen, men dette varte…. Lot henne stå inne over natten, før jeg slapp henne ut i flokken igjen. Helt normal! Normal har hun vært hele tiden siden også, så jeg er derfor helt sikker på at det var en reaksjon på vaksinen. Gruer meg til neste gang allerede, men da skal vi i alle fall bytte merke, og droppe stivkrampedelen!
Denne folungen har en venninne, som jeg alltid har regnet som den underlegne i forholdet. Litt mer forsiktig, litt skvetten, i det hele tatt. Da den første forsvant ut av flokken for en dag, reagerte venninnen tilsynelatende lite. Nå etter at hun har kommet tilbake, er forholdet de to imellom fullstendig endret. Snakk om løvemor! Hun er urimelig kvass mot de andre, men det får de bare tåle, eller begynne å ta igjen! En annen ting var, at da venninnen kom tilbake fra nattens opphold i stallen, fikk den andre kolikksymptomer. Skrape, ville legge seg, i det hele tatt klassisk. Ser dem jo på monitoren, så da var det bare å gå ut og jage hele flokken noen runder i luftegården. Hver runde er på ca 400 meter, så det ble rundt halvannen kilometer til sammen. Gikk så inn og fulgte med videre….. fortsatt ikke bra. Ut igjen, nye runder, den frosne bakken var heldigvis tint opp. Da hjalp det. Folungen tisset, gikk og drakk – lenge – før hun begynte å plukke i seg grovfôr. Tror hun hadde vært såpass bekymret for venninnen at hun hadde glemt å tenke på seg selv.
Fram til i forgårs, har folungene bare fått av den veldig tørre førsteslåtten. Jeg har som sagt derfor vært litt redd for at noen skulle få treg mage om de ikke drakk nok. Lørdag åpnet vi den første annenslåtten, og det var mektig populært. Grønn og fin, velduftende og en god del våtere enn førsteslåtten. Det så man tvert på møkka også, ble seig og fin…. Ellers så har jeg sluppet ungene ut på grasbakken i luftegården ved siden av, det ble altfor hardt for de små høvene der de vanligvis går. Er meldt mildvær og regn utover i uka, så da vender vi dem tilbake igjen. Vil ikke ha grasbakken tråkket opp, den brukes bare ved barfrost!
10.november: Dagene blir stadig kortere.
…og de er mørke. Vi har fortsatt 7 plussgrader, mer eller mindre døgnet rundt. Mye overskyet vær, litt regn og litt vind. I natt og i hele morgen skal det visstnok komme store mengder med nedbør, er meldt opp mot 50 mm. Det ville blitt mye snø, om det hadde vært kaldere. Vi har faktisk allerede hatt en dag med vinter. Forrige tirsdag (30/10) var det kommet 10 cm snø på morgenen, og som alltid ellers når den første snøen kommer; fullt kaos på veiene! Snøen var imidlertid borte igjen dagen etter, og siden har det vært som nå.
Hoppene trives godt, er litt møkkete, men siden det er alldeles selvforskyldt, får de leve med det. Skraper av dem det aller verste, men de må selvsagt gni seg ned i dritten hver dag uansett! Er straks ferdig med vaskingen av boksene deres, bare to igjen. Siden vi må vente med å vaske til folungene er skilt fra, må vi ta en eller to i slengen, vi har ikke flere ekstrabokser vi kan sette hoppene i mens vi vasker. En dag til å tømme samt støvsuge gulvet der mattene har ligget. Deretter en dag til å vaske, og en dag til å legge på plass matter og å gjøre boksene klar for hoppene igjen.
Exclusive Dust har kommet, ei stor og fin hoppe, men er litt usikker på hva jeg skal synes om lynnet. Mulig det er nerver, men hun stresser seg skikkelig opp når hun bli introdusert til en ny boks eller ny hest. Hun ble stående alene de første dagene, supersnill og rolig. Satte deretter Misty i boksen ved siden av, fullt kaos, men bare fra Dustys side. Misty er den mest omgjengelige hesten jeg vet om. Slapp dem ut sammen dagen etter, de ble stående så langt fra hverandre de kunne komme. Det har jenket seg en god del, nå står de nesten sammen. Da jeg flyttet Dusty over i den boksen hun skal ha fast, ble det fullt kaos og sparking i boksen igjen. Er en tett skillevegg inn til den ene naboen, men de fikk litt kontakt over toppen likevel, og det var nok. Pang, pang, pang. På den andre siden av midtgangen står Handy og sympatisparker i veggen, hun også. Husker at jeg ikke var særlig begeistret da hun kom, jeg misliker intenst den sparkingen, men det ga seg heldigvis ganske fort. Pussig det der, eller kanskje ikke? Handy og Dusty er jo faktisk søstre, de har samme mor.
Folungene trives i utegangen og de oppfører seg veldig fint. Seks av dem tok oppbindingen på strak hov (arm), uten de minste protester. Den syvende er ikke dum hun heller, men foreløpig ikke helt sikker på konseptet. Stå bundet – helt greit. Spise kraftfôr – selvsagt ikke noe problem. Begge ting samtidig – skummelt…. Setter først opp de andre seks, deretter henne, Hearts. Henter kraftfôret til Hearts og hennes bestis, Hippie. Hippie kaster seg over krybba, Hearts står uvirksom foran bøtta si. Hun er den eneste som fortsatt får maten i bøtte, de andre har faste krybber, men da må de stå nærmere veggen. Hun står der mens jeg gir de andre folungene mat, før jeg går bort til henne og drar litt i tauet sånn at hun våkner. Ok, så lenge jeg står ved siden av henne, spiser hun. Hvis jeg går vekk, stopper hun opp, går i park liksom… Fryktelig kjedelig å stå sånn uvirksom, så jeg har brukt tiden til å sende sms’er i hytt og gevær. I morges var det endelig framgang, hun begynte å spise på egen hånd! Måtte det bare være starten på en ny vane. Nå når de har blitt flinke til å stå bundet, begynner vi å ta dem ut av hallen, en om gangen. Skummelt de første gangene, det også. Mødrene er for øvrig helt ferdig med ungene. De to siste dagene har barna vært ute når jeg har tatt inn hoppene. Folungene har forsøkt å få kontakt, var ikke en eneste av hoppene som brydde seg nok til å komme med et aldri så lite svar…
Det er tid for årsrevyannonser, bare et aldri så lite problem: Aner ikke hvilke hingster jeg skal annonsere og hva de skal stå for, og deadline nærmer seg superfort! Håper det skal være sånn noenlunde klart over helgen, og da får jeg bare jobbe fort! Årsrevyen kommer alltid for tidlig for hingstekatalogen, mye som er uklart for neste avlssesong foreløpig.
Ellers er det alltid noen nye prosjekter på gang. Noen småting jeg har planlagt å lage eller pusse opp, noen vegger jeg har tenkt å male. Han som malte hovedgangen, inngangspartiet eller hallen om vi skal gi den et fint navn, ga blaffen i å bruke kvistlakk, så veggene der er full av mørke, skjemmende flekker. Må selvsagt også få oppdatert denne hjemmesiden igjen. Skal fint klare å lage nye sider til Dusty og folungene (fortsatt en uten navn…), litt mer innviklet med sidene til nye hingster. Der må jeg kanskje spørre om hjelp. Jeg har kjøpt en ny pc der alt selvsagt er helt annerledes, så jeg må lære meg å bruke den. Skal få skrevet åringene vi solgte på auksjonen ut av regnskapet. Har regnet ut hvor mye jeg i verste fall må ut med i moms april neste år, det er et drøyt syvsifret beløp! Men da har jeg ikke trukket fra all den momsen jeg tross alt har lagt ut for, så noe mindre blir det jo. Første året på lenge jeg har ettårig momsregnskap, har hatt tomånedlige i lang tid. Gratis lån, så bør jo ha spart en god del renter! Ellers så er det nok av utgifter til pålagte kontroller av ting og tang. Har akkurat hatt den halvårlige kontrollen av Biovac-anlegget, i tillegg skal forresten også kommunen kontrollere det samme anlegget hvert tredje år, og det var i år. Neste uke skal vi ha en årlig kontroll av brannvarslingsanlegget, det tar en halv dag og koster mer enn nok. Skal også ha en elkontroll på driftsbygningene, det er hvert tredje år. Ikke helt sikker på hvor ofte det skal foretas elkontroll på bolighuset, tror kanskje hvert femte eller sjette? Må sjekke det.
Ellers fikk vi endelig kastrert de tre yngste kattene i går, Guttorm, Gregor og Lillegul. Førstnevnte er ikke så lite skeptisk til fremmende (les: alle utenom meg!), så han og jeg måtte trene lenge på å få ham inn i et bur før dagen kom. Ville helst ikke ha adrenalinnivået helt oppe i skyene, og planen vår fungerte fint. Vaksinerte dem samtidig, aldri greit å vite når jeg ville fått tak i Guttorm igjen. Får lov til å klø ham (når det passer ham, selvsagt), men det er helt utelukket å løfte ham opp.
Er helt a jour med sprangsedlene, i år valgte jeg å sende dem rett til DNT så jeg skulle slippe alle de jeg vanligvis må skrive to ganger. Hadde mailadesser til brorparten av eierne, så sendte kopier i de tilfellene. Er nå bare to føllavgifter som er ubetalte – samme mann – han har forespeilet meg at oppgjøret skal komme før nyttår…. så vi får se. Hadde jo vært fint om vi ble helt ferdige med 2018 før vi startet neste sesong.
17.oktober: En uvanlig periode
For å ta været først. Føles som om dette har vært en spesielt varm høst. Vi hadde noe i nærheten av nattefrost et par netter for flere uker siden, men siden da har det i grunnen vært veldig varmt, og ikke bare for årsiden. For rundt en uke siden var faktisk temperaturen sent på kvelden over 17 grader! Det har fortsatt blåst en del, regnet innimellom, men vi har også hatt mange fine soldager. Forrige uke fikk vi tatt en annenslått. Enga var veldig tettvokst, men strakte seg ikke langt i høyden. Selv om vekstperioden nok var lang nok, tok det mye tid før vi fikk en riktig rotbløyte og før graset kjempet seg tilbake fra den ekstreme tørkesommeren vi har hatt. Kan bare sammenligne med fjoråret. Da fikk vi også tatt annenslåtten veldig sent, siden det regnet hele høsten. På samme areal som vi i fjor fikk 130 baller, ble nå utbyttet på skarve 27…. Og selv om vi allerede har gjort et stort innhugg av førsteslåtten, regner jeg likevel med at vi har nok fôr til egne hester, men ikke nok til at jeg kan hjelpe noen andre. Dessverre.
Vi har til dels ekstrafôret ute på beitene helt fra begynnelsen av august. De tre hoppene som ikke har føll i år, går på et greit nok dagbeite, og spiser ikke mye grovfôr inne på stallen om nettene. Hopper og føll får ellers rikelig med grovfôr (i tillegg til kraftfôr) og 2-3 timer til å spise på, før de slippes ut på beitet om morgenen. Det er dårlig med mat der, men noe å gnage på er det alltids. Det viktigste er at det er lett å slippe dem ut og ta dem inn på egenhånd, og at det er et stort, tørt område i skråningen rett innenfor porten. Midt på dagen står hoppene og strekker hals, mens de venter på lunsjen. En smekkfull av de store trillbårene mine toppet med tørt høy, fordeles på 8-10 hauger. Mary følger selvsagt med under hele utleveringen for å sjekke at alt går ordentlig for seg, og for å velge ut hvilken haug hun vil spise av. Deretter fordeler hopper og føll seg sånn ettersom. Noen føll i flokk rundt en haug, et føll eller to med en annens mamma ved en annen haug, og i noen tilfeller står faktisk mor og barn sammen og spiser.
Folungene er jobbet ganske mye med. De er helt leietamme, og blir leid ut og inn hver dag. Vi har verket seks av dem så langt, de oppfører seg veldig bra med beina. Den syvende har vært vanskelig, men nå kan vi løfte og rense høvene greit, regner med at vi får pusset over høvene hans i løpet av få dager. Han hadde glemt at han ble raspet for et par måneder siden, eller kanskje det var det han husket? Seks av folungene har også fått navn, det er Harry(kane), (He’s Got the) Power, Hippie (Hippie Shake), (Handy) Mandy, Harly (egentlig Hardly an Angel) og Hearts. Har foreløpig ikke klart å finne navn til Yenas folunge, men det kommer! Snart! Mandag ble de chippet og vaksinert for første gang, og vi tegnet signalementet og røsket ut halehår for DNA-testingen. Etter at det nye taket over stallen kom på plass med åpent møne og åtte “skylights”, er det vasket ned, drageren og saksene er malt. Vi har gruset opp med subbus i bunnen, betonggulvet blir ellers altfor glatt. Har også ristet opp to store rundballer med halm, det burde holde i en ukes tid før jeg må fylle på med strø. Plaststrimlene til porten er vasket og hengt på plass, det meste i utegangen er altså klart. Skal fylle grovfôrkrybbene mandag formiddag og leie over folungene mandag kveld. I tillegg til meg, vet jeg av syv hopper som gleder seg til å få fri noen måneder….. Vi sjekket hoppene for drektighet samtidig med at vi chippet folungene, og jammen var den niende hoppa også drektig, som jeg mistenkte og hadde håp om. Absolutt ikke dumt! Den nye hoppa kommer i løpet av en uke eller to, og hvis alt går bra, venter vi altså ti føll neste år.
19.september: Vel overstått – på flere måter.
Vi overlevde auksjonen, renoveringen av driftsbygningene er fullført (for nå) og hopper med føll er inne på nettene igjen.
Forrige fredag lastet vi opp de åtte åringene vi hadde igjen (to var solgt tidligere) og satte kursen mot Bjerke. Vi var heldige og fikk noenlunde perfekt vær og temperatur, ikke for varmt – ikke for kaldt, og ikke minst oppholdsvær. Dagen og kvelden gikk forbausende fort, alt tatt i betraktning. Teamet er nå så innarbeidet at alt gikk på skinner, det er ingen som behøver å bli fortalt hva de skal gjøre. Alle åringene var i grunnen ute like mye på visninger, og det lovet jo godt. Har imidlertid erfart fra før at det ikke er noen garanti for å få anstendig betalt! Kan være massevis av folk som er interesserte i en hest, men alle vil ha den hesten til en lav pris….! Jeg var på forhånd litt bekymret, og var forberedt på at vi kunne risikere priser på 30-50.000 for hver av hoppene spesielt. Og selv om Garth hadde fått “klemt eller skremt ned” testikkel nummer to akkurat i tide til auksjonen så han slapp å stille som klapphingst, hadde han fått et stikk eller en smell over øyet, så han møtte med en blåveis. (eller hovent øyelokk, ettersom det er vanskelig å se den blå fargen gjennom pelsen…) Vel, vi berget over 50 for alle, men ikke så mye; 55, 60, 60, 60, 65, 80, 200 og 220.000. Det blir nøyaktig 800.000, altså 100.000 i snitt. Men siden dette er inklusive moms, var snittprisen egentlig på 80.000. Om vi hadde fått 100 + ville jeg vært brukbart fornøyd, men det kunne altså gått mye verre, så var ikke misfornøyd heller. Forskjell på graderingene der… De to som var solgt tidligere, dro snittet opp til en grei sum, men siden nettopp de to føllavgiftene var de høyeste, vet jeg ikke om de to egentlig hjalp så mye i det store og det hele. Alt i alt, det var ikke så veldig mye om å gjøre at 2017-årgangen gikk opp i opp med produksjonskostnader og salg. Mulig kanskje til og med at vi gikk med et bitte lite overskudd? Tror ikke jeg gidder finregne på det, men det er absolutt en mulighet, siden det var lite veterinærutgifter på unghestene. Var bare to av ti som måtte opereres for løse biter, og det er absolutt innafor.
Arrangementet da? Det var helt klart bra, DNT og Laila kan dette nå. Småting, som at handlerne og markørene burde vært litt mer våkne innimellom, og at de ikke lar en mann på to meter vise en liten kaldblods for eksempel. Nå vet ikke jeg hvordan de har organisert dette, men både handlere og markører har en jobb som krever at de er på alerten absolutt hele tiden, og det er ikke lett å holde koken i løpet av en 4-5 timer lang auksjon. Det burde legges inn hyppige pauser (bytte av mannskap), for at de skal klare å holde oppmerksomheten på topp. At markørene misser et bud eller tre, er ikke noe nytt. Alle jeg kjenner har vært med på å gå glipp av bud, og det er surt. Selv om ansvaret for å bli sett ligger hos de som byr, er det jo vi som selger som blir skadelidende. Kanskje løsningen er at man har flere markører, så de hver har ansvar for et mindre område?
Jeg er fortsatt ikke enig i at dagens vilkårlige rekkefølge av hestene, bestemt av mødrenes navn der forbokstaven trekkes for å se hvem som skal starte, er den beste eller endog den mest rettferdige, noe som visstnok er intensjonen med dette. For det første mener jeg fortsatt at spesielt kaldblodshestene ville tjent på å ha en egen dag. Varmblodsåringene er tildels svært store og velutviklede og mange framstår nesten som voksne hester i ringen. Innimellom disse kommer det tassende noen små kaldblodshester, som kanskje slett ikke er så små i forhold til resten av kaldblodsåringene, men som ikke tar seg ut til sin fordel innimellom blodserne. Om ikke egne dager, så kanskje i minste fall først en bolk med kaldblod (1-50), deretter de varme (50-100) hver av dagene. For det andre kan det ikke være særlig fordelaktig å ha toppnumrene sist noen av auksjonsdagene? Da vil flere av spekulantene nødvendigvis reise hjem med penger de kanskje ville brukt på andre av hestene. Er man først i kjøpemodus…. Heller ikke bra å ha en rekke av de mest interessante blandt de ti første som i fjor, da enkelte reiste tidlig hjem, ferdige med handlingen. Jeg mener man må kunne skape høydepunkter gjennom hele auksjonen, uten at dette oppfattes som urettferdig for noen. Faktisk tror jeg at den metoden til slutt vil vise seg å være den beste for alle. Noen vil alltid være misfornøyde uansett.
Det var for øvrig usedvanlig mange løshester nede i stallområdet på fredag, tror kanskje så mange som 5-6 stykker i løpet av dagen og kvelden? Noe av grunnen var vel at det blåste pappesker og diverse annet løsøre rundt omkring. Så en åring som fikk en tom katalogeske i beina, men der parerte handleren perfekt. Imponert ble jeg også av Girl. Da Karoline viste henne fram for en interessent og løp i visningsringen med henne, kom det en papirpose seilende rett i beina hennes. Hun hoppet elegant over og travet helt uaffisert videre…. men nå må det jo sies at åringshoppene mine har sett verre ting komme flyende, som et stalltak, for eksempel…
Jeg har alltid sagt at det viktigste ved salget ikke er prisen, men hvor åringene havner hen. I så henseende er jeg litt usikker i år. Har stort sett vært veldig fornøyd, og det er jeg også med fire av plasseringene, som jeg tror kan bli veldig bra. Er litt usikker på to av dem (men kan vise seg å bli bra det også), og en smule engstelig for de to siste….
Etter at det forfløyne taket og skadene det forårsaket var reparert og betalt med hjelp av forsikringsselskapet, fikk jeg snekkerne til å sjekke taket over utegangen. Det var absolutt på tide med en renovering av dette, det har jo vært ganske utsatt med åpent bjelkelag inne i hallen der det har gått hester i 30 år…. men det har holdt. Nå var det på tide å bytte ut tverrbjelkene, saksene og drageren var fortsatt i god stand. Vi måtte nødvendigvis fjerne takplatene for å komme til bjelkene, og siden de var både skrudd og spikret, måtte vi spandere nye plater også, hvis taket skulle være tett. Fikk derfor samtidig satt inn plater som slipper inn lys, samt lagd et åpent møne som slipper ut fuktigheten. Er kjempefornøyd med resultatet. Den siste regningen har jeg ikke fått ennå, gruer meg litt, kjenner jeg…. Nå skal selve utegangsstallen vaskes ned, så er den klar for neste innsett om en måneds tid. Drøyt.
Har hatt hopper og føll inne om nettene i litt mer enn en uke så langt. Og det kjennes bra. Sover alltid mye bedre når jeg vet at alle har det varmt og tørt. Er imidlertid mer jobb på meg med måking, men det får så være. De siste dagene har folungene gått med grimer på ute, og vi har frisket opp leiingen. Ikke alle som husket konseptet like godt, men det kommer seg for hver dag. Er bare en av folungene som har fått navn, så det er på tide å sette hodet i sving. Da vi endelig kunne ta inn hoppene, fikk vi også sjekket de fire siste for drektighet. Litt sent (50 og 60 dager), så jeg var spent. 3 av 4 var helt klart drektige, den fjerde er jeg faktisk ikke helt sikker på er tom, men siden veterinæren som undersøkte mente det, stemmer det antagelig. Kan jo bare håpe hun tok feil, syntes jeg så noe på ultralyden…..
6.september: Vil vi egentlig ha regn nå?
..og svaret er: Ja, det vil vi. Passer imidlertid dårlig at det skal regne denne helgen, men sånn er det nå bare… Graset gror, men trenger mer “boost”. Behøver nok en måned til og en fin høst, om det skal kunne bli en noenlunde anstendig slått. Skal ikke be om anstendighet heller, men 40 baller til hadde vært fint…. i fjor fikk vi 130 på samme areal, men det var en helt annen sak og et helt annet år. Vi fikk slått veldig sent da også, men det var fordi det regnet hele tiden, og fordi han som ellers skulle slått og presset, måtte prioritere treskingen. Akkurat det behøver vi ikke tenke på i år, det lille det ble av korn, er i hus for lenge siden. Har åpnet den første nye ballen, og du verden! Det dufter som en sommer-eng, og er definitivt mer høy enn ensilasje. Kraftig kost, så må fôre forsiktig i vinter….
Jeg gleder meg til helgen er vel overstått, og også et stykke ut i neste uke. Helgen, fordi det er auksjon i morgen, og vi forhåpentlig vil ha åtte hester færre på lørdag. Hadde tenkt å drøye noen dager med å begynne ta inn hopper og føll, men sånn som værmeldinga ser ut, er det mye mulig de åker inn allerede lørdag kveld. Det var den helgen med måkeferie…. Kan se ut som om vi er heldige med været, vi som skal selge på fredag, og det er vel bare rettferdig. Noen fordeler er det greit at vi får, tross alt. Fredag er ellers erfaringsmessig en drittdag å selge på.
Er i rute, men har i grunnen ikke hatt så mye tid til å tenke på auksjonen i år. Har gården full av håndtverkere, og lunsj til 5-6 grådige (mener det i aller beste mening, selvsagt!) mannfolk, tar tid, både prepping, utførelse og rydding. Skjønt, det er ytterst frivillig fra min side og ytterst fortjent fra deres side! Jeg er svært glad de fikk skvist inn noen uker med renovering her i mellom alle oppdragene de har, så det er en måte jeg kan vise hvor takknemlig jeg er. Og det ser ut til at det blir satt pris på. Bortsett kanskje fra den dagen da en av dem ble så redd for at han måtte spise torsk, at han rømte hjem i lunsjen… Snakker. Like greit, ikke bra å kaste perler for svin! (Uten sammenligning for øvrig, selvsagt.) Regner med de pakker sammen over helgen, kanskje allerede på mandag?
I går ble det meste klart til auksjonen. Har funnet fram det som skal pakkes, sjekket med “crewet” at de er klare til dyst, hadde veterinæren her for helseattestene…og under over alle undere (ja, litt overdrevet, men….) Garths andre testikkel har funnet veien ned i pungen! Akkurat i tide! Fortsatt myk og unnselig, men det retter seg fort etter noen uker nede fra bukleiet. Alle papirer er kopiert og gjort klare, det eneste jeg har igjen av det, er å skrive en “introduksjon” til de nye eierne. De kan gjøre hva de vil med den, noen blåser den en lang marsj, men jeg føler at jeg bør gjøre det jeg kan for at overgangen til et nytt liv skal bli mest mulig smidig for ungene. Tvi tvi!
30.august: Auksjon, først kjøp, deretter salg….
Jeg liker å handle på auksjon, og også å selge der. Jeg synes i grunnen det er den beste måten å omsette hest på. Man kan gjøre skikkelige klipp som kjøper, og en skjelden gang kan man få uanstendig godt betalt som selger. Uansett er det en god pekepenn på hvordan markedet fungerer der og da. Det er ikke alltid like bra, er litt redd for at prisene på årets åringsauksjon vil lide under tørken i sommer, fôrmangel og/eller dyrere fôr… Jeg har tidligere kjøpt flere hopper på ASVT’s internettauksjoner. Har alltid gjort grundige forundersøkelser,bortsett fra en gang jeg handlet litt på impuls… (Det straffet seg!)
Nå var jeg ikke egentlig i markedet for avlshopper, jeg vet fortsatt ikke hvor mange drektige jeg har. De fire siste er fortsatt ikke sjekket grunnet alt det som skjedde med stallen i uværet, og nå får de vente med å bli tatt inn til etter auksjonen.
Om jeg er ute etter hest eller ikke, jeg sjekker alltid hva som tilbys. Det var et par av hoppene som interesserte meg, til slutt festet jeg meg ved en av dem. Tok en siste tur innom nettsiden på formiddagen tirsdag, og ringte Menhammar for å få litt mer info om hoppa. Sånn i tilfelle. Var innom auksjonssiden en time inn, og så at hun fortsatt bare sto i 7000. Ok. Bestemte meg for å logge inn, bare sånn i tilfelle. Det bød på store problemer viste det seg, måtte innom support to ganger, før det gikk i orden. Da smelte jeg til med et maxbud på 16.000 og gikk min vei. Etter et par timer til sjekket jeg, hun sto i 17.000. Jeg tenkte etter, og la inn et nytt maxbud på 31.000. Det fikk bære eller briste. Kvart over 10 gikk jeg for å sjekke. Hoppa var mi for 30.000….
Skal jeg kjøpe en ny hoppe, er det flere ting som spiller inn. Jeg vil hun skal være drektig, og helst hatt føll tidligere. Stammen må være svært god, og hoppa må være verdt prisen. Exclusive Dust hadde alt det, i tillegg hadde hun gode egenprestasjoner med rekord på 12.0 og grunnlag over SEK 1 mill. At hun ble såpass rimelig skyldes vel hovedsakelig to ting; hun er 15 år gammel og hun har ikke den mest moderne stammen, selv om den er god… Det er for øvrig den tredje Pine Chip-hoppa på stallen, fra før har jeg hatt to andre også. Jeg liker dem godt, og de avler jo! Hva moren Enlightenment angår, så har jeg faktisk en datter etter henne her fra før, Handy Face…..
Åringshoppene er tatt inn på stallen om nettene, vi har startet renovering av utegangsstallen de gikk i. Det hadde passet bedre om vi kunne ventet med det til etter auksjonen, men her må man smi når jernet er varmt, eller når snekkerne har mulighet til å gjøre jobben….
Det mest gledelige fra de siste dagene, er imidlertid at to av de tre 3-åringene som forsøkte seg i kval til Kriteriet, faktisk nå er i finalen! Både Easy on the Eye og Estirado er veldig ferske, så det spørs om ikke dette er i tidligste laget for dem…
18.august: Jeg har fått vindskrekk….
Siden “takhendelsen” for åtte dager siden har det skjedd mye. Taket blåste av på fredag. Vi fikk ikke gjort mye den dagen grunnet den fortsatt sterke vinden, bare plukket sammen de minste bitene før de fant på å fly videre. Mesteparten av taket ble liggende noenlunde i le nede i bakken, en stor bit fikk vi vippet ned fra gjerdet og parkert traktoren oppå. Naboen hentet deretter sin egen traktor og kjørte vannkaret ut på beitet til åringshoppene. Lørdagen startet oppryddingen. Snekkeren brukte hele formiddagen på å tette hullene i undertaket samt feste lekter for å sikre at det ble liggende. Tre av naboene dukket opp, i tillegg til Espen, som strengt tatt var på ferie. Takplatene, som lå strødd i større eller mindre flak, ble slept opp mot gårdsplassen. En del av dem hadde forflyttet seg over til naboenes jorder, men vi fikk hentet inn alt utenom en platebit, som senere ble funnet igjen mange kilometer hjemmefra. Fikk lånt en stor container som alt ble lempet opp i etter hvert. Gjerdene i åringshoppenes luftegård ble reparert (hadde røket en del stolper), og jeg tok en runde for å henge opp provisorisk det som lå nede av gjerdene på beitet nedenfor. Plukket en bøtte med skruer og grove spiker i kjølvannet etter taket, men tror jeg får skaffe meg en stor magnet for å gå over resten en gang til. Mulig det ikke går, skruene er kanskje av aluminium? Åringshoppene sto ved porten mesteparten av dagen og ventet, klokka 16 var vi endelig ferdige med det grøvste. Åringshoppene ble sluppet opp og “hjem”, jeg fikk hjelp til å ta inn gutta som fortsatt var noe preget av gårsdagens hendelser, og klokka 17 gikk jeg inn og tok meg litt mat. Og sluknet som et lys…. Hadde ikke sovet noe særlig i vinden natt til lørdag så det var vel både det og reaksjonen som satte inn…
Mandag morgen begynte snekkerteamet på taket. Viste seg at jeg var smart da jeg ringte etter håndtverkere straks, var flere som hadde tatt kontakt i løpet av helgen, men jeg sto altså først i køen… Teamet ja. Har ikke vært mindre enn fire mann her til enhver tid den uka som har gått, på det meste var de seks. Kanskje spesielt rundt lunsjtider, føltes det som….? Det ble lagt på nytt undertak, lekter og sløyfer (ikke helt sikker på terminologien), plater ble bestilt og levert onsdag morgen (måtte ta det som var på lager, ville ikke ha rødt siden bygningen er rød, så da ble det svart i stedet for grått eller hvitt), nye hatter til luftekanalene ble bestilt og levert superfort, samt mønepanner (tror jeg det heter…). Stillasjen ble satt opp på hele langsiden, men på en slik måte at det hver ettermiddag var enkelt å fjerne seks meter foran døra der åringshingstene skulle inn og ut. Måtte ha hjelp til å få dem opp foran stallen enkelte dager, naturlig nok de dagene det blåste så skumle ting foran og oppå stallen beveget seg… Garrido var alltid enkel, han tasset etter meg og regnet med at jeg visste hva jeg gjorde. De andre to ble med, men straks Garrido og jeg forsvant inn i stallen, pilte de to andre ut på beitet igjen. De kom til porten, men ikke lengre. Bare jeg fikk stengt porten bak dem, gikk det bra, men det var ikke så enkelt på egen hånd. I går var taket ferdig lagt, stillasjene demontert, og alt er brått så mye tryggere…
Det tok et par dager før jeg oppdaget at det manglende taket ikke var alt som var skadet. Baksiden av taket over seminhallen/utegangen hadde blitt truffet av flyvende takdeler og var flerret opp. Takrenna var enten vrengt eller ganske enkelt helt borte! Da jeg klarte å heve blikket nok, la jeg også merke til at kanten på det høyeste taket (tidligere korntørke) var løs. Stillasje ble satt opp, plater og takrenne ble byttet eller erstattet og åringshoppene oppførte seg om de var på teater. De sto ved fôrringen og fulgte med, alle på nedsiden av den med hodene vendt mot håndtverkerne, så de kunne stikke hvs det skjedde noe skummelt. Ginger var den aller mest modige av dem, og tok stadige inspeksjonsturer opp til stillasjen for å se at gutta gjorde ordentlig arbeid. I går var altså stalltaket ferdig, taket over utegangen var fikset og vi fikk leid en lift for å skru på beslagene på hver side av mønet. I tillegg var det meningen vi skulle få sjekket det øverste taket, og da fikk vi en overraskelse. Det var lett å se at også det taket var truffet av skarpe, tunge flygende objekter! Takplatene var skåret i filler diagonalt, og må også byttes. Det betyren eller to dager til med snekkerteamet over helgen.
Jeg syntes det å lage lunsj til snekkerne var det minste jeg kunne gjøre, siden de slapp alle andre jobber for å drive akutthjelp her hos meg. Men jammen kan de gutta spise! Har etter hvert lært at hvis jeg skal ha noe selv, må jeg ta av en porsjon først, nesten samme hvor mye jeg har laget… Imidlertid veldig hyggelig å se at de virkelig setter pris på maten!
Da jeg snakket med forsikringsselskapet, måtte jeg nesten flire. Siden det er naturskade, må jeg betale egenandel. Forsikringsagenten hørtes så bekymret ut da han fortalte dette, at det tok meg en stund å få ham til å komme til poenget, hvor stor denne egenandelen var! Lusne 8000, viste det seg… ærlig talt, det dekker kanskje opprydningen og kontainerleien, og det skal jeg klare uten problemer. Takstmannen dukket opp her på torsdag i en grisedyr bil (ble det påstått…) og gikk rett bort til snekkerbossen for å spørre om det hadde blåst her forrige uke! Han kunne noe overrumplet av spørsmålet forklare hvordan taket hadde vært spredt ut over jordene her og hos naboene, før jeg fikk kommet meg ut og tatt over samtalen. Han likte ikke helt at det var lagt nytt undertak, men fikk forklart at man ikke la nye plater oppå filler! Ellers gikk vel samtalen greit. Jeg viste ham rundt og pekte på det vi hadde reparert allerede, og det som gjensto. Jeg hadde tatt bilder underveis og sendt ham, men han hadde ikke villet åpne mailen før han hadde vært på befaring. Siden vi hadde kommet så langt, skulle jeg bare sende ham regningene på jobben straks vi var ferdige, så behøvde han ikke utferdige en takst på forhånd. Han tok også bilder rundt omkring, også av hovedhuset (?) og kommenterte at det var fint her, og da jeg fortalte alt vi hadde gjort med det, sa han at han satte pris på at vi tok vare på eiendommen…. Før han reiste, kom han med en kommentar som satte meg helt ut…. “ Ja, han måtte selvsagt kontakte metrologisk institutt at det virkelig hadde seg sånn at det blåste den dagen”…. Makan!
Fortsatt 10.august: Stalltaket som forsvant….
Først var vinden bare litt irriterende. Den tok tak i de utvendige markisene, men det ble ordnet ved at jeg heiste dem opp. Deretter fylte jeg alle murerbaljene som vi bruker til vannkar i luftegårdene, halvfulle med vann, så de ikke skulle blåse bort. En av blomsterpottene mine reiste av gårde, men ble fanget. Så oppdaget jeg at porten rundt gårdsdammen holdt på å blåse overende. Lars knakk begge portstolpene i vinter da han skulle dytte snøen ut i dammen, og så har det vært for tørt i bakken til at han ville forsøke bytte dem ut. Har ventet på regn…. Var ute for å finne stropper så jeg kunne tjore fast porten, da stalltaket plutselig skreltes av i et heftig vindkast og forsvant i mange biter, med lekter og alt. Første stopp var i luftegården der åringshoppene sto, før det reiste videre over til beitet der avlshoppene gikk helt fram til i morges….. Åringshoppene hadde heldigvis blitt så skremt av alt bråket vinden forårsaket, så de hadde stilt seg opp nederst i den fem mål store luftegården, og de var ikke sene med å forsvinne ut på beitet sitt, som ligger i ly i skogkanten. Avlshopper og føll flyttet jeg over til et nytt beite tidlig i morges, ellers så hadde de stått rett i nedslagsfeltet der mesteparten av taket landet. Det hadde aldri gått bra. I beste fall ville de blitt så skremt at de kunne reist gjennom gjerdet, i verste fall ville noen eller i grunnen alle blitt truffet. De skarpe og tunge platene kom i en voldsom fart, det ville resultert i stygge skader og/eller død. Så ja, selv om jeg sitter der med bare et halvt stalltak (foreløpig, ikke helt utenkelig at resten forsvinner om det kommer flere vindkast som det, føler jeg meg veldig heldig…. Ringte litt rundt, og naboer og venner stilte opp og kommer igjen i morgen for å rydde opp når vinden har stilnet. Fikk også tak i en snekker som kom på befaring, han stiller i morgen tidlig for å sikre taket mot regn (meldt lørdag ettermiddag og natt til søndag) før han begynner med nytt tak på mandag.. Så jeg har vært heldig på mange måter, synes jeg. Tok også bilder og sendte forsikringsselskapet, tror dette været kan bli dyrt for dem….
10.august: Det regner, det regner….tralalalaaa…
Det føles litt merkelig å være så glad over en regnskur. Vi har ikke fått mange dråpene siden juni. Uka før vi tok slåtten, regnet det en del. For et par uker siden fikk vi 15 mm, og da bråslengte vi ut kalksaltpeter på jordene mens det fortsatt var vått. Siden da har vi fått en og annen millimeter, i forgårs så mye (eller egentlig lite) som 4,5. I natt var det meldt mye regn, men yr.no modererte seg ganske kraftig i går, og ganske riktig. Vi hadde bare fått 7 mm i natt. Flyttet hoppene over på nytt beite i morges, det er det siste som ikke er beitet tidligere i år, og som vi tok en slått på først. Graset er vel bare 10-15 cm høyt, men det er kraftig og hopper og føll er fortsatt fete og fine….. Og nå regner det faktisk igjen! Hurra! Ikke like glad for den kraftige vinden. Har vært ute og sikret endel ting som var på nippet til å forsvinne. Er noen planter som er har hoppet ut av pottene sine også…. De utvendige persiennene vrengte seg, men det er enkelt å fikse. Her heist dem opp og surret dem fast. Det er jammen noen år siden sist det var nødvendig.
Har blitt en del problemer med bedekningene i år. Hadde først 8 drektige hopper uten at den siste var bedekket ennå. Kjempebra. Så kom nedturene. Begge de to vi bedekket på føllbrunsten ble drektige, men begge resorberte. At jeg aldri lærer… Den ene er bedekket om igjen, den andre var drektig såpass lenge at hun ikke ble brunstig igjen og er altså tom. En tredje hoppe kastet i fjor høst uvisst av hvilken grunn, og er ikke helt i balanse nå. Ble drektig, men fosteret vokste ikke helt som det skulle, og ble etter hvert borte. Livmoren hennes kjennes ikke riktig ut, slapp og “deigete”, men hun er bedekket om igjen, sammen med tre av de andre. Så nå har jeg fem hopper jeg regner med (!) fortsatt er drektige, samt fire som ikke er sjekket ennå. Det blir ikke flere forsøk, så jeg tenkte å vente med sjekken til rundt 30 dager i tilfelle tvillingdrektighet på noen. Da er det fortsatt tid til å klemme et foster, om nødvendig. I mellomtiden går jeg og sjekker hoppene for brunsttegn, og krysser fingrene for at det ikke skal bli noen….
Forberedelsene til auksjonen går som de skal. Har bestilt transport innover, selv om vi fikk et lite problem da den bilen vi har pleid å få låne har defekte bremser. Har plass til fire på den den store transporten og får to på hengeren, men de to siste er jeg litt usikker på. Kan kjøre dem inn kvelden før, grytidlig om morgenen før de andre, eller låne en ekstra bil og henger…. eller sjekke om det er noen andre som kan hjelpe til… Det ordner seg nok. Har bestilt og blitt lovet “barnevakt” til de som skal holde seg hjemme, hopper og føll. Liker ikke å være borte så lenge uten at noen holder oppsyn med gården, så det er en lettelse. Og nå har jo etter hvert Espen blitt så flink med hestene at han klarer mer enn bare å se på dem også….
Grimene er påsatt navneskilter, hovslager er bestilt til en siste puss en stund før (7-10 dager) og hestene ser flotte ut. Om jeg skal si det selv. Og det gjør jeg uten blygsel. Har hatt noen visninger allerede, en senest i går ettermiddag. Alltid lovende når de som titter i løpet av visningen spør hvor det er blitt av “deres” hest…. Hun sto tilfeldigvis bakerst i flokken akkurat da.
Hadde det ikke vært for bekymringene angående de tørre jordene, hadde jeg virkelig kost meg disse dagene. Det er det næremste jeg kommer ferie i sommer. Alle hoppene går på beite, ingen skal inn for bedekning eller kontroll, alle er friske (bank i bordet!). Åringshingstene er fortsatt inne på nettene og må måkes for, og jeg har begynt å fôre åringshoppene i tillegg også. Jeg binder dem opp en gang daglig for kraftfôr, i tillegg til at de får litt grovfôr inne. Mengden de spiser av det siste (ikke mye!) viser meg hvor bra de synes beitet fortsatt er. De fikk åpnet inn til et nytt for en drøy uke siden, og siden det er såpass langt å gå for meg, er det mye lettere å ha kontrollen på den måten. Så jeg fôrer hingstene rundt klokka 6 og sjekker ut beitehestene og vasker drikkekarene ved behov. Etter en lang frokost, slipper jeg ut gutta (rask omgang med en gummikardask), setter opp og fôrer jentene, måker for de førstnevnte og fyller opp fôr til kvelden. Er ferdig før 10, og da har jeg i grunnen resten av dagen fri…. nesten. Er en god del kontorarbeide som ligger der og venter. Har sortert bilag fram til dags dato. Har redigert videoer for halvparten av åringene, og irriterer meg som alltid før over at vi ikke filmet dem den første gangen vi slapp dem i den store luftegården. De ser alltid finest ut den første gangen når vi bare skal fotografere, andre gangen er det mye mer tull og rot, hopp og sprett og ikke så mye utstrålig og skikkelig innsats i trav. Så til neste år skal vi virkelig gjøre det annerledes! Det neste som står på tapeten, er sprangsedlene. Har så vidt startet, men det er jo så mange av dem… har begynt å sende flest mulig rett til DNT på mail, med kopi til eier i de tilfellene jeg har mailadressene deres. Mye enklere, sparer både porto og papir dessuten.
25.juli: Stillbilder og video…
Det er bare levelig ute få timer daglig. Har stått opp klokka 5 hver dag for å fôre åringshingstene så de får noen timer til å spise på, før jeg slipper dem ut rundt 7.30. Samtidig tar jeg inn Marta og Misty, som fortsatt er inne på dagtid. Litt senere dukker åringshoppene inne i hallen, og der er de mesteparten av dagen, bare avbrutt av korte turer ut i varmen. Resten av hoppene ser i grunnen ut til å greie seg bra, og siden det blåser ganske friskt nesten hver dag, er de lite plaget av insekter. Kan godt hende jeg gjentar meg selv nå, men det får så være. Det er varmt, vindfullt, tørt og slitsomt….
Har fått noenlunde bra bilder av alle auksjonshestene, og har lagt ut nye bildegallerier på sidene deres. Har også fått filmet alle, og har startet arbeidet med å lage korte snutter av hver hest. De kommer jeg til å legge ut etter hvert, men ikke før tidligst til helgen. Tror jeg…
Er meldt regn lørdag – søndag. Tør vi tro på det?
21.juli: Varmt og drepende tørke!
Humøret er slett ikke på topp om dagen. I utgangspunktet trives jeg ikke med varme over 20 grader, kroppen og hodet fungerer rett og slett dårlig. Det er vanligvis ikke noe problem når man bor i Norge, de få ukene vi har 25 grader pluss om sommeren går alltids an å lide seg gjennom uten å sutre for mye. Sommeren i fjor var akkurat passe kjølig for meg, graset og hestene trivdes og blomstret også.
I år er det helt fortvilet, og ikke bare for meg. Faktisk er det vel vesentlig mindre synd på meg enn veldig mange andre, men jeg må jo innrømme at det er en dårlig trøst…. Tørken holder på å ta knekken på norsk landbruk, for ikke å snakke om travsporten. En vanlig sommer sliter jeg med å holde graset nede, og beitepusseren er i arbeid mange timer i uka. I sommer har den ikke vært mye utpå. I vår pusset jeg de to skiftene som hoppene gikk på senhøstes, pluss førsteårsenga og et par av beitene som ikke skulle brukes så tidlig. Ble litt engstelig under tørken i mai, og droppet med å pusse beitene igjen. Tok i stedet en slått på dem, men angret nesten litt da det begynte å regne den uka vi hadde planlagt å slå. Kom vel rundt 30 mm i løpet av halvannen uke? Vi slo, presset og kjørte inn til sammen 143 tørre rundballer 14 dager senere enn først tenkt. Siden graset var så tørt, er antagelig ballene nærmere 550 enn 700 kg, det vil si at vi berget bortimot 80 tonn. Det er fortsatt igjen 14 baller av fjorårets, akkurat nå går det drøyt en balle i uka. Åringene er hovedsakelig de som får, i tillegg har jeg hatt de to minste folungene med mødre inne i en del timer på dagtid da de har fått en del grovfôr.
Beitesituasjonen: Åringshingstene har fortsatt bare beite som er mer tidtrøyte enn mat, så de er inne på nettene. Selv om temperaturen er mer behagelig da, føles det tryggere å ha de tre gutta inne når jeg ikke kan følge med. De har skygge ute om de vil gå dit (sjelden…) så det får gå. Siden det er så varmt, er de mindre i bevegelse enn de ville vært ellers, og er faktisk litt rundere enn de hadde behøvd å være… Ikke fete, heldigvis, i alle fall ikke foreløpig.
Åringshoppene har jeg faktisk beite til fram til auksjonen, tror jeg. Hvis ikke graset blir fullstendig solbrent, vel og merke. De er mye inne i hallen på dagtid, og fôres derfor med grovfôr og fra den siste uka, også med halvannen liter kraftför daglig. Var misfornøyd med den ene av de to som fikk fjernet biter og som sto inne på stall en periode, hun var i tynneste laget, syntes jeg. Det hjalp ikke å stå inne heller. Etter at hun ble sluppet ut igjen på det tilsynelatende skrinne, halvsvidde beitet, har hun lagt mye på seg og har blitt fiiin….
De tre hoppene som ikke har føll i år, går på femten mål som ser en smule begredelig ut fra veien. De er imidlertid smellfeite (er altfor tjukke, men hva kan man gjøre?) og ikke interesserte i tilleggsfôring…..
De fem hoppene med de eldste føllene ser også svært bra ut. De er veldig flinke til å si i fra når de vil bytte beite, begynner de å følge etter meg ute på beitet, er det på tide. Regner med å flytte dem i dag på eget initiativ, må ha hjelp til den neste flyttingen før Lars og Espen skal på ferie.
De to med de yngste føllene skal sammen med de andre om få dager. Tror faktisk jeg kan ha beite til avlshoppene i drøye tre, kanskje så mye som fire uker til, før jeg må begynne å ta dem inn for ekstrafôring. Ber om regn, men foreløpig fullstendig forgjeves. Det har regnet litt andre steder, i Oslo og nordover den siste uken, men ikke her.
Det virker som om mange har droppet å bedekke hoppene sine etter at de har føllet i år. Er også stygt redd for at mange hopper som er tomme på høsten, vil bli avlivet. Tror det kan bli et par svært små årganger de neste årene….. Er ikke sikker på hvor mange føll det blir født her til neste år heller. De syv første hoppene tok seg lett, men så har en av dem resorbert (fosteret var for lite hele veien, så var forberedt), og en annen er jeg jammen ikke sikker på. De tre siste er enten akkurat bedekket eller tomme og blir ikke brunstige… Har sprøytet to og forsøker en siste gang.
Jeg er også bekymret for auksjonen. Har ikke folk fôr til de hestene de allerede har, har de heller ikke fôr til å skaffe seg nye. Har lurt på om jeg skulle selge mine åringer med en forsyning vinterfôr….
Jeg har fått til brukbare bilder av åringene, og skal få laget bildegallerier på alle auksjonshestene den uken som kommer. Holder også på å filme dem, det er varmt, varmt, varmt….!!!
Det er virkelig bra jeg er optimist av natur, Det kommer godt med denne sommeren!
9.juli: Det regner!
…men ikke nok. Begynner å bli litt engstelig, både på egne og på hele travsportens vegne, faktisk. For egen del på kort sikt, har vi fortsatt beite i noen uker, og vinterfôret er sannsynligvis berget selv om vi må starte fôringen rekordtidlig. Har fortsatt litt igjen fra i fjor, rundt 8 tonn eller så. Begynner imideltid å lure på hva dette vil ha og si for auksjonen og salget av unghestene… For hele travsporten og i grunnen for hele landbruksnæringen, begynner dette raskt å nærme seg en alvorlig krise. De bøndene som tidligere har solgt av overproduksjonen sin til hestefolket, har nå ikke nok selv. Får daglig mer eller mindre fortvilte forespørsler om fôr, i morges fra en venn som vanligvis selger ganske mye i tillegg til det de bruker selv. Nå har de ikke engang nok til eget bruk! Vi håper alle inderlig at vi skal få nok regn til at det blir en anstendig annenslått ut av det. Dette været vi har slitt med i sommer, bør imidlertid ikke vare mange ukene til… Vanligvis ønsker ikke jeg å ha mye annenslått, men i år kommer jeg til å gjøre et unntak hvis det som sagt bare kommer regn. Planlegger da å gjødsle opp alt og høste så mye som mulig, for å hjelpe til der jeg kan. Og selv om jeg har hørt at det forlanges 5 kr kiloen, ja helt opp i 10 (!!!), har ikke jeg tenkt å ta sånne ågerpriser. Kommer imidlertid til å selge til venner og nære bekjente. Kanskje jeg skulle selge åringene mine med vinterfôr inkludert? I balle burde kunne strekkes i to måneder for en hest, det blir drøyt 8 kilo per dag….
Så langt går det bra med årets egne bedekninger. De syv første hoppene er sjekket drektige, selv om jeg er litt i tvil om den ene. Synes fosteret er litt lite, men det vokser jo… Skal sjekke igjen rundt helgen, sammen med to av de siste. Marta er foreløpig ikke bedekket, begynnelsen av neste uke kanskje? Alle årets føll ser fine ut, vi har begynt å raspe litt her og der, og vi har begynt en runde med beina på åringene også. Tar ut en eller to om gangen, pusser, løfter bein og korrigerer der det behøves. Åringene er i grunnen ganske så bra stilt på beina alle sammen, er bare mindre justeringer.
Fikk levert de siste katalogannonsene i morges, så nå er det bare å få oppdatert hjemmesiden med de nye bildene. …. det vil si; etter at jeg er a jour med faktureringen. Kontorarbeidet tar aldri slutt! Og så skal det jo filmes…..
1. juli: Forberedelser til auksjonen!
Etter noen intense morgener med fotografering av åringer, må jeg si meg ganske fornøyd med resultatet. Er et par av dem som “detter sammen” ganske kjapt, og synes dette er grusomt kjedelig. Garth og Garrido gidder ikke å hisse seg opp, og blir litt matte i uttrykket, spesielt førstnevnte. Han er fresk og våken nok ellers, men ta ham ut på en åpen plass og still ham opp, og han synker sammen… Oppfører seg veldig pent og står fint, men det var det med utstrålingen da… Er ganske så fornøyd med de aller fleste. Ser nå at jeg har forsømt å gjøre nytt forsøk på oppstillingsbilde av Garamasala, men var så fornøyd med bildene i trav, at det ikke er så farlig. Hun er den første av våre som skal ut, som nr 2 på fredag. Når jeg blir ferdig med annonsene til auksjonskatalogen (må leveres førstkommende uke), skal jeg få lagt ut nye bilder av alle åringene og etter hvert også folungene, her på hjemmesiden.
26.juni: Vinteren er reddet!
I dag har vi fått kjørt vinterfôret på plass i den hjortesikrede innhegningen. 143 rundballer betyr at jeg har nok, selv om det ikke skulle bli noen annenslått. Så vel ganske tidlig hvor det bar i vei, så droppet pussing og høstet 35 mål mer enn i fjor. 18 mål førsteårseng var omtrent bare ugras, det ble slått, presset og kastet. Uten plast selvsagt. Fant ut at det var den enkleste måten å bli kvitt ugraset på. Nå spørs det om vi har beiter nok, eller om vi må begynne å bruke av fôret for tidlig. Har fortsatt en del prima baller igjen fra fjoråret, så det burde holde et par måned til. Er meldt en ny varmebølge framover, og jordene er skrekkelig tørre igjen….
24.juni: Ferdig med føllingene!
I går kom årets siste føll, Marta fikk hoppeføll etter Ken Warkentin, i likhet med Misty tre dager før. Begge er fine, men du verden så forskjellige! Marta er veldig omsorgsfull, kanskje hun kommer til å behandle denne lille her bedre enn de to første? I fjor gikk det bare en drøy uke før hun var lei…
Ellers er jeg utrolig glad for at jeg ikke lengre har avlsstasjon. Nå som det er oppdaget salmonella i noe større utstrekning enn tidligere år, må det være fullstendig håpløst å drive en stall der det er trafikk ut og inn. Varmen har vel hjulpet til med at bakteriene trives og blomstrer, dette er vel en variant som er vanlig lengre sør i Europa.
For meg virker det logisk at det har kommet med grovfôr/høy importert fra Øst-Europa. Alle hestene (?) eller i alle fall et storparten av hestene inne på hesteklinikken på veterinærhøyskolen var smittet. Siden de ikke har samkvem med hverandre, eller går ute, er det vel bare to muligheter? Dårlig rutine/hygiene hos de som jobber der, eller fôret. Har fått høre at de hadde fått høy fra Latvia? At de ikke fant noe når de tok fôrprøver, kan være så enkelt at det eventuelle smittede partiet allerede var oppspist… Det som er bra, er at hestene ikke blir syke. Det som er svært mye mindre bra, er at det berører veldig mange, og at vi risikerer at avlsseongen blir svært amputert og at årgangen med føll født neste år, blir enda mindre enn noen gang tidligere…. Avlsstasjoner som er båndlagte, samtidig som tørken gjør at beiter og fôrtilgang blir dårlig…. Ikke bra!
22.juni: Det er en første gang for alt….
For å ta været først; merkelige greier. I mai og første del av juni var det fryktelig varmt og tørt. Nå, den siste uka særlig, har det vært kaldt og veldig vindfullt. Under 10 grader om morgenen, knappe 13-14-15 grader på dagtid. Og vinden! Det positive med det, er jo at ingen insekter klarer å lande på hestene. Vi holder heldigvis til for langt nord for tuneflua, sjelden med knott og mygg her. Vi har jo klegg i vindsstille, lummert vær, det er mer enn ille nok.
Det har vært et år utenom det vanlige, på mange måter. I fjor fikk vi ti føll, og alle de ti hoppene som ble bedekket her hjemme, ble drektige igjen. Sip the Wine resorberte riktignok tidlig, noe hun har gjort før også. Kombinasjonen høyere alder, tullete brunster som gjorde at vi misset flere av de første og et stadig større, krevende føll hengende i puppen, får ta skylden for det. Da Elgin kastet i sjette måned (hingsteføll) var det første gang jeg hadde en hoppe som kastet på mange år, tror det var nesten ti år siden sist? Var nesten sikker på at også Machingbird hadde kastet i november og hoppene fortsatt gikk på dagbeite, men veterinæren insisterte på at hun fortsatt var drektig etter å ha undersøkt henne igjen. Så etter det har jeg ventet. Og ventet. At hun ikke har kastet etter november, var jeg bombesikker på. At hun hadde den store magen mer på tvers i stedet for hengende i pærefasong, er ikke alldeles uvanlig. At hun endret adferd i vinter, var litt overraskende, men jeg forstår jo grunnen nå…. At jeg ikke skjønte tegninga før hun hadde passert 12 måneder og vel så det, er første gang for meg. Hun satte jur, begynte å spise dårlig, la seg ned ved enhver anledning, det hjalp vel til. Ved tre tilfeller har jeg fått konstatert hopper tomme sent på året, hopper som likevel viste seg å være drektige. Brage Texa da hun skulle ha Nuskat, Nemesis da hun etter hvert fikk den ferske V75-vinneren Bellatrix og nå i fjor tok det tid før Yena Boko slapp Garrido så langt ned i magen at det ikke var noen tvil….
12.juni: Endelig levelig ute igjen!
Jeg er fullstendig verdiløs når det er så varmt som det har vært den siste måneden…… Så vidt jeg bare klarer å få gjort det som MÅ gjøres. Er usigelig heldig som bor i Norge på flere måter, er jo vanligvis ingen særlige problemer med at det er veldig varmt her! Selv bare det å sitte foran pc’n har vært et ork. I går fikk vi omsider etterlengtet regn, 24 mm. Du ser at alt brått våknet til liv igjen, det brune ble grønt bare på en eneste dag. Litt kjøligere vær gjorde susen også for meg, har faktisk hatt litt tiltakslyst i dag!
Har fått en folunge til siden sist jeg skrev, men ikke Machie, nei! Hun er like fornøyd med den store magen sin, og har nå gått 12 måneder og fem dager! Hvis jeg skulle gjette, går det minst en uke til…. makan! Yena føllet onsdag kveld, hun fikk et lekkert, lysebrunt hoppeføll med stor stjerne. Ikke ulik helbroren Garrido. Det som er litt pussig, er at begge årets hoppeføll ser slik ut, lysebrune, langbeinte og smekre med store stjerner…. Var for øvrig ganske bekymret for henne et par dager. Alt virket normalt det første døgnet, også på den første turen ut torsdag kveld. Fredag morgen ble jeg bekymret. Tarmbeket var borte, avføringen var tykk, seig og sennepsgul. Men det virket som om folungen hadde smerter. Gikk og krøket seg, sugde ikke skikkelig, virket i det hele tatt litt pjusk. Normal temp. Ga en liten dæsj smertestillende, en halv time etterpå tisset hun og kviknet merkbart til. Så etterpå at hun tisset flere ganger, men juret var fortsatt litt for fullt. Lørdag morgen syntes jeg hun hadde litt tendenser til det samme, så ga henne en lavdose metacam til. På kveldens luftetur så jeg for første gang en livsglad og sprek folunge som trimmet moren, i stedet for å tusle saktmodig etter. Da var det endelig tjo og hei og hæla i taka, rent metaforisk sett…. og da jeg tok inn mor og barn, var juret tomt og slapt. Og det har det vært siden! Hva det nå var, virker det å være helt i orden nå. Har på følelsen at det hadde med tissingen å gjøre, men jeg fant ingen indikasjoner på urinlekkasje. En slags krampe eller noe? Som slapp taket da hun fikk smertestillende? Ikke vet jeg, men siden det fungerte er jeg fornøyd. Går jo og gransker de små med argusøyne, spesielt de første dagene (ukene, månedene…)
Machie ser altså ut til å ha god tid. Ville ikke forundre meg om hun blir den siste til å følle. Misty ser ut til å bli den neste, både hun og Marta har termin (11 mnd) den 19., men Misty ligger godt foran i løypa. Hun er for øvrig en av de vanskeligste jeg har å lese, setter alltid bare halvstort jur (har det pluss, pluss nå), får aldri hvit melk, og oppfører seg helt ubesværet helt fram til hun plutselig føller. Og det gjerne ute på dagtid. I dag er hun imidlertid ekstra og uvanlig lang i geipen bak, så jeg turte ikke slippe henne ut på beitet sammen med Marta og de to uten føll i magen. Hun fikk gå så jeg kunne se henne, sammen med Machie, begge med grimevarslere mens de var ute og med påsydde inne. Machie har allerede lagt seg for kvelden, skjønner jo at hun har mye å bære på, men løsningen burde jo være åpenbar? Skjønner ikke at ikke folungen har ristet løs forresten, hun beveger seg ikke akkurat i sneglefart ute om dagen tross svangerskap langt på overtid.
Har fått flere henvendelser i det siste angående hopper som ikke behandler folungene sine pent. Er absolutt ikke morsomt, jeg har jo for tiden et par sånne selv. Lurer på om jeg skal gidde å slite med dem, men håpet er jo at de skal bli bedre mødre med årene. Gir mye ekstraarbeide, men tror for begges del det skyldes deres egen forhistorie og ikke noe som er genetisk. Begge er for eksempel redde for maten sin….
Må få tatt bilder av åringene i løpet av de neste ukene også….
1.juni: Ferie og fritid….
Dette er vel det nærmeste jeg får sommerferie i år. Våkner som vanlig tidlig, og selv om jeg ikke har særlig lyst til å stå opp for å gå ut, vet jeg at det bare vil bli verre utover dagen når varmen slår inn for fullt. I dag var det faktisk behagelige 12 grader klokka 5.30 i motsetning til de 20 i går. Begynner som vanlig med å fôre kattene med tørrfôr og rent vann. Ikke nødvendigvis så mange av dem som er inne nå som ellers ville gått i beina på meg, men noen av de seks er alltid på plass. De åtte hestene som står inne om nettene, får deretter kraftfôr. (Egentlig er det jo ni, men Harry er ikke så grådig foreløpig.) Mens de spiser, tar jeg med meg en leietom (for sikkerhets skyld) og en krukke med equitol, før jeg sykler opp for å se til de fire hoppene som går på beite nummer 1, oppe i veien. Sjekker og vasker drikkekaret deres om nødvendig, ser over hoppene og smører dem inn med salven i brystet og foran jurene. Salven består hovedsaklig av vaselin, men er blandet med en eterisk olje som avskrekker insekter. Når jeg er fornøyd med at alt er bra der, sykler jeg tilbake og åpner opp veien inn på gårdsplassen. Har et sinnrikt system med strømgjerder, der jeg kan vri og vende på hvilke ganger som skal være åpne, det gjør flytting av hester veldig mye enklere.
Deretter tar jeg turen til beitet der de tre hoppene med føll går. Samme rutine der, drikkekar, smøring av hoppene. Sjekker at jurene er velsugd, at folungene er haltfire og i fin form (les: kranglete), klør litt her og der på de delene jeg blir tilbudt og smører på en liten klatt equitol rundt navlene deres. Fluene har lett for å angripe navlestumpene, og det vil vi ikke ha noe av. I dag hadde jeg med meg en sekk som jeg stappet forhatte eksemplarer av høymole ned i, ble ivrig hjulpet (not) av en av folungene samt de fire kattene som hadde bestemt seg for å bli med ut på beitet. På veien inn vasker og fyller jeg vannkaret til åringshingstene og rekonvalesentene, åpner opp veien til beitet der “tjukkasene” (Machie og Yena) skal gå, sjekker og vasker vannkaret der (kråker og andre fulger bruker vannkarene om nettene ikke bare for drikke, men også som vannklosett innimellom), før jeg går inn i stallen og håpefullt (skuffende…) sjekker jur før jeg fester grimevarslerne og slipper ut de to. Deretter er det åringshingstenes tur. Grunnet tørken har jeg ikke nok beite til dem at jeg vil la dem være ute døgnet rundt, så de får kraftfôr morgen og kveld samt grovfôr om natten. Ut fra den lille mengden de spiser av det og hvor fine de er i hold, ser det ut til at beitet fortsatt er tilfredsstillende.
Neste oppgave er å bære ut fôr og fylle vann der Mary skal gå første del av dagen. Den luftegården ligger i skygge i mange timer, og er det mest behagelige stedet på gården. Skal gjerde av en bit beite til de to i morgen, inntil de andre hoppene. Mary er så veldig sjef og kan dertil være ganske voldsom, så jeg venter med å slippe henne ut til de andre til hun er ferdig bedekket og hun og babyen kan gå ute døgnet rundt. Han har litt problemer med navlen, så den må stelles hver dag. Deretter legger jeg ut fôr foran stallen til de to åringshoppene som har fått fjernet biter i hasene. Jeg slipper dem ut ganske raskt etter operasjonen, siden jeg synes det er bedre med litt plass og at de ikke får samlet opp slik voldsom energi at de står og steiler eller slår i veggene inne på boksen. Det går fint når det gjelder hopper, hingster kunne jeg i alle fall ikke sluppet sammen. Det var derfor bra at det var hopper som hadde biter, når det først var noen som hadde det. Til slutt går jeg ut i utegangsstallen der de siste fem åringshoppene ligger og sover. Tidligere la de seg i døråpningen, nå har de trukket helt inn i det motsatte hjørnet, der de stoler på at de samboende svalene skal snappe opp innsektene før de rekker så langt inn i hallen. Når jeg går ut for å inspisere det utendørs vannkaret deres, eventuelt vaske og fylle det (de har jo drikkekar inne også), kommer de gjespende ut for å hilse, mens de strekker seg velbehagelig, tar en slurk nyfylt vann, lar seg klø litt og inspiseres, før de rusler bedagelig ut på beitet. De spiser seg mette, men er kjapt inne i hallen igjen for neste hvil. Hører bare snorkingen når jeg går forbi…
Dette tar meg rundt halvannen time. Selv om det fortsatt er tidlig, har det blitt såpass varmt at jeg går inn for å skrelle av meg et lag med klær. Må gå i sikksakk med en halvvoksen katt som løper foran meg og kaster seg innbydende ned på rygg for hver tredje meter. Tar et glass iste og spiser en banan, før jeg går ut igjen og gjør i stand stallen. Måker, strør, legger inn fôr og feier. Og da er jeg nesten ferdig med arbeidsdagen og klokka er ikke 8.30 ennå. Litt kontorarbeide, utsending av et par kontrakter, bestilling av sperma før klokka 9, og så er det frokost og sofaen noen timer. Surfer litt på tv, leser litt, sover kanskje litt, kort sagt gjør ingenting annet enn å sløve. Tar inn Mary og åringshoppene rundt klokka 13, tjukkasene noen timer senere, åringshingstene sent på kvelden da jeg tar en ny runde for å sjekke hopper, føll og vannkar… og det er det hele. Holder meg stort sett innomhus mellom morgenstellet og kveldsstellet, trives ikke særlig i varmen.
Litt mer kontorarbeide, en time eller tre kanskje, vanner planter på kvelden, og ellers blir det å vente på at flere hopper skal følle…. Ingen endring med Machie, men Yena gjør stadig framskritt! Er snart tom for den beste teen, og ordentlig knekkebrød har jeg ikke hatt på uker, men synes ikke jeg kan være borte så lenge som en Sverigetur vil ta.
Ble gitt inntrykk av at DNT skulle legge ut rekkefølgen på auksjonshestene denne uken, men venter fortsatt. Det har veldig stor betydning for resultatet, så jeg er mer enn bare litt spent!
30.mai: Det er ikke bare, bare….
Prøver å rydde opp i språket mitt litt. “Bare” er et ord som brukes litt for ofte. Har en tendens til å si “jeg skal bare…” foran det meste, og da høres det nesten ut som jeg unnskylder meg for det jeg skal gjøre. Forsøker derfor å opptre mer bestemt, og i stedet si: Jeg skal gjøre dette og hint før jeg kommer…. Har blandet suksess med bare-desimering, må innrømmes.
Noen oppdrettere har starthest på Valla, andre i Bergen. Bellatrix vant endelig løp igjen, og det på Elitloppssøndagen! Det var moro med resultatene i Stockholm, forresten. Lionel og Gøran imponerte skikkelig med seier i det første forsøket fra dødens, mens lille Ringostarr Treb tok seg både av det andre forsøket og deretter av finalen! Begge hestene er etter det som må kalles lavprishingster, Look de Star (EUR 2600) og Classic Photo (SEK 29.000). Hingstemarkedet er svært motepreget, men de aller fleste finalistene i Europas største og mest prestisjetunge travløp (kanskje med unntak av Prix d’Amerique da…), var etter hingster som passer de flestes lommebok. Av mine hingster var også Quite Easy representert med en av de 16 gjennom norskfødte Cokstile. Også Ken Warkentin hadde faktisk et avkom som hadde plassen i Elitloppet inne, Heavy Sound (svenskfødt men med norsk oppdretter Børre Høibye) vant faktisk det siste løpet som kvalifiserte til deltagelse, men kretsen rundt ham takket nei. Muscle Hill hadde også en finalist i Propulsion, men det var liksom avgjort på forhånd. I alle fall gjennom snakket.
Fortsatt veldig mange bestillinger av hingst i siste liten, eller i noen tilfelle senere enn det også. Gjør så godt jeg kan for å etterkomme ønsker, men en del hingster er det dessverre altfor sent å bestille plass hos nå, siden konkurransen fra hele Europa er såpass stor og tilgangen på sperma ikke klarer å dekke det. Er det snakk om nye, interessante hingster, bør man være tidlig ute. Rett etter nyttår, er smart. Ikke alltid det holder heller. Hender innimellom vi får en avbestilling, dessverre ikke alle hopper som overlever fødselen, noen blir også syke så de ikke kan bedekkes…. eller de blir solgt, eller eieren rett og slett ombestemmer seg. Akkurat har nå har jeg en plass hos en hingst som har vært “full” lenge, med venteliste, men jeg har ikke spart på flere enn 1.reserven og den var allerede bedekket med en annen hingst. Så nå lurer jeg litt på om jeg skal bruke den plassen selv, faktisk….
Det er som tidligere nevnt minst to ting det ikke nytter å hisse seg opp over. Det ene er været (kom endelig noen hardt tiltenkte regndrypp forrige dagen, men det monnet ikke stort….) Det andre er altså hopper som ikke skjønner at de bør følle på, eller helst før termin! Machie har nå gått mer enn tre uker over 11 måneder, og ser fortsatt ikke annerledes enn for en måned siden, da jeg trodde det var rett rundt hjørnet. Bare å vente. Bare å holde seg inne på dagtid i det verste været… (sol og varme altså…). Yena ser fortsatt ut til å være i rute. Hun har termin om et par dager, tror ikke det drøyer veldig mange dager etter det. Men Machie? Hun virker som hun trives med magen i alle fall, spiser godt og er sprek og i godt humør.
Det ser for øvrig ut til at årets 3-åringer er der de skal være. Ero’kamano har vunnet tre av sine fire løp. Easy on the Eye har rotet seg bort som favoritt et par ganger, men ble kjørt på sikkerhet sist (?) og fikk fjerde i et unghestserieløp, Estirado startet en gang og skjønte ikke så mye, men ble femte på 18.8 tross to galopper, Entereza travet godkjent prøveløp på fredag på 19.5 og Eagle Eye og End og Discussion skal ut i prøveløp denne uke. Eomaya ble så stygt skadet etter en ulykke at hun ble avlivet, og Ector behøver nok litt mer tid. Er i alle fall tatt pent, har vært ute i rutineløp en gang, tror jeg… Og det var vel alle? Åtte? Ja, det stemmer. Kan se ut til at seks av syv kommer til start i år, og det er vel respektabelt nok?
24.mai: Hetebølge!
Det har ingen hensikt å klage på været. Eller på hopper som ikke vil følle….. Men jeg må jo si, at det varme og solrike været vi har nå, blir slett ikke satt pris på. Ikke av meg, ikke av hestene. Jeg må snu døgnet litt på hodet. Står opp tidligere enn vanlig, slipper ut hester og gjør det jeg må gjøre i stallen. Deretter holder jeg meg inne så mye som mulig fram til kvelden kommer. Nå har det vært en del vind, så det har vel ikke vært alldeles uutholdelig for hestene på beitet foreløpig. Åringshoppene holder seg mye inne i liggehallen midt på dagen, og sover ute på beitet om nettene. Vi er straks ferdige med å bedekke de første fem hoppene, så dette er vel den første natten folungene får være ute. Kommer i stedet til å ta dem inn utpå dagen i morgen og beholde dem i relativ kjølighet fram til kvelden kommer. Gutta må være inne om nettene inntil videre, men de har skygge der de kan oppholde seg dagtid om det blir for ille.
Machie har straks gått tre uker over tiden, og ser i grunnen ikke ut som hun har tenkt å følle de nærmeste dagene heller. Yena har termin allerede 1.juni, regner med hun åker inn i kveld og får på føllvarsleren. Var veldig slakk bak i stad…. Hun har for så vidt en historie med å gå en dag eller flere over, men jeg stoler ikke på det heller. Ser ikke bort fra at hun kan ende opp med å følle før Machie…
Fikk i dag vite at åringene mine skal ut på fredagsauksjonen. Ingen stor overraskelse akkurat. Nå spørs det bare hvordan de trekker startnummer i år. De siste årene har det gått etter mors forbokstav, og det kan slå svært galt ut for meg siden fem av mine auksjonshester har mødre med navn som starter på M. Fredag er ille nok. Har ikke helt klart å bestemme meg for om hva som ville være verst i tillegg, å få mine fem aller først, før folk flest har rukket å komme seg fra jobb eller i det hele tatt til Østlandet og Bjerke, eller å få mine fem sist, når de fleste har dratt hjem for å lade opp til resten av helgen. Dette kan bli riktig ille…. Først eller sist på lørdag er i grunnen ikke noe problem, da er publikum på plass for helgen! Liker heller ikke at åringene som blir solgt, risikerer å måtte bli stående på Bjerke en ekstra dag før de reiser til sine nye hjem.
Har brukt flisballer fra Yesbox i stallen i et drøyt år. Både fordi man da er sikker på å få flis når man behøver det, men også fordi den suger så godt at jeg ikke behøver å bruke mye oppå gummimattene. På den måten blir det i grunnen ikke så dyrt heller. Bruker fortsatt løs flis i utegangsstallen, men det er jo mest for å få en tørr overflate i liggehallen. Ble derfor svært overrasket da jeg startet å bruke av det siste lasset med baller. Det var mye grøvre flis, og den ville ikke ligge stille! Skvatt oppetter veggene og sugde dårlig. Måtte pøse inn med flis i boksene og brukte opp en hel pall på bare to dager, i stedet for 5-6, og det enda flere av hestene var på beite! Lurte på om jeg hadde fått en feilvare og sendte en forespørsel om dette mandag kveld. I går, onsdag, fikk jeg en oppklarende telefon fra Sverige og Yesbox. Jeg fikk også 36 nye flisballer levert på gården i dag som plaster på såret, sjåføren kom helt fra Halmstad! Det var en type flis som kalles Landbruksflis eller noe i den duren, og den holdt akkurat den kvaliteten jeg hadde blitt vant til. Kommer til å blande den inn i den andre, grøvre flisa, spesielt til de hoppene som har føll og når de står på boks. Super service!
Årets Elitlopp går på søndag. Og de 16 finalistene viser at man slett ikke behøver bruke de dyreste hingstene for å få seg en verdensstjerne! Muscle Hill til 30.000 dollar er riktignok representert av en av favorittene, Propulsion, og Ready Cash har med Bold Eagle, men både Classic Photo, Quite Easy og Look de Star har med flotte og fremgangsrike sønner ved Ringostarr Treb samt norskfødte Cokstile og Lionel. Alle tre bør ha god sjanse på å nå finalen! Ken Warkentin-sønnen Heavy Sound var faktisk direktekvalifisert til Elitloppet han også, men takket nei. Kanskje ikke så dumt, det kan bli to skikkelig tøffe løp!
Det spirer og gror i kjøkkenhagen min. I tillegg til poteter, jordskokker, urter og tomater, har jeg gulrøtter, polkabeter, neper, sellerirot, ruccola og grønnkål. Løpestikken overrasket meg. Var plutselig en stor, frodig busk midt i urtebedet mitt, så jeg gjorde litt (forsinket) research. Ahh. Kan bli 2 meter høy når utvokst og en drøy meter i omkrets. Måtte bare flytte den til et annet sted, mens jeg funderer på et mer permanent hjem for den. Har også flyttet ramsløken, men selv om den etter sigende ikke skulle ha trivdes midt i solsteken der den har stått i de siste par årene, ser det i grunnen ut til at den synes det er mindre trivelig på det litt mer skyggefulle voksestedet den har fått nå. Blomstene vokser også kraftig. Ser ut til at jeg har mistet noen rosebusker, et par blåbærbusker samt solbærene i vinter, men resten vokser frodig. Har fjernet en del av dagliljene, må nesten ta mer også. Liljene og hostaen holdt på å kvele resten av plantene i staudebedet mitt i fjor. Har også klippet ned rosehagtornen min som representerer høyden i bedet, men det synes den visst var en utfordring, så den er mer frodig enn noen gang. Må altså gå hardere til verks! Den kan bli åtte meter høy når utvokst visstnok, Foreløpig bare rundt to, men det er omkretsen som bekymrer meg. Tornene er voldsomt lange, rundt fire cm, så man må gå varsomt i nærheten av den. Tenkte å få tatt bilde av hagen på de forskjellige stadiene i år, det er like før rhododendronen blomstrer for fullt også! Vakkert!
Det været vi har nå, er sånt man ønsker seg når man skal ta slåtten, men da mistenker jeg at vi får vann nok i stedet. Har pusset ned alt som ikke skal beites i første omgang, men nå må jeg være litt forsiktig. Drøyer med beitet som åringshoppene skal ut på neste gang. Normalt ville jeg ha snauet det ned, men er usikker på om det rekker å vokse opp igjen når det er så varmt og tørt. Risikerer at det blir svidd i stedet. Tror faktisk jeg må vanne plenen i kveld også, begynner å se litt stusselig ut på fargen.
Så: I tillegg til å klage på varmen, vente på føll og stelle i hagen på kveldene, skriver jeg regninger og holder på med diverse kontorarbeide. Stas…Not!
18.mai: Endelig! (Prins) Harry ankom på nasjonaldagen!
Mary Tilly har tidligere alltid hatt det travelt med å få ut folungene sine, og tror nok hun angret kraftig på at hun ikke bestemte seg for å klemme ut denne mens han var litt mindre. Sånn som hun klagde, ble jeg engstelig for at det var noe galt, så jeg ringte etter hjelp, og Lars var raskt på pletten! Utrolig glad for det! Men makan til vræling under pressveene er det lenge siden jeg har hørt…. men jeg skjønner det jo. Han er stor, langbeint og “rødhåret”, og selv om Mary er ei stor dame, var det jammen ingen smågutt hun fikk. Ja, for det ble altså en hingst til. Faktisk er alle de tre vi lagde selv her hjemme i fjor hingster, bare den “ferdiglagd når innkjøpt” Handy, som har fått hoppeføll i år. Så langt. Vi er jo bare halvveis.
Mackie ligger og snorker og ser ikke ut til å ha det travelt, 14 dager over 11 mnd i dag…. Mary kom fem dager før 11 måneder, og det er altså med margin det lengste svangerskapet hun har hatt. Guttungen er sprek og svingte seg raskt opp på beina. Rakk å gi ham en flaske råmelk før han hadde fått helt teken på det, alltid lettere å gi dem når de fortsatt ligger nede. Mary satte for uvanlighetens skyld jur tidlig, men fikk fortsatt ikke hvit melk før hun føllet. Var imidlertid over i limstadiet i går kveld, så jeg hadde jo et lite håp….
Nå utpå dagen, har heldigvis folungen funnet helt ut av sammenhengen mellom jur og mat…. var en stund jeg lurte litt på ham. Så pratsom og sosial, har begynt å hoppe litt klønete rundt i boksen også. Skulle gjerne tatt ham ut allerede nå, men tror nesten jeg får vente til i morgen. Han er stor og tung, og det med å både komme ut i den store verden og følge etter mor tvers over gårdsplassen, er nok for litt viderekomne. I morgen for eksempel. Får se om jeg finner noen som kan hjelpe meg ut med mor og barn de første par gangene, etterpå klarer vi oss selv!
9.mai: ..vente, vente, vente…
De tre første folungene kom raskt. De to neste hoppene så i utgangspunktet ut til å være hakk i hæl, men der tok jeg feil, gitt! Sover fortsatt på sofaen, men har egentlig ikke seriøst trodd at noen av dem skulle følle ennå. Men man vet aldri.. Mary har tidligere vært veldig uberegnelig, har aldri satt jur, og bare føllet i vei, lenge før termin. I år har hun uvanlig nok satt jur tidlig, og har knapt ligget nedpå den siste uka. Har vel vært et par tilfeller hun har hvilt beina i noen minutter, men hun står stort sett og henger/sover ved bakveggen av sin seks meter dype boks, bare avbrutt av noen turer fram for å spise litt, eller andre turer til midtpartiet der hun har toalettet langs den ene sideveggen. Er litt fascinert over hvordan de forskjellige hoppene “løser innredningen” av hjemmene sine. Tror nok jeg uten videre kan se bilder av de tomme boksene etter at hoppene er sluppet ut for dagen, og si hvem som bor der…
Machingbird har gått over terminen med noen dager, og i motsetning til Mary som står oppreist døgnet rundt nå, er hun knapt på beina natterstid. Hun er sprek nok, spretter rundt når hun slippes ut, men det hender faktisk at hun ligger ute i luftegården også. Hun og Mary går alene nærmest stallen, sånn at jeg skal ha full oversikt over dem…. stoler som sagt ikke på Mary. Når det gjelder Machie og boksen hennes, er hun noe spesiell. Hun har også en avlang boks. Den framre halvdelen holdes alltid gullende ren og blir brukt til å sove og spise, greit nok. Den bakerste delen ser ut som et brett for ku-bingo. Det ligger hauger med møkk spredt rundt i hele halvdelen av boksen, ingen haug berører en annen, hver haug består av et eneste “toalettbesøk”, ingen blir tråkket på eller dratt utover….. Utpå morgenkvisten må hun jo virkelig planlegge ruta bak til drikkekaret for å unngå å tråkke i dritten…
De siste fem avlshoppene skal ut på dagbeite om få dager, det samme skal åringshingstene, mens åringshoppene får åpnet ut på sitt beite og kan velge hvor de vil være. Har såvidt begynt å tenke på bedekning, passer dårlig med pinsen hvis jeg skal bestille fersk sæd fra Sverige, så vi får se…
Hver vår kommer med veldig mye ekstra arbeide. Gjerder skal etterses og repareres, luftegårder skal måkes og slåddes, de beitene vi ikke rakk å pusse før vinteren, skal pusses. Det skal plukkes søppel og ryddes opp, og så prøver jeg å få pyntet litt opp rundt husene med min nyeste hobby, hagen. Utvider stadig kjøkkenhagen også, satte poteter i går morges og jordskokker på kvelden, har en masse småplanter som skal i jorden også. I morgen kanskje. Tomatplantene mine, som står i stuevinduet, har vokst seg altfor store, har fått høre at jeg har gitt dem for mye vann. Har klippet dem ned, og så får vi se hva som skjer når de kommer ut. Lene har visstnok bestilt nye tomatplanter til meg også, så da er jeg vel berget. Har veldig mye å lære der, gitt.
Har sendt av gårde mesteparten av den frosne sæden, men det kommer jo stadig nye bestillinger der vi skulle hatt med sperma på tidligere forsendelser. Er alltid litt på hæla der, litt frustrerende når noen bestemmer seg for hingst først når hoppa står der med halen i været! Vi får det imidlertid som oftest til!
…og så var det regnskapet da, for ikke snakke om at jeg må se å få startet fakturering av føllavgiftene. Blir ikke arbeidsledig med det første, nei!
30.april: En slitsom, men også produktiv uke!
Det startet altså like etter midnatt mandag, da Angel fødte årets første fole her på gården. Deretter «røntgen-dagen» som gikk helt etter planen, vi skilte samtidig fra åringshopper og hingster, selv om jeg ikke hadde sett noen tegn til brunst ennå. Tordag kom tre snekkere for å “fikse på fasaden” – siste bit av fronten på stallen behøvde nytt panel og vinduer. Mye styr, så rakk ikke å måke boksen til Royal Clout før vannet gikk ute i luftegården. Hingst nummer to (hurra…) kom til litt før klokka 10. Sprek liten tass, skjønt fant vel etter hvert ut at han ikke var så liten heller. Men fremmelig, det er han.
Fredag skulle snekkerne jobbe bare halv dag, så de ville starte klokka 7. Greit nok det, hadde det ikke vært for at jeg måtte ha alle hestene ute før de kom. Var i rute, da føllvarsleren til Handy pep 6.25… Siden snekkergjengen var et kvarter forsinket, rakk jeg både å dra ut et hoppeføll (Handys femte!) fôre i luftegårdene samt slippe ut åringshingstene og avlshoppene før de kom… Hadde god hjelp alle dagene, må tillegges. Lagde en stor kjele ertesuppe på torsdag, planen var å ha middag i noen dager. Det ble så mye at jeg bød arbeidkarene på lunsj! Vel, kan si så mye som at de i alle fall satte pris på maten! Var ikke så mye igjen etterpå at det holdt til å dekke bunnen i en suppeskål engang.
Fredag ettermiddag kom hovslagerne – åringshingstene samt avlshoppene ble verket, tre av dem inne i boksene sammen med sine små. Lørdag ble åringshoppene verket og jeg hadde dessuten solgt en av dem, alt sammen før lunsj…. Akkurat nå følger jeg med på de to siste hoppene i første pulje, de kan følle hvert øyeblikk eller sannsynligvis i løpet av denne uka engang…. Risikerer å være temmelig smaløyd før det er over. Lengter etter senga mi, sover nede på sofaen når jeg risikerer å måtte ut i stallen på kort varsel.
Fikk også pakket en del sperma i løpet av helgen. Det er flere hopper (eller rettere sagt, hoppeeiere), spesielt i Rogaland, som venter utålmodig. Skal gjøre klart det meste, sånn at når jeg får Creatine og Muscles Yankee-spermaen på tirsdag kveld, er det bare å flytte over de siste dosene før kontaineren reiser vestover. Ble noe krøll og misforståelser med sendingen sist, så måtte bestille mer.
Fikk slåddet luftegården til gutta, og så orket jeg ikke mer den dagen.
Gressklipperroboten er satt i arbeid, graset hadde faktisk blitt langt de meterne nærmest husveggen. Nå er det faktisk mulig vi får snø i natt… stakkars. I så tilfelle får jeg slå den av i morgen tidlig, er jo grenser for hva han skal måtte kjempe seg gjennom. Etter værmeldingen å dømme, ser det ut som det bli svært korte turer ut, om noen, på hestene i morgen…
24.april: …og da er vi i gang!
Angel var først ute. En drøy uke før 11 måneders dagen, så vidt etter midnatt i går, fødte hun en stor, brunsvart sønn etter Weingartner. Har i grunnen bestilt overvekt av hingster i år, men måtte sjekke både to og tre ganger før jeg var helt overbevist om kjønnet. Velskapt og sprek, alt er i den skjønneste orden. Skal ta ham og mor ut nå i ettermiddag, det har i grunnen vært ganske surt tidligere i dag, og erfaringsmessig vet jeg at Angel har det veldig travelt de første dagene hun er ute etter føllingen. Ingen jogging nei, det skal beinflys rundt i luftegården, så vi må begrense tiden hun er ute med babyen den første tiden.
I går var for øvrig en spennende dag. Den årlige røntgen – tannstell – trekking av ulvetenner-dagen. Siden vi har såpass mange unghester, er det mest logisk å frakte veterinærene hit, i stedet for at vi skal kjøre hestene inn til veterinærklinikken. Så klokka 8 i går morges kom to veterinærer og en assistent utover, og drøyt fire timer senere, var vi ferdige. Jeg stilte med en egen assistent, Lars hadde vært så utrolig snill at han tok seg fri fra jobben for å hjelpe til. På forhånd var helsekort oppdaterte og røntgenskjemaene gjort klare. Spenningen besto selvsagt i hvor mye galt de ville finne. På forhånd var jeg sikker på at en av hoppene hadde biter i hasene. (Riktig!) Jeg mistenkte også at hoppe nummer to kunne ha det, siden hun blåste opp i en has for en drøy måned siden (Riktig igjen!) Hoppe nummer tre hadde frodige haser og koder rundt juletider, men siden de hadde tørket opp jevnt og trutt utover vinter og vår, hadde jeg et lite håp om at alt var i orden (Og det var det!) Hun hadde riktignok en vingfraktur, men det vil gro fast, fikk jeg beskjed om. Ingenting man skulle operere på…. I tillegg hadde en av hingstene en (veldig) liten Birkelandfraktur i en bakkode, der venter vi og ser. Vil uansett ikke gjøre noe med det nå, skal tenke på om vi tar det noen uker før auksjonen. De seks siste var uten anmerkninger, var kjempefornøyd med det. De to med bitene skal opereres så fort som mulig, allerede neste uke, om jeg får det som jeg vil. Ikke noe å vente med.
22.april: I ventens dager….
Har aldri vært særlig flink til å vente. Har jeg bestemt meg for en ting, skal det helst skje nå straks! Når det gjelder de høydrektige hoppene mine, hjelper det ikke det spøtt hva jeg mener og ønsker. De tar den tiden de tar…. Den første hadde termin (11 mnd) forrige lørdag. Det nærmer seg, men kan fort ta en uke til. Det er imidlertid tre andre som har det vesentlig travlere. Trodde egentlig at Angel skulle ha føllet i begynnelsen av uka, men hun har drøyd det. Regner med det skjer i løpet av de neste 36 timene. I mellomtiden er det flere andre som nesten har tatt henne igjen, så vi får bare se…regner ikke med at jeg kommer til å sove spesielt godt i natt. Eller de neste nettene heller, for den del… Kanskje ikke de nærmeste ukene, når jeg tenker etter.
Våren kommer med mye ekstra arbeid, og da tenker jeg ikke på føllingene. Snøen er borte, nå venter vi bare på at det skal bli tørt nok til å komme ut på jordene. Det dukker opp søppel og møkk, har fått ryddet vekk en god del, begynt på luftegårdene også. Hopper og åringer venter, og ikke spesielt tålmodig, på å få komme ut på det grønne. De angriper hvert minste lille strå som våger å stikke hodet opp i kanten av luftegården, og drar dem omtrent opp med røttene. Har fått skrudd på vannet overalt ute, åringene har fått en stor beholder de har mye moro med. De plasker og søler og spruter vann på hverandre. Siden de foretrekker å være ute nesten hele dagen – har til og med tatt seg en lur utendørs i sola – er det en fordel å slippe gå inn for å drikke vann. Ser nemlig ut til at de ikke kan gå inn uten å tisse en skvett eller drite litt rundt, og da kan de like gjerne holde seg ute. Nå som det mørkner, var imidlertid alle på plass ved krybbene inne i hallen, ikke like stor stas å stå ute da. Tid for å sove også. Litt pussig, straks jeg slukker lyset der ute (har et nattlys bare), blir alle skrekkelig trøtte….
13.april: Sorg og glede, hånd i hånd…
Er ikke det noe i nærheten av et ordtak? Jeg har vært engstelig for å slippe kattungene (er vel ca 10 måneder nå) ut av stallen, siden revene virker å ha spesialisert seg på å ta kattene mine de siste par årene. Vi har tidligere levd i fred og fordragelighet i mange år. Siden de gamle kattene mine var akkurat det, skaffet jeg meg fire halvvoksne hankattunger høsten 2016. To av dem, Earl Grey og Edvartsen forsvant. Oversosiale, lett hyperaktive mørkegrå Egor og sky, forsiktige, morgentrøtte og kullsvarte Elvis er fortsatt her. Forsøkte meg på nytt høsten etter, med fire nye brødre…. Ferrari, Tjukken og Lillebror ble borte utover våren, mens gule Fabio, skeptisk mot det meste, klarte seg. Gjorde et siste forsøk etter at jegerne hadde fjernet en del rever, og fikk tre nye brødre i høst. De har vært innestengt i stallen i hele vinter, hver gang hestene skulle ut eller inn, har de fått være i vaskeboksen. Hadde bestemt meg for at de skulle få begynne å være ute litt, bare faren for takras var borte. Fredag satte jeg derfor opp katteluka noen timer, og Gregor og Lillegul spratt ut og inn av luka og syntes det var festlig og spennende. Guttorm studerte fenomenet litt på avstand….
På lørdag satte jeg opp luka igjen, tanken var at de skulle venne seg til å bruke den når stalldørene ble stengt. Etter en time kunne jeg ikke se Gregor, så jeg begynte å lete…. søkk borte. I all verden! En tilsynelatende skyldbevisst Egor kom smygende rundt hushjørnet, han er stadig på tur borti skogkanten. Et under han har klart seg, i grunnen. Fortsatte å lete etter Gregor, på sannsynlige og usannsynlige steder. Oppi trærne, inni alle bygningene selv om de ikke hadde vært åpnet, inni drensrør, gikk gjennom luftegården til hoppene for å se om de hadde trampet på ham og gravd ned liket… Han er sånn en glad og hengiven liten pus, som alltid kommer springende når jeg roper, men ikke… Stengte de to brødrene hans inne i vaskeboksen for natten og lot katteluka stå oppe, i tilfelle han skulle finne veien hjem igjen, men ingen Gregor. Det var bare å se sannheten i øynene, han måtte ha blitt revemat. Mistanken ble vendt mot Egor, hadde han tatt ungen med seg til skogen, og gått fra ham der? Overlatt ham til revejævlene som en offergave? – her, ta denne lubne her du, er flere der den kommer fra… –og så gir dere meg fortsatt fritt leide når jeg er her ute og jakter, ikke sant?
Søndag og mandag fikk de to siste være inne, orket ikke tanken på å miste flere så fort. Natt til tirsdag lå jeg fortsatt og vred hodet mitt over hvor han kunne ha blitt av på så kort tid, gården her ligger jo åpent til, med åpne jorder rundt og ingen naboer eller vei nærmere enn en kilometer unna. Var det mulig at han hadde kommet seg inn under flisporten, inn i flisrommet, klatret opp på en av pallene med flis, gått langs kanten og klemt seg inn på loftet? Noe søkt, og vi hadde jo lett i flisrommet ganske tidlig, og senere også…. Lå våken og tenkte på dette, samt andre muligheter, men fant ingen.
Da jeg åpnet døra inn til stallen, fikk jeg som vanlig en overstrømmende mottagelse; Egor og Fabio var kjapt framme for å bli sluppet ut – de løper egentlig bare rundt stallen, inn katteluka for å sjekke frokosten, før de skal ut igjen – Lillegul og Guttorm hoppet rundt beina mine eller kastet seg spellende ned på ryggen rett foran dem (her er det ikke lurt å gå med nesa i været), mens Elvis til en forandring hadde stått opp og satt og så på. Plutselig så jeg en gul bylt oppå rundballen lengre inn i den fortsatt mørke delen av stallen…. Gregor! Han var hjemme igjen! Tydelig sliten og trøtt (sov mesteparten av dagen), men hjemme! Ikke revemat! Jeg ble så utrolig overrasket og glad!
Ok, siden revene (og muligens! også Egor) var uskyldige i fraværet, satte jeg opp luka igjen dagtid fra tirsdag. Lillegul fyker ut og inn, og sveiper gårdsplassen og stallen i stadig større sirkler. Gregor, hvor han nåvar i de tre dagene, har tydeligvis i alle fall lært noe. Han er mye roligere, og går ikke langt fra stallen. Guttorm har i dag fredag, fortsatt ikke vært ute etter det jeg har sett, selv om døra har stått på vid gap. Den gutten tar tydeligvis ikke sjanser, nei…
Snøen smelter med rekordfart. Har fått skrapt luftegården der hoppene har gått i vinter, et par ganger om morgenen mens det fortsatt har vært kaldt. Mesteparten av møkka ligger nå i et hjørne klar til å fjernes, og luftegården som har et tykt sandlag, er snart helt bar og kan brukes igjen. I mellomtiden går hoppene i en annen, snølagt luftegård. Må drøye til litt utpå dagen før jeg slipper dem ut, siden det er litt småglatt om morran. Hos ungene går det også bra, ble ikke særlig glatt der i det hele tatt, og nå er det snart helt bart der også.
Hestene (og særlig hoppene, åringene har det ikke like bråttom) kvitter seg med vinterpelsen i rasende fart, vet ikke hvor mange bæreposer med hår jeg har kastet! Det nærmer seg termin på flere, og tror heldigvis at luftegården til babyene er bar og tørr før de kommer! Den første (Handy) passerer 11 mnd i morgen faktisk, uten at hun har planlagt å gjøre noe vesen av det… Angel har egentlig ikke termin før 1.mai, men begynner få det travelt. Hvis hun gjør som i fjor eller forfjor (henholdsvis 13 og 11 dager før 11 mnd), føller hun i neste uke engang. Og sånn ser det jammen ut også. Hun er helt klar! De to neste har termin 25. april (kom 6 dager før i fjor) og 7. mai (føllet også noen dager før), mens Mary som når 11 mnd først 22.mai, alltid er tidlig ute. På det meste tre uker før… De tre siste pleier å gå over, og blir derfor senere og senere for hvert år. Prøvde føllbrunst på to av dem i fjor, uten suksess.
Det er hagemesse neste helg, spørs om jeg får reist innover i år….
Nå som varmen og våren plutselig kommer, begynner oppdretterne å klø etter å få startet bedekningssesongen. Hoveddelen av spermaen kommer i begynnelsen av neste uke, jeg får fylt på kontainerne med nitrogen på onsdag, og skal jeg starte med å sende ut sperma “here and there and everywhere”. Sendte til 18 stasjoner i fjor! Største problemet er vel at når jeg sender ut nå, så er det plutselig en hel del som bestiller uka etter, og da må det sendes på nytt… og selve forsendelsene kan være ganske dyre. Vi forsøkte å basere oss på å sende med travtrenere og bekjente i fjor, og det hjelper jo i alle fall på sikkerheten ved selve transportbiten. Det som imidlertid koster flesk, er å stadig måtte fylle nye transportkontainere med flytende nitrogen… Har man bestilt hingst tidlig, er transporten av fryst sperma gratis. Hvis jeg må sende enkeltdoser, er jeg nesten nødt til å fakturere hoppeierne, og det vil jeg jo helst slippe.
5. april: Girl og Gutta!
Det har vært en veldig fin vinter for åringene, med mye snø og flott føre. De har vært i stadig aktivitet, og har tatt sine økter jevnt gjennom døgnet. Det har hendt jeg har vært våken på nettene, har gløttet på monitoren (å jada, jeg følger med…) og sett flokken komme brasende inn i hallen, bare for å snu og storme ut igjen…
Ingen problemer med såre høver på sånt underlag!
Balansen i flokken har vært litt spesiell. Det er en soleklar sjef (Gilly) med tre adjutanter (Genie, Ginger og Gloriana) og to sersjanter (Gravity og Garamasala)… alle seks kan karakteriseres som noen skikkelige purkemerrer! Bevares, de er både blide og snille handteringsmessig, men mot hverandre og i flokken! Ikke i det hele tatt! Girl er den eneste hoppa som ikke har samme tendensen, kanskje derfor hun går så godt sammen med gutta? I starten gikk jo hun, Garrido og Garth sammen, siden de tre var født senere enn de syv andre. Etter hvert har Gone With The Wine funnet ut at han liker denne lille flokken bedre enn den større delen som han har vært medlem av siden fødselen… Jeg går jo og venter og gruer meg til åringshoppene skal vise brunst, så jeg må skille dem fra hingstene. Da jeg herom kvelden la merke til at det var seks åringer ute, langt nede i luftegården, måtte jeg gå inn i hallen for å se hvem som ikke hadde blitt med på kveldsutflukten, og hva de drev med der inne… Der var det fred og fordragelighet. Girl lå og sov, gutta sto og spiste eller slappet av. Dagen etter var jentene inne, Girl og gutta ute…. I dag hadde jeg Girl inne på stallen en tur, da vi var på vei ut igjen, var det full fart på de andre åringene i luftegården. Garth så Girl komme og knegget, og da hun og jeg kom inn i hallen, ble vi møtt av de gledesstrålende gutta, som oppførte seg som om Girl hadde vært borte i evigheter og var dypt savnet…. Pussig og litt morsomt.
I går og i dag har det for øvrig regnet, snøen smelter raskt. På tide!
2.april. Hvor blir det av våren?
Er fortsatt 10 minus på morgenen. Det er så kaldt om nettene, at selv om sola tar skikkelig på dagtid, tar det lang tid for snøen å smelte. Bruker bare fire luftegårder nå, de andre har jeg spart som reserve i tilfelle det skulle bli glatt i overgangsfasen. Og det blir det jo vanligvis. Bare et problem, oppdaget jeg. Det er sånn hard skaresnø overalt, at man kan skjære ut blokker av den og bygge hus! Det er faktisk en gjeng som har skåret ut blokker og brukt dem som markeringspinner i en slalåmbakke på jordet hos naboen! Hoppene mine kan se dem fra luftegården, og er ganske fascinerte av synet.
26.mars: Dustete åringer og uheldige hoppeeiere.
Det er alltid en del hester som reagerer på at nye ting dukker opp på steder de ikke har vært før. Hadde en gang en løpshest som var redd for små, enkeltstående hus, som pumpehus eller svingtårnet på Bjerke. Parkerte kassevogner var også skumle… En av hoppene mine trampet meg nesten ned i forskrekkelsen (Mary selvsagt…) da hun oppdaget at det hadde kommet fôr, og det sto tre plastinnpakkede paller foran nabobygningen. For ikke å snakke om hvordan hoppene reagerte da hekken foran hagen var nedklippet, og de plutselig kunne se den lille, uskyldige robotklipperen som tasset stillferdig rundt der og gjorde jobben sin. Da lurte de på om de bare skulle bli i luftegården, og da de bestemte seg for å ta sjansen på å rekke fram til stallen før de ble angrepet(?), gikk det i en veldig fart… akkurat det er for så vidt ikke uvanlig, men de løp ikke tilbake igjen, som de vanligvis gjør. Det samme gjentok seg flere dager på rad også.
I går var det ikke noe nytt som dukket opp, men noe som forsvant. Har i hele vinter som vanlig hatt port av brede, tykke plaststrimler i utegangen. Veldig bra for å holde kulde og annet vær ute, og også fint sånn rent oppdragende for unghestene. Vanligvis fjerner vi denne litt tidligere, men med den kuldeperioden vi har hatt, var dagen først i går. Så deilig og varmt i sola, og selv om strimlene har vært hengt til side en stund, har de alltid vært der! Siden åringene hadde mat ute, tok det meg en god stund å oppdage at de ikke turte gå inn! Makan. Måtte gå og hente dem, de sto og hang utenfor og kastet lengtende skråblikk mot den nyoppredde senga…. Tok med meg Girl, og de andre kom hastende etter. Hvis det gikk bra med både meg og henne, var det antagelig ikke så farlig likevel….. De har vanligvis ligget strødd rett innenfor porten om morgenen. I dag hadde de trukket langt inn i hallen, og lå hovedsakelig i det andre hjørnet… så den store åpningen var visst forsatt litt utrygg…
Nå har føllene begynt å komme, og i tillegg til gladmeldinger, får jeg også vite om alt som har gått galt. I morges fikk jeg en trist nyhet om en topphoppe som ventet sitt første føll, faren var Muscle Hill. Føllet satt dønn fast, og til tross for at det var en erfaren veterinær til stede helt fra starten, sto ikke livet til å redde hverken hos hoppe eller føll. Sånt får meg til å grue meg til føllingene her hjemme, fortsatt noen uker fram til det. Det er ikke ofte det har gått galt for meg, men det er skrekkelig når det skjer! Jeg føler virkelig med de uheldige eierne!
24.mars: Jepp, det gikk bra!
Det tok faktisk ikke mange minuttene etter flyttingen av domenet før siden var oppe og gikk. Skjønner ikke hva Telenor tullet med? Ikke alltid greit å være for store, heller. Har blitt litt hektet igjen, og må nesten tvinge meg til å gjøre andre ting enn å surre rundt her inne og rette på ting, nye bilder her, et nytt galleri der, noen skrivefeil hist, manglende linker pist… dagligdagse og nødvendige ting, som å slippe ut hester, måke, fôre og sånt må jo bare gjøres. Glemte nesten å legge meg i går kveld også.
Må få ned snøskavlen over stalldøra i dag, den er tung og tykk, og vil ta livet av hvem som helst som slumper å stå under når den slipper taket… tenkte prøve med å spyle varmt vann opp på taket? Er plussgrader akkurat nå, det hjelper. Skal bli kaldt igjen i natt, fulgt av strålende sol i morgen, da bør det definitivt være klart for at hoppene kan slippes ut igjen. Var skikkelig nervøs da jeg tok dem inn i går, og damene var ikke sikre de heller. Hadde banket ned så mye jeg klarte, men det var virkelig tungt arbeide for lite resultat!
23.mars: Trøbbel og flytting.
Var så fornøyd tirsdag kveld, da hjemmesiden var klar til å bli flyttet i all sin nyskapte herlighet…. Men den gang ei. Skal ikke påstå jeg har greie på det, men jobber du i Telenor og har tittelen salgssjef, burde du vel vite hva som går og ikke går… Joda, domenet og epostkontiene kunne bare bli værende i Telenor, skulle gå så greit å bare peke domenet til plasseringen den nye siden skulle ha.
Ventet i spenning hele onsdagen, var innom og sjekket siden sånn ca hver halvtime. Torsdag tok jeg kontakt med telenor igjen… joda teknisk support hadde fått alle opplysninger dagen før, de ville gi beskjed når alt var klart… skjedde ingenting. I morges logget jeg meg inn på min side hos telenor bedrift og tok kontakt på chatten. Måtte innom tre stykker, før det plutselig ble helt tyst… Hallo? Han på teknisk måtte bare lese seg opp på min sak først, og da det kom til stykket, hadde han ingen relevante opplysninger liggende. Sendte ham den fulle korrespondansen jeg hadde hatt med telenor fra før, han drøyde litt, før han kom med et noe merkelig svar…. jeg forsto ikke så mye, men spurte om det han forenklet prøvde å si, var at jeg ikke kunne ha domenet og epostene mine hos telenor hvisomatteikkejeggjordenoejeg ikkeheltforsto…. Det var i morges, før klokka 10. Siden har det ikke gått å få svar, så nå er domenet flyttet til domeneshop, og så får vi ta det derfra. Siden kommer nok på nett etter hvert, skal vi se….
Håper virkelig jeg får den vanlige sms’en der de ber meg om å vurdere hvor fornøyd jeg er med telenor etter denne henvendelsen, på en skala fra en til seks, der en er dårligst…. skal med fornøyelse gi dem en, eller null hvis det går! Er lei nå!
22. mars: Venter og venter……
Jeg er ikke veldig tålmodig anlagt. Når noe skal skje, så skal det skje NÅ! Jeg vet ikke hvor lenge det er meningen at den pekingen Telenor skal bedrive for å flytte hjemmesiden skal ta, men det høres da enkelt og fort gjort ut? Taste inn noen tall, snu domenet mitt 103 grader over til den nye hjemmesiden, og vips! der er den oppe og går….eller ikke. Nå er det snart to dager siden jeg sendte klarsignal, og det er ikke få ganger jeg har sjekket hjemmesiden siden da. Virker som om saksbehandleren min bare jobber om kvelden? siden det er da jeg har fått svar på mailene mine. Sendte ham en ny for en time siden med spørsmål om hvor lang tid dette var meningen å ta, men får antagelig ikke beskjed før i kveld en gang… Tålmodighet, tålmodighet… definitivt ikke min sterkeste egenskap det der. Å være tålmodig. Hæpp, hæpp!!!
Ellers så tør jeg ikke skrive rett inn på hjemmesiden lengre. Tidligere har jeg skrevet på pc’n, og så har jeg lastet opp endringene på nettet når jeg har hatt tid til å lese gjennom eller i noen tilfeller, tenke gjennom om dette er noe jeg vil legge ut i det hele tatt…. Faktisk ikke få ganger jeg har slettet, i stedet for å publisere. Kan være litt av et brushode innimellom, hodet og hjertet er ikke alltid synkroniserte. For ikke snakke om tunga… den klarer slett ikke å holde følge med hodet, eller noen ganger tror jeg nesten den løper i forveien. Nei, dette ble bare tull. Saken er at jeg ofte skriver av meg følelser, sånn at jeg kan få sove uten at tankene surrer rundt i hodet på meg og holder meg våken. Men det er jo ikke alt som bør luftes offentlig, er vanskelig nok å føre samtaler med folk som det er… jeg kan forsøke å fortelle noe, og så får jeg til svar – å, det har jeg lest om i dagboka di…. Kan ta drepen på enhver konversasjon. Nå skriver jeg en kladd på pc’n, og så kopierer jeg det inn på hjemmesiden etterpå.
Går også og venter på at det skal være min tur til å vinne den store gevinsten. Selv om jeg personlig hadde vært godt fornøyd med en million eller to, har jeg allerede begynt å planlegge hva jeg skal gjøre med resten av pengene hvisomattefremtifall jeg skulle vinne 20-30-50-100 millioner eller så. Det kan bli et problem, for jeg har jo ikke bruk for sånne summer selv. Så de må jo gis bort, og bare det kan jo bli en heldagsjobb. Har allerede jobbet meg gjennom diverse små og mindre prosjekter her hjemme, kjedeligheter som ferdigstille omsyingen av uthusene, nytt redskapshus, ny traktor og bil og sånne ting. Gitt bort til familie, er annen ting. Kjøpt inn ponnier til ponniskolene, har jeg tenkt på. Brukte en hel dag bare på det… Selvsagt gitt bort til frelsesarmeen og noen andre der jeg vet at ikke pengene går hovedsakelig til administrasjon, og nå sist (i går) ga jeg bort et stort, ferdigoppusset kjøkken (Gikk for Huseby, siden jeg er så fornøyd med mitt…) med nytt gulv (selvsagt med varmekabler), hvitevarer (dobbel ovn) og stor spisekrok til en venninne som virkelig fortjener det, samt et ferdigoppusset gårdsbruk med strandlinje til en annen… Jeg er helt klar den dagen kontoen min plutselig er sprekkeferdig av store tall! Det er vel aldri feil å være forberedt, vel?
20.mars: Endelig ny hjemmeside!
Spennende! Nå har jeg akkurat sendt mail til Telenor og bedt dem peke domenet mitt til den nye adressen… synes i grunnen det er litt skummelt også. Har hatt den gamle siden i 18 år, og selv om den absolutt har vært klar for modernisering i minst halvparten av den tiden, var det liksom trygt… Snakket med Anders hos Offspring forrige dagen, og han mer enn antydet at jeg burde donere den gamle siden til datamuseet… hvis noe sånt finnes?
I alle fall, nå er det ny hjemmeside som gjelder. Er selvsagt ikke ferdig med alt, jeg blir vel egentlig aldri helt ferdig, men hingstesidene er på plass og det er det viktigste akkurat nå. Har flere bildegallerier rundt om kring, faktisk en hel drøss av dem, og de skal fikses opp, det skal byttes ut bilder både her og der.
Og så er det litt nytt. Har tatt opp nyhetssiden igjen, den har ligget nede et par år. Der blir det stort sett nyheter relatert til avlshingstene samt oppdrettet.
Har laget en ny side som heter Minner, burde kanskje heller bli kalt Mimring…? Fant en del gamle bilder som vekket minnene til live. Hvis noen har andre bilder jeg burde se, så er det bare å sende dem til meg….
Tips og Råd-siden hadde jeg egentlig tenkt å vente litt med, men tok den med likevel. Det er litt “smør på flesk” der, en del emner som kommer opp flere ganger, men har ikke tid til å forenkle den akkurat nå.
Innholdet på den nye siden er fortsatt meg, men den flotte layouten er Hanne Lynnes fortjeneste. Superflink den dama, asså… Hun har lært meg en masse om hvordan jeg skal redigere siden også, selv om det går litt over stokk og stein innimellom.
Ellers så er det jo vår nå da… det tiner jo, men kommer til å ta tid før snøen er borte. Ikke så mange dagene før gårdsplassen er bar, da. Rosene mine har forhåpentligvis overlevd den strenge kulda, de er fortsatt pakket inn i så mye snø at jeg ikke en gang ser toppen av dem.
Fortsatt ikke jur på noen av hoppene, men det bør det ikke være heller. Vil ikke ha føll før 14.april, da bør snøen i “føllgården” være borte, og jeg kan få satt opp resten av gjerdet. Stolpene og isolatorene er på plass, men det mangler litt av de brede stømbåndene. Hadde ikke lyst til å vasse rundt uti der, og ikke er det nødvendig heller. Den luftegården bruker jeg bare når føllene er helt nye. Den ligger litt for seg selv, og har et eget strømapparat. Slipper nemlig ut babyene først noen dager uten å ha på strømmen, og setter på når de begynner å bli litt vel interesserte i gjerdet.
Grugleder meg…..
17.mars: Første innlegg skrevet her!
Dagene har blitt lengre, det er faktisk lyst når jeg står opp litt etter klokka seks! For bare et par uker siden lå åringene strødd inne i liggehallen under mitt første besøk for dagen, de jamret seg, stønnet og snorket, ettersom. Var ikke særlig interesserte i å stå opp, i alle fall. Jeg var også bare innom for å sjekke vannet og at de hadde nok mat i et par, tre timer til. I de siste dagene har de vært ute og lekt når jeg har kommet ut, full fart, hopp og sprett. Jeg har en fast rutine; først lyset på i utegangen før jeg går ned og starter fyren (ikke spør, lang historie…). Det knitrer i snøen så hoppene i stallen hører meg lenge før jeg åpner døra – humringen sprer seg gjennom boksene, de står opp, tisser og gjør seg klar til frokosten….
Før jeg kommer så langt som til å starte fôringen av hoppene, er det noe annet som krever sitt, eller rettere sagt, noen andre. Straks døra blir åpnet, kryr plutselig gulvet av fem katter i varierende størrelse, må gå forsiktig for ikke å tråkke på noen. Straks katteskålene er fylt, er det såpass framkommelig at jeg kan kjøre fôrtralla gjennom gangen uten å treffe på små labber. Egor og Fabio venter ved døra, smetter ut og tar knapt nok en runde rundt stallen før de er inne igjen, nå gjennom katteluka. Den er stilt sånn at kattene alltid kommer inn, men ikke ut. Altfor kaldt for dem, brr.. Mens de fem andre har styret rundt for mat eller en luftetur, sover Elvis videre i en av kattekurvene som er festet høyt oppe på veggen. Han er ikke den mest våkne om morran, nei… Ikke noe stress!
Når katter og hopper har fått kraftfôret sitt, gir jeg de fleste av dem (hoppene altså…) grovfôr også. Går deretter over i utegangen og gjør klar til fôringen der litt senere, før jeg tar med meg ei trillebår med annenslått bort til hoppestallen. Det er nemlig noen av hoppene som har blitt veldig kresne nå mot slutten av svangerskapet. Annenslåtten lukter og smaker muligens bedre enn førsteslåtten, men i alle fall annerledes! Variasjon er tingen. De kjenner jo lukta av den, så selv om det bare er Handy og Angel som får mye, får de andre også en liten håndfull på forespørsel.
Deretter går jeg inn, brygger meg en kopp te og smører et knekkebrød eller et rundstykke, før jeg kryper ned i sofaen, under pleddet…..Enten så leser jeg litt, eller jeg ser på tv, litt ettersom. Er jeg veldig lat, blir jeg liggende der helt til jeg skal ut for å slippe ut hopper og fôre åringer…. er jeg full av virkelyst, er det diverse kontorarbeid i en time eller to. De siste dagene har jeg vært mye innom den nye hjemmesiden i tillegg til kontraktskriving og annet.
Nå har jeg etter hvert blitt klar over at jeg ikke kan gjøre alt ferdig før jeg publiserer denne nye versjonen av hjemmesiden min på nettet. Det er altfor mye jeg ønsker å gjøre, så det får bare tas etter hvert. Skal lese korrektur på hingstesidene, det er det viktigste. I tillegg er det er par sider som må ryddes litt opp i, og en side jeg må læres opp i bruken av….
I dag var det kaldt, 17 minus på morgenen. Det verste var vel at det slett ikke var vindstille heller! Og i morgen er det meldt enda kaldere! En stund til vi kan slippe på beite, ja… vi har i alle fall nok grovfôr fram til langt inn på sommeren. Er mange som sliter med å få tak i fôr i år, i alle fall av god kvalitet.
15.mars: Det nærmer seg…..
Det er ikke mange dagene før hjemmesiden skal relanseres i sin nye form. Har endelig fått lov til å være med, og redigerer, retter på ting om det nå behøves eller ikke, legger inn nye bilder og fjerner gamle, legger inn nyheter.. det siste klarer jeg helt perfekt, har jeg fått høre av sjefen. Hadde i grunnen tenkt å droppe tips og råd i sin nåværende form og lage noe nytt, men har bestemt meg for å ta det med, og heller forandre litt på det. Når Jeg Får Tid. Skal nå først lese korrektur på alle hingstesider og hoppesider, blir 42 sider bare det. Skal sjekke at alle dagboksidene ligger riktig – blir 19 sider, siden jeg startet med det i «det herrens år 2000» (Noe bestemor pleide å si), og jeg skal gjøre om på unghestsidene fra årgangene før de som ble født i fjor. Bare jeg har gjort det og litt annet småtteri, er vi klare! Apropos dagboken, jeg var i grunnen forberedt på å droppe de forgangne årene, og bare ta med innleggene fra 2017 fram til i dag. Ikke, sa Nikke… (eller Hanne som hun heter…) – Historie skal man ta vare på! Og dermed smelte hun inn alle de foregående årene også! En annen side som egentlig har ligget brakk en stund og som Hanne har grepet tak i, er «Hvorfor heter hesten…?.» Jeg sluttet å oppdatere den da jeg startet med å skrive begrunnelsene inne på unghestenes egne sider. Siden de enkeltsidene ikke følger med videre (det må jo settes visse grenser), tenkte jeg å velge ut enkelte av navnene fra de sidene og oppdatere den gamle siden. Som altså nå blir helt ny… Herlighet.
Jeg har begrenset tid til å få alt på plass, det nærmer seg nemlig følling og avlssesong! Den første hoppa har termin i midten av april, og det er 3-4 til som fort kan følle til noenlunde samme tid. Jeg må også passe på åringene med falkeblikk. Dagene har blitt mye lengre, og lyset spiller en viktig rolle i hormonproduksjonen hos de små. (Og hos de store også, selvsagt!) Gleder meg ikke til jeg må skille dem heller, det blir mere arbeid bare….
9.mars: OG REVEN RASKER OVER ISEN….
(Se der: Overskrift og greier….:-) Som jeg antagelig har skrevet om tidligere, har jeg hatt store problemer med rever de siste årene. Fram til for et par år siden har revene, kattene og jeg levd i fred og fordragelighet med hverandre. Så var det en eller flere som spesialiserte seg i å snappe katter. Antagelig lette bytter, siden kattene mine stadig er ute på vandring langt fra husene. Flere av de små har imidlertid blitt tatt rett ved stallen. Jeg har mistet mange de siste par årene, og nei, jeg er ingen gæern kattedame som har 100 stykker av dem. Jeg har bare kastrerte hannkatter, og de formerer seg dårlig. Siden de jeg hadde begynte å bli gamle (15 år), skaffet jeg meg fire kattunger fra samme kull, født i stallen hos Trond Skofsrud. Egor, Elvis, Earl Grey og Edvardsen, født sommeren 2015. (og ja, gir kattene navn med samme forbokstav som folungene, lett å holde rede på hvor gamle de er på den måten!) De to siste ble borte, Egor og Elvis har klort seg fast og er her fortsatt. Neste år fikk jeg ytterligere fire små fra en nabo, Fabio, Ferrari, Tjukken og Lillebror. Fabio lever fortsatt, de tre andre forsvant utover våren i fjor…. Sendte en jeger ut for å desimere revebestanden, han tok minst seks av dem, så jeg gjorde et nytt forsøk i høst, og fikk tre nye småpuser. Måtte advare henne jeg fikk dem av, at det var mye mulig de endte som revemat…. Vel, Gregor (er veldig lik Egor i oppførsel, ekstremt oppmerksomhetssøkende), Guttorm og Lillegul(l). De har foreløpig vært inne i stallen i hele vinter, stenger dem inne med godis hver gang jeg slipper hester ut eller tar dem inn, og ellers har jeg stilt katteluka sånn at de voksne kommer inn, men ikke slipper ut. Det har fungert fint i hele vinter, men nå er det snart på tide å la dørene være oppe på dagtid, og jeg har oppdaget at det er et par rever som har begynt å sirkle ventende rundt gårdsplassen. I morges lå de i luftegården bak stallen og ventet på at jeg skulle slippe ut de tre store, men de skvatt av gårde da jeg skrek til dem. Huff. Jeg får ta en telefon til jegeren igjen. Har absolutt ingenting i mot rever, men de får jammen finne seg noe annet å spise enn kattene mine!
Oppdaget at jeg ikke har skrevet noe om hvordan det gikk med rekonvalesenten etter at vi begynte slippe ham ut igjen. Vel, det var ikke bare enkelt. Første dagen fungerte de gul-svart-stripete sperrebåndene godt, spesielt siden det blåste så kraftig at det smalt og slo i dem konstant. Hoppene ble jo livredde, så jeg måtte fjerne dem før jeg skulle ta dem inn. Han var bare ute kanskje fem minutter første gangen, og var akkurat så fresk som jeg hadde trodd. Blir så irritert på veterinærer som sier…» kan gå ute i en liten luftegård, men må ta det rolig…» akkurat som det er noe alternativ! Dagen etter fant han ut at han skulle teste gjerdene. Sjekket ut sperrebåndene, fant ut at det ikke var strøm på dem, og hoppet til. Jeg ropte, og han stoppet midt i svevet. Fikk strukket ut trådene skikkelig, men kom ikke gjennom. Ok, nytt forsøk. Slapp ham i luftegården nærmest stallen. Hu hei, hvor det gikk. Så ikke helt ut som om han hadde tenkt å bli der heller, så det ble med noen minutter den dagen også. Var svett, og hadde skrubbsår på beina fra den dype skaresnøen. Hmmm. Forsterket og forhøyet gjerdet foran stallen. Sjekket at det var rikelig med strøm i trådene, problemet er vel bare at snøen isolerer fra jording…. Tok inn en av selskapshestene, den roligste, minst purkete hoppa, og slapp dem ut sammen. Det ble løsningen. Han forsøker så godt han kan å gire henne opp, men hun gidder bare ikke. Står uforstyrrelig og spiser av haugen med høy, snur rumpa etter ham, og gir ham en påminnelse med bakbeina hver gang han blir for frekk. Han er såpass sliten etter tre timer, at han er glad for å komme inn. På lørdag skal vi utvide området de kan gå på, og slippe dem i en luftegård. Om ytterligere et par uker skal vi skru opp intensiteten litt, og bytte ut den rolige hoppa med en av de andre gutta. Der blir det ikke snakk om å snu baken til, det er helt sikkert. Ser imidlertid veldig fint ut, han har jo vært haltfri helt siden nyttår, og skal få offisiell friskmelding om en uke.
…og den nye hjemmesiden tar raskt form. Har funnet på at jeg skal lage en ny spalte, som blir kalt Minner. Tenkte på Mimring, men ..whatever… Det blir en kombinert Dagbok/Nyheter/Minner-side, håper det blir bra. Tror jo det, den ser «sykt bra» ut i layout, så jeg gleder meg. Er nesten klar til å legges ut, men jeg vil ikke det før jeg har lært å styre den selv. Foreløpig har jeg ikke fått lov til å prøve….
6.mars: NÅ BLIR DET NY HJEMMESIDE!
Det er en grunn til at jeg har vært så dårlig til å skrive i dagboka det siste året. Jeg får en del henvendelser angående akkurat det, klager faktisk, og det er jo litt morsomt egentlig…..både fra dansker, svensker og finner (og nordmenn)! Etter nyttår i fjor fant jeg ut at det var på tide med en ny hjemmeside. For 18 år siden oppdaget jeg endelig hvordan jeg, som var fullstendig analfabet når det gjaldt data, kunne lage min egen hjemmeside. Må ha kontroll, så jeg kunne selvsagt ikke overlate det til noen andre…. ikke tale om. Gikk på kurs (ble utsatt et år grunnet for liten deltagelse), kjøpte et program som het Frontpage, og knotet, prøvde og feilet og prøvde igjen. Til slutt kom jeg opp med det jeg har hatt siden. Har fått mye pepper og kritikk, særlig de siste årene grunnet den utdaterte layouten… men det er da innholdet som teller? Ikke sant? Første problemene kom da jeg måtte over på ny server (tror jeg det var, har fortsatt veldig mye å lære om data og terminologien…). Klarte ikke å få lastet opp siden igjen. Brukte minst en dag på å bli sendt fra person til person hos Telenor, nytteløst! Måtte bruke et proft datafirma (dyyrt), og de brukte også lang tid på å få det til å fungere. Det var da jeg fant ut at supporten for Frontpageprogrammet var lagt ned, det hadde dødd grunnet høy alder! Kjøpte ny pc siden den gamle var 7 år gammel (og det var visst også passè), begynte å leke litt med tankene om hvordan jeg skulle gå fram. Måtte først vente til sesongen var over og jeg fikk litt mer tid. Så somlet jeg litt. Og enda litt til… Deretter fikk jeg beskjed fra Telenor at de skulle slutte med Web-hotell, og at jeg enten kunne ha meg ut derfra, eller la dem lage en ny side som de skulle drifte for meg (uaktuelt) eller at de skulle migrere min gamle side inn til en moderne versjon. Det ville ikke medføre noen problemer, neida, så jeg gikk for den siste løsningen. D-dagen var 1.januar 2018. Siden ingenting hendte og tiden gikk, regnet jeg med at alt var i orden, og at siden bare ble seende lik ut…. før jeg plutselig, for bare et par uker siden, fikk en ny utkastelsesordre. De kunne ikke migrere siden min grunnet Frontpage (hadde spurt dem om akkurat det, og ble forsikret om at det ikke ville medføre noe problem…), så innen 5. mars fikk jeg værsågod finne et annet husvære til meg og min Kvakstad-side! På tide å få rævva i gir!
Jeg ba Telenor om utvidet frist til å flytte, det syntes jeg virkelig de skyldte meg, og fikk ut mars. Deretter kontaktet jeg den eneste personen jeg visste om, som både var dyktig med hjemmesider og i tillegg kunne, levde og pustet hest! Hanne Lynne. Og tenk, hun sa ja til å hjelpe meg! På rasende kort tid sendte hun meg er supert utkast til ny layout, og akkurat nå holder hun på med å legge inn mye av det gamle stoffet. Jeg hjelper til så godt jeg kan og har tid til, har fortsatt 20 hester, stort hus og mye annet som må gjøres. Kontrakter og fakturaer skal skrives (er ferdig for nå, kryss i margen!), regnskap og annet kontorarbeid som jeg elsker (not!) må også tas etter hvert så det ikke hoper seg opp. Søknader skal sendes, gjødselplan må lages osv. En del av det som jeg stadig har tenkt på å forbedre, blir nå noe av. Galleriet med de gamle hingstene jeg har hatt – 44 stykker av dem – har hatt dårlige bilder med lav oppløsning, og jeg har jo planlagt å gjøre noe med det i lang tid…. Hadde faktisk allerede gått gjennom kasser med gamle bilder som første steg på veien og hadde tenkt å skanne dem inn på nytt… en gang i framtiden når jeg fikk tid og ånden over meg…. Ble gjort ferdig på en laang kveld i går. Føler at Hanne står med pisken bak ryggen på meg, og selv om jeg jo vet at det absolutt ikke stemmer, blir jeg rett og slett giret opp av farten hennes… Strever med å holde følge, løper med tunga ut av halsen og hold i siden… -Du burde skrive i dagboka, er for lenge siden nå. Lag overskrift. Og ja, sleng med noen nye bilder også, det tar seg mye bedre ut…. Og siden vi dropper sidene til alle årgangene med oppdrettshester, skal jeg lage et slags sammendrag…. Og jeg har jo hatt tanker om noen nye spalter, bl a en som skal hete Minner. Tenkte ta noen gamle, korte historier om dette og hint. Når man har blitt så gammel som meg og har levd nesten hele livet med hester og hestefolk, kan kanskje mimring bli en ny hobby…. Jada, sier Hanne, bare skriv, så lager jeg en ny kategori som heter Minner. Og så skal jeg skrive mer om Bakgrunnen – hvordan det hele startet…. og så skal selvsagt alt oppdateres og gjøres bedre og finere…. Hanne er utrolig dyktig til å lage hjemmesiden min, håper bare at hennes pedagogiske evner er like gode, når hun skal slippe meg løs på egen hånd med oppdateringer og endringer….
Vi satser på lansering av den nye siden i god tid før 1.april! (Nå har jeg gjort leksen min og skrevet i dagboka, med overskrift og greier, men bilder ble det ikke i dag…)
9.februar: Vi har hatt noen riktig kalde dager, med helt ned i 14-15 minus. Spesielt kaldt siden det i tillegg blåste litt! Korte turer ut for hestene! De siste dagene har det imidlertid vært deilig, med sol, vindstille og 7-8 grader. Nå er vi oppe i 0 +/- igjen. Sluddet i natt. Var redd for at det skulle blitt glatt utenfor stallen til i dag, i dag er nemlig DAGEN! Vi skal begynne å slippe ut åringen igjen, og vi berget føret foran stallen. Gruer meg litt, han har vel knapt sett snø før? Det er veldig hvitt utenfor, ikke så lett å se de hvite strømgjerdene mot snøen for en som er überfresk! Har derfor gått til innkjøp av gule/svarte sperrebånd, som skal festes rundt gjerdene foran stallen der han skal gå til å begynne med. Håper bare ikke hoppene får fnatt når de ser dem. Spesielt Mary er lite åpen for nye opplevelser. Ellers har det blitt forandringer i rangordningen i hoppeflokken. Mary er fortsatt og udiskutabelt sjefen. Marta har vært nummer to, men har rast nedover på stigen. Hun er nemlig livredd for Mackie, som har lagt seg til en lite trivelig vane. Jeg slipper hoppene fra luftegården og opp til stallen, der tar jeg tak i en og en og leier dem inn. Mary er som sagt ranghøyest, men med mindre været er skikkelig dårlig, er hun ikke veldig interessert i å komme inn i stallen tidlig. Yena og Misty pleier å snike seg inn først, tidligere også Marta. Mackie lurer i vannskorpa, så og si, hun er tilsynelatende på trygg avstand seks, syv meter unna, men straks jeg fester leietommen på en av de nevnte tre hoppene, kommer hun fykende som en torpedo, slenger seg rundt og slår…. det er skummelt, også for meg, siden hoppene er reddere for bakbeina hennes enn for å trampe meg ned i hastverket gjennom døra! Må holde et skarpt øye med hvor hun er. Skulle tro løsningen var å ta inn Mackie først, men det er hun ikke interessert i. Nei, hun vil plage noen av de andre før hun er klar!
Har fått en ny hingst på listen, El Mago Pellini.
1.februar: Største snøfillene jeg har sett noen gang… og så mange av dem!
31.januar: Forrige onsdag regnet det, så ble det snø, kaldt og fint igjen noen dager… i går var det ni minus, i morges plaskregnet det. Er det rart jeg er opptatt av været? Hopper og åringer har kost seg det meste av uken, i går var det sol og stille og supert for dem å sole seg. I dag ville ikke kattene ut, og åringene ble sure da jeg jagde dem ut for å få fôret og strødd inne hos dem. Denne gjengen er ganske spesiell, og jeg stoler ikke på en eneste en av dem! De krangler og slåss, og jeg venter hele tiden på at en eller flere skal prøve seg på meg. Gilly gjorde jo et alvorlig forsøk for et par måneder siden, jeg stoler ikke helt på at hun har gitt opp, selv om hun har oppført seg pent siden jeg satte henne på plass. Og Genie er kvass mot de andre åringene, har skikkelig temperament. Derfor liker jeg ikke at hun sniker seg opp bak meg hver gang jeg er i hallen, hun elsker å pjuske meg i håret eller nakken, og følger tett etter meg ved hver anledning. Føles ikke trygt, selv om hun stort sett alltid har oppført seg som en pusekatt. Jeg tok tak i saken da hun bare var noen uker gammel og på beite. Hun forsøkte seg stadig med noen flate ører utpå der, måtte bare si i fra at det ikke ble tolerert…. Siden da har ørene pekt framover mot meg, men de er stadig bakover ellers. Tror hun har jobbet seg opp til nestsjef, skjønt mulig også Gloriana er for tøff for henne fortsatt. Hun har i alle fall fullstendig kontroll på Ginger, som har vært nummer to….
Hoppene måtte naturlig nok være inne i dag også. Det var kliss vått ute, og etter morgenens regn, snødde det vannrett (holder fortsatt på nå sen ettermiddag). Lot Sip være barnevakt, han klarte selvsagt ikke å la være og erte henne, men hun slår hvert fall ikke i veggen, som moren hans gjorde. Han oppfører seg fortsatt ganske kontrollert, men jeg holder meg klistret inntil siden hans, hver gang han skal flyttes fra boks til boks. Han har enorm rekkevidde med de lange beina, så jeg har ikke tenkt å risikere bli truffet av et sleivspark. Er en veldig snill åring, egentlig. Håper vi kan begynne å ha ham ute om et par uker. Det vil også by på utfordringer, men skal nok gå. Kommer ikke til å slippe ham ut i utegangen igjen, kommer heller til å ta inn en til å gå sammen med ham noen timer om gangen til å begynne med. Skal vel skille åringene snart uansett.
Har bestilt tømming av utegangen: X Har bestilt frisørtime: X (tenkte forsøke en ny hårfarge igjen…) Har bestilt legetime for fornyelse av førerkort: X Har bestilt flis: X Har bestilt time hos tannlegen: Nei…. gruer meg litt til den…. Det jeg også må gjøre framover så snart som mulig, er å få laget en gjødselplan så jeg får bestilt rabattert gjødsel. Aller først skal jeg gjøre ferdig power point presentasjonen, så jeg får den ut av hodet. Både katter og hester er mektig lei av å høre meg fortelle om hingster, stasjoner, hopper og oppdrettere. De er utlærte fra før!!!
27.januar: Etter å ha kost oss med mye snø, kom nedturen forrige dagen. Regn og mange plussgrader. Det er såpass mye snø i luftegårdene, at det skal gå bra en stund til. Er helt bart bak stallen der det er måkt, litt småglatt foran stallen der jeg slipper ut hestene, men ikke ille. Har «spart» på flere luftegårder, der det fortsatt ligger jomfruelig med snø, så kan bruke disse om det skulle bli glatt der de går nå. Åringenes hovedluftegård er fortsatt grei, og jeg har den ved siden av som i reserve. Største utfordringen de siste dagene har faktisk vært snøen på taket utenfor utgangen til åringene. Det er et overbygg bak der, som ikke er like bratt som resten av taket, så snøen ramler ikke av like fort. Det var dessuten et tykt lag med is i takrenna og nederst på taket som bremset snøen fra å falle. var litt engstelig for at det skulle rase mens noen av ungene sto under, så jeg har hatt dem innestengt om nettene. I forgårs fikk jeg slått løs isen og fisket opp det som lå i takrenna, så nå er det trygt igjen. I dag er det meldt mer nedbør – snø – sludd – forhåpentligvis ikke regn. For så vidt greit med snø som er litt våt, så den fryser fast når det blir kaldt igjen.
Alle bilagene til siste termin for 2017 er ordnet, regnskapsføreren min kommer på mandag og ordner resten. Skulle gjerne gjort mer selv, men regnskapet mitt er litt spesielt med alle valutakontiene. Nå holder jeg på å lære meg bruken av power point, latterlig lett, viser det seg. Skal holde et innlegg på oppdretterseminaret om tre uker, og selv om jeg har alt det jeg vil formidle klart i hodet, må jeg jobbe med presentasjonen. Hva jeg skal si, og når jeg skal si det. Skal også bruke noen bilder som illustrasjon, her og der.. og har hentet fram kassen fra boden der jeg bare stappet ned alt jeg hadde av løse bilder. Vil ta meg en stund å sortere ferdig, det er et spesielt bilde jeg leter etter.
16.januar: Man skal være forsiktig med hva man ønsker seg, sies det…. Jeg ønsket meg snø, og det har vi jammen fått! Hoppene har virkelig kost seg, at det er vanskelig for meg å ta meg fram til og fra luftegårdene, spiller ikke så stor rolle. Ungene har også virkelig fått opp dampen, og har flydd så snøføyka har stått. I går var det imidlertid ikke sånn stas, var veldig sur vind og faktisk litt regn tross minusgrader. Da jeg slapp ut hoppene, var det enkelte (les: Yena) som forsøkte å snike seg inn hver gang jeg kom med en ny hoppe som skulle slippes ut…. De var veldig glade for å komme inn bare jeg var ferdig i stallen, tok i underkant av to timer. Unghestene måtte jages ut av hallen for at jeg skulle få fôret og strødd. Da de først var ute, var det visst greit nok å ta seg en skikkelig trimøkt med hopp og sprett og full fart, men det ble ikke mange turer på dem resten av dagen….
I dag var det litt mer besværlig å komme seg ut. Fikk opp utgangsdøra (mye snø på trappa), fikk måkt meg vei mot stallen … ga opp ganske fort og vasset i vei. Måtte måke foran stalldøra for å få den opp, og gravde fram katteluka. Det siste kunne jeg ha spart meg… Har stilt den sånn at kattene kommer inn, ikke ut, på grunn av kattungene. De får fortsatt holde seg inne. Slipper derfor ut de tre voksne når de ber om det, i dag gikk de til døra og snudde. Smart….
Det blåste såpass kraftig i går kveld, at jeg stengte åringene inne før jeg gikk til sengs. Sånn for sikkerhets skyld. Åpnet opp for dem i morges, og de har vel vært så vidt ute, etter det jeg kan se. Tror hoppene skal få være inne i dag, det blåser fortsatt friskt og skal fortsette å snø en god stund. Problemet er at det ligger meterhøye snøfonner her og der.
Lars har tatt på seg snømåkingen her, mulig han angrer på det nå… jeg spurte om jeg skulle tilkalle «proffen», men han nektet. Han må uansett låne traktoren for å få måkt hjemme hos seg selv, så han kjempet seg ned hit i morges. På ski. I dyp snø…. ikke så lite svett, kan man si… Gårdsveien hit er kanskje bare en kilometer lang, men det er flere steder der snøen virkelig legger seg når det blåser som nå. Det er mange år siden vi har hatt så mye snø, og jeg elsker det!… eller vil om en stund, vil det si, når det er måkt og vindstille igjen….
Er med i den gruppa som følger med på hvilke hopper som kvalifiserer til å bli våre nye Eltehopper. Hadde en liste på drøyt 200 hopper som skulle sjekkes gjennom, kunne stryke rundt halvparten….. de som ikke kommer til å klare det. Var endelig ferdig nå på morgenen, har en lei uvane med å vente til i siste liten, og møtet er i morgen! Neste «prosjekt» er regnskapet, siste termin med bilag skal sorteres. Fra og med i år er jeg over på årlig momsregnskap, i stedet for terminer på 2 måneder. Søkte og fikk det godkjent. Nå som jeg ikke behøver å faktisk betale momsen ved import av spermaen, lønner det seg for meg.
Åringen ble kontrollrøntget på fredag, og bruddet har grodd godt. Man kan fortsatt se hvor det har vært, men det er riktig i rute. En måned til på boks kan imidlertid bli tøft. Han føler seg strålende og har gjort så en god stund. Har en forholdsvis stor boks, og tar seg noen skikkelige runder med mellomrom. Tjo og hei! Gruer meg litt til han skal ut, det kommer til å bli en sabla eksplosjon? Håper vi fortsatt har bra med snø, det vil sinke ham. Han har jo ikke sett noe særlig med snø ennå…. Flytter ham fortsatt hver dag, over til en mindre boks der han har kontakt med en kompis, bytter på. Han er ganske grei å leie fra boks til boks, men du verden når jeg slipper ham…..
3.januar: Dette er i første omgang en test. Vet ikke om telenor har flyttet siden min ennå, den ser helt ut som vanlig for meg…. men er spent på om det går an å oppdatere på vanlig måte!
Jeg får stort sett ut hoppene hver dag, folungene (unnskyld: Åringene!) har førsteprioritet. Jeg har stengt dem inne om nettene i det siste, først fordi det var rakettoppskytinger helt fra og med fredag, deretter fordi jeg var redd det skulle regne om nettene. Var glatt i går morges, men min reddende engel kom susende og strødde opp for dem før han dro på jobb…. De har lært seg å være forsiktige, og går for det meste bare turer i luftegården. Flying og herjing foregår for det meste inne i og rett utenfor liggehallen. Bra den er stor, sier jeg bare….
Siden det var såpass glatt, slapp jeg ut hoppene i små puljer foran stallen. Tenkte derfor at rekonvalesenten kunne ha selskap av sin mor, i stedet for en av de andre åringene. Ingen suksess, og det vil ikke gjentas. Jeg har ti hopper, to av dem er ikke spesielt snille med folungene sine på boks, de åtte andre tåler det meste. Denne er en av de beste mødrene jeg har, men hun var helt tydelig ferdig med barnepass for denne gangen. Slo i veggen, og jagde ungen bort i motsatt ende av boksen. Han sto veldig pent og spiste grovfôr og holdt seg på god avstand fra den sure moren…. Du snakker. Trodde jo i alle fall de kunne prate litt koselig gjennom gitteret, men neida! Han har forresten blitt veldig mye bedre. Haltfri i skritt på gulvet, men sparer beinet når han hopper rundt i boksen. ja, for det gjør han. Bukker og slår, hiver seg rundt. Selv så snill som han er, holder jeg ham i grima hele tiden, om jeg må innom boksen hans mens han er der…. ikke trygt!
Det gikk å oppdatere! Spørs om flyttingen er gjennomført ennå….