23.desember: Lille julaften og full vinter!

Det har virkelig vært mye opp og ned den siste måneden. Først var det skikkelig kaldt og barfrost. Så fikk vi akkurat passe med snø og koste oss skikkelig før det plutselig ble fem pluss og regn. All snøen borte igjen, glatte luftegårder. Det var glatt, men vi slapp i alle fall speilholke bortsett fra enkelte partier på gårdsplassen. Må holde tunga beint i munnen, men har lært meg trygge ruter både fram til stallen og til garasjen…. For det kom snø igjen oppå isen. Ganske store mengder. I går måtte jeg først måke meg ut av huset fram til utegangen og deretter til stallen. Foran stalldøra på gavlveggen var det helt bart, men døra jeg bruker for å slippe ut hestene, var vond å få opp for all snøen. Vinden hadde blåst bort alt som hadde lagt seg på taket, og det var jo bare bra. Gårdsveien var ikke framkommelig, men ble åpnet igjen utpå dagen. Ventet en leveranse, men sjåføren var lur nok til å ringe og spørre om han kunne legge pakken et annet sted. Absolutt smart, for den eneste måten det gikk an å komme ned hit med bil, var om man hadde en stor bil med firehjulstrekk og tok fart….

I natt var første gangen jeg ikke stengte ungene inne på natten. De har brukt en del tid på å bli komfortable med både å gå ut og inn på eget initiativ, men da kulda kom på ordentlig, lærte de omsider at det ikke var dumt å gå inn i blant. Har startet å fôre dem ute også, og håper de slutter å rase like mye  rundt inne i hallen, det går litt mye flis på den måten. Og flisa har blitt skrekkelig dyr. Har regnet ut at jeg kommer til å bruke 100.000 fra høst til høst, så lenge prisene holder seg og ikke går ytterligere opp. Og det er jo egentlig ganske sprøtt når man tanker på at flis var gratis tidligere. Er for øvrig noen som fortsatt er like heldige. Hadde besøk av noen fra Bergenskanten, de byttet på å hente flis på det lokale sagbruket, gratis. De måtte selvsagt hente og sekke opp flisa selv, men man kan gjøre en del for hva det koster å kjøpe. Vi tar inn hele trailerlass om gangen og sparer en del på det. Hørte rykter om at i en periode (?) var det rasjonering på fem flisballer per person hos felleskjøpet, og at prisen var rundt 150 kr per balle. Og det er ikke det verste. Da vi hadde tannlege til hoppene forrige uke, fortalte veterinærassistenten at hun hadde betalt 220 kr per balle flis fra Gjesti? Det høres horribelt ut, så jeg klikket inn på hjemmesiden deres for å se om ballene var vesentlig større enn de vi kjøper, men nei. Så ut til at det var samme størrelse. Jeg har gummimatter i boksene, men de er store så jeg strør egentlig bare i halve boksen. Forsøker også å begrense forbruket til i snitt to flisballer per dag til de åtte hoppene. Det vil bety 21 dager på to paller med flis, så da har jeg fortsatt en stund….. I tilknytning til utegangen fikk jeg seksti kubikk med løs kutterflis i høst, og der går det i snitt en stor trillebår per dag. Hvis bare ikke ungene harver opp som de har gjort en stund nå. Har fått varsel om at det blir problemer med flis også denne vinteren, så jeg er glad jeg har fått fylt opp lagrene. Rasjonering på flis….makan! Siden byggebransjen er inne i en nedgangstid og i tillegg mange nå har flisfyring, er det vel antagelig bare som forventet.

De siste dagene har det vært mange som har følt seg kallet til å fordømme BoW som har fått  en (foreløpig ikke rettskraftig) dom for doping. Uttalelsene på sosiale medier er som vanlig temmelig voldsomme, og selv om jeg ikke på noen måte forsvarer forsettlig doping, er jeg også tilbøyelig til å ikke dømme i saker jeg ikke vet noe om annet enn det jeg har lest. Jeg klarer ikke helt å se ting bare i enten svart eller hvitt, og har liten forståelse for alle de som er så skråsikre på hva som er rett eller galt og hva som egentlig har skjedd. Mulig jeg er ekstra avventende siden jeg har vært utsatt for fordømmelse selv, bare dømt etter hva en person hadde sagt for noe som ikke var i nærheten av sannheten. Og ikke nok med at BoW selv visstnok skal slaktes og parteres og kastes ut i det ytterste mørket, han kan visstnok ta med seg alle hesteeierne sine i samme slengen. …og andre trenere oppfordres til ikke å starte hestene sine i de løpene BoW har meldt. Dommen er faktisk ikke rettskraftig i følge loven, og mobbing er forkastelig. Jeg er helt enig i at det må være en som er ansvarlig for hva som skjer på stallen, men jeg har ingen problemer med å se at det i praksis er bortimot umulig å ha kontroll på alt. Personlig har jeg ingen egne løpshester, men BoW har to fra mitt oppdrett på stallen, Ginger Peachy og Kamomillah. I hemmelighet er jeg og sikkert alle de andre som eier eller har oppdrettet hester på den stallen, sjeleglad for at førstnevnte får lov til å starte i romjulen, siden det er det aller siste løpet der det er mulig å få oppdretterpenger fra henne, selv om det ikke blir store summen selv om hun skulle vinne sitt femte løp for sesongen…Er også litt bekymret for hva det skal bli av henne når/hvis hun må flytte, har hørt at hun er mer enn en håndfull og ingen fryd å ha på stallen akkurat. Når det gjelder fordømmelse og utestenging, kan jeg fint overlate det til alle de andre som uttaler seg….

Jeg er ferdig med oppdateringen av de gamle hingstesidene. De nye kommer etter hvert, Justice, San Moteur, Volstead og kanskje noen flere…

Skal ut og slippe ut hoppene nå, ikke sikkert de setter pris på 12 minusgrader selv om det er mye snø å rulle seg i…

19. desember: Feil?

Forstår ikke helt hva som skjer. Skrev akkurat et innlegg, lagret det (trodde jeg), men det er ingen steder…? Merkelig.

4.desember: Brrr….16 minus i morges…

…og det var ikke den første dagen heller. Har vært kaldt en god stund nå, men bare det ikke blåser, er det levelig ute likevel. Synes jeg, som bare går over gårdsplassen for å komme ut eller inn fra stallen. Hoppene er ikke like enige. De er ivrige nok når de skal ut, men står i kø foran stallen når jeg er ferdig og har tenkt meg inn i varmen. De er stort sett ganske så korte i pelsen, og siden jeg ikke bruker/har dekken til dem, tar jeg dem inn igjen når de ber om det. De siste dagene har hoppene vært mer enn klare etter rundt to timer ute….og det er greit nok for meg. Det kalde været har endelig fått folungene til å skjønne at de må gå inn av seg selv. Nå er de ute en stund, inne en stund, før de går ut igjen, og det er jo sånn det skal være. De spiser mye nå som det har blitt kaldere. Jeg ser at de får i seg nok energi på måten de stormer rundt og leker/slåss i perioder. Hadde temperaturen sunket mer, regner jeg med at de ville blitt mer passive også. Heldigvis skal det bli litt mindre kaldt mot slutten av uka….og vi får kanskje litt mer snø! Barfrost er ikke bra for hoppenes høver, så jeg vurderte sterkt å ofre et av beitene så de kunne få bedre underlag. Heldigvis fikk vi noen centimeter med snø forrige uke, akkurat nok til at føret ble myket opp litt. Det med vær og føre er faktisk veldig viktig når man driver med hest, sånn som her.

Fikk fôranalysen på annenslåtten, den var ikke H3 som jeg tenkte, men H1! Kunne ikke skjønne det først, men siden klassifiseringen beskriver effektiv energi og ikke den ideelle sammensetningen, forstår jeg det jo. Fôret var lavt på proteiner, men høyt på sukker som gir mye energi. For avlshoppene er det greit med lavt proteininnhold tidlig i svangerskapet, alle er dessuten i godt hold og ser ikke ut til å lide noen nød. Innholdet av makro og mikromineraler var bra, det er tørt og derfor greit å handtere. Førsteslåtten er derimot smekkfull av proteiner, passer fint til folungene som skal vokse seg store.

Jeg har så vidt startet oppdateringen av hingstesidene, det kan ta litt tid før alle er a jour. De som er der fra før skal jeg ordne ganske raskt, det er stort sett noen få prisjusteringer som er det viktigste. De nye hingstene tar litt lengre tid, er ikke alle som er klare med avtaler foreløpig.

22.november: Hva skjer?

For å ta været først: Etter flere uker med kaldt oppholdsvær, er det regn og kraftig vind i dag. En super dag for å holde seg innendørs og gjøre kontorarbeid. Hopper og føll får også være inne, tror ingen av dem hadde satt pris på en tur ut, samme hvor kort den ble.

Fikk krotet sammen til noen sider annonser i TGN’s årsrevy forleden. Det er ikke bare bare, siden avtalene ikke er helt i boks foreløpig. Som jeg har forsøkt å si til de i TGN, det er på tide å tenke nytt! I stedet for en årsrevy produsert i god tid før året er omme, burde de gå for et vinternummer etter årets slutt, kanskje i månedsskiftet januar/februar? På den måten ville også hingstekatalogen bli noenlunde komplett, det skjer fortsatt mye på den fronten en stund til. Og sånn er det hvert år.

Jeg har alltid fått tilbud om å kjøpe nye hopper. Det som er annerledes i år, er at selv om det fortsatt kommer mange tilbud, er hoppene for det meste gratis nå… Eierne vil ikke eller har ikke anledning eller råd til å avle, så de forsøker derfor å finne gode hjem til sine firbeinte elsklinger. Og jeg forstår dem. Det å måtte bestemme seg for å avlive ei ung, frisk hoppe, er ikke noe man har lyst til. Det gjør skikkelig vondt. Jeg har vært heldig og har fått omplassert de fleste pensjonistene jeg ikke har kunnet beholde, og der det ikke har vært et alternativ, har hoppene enten hatt fysiske plager/skader eller mentale utfordringer. (Det siste betyr at de ikke har vært helt gode i toppen.) Har to jeg ikke bedekket i år, begge er unge 20-åringer. Jeg sier unge, fordi de er spreke både i kropp og sjel. Misty har jeg hatt i 16 år, og hun har alltid vært noe av en favoritt. Hun hadde noen problemer under et svangerskap for flere år siden, og da var jeg skikkelig bekymret for at det skulle nærme seg slutten. Hun kviknet heldigvis til og har ikke vist tegn til svakheter de siste årene. Mens hun har gått med de to siste folungene sine har hun imidlertid, uvanlig nok for henne, gått ned i vekt utover høsten. Ikke sånn at hun var stygt tynn, men sånn at jeg så at folungene tæret på henne. Derfor ble hun ikke bedekket i år, og skal framover få være selskapshest for de som måtte behøve det. Hun har et fantastisk lynne, og er alltid venner med alle. Jeg utelukker ikke helt at hun blir bedekket igjen til våren, men per i dag er planen at hun skal være pensjonist for godt.

Dusty er også i fantastisk stand, og der var det ingen tegn til at folungen slet på henne. Hun er vel faktisk litt i rundeste laget, og jeg må si at hun er skikkelig imponerende når hun kommer travende for full speed nedover gårdsveien. Det er ikke mange av de yngre som klarer å holde følge i trav…. Hun ble ikke bedekket i år siden hun føllet sent, aldri har blitt drektig på føllbrunst og som oftest går drektig tett opp mot 12 måneder. Grunnet alderen har jeg også pensjonert henne, men hadde jeg ikke funnet det jeg tror vil bli et flott hjem for henne, ville hun absolutt bli bedekket neste år igjen.

For rundt seks uker siden og på samme dag, fikk jeg tilbud om tre hopper, og jeg måtte bare beklage så mye og takke nei. Flotte hopper med gode stammer og bra egenprestasjoner. Det vil si, jeg takket nei til to av dem…. For den tredjes del måtte jeg ha en tenkepause. Etter å ha tenkt, og presentert hvilke krav hoppa måtte fylle hva temperament angikk, sa jeg at det var greit. Ok. Hørte ikke noe mer, og tenkte vel det ikke ble noe likevel, noe som antagelig var like bra… For drøyt 14 dager siden fikk jeg plutselig en telefon med spørsmål om jeg kunne få hentet henne inne på Bjerke dagen etter, siden hun kunne få skyss inn dit den dagen. Etter at overraskelsen hadde lagt seg, fant jeg en som kunne plukke henne opp og ta henne med ut hit. Utpå ettermiddagen fikk jeg en telefon fra transportøren; «Er du sikker på at jeg skal ta med denne utover? Hun er skikkelig møkkete, har ikke vært verket på lenge og veier minst 100 kg for lite…»

Ble svært betenkt, men sa likevel ja. Hun ankom sent på kvelden, var nyvasket og nyverket, men kiloene manglet selvfølgelig fortsatt. Det er lenge siden jeg har sett et så bedrøvelig syn. Hun hadde ingen hals, og ryggen og krysset var ei beingrind. Mage hadde hun, men det betyr bare at hun har hatt noe å fylle vomma med, uten at det har vært næring i det. Med en stor folunge ved foten, går det raskt nedover. Hun hadde gått med føll til bare få dager før, håper inderlig at den folungen ser bedre ut enn sin mor. Dagen etter, mens jeg gikk og tenkte på at jeg håpte ingen skulle komme innom og gi meg skylden for elendigheten, ringte Anne Wangen, veterinær og leder for DNTs avdeling for avl og hestevelferd. Hoppa hadde blitt observert inne på Bjerke, og saken hadde blitt meldt til Mattilsynet. Hun foreslo at jeg skulle skaffe meg en attest på hoppas status ved ankomst, sånn at jeg ikke skulle få problemer, men jeg repliserte bare at da ville jeg be vedkommende rette henvendelsen til henne og transportøren, som begge visste nøyaktig når jeg overtok hoppa. Jeg kunne bare ikke nekte å ta i mot henne. Det positive er at hun virker helt frisk. Hun traver rundt i luftegården ved siden av de andre hoppene mine, og hun spiser. Og spiser. Og spiser… Må være forsiktig med hva hun får i starten, men annenslåtten kan hun få mye av, så fyller jeg litt forsiktig på med litt kraftfôr og den kraftige førsteslåtten. Det kommer til å ta lang tid å få hold på henne, vi snakker måneder….

…eller ikke. Hun har nå vært her i 14 dager, og mye har skjedd. De første dagene løftet hun knapt hodet, var så opptatt med å dytte innpå. Trodde ikke det gikk an å legge på seg så mye på så kort tid, nå må jeg faktisk bremse opp litt med hva hun får. Hun er ganske liten og har antagelig ikke gått så tynn over lengre tid, kiloene formelig hopper på. Er selvsagt fortsatt ikke det man vil kalle i godt hold, men er heller ikke så tynn at noen ville rope opp om dyremishandling. Det betyr antagelig også at tennene er i god stand. Hestetannlege Nicolai skal ikke komme før om ytterligere et par uker, men det ser ikke ut til å være et problem å vente med tannsjekk av henne til da.

At hun er verdt å ta vare på om jeg skulle bli i tvil, sier vel kanskje det faktum at jeg fikk henvendelse fra en italiensk agent som ville kjøpe henne, bare få dager etter at hun kom hit! Jeg sendte ham et bilde av hvordan hun så ut nå, og det stoppet ham litt, men han var fortsatt interessert. Det var jo en grei forsikring å få.

Og hva heter hoppa? Glemte jeg å skrive det? Legges ut litt senere, når hun kan vises fram igjen…..

3.november: Regn og slapseføre….

Jeg synes det er veldig interessant å se hvordan dynamikken i flokken med avlshopper forandrer seg etter hvert som nye kommer inn eller blir borte.

I fjor sommer gikk Star sammen med en åringshoppe, og det var High Eleven (Helle) og Simple Solution (EssEss) som var noenlunde jevnbyrdige flokkledere. I sommer gikk ikke Helle og Elgin sammen med de andre siden de ikke hadde føll, men de delte et gjerde og hadde derfor kontakt med de andre. Hos de seks hoppene med føll var Star overlegent sjef, noe som viste seg hver gang de skulle inn fra beitet. Da ble de andre hoppene kjeppjaget fra porten, mens folungene fikk bli. Diamond, som var ny i flokken, tasset i hælene på Star, mens EssEss falt mye tilbake. Etter at vi skilte fra folungene, var det plutselig Dusty som trådte fram som sjef. Uten at hun hadde folungen å passe på, satte hun Star skikkelig på plass. I går var den første dagen jeg slapp Elgin og Helle sammen med de andre seks igjen, og da forandret alt seg. Nå kom Star først, Dusty nummer to, EssEss nummer tre og Helle fjerde. Diamond ble dyttet ned på femte. I dag fortsatte endringen. Star kom først, men bare fordi Helle hadde det travelt med å holde Diamond unna. Helle slapp EssEss foran seg, mens hun selv kom inn som nummer tre foran Diamond og Dusty…. Er ikke sikker på at de er ferdige med justeringene av rangordingen ennå, mulig vi ender opp med EssEss og Helle på topp igjen…?

1.november: En forsmak på vinteren!

Først: Jeg klarte å slette hele dagboka for i år. Aner ikke hvordan jeg gjorde det, men må innrømme at jeg var litt ukonsentrert i gjerningsøyeblikket. Fikk heldigvis hjelp til å finne teksten igjen, og mistet bare et innlegg. Hanne Lynne er god å ha i sånne tilfeller…

Som nok de fleste har fått med seg, fikk vi snø natt til mandag. Og hele mandagen. Fullt kaos i trafikken som vanlig ved årets første snøfall. Du snakker…! Jeg var faktisk innesnødd et par dager, siden jeg lånte bort firehjulstrekkeren til Lars. Nå er det imidlertid mulig å komme seg inn og ut via gårdsveien med mindre biler igjen, så jeg har fått igjen bilen og benytter anledningen til å få hentet en pall med kraftfôr i dag som det skal være opphold og sol. Fra i kveld skal det snø igjen, så da spørs det hvordan gårdsveien er i morgen. Men så skal det jo begynne å regne fra fredag. Dritt… Vi ventet egentlig et trailerlass med flisballer denne uka, men jeg har utsatt det til neste uke. Tror det kan være lurt.

Hoppene har benyttet anledningen til å base skikkelig, og er for tilfellet rene og pene. Siden bakken ikke er frossen under snøen, kommer de inn med skikkelige kladder av snø iblandet sand….bare å gå forsiktig på gummimattene i stallgangen. Folungene er mer i tvil. Mandag snødde det skikkelig, og etter at de måtte lokkes ut i det hvite, så det ut at de også syntes det var festlig. Av en eller annen grunn ville de ikke opp til stallen igjen, selv om jeg så at de etter hvert var ganske lei av de våte, hvite greiene. Fikk leid med meg (lille)Misty med de andre fem på slep, men rett før stallen, stakk tre av dem nedover i luftegården igjen. De tre første ble med inn, og ville ikke ut igjen, men det tok mye overtalelse før jeg fikk med de siste også. Stengte dem inne sånn at de skulle få tørket. I går var det opphold, så jeg lot dem være ute. Oppdaget etter hvert (5 timer) at de ikke hadde vært nærmere stallen enn halvveis opp i luftegården. Der de sto, var det ganske opptråkket. Gikk ned og forsøkte lokke dem med meg, men måtte ta LilleMisty på tom igjen med de andre i en tett klynge bak. Da vi var få meter fra inngangen til stallen fikk de fart på seg, og stormet inn. Jeg slapp ned plastporten og dro de tre plankene (2tom4) tversover som stengsel. Før jeg hadde rukket ut av hallen, fikk flokken skikkelig panikk og stormet fram og tilbake, fram og tilbake, før de roet seg igjen. Vet ikke hva som skremte dem sånn, eller hvorfor de ikke ville opp til stallen, men det er ikke uvanlig at det tar litt tid før ungene venner seg til å gå ut og inn helt på egen hov.

De er snart helt tilvent oppbindingen for kraftfôr også. Det er litt pussig, i fjor var det bare å binde, ingen som reagerte noe på det. I år har det vært annerledes. Jeg bandt den som jeg trodde var stødigst, Manamana, og deretter en til, men så fikk den første fnatt og skremte de andre. Var bare å slippe løs og la dem spise mens de var løse. Det gikk greit, siden ingen ble aggressive og alle fant seg i å dele bøtte med flere. Vi fant deretter ut at vi fikk ta det smått og forsiktig. Gangen etter festet vi tauene i grimene deres først og lot dem henge løse. Vi bruker ca 1 meter tau med en bit av gummislange utenpå for å forhindre at de tygger dem i stykker, med panikk-krok i den ene enden (til grima) og karabinkrok i den andre (for veggen). Gummislangen gjør at tauene blir ganske stive, og kan ta litt tilvenning. Det tok noen minutter for ungene å venne seg til vedhenget, Madiney var den som ble mest forskrekket. Hun rygget rundt i ring med blikket stivt festet på det som insisterte på å forfølge henne…. Alle kom seg etter hvert bort til hver sin bøtte og fikk spist. De neste gangene la vi tauene oppi krybba foran dem, Manamana fikk litt ekstra støtte, ved at jeg sto ved siden av ham mens han spiste. Jeg tror hovedgrunnen til at han skvatt sånn da vi bandt ham første gangen, var at grima hans var i minste laget. Han (og ganske snart Max) er i den alderen at ponygrimer begynner å bli små, mens cobgrimene er for store. Jeg har et par som er noe midt i mellom, og etter at han fikk en av dem, har han vært mye tryggere for hodet sitt. Etter flere måltider der vi bare lot dem venne seg til tauene, begynte vi å binde dem mens de var opptatt med å spise. Vi slapp dem løs etter 8 minutter, før de egentlig hadde rukket å registrere at de satt fast. I går morges samlet vi inn bøttene mens de fortsatt sto bundet, i går kveld tømte vi bøttene oppi de faste krybbene som er festet på innsiden av høykrybbene. I morges bandt vi dem for første gang før vi delte ut kraftfôret, og det gikk veldig fint. Var bare to som testet tauet litt da de hadde spist opp, men straks de fant ut at de satt fast, ga de seg. Nå er vi nesten i mål. Fram til nå har Lars møtt opp morgen og kveld for å hjelpe meg med folungene, et par dager til nå, regner jeg med at de er utlærte. Jeg er alltid til stede mens de spiser sånn i starten. Når jeg er sikker på at de synes det er greit å stå der, gjør jeg andre ting i mellomtiden. Nå i starten får de kraftfôr to ganger om dagen, stort sett det de spiser på 10 minutter. Om en stund, kanskje om en måned? reduserer jeg det til et kraftfôrmåltid hver morgen. Jeg vet at mange gir kraftfôr to til flere ganger om dagen, men jeg vil ikke at de skal bli fete eller vokse for fort, så jeg gir antagelig mindre kraftfôr enn de fleste. På den andre siden får de fri tilgang på et svært proteinrikt grovfôr (H1) og gode beiter. Vi får alltid skryt over at åringene våre er så store og velutviklede på auksjonsdagen, men det skyldes altså ikke at de får så mye kraftfôr som noen påstår. Godt grovfôr er det aller viktigste, og i år kan det nok bli et problem for mange.

Årets førsteslått ble liten grunnet tørken, men kvaliteten er det ikke noe å si på. Folungene får førsteretten på denne, hoppene får klare seg med annenslått og kraftfôr. De er i godt hold (Elgin er direkte feit…!!) og de setter stor pris på at de får en porsjon førsteslått til frokost hver dag, jeg tror jeg har nok til det. Har ikke sendt inn fôranalysen på annenslåtten foreløpig, men tipper det kan være H3? Det finner jeg ut etter hvert.

23.oktober: Da har hoppene fått fri fra ungemas!

Vi skilte fra folungene for noen dager siden. Ikke helt planlagt egentlig, men siden værmeldingen så heller dyster ut og det betyr mye innetid, fant jeg ut at det var like godt å hoppe i det. Ungene fikk markekur om morgenen fredag, og ble tatt inn litt tidlig på ettermiddagen. Deretter leide vi ungene ut i utegangsstallen, to og to, mens hoppene ble igjen inne. Lett som en plett. Etterpå gikk jeg tilbake til stallen og ga hoppene noen gulrøtter og kraftfôr. De fikk bare rundt en tredjedel av det de hadde blitt vant til, men freden senket seg mens de ivrig dyttet i seg maten uten å måtte kappspise med de små. Hoppene tar dette svært rolig, regner med at de for det meste bare er lettet over å få fred. Trodde kanskje Dusty skulle vært litt stresset, hun er den som har vært mest opptatt av folungen sin helt til det siste, men neida.

Folungene hadde jo hverandre, og lagde ikke mye styr de heller, de har stort sett gått i flokk på dagtid uansett, og var raskt i matfatet.

Dagen etter hadde hoppene naturlig nok litt melkespreng, så vi lot traktoren stå med motoren i gang på hjørnet av stallen bare mens jeg slapp ut hoppene, så ikke de og folungene skulle høre hverandre. Traktoren kom ut begge de første dagene, deretter var det ikke nødvendig. Hoppene koser seg skikkelig, hopper og spretter og oppfører seg som unghester igjen. Selv 20-årige Dusty bukket og spratt, og tok over kommandoen i flokken straks hun ikke lenger måtte passe på lillegutt…

Alle ungene fikk registrerte navn før vi skilte fra, den siste bare så vidt. Det er altså Manamana (Star sin), (lille)Misty (Misty sin), Maximilian (Royal Clout-sønnen), Marshall (Dustys), Man of Means (EssEss, det ble ikke Mr Mister) og Madiney (Diamonds).

Jeg har såpass mange bilder av alle folungene, at jeg har planlagt å lage ferdig egne sider til dem med det første…en dag det passer sånn. Vanligvis får jeg ikke gjort det før utpå sensommeren når de er åringer, men nå skal jeg forbedre meg!

12.september: Har omsider landet litt.

Det har vært noen stressende uker. Vi fikk endelig tatt annenslåtten, det var en skikkelig lettelse. Vi slo på fredag og planla å presse på mandag. Etter at vi hadde slått, bestemte yr seg for at det var greit å melde regn på søndag, så det var litt nervøst en stund. Viste seg heldigvis å bare være et skremmeskudd, så vi fikk som planlagt presset på mandag i sol og frisk vind og kjørt inn alt dagen etter. Fikk nok mindre på første og annenslåtten samlet enn i et normalår, men vi har mer enn nok til å klare oss, selv om det antagelig ikke blir mye til overs vi kan selge.

Vi var også heldige med været på årets auksjon. Det var kanskje litt i varmeste laget i stallene, men siden det mesteparten av tiden var overskyet, ble det ikke uutholdelig. Åringene oppførte seg stort sett eksemplarisk og presenterte seg som de skulle. Karoline var fortsatt ikke i stand til å vise hest bortsett fra Lazer, så Lars måtte trå til sammen med Malin, og de to fikk kjørt seg skikkelig med mange visninger. Spesielt Lazer, Laredo og Loreley var mye etterspurt, fulgt av Regina. Jeg visste på forhånd at den vi ville få dårligst betalt for, var Lysander. Personlig tror jeg at han godt kan vise seg å bli den beste av dem, men markedet bestemmer jo uansett. De andre fikk jeg sånn noenlunde betalt for. Ikke strålende, men ikke katastrofalt heller. Var verken fornøyd eller misfornøyd. Går underskudd, men ikke med så voldsomt mye. Det beste er at fem av de seks åringene mine nå er i kompetente hender, den sjette er jeg mer bekymret for. Når man tar en åring som aldri har vært hjemmefra før og forventer at han skal oppføre seg som en rutinert løpshest og gå rett på hengeren uten å nøle, er det to måter å reagere på. Den ene er å roe det ned og la åringen få bruke et par minutter til å vurdere situasjonen og finne ut at det ikke er farlig. Eventuelt kan man høre på råd fra de som kjenner hesten og/eller andre som tilbød seg å hjelpe. En annen metode, og den som i dette tilfellet ble valgt av den nye eieren, er å stå å røske og dra i hesten i en time eller muligens det ble halvannen, og hele tiden avslå hjelp mer eller mindre høflig. En forvirret og redd åring som aldri har vært vanskelig å handtere, forsto ikke hva som ble krevd av ham i det hele tatt, og kjøper skulle «faen ikke gi seg» uansett hvor ille det var for hesten og hvordan alle de andre i hesteringen reagerte på oppførselen hans (og det er ikke hestens oppførsel jeg tenker på). Jeg har aldri hatt sans for å bruke tvang for å lære, og kan nesten ikke huske sist vi hadde problemer med å laste en åring. Ble veldig lei meg og bekymret på hestens vegne, men vi får håpe det går bra etter hvert. Var uansett bra ikke «Noah-dama» var til stede der og da, hun hadde fått vann på mølla.

Hybriddelen av auksjonen fungerte vel greit, tror jeg. Ble jo litt oppgitt da jeg fikk en telefon fra en stor hesteeier minutter etter at hammerslaget falt for Lazer…»ropte du ham tilbake? Jeg rakk ikke å få bydd….» Hva f…! Hestene hadde jo ligget åpne for bud i flere dager. Gikk dermed antagelig glipp av en bedre handel, spesielt er det at hesten antagelig hadde havnet på samme sted uansett. Det som ikke fungerte i fjor og heller ikke i år, var den manglende kommunikasjonen mellom sekretariatet og hesteringen der vi selgere holdt til. Det sto en person der nede og tok i mot reservasjoner for overnatting, hvor vanskelig ville det vært å la henne få kontaktinfo om kjøperne som kunne videreformidles til selgerne? Navn og telefonnummer? Forstår at de grunnet økonomien kjører med snaut mannskap i administrasjonen, men synes faktisk at dette burde vært prioritert framfor å få sendt ut fakturaene til kjøperne på øyeblikket. Ser ikke for meg at det er mange som går inn på nettbanken der og da uansett. Nå må vi selv drive utstrakt etterforskning for å finne ut hvem som har kjøpt, om alt er i orden for å slippe hestene, eventuelt hvem vi skal kontakte for å vite hvem som tar ansvar for hesten og hvor den skal. En som kjøpte på nett hadde ikke peiling på hva som skulle gjøres, jeg fant navnet hennes på facebook der det faktisk sto at hun hadde handlet. Siden jeg ikke har messenger eller mail på telefonen fikk jeg verken sendt pm eller epost, så jeg la ut en kommentar på siden hennes og ba henne kontakte meg på telefon….vi fikk ordnet opp i ting etter hvert. Selv om kjøper etter auksjonsbetingelsene er ansvarlig for hesten etter hammerslaget, kunne det ikke falle meg inn å reise fra dem før jeg var helt sikker på at alt var i orden og alt planlagt videre. Det betyr at det blir veldig sent før vi får reist hjem igjen.

Natt til søndag og selve søndagen ble på vanlig vis brukt til å gå kramper ut av beina, tåler veldig dårlig det å gå og stå på hardt underlag så mange timer i strekk. Hadde ikke vært i form til å dra på Bjerke igjen dagen etter, så nesten bra at Bollinger satt innestengt og ikke kvalifiserte seg til kriteriefinalen, men bare nesten!

Etter auksjonen i fjor var jeg veldig negativ til å fortsette med dette. Etter årets auksjon, gleder jeg meg faktisk litt til å reise inn med årets føll neste år…. Snakk om å være optimist og litt gal i hodet? Og jeg har seks drektige hopper også… Solgte seks åringer i år, og selv om snittet var litt bedre i fjor, skyldtes det stort sett bare en eneste hest, resten var egentlig en mindre katastrofe. I år var det ganske jevnt, og siden jeg mener at årets føll er strået kvassere enn fjorårets, burde det vel logisk sett gå bedre med dem?

Det er bare to av ungene som har fått navn foreløpig, Manamana (e Power – Starfish and Coffee) og Misty (e Creatine – MT Big Applegirl). Mammaen til sistnevnte blir bare kalt for Misty til daglig (MistyTrotting Big Applegirl), så jentungen er kalt opp etter mor. Dette blir antagelig hennes siste føll. Hun er fortsatt i strålende form tross sine 20 år, men synes hun har fortjent å få noen lettere år uten unger hengende i puppen…skjønt har vel tenkt å la henne være barnepike for åringshoppene til sommeren. Nå framover er det ungene som er i fokus. Skal ikke skille fra på en god stund ennå, men de skal få navn, vi skal friske opp leietrening og jobbe med beinløfting. Spesielt en av gutta begynner å bli veldig stor og sterk, med lange bein og stor rekkevidde! Akkurat nå driver jeg og tygger på et navn til Simple Solutions sønn, etter Mr JP. En «enkel løsning» vil være å kalle ham Mr Mister eller Mister Mister. Det var et band som het det, aktive for noen år siden. Er spesielt glad i en av deres hits «Broken Wings», synes den er ordentlig fin… Driver også og lurer på navn til Royal Clout-ungen. Tenkte det skulle bli noe kongelig, som Majestas eller Majesty, men blir kanskje litt kjedelig? Ellers fikk Royal Clout et nytt navn i helgen, hørte hun ble omtalt som Royal Kløtt ved et par anledninger, akkurat som Loreley plutselig ble til Lorelli….ærlig talt!

31.august: Har allerede begynt å stresse!

Jeg er flink til å lage lister over ting som skal gjøres. Akkurat nå ble det litt for mye for meg, det surrer og går oppi hodet mitt, så i natt våknet jeg klokka 2 og fikk ikke sove igjen. Sto opp, leste litt, drakk en kopp te, satte på radioen på country-kanalen og forsøkte soving igjen. Ikke! Det er som sagt mye som skal falle på plass, ikke bare tanken på auksjonen som stresser meg. I morgen tidlig kommer hovslageren. Før han dukker opp, skal alle hester inn, hopper, føll og åringer. Åringene skal bare få en liten finpuss, vil at de skal ha litt hov så de tåler eventuell grov grus ved visningene neste lørdag. Hoppene skal verkes, og noen av folungene behøver også å trimmes litt. Etter at vi har tatt inn hestene og før hovslageren kommer klokka 9, kommer veterinæren for å se over åringene og skrive helseattester. Så nå på natten/morgenen har jeg gjort klart papirene med navn, numre og egenopplysningene. Jeg har også fylt ut egenerklæringene som skal leveres ved ankomsten til auksjonsplassen på Bjerke. Har skannet dem inn på pc’n og tenkte å maile dem dagen før. Da er det gjort så langt. Har gjort klart mappene til åringene, foreløpig med bilder, røntgenattester, pass og helsekort.

Jeg har handlet inn drikkeflasker med vann, brus, yoghurt, sjokoladekjeks, tyggegummi og nøtter som drivstoff til teamet på auksjonsdagen. I tillegg skal vi ha med en solid matpakke, men det er vel litt tidlig å gjøre den klar allerede….?

Har vært litt styr hva transporten innover angår, men har nå planen klar. Vi kjører de to åringshoppene samt fôr og utstyret med vår egen bil og henger. Så har vi lånt en stor 4-hesters henger til de tre gutta, og for å dra den, bruker vi bilen til Karoline som jo er et verdifullt medlem av teamet. Hun og Malin er de to dyktige handlerne våre, begge har vært med en årrekke nå. Karo klarte imidlertid å hoppe over et gjerde? og forstue en ankel ganske kraftig her om dagen, men vi har god tro (håp?) på at hun er i orden igjen til auksjonen. Det som er igjen her er å kjøpe nye speil til bilen, siden hengeren er mye bredere enn den vanlige.

En annen ting som har stresset meg litt, er fôret vi skal ta med innover til unghestene. Vi har begynt å bruke av årets førsteslått, og selv om det helt klart er et godt fôr, er det veldig korte strå. Er ikke sikker på om det passer til å fylle i høynett, så det må testes. Kan selvsagt ta det med inn i sekker og legge det løst inne i boksene, men er redd for at det bare blir trampet ned og blandet i flisa. Det ordner seg, men jeg skal prøvestappe et par høynett med forskjellig maskevidde i dag….

En annen ting, når vi tar inn hoppene for verkingen i morgen, så er det slutten på beitesesongen for deres del. De skal fortsatt gå på et beite på dagtid, men være inne om nettene. Årets verste regnvær kom her nå i helgen. Vannmåleren hadde rent over, men det kom minst 55 mm over natten og mange rundt her fikk problemer med oversvømmelser. Hoppene var inne da også. Gleder meg til å ha dem trygt inne for godt, men gruer meg til å måke boksene der det står hopper med store føll…. Vanligvis har vi klart å ha dem ute fram til over auksjonen, men nå har vi ikke beite nok til det. Har spart et lite område der de skal gå lørdag-søndag. Espen skal som vanlig være her og passe på, men han skal slippe forsøke å få dem inn lørdag kveld (det er ikke bare bare når man helst skal ha riktig føll hos rett mor!) og jeg må ha fri på søndag for å komme meg.

Gras ja. Grunnet til at det er mindre beiter nå, er at det har regnet så mye at vi ikke har fått tatt annenslåtten ennå og graset er kjempelangt overalt. Alt for langt til å slippe hester utpå. Der har du en annen ting jeg er stresset over. Ingen fare med graset for så vidt, det er frodig og høsten er lang. Nå ser det imidlertid endelig ut til at vi skal få en lang periode med oppholdsvær! Har planlagt å slå graset en av de første dagene, hvis jeg får bestemme blir det i morgen eller lørdag. Venter på bekreftelse om det. Jeg kommer til å puste lettet ut når avlingen er pakket og kjørt inn fra jordene, fram til da er jeg alltid ganske anspent….

Og så er det auksjonssiden. Jeg må stadig sjekke at alt blir lagt inn riktig, og i går oppdaget jeg til min forbauselse at man ikke får tilgang til dokumenter som f eks røntgenattester uten å registrere seg som budgiver….? Litt pussig, synes jeg. Eller?

Vel, jeg får bare fortsette å forberede det jeg kan, og så forsøke å roe meg ned. Det er bare ikke så enkelt som det er sagt…

23.august: Ikke så ille, men vått likevel.

Nå har det regnet til og fra i to måneder, så nå lengter vi etter en tørkeperiode igjen… Vi har tross alt vært heldige her vi bor og har sluppet godt unna det verste. Fikk en del sist jeg skrev, snaue 50 mm på to dager, og nå fra lørdag til søndag kom det 35 mm. Likevel langt fra noen flom her hos oss, bare litt oversvømt nederst på det ene beitet, men det var borte i løpet av noen timer.  Vi er ganske heldige sånn, siden alle jordene heller litt, noen ganske mye. På den måten blir ikke vannet stående, sånn som jeg har sett hos mange andre, også her i distriktet. Hopper og føll var tatt inn igjen, for bare tredje gang. Ellers kommer det en byge nå og da, men det tåler de jo. Har imidlertid lagt merke til at selv om beitene ser frodige ut, er det nok ikke like mye næring i graset siden det er så vått. Hoppene har gått ned i vekt de siste ukene, uten at det er krise av den grunn, de fleste var i feteste laget. Det tyder imidlertid på at vi må ta dem inn om nettene oftere og snart hver natt. Ser det er meldt regn til helgen igjen. Siden bakken er mettet med vann, behøves det 2-3 dager med opphold og litt vind før det er tørt nok til at vi eventuelt kan slå graset. Det er mye gras nå, men vi behøver altså 5-6-7 dager sammenhengende med fint vær for å få til en noenlunde grei slått.

Ellers går det greit framover. Folungene vokser, er friske og alle ser ut til å trives med tilværelsen. Liam reiste forrige dagen, og de andre åringene er i rute foran auksjonen. Det er ikke bare graset som gror, om dagen har jeg litt å gjøre med å ta vare på frukt og grønnsaker. Vi spiser så mye vi orker, en god del blir gitt bort og fryseren skal fylles. Har kokt 10-12 kg poteter , presset dem og flatfrosset dem. Det gjør det enkelt å bruke dem utover vinteren. Aspargesbønner er forvellet og fryst, og akkurat nå er det tomatene som modnes, dag for dag. Jeg fryser en del av dem også, bare deler dem opp i biter og tar dem opp senere for å lage saus eller suppe….men det er jo grenser for hvor mye tomater jeg kan ta vare på. Siden de første fire tomatplantene min var veldig pjuskete i vår, fikk jeg fire nye. Nå har jeg åtte planter som bugner av frukt… et luksusproblem….og nå modnes også plommene…..

6.august: Gruer meg til de neste dagene!

Det var det med å ønske seg regn…. Nå er det mer enn nok, synes jeg. Værgudene er ikke enige. Fra i kveld er det meldt ekstremvær og voldsomme mengder med nedbør og torden i tillegg til nordavind. Sjekker yr ofte, og det ser ikke lovende ut! Med mindre de ombestemmer seg før kvelden, kommer jeg til å ta inn alle hopper og føll. Har vasket alle drikkekarene og fylt på med ekstra flis i boksene. Hvis været blir som de verste prognosene sier, kommer kanskje ikke hoppene ut igjen før på onsdag….. men håper virkelig ikke det blir tilfellet. Vi pleier å være heldige med at det verste været går utenom Kvakstad, krysser fingrene for at det gjelder også nå. Tror gutta er glupe nok til å holde seg inne på egen hånd, har strødd opp i utegangen og lagt inn ekstra med grovfôr til dem. Er de for dumme til å skjønne sitt eget beste, får jeg heller stenge åpningen ut.

Vi fant ut at vi bare fikk gå i gang med filming og fotografering av åringene. Selv om det ikke var strålende sol, var forholdene ganske ok. Den første dagen gikk sånn noenlunde. To dager senere fikk vi filmet mer, og nå mener jeg at det meste er i boks. Har bare så vidt tittet på filmbitene fra den andre dagen, men det ser ut til at jeg har bra med bilder av Regina og to av gutta. Er fornøyd med filmingen av Lysander, Laredo og Regina, men skulle gjerne hatt litt bedre av Lazer. Han er så flott når han tar i selv, men lar seg ikke jage opp i fart. Han jogger pent av gårde, men blir ikke akkurat stresset av at noen flyr etter ham og vifter med en papirsekk, så vi skal gjøre et forsøk til med ham. Når det gjelder Loreley, ble faktisk filmingen sett fra siden bra. Når vi skulle filme forfra/bakfra, var hun sliten, og ville ikke samarbeide. Det er helt klart at de to hoppene har mistet en god del av den kondisjonen de hadde mens de gikk sammen med gutta. Når det gjelder fotograferingen av Loreley, så vil jeg gjerne få tatt nye bilder en dag det er pent vær. Hun er så elegant i bevegelsene, noe man ser på filmen, men bildene ble ikke de beste. Hun er ganske overbyd og vokser kraftig for tiden, så det er antagelig mye av grunnen. Har derfor ikke laget siden hennes, men de andre fire (pluss Liam) er ferdige, linkene finnes på unghester.

30.juli: Ferdig med første runde!

..og med det mener jeg første runde med fotografering av åringene. Har fått tatt akseptable oppstillingsbilder av alle, fra sidene, forfra og bakfra. Vi har igjen filmingen og bilder i fart. Til det behøver vi oppholdsvær i noen dager, sånn at løpegården tørker. Vi behøver også hjelp til å få fart på ungene. Lærte litt i fjor, så tror det skal gå noenlunde greit i år. Hoppene har gått noen dager på det lille beitet som omkranser løpegården, men de skal flyttes i ettermiddag. Det er en utfordring, siden noen av hoppene (les: Misty) er litt i ivrigste laget når porter åpnes. De skal egentlig bare rett over veien, men siden vi ikke vil lage noen flere porter der, må de gå (eller løpe) et stykke langs veien. Skal stenge i begge ender, og tenker sette pickupen midt foran så de ser at det er stengt og ikke dundrer gjennom på vei mot stallen. Tok dem inn for en snau uke siden, Lars og jeg gikk foran med EssEss og Diamond og forsøkte å holde resten bak oss. Det gikk sånn noenlunde. Selv om Misty selvsagt brøytet seg vei forbi sammen med folungen sin ganske tidlig, holdt de andre seg på plass helt til veien videt seg ut. Da var det imidlertid ikke så lange biten igjen til stalldøra, så de fikk ikke opp noe fart… Det regnet 20 timer i strekk, hadde hoppene inne i de siste 16 av dem, og det føltes godt.

Har fullført sidene til de fire gutta med de bildene vi har tatt så langt. Skal fylle på etter hvert. Har startet med de to siste.

Royal ble sjekket i forgårs, hun var også drektig. Med In Range. I år har jeg hovedsakelig brukt unge hingster. Googoo Gaagaa er et unntak, og 9-årige International Moni har sine første 3-åringer i år. Powers eldste er åringer, In Range har føll født i år (5-åringen har vært fulltegnet med 138 og 140 hopper i USA i fjor og i år) og 7-årige Ecurie D har sin første sesong i avlen. Vi fikk lite sperma fra både ham og In Range, men har tre drektige og en tom hoppe med begge de to. Hva fryst kontra fersk sperma angår, så foretrekker jeg fryst. Da bedekker man på hoppas premisser. Det er selvsagt avhengig av at hingsten fungerer som han skal og at hoppa har bra brunster, men da blir resultatene gode også. Alle de seks vi bedekte her hjemme i år ble drektige med fryst, og bare en av dem hadde et omløp.

20.juli: Nytt beite og nye utfordringer.

Slapp hoppene over på nytt beite for et par dager siden. Graset var passe høyt og voldsomt tettvokst. Det er umulig å gå der uten å tråkke ned en del. De har fått såpass liten plass at det bare er folungene som flyr, hoppene går. Bortsett fra Dusty da, som løper etter sin lille turbo dagen lang. Han har som ventet ingen hemninger, og er strålende glad for å ha blitt sluppet inn til de andre. Han forsøker å ta kontakt hver gang en av de andre fem er i nærheten, eller han løper etter en av dem…med mor i hælene. I går kveld kom selvstendige Lille-Misty for nær etter Dustys smak, noe som resulterte i et klyp i rumpa hennes. I morges sto Lille-Misty ved porten på utsiden av gjerdet, mamma Misty på innsiden med melkespreng. Lett å tenke seg hva som har skjedd. Turbodusten har kommet for nær Lille-Misty, moren hans har kommet til unnsetning og Lille-Misty har følt seg tvunget til å hoppe over porten…den øverste tråden var ganske slakk, så det var klart hvor hun hadde kommet ut. Både mor og datter var rolige, selv om mor tydelig var ubekvem med juret. Det var bare å åpne porten, så kom vesla trippende inn og tok en seiersrunde på beitet med mor joggende etter. Hei du ungen, du får vær så god drikke melken din! Noen super etterpå måtte Lille-Misty bort til meg for å hilse, før hun vendte tilbake til mammas pupp for mer. Jeg kan se hoppene fra kontorvinduet, og Dusty forsøker fortsatt å holde ungen litt unna de andre i et hjørne. Akkurat nå sover han, så Dusty får slappet litt av og spist uten å konstant være på vakt.

Når det gjelder beitet, så er jeg usikker hvor lenge det holder. Håper på 10-14 dager, men siden det er meldt regnbyger eller regn omtrent daglig utover fra i morgen av, spørs det om det vil bli for opptråkket….og da er det over på det neste jordet. Skal få pusset et par områder i dag, og få kjørt på litt mer 27-0-0 på det beitet hoppene nylig ble flyttet fra. Siden vi behøver mer fôr, har jeg planlagt å være litt gjerrig med stadig nye beiter. De får ta en omgang til der de allerede har gått. Vi har manuelt fjernet så mye møkk og høymole vi har klart, og det neste er pusset og graset har bra lengde.

Vi sjekket altså hoppene på søndag, og det kunne ikke gått bedre. Nå er alle de fem første drektige på mer enn 35 dager. Royal Skal sjekkes neste helg. Helle er drektig med Ecurie D og Elgin med Power som tidligere nevnt, Star er drektig med Googoo Gaagaa, Diamond med International Moni og EssEss er også drektig med Power. Alle de fem tok seg på første forsøk med fryst, Royal har hatt et omløp.

Har brukt Power på to av hoppene, siden jeg er ganske så fornøyd med de to gutta jeg har etter ham fra før, åringshingsten Lazer og hingsteføllet Manamana. De er flotte å se på, men det er lynnet jeg er mest begeistret for. Da vi hadde hopper og føll inne, tok vi en runde med høvene på lillegutt. Selv om jeg ikke tidligere hadde løftet på bena hans, var det ingen protester da han fikk tåa klippet på alle fire. Han begynte å bli så lang på høvene at jeg var redd de skulle brekke, og det er greit å unngå det.

13.juli: Noen ønsker blir oppfylt!

Jeg ønsket meg regn, og det har vi fått i bøtter og spann! Bare siste døgn rundt 38 mm, og graset har fin fart. Ser ut som vi kan få en fin annenslått. Regnet har stort sett kommet i byger, sånn at folungene rekker å tørke mellom hver og får sovet litt. I går holdt jeg bare øye med dem gjennom kikkerten, antok jeg risikerte å bli tråkket ned hvis jeg gikk ut der. Pysete meg ville jo helst hatt dem inne i regnvær, men de ser ikke ut til å ta noen skade av det. Alle var fine og i godt humør i morges. Nå skal det være opphold og sol i dag (blåser, så ingen fluer eller klegg) og i morgen, før det skal begynne å regne igjen utpå lørdagen hvis vi skal tro på yr. Da skal det regne stort sett hele natten, før det skal hølje ned mesteparten av dagen på søndag. Har planlagt å ta dem inn søndag morgen, la dem være inne hele dagen, sjekke drektighet og gi de fem eldste ungene markekur på kvelden, før de blir sluppet ut igjen. Kan til og med hende jeg tar inn Helle og Elgin, de er ikke fornøyde med å ha en frisommer, de ser lengselsfullt mor stallen hver gang de passerer morgen og kveld…. Ja, for jeg har de to gående som gressklippere i gårdsveien om nettene, antagelig en uke til. Veien på natta, beite på dagen, nytt beite om en uke. De to er i overkant godt hold nå, egentlig ganske så fete… ikke så lett å begrense matinntaket når de går på gras.

Drektighet ja. Helle og Elgin var fortsatt drektige på henholdsvis 35 og 30 dager. Diamond og Star var drektige på den første sjekken, EssEss muligens drektig, muligens ikke…hun har en cyste som ser ut som et 16 dagers foster, så det er vanskelig å bedømme det. Var ikke brunstig, men det behøver ikke bety så mye. De tre skal sjekkes igjen på søndag. Royal kom opp igjen og er inseminert på nytt, og flere skal ikke bedekkes i år.

De fem eldste folungene har allerede dannet en flokk. Den yngste av dem, Mistybarnet, er sjelden i nærheten av moren. Og Misty, som passet på som en smed de første ukene, ses ofte helt alene på beitet mens lille-Misty er sammen med de andre helt i den andre enden. Den aller yngste, Dustys fortsatt hyperaktive sønn, kommer til å skli rett inn i flokken. Siden det har regnet såpass mye, har jeg tatt med ungen inn på nettene fulgt av en noe motvillig mor. Når det er varmt står Dusty og henger ved porten. Regner det, er hun helt fornøyd med å være ute, så det må litt overtalelse til for å få henne inn. Kommer til å flytte flokken over på nytt beite om en ukes tid, og tenker det er passe å slippe inn Dusty og Turbodusten til dem samtidig. Det er etter min mening egentlig mer enn nok mat på det beitet de går på en god stund til, men graset begynner å bli for gammelt til hopper med føll. Hadde jeg hatt et antall hopper uten føll, ville de fått gå der lengre.

De to åringshoppene er omsider over på gras igjen, men fortsatt på et begrenset område fram til midten av neste uke. For en gangs skyld har jeg fulgt instruksene til klinikken (nesten) til punkt og prikke. Seks uker før fullt kjør etter operasjon for navlebrokk, selv om den var liten… har begynt å planlegge fotografering og filming også, men tror nok det drøyer enda et par uker før vi kommer i gang. Skal imidlertid trene litt mønstring, hovedsakelig gåing og stopping med gutta de neste ukene. Skal også få flyttet hopper og føll vekk fra det beitet de går på nå, veldig greit å ikke få seks store og seks små i bakgrunnen på alle bildene. Jeg har somlet litt, men skal nå få laget sider til åringene, så det er klart. Har foreløpig ikke tatt særlig mange bilder av dem siden i fjor, men har desto flere av de små…

28.juni: Endelig ferdig med føllingene!

Lørdag morgen hadde Dusty endelig antydning til jur… så kanskje om en uke?… tenkte jeg… Har hatt henne gående i gangene mellom luftegårder og beiter helt siden Misty føllet, på den måten kunne hun gå helt opp til stalldøra og si i fra hvis hun ville inn. Og det gjorde hun, de varmeste dagene ville hun knapt være ute, men på lørdag var det ok. Selv om det ikke var mye å skryte av, sjekket jeg likevel juret da jeg tok henne inn lørdag kveld. Hallo… hun hadde tross alt gått nesten 12 måneder, og det er ikke alle som setter jur heller. Og skulle du sett, melka var hvit! Hun var urolig hele kvelden, så jeg turte ikke legge meg til å sove. Så på en spenningsfilm, Speed, og ventet. Rundt klokka 2 var hun endelig klar, og i full fart kom årets sjette føll til verden. Siden jeg ikke var sikker på melka hennes, grabbet jeg med meg en flaske fra fryseren på vei ut, og ga ungen et par måltider av det før jeg melket mor og forsøkte gi ham et tredje måltid. Det første fikk han mens han lå, det andre etter at han hadde reist seg…for det gikk fort. Han er en av de med innebygget «reise-seg-teknikk», i stedet for å kave rundt og dette på rumpa eller nesa, svinger han seg elegant på beina på et øyeblikk. Klokka var nesten fire da etterbyrden hadde gått, hoppa var vasket og boksen rengjort og strødd opp igjen, så selv om det var tidlig, bestemte jeg meg for å fôre frokost. I tillegg til Dusty er åringshoppene inne om nettene, den ene har fått fikset på en liten navlebrokk, den andre har fått fjernet en liten bit i en framkode.

Etter å ha fôret gikk jeg inn og la meg, men gløttet så vidt på skjermen rundt 6. Guttehvalpen var i full gang med treningen og løp rundt i boksen. Den er seks meter dyp, så han fikk faktisk opp litt fart. Og siden da har han i grunnen vært på farten. Sover ikke mye, men kan forstå at han er dritt lei av å holde seg i ro etter 11 måneder og 27 dager i mammas mage…

Folungene skal ha navn, og det er noe jeg liker å bruke litt tid på. Foreløpig er det bare ungen til Star som er registrert med navn hos DNT, han heter Manamana. Det krever litt forklaring, og kort sagt er det «The Muppet Show»!!! Navnet til mamma Starfish and Coffee er jo mildt sagt uvanlig, men fant ut at oppdretter må ha vært fan av Prince, siden det er tittelen på en av hans sanger.. Den spesielle sangen tilsynelatende komponerte og opptrådte Prince med da han var gjest på nettopp Muppet Show, i samsang med noen av muppetene… se den her. Når jeg tenker på Muppet Show, er det imidlertid en annen sang, eller rettere sagt mer sangstrofe, som sitter forrest i hodet mitt, og det er Mahna Mahna (uttales Manamana), framført av tre av muppetene. Det er en utrolig fengende strofe, og når man begynner å tenke eller nynne til den, sitter den som klistret i hodet. Etter noen uker der jeg og flere andre gikk rundt og sang ..manamana… hmhmhmhmhm… manamana.. hmhmhmhm…  var saken klar. Det bare måtte bli navnet hans. På egen risiko, hører du låta her….:-)

20.juni. Venter fortsatt….

Det er jo ganske håpløst, egentlig. Dusty mangler nå bare en uke på 12 måneder, og har fortsatt ikke startet å sette jur. Den digre magen har imidlertid seget ned og blitt spissere under, og hun  oppfører seg som om noe er på gang. Innimellom. Hvis jeg bare skal vurdere etter juret er det ingen hast, men siden hun har perioder der det virker som noe muligens kan skje, må jeg bare følge med. Slitsomt å opprettholde fokus når det tar så lang tid. Hun har på papiret termin samme dag som Misty, og selv om hun gikk noen dager over tiden, er folungen til Misty tre uker i morgen.

Vel, det tar jo uansett den tiden det tar. De fire med de eldste folungene går sammen på beitet døgnet rundt, mens Misty og datteren går inntil og vil bli tatt inn om nettene i en uke til. Mistybarnet ser lengselsfullt på de andre små, og ønsker hun hadde noen hun kunne leke med, men jeg vil gjerne at hun er litt eldre først. Hun er så tillitsfull, og det er ikke aldeles trygt sammen med de andre. I dag gikk folungen til Royal forbi EssEss som sto der med sin egen baby. Mulig guttungen kom litt for nær, for EssEss hogg tak i ham og ristet ham. Han ble absolutt forskrekket, men jeg kan ikke se at han ble skadet. Bedre med et bitt enn et spark, det er i alle fall sikkert.

De to som ikke har føll i år, High Eleven og Elgin, ble inseminert i slutten av mai, og er begge konstatert drektige, med henholdsvis Ecurie D og Power. Jeg måtte bare bruke Power på Elgin igjen, er vilt begeistret for Lazer. Han er virkelig et prakteksemplar. De fire neste ble inseminert mellom 12. og 18., så med litt flaks er også de drektige. Misty skal ikke bedekkes i år, jeg har egentlig tenkt å pensjonere henne. Hun er i strålende form tross alderen, og kunne godt passere for å være 5-6 år yngre om ikke enda mer. Vi får se hvordan 3-årige Jackman og nå 2-årige Kickback gjør det, kanskje vi forsøker en siste gang til neste år? Dusty, som fortsatt ikke har føllet, og som aldri har blitt drektig på føllbrunsten tross gjentatte forsøk i hennes tid på Menhammar, vil heller ikke bli bedekket. Det å få føll i august, passer ikke i det hele tatt… Hun er også i strålende form, så jeg skal forsøke å finne noen som vil ha henne enten som selskapshest, eller vil bedekke henne neste sesong.

Vi måtte bare ta førsteslåtten forrige uke, graset hadde startet å skyte, Vi fikk i underkant av 30% av en normal slått, ganske nedslående egentlig. Nå får vi bare håpe på regn og en skikkelig annenslått! Vi fikk faktisk 9,5 mm natt til i går, det hjalp jo litt, og det er meldt noen byger framover også. Graset er takknemlig for hver dråpe, men skal det virkelig monne, må vi få en skikkelig rotbløyte. Jevnlige regnskurer i hele juli og halve august er det vi ønsker oss!

3.juni: Nesten ferdig med føllingene!

Fem av de ventede folungene har nå kommet, først Stars hingst, så fikk Royal en hingst til, før Diamond ga liv til en hoppe. EssEss fikk en sønn og Misty en datter. Alle folungene er store, kvikke, fine og velskapte og står bra på beina. Da er det bare Dusty igjen, og hun har det som vanlig ikke travelt.

Jeg får stadig forespørsler om når en spesiell hoppe kommer til å følle… vedlagt bilder av diverse jur, mager og bakparter. Hadde det bare vært så enkelt. Man har jo enkelte standardiserte forventninger. Noen (flere lærebøker) mener at hoppene skal gå drektige 11 måneder og 11 dager. De skal få hvit melk og vokspropper i jurene, de skal slakke så og så mye opp båndene rundt halerota, de forandrer oppførsel mot slutten, i det hele tatt; easy peasy! Virkeligheten er dessverre ikke så enkel. Det kan hjelpe mye hvis man kjenner hoppa fra tidligere svangerskap og føllinger, hvis hun har fulgt samme mønster flere ganger på rad, kan det hende hun fortsetter med det. Eller ikke…. Ganske frustrerende når man tenker på det.

For å ta de av mine fem som har føllet så langt. Star, som føllet for første gang her i år, har hatt to føll tidligere. Som jeg nevnte sist, viste hun i grunnen absolutt minimale eller ingen tegn til at føllingen var nær forestående, i ettertid kan jeg vel si at hun muligens ikke lå nede natten før og at hun gikk med høy haleføring ute på dagen….. Hun gikk 11 måneder og 18 dager.

Royal er en klassiker. Hun var litt urolig flere netter, hadde hvit melk og fine knopper om morgenen 17.mai, og føllet oppskriftsmessig tidlig på kvelden samme dag. Hun kom fire dager før 11 måneder, ganske vanlig til henne å være.

Diamond var jeg veldig spent på. Hun hadde hvitaktig melk (ikke knopper) kvelden den 18, og herjet rundt i boksen hele natten uten at noe skjedde. Hun var ikke bare urolig, har aldri sett noen være så sinna før på det stadiet. Med ujevne mellomrom hogg hun i veggen med flatklistrede ører og hoppet opp bak, som om hun vurderte å slå. Er det noe rart jeg grudde meg til den fødselen? Ut på morgenkvisten roet hun seg, så jeg slapp henne ut en stund mens jeg fulgte med. Først 22 timer etter at jeg registrerte at noe var på gang, så jeg at vannet gikk, og jeg ringte straks etter backup og løp ut i stallen. Hadde latt grimen sitte på og hektet på en leietom for sikkerhets skyld, men pytt. Hoppa var snill som bare det hun. Og takk for det! 11 måneder og 2 dager ved midnatt mellom 19-20. mai.

EssEss var skikkelig udregelig i fjor. Jeg fikk jo aldri sjekket juret hennes, bare tittet så vidt under fra litt avstand. Ikke engang da hun hadde føllet, fikk jeg tatt på det, så det var virkelig bra at Laredo var kjapt på beina og fikk ordnet opp i saken selv. Hun var så sur også, at det ikke føltes helt trygt å være inne i boksen hennes de første dagene. I vinter og vår har jeg virkelig forsøkt å komme på god fot med henne. Selv om hun åpenlyst mislikte det til å begynne med, har jeg pusset henne jevnlig, og hver gang jeg har skullet legge inn grovfôr i boksen hennes, har jeg klødd henne på halsen helt til ørene har vippet framover. Har fått hjelp (holde et frambein) så jeg har så vidt klart å få tatt på juret hennes, men den siste tiden har jeg i stedet tatt en «sveinbakke» og lynkjapt kjørt hånda mellom beina hennes og tatt et fast grep i testiklene (unnskyld, juret selvsagt) for å kjenne på fylde og konsistens. Har aldri vært snakk om å forsøke å klemme ut en dråpe, men jeg fikk etter hvert med meg at det hadde fylt seg fint opp. Hun viste egentlig ikke noe særlig tegn til noe som helst, før kvelden den 23…. da hun begynte å vandre rundt i boksen og søke seg nedover. Det tok ikke lang tid heller, folungen var ute før klokka 22, etter 10 måneder og 26 dager, nesten 3 uker raskere enn i fjor. Jeg tinte opp en flaske med råmelk og ga folungen som en kickstart, og bra var det, for han var altfor tung i rumpa til å komme seg opp. Ikke engang med hjelp klarte han å bli stående. Så skjedde det gledelige. Etterbyrden gikk, og jeg vasket hoppa bak. Bestemte meg å ta et raskt sveip bortom juret, og skulle du ha sett! Det så ut som hun likte det! Fikk vasket henne grundig, og bestemte meg for å forsøke melke. Det gikk som en drøm! Fikk gitt ungen et par skikkelige måltider til, før jeg bestemte meg for å la ham få tid til å forsøke på egen hånd. Fikk til og med melket til fryseren!  Rundt 2 glippet jeg på øynene og så at han var ustødig på beina, og klokka 4 gikk jeg ut for å se om han hadde fått drukket. Fikk svar umiddelbart, folungen var høylydt veldig sulten da jeg kom inn i boksen, så jeg fikk hjulpet ham opp og styrt ham i retning mors bakpart, der det bare tok et øyeblikk før han koblet seg fast. Det er veldig stor forskjell på folungene, denne var kvikk nok og appetitten var på topp , men han var tung i rumpa. Ventet derfor en ekstra dag med å ta ham med ut.

Misty var den neste. Hun har vært gjerrig med å avsløre noen tegn opp gjennom årene, men hun har pleid å følle rundt 11 måneder, jur eller ikke. Etter å ha fått 12 tidligere føll på den måten der nr 3 døde etter føllingen i flokken med en purkete sjef på beitet (tenker fortsatt på den fine hingsten…) og nummer 4 (Avery) nesten klarte å snike seg ut på beitet under lunsjpausen, har jeg fulgt henne som en smed. En eneste gang har hun fått fullt jur og knopper, og det var i fjor. I år passerte 11-månedersdagen uten at noe skjedde, jeg sov ikke mye nettene før og etter. Hun er en av de som kan ligge flatsides og drømme få timer før følling, så det er ikke lett å skjønne noe, men jag har vært med på alle fødslene hennes siden nr 3, selv om jeg strengt tatt kom med først halvveis i nummer 4. I år tenkte jeg at jeg skulle forsøke kalsiumtester av melka hennes. Blank var den, og så sent som kvelden den 31. mai, sa testen (som ikke ga utslag på et eneste felt) at jeg bare kunne glemme det…. Hun var imidlertid veldig urolig den påfølgende natten. Vanligvis pinlig renslige Misty hadde gjort fra seg rundt i hele boksen, hun var veldig slapp og hoven i kjønnsåpningen, og ville ikke engang ha gulrøtter. Bare å holde seg våken, så jeg registrerte at hun ikke lå nedpå en eneste gang, for uvanlighetens skyld. Utpå morgenkvisten, eller rundt 2-3, roet hun seg, og begynte å spise. Slapp henne ut sammen med Dusty på beitet nærmest stallen og sjekket jevnlig. Gikk og gresset, eller sto og hang. Rolig som bare det. Tok henne inn litt tidlig, rundt klokka 16, og sjekket juret. Like blankt. Da funderte jeg på om det kanskje bare var folungen som hadde snudd seg, men sjekket juret igjen litt før 21, da de andre hoppene var tatt inn. Hvit melk! 21.35 gikk vannet, jeg grabbet med meg en stor flaske melk fra fryseren og satte den umiddelbart til tining i ei bøtte med vann, før jeg gikk inn til Misty og bandasjerte halen hennes. Hun gikk og småhumret mens hun luktet på pølen av fostervann. Det hadde ikke kommet noe til syne i fødselsveiene, så jeg stakk inn armen og sjekket at alt var som det skulle. Heldigvis, langt der inne kjente jeg tuppen av to høver og en mule, og før klokka var 22, var Mistys datter født. Siden jeg har lært at Mistys melk ikke alltid er bra nok hva antistoffer angår, gir jeg rutinemessig alltid folungene hennes et par måltider fra fryseren, før de begynner å suge av juret. Rakk så vidt å gi den andre halvparten av flasken da folungen spratt opp og holdt noenlunde stø kurs mot mor… I år gikk altså Misty 11 måneder og 5 dager.

Og så venter jeg på Dusty da. Allerede en uke over 11 måneder, men hun har alltid hatt svangerskap på mellom 11 mnd, 14 dager og 12 måneder, så det er bare å vente….

Kan man trekke noen konklusjoner av dette? En av fem fikk knopper, to av fem var urolige natten før, fire av fem ga temmelig tydelige tegn på at noe var i gjære, selv om det varierte en god del i forhold til selve føllingen.

Det rådet jeg kan gi er å skaffe seg overvåkningskamera, lære seg hoppas vaner og følge med!

10.mai: Og da er vi i gang!

Star var ikke veldig tydelig med signalene sine. Hun var helt rolig natten før og da jeg sjekket det godt fylte juret om morgenen før jeg slapp henne ut, hadde fargen på innholdet blitt grålig…hvitt er en overdrivelse. Ok. Forandring i alle fall. Hun gikk foran stallen sammen med Diamond og Royal, sånn at jeg hadde mulighet til å se henne hele tiden. Vi spiste lunsj klokka 13, jeg gikk og tittet ut av vinduet hvert femte minutt. Hun var rolig, gikk ved et tilfelle og stilte seg foran stalldøra, før hun ruslet tilbake til de to andre. La merke til at hun hadde litt høy haleføring, ikke noe annet. Da lunsjen var over, og jeg tittet ut igjen, oppdaget jeg at det stakk ut noe bak…. Før jeg rakk fram, hadde hun rukket å legge seg. Hun hadde ikke startet å presse ennå, så jeg fikk henne opp og leide henne inn på boksen, der alt var klart. Det tok ikke mange minuttene før babyen var ute, en langbeint og lekker hingsteunge med stor fin stjerne, kanskje vi til og med kan kalle det et bles? To sokker hadde han også. Han fikk to flaskemåltider sånn at han skulle holde seg i ro mens vi tok inn de andre hoppene.

Boksen til Star er plassert sånn at alle de andre må passere, så jeg ville ikke ha en ustødig unge foran i tilfelle mor skulle reagere. Når det er sagt, så bryr hun seg lite om de som går forbi, det er i utgangspunktet en av grunnene til at hun står i den boksen. Det blir verre med Diamond…. som nå nærmer seg. Skal jeg gjette, noe jeg i grunnen er veldig dårlig på, ville jeg tro at det kommer føll i løpet av de neste par dagene. Royal har roet det litt ned igjen…. mens EssEss ser ut til å ha det litt travlere i år enn i fjor da hun gikk fjorten dager over, hvis jeg husker rett. EssEss har startet å spise litt dårlig, det vil si, hun får i seg maten, men bruker mesteparten av natten på det. Prøver å sjekke juret hennes, noe hun absolutt ikke liker. Får ikke lov til å ta på det, men klarer å snike meg til en kjapp kjenning innimellom. Hun setter seg nesten helt ned bare jeg ser på det, nesten rart at hun ikke bryr seg i det hele tatt når hun har en unge hengende i puppen. Det er heldigvis helt i orden for henne.

2.mai: Og da er det bare å vente igjen….

Jeg både gleder og gruer meg til at folungene skal komme, akkurat nå er det mest gruing. Og det er for fødslene spesielt. Har vært en del tilfeller i det siste der ting har gått veldig galt, og selv om det er mest unntak og absolutt ingen regel, hjelper det lite på tankene man får i hodet.

Her har det fortsatt ikke kommet føll, og jeg har i grunnen ikke trodd at det skulle skje heller. Star er nå 14 dager på overtid, og har etter hvert opparbeidet seg et brukbart jur. Om jeg skal dømme etter det og etter oppførselen hennes (helt rolig), drøyer det ennå noen dager. Minst. I går fant jeg imidlertid ut at vi skulle klippe henne opp litt bak. Hun har ikke hatt føll her hos oss ennå, men der hun ble sydd sist, har de gjort en voldsom jobb og det var laget en veritabel mur. Lene, som er veterinæren her, er suveren til å sy akkurat så tynt at hoppa ikke får sugd luft, men likevel sprekker opp i sømmen når folungen kommer. De veterinærene som lager skikkelig med arrvev, gjør at hoppene sprekker opp ved siden av, og på den måten lager mye større skade enn nødvendig. Det er vanligvis en fordel å klippe først når fødselen er i gang, da behøver man heller ikke å bedøve først. Hvis Star skal finne på å starte uten meg, er det imidlertid en risiko at folungen ikke ville finne den lille åpningen, og at beina i stedet ville rekke å skade skjedetaket før jeg kommer til og hjelper med styringen. Så vi klippet. Nå må jeg bare passe på at såret ikke blir betent før det endelig blir dags for babyens ankomst.

Diamond ligger i utgangspunktet en måned etter Star, men har mer jur enn den førstnevnte….så hun kommer kanskje først? Gruer meg ekstra til hennes følling, hun har vist noen tegn til urovekkende oppførsel, så er absolutt ikke trygg på henne.

Royal ligger bare fire dager etter Diamond, og har også satt mesteparten av sitt imponerende jur….hun pleier imidlertid å være ute i god tid med det, så det behøver ikke bety så mye. De andre har vel ikke engang tenkt tanken foreløpig, selv om de bare er et par dager etter Royal hva bedekningsdato angår.

Nærmer seg første bedekning i år. High Eleven har vært regelmessig brunstig i hele vinter, har i grunnet vært engstelig for at hun derfor skulle ta seg ferie nå når jeg har planlagt å bedekke, men det ser heldigvis ikke sånn ut. Hun er godt på gang og i ny brunst.

Elgin har ikke vist noen ting siden vi bedekket henne i juli i fjor, så selv om jeg egentlig hele tiden har visst at hun var tom, har jeg undret litt…men neida. Hun er fortsatt tom, og etter tilstanden til de knøttsmå og harde eggstokkene å dømme, har hun ikke planlagt at vi skal bedekke igjen med det første heller.

Alle hoppene er i fin form og spiser fortsatt godt. De ligger mye, spesielt Royal, som hiver seg nedpå straks det er ro i stallen. Selv om jeg sover sånn stort sett gjennom nettene foreløpig, er jeg mye våken periodevis for å sjekke oppførselen deres. I natt registrerte jeg ikke at Star lå nede. Kan det bety at hun tenker på følling snart?

23.april: Nå blir det mindre søvn en stund.

Ikke det at jeg tror noen føller med det aller første, men jeg er forberedt hvis noen skulle finne på å overraske. Per i dag har jeg tre som har passert 10 måneder, den ene er faktisk en uke over 11. I løpet av de neste få dagene passerer også de siste 10-måneders dagen. Jeg tenker alltid at når de først har kommet så langt, er folungene levedyktige om de skulle bestemme seg for å komme ut til verden. Det er imidlertid få tegn til at noe skal skje med det aller første. Jeg har kamera på fire av hoppene, og kan se at de sover som vanlig, spiser som de pleier og ellers er helt rolige. Star, som er den som nå er på overtid, har begynt å sette jur, men vil tippe det går minst en uke til før det skjer noe. Hvis jeg skal gjette. Jeg sover altså mindre og mer i rykk og napp enn vanlig, siden jeg må sjekke at alle hoppene forholder seg rolige. Kameraer er uvurderlige!

Jeg er for øvrig helt sikker på grunnen til at hoppene mine de siste tre årene har hatt lengre svangerskap. Strømprisen! I hele den perioden jeg hadde lyset på i stallen fra 6 til 22, gikk hoppene i snitt 10 måneder og 24 dager, bare få gikk over 11 måneder. Da jeg reduserte lystiden med fire timer, økte drektighetstiden med 1-2 uker, jeg har ikke helt regnet det ut. Hadde planlagt å la lyset stå på lengre fra nyttår i år, men siden jeg var så trøtt om kveldene og ikke hadde lyst til å gå ut sent, droppet jeg det…. Skal se hvordan det blir i år. Siden de fleste hoppene har termin i siste halvdel av mai og derfor antagelig flere kommer til å gå et stykke inn i juni, kommer jeg definitivt til å øke tiden lyset står på igjen i neste omgang. Vi vet jo alle at lyset har en stor innvirkning på hormonproduksjon og brunster, og at det derfor er smart å ikke ha lyset på for lenge hos unghestene mens hopper og hingster går sammen. Jeg har bare aldri tidligere tenkt på at det skal ha noe å si for hvor lenge hoppene går drektige…. Men har blitt overbevist om at det er sånn. Virker jo logisk, egentlig?

Forrige uke solgte jeg for øvrig en av åringene, Liam. Han er en av de snille gutta, og antagelig den smarteste av dem alle. Alle åringene går egentlig godt sammen, det er harmoni i flokken unntatt når det skal fôres med kraftfôr og jeg skal binde dem opp. Som jeg tidligere har nevnt må jeg holde et skarp øye ut for hvem som kan tenkes å ta sjansen på å hevne seg på hvem. Det er to som aldri gir meg grunn til bekymring, Lazer og Liam. Lazer står ved siden av Laredo, så selv om han aldri gjør noe annet galt enn å gå i veien for meg når jeg er på jakt etter en av kranglefantene, har jeg funnet ut at han virker beroligende på Loreley, hvis jeg parkerer ham tidlig. Liam går ut,  og mens plaststrimlene hang foran åpningen, kunne man bare se hodet hans stikke inn for å se når det var trygt å komme inn igjen. Ikke det at Liam er redd for en fight, av en eller annen grunn er han nesten alltid involvert hvis to av gutta slåss….

12.april. Definitivt vår.

I dag skal vi få takene vasket, gleder meg til å se resultatet. Må imidlertid la hoppene være inne, kan ikke helt forestille meg at de vil synes det er greit med noen som går på taket med høytrykkspyler når jeg tenker på hvordan de reagerer bare det står noe nytt på gårdsplassen. For ikke å snakke om robotgressklipperen, som skremmer alle som skal gå forbi på veien til beitene. Fryktelig farlig med sånne selvgående ting, visst….

Har tenkt en del på disse dyretolkene som tar seg godt betalt for å dele sine inntrykk eller fantasier? Hvis man er oppmerksom, er det ikke vanskelig å lese de dyrene man omgås. Jeg har ingen problemer med å forstå kattene mine, åringene og hoppene. De gir klare signaler på følelser, men kan ikke påstå at jeg har fått hele setninger ut av dem. Laredo for eksempel, han var litt uheldig med sin mor. Hun hadde ikke fått med seg grunnsetningene i barneoppdragelse, så hun fant seg i alt for mye bølleoppførsel…før hun eksploderte og slang guttungen brutalt i veggen så han haltet rundt noen dager. Det fører jo bare til usikkerhet hos ungen, og han kompenserte med å jage rundt på alle de andre som var mindre enn ham. Han prøvde å tøffe seg ovenfor meg også, men jeg var fast helt fra starten, og lot ham aldri få sjansen til å klype meg. Muleknips, en hevet hånd og streng stemme var alt det tok, i tillegg til en masse kos når han oppførte seg. Det har jeg faktisk igjen for nå. Jeg var litt redd for at han skulle bli altfor brutal da vi slapp ungene i utegangen, men han er en grei sjef og kompis med Lazer som igjen har Loreley på slep. Laredo markerer seg skikkelig når jeg skal sette opp alle for kraftfôr, da må han ta en runde og klype rumper på de som ikke har hatt vett til å komme seg unna, før han kommer bort til plassen sin og tillater meg å binde ham fast. Jeg har hele tiden ventet på at han skulle forsøke seg når jeg snur ryggen til, men nei….han husker at sånt gjør man ikke!

Regina, som den dronningen hun er, er vel en av de hvis rumpe han unngår. Hun har en solid bakpart og er ikke redd for å løfte på den. Hun går ellers godt sammen med gutta, men henger mest sammen med favoritten Liam og bøllefrøet Lysander, antagelig siden hun ikke kan fordra Loreley som altså henger med de store gutta…. Mens Laredo flyr etter de andre, tar Regina på seg å jage Loreley rundt. Hun igjen har vett på å flytte seg, og er ikke dum nok til å angripe Reginas rumpe når jeg har bundet Regina som nummer to. Nei, når Loreley blir forbannet på Regina, gyver hun i stedet løs på Laredo som blir bundet først, og som ikke slår tilbake…. Jeg må virkelig jobbe fort med å binde dem opp. Regina er vel for øvrig den som er mest selvstendig. Hun gidder ikke å bli med de andre ut hvis hun har ting å gjøre inne…og hvis hun vil stå alene nede i luftegården for å slikke sol, bryr det henne ikke en tøddel at resten av flokken har gått inn….

8.april. Og da er kanskje endelig våren her?

Det kan se ut sånn. Vi hadde superfint tidligere denne uka, men så snødde det hele torsdagen, og i går var det ganske så kjølig. Nå er det fint igjen, og det skal visstnok holde til utpå mandagen. Da er det meldt regn hele resten av uka… Selv om hoppene liker bedre at det snør enn regner, får de bare bite det i seg. Har fått ryddet opp litt rundt husene, og har begynt å tenke på grønnsak og urtebedene. Må ta en runde med saksa og klippe vekk det som er vissent av urtene så nye skudd får plass til å dukke opp. Er faktisk noen små tilløp til grønt på plenen også, skjønt det har ingen hast. Venter på at jordene skal tørke opp. Må få kjørt over med beitepusser der vi skal slippe hoppene i starten. Noe av det ble pusset over et par ganger i høst, men jordet nedenfor veien trenger stell. Et par omganger med pusseren, en tur med slådden øverst og påfyll av mer sand ved portene, og så er vi klare. I perioden fram til da, får hoppene bare gå i luftegårdene, akkurat nå bruker jeg bare en av de store, samt veien fram dit. Har delt opp flokken litt. Star, som har termin om halvannen uke (i følge juret har hun ikke en gang begynt å tenke på følling….!) går sammen med Royal C, som har vært halt til og fra en periode på flere uker på en merkelig måte. Måtte til slutt tilkalle veterinær for å få henne røntget, og det viste seg at hun hadde en slags absess i en hovballe. Det er jo ikke noe man kan skjære ut, man må i stedet forsøke å få trukket ut faenskapen med omslag, og nå tror jeg vi har fått det til. Nå har hun i alle fall holdt seg haltfri i fjorten dager i strekk. Til slutt går Diamond for seg selv. Hun har fått gå inntil Star og Royal (Royal Star het faktisk en av de aller første avlshoppene mine…) De kranglet litt de første par dagene, men nå går det fint. Tror faktisk jeg skal slippe henne sammen med resten av hoppene i morgen, sånn at de får blitt kjent før de skal følle. Har ingen som er direkte råskinn, men et par kan jo slenge ut et bakbein, og det er greit at ikke folunger havner innimellom to som skal bli kjent.

8.mars: …etter en slitsom tur…

…på lørdag, der bilen min røk ned, er den nye hoppa på plass i stallen. Hun er stor og fin og virker snill, selv om vi ble fortalt at hun kan bite…? Det finner vi antagelig ut av etter hvert. Kunne ikke si nei til denne, N.Y. Diamondinthesky tilhørte årgangstoppen i Norge som unghest, før hun ble eksportert til Sverige. Hun er ikke min første millionærhoppe, men absolutt den første med rekord under 1.11. Er drektig med Southwind Frank og skal følle i mai. Blir spennende….. er muligens ikke helt vel bevart som kjøper en ny avlshoppe nå, men sånn ble det nå en gang.

28.februar: Navn til besvær!

Leste i TGN at Ero’kamano visstnok skal ha fortalt en dyretolk at han ikke liker navnet sitt og i stedet vil kalles Sander…..?

Nå er det sånn at når en hest har startet eller en hoppe har fått føll, får man ikke omregistrert til nytt navn hos DNT. Unntak er hvis det er en import og det finnes andre med samme navn fra før, da får man vanligvis en S., DK, US eller lignende foran eller bak navnet sitt. At mange gjerne innimellom skulle ha et ønske om å bytte, er en annen sak. Jeg kjøpte engang en hoppe ved navn Hooker, men fikk ikke gjort noe med det….og det finnes utallige hester som til daglig går under andre navn enn sitt offisielle. Bare her på stallen har vi Star (Starfish and Coffee), Misty (M.T.Big Applegirl), EssEss (Simple Solution), Dusty (Exclusive Dust) og Helle (High Eleven L). Husker også godt en åring vi hadde i utegangen. Han het Nomoremarriage, men ble aldri kalt annet enn Roger. (Nomore – Roger Moore – Roger).

Greia denne gangen og det TGN skriver om, var at hesten altså visstnok heller vil hete Sander, og derfor fikk de med også det navnet i klammer bak hans offisielle navn i programmet. Herlighet, sier jeg bare! Det er vel ikke verre enn at de lar være å vise ham programmet når han er meldt….og selv om han skulle ha lært å lese selv etter hvert, tviler jeg sterkt på at de digre høvene hans egner seg til å bla med.

Men neida, hesten har visstnok traumer grunnet dette, såpass at de skal lage film om stakkaren som ble belemret med et sånt skrekkelig navn av oppdretteren sin…

Ero’kamano  betyr «Tusen takk» på et afrikansk stammespråk (Luo?) og uttales rett fram. Han fikk navnet fordi han hele den første beitesommeren tok ansvar.

Jeg hadde en annen folunge, bare noen dager yngre,  som mistet moren sin seks uker gammel. Den vesle nektet plent å ta flaske eller drikke av bøtte, det var bare pupp som gjaldt. Cambusa Jet ble løsningen, men hun var absolutt ikke glad for den ekstra oppgaven. Ero’kamano stilte opp som en riktig helt og sørget hele sommeren for å gå i mellom, eller for å distraherte sin mor, så lillegutt fikk drikke.

Jeg var så takknemlig og glad for innsatsen hans og ville vise det med navnet han fikk. Han var så stolt over det som liten, der han spradet rundt og brisket seg. Synes derfor det er veldig trist at han ikke vil hete Ero’kamano lengre…. Kanskje det minner ham for mye om den sorgløse barndommen han hadde her på Kvakstad og lillebroren som ble borte for ham? Eller, er det kanskje bare sludder og pølsevev?

22.februar: …klarte ikke å dy meg…

…men det tar vi litt senere. Været først. Det er helt bart ute, kjølig og tørt om morgenene, før det tiner opp utpå dagen sånn at hoppene får rullet seg i møkka. Støvmaske og pelsskraping når de blir tatt inn. Holder på å gjøre oss klare for våren. Har bestilt gjødsel og planlagt hvordan jeg skal bruke beitene i år. Har tenkt å kjøre ut møkka på 35 mål etter førsteslåtten er i hus, pløye opp og så til igjen umiddelbart. Skal jo selvsagt ikke gjøre det selv, men må planlegge og snakke med de som skal for å avtale opplegget. Holder på å få beskåret trær og hekk (bare organiserer) og skal få tatt ned en del av trærne som omkranser dammen midt på gårdsplassen. Er mange som har foreslått at jeg skal fylle den igjen, men jeg synes det er fint med en liten innsjø utenfor vinduene. Hadde koi der et par år, men de døde etter en ekstra lang og kald vinter. Har fundert på å skaffe meg et bobleanlegg og ny fisk, men vi får se. Er mye mat der i alle fall. Har frosk og salamandere der nå, må stadig bære ut noen som har forvillet seg inn i stallen, skjønt på denne årstiden er det veldig rolig der… er jo fortsatt vinter, som yr påstår. Skal komme en del snø igjen de neste dagene, og holde seg ganske kaldt. Helt i orden for meg.

Sitter akkurat nå og venter på en som skal klatre opp på taket mitt for deretter å komme med en pris på hva det vil koste å få rengjort og eventuelt impregnert det. Har takstein og mye mose, er vel 40 år siden taket var nytt og det er ikke gjort noe med det siden da. Har tenkt å begynne å få malt huset i sommer, og da er det vel en fordel å starte med taket? Og jeg sier begynne å få malt, for jeg lurer på å ta det over tid siden det er såpass stort. Min gamle far på godt over 90 år har malt en vegg på sitt eget hus hver sommer, hele huset blir altså malt i løpet av 4 somre. Litt ofte spør du meg, men siden det nå er minst 10 år siden sist dette ble malt, er det på tide. Ser i grunnen fortsatt bra ut, skjønt baksiden er ikke helt hundre. Begynner der. Tenkte også å bruke en litt lysere gulfarge denne gangen, ja for huset er selvsagt gult og rødt… Om ikke fargen er helt lik på bakveggen, spiller det liten rolle, vanskelig å se flere vegger på en gang.

Da har jeg laget nye sider til Ecurie D og In Range, begge er svært interessante synes jeg. Har vel mer eller mindre bestemt meg for å bruke førstnevnte på High Eleven i år, burde passe godt!

Og så til overskriften, klarte ikke dy meg. Har kjøpt meg en ny hoppe…. Er det ikke typisk! Har i grunnen vært så fornøyd med at det er færre hopper i stallen, måkingen går som en lek! Har i tillegg tenkt å pensjonere to av hoppene til høsten. Men så begynner denne våren å snike seg innpå, og siden kastingen til Machie venter vi bare fem føll i år. Skulle i grunnen gjerne ha seks! …har derfor fulgt med på hopper som har vært budt ut for salg, men siden alle de jeg kunnet tenkt meg har rast av gårde til priser jeg aldri kunne tenkt meg å betale, har det blitt med titten. Helt til for noen uker siden. La inn bud på en faktisk, selv om jeg var litt skeptisk til hvordan temperamentet hennes ble beskrevet. Var derfor faktisk litt lettet da en annen snek seg inn og bød så vidt over. Hvis jeg byr på en nettauksjon, bestemmer jeg meg alltid for en pris på forhånd og så legger jeg inn et maksbud. Deretter går jeg vekk og sjekker ikke om det ble kjøp eller ikke før etter at auksjonen er over. Er så lett å la seg rive med, og det unngår jeg på den måten. Etter at jeg først hadde tatt steget og bydd på en, virker som om alle hemningene forsvant. Fant ganske snart en annen hoppe, men den selgeren pleier å by opp hestene han legger ut for salg ganske høyt. Helt greit med en minstepris, men da burde man enten legge ut hesten for det, eller i alle fall opplyse om minsteprisen. Hvilken han ikke ville, så da droppet jeg altså den uten å bry meg mer, og ganske riktig, han solgte ikke tross et ganske anstendig bud. I går fikk jeg tilbud om to interessante hopper, en som ikke ble bedekket i fjor og som jeg likevel godt kunne tenkt meg, samt en annen som venter føll om noen måneder…og jeg slo til på sistnevnte. Tilbudet var for godt til å avslå.

Hva hoppa heter? Det skal jeg avsløre om en stund, når alt er klart…

9.februar: Fortsatt veldig mye vær…

..og grunnen til at jeg skriver så om det hele tiden, er jo at det påvirker dagene svært mye for både meg og de firbeinte. Nå har vi hatt en uke der hoppene har vært lenge ute i luftegården, de har fått rulle seg, de har fått opp farten med halen i været og de har fått vært sosiale med hverandre. I går måtte de være inne, for da var det blank is utenfor igjen. I dag tror jeg det skal gå å slippe dem ut, men nå er problemet at det er sølete. Hvis jeg lar dem få gå i luftegården, blir det garantert tråkket opp sånn at det når det fryser på i natt, blir veldig ubehagelig for uskodde høver. Antar jeg derfor bare lar dem gå ute rett utenfor stallen to og to, mens jeg måker boksene deres. I morgen skal det altså bli kaldt igjen, også skal det snø….det er en merkelig vinter. I natt har det også blåst kraftig, noe som gjør at jeg sover dårlig. Er vant til å reagere på lyder fra stallen og når jeg sover klarer jeg ikke å skille mellom lyder laget av vinden og eventuelle lyder fra stallen. Nå skal vel ikke jeg klage så mye på været, vi er tross alt heldige her på Østlandet. Hørte værmeldinga for Nord-Norge, onsdag skal det bli VELDIG dårlig vær, fra torsdag bare vanlig dårlig vær…Jeg har jo vokst opp i nord, så jeg husker godt hvor voldsomme værgudene kunne opptre der oppe.

Åringene vokser stadig. Jeg ser det egentlig ikke, men siden jeg hele tiden må spenne ut grimene deres, eller bytte i en som er større, sier det seg selv. Ja, for de grimene krymper jo ikke? To av gutta har vært litt dumme med bakbeina, så jeg har fått hjelp til å jobbe litt ekstra med dem. Det er ikke mye å verke på høvene deres akkurat, er et par som er litt småskjeve her og der, som vi hele tiden har forsøkt å rette på med rasping. De har fått være ute døgnet rundt mesteparten av tiden nå. I den store luftegården de vanligvis har tilgang til, heller det nedover mot venstre. Helt nederst i bunnen, ligger det ofte is og midtveis nede i luftegården er det en stripe tversover som det renner vann gjennom. Der ligger det derfor også ofte is, men når ungene ser den, hopper de lett over eller de rekker knapt å spinne i farta. Da det la seg et godt snølag oppå, var det ikke like enkelt, men ungene kjenner sitt underlag og var forsiktige. Stort sett. Da jeg kom ut for å fôre en kveld, hørte jeg lyden av åringer i full fart, så jeg ropte og ba dem huske å ta det forsiktig. Da jeg kom ut etter å ha gitt hoppene kveldsmat, gikk jeg for å se over ungene. Alle var ute, men det som er greit med snø og månelys, er at man lett kan se hestene langt unna. Tre av åringene sto oppe ved fôrringen og stallen, to var litt lengre ned, men kom da jeg ropte på dem, en manglet. Etter opptelling og sjekk, så jeg at det var Regina. Syntes jeg skimtet en mørk flekk nederst, og ble engstelig. Hadde hun skadet seg? Ramlet på isen og brukket beinet? Skrekk og gru. Jeg ropte, de fem andre åringene hjalp til og ropte de også, og Regina svarte. Hun hørtes helt fortvilet ut. Jeg skimtet etter hvert bevegelse i bra fart, så hun kunne i alle fall gå, men ville ikke komme opp til oss, samme hvor mye vi ropte. Gikk og hentet en lang leietom, og så gikk jeg med fem åringer på lang rekke etter meg, forsiktig nedover. Jeg tok korte skritt helt oppe ved gjerdet. Det var ikke spor etter ungene der, så det var umulig å si hvordan laget under snøen egentlig var uten å teste det. Kom nesten ned til Regina, før jeg så hva problemet var. Vannet hadde skåret en stripe nedover så det var bitte litte høydeforskjell, og øverst var det et par lengdemeter med åpen is, men ikke mer enn en halvmeter bred. Hoppe over? Ikke det nei… Så jeg fikk festet tommen i grima hennes og gikk litt nedover, forbi den synlige isen. Det var fortsatt is under, men det var ikke så glatt at jeg gled. Regina hadde imidlertid ikke lyst til å ta sjansen, antar hun hadde vært på glattisen nederst i luftegården og ikke var villig til å gjenta opplevelsen. Etter mye overtalelse både fra meg og fra kompisene hennes, tok hun sats og hoppet. Jeg var forberedt på at hun skulle ta sikte på akkurat den flekken jeg sto på, så jeg var rask til å flytte meg da hun kom. Og så trasket vi oppover til stallen igjen, nå hadde jeg seks åringer som plutselig var veldig kjærlige….

I går kveld stengte jeg dem inne etter å ha konferert med yr.no. Sterk vind og regn, de hadde ikke noe ute å gjøre. Slapp dem ut igjen nå klokka 6, men det var ikke lange turen de tok før de var inne igjen. Hester er ikke veldig glade i vind de heller.

Ikke så mye som foregår på denne årstiden. Holder på med å få sortert alle papirene mine, regnskapet er for det meste klart, skal bestille gjødsel for våronna i dag, og har så smått begynt å tenke på å sende ut bedekningsavtaler. Ikke det at det er så mange bestillinger foreløpig akkurat, men det er det sjelden så tidlig på året uansett. Er imidlertid veldig spent på hvordan årets avlssesong kommer til å bli og hvor mange hopper som kommer til å bli bedekket i år….

27.januar: Ny runde med vær…

Siden sist har vi hatt noen fine dager med masse snø, både jeg og alle firbeinte har kost oss med det. Det varte som forventet dessverre ikke lenge. For et par dager siden begynte alt å smelte, og nå er det for det meste helt bart igjen. Litt småglatt her og der, men ingen direkte holke, så både åringer og hopper kan være ute uten av det er noen umiddelbar fare for skader. Det er klart, føret innbyr ikke til stor fart. Det er for hardt for uskodde høver. Ungene løser det greit og raser rundt inne i liggehallen. Ulempen med det, er at jeg må bruke mer flis der enn jeg hadde ønsket. Regina tror muligens hun hjelper til med å lempe ut fôr på gulvet, kan ikke si jeg er veldig fornøyd med det. Hun har tatt tilbake litt av makten igjen, men i det hele er det nok Laredo som er sjefen i flokken.

Kattene holder seg i stallen mesteparten av tiden på denne årstiden, så der er det sjelden man kan se (levende) mus. Jeg har jo begynt å vurdere om jeg skal selge gården og kjøpe meg et hus eller leilighet i Askim, i gangavstand til Østfoldbadet. Er nok litt bortskjemt med all den plassen jeg har her, både ute og inne, så det vil ikke være enkelt å finne et sted som fyller alle kravene mine, spesielt til lys og luft! Største hinderet for salg er dog mine firbeinte beboere. Hoppene er en ting, noen av dem kan jeg nok finne nye hjem til, men kattene er det verre med. Selv om jeg solgte gården med den betingelse at kattene skulle få bli her, spørs det hva pelsene hadde syntes om det. Egor er grei. Han er ekstremt sosial, og møter opp for kos til enhver som kommer innom, både små og store. Gregor er ikke så aller verst sosial, skjønt han skygger banen for de små tobeinte. Han er «mammas gutt» og pådro seg en forkjølelse fordi han ofte sitter på trappa og venter på meg om morgenen. Ikke så bra når været er dårlig…. Gullbrand er periodekoser, og skeptisk til fremmede. Guttorm er en pussig skrue. Han pludrer og prater og er innbydende før frokost, senere på dagen skygger han banen hvis jeg nærmer meg, for ikke å snakke om det kommer noen han ikke kjenner. Innimellom kan han komme bort senere på dagen for litt nakke og ryggkløing, men det er ikke noe man kan regne med. Fabio er skvetten og kan bare tas på før han får maten sin (må benytte anledningen til å gi markekur i nakken da), Elvis møter sjelden opp til frokost, han blir liggende i senga si og sover seg gjennom det. Han skjønner ikke helt hva jeg gjør i huset hans, og ignorerer meg for det meste. Sitter han på gulvet og vasker seg, forventer han at jeg går rundt… En gang ved sjeldne anledninger stopper han opp og sier det er greit at jeg tar på ham. Mulig det er hans måte å si at catering og renhold er tilfredsstillende?  Fire av disse kattene er definitivt ikke begeistret for fremmede, i alle fall ikke i starten….så det spørs. Vet ikke om jeg har samvittighet til å utsette dem for det, og det å måtte avlive dem fordi jeg vil flytte, blir veldig brutalt. Kattene er 5-7 år gamle, det betyr vel at jeg må være her i 8-10 år til? Minst? Vi får se….

Har lagt inn sidene til Donato Hanover og Hail Mary, samt oppdatert den nye, rabatterte prisen på Googoo Gaagaa….

13.januar: Fredag den 13…..

Istiden ser ut til å være over, i alle fall for de neste dagene. Vi fikk mye snø på kort tid, men siden det lå et tykt lag med is i luftegårdene under snøen, turte jeg ikke å slippe ut alle hoppene samtidig. Vi hadde fått strødd opp foran stallen og på veien fram til den største paddocken, men det ble litt for liten plass til å slippe ut mange på en gang. Hopper er nå engang som de er, og må krangle når de ikke har noe annet å gjøre. Delte derfor flokken inn i par etter hvem som går best sammen, og slapp dem ut to og to med stengsel mellom. Det gikk veldig fint. Etter flere dager med snø, begynte det selvsagt å regne igjen, og det har det fortsatt med. Dette skal visstnok være den siste dagen med bare regn på en stund, og da bør faktisk all isen være borte overalt også. Nå er det sølete i stedet, og i går benyttet hoppene anledningen til å grise seg til. Skjønner ikke at de gidder. Åringene har det fint, og går faktisk på beite store deler av dagen. Når det ikke regner som verst, altså. Og nå er det meldt kaldere vær igjen, med snø og sludd og forhåpentligvis ikke regn, så da får vi se hvor lenge denne runden varer. Det er isen som er det store problemet, så håper virkelig vi kan slippe mer av det.

Har nå oppdatert de eksisterende hingstesidene, det gjenstår å lage noen nye. Jeg har som man kan se også laget en ny dagbokside for inneværende år, det tok tid. Det er et år mellom hver gang, og det ser ut til at jeg i løpet av den tiden klarer å glemme hvordan det gjøres. Tror jeg har fått det til riktig nå.

Det er fortsatt måneder til vi kan vente føll, men det betyr ikke at jeg ikke har begynt å engste meg. Litt. Tar alltid en runde i stallen og titter inn i alle bokser før jeg begynner å fôre. Har vært ekstra bekymret over hoppa med ballongmagen, og vært sikker på at det bare har vært et tidsspørsmål før det gikk galt. Enkelte morgener har jeg gruet meg til å gå ut i stallen for å møte det jeg eventuelt måtte finne. Har jo lurt på om hun kunne være drektig med tvillinger, men hun hadde etter det vi kunne se før bedekningen, bare et egg. Siden vi er så nøye med å sjekke ved drektighet gjentatte ganger, så vi ikke to fosterblærer heller. Skjønt, det hender jo man kan misse. Har skjedd meg to ganger før, den første gangen Ippe var drektig, kastet hun tvillinger. Den andre gangen fikk vi faktisk, under over alle undre, to små og friske føll…. Så utelukket var det ikke. Og ganske riktig, i forgårs kveld kastet hun tvillinger. Den ene var så liten og råtten, at det tok litt tid før jeg oppfattet at det virkelig var et foster. Den andre hadde normal størrelse. På en måte var det nesten en lettelse at det skjedde, sånn at jeg slapp å gå og vente på det som syntes uunngåelig. På den andre siden sørger både hoppa og jeg, jeg mest på hennes vegne. Når ei hoppe kaster, pleier vi å la henne beholde fosteret inne hos seg til hun har akseptert at det ikke er liv. Jeg slapp henne ut i går ved siden av en venninne, men da klikket hun formelig i vater. Trodde hun skulle ha brøytet seg gjennom gjerdet, men fikk huket tak i henne og hang etter tilbake inn i stallen og folungen som hun pjusket kjærlig med. Det var så vondt å se på… Jeg fikk jo ikke gjort rent i boksen, men strødde mer flis oppå, også på folungen. I morges var den nøye slikket ren igjen… Skal slippe hoppa ut igjen i dag, og håpe at hun har akseptert at det ikke er noe hun kan gjøre. Kommer uansett til å tømme boksen hennes nå og begrave den lille… Det er for øvrig ikke lett å skrive når tårene triller.

1.januar: Godt Nytt År!