26.desember: Tre dager med flott vintervær, og det var det.

Vi har faktisk hatt hele tre dager med minusgrader og fint vær. Var nesten rart å se sola igjen, var en stund siden sist. Hoppene er vel ikke kjempeglade for å få frossen bakke, jeg satte nok mer pris enn dem på å få inn rene hopper. Har luftegårder jeg kan bruke hvis vi får langvarig barfrost, men for disse få dagene fikk det holde med å skrape av de verste toppene. Ungene derimot, måtte reddes. Det var fullstendig uholdbart for dem å gå i den vanlige luftegården sin. Heldigvis har vi en gresskledd luftegård parallell med den andre som vi faktisk ikke har brukt siden vinteren i forfjor, så vi vender dem lett over dit. De har faktisk gått på beite noen dager nå, og er ivrige etter å komme seg ut om morgenen. Siden jeg ikke er helt sikker på hvor bra det er for magene deres med for mye av det frosne graset, har de vært stengt inne om nettene. Fôret dem tidlig i morges, som vanlig får jeg nesten si, men når de ellers ville tilbringe 2-3 timer inne med å spise og ta en liten blund før de går ut, hadde de det travelt i dag. Åpnet og svisj! Alle åtte ute!

Er meldt skikkelig drittvær om bare noen timer, så jeg fôret hoppene ekstra tidlig, og skal slippe dem ut når det lysner, rundt 9? Skal begynne med å snø. Helt greit. Deretter sludd, går sånn noenlunde det også, men når det går over til å regne og blåse og gradestokken så vidt er over null, får alle komme inn. Er litt usikker på hvor mye uteliv det blir de neste dagene også… værmeldingen er ikke spesielt lystelig lesning. Selv har jeg jo et varmt hus, mye mat i kjøleskap og fryser og rikelig med lesestoff, så det går helt fint for min del. Får slippe ut hestene såpass at de også blir glade for å komme inn. Kattene er fornuftige, de titter bare ut, er det utrivelig, er det rett opp i soveavdelingen oppe på veggen under varmerørene. Man har da vett på å kose seg!

13.desember: Grå og trist vinter.

Så langt lar den ordentlige vinteren vente på seg. I stedet har vi plussgrader, overskyet, regn, yr eller noen spredte snøfjon nå og da. Hadde faktisk et snødekke i nesten to hele dager for en drøy uke siden, du verden så mye det hjalp på det meste! Plutselig lyst og trivelig, hoppene fortet seg å lage engler i snøen og folungene hadde det festlig, da de først våget seg ut på det uvante og ganske skumle hvite. Etterpå har det bare vært regn, med noen timer opphold eller nesten-opphold innimellom. Folungene kviet seg for å forsere området rett utenfor liggehallen, så de holdt seg for det meste inne. Det hjalp mye på klissklasset da vi fikk kjørt på en blanding av flis og møkk der, så nå er de mye mer ute igjen. Hoppene får velge selv hvor lenge de vil være ute utover de to timene det tar meg å måke, strø, legge inn fôr, vaske drikkekar og feie golvet. Står de linet opp utenfor stallen når jeg er ferdig, tar jeg dem likeså godt inn. Er været greit, blir de gjerne ute. Helt i orden for min del, det også.

Er nå ferdig med oppdateringen av hingstesidene. I alle fall så langt. Ble mange nye, men noen av dem må nesten betegnes som programhelter. Det er flere av de mest attraktive amerikanske hingstene som mer eller mindre bare er tilgjengelige for innehavere av andeler, og da hjelper det ikke hvor tidlig man bestiller heller. Blir litt feil å annonsere dem, føler jeg. Skal nå etter hvert lage sider til folungene, som faktisk ganske snart skal betegnes som åringer!

Det har i grunnen hendt en del de siste månedene. Hoppestallen har blitt redusert, delvis planlagt, delvis ikke. Forsøkte jo å pensjonere Sip i vår. Selv om hun var uforskammet sprek, og det ikke bare for alderen på 20 år, syntes jeg i grunnen at hun fortjente lettere dager. Det ville hun jo ikke ha noe av. Supersnille Sip ble visstnok til et monster som skremte alle der hun kom, og etter et par uker uten bedring, fikk hun altså komme hjem igjen. Trasset seg til det, med andre ord. Vel, det betyr at hun får bli her så lenge hun lever. Hun ble bedekket en siste gang, og venter nå føll i april. Skriver «en siste gang», for selv om hun holder seg uforskammet godt, pådro hun seg en seneskade i sommer. Dama har ikke vett til å ta det med ro, så hun tok noen lengder opp og ned veien i en fart eldre damer burde unngå. Jeg leier ikke mye på hoppene mine, så siden hun og to andre gikk på beite et stykke fra stallen, ble de sluppet opp og ned når vi skulle undersøke dem….og da gikk det altså litt for fort. Hun ble plutselig halt, men siden det gikk fint i skritt, fikk hun bare fortsette å gå på beitet og ble etter det leid inn og ut. De to åringshoppene fikk også gå for seg selv, så de ikke skulle spore ladyen til å løpe for mye for å holde følge med dem. Hun har virkelig beholdt konkurranseinstinktet! Hun er fin i beina nå, og takler greit de forholdsvis korte strekningene med løping til og fra luftegården….men jeg er litt bekymret for sommeren som kommer og beina hennes. Vi får håpe det beste. Hun kan jo selvsagt få et mindre beite der hun ikke får satt opp den helt store farten, men det blir litt feil det også.

Siden Sip nektet å gå i pensjon, fikk Angel overta plassen hennes, og det endte ikke bra… Angel, som passet så godt til navnet sitt, trivdes heller ikke på det nye stedet. Og i motsetning til Sip som slo seg vrang, sultestreiket Angel. Og om ikke det var nok, klarte hun å skade seg så alvorlig på boksen, at det ble bestemt å avlive henne…. Må si at stallen der disse to tydeligvis ikke trivdes, er et bra sted, der hoppene blir tatt godt vare på. De fleste hopper/hester vil for øvrig trives stort sett overalt, bare de får mat og stell og selskap, men noen har tydeligvis blitt bortskjemte…og jeg har et par til jeg vet jeg ikke kan sende fra meg uten at det vil bli trøbbel på et eller annet vis.

Marta, som var veldig spesiell for meg og mor til den gode 3-åringen Garth Vader, er heller ikke mer. Var skikkelig lei meg. Som om ikke det var nok, var min personlige favoritt Misty dårlig her om dagen. La seg rett ned da hun kom inn, og ville ikke ha mat. Var ikke urolig, tarmlyder virket normale, virket ikke som hun hadde smerter. Bare lå der…i brystleie og ikke rett ut. Sjekket henne med jevne mellomrom utover kvelden, og rundt klokka 23 var hun oppe og hadde plukket litt i fôret sitt. Da først lettet kvalmen, så jeg fikk ned litt mat selv. Jeg blir alltid akutt dårlig hvis en av hestene mine viser tegn til at de ikke har det bra. Siden jeg tenkte det kunne være folungen det var noe galt med, fikk hun gå alene den neste uken, men etter det ble hun sluppet sammen med gjengen sin. Vet fortsatt ikke hva som var galt, men siden den ettermiddagen/kvelden har hun i alle fall oppført seg som om alt er som det skal. Krysser fingrene.

19. november: På gang igjen.

Da er jeg i full gang med å oppdatere sidene. Vil imidlertid ikke vises riktig ennå, jeg skal lage de nye hingstesidene først. Det blir en del av dem. Noen av de gamle er allerede fjernet, og det kommer mange nye til…faktisk så mange som 10 nye!

18. november: Lenge siden sist….

Etter auksjonen var jeg i grunnen ganske lei alt sammen. Nedenfor en mail jeg sendte til DNT og de som var involvert noen dager etterpå, etter at jeg hadde roet meg litt ned…. Ingen som har brydd seg med å svare, men det er nå så. Jeg fikk i alle fall sagt det jeg hadde på hjertet.

Nei, jeg var definitivt ikke fornøyd. At det ikke sto til forventningene, er imidlertid ikke riktig, siden jeg bare hadde bange anelser på forhånd. Nå skal jeg ikke gå inn på priser og resultatene av salg eller ikke salg, det ble omtrent akkurat så ille som jeg hadde fryktet. Det får tilstanden i samfunnet generelt og i travsporten spesielt med all den usikkerheten om hva som kommer til å hende videre, ta skylden for. Og vi oppdrettere som ikke fikk betalt nok, hadde antagelig ikke individer som markedet ville ha, eller vi fikk ikke presentert dem godt nok på forhånd.

For min egen personlige del er en auksjon der jeg ikke kan presentere hestene mine «live» en stor ulempe. Jeg er fullstendig klar over at de gode prisene jeg vanligvis oppnår, skyldes at individene selv presenterer seg svært godt, og ikke spesielt stammene. Ingen av de som kjøpte mine fem åringer i år hadde sett dem på forhånd, og flere av dem var overlykkelige over det de kalte røverkjøp. Siden DNT besluttet å arrangere en internettauksjon, noe jeg i utgangspunktet satte stor pris på, forsøkte jeg og mange andre å gjøre det beste ut av det ved å lage videoer…som vi da altså ikke fikk vist fram. Jeg var sikker på at jeg hadde forsikret meg om at egenproduserte videoer kunne brukes under nettauksjonen (det var ordlyden i forespørselen jeg sendte og fikk positivt svar på), så jeg ville ikke mase og fulgte ikke opp spørsmålet nærmere.

Jeg var nemlig ikke klar over at DNT hadde tenkt å la oppdretterne seile sin egen sjø i forhold til nettauksjonen. Var derimot 100% sikker på at det skulle være dyktige folk i studio som skulle hjelpe til med å løfte fram hestene. Der tok jeg altså feil, viser det seg. Noe slikt var ikke engang påtenkt, og det må jeg si overrasket meg stort. Skjønt, vi oppdrettere er ikke akkurat vant til å bli prioritert når det gjelder noe som helst, erfaringsmessig har jeg lært at vi ikke har særlig høy status hos DNT.

At formen med nettauksjon kostet meg personlig noen hundretusener, er jeg fullstendig overbevist om, men var også forberedt på det. At sendingen kostet meg personlig flere titusener i tillegg, er jeg også helt sikker på. Det nest beste etter å kunne vise fram hestene selv, var nemlig videoene. Er det noe rart jeg ble opprørt? Og forbannet? Dette er det jeg lever av, og selv om jeg sikkert kan ha godt av å tape noen kilo, er jeg avhengig av at ingen saboterer salget av unghestene mine hvis jeg skal kunne fortsette med dette i noen år til.

Vel, gjort er gjort og solgt er solgt. Det tok noen dager før jeg roet meg såpass at jeg kunne skrive dette. Det første utkastet skrev jeg på lørdag siden jeg måtte få det ut av hodet mitt, men jeg er i grunnen glad jeg ikke sendte det.

Tenkte i stedet at jeg rolig, fornuftig og saklig i stedet skulle komme med konstruktiv kritikk. Det er ikke aldeles usannsynlig at vi er i samme situasjon neste år, og da forventer jeg at DNT er bedre forberedt og gjør en bedre jobb, Jeg håper i alle fall det.

Først det som jeg mener ble feil i korte trekk.

Videoene, både de egenproduserte som ikke ble vist samt de som var produsert av Rikstoto.

Dårlig regi på programmet og mangelfullt forberedte deltagere i panelet. Beklager.

Mangel på oppdateringer fra sekretariatet. Det burde vært sendt hver selger en mail og opplyst om kjøper med kontaktinformasjon under auksjonens gang, senest etter auksjonens slutt. Nå brukte jeg store deler av helgen på å etterforske og lete fram info om et par av kjøperne. Ble fortalt at dette var opplysninger som ikke ville komme DNT i hende før dagen etter, noe som ikke stemte . ASVTs kontaktperson fortalte at han sendte opplysningene til DNT fortløpende, noe som bekreftes av at enkelte kjøpere mottok fakturaer 28 min etter de hadde lagt siste bud.

For å gjøre kritikken mer konstruktiv. Hvis jeg hadde hatt ansvaret for nettauksjonen, ville jeg gått fram på følgende måte, punkt for punkt:

Straks formatet ble bestemt, ville jeg funnet tre eller fire personer som var villige til, og som egnet seg til jobben med å sitte i studio…. Med dette formatet som var helt nytt her i landet, bør det tidlig ha vært klart at man måtte ha et opplegg så auksjonen skulle fungere optimalt.

Fram mot auksjonen må katalogen gjennomgås nøye, notater skrives. Ha stikkordene klare for hver hest. Sjekke ut fedrene, relevant statistikk og eventuelt nylige auksjonspriser. Være grundig forberedt, med andre ord.

Sendingen: Stram regi kreves når man har 20 min på 8 hester, det er 2,5 min på hver. ASVT’s system tikker i vei og venter ikke på noen. Mange kjøpere virket å vente ut presentasjonene før de gjenopptok evt startet budgivning. Dumt da når den siste hesten presenteres 2 min før sluttstrek. Om man venter 2 min på deadline for foregående gruppe, bør en person sitte med en halvt øye på denne mens presentasjonen av den neste settes i gang. De som er i gang og byr på forrige gruppe er fullt klar over at auksjonen fortsatt er åpen, de andre er ikke så veldig interesserte i om en hest går fra 37 til 38 til 39.000.

Presentasjonen av hestene: Mener oppdretter bør nevnes med et par setninger. Faren bør få noen ord med fakta, løpsprestasjoner og/eller avlshistorikk/statistikk annet enn en intetsigende og subjektiv betraktning.  Mors egne løpsprestasjoner og historikk, eventuelle storløp. Åringens søsken og evt mors søsken, evt også/eller andre hester i stamtavlen som har utmerket seg spesielt. Med 60-90 sekunders stram presentasjon av hver hest får man kommet med mange fakta. Man har deretter 8 -10 min etter presentasjonen der man kan ta en oppsummering, eventuelt komme med litt ekstra facts og/eller personlige betraktninger om individene, fedrene eller mødrene eller søsken man har hatt et forhold til, hvis det passer med tiden.

Videoer: Gi selgerne beskjed om hva som kreves hvis man vil bruke egenproduserte videoer. Hvis noen ikke følger retningslinjene, får man beskjed om at videoer droppes. Videoene må kjøres under presentasjonen av åringen som vises på film. Hvis man ikke klarer å skru av lyden ved visningen selv. må selgerne få beskjed om at auksjonsansvarlige må motta videoer uten lyd. Er ikke noe problem.

Rikstotos videoer fra visningene. I utgangspunktet et bra tilbud, men stort sett elendig utført. Oppdretterne som skal på visning må få beskjed om hvordan de skal vise hesten, eventuelt  foreslått de bør engasjere en person som vet hvordan en visning av hest skal foretas.. Skritte fram og tilbake, løpe fram og tilbake. Stille hesten opp foran kamera. Den som filmer skal filme fra siden, forfra og bakfra. De videoene jeg har sett var ubrukelige og fullstendig bortkastet. Må for øvrig innrømme at det var så bortkastet tid, at jeg ga meg etter å ha sett de 8-10 første.

Hva som kunne og burde vært gjort vesentlig bedre, er noe annet. Det å unnskylde seg med at man hadde kort tid på å sy sammen et program, er bare tull. Når visste DNT og eventuelt Rikstoto at det måtte bli en internettauksjon i år? Det var ikke i forrige uke. Hvem som har skylden for at man tydeligvis var fullstendig uforberedte på dette, får tas internt.

Det ene var videoene, det må da vært noe man kunne ha opplyst om på forhånd, så vi fikk en sjanse til å lage videoer som kunne brukes? Elendig kommunikasjon, rett og slett. Jeg ville forsikre meg om at det ikke ville bli et problem, så jeg spurte Laila allerede da jeg så at de åringene som møtte opp på visninger ville bli filmet. Når man ikke hadde mulighet til å møte, ville jeg være sikker på at de videoene vi lagde, ville kunne brukes også under nettauksjonen ….fordi jeg gikk ut fra som en selvfølge at det ville bli en sending, noe som tydeligvis var helt feil antatt. Slo meg til ro etter et positivt svar.

Vi kan lett fjerne lyden på videoene, (det var faktisk første gang jeg hadde brydd meg med å legge musikk på) …eller man kunne kjørt videoer uten lyd mens man snakket om hesten. Det regnet jeg uansett med var det som ville bli gjort under en sending.

Det andre var selve sendingen med panelet. Dette opplegget var vel ment for å være til hjelp for selgerne? Er klar over at dette var første gang og en læringsprosess for alle og bla bla bla, men når man skal lede en sending som dette der så mye står på spill for oss oppdrettere, er det da ikke for mye forlangt at de som sitter i studio er forberedt og har lest seg opp på stoffet og individene? Man skal ikke sitte og småprate koselig seg  imellom om gamle meritter på siden av det som burde vært temaet, film eller musikk, man skal vite noe om de hestene man skal snakke om for å løfte dem fram. Det er ikke en løpssending man kan fylle med uvesentligheter. Man skal ha lest seg opp om de avlshingstene og individene som møter, og ikke bare sitte og ramse opp biter fra katalogsidene som i stedet skulle vært studert nøye på forhånd, og ikke en gang kunne uttale navnene på avlshingstene eller å få med seg det  vesentlige om mordyrene og åringens nærmeste familie. Regien var ikke stram nok, dere somlet altfor mye med å starte på neste «bolk». Hvis en hadde fulgt med på den forrige, kunne en annen begynt presentasjonen av den neste, sånn at dere rakk å bli ferdig i god tid før også deres tid var ute. Virket som i mange tilfeller potensielle kjøpere ventet med å ta opp budgivningen til dere var ferdige med presentasjonen. Det var smertefullt å se sendingen, så etter å ha lidd meg gjennom starten der jeg var fly forbannet grunnet det med videoene, gikk jeg ut og tok inn avlshopper og føll og fikk roet meg litt ned. Var deretter bare innom når jeg hadde en hest som skulle selges….og gjett om jeg savnet mye på presentasjonen av dem! Hjalp heller ikke nevneverdig at treneren kom inn med opplysninger om noen av de mindre vellykkede slektningene han hadde vært borti.

Beklager å måtte si det, men panelet framsto som ytterst uforberedte og dessverre heller kunnskapsløse når det gjelder avl. Og det er å opptre direkte respektløst ovenfor oppdretterne som har mer enn nok med utfordringer fra før. Vi har ofte følt oss som at DNT ser oss som en heller plagsom gruppe som helst skal ignoreres og som stadig ender opp som salderingspost.

Etter å ha sett Menhammars internettauksjoner, har vi sett at det går an å gjøre dette på en aldeles strålende måte. Jeg måtte omtrent sitte på hendene mine for ikke å bli revet med ved den siste auksjonen…

10.september: Rett og slett seigpining!

Auksjonen er i gang…eller egentlig ikke. Det er bare åpnet opp for at man kan legge inn bud, hvis man vil. Og en del har gjort akkurat det.  Bortsett fra noen trenere som har lagt budene inn under eget navn, er alle budgiverne anonyme. Man kan altså ikke se om det er reelle budgivere eller om det er eierne, eller om eierne hjelper til med å drive opp prisene. Det er en håndfull hester som allerede har fått greie bud ut fra tidspunktet de er lagt. Rundt 70 av de 127 hestene har foreløpig fått bud. Alle våre fem er blant dem, men skulle vi ende opp med de prisene, er det ikke mye å rope hurra for akkurat. Nå er imidlertid saken den at den «orntlige» auksjonen starter først i morgen kveld, det er da det blir alvor. Jeg vet jo fra de 3-4 timers auksjonene der jeg har handlet avlshopper flere ganger, at ikke budene har tatt fart før den siste halvtimen. Det blir med andre ord skrekkelig spennende i morgen kveld. Auksjonene avsluttes i puljer med 8 hester i hver pulje på 20 minutter. Våre skal selges 18.40, 20.40, 21.00, 22.20 og 23.00, hvis jeg husker riktig. Fram til da er det umulig å ikke sjekke listene bare med timers mellomrom…seigpining, som jeg sa….

6.september: Auksjonen nærmer seg med stormskritt!

I uka som gikk fikk vi slått, presset, plastet og kjørt inn annenslåtten. Puh! Puster alltid lettet ut når det går bra uten at vi får regn i den perioden. I dag flyttet vi hopper og føll over til det første av to beiter som skal brukes i høst. Har fått kjørt på et tykt lag sand i inngangspartiene, vet av erfaring at det fort blir klinete og glatt utover høsten.

Fôr har vi altså mer enn nok av, kan faktisk fint selge halvparten tror jeg. Fikk et trailerlass med flisballer i uka også, så nå er vi forsynt med flis til langt over nyttår. Hadde bestilt rundt 20 paller, men så dukket det plutselig opp både bil og henger, med til sammen 36… mye mer enn vi har plass til inne. Gikk greit å få omplassert en del av dem, heldigvis.

Nå er det altså «bare» auksjonen igjen. Man kan begynne å legge inn bud allerede på tirsdag, om to dager altså. Hvis man altså skulle ønske det, selve auksjonen er fredag kveld fra klokken 18 og 5-6 timer framover. Har vel gjort det jeg kan, så nå er det igjen å krysse fingrene og håpe vi både får bud på alle, at budene er anstendige og at alle unghestene kommer til folk som kan og vil ta vare på dem. Vil ikke engang tenke på muligheten av at det skulle være noen jeg ikke vil på bud på, jeg mener bestemt at alle fem er såpass fine at det ikke bør være noe problem. Men så var det det med størrelsen på budene igjen, da….

Har snakket med flere som har registret seg som budgivere, eller det vil si, har forsøkt å registrere seg. De er faktisk ikke sikre på om de har fått det til, så jeg er veldig spent på hvordan dette kommer til å fungere rent teknisk….eller rettere sagt, om alle de som aldri har deltatt på en asvt-auksjon før kommer til å skjønne hvordan det fungerer. Det er lett som en plett, men hvis man først misforstår noe, blir det fort feil. Det med maxbud for eksempel. Hvis det er en som har lagt inn et maxbud på en hest, la oss si på 100.000, så vil maxbudet trumfe et hvert bud du legger inn, helt opp til grensen på 100.000. Du vil ikke engang kunne se at du har lagt inn bud. Kjenner en svært oppegående kar som bød på en hoppe jeg hadde inne et maxbud på. Han fortalte meg i ettertid at han hadde forsøkt og forsøkt, men det fungerte ikke, så han ga opp og bød på en annen…. Akkurat i det tilfellet viste det seg at det var veldig dumt at han ga seg. For meg, altså. Når jeg tenker på det, vil det faktisk være lurt om man tester vannet allerede på tirsdag eller onsdag og begynner budgivningen så smått. Hvis det skulle gå i ball, har man tid til å få hjelp så man får rettet på eventuelle feil, eller får lært litt mer om prosessen.

Nok en svensk internettauksjon ble gjennomført denne fredagen og lørdagen, med til dels ekstremt høye priser. Nok en gang uten særlig norsk deltagelse, bare et kjøp? Betyr det at norske kjøpere sparer seg til vår auksjon, eller at de ikke vil handle i det hele tatt? Det å betale 3 mill for en åring, er for øvrig nesten uanstendig. Faren til dyringen var mye omdiskuterte Propulsion, hingsten som visstnok har travet hele sin karriere i svensk eie uten å engang ha vært importberettiget grunnet nervesnitting i USA.  Alle venter på at Svensk Travsport skal offentliggjøre en avgjørelse, skjønt de færreste er vel i tvil om hva utfallet må bli? Så hvorfor tar det så lang tid? Jeg kan ikke fri meg for å tenke at det er veldig mange innflytelsesrike oppdrettere som har en god del åringer de vil ha solgt før øksen faller… eller?

Jeg har lagt ut noen flere bilder her og der og oppdatert litt histen og pisten.

Så langt har vi hatt en flott høst. Håper det fortsetter slik lenge ennå…

25.august: Alle videoer er klare.

Da har jeg fått tråklet sammen videoer til alle fem åringene. De er lagt ut på hver enkelt side, og de fleste har allerede ligget ute en stund. Ixion er den som foreløpig har generert mest interesse, videoen hans ble i grunnen den fineste…. hoppene ble lagt ut i går kveld. Liker at det blir litt på kryss og tvers, det gjør videoene litt mindre kjedelige. Har lurt på om jeg skulle legge inn sekvenser med steiling, utfall og bakspark, men fant ut at det kunne virke mot sin hensikt og skremme folk…. Har lagt inn en ny variant for Iamiam som er litt lengre enn den første, og med musikk i stedet for støyen fra opptakene. Var litt enklere sånn, for da kunne vi skrike til hverandre av hjertens lyst!

Her er spillelisten. Forsøkte å legge den ut bare som en link, men det fungerte ikke….

20.august: Sover dårlig igjen…

Det er nesten litt latterlig, men nå sover jeg nesten ikke. Ikke er det følling, ikke har jeg hester inne (bare de to åringshoppene), jeg skulle jo egentlig nyte den «nesten-ferien» jeg har nå…. Men da surrer det rundt oppi hodet. Åringene, selvsagt. Jeg er både spent og engstelig med tanke på årets auksjon. Fordelen med internettauksjon er at vi slipper den laaange og slitsomme dagen inne på Bjerke. Vi sparer transporten samt lønn til det dyktige teamet vårt. Men det blir nok småpenger i mot hva vi antagelig taper på ikke å få vist åringene på plass. Er det nok kjøpere i år?  Og de som handler, kjøper de i Sverige eller finnes det penger også til de norske åringene? En internettauksjon innbyr heller ikke til de impulskjøpene en vanlig auksjon vil gjøre og som vi selgere nyter godt av…. Samfunnet og ikke minst travsporten har hatt og har fortsatt mange utfordringer i år. Er da travhest noe man bare må ha? Eller bruker man det som ellers ville gått til ekstravagante ferieturer på en ny hest i stedet? Jeg er nok ganske sikker på at vi får bud på alle våre fem hester, men det spørs på størrelsen på de budene. Vi har hatt noen visninger her hjemme de siste dagene, men håper og tror at det dukker opp flere i løpet av de neste par ukene.

Åringene er i alle fall i rute. De ser virkelig fine ut. I år har vi sluppet unna skader (så langt, håper ikke det går troll i det), bare noen små rift og skrammer her og der. Gutta ypper jo hele tiden som gutter gjør – i alle fall de firbeinte – men det ser ut til å gå på steiling og biting. Ingen som driver og sparker til hverandre, skjønt jeg tror både Ixion og Izanagi er grundig lei Iamiam innimellom. Jeg har fått laget noen videosnutter av gutta, og har lagt dem ut på sidene deres. Jentene derimot…. Snakk om lite inspirerte. Jeg vet jo fra tidligere år at for å få de beste actionfilmene, må vi filme den første gangen vi slipper dem i den store luftegården. Da går det unna! I år fikk jeg tatt brukbare bilder i trav, men kameraet fungerte ikke som det skulle da jeg kom til jentene. Vi får bare forsøke igjen, men det må både passe med været – ikke for varmt – ikke overskyet, det må passe med hjelperne mine – må ha to for å få det ordentlig til. Gutta går mer for egen maskin, men jentene….! Vi fikk pusset på høvene deres forrige dagen, og de skal få en markekur i begynnelsen av september, samtidig med at helseattestene skal skrives.

I morgen kveld skal vi ta inn hopper og føll for natten, det kan passe siden det er meldt regn og tordenvær på ettermiddagen og kvelden. De kveldene vi tar dem inn, benytter vi anledningen til å ta noen drag med raspa her og der på høvene til de små. Lørdag morgen slipper vi dem på et nytt beite, der de skal gå  halvannen uke – mulig så lenge som i fjorten dager. Deretter flytter de et hakk nærmere stallen. Når de kommer på det vi kaller tre’ern – alle skiftene har eget nummer – kan jeg klare å ta dem inn om kvelden selv om jeg ikke skulle ha hjelp. Nå er det den ene fordelen med den pandemien vi lever gjennom – hjemmekontor og tilgang til innsamling og utslipp av hestene. Det er faktisk litt vanskeligere å få dem ut enn inn. Inn kan jeg vippe ut de hoppene som har føll som følger sånn noenlunde etter og slippe dem løs, før jeg går etter og stenger den ene porten etter den andre bak dem. Når jeg da har fått inn de to-tre første, går jeg tilbake og gjentar prosessen et par ganger til. Når jeg skal slippe dem ut, får jeg ikke sluset dem på samme måte, eller kanskje det går? Da skal de hele tiden komme flygende tilbake… festlig. Inn til tre’ern er det en nittigraders sving og veien er ikke så bred etter svingen, så det passer ikke så godt med 16 store og små dundrende fram og tilbake, spesielt ikke når de møter hverandre i den farten. Når de til slutt blir sluppet over på høstens siste beite, fem’ern, kan de løpe rett fram, og porten er bred, så da går det mye bedre. Selv om jeg gruer meg  til å måke boksene med hopper og store føll, gleder jeg meg faktisk til å ha dem inne hver natt igjen. Da sover jeg definitivt mye bedre. Håper jeg. Og da håper jeg også at alle åringene har funnet ny hjem hos dyktige, kunnskapsrike eiere, som kan gi dem den tid og omsorg de behøver og fortjener….

Over helgen skal vi for øvrig sjekke de siste hoppene på 35 dager også. Er ikke optimist hva angår to av dem, men vi får se…

Har også en god del kontorarbeide å ta tak i. Ser det er mange føllavgifter som må purres, og mange sprangsedler som skal skrives.

10.august: Mye som er frustrerende om dagen.

Først og fremst: Covid 19-Corona. Jeg forstår at myndighetene mener det er nødvendig å stramme inn og begrense bevegelsene til folk. Det som er fortærende er jo at det er nødvendig grunnet alle de som blåser av restriksjoner. Og de er det mange av. Ordføreren i distriktet vårt, trøgstingen Saxe Frøshaug, uttalte noe som at et av de største problemene var at nå var det gruppen mellom 20-60 som var smittet, og de viste ingen symptomer! Og det høres jo nesten litt latterlig ut… har de ingen symptomer er de heller ikke syke, så da skulle man jo tro det var bra? Men problemet er selvsagt at de da smitter andre uten at noen mistenker at de er smittebærere. Personlig er mitt problem at svømmehallen er stengt, og den behøver jeg, knærne og ryggen min virkelig. Siden jeg har årskort, kommer jeg inn før åpningstiden om morgenen. Vi er bare noen få som benytter oss av den muligheten, og da har vi svømmehallen nesten for oss selv! Vi har ingen kontakt verken med de ansatte eller hverandre, ikke i garderoben, ikke i dusjen og definitivt ikke i bassengene! Og klorvann burde jo være desinfeksjon god nok? Frykter vi må leve med denne Coronaen i flere år framover. Mon det er svenskene som får rett til slutt i deres handtering av denne pandemien?

Akkurat i dag er jeg også frustrert over et nettsted som elsker å bruke sensasjonspregede «tabloide» overskrifter på plussaker, for å få folk til å betale for et abonnement. Edina, Evy og jeg har slått oss sammen for å tilby interesserte, samkjørte visninger på enkelte faste dager. Vi er også åpne for visninger når som helst ellers, på forespørsel. Den første av disse visningene skulle vi etter planen ha i morgen, samme dag som det skulle være visninger og travløp på Momarken. Nå ble både visningen og travkjøringen på banen avlyst, så Evy fikk litt kalde føtter etter noen kritiske henvendelser. Vi diskuterte dette, og så ble Evy og jeg enige om at vi droppet visninger denne uka i ren solidaritet, kan man si. Vi la derfor ut en melding på infosiden vår på facebook, men før denne var klar, hadde Edina svart på en forespørsel fra et annet nettsted. Selv om hun bad om at de skulle vente med å skrive noe til vi hadde blitt enige om hva vi skulle gjøre, la de det ut. Med en overskrift som så ut som vi driter i andre, vi gjør som vi vil… Jeg la først inn en kommentar med rettelse. Den ble kjapt slettet. Det ble også kommentar nummer to. Jeg var slett ikke ufin heller (i alle fall ikke før kommentar nummer to, og absolutt ikke ufortjent…). Sendte derfor inn en pressemelding til TGN, og de fikk det rett! Takk for det! Det vi skrev, og mente med det hele, var følgende:

Grunnet situasjonen i Indre Østfold, har Evy på Raknerud og Tone på Kvakstad bestemt oss for å være bevisst vårt samfunnsansvar, og avlyser visninger denne uken. Man kan imidlertid fortsatt få avtalt private visninger framover.

Vi har imidlertid lest påleggene fra myndighetene nøye, og har tolket det slik at dette strengt tatt ikke gjelder for oss. Vi er alle tre næringsdrivende, og vår kategori tilsvarer nærmest butikker som ved nøye å følge smittevernreglene har lov til å holde åpent for kunder. Våre «butikker» selger hester. Vi har heller ikke planlagt arrangementer med samling av mye folk, men private visninger i næringsøyemed, ikke for sosialt samvær. De datoene vi har satt opp, er dager der vi har åringene tilgjengelige inne på boks i et gitt tidsrom over 6-8 timer, så man kan bestille en visning på kort varsel. Nordre Ydersbond er ikke berørt av myndighetenes pålegg siden de holder til i Akershus, og vil derfor kjøre visninger som planlagt også denne uken, selvsagt ved å ta alle forholdsregler angående smittevern.

Og det burde jo være grei skuring?

Ellers så er jeg frustrert over alle de som legger ut presentasjoner av åringene sine…. Jeg har gjort det selv, så det er ikke fordi jeg er engstelig for konkurransen. Den blir helt sikkert tøff for oss alle. Nei, jeg er oppgitt over alle de dårlige bildene de legger ut. Ser de ikke at det blir helt feil? At en åring, som sikkert er både fin og flott i virkeligheten, blir presentert så dårlig? Misforstå ikke, det er mange som har flotte bilder og hester, ikke bare vi… Men det er ganske fortærende å se hvordan enkelte ødelegger for seg selv. Ingen bilder er vesentlig bedre enn dårlige bilder, sier jeg alltid. Har flere ganger sittet med fingrene hevet over tastaturet og lurt på om jeg skulle gi enkelte et råd på veien… men har droppet det. Foreløpig i alle fall.  Er redd det ikke vil bli tatt nådig opp. Det er jo ikke ment som kritikk som sådan, jeg vil gjerne hjelpe.

Og nå er det bare en måned til auksjonen, jeg gruer meg mye mer enn jeg pleier….

8. august: …og sånn går dagene…

Dette er det nærmeste jeg får ferie. Hopper og føll er på beite, og skal fortsette med det så lenge været er bra. Forhåpentligvis til langt ut i september. I morges flyttet vi folungene (med mødre på slep) over på et nytt og frodig beite, der jeg regner med at de kan gå i 2-3 uker. Deretter har jeg to nye områder som skal beites av, før vi avslutter beitesesongen på et beite nærmest stallen, der det er forholdsvis enkelt for meg å ta dem inn på egenhånd. Når vi kommer så langt, regner jeg med at de ikke er mye sammen med mødrene sine lengre, men kommer inn i to puljer, Hoppene først, deretter ungene. I den perioden går de med grimer, så jeg får leid dem både ut av stallen om morgenen og inn igjen på ettermiddag/kveld. Må jo si at selv om jeg gruer meg til den siste perioden med store føll inne på boks sammen med mødrene, sover jeg mye bedre når alle er trygt inne. Akkurat nå er vi inne i en varmeperiode, og da trives de best når de er ute om nettene. Naturlig nok. Vi har klart oss så langt uten å være plaget av stikkende insekter, noe hoppene nok setter ekstra stor pris på. De to åringshoppene er nå stort sett inne om nettene, og gutta får kraftfôr og litt ekstra med ensilert gras i utegangen, der de stort sett oppholder seg på dagtid. For varmt på beitet…. I tillegg til det disse krever av arbeide, skal selvsagt beitehestene ettersees minst to ganger daglig, stort sett morgen og kveld. Vannkar må også sjekkes jevnlig.

Hele juli var kjølig, det gjorde også at vi ikke har sett noe til kålsommerfuglene, og kålplantene har fått være i fred. I går var det slutt på akkurat det, så nå starter letingen etter egg og larver på kålbladene. Har lært at det er smart å høste grønnkålblader fortløpende, de plantene vokser jammen raskt, og fryseren fylles opp.

Foreløpig har vi heldigvis også unngått skader på hopper, åringer og folunger. Åringsgutta har hatt noen overfladiske skrammer, noe man absolutt må regne med. Alle de fem åringene er i rute foran auksjonen, må jo si at jeg er litt urolig for hele opplegget med internettauksjon. Er ganske fornøyd både med hestene og med bildene jeg har tatt, alle bildene ligger ute her på hjemmesidene deres under unghester. Forsøker også å «spamme nettet» med bilder av dem, men konkurransen om oppmerksomhet er stor. Edina , Evy og vi holder til ikke så langt fra hverandre, så vi bestemte oss for å oppmuntre til at interesserte la inn en runde hos oss alle tre for å få sett på ungene. Med alle begrensninger som legges på travbanene, for ikke å si i resten av samfunnet, tenkte vi det var enklest om folk kunne komme hjem til oss, i stedet for at vi dro med hestene rundt. Tirsdag er det visning på Momarken, med fem påmeldte. Visningen skal være ferdig fem kvarter før kjøringen begynner, og hvor mange er det som har tid til å komme så tidlig? Vi tenkte at noen kanskje ville ha med seg den visningen, men at de før eller etter også i tillegg kunne ta rundturen innom oss, så vi tar alle de til sammen 14 åringene inn den dagen, så man kan få sett dem skikkelig, hvis man altså bestemmer seg for å ta turen. I tillegg skal vi ha faste visninger den neste dagen det er Momarken-kjøring, 1.september, samt de to første dagene det er kvalifiseringer til klasseløpene, tror det var 26 og 27 august. Da pleier vi alltid å ha en del tilreisende trenere/eiere innom. I tillegg kan man selvsagt be om å få enkeltvisninger, vi har absolutt ikke tenkt å være vrange på det! Ungene har bare godt av å få være inne på boks innimellom. Bildene er altså tilfredsstillende, nå skal vi forsøke å få filmet!

Da er bedekningssesongen ferdig for i år, i alle fall her på gården. Det ble et litt merkelig år. Alle hoppene er bedekket med fryst, også de som egentlig ikke burde vært det. Forsøkte meg på føllbrunsten med tre av dem, det gikk altså ikke så bra. Åtte er drektige, seks av dem på mer enn seks uker, de to siste skal sjekkes igjen. En er pensjonert og skal reise til sitt nye hjem i løpet av et par uker der jeg tror hun får det fint, en er definitivt tom og den siste har vært drektig men resorberte, er bedekket igjen og skal sjekkes om et par uker. Er dog ikke spesielt optimist på hennes vegne. Hvis alt går bra og alle beholder babyene i magen så lenge som de skal, blir det altså åtte (kanskje ni) folunger til neste år, men det blir nesten som to kull. De første fem føller tidlig, de siste tre (fire) flere måneder senere… I år ble det litt jevnere; en som ble født altfor tidlig i mars, to til i april, tre mai-barn og to juni-unger. Alle går jo nå på beite sammen og har gjort det i flere uker. Sjefen er så langt den eldste hingsten, Elgins sønn. Han er en stødig kar, og han liker å styre ting. Så rampete som han var som liten, er det nesten utrolig som han har utviklet seg. Kommer alltid og skal ha oppmerksomhet, men det går greit for ham å dele på den. Det er moro å se hvordan de forskjellige personlighetene utvikler seg, og det ser ut til at de fungerer greit sammen allerede. Med flere måneder til de skal skilles fra mødrene, regner jeg med at de små kommer til å være en sammensveiset gjeng når de kommer så langt.

23.juli: Det var i grevens tid!

..at vi fikk tatt slåtten. Tror faktisk at vi ville fått problemer hvis vi ikke hadde fått tatt den da vi gjorde. Har vært vått og kjølig siden, men selvsagt, perfekt for det nye graset, beitene og den kommende annenslåtten. Hopper og føll trives også, det kjølige været har resultert i minimalt med insektplager. Tror faktisk ikke jeg har sett en eneste klegg i år, og mygg er det svært sjelden her hos oss. Alle de hekkende svaleparene sørger for at det er minimalt med fluer i utegangen der gutta sover, og nå også i stallen. Siden dører og vinduer er oppe døgnet rundt, var det vanskelig å unngå at noen par slo seg til også der inne. Er en smule risikabelt for dem, siden kattene holder til der, de er i alle fall innom for å spise litt om jakten går dårlig. Skal ikke mange feilsteg, eller feilvurderinger hva flyvehøyde angår, før ting kan gå galt. Som det er nå, later kattene som ingen ting, men du verden så høyt de kan hoppe hvis de ser sitt snitt til en fangst. Egor har spesialisert seg på uheldige svaleunger i utegangen, han venter nede på gulvet i tilfelle noen skulle dette ut av redet, eller mislykkes på den første flyveturen….som da brått blir den siste. Livet kan være brutalt.

I dag skal vi forsøke å få unnagjort den første fotoøkten med åringene. Hingstene i dag, jentene i morgen. Er planen. Hvis været holder seg. Vi bedekte for øvrig den siste hoppa i går, så nå får vi se hvordan det blir. Merkelig det der. Fem av de første seks tok seg med en gang. En sjette ble også drektig, men resorberte. Nok en drektig etter et omløp, skal sjekke for andre gang over helgen. Bedekte tre på føllbrunst…jeg lærer aldri. Ingen ble drektige, og etterpå ble det bare tull med brunstene deres. Siden jeg ikke kunne la alle gå tomme uten å gjøre et siste forsøk, er nå de fire bedekket igjen de siste ukene, tre av dem faktisk denne uken. Hvis de blir drektige nå (får håpe minst to, helst tre eller selvsagt aller helst alle fire), får vi to «kull» neste år, med to måneders mellomrom. Men det får jo bare gå… Eggstokkene til Angel gikk helt i stå, så hun ble ikke bedekket om igjen.

1.juli: Nå snakker vi virkelig væromslag!

Har lidd meg gjennom flere uker med ulidelig varme.  Fikk tatt førsteslåtten forrige uke. På fredag var fôret pakket inn og stablet på plass, trygt inngjerdet for hjorten. Vi hadde en gruppe mennesker som gikk gjennom enga sent kvelden før vi skulle slå, for å få eventuelle rådyrmødre til å flytte kalvene sine. De hang opp en rekke papirposer rundt omkring. Det jeg ikke oppdaget før morgenen etter, var at de også hadde hengt opp poser langs hele beitet til gutta. Og det fungerte helt strålende! De gikk ikke ut på beitet den natta! Om morgenen hadde de støvsugd opp alt reservefôret de hadde inne i liggehallen. Gir dem ekstra mat i tillegg til beitet, sånn at de skal ha noe å kose seg med på det varmeste når de foretrekker å være inne i skyggen. De hvite posene på stolpene som plutselig hadde dukket opp, var bare for skumle… De klistret seg i ryggen på meg da jeg gikk ut for å samle inn skremslene, turte jeg å gå der, skulle jammen ikke de være dårligere… Makan til pyser! Ellers så gikk det ikke så bra med rådyrflyttingen. Da slåtten var over, lå det igjen en liten kalv. Så trist. Første gang vi har hatt hjelp til å gå gjennom enga, likevel første kalven som har gått i vei på mer enn 10 år…

Lørdag begynte det å regne…..

19.juni: Og så var det det med å få sove, da…..

Etter flere slitsomme døgn der Machie ertet meg med å late som om hun skulle følle hvert øyeblikk, kom endelig årets siste føll natt til sist søndag. Det ble en stor og kvikk hingst, kanskje til og med litt for kvikk? Han var kjapt oppe og sugde grådig. Jeg tittet litt på navlestrengen og funderte på om jeg skulle sette på en strips, men siden det holdt tett også etter at han trykte ut store mengder med fin og seig tarmbek, droppet jeg det. Ikke ofte det har vært nødvendig. Bortsett fra en tidligere i år, er det mange år siden jeg følte det var behov for å stripse en navlestreng.

Sjekket at alt var i orden utover formiddag og tidlig ettermiddag. Mamma Machie var veldig trøtt og ville helst ha fred og ro, så da fikk hun det. Hun var flink til å reise seg opp (nesten) hver gang folungen følte trang til en sup, så jeg lot henne ligge. Hun er vel den av hoppene mine som sånn til vanlig ligger mest, så en snau uke på beina var nok ekstra slitsomt for henne. Ble ubehagelig overrasket da vi kom  ut i stallen mot kvelden for å ta mor og barn ut en liten tur. Blod overalt. Folungens buk og lår var innsmurt i det, og det var tydelige blodspor rundt omkring i boksen. Fikk satt på en strips i full fart og vasket av det grøvste, før jeg bestemte at vi skulle forsøke en liten tur ut likevel. Kom ut, men så fort at det ikke var noen god idé. Folungen pustet raskt og overfladisk og så ut som om han skulle svime av hvert øyeblikk. Inn igjen. Selv om navlestumpen så grei ut da, var det ikke snakk om at jeg skulle legge meg for å sove. Fulgte med på monitoren og så at han fortsatt var oppe og sugde ofte, før han la seg rett ned igjen og sovnet.

Gikk ut igjen rundt klokka 23 for å sjekke hvordan det så ut, og skrekk og gru. Han lå i en blodpøl! Forsøkte å sette på en ny strips. Fant fort ut at jeg ikke klarte å stramme den godt nok, så jeg ringte til Lene (veterinæren). Hun er en natteravn og dessuten en god venninne, så hun kom straks og hjalp meg med å feste en sutur stramt rundt navlestumpen. Siden da har det holdt tett, men folungen har nok vært påkjent av blodtapet.

I utgangspunktet reiste moren seg såpass raskt etter fødselen at han ikke fikk overført blodet fra morkaka, og så dette her etterpå. Siden han var og er så flink til å suge, fant vi ut at vi bare fikk ta tiden til hjelp. Hadde han vært slappere, måtte vi trådt til med væskebehandling også, men nå lot vi ham bestemme selv. Små turer ut flere ganger om dagen, mamma Machie bare går og han tasser etter, tett inntil. Folungen er nå drøyt fem døgn gammel, og har kviknet mye til. Hvert eneste lille sprett og hopp og umotiverte utbrudd av energi, blir satt stor pris på. Da jeg var ute nå nettopp, løp han faktisk en runde i boksen og han var direkte kranglete da jeg leide ham ut. Strålende! Ble i godt humør!

Varmen er et lite problem. Jeg slipper ham og mor ut tidlig om morgenen i en luftegård der det er skygge fram til klokka 10. Så får de være inne fram til kvelden, da det blir litt svalere og skyggen kryper inn i et hjørne av den samme luftegården igjen. Han springer vel ikke akkurat maraton ennå, men det er definitivt stor framgang. Har lange perioder der han er  våken og oppegående, i motsetning til de første dagene da han bare så vidt var oppe og sugde før han sovnet igjen. Det hele har vært en skikkelig ekkel opplevelse. Jeg har tatt i mot mange hundre føll oppigjennom, men har aldri opplevd at navlestrengen plutselig har startet lekke som en sil etter å ha virket helt fin i rundt 16 timer pluss minus.

Varmen ja. Jeg har aldri vært noe glad i temperaturer noe særlig over 20 grader, det ideelle for meg er 16-18. Da trives jeg. Sånn som det er nå, må jeg stå opp rundt klokka fem for å få noe gjort, før jeg lider meg gjennom resten av dagen. Kvikner litt til i kveldingen, så jeg får gått en runde på beitene og sett over hopper og føll. De virker som de synes varmen er overkommelig, selv om de mest står og døser i den varmeste perioden. Hjelper nok litt at det stort sett har vært en bris som har holdt fluer og klegg borte. Har så langt (bank i bordet!) ikke sett en eneste klegg i år.

Neste uke skal vi ta førsteslåtten også, så da får vi håpe det ellers slitsomme været holder til den er berget.

Selv om det ikke er noen flere føllinger på gang, og selv om alle åringer, hopper og føll virker å ha det fint, blir det ikke mye søvn på meg foreløpig…. Varmen…..hvem kan sove når man svetter som en gris? Hør sørvendt soverom, så selv med utvendige persienner som leder mye av solvarmen bort, og med flere vinduer som står oppe (med fluenetting!) er det veldig varmt der oppe. Har en stor vifte jeg kunne satt på, men orker ikke susingen heller. Om sommeren var over om en uke, kunne jeg ikke blitt mer fornøyd! Heller en kjølig værtype med en regnskur nå og da…gleder meg til høsten! Det er mer min årstid.

I dag går fristen ut for påmelding til årets klasseløpsauksjon. Mange usikkerhetsmomenter siden årets auksjon må arrangeres som en nettauksjon, men jeg meldte i alle fall på alle fem. Så får vi se. Hørte Laila på DNT sa at hun trodde kanskje på 100 innmeldinger, hvilket er ca halvparten av de siste årene. Det overrasker meg litt. Trodde nesten mange flere skulle ta sjansen, siden man slipper å kjøre til Oslo og siden det er mye billigere å delta. Var bare 40 påmeldte for et par dager siden, men flere teller antagelig på knappene og melder i absolutt siste liten. Håper det blir en grei auksjon. Er det for få påmeldte, er det kanskje mindre interessant for potensielle kjøpere. På den andre siden kan det jo være lettere å få oppmerksomhet rundt den enkelte, hvis det ikke er for mange med… Blir i alle fall spennende å se. Vi skal begynne å ta bilder av ungdommene med det første. Bare det ikke hadde vært så varmt….!

Begynte for øvrig å bekymre meg litt for kattene mine i dag. Hadde ikke sett snurten av noen av de seks hele dagen, før nå sen ettermiddag de de første to dukket opp ved matfatet. Ville trodd de skulle holdt seg inne i den forholdsvis kjølige stallen, men katter kan kanskje ikke få det for varmt?

8.juni: Og så var det bare en igjen….
Gleder meg masse til føllingssesongen og nettene på sofaen er over. Grunnet Joy og hennes altfor tidlige ankomst med påfølgende utfordringer, har oppholdet på sofaen blitt flere uker lengre enn forventet. Kunne nok tatt meg noen netter eller kanskje til og med uker innimellom oppe i min egen seng, men har ikke helt villet slippe overvåkningen. Selv om jeg har monitor også ved nattbordet, sover jeg altfor godt i senga kontra sofaen. Ser egentlig litt dumt ut når jeg leser dette… men terskelen for å stå opp og gå/løpe ut stallen er mye lavere fra sofaen i forhold til senga.

De siste ukene har jeg vært ekstra spent. Helle kom til oss 1.desember, og en uke etter gjennomførte vi den årlige tannsjekken av avlshoppene. Hun var veldig redd for hodet sitt, og det faktum at hun også var hoven langs kjeven på den høyre siden, sladret jo om at det var noe galt i munnen hennes. Og det var mye verre enn vi trodde. Etter hvert ble det påvist at hun hadde hele tre jeksler med abscesser i tannrøttene, og disse tennene måtte ut! Det var faktisk så ille at vi fikk to valg; avlive hoppa eller rydde opp i problemet! Valget var selvfølgelig aldri noe ordentlig valg…. Og Helle var gjennom to operasjoner. To av tennene som måtte fjernes satt på den ene siden og ble tatt den ene uka, den tanna som satt mellom de to røyk også. Den siste tanna ble tatt en drøy uke senere. Kunne ikke nerveblokke begge sidene av kjeven på en gang, da ville vi risikert at hun hadde bitt av seg tunga. Etterpå måtte hun ha til sammen tre omganger med gipsplugger, to på hver side, og antibiotikabehandling i flere uker. Fikk beskjed om å gi Norodine pasta samt Metacam oralt, kan jo tro det! Kom ikke i nærheten av den munnen med noe som helst, hun holdt hodet rett opp og nektet plent! Kan i grunnen ikke si jeg bebreidet henne det. Løsningen ble da å blande alt i det oppbløtte kraftfôret hennes, og heldigvis… selv om matvraket snøftet misbilligende, klarte hun ikke å la maten (med medisinene) bli liggende. Krybba ble nøye slikket ren. Vi fikk også beskjed om at hun burde få fiberfattig fôr, så det ble mindre tygging de første ukene. Løsningen ble annenslåtten som unghestene ellers hadde monopol på, den er nesten som gras og med mer bladverk enn strå. Hoppa hadde ikke uventet også magesår, men høydrektige hopper skal ikke sånn uten videre ha alle typer medisiner og vi ble frarådet å behandle for dette. Etter hvert stabiliserte magen og møkka seg og ble normal, den stygge, matte pelsen forsvant og Helle var faktisk den første av hoppene som iførte seg den blanke, epleblomstrede sommerpelsen av alle hoppene på stallen. Kiloene smalt også på plass på rygg og sidebein i takt med at magen med folungen vokste. Veterinær og apotekregningene etter dette ble veldig høye. Var derfor veldig glad for at han jeg kjøpte hoppa av, tok hele regningen! Ordentlig og realt gjort!

Hadde fått beskjed om at Helle var vanskelig å få tak i. Og hun gjorde seg ganske riktig kostbar til å begynne med. Tror det hovedsakelig var fordi hun var redd for hodet sitt med den vonde munnen. Etter hvert som månedene har gått, har hun blitt stadig enklere også på det området, såpass at det har vært hun som har stått først ved porten for å bli tatt inn, i stedet for aller nådigst komme når hun var alene igjen ute…. Ble derfor temmelig overrasket da hun opptrådde truende etter føllingen. Kan knapt huske at noen av hoppene har reagert på den måten, særlig ikke når vi har vært med på fødselen hele veien. Var greit nok at jeg var der og stelte med folungen, hoppa reiste seg straks etter at han var ute, så blodspruten sto veggimellom. Hun slikket og vasket ham grundig. Men hun ville ikke at jeg skulle ta tak i grima (var veldig glad hun hadde den på…!), de flate ørene var et tydelig tegn på det. Hun var litt uoppmerksom et øyeblikk, så da fikk jeg hektet fast leietommen. Etterbyrden gikk nesten med en gang, så jeg fikk vasket henne og melket ut en skvett som folungen fikk. Deretter lot vi henne få fred en drøy time, til vi så at folungen gjorde alvorlige forsøk på å komme seg på beina. Distraherte henne med litt kraftfôr, fikk tak i henne igjen og melket henne skikkelig. Melka gikk ned på høykant hos folungen, som Lars på det tidspunkt hadde fått stablet opp på uendelig lange vaklende bein… Etter det ordnet de resten selv. Folungen var mye oppe og fant tydeligvis fort ut av det med plasseringen av juret. Tok ikke mange timene før jeg observerte ham i en slags galopp rundt i boksen heller….

Siden hoppa fortsatt var sky dagen etter da vi skulle ha folungen ut første gangen, turte jeg ikke å slippe henne løs. Lars leide henne rundt i luftegården, mens jeg måkte boksen hennes for harde livet. Du verden så mye som skulle ut. Vanligvis måker og strør jeg rett etter at hoppene har føllet, men kroppsspråket til Helle varslet tydelig fra om at hun ville ha fred…. så da fikk hun jo det. Hadde ikke tenkt å slippe henne løs i går heller, men siden folungen bare raste av gårde, hadde vi ikke noe valg. Han hadde dessuten to møter med strømgjerdet og ble utlært! Overraskende nok var Helle helt klar til å bli tatt inn da jeg syntes det var på tide. Tror i grunnen hun hadde fått nok av å forsøke holde tritt med den lille tornadoen. Og i dag er vi perlevenner igjen…..

Og nå er det bare Machingbird vi venter på. Hun hadde termin i går og er veldig nær følling, etter det jeg kan skjønne. Hun pleier alltid å ligge veldig mye inne på boksen, de to siste nettene har hun knapt vært nedpå i det hele tatt. De gangene hun har føllet her tidligere, har hun også vært helt etter boka hva juret angår. Knopper og hvit melk, og deretter føll samme natt. Men har for sikkerhets skyld sydd på en føllvarsler også i tilfelle jeg skulle ha sovnet når det er dags. Så langt har det blitt fire hingster og tre hopper, Machie kan sørge for uavgjort!

2.juni: Venter og venter og venter….
Venter nå på de to siste føllene. Den ene hoppa har termin i morgen, den andre på søndag. Den første har faktisk gått med hvit melk og klissete bakbein et par dager allerede, og i natt trodde jeg virkelig hun skulle følle…men nei da. Rundt klokka fem i morges så det veldig lovende ut, så jeg fortet meg ut for å måke boksen hennes og fôre, så det skulle være gjort. Men da stoppet alt opp. Siden da har hoppa vært helt rolig. Hun gikk ute foran stallen og i gangene mellom luftegårdene fram til etter lunsj, da ville hun inn. Lovende. Nå to timer etterpå, står hun fortsatt og spiser…..

27.mai: Hingstevalg og hodebry…

Etter endel funderinger, bestemte jeg meg til slutt for å bedekke alle mine elleve hopper i år. Så var det prosessen med å velge riktige partnere til dem. Svaret på om jeg hadde rett eller tok gruelig feil, kommer først om 4-5 år.. Hingsten jeg velger skal både være attraktiv for markedet og for meg. (Må innrømme at jeg vektlegger min egen mening høyest!) Han skal være fertil og ha god drektighet. Han skal passe hoppa og forhåpentligvis kunne komplettere eller forbedre hennes egne egenskaper. Innavlsgraden bør være akseptabel og ikke for høy. Ville aller helst holdt meg mellom 5 og 10% , men om jeg ikke skal blande inn franskt hver gang, mener jeg at 12-tallet er greit. I enkelttilfeller har jeg gått høyere, hvis det har vært en hingst jeg har hatt veldig lyst til å bruke på en spesiell hoppe. Til slutt; hingsten må etter min vurdering være verdt prisen. Siden jeg er hingsteagent selv, leter jeg naturlig nok først blant mine egne, men kan godt velge utenfor egne rekker om jeg synes det passer. I år er det svært vanskelig å få tilsendt fersk sæd fra utlandet, så jeg må velge hingster som fungerer spesielt godt med fryst sperma.

Jeg liker hingster som har bevist at de avler godt over middels, og det uten at de «koster skjorta» som det så fint heter. To gode eksempler på sånne, er for eksempel Quite Easy og Ken Warkentin. I tillegg er jeg veldig glad i å forsøke nye hingster som jeg har likt i løpsbanen og/eller utenfor. I år har jeg startet bedekningssesongen på mine egne hopper med flere nye, spennende «unggutter». Av de seks som er bedekket så langt, er fire allerede konstatert drektige, en er ikke sjekket ennå, den siste er bedekket på nytt.

Marta Broline: Kadabra-datter, stor og kraftig, stammen legger kanskje litt mer vekt på holdbarhet enn tidlig talent? Til henne valgte jeg ungheststjernen Mister JP (Taurus Dream – Baghdad Dream e Yankee Glide). Han har en håndfull 3-åringer i år, de fleste eid av hans franske eier og i trening hos Timo Nurmos. Den første vant sine tre løp som 2-åring og travet 15.8 med galopp. Innavlsgraden er litt over 10% og hingsten har en behagelig pris. Marta ble drektig på første forsøk.

Handy Face (e Coktail Jet) er av mindre modell, noe flere av avkommene visstnok også har vært. Har fått skikkelig sans for den flotte Muscle Hill-sønnen Canepa Hanover, noen av mine kanskje aller fineste føll noen gang, har denne som far. De eldste avkommene hans er 2-åringer i år, jeg velger å stole på ryktene om at de kommer til å bli bra! Innavlsgraden er under 10% og prisen inklusive rabatten som gis til medlemmer av travavl.no er fin. Handy ble drektig på første forsøk.

Elgin Special (e Credit Winner) er stor og forholdsvis grovbygd. Med ganske moderne helamerikansk stamme har hun selv en innavlsgrad på over 15%. Det er ikke lett å finne amerikanske hingster uten at innavlsgraden blir i høyeste laget. Hun har føll etter den italienske Varenne-sønnen Twister Bi (første årgang) som ga litt over 12%, og i år valgte jeg den franske ungheststjernen Cristal Money hvis første 2-åringer startet lovende i Frankrike i høst. Da er plutselig innavlsgraden under 6 %, og Elgin ble drektig på første forsøk. I Norge er også prisen på hans tjenester rundt det halve av det den er i hjemlandet hans.

Royal Clout er den fjerde hoppa som er konstatert drektig. Hun er stor og fin, en helamerikansk Andover Hall-datter som var med i unghestløpene der borte og selv viste bra talent. Har imidlertid en liten følelse av at hun ikke er av de tøffeste, så løpshode og vilje er egenskaper jeg vurderte høyt når jeg lette etter hingst til henne. Og jeg tror jeg fant en perfekt match i Elitloppsvinneren Ringostarr Treb! Innavlsgraden tipper 13%, men i dette tilfellet bryr jeg meg ikke noe om det. Royal Clout ble også drektig ved første forsøk.

De øvrige hoppene tar vi etter hvert som de blir bedekket. Har ikke alle hingstevalgene klare ennå heller, men jeg tror ganske sikkert at Misty + Quite Easy blir sant et år til. Folungen hennes i år er bare noe helt spesielt!

26.mai: De følger hverandre, steg for steg…

Jeg har lenge visst at mine to «Dust-damer», Exclusive (som jeg kaller Dusty, siden hun var her først) og Emotional (Emma) har mye til felles. Men etter å ha sjekket litt, fant jeg ut at det var mye mer enn jeg var klar over.
Dusty og Emma ble født samme år hos samme oppdretter, Dusty i april og Emma i mai. Den 17.august året etter ble begge satt i trening til Roger Walmann, der de ble i fem år, begge ble for øvrig millionærer under hans ansvar.
I april som 2-åringer ble begge overtatt av Easy KB, tror det dreide seg om leasingavtaler?
De møttes sikkert flere ganger i løp, men spesielt er at de begge satte rekorden sin i samme løp. Dusty vant på 12.0, mens Emma var toer på 12.1….

Dusty Stables fikk deretter damene tilbake 1.april 2009.
1.august 2012 havnet de begge i Menhammar Stuteris eie, og nå er de på samme stall igjen, her hos meg. Dusty kom høsten 2018, Emma et år senere.
De står på bokser rett ovenfor hverandre i stallen. Den 19. mai føllet Dusty, mens Emma fortet seg og fikk sitt føll et døgn senere.
Pussig… Når det er sagt, er de ikke det minste like, hverken hoppene selv og spesielt ikke avkommene. Tror faktisk nesten ikke jeg har sett føll av samme rase som er så ulike.
Dustybarnet er en stor, mørk brun hoppe, med ekstremt lange lemmer, lange ører og hun er ganske tynn.
Emmababyen er en liten og rund hingst, han er lys brun med de minste og lubneste ørene som kan tenkes…veldig søt…(Hysj, gutter skal jo ikke være søte…)

De to damene har foreløpig ikke fått omgåtts særlig mye ute her på gården. Når jeg får inn nye hopper om høsten, holder jeg dem atskilt fra resten, vanligvis fram til de skal på beite neste vår/sommer. Emma og Helle kom senhøstes, og fikk derfor gå sammen i vinter. Emma var ikke så kjempebegeistret, men det viser seg at Helle har knyttet sterke bånd til Emma.
Siden Dusty, Emma, Machie og Helle var de fire siste som skulle følle, og Helle og Machie hadde termin sist, bestemte jeg meg for å slippe de fire sammen på et beite, så Machie og Helle skulle bli kjent. Det har foreløpig ikke vært noen suksess.
Dusty/Machie holdt seg i den ene enden av beitet som et tospann, mens Helle passet nøye på at ikke Emma brøt ut av deres egen gruppe på to. De sistnevnte holdt seg i nærheten av porten, i helt den andre enden av beitet. Var veldig spent hva som ville hende når Emma og Dusty ble borte etter føllingene, men det var ikke stort. Helle og Machie har et «meet-and-greet» straks de er sluppet ut, før de inntar sine faste plasser så langt unna hverandre de kan komme. Makan. Møtene har i det minste blitt vesentlig mindre voldsomme, nå er vi nede i litt skriking og muligens stamping av frambein, ikke sinnepissing og avfyrte bakbeinskanoner… greit de blir ferdige med alt det før de har folunger hengende rundt beina.
Jeg har ellers vært litt spent på om Dusty og Emma skulle kjenne hverandre igjen, hester har veldig god hukommelse, så regnet egentlig med det. Selv om to hester har gått sammen over lang tid, behøver de jo likevel ikke å ha likt hverandre…. Har imidlertid ikke sett noen tegn til gjenkjennelse, før nå etter at de har føllet. Det har plutselig blitt veldig til kommunikasjon mellom dem. Slapp ut Emma og lot Dusty stå igjen inne. Mye lyder på den ute og svar fra den inne og omvendt…. I morgen skal de få gå ute samtidig i parallelle luftegårder, og fra helgen av tenkte jeg å slippe dem sammen på et beite. Bruker tid før jeg slipper de yngste babyene sammen med andre hopper og føll, vil være helt sikker på at det ikke blir noe bråk der folungene kan komme imellom. Til å begynne med er det kortere eller lengre turer ut i en luftegård, avhengig av været og hvor mye mor og barn beveger seg. Angel for eksempel, stopper jo aldri, så da er det grenser for hvor lenge jeg lar en nyfødt unge være ute. Tar dem gjerne ut flere ganger om dagen, men passer på at folungen får hvilt godt mellom turene. Hvile er nemlig like viktig som mosjon!

Har sett at det diskuteres mye om hvilke dekken man skal bruke på føllene…. Det er jo et under at mine har vokst opp, og det uten alvorlige sykdommer! Har som tidligere nevnt (?) aldri hatt dekken på et føll i hele mitt liv, og tviler sterkt på at det kommer til å skje i framtiden heller. Bruker ikke dekken på noen, etter min mening er dekken til for eierne og ikke for hestene. Det finnes selvsagt unntak! Hester i trening er noe helt annet. Og skal en hest være ute hele dagen i ruskevær og regn, har jeg full forståelse for at man setter på et dekken. Brukte det selv på avlshingstene mine som elsket å rullet seg i søla, så de alltid så rene ut uten at jeg behøvde vaske dem hver dag. Men avlshopper og føll? Nope! Da vi fortsatt tok imot hopper fra andre, var det en del som kom med et dekken eller tre, de fikk henge i fred. Mange av disse hoppene hadde også hudproblemer, siden hoppene bare vekslet mellom stalldekken og utedekken, og huden deres aldri fikk luft.

21.mai: Og det ble riktig nok et føll til….

Emma fulgte Dustys eksempel og føllet kvelden etter. Det ble en forholdsvis liten (er vant til de veldig store nå etter hvert) lys brun hingst med stor stjerne og noe hvitt på bakbeina, ikke helt sikker på hvor langt opp det går.

20. mai: Søvnmangel kan føre til kortslutning i hodet.

Var ganske sikker på at Dusty skulle følle natt til i går, så sikker man i det hele tatt kan være på noe sånt. Hoppene følger dessverre ikke noe fastlagt skjema, føllene kommer når de kommer. Så enkelt er det. Men altså, om kvelden hadde melken skiftet farge og blitt hvit. I fjor betydde det at hun føllet etter få timer. Ikke i år. Hun var såpass rolig at jeg sov litt i rykk og napp, en halvtime i slengen, avbrutt av fem minutter der jeg sjekket om oppførselen hadde endret seg. Noe den ikke hadde. Jeg fortet meg ut i stallen, en halvtime tidligere enn vanlig til morgenstellet, i tilfelle hun hadde tenkt å vente med føllingen til jeg viste meg og var klar. En liten stund trodde jeg det stemte også, før jeg startet fôringen måkte jeg boksen hennes og hadde inn en balle med flis. Hun virket som om hun vurderte å legge seg, men det ble med tanken, så jeg rakk å fôre uten at det hendte noe… Slapp ut de andre hoppene, men lot Dusty bli igjen inne. Fant ut at jeg fikk holde et øye med henne. Dagen gikk og kvelden kom, hoppa var like rolig…. Fikk sneket meg til fire halvtimer med søvn på ettermiddagen også. Det hjelper jo. En stund. Men man blir ordentlig trøtt etter hvert. Etter at Grey’s Anatomy hadde startet (jada, hoppene gjørs på å følle på den eneste tv-kvelden min…) så jeg at det var like før. Hoppa begynte å gå i ring med høy haleføring, knakk i knea og gjorde tegn til å legge seg. Midtveis i Greys fikk vi halt ut noen forskrekkelig lange bein, navlestrengen var ikke lang nok, så den røk før folungen var halvveis ute. Det betyr mye blodsøl, har for øvrig ingen oppfatning om at det spiller noen rolle, selv om vi forsøker å få hoppene til å ligge rolig fram til navlestrengen slutter å pulsere. Også Mistybarnets røk med en gang så blodspruten sto, hun kunne jo ikke vente et sekund med å hilse på guttungen og var på beina nesten før han var helt ute!

Dusty er stor, men ikke unormalt, og folungens far er av en mindre modell. Det skulle man ikke tro når man ser avkommet! Jeg kan ikke huske å ha fått noen større folunge, hun er slank og langlagt men d…. for noen lange bein! Da vi endelig fikk stablet henne på beina (ringte Lars da jeg så fødselen var ved å starte, alltid bra å være to) begynte vi å bekymre oss for om hun skulle rekke ned (!!!) til juret! Fikk flaske et par tre ganger, mor ville helst ligge nede, og vi måtte få folungen til å holde seg i ro og sove. Etter den siste gangen var hun stødig nok til å vandre rundt på egen hånd, så jeg gikk inn for å ta en blund. Satte timeren på 1 time, og gløttet opp da den ringte. Herlig. Så ut som folungen var trygt plassert ved juret, siden hun ble stående der en god stund uten å fomle, regnet jeg med at alt var i orden. Neste gang jeg kikket, raste folungen rundt i boksen, med en fortvilet mor hastende etter…!!! Da jeg kom ut litt før seks i morges, ble jeg møtt med stor entusiasme av folungen som fra liggende stilling først knegget og deretter suttet vilt opp i luften og oppetter beina mine… søren og, hadde hun bare tullet rundt på natten og ikke funnet ut av juret? Opp på beina, veldig kjærlig overfor meg, men jeg fikk nå dyttet henne mot moren som sto tålmodig og ventet. Babyen lot først som hun ikke forsto hva hun hadde borte hos den kjerringa å gjøre, før hun plutselig dukket ned mellom bakbeina hennes og sugde seg fast…… ikke noen problemer med matvettet der, nei.

Og så til kortslutningen i mitt hode. Da jeg skulle slippe hoppene ut på beitet, glemte jeg først å stenge på siden, så de to første rakk en tur ut på gårdsplassen. Heldigvis fant de ut at beitet var heller skrint der, så de snudde og travet oppover veien. Deretter, da jeg skulle slippe ut de tre høydrektige hoppene, stengte jeg porten etter at jeg hadde vasket drikkekaret, og skjønte ikke hvorfor ikke hoppene ville gå ut der…. Fant deretter ut at jeg fikk dobbeltsjekke alt jeg gjorde resten av dagen, i alle fall hvis det involverte porter og hester….

Det finnes mødre og det er MØDRE! Misty er en av de som skrives med store bokstaver og utropstegn! Hun er omsorgsfull og snill, men det er ikke alltid bra å dulle sånn med de små. De første dagene de nye føllene skal ut, slipper vi dem i en egen luftegård som ligger litt borte fra de andre, og med eget strømapparat. Vi begynner et par tre dager uten å ha på strømmen, det er nok nytt om de ikke skal få seg et slag i fleisen med en gang de kommer ut også. Da står det en og passer på dem, i tilfelle de forsøker å snike seg ut… Når vi først begynner å sette i kontakten, venter vi til folungen har fått et par møter med det brede strømbåndet. Kreves som oftest to forsøk før de forstår tegningen, men noen må bare bortpå flere ganger, før de skikkelig forstår at de bør holde seg unna… og det tar vanligvis ikke lange tiden før de tester gjerdet heller. Men Misty orker bare ikke tanken på at hennes små skal få strøm… så hun vender og vrir dem vekk fra gjerdet, spurter frenetisk for å holde følge med dem, og kaster seg i mellom i svingene Det betyr jo både at hun får løpt veldig mye, (folungene hennes er vanligvis av det hyperaktive slaget), og at vi ikke kan slippe mor og barn ut noe annet sted. De må ha deleksamen i strømgjerder først! Vet ikke hvor gammel Hippie Hippie Shake var da hun fikk testet det, vi hadde gitt opp å følge med. Og lille Jimmy Svingstang holder sin mor på tå hev. Han er nå åtte dager, og har ikke fått vært borti tråden en eneste gang. Eller det stemmer ikke helt. Vi slår av strømmen før vi tar inn mor og barn fra føllbingen, og i går holdt jeg Misty da guttungen så sitt snitt. Aha! Mamma Misty fikk helt hetta, hoppet opp og ned og bare Neineineineideterauauaugåbortgåbortgåbort….. mens folungen freidig tygde på tråden og bare… skjønner ikke hva du bråker om mamma…. Han kommer til å få seg litt av en overraskelse . En dag……

Oppdaget nå etter hvert at tørket blod, fostervann og hoppemelk ikke lukter spesielt godt på klær og hud, så nå er det rett i dusjen. Kanskje det blir føll i natt igjen? Ikke umulig….

17.mai: En annerledes nasjonaldag?

I alle de årene Kvakstad Gård var en aktiv avlsstasjon med oppstallede hingster som tok i mot hopper for bedekning, kom 17.mai som en hardt tiltrengt pustepause. Det var sjelden noen som kom innom for å hente eller levere hopper, og telefonen var stort sett taus. Etter at vi begynte med bedekning med frossen sæd, var det riktignok fortsatt et eller flere veterinærbesøk, men i det store og hele var dagen velsignet fredelig. Det er antagelig derfor jeg aldri har følt særlig trang til å delta i alle bygdas aktiviteter denne dagen, og bare hørte lyden av hornmusikk fra riksveien og dumpe drønn av kanonsalutter akkurat passe på avstand…. Jeg tror faktisk ikke jeg har sett et eneste 17.maitog «live» siden jeg selv deltok i et, som medlem av et korps… og jeg kan vel ikke si at jeg savner det så veldig. Men det var uansett litt uvant med stillheten i dag. Når det gjelder flagging: Jeg har en flaggstang og jeg har et flagg som passer til å heise opp i den. Jeg pusset ned rusten og malte til og med stanga i fjor sommer, men selv om man i grunnen kanskje er pålagt å flagge på nasjonaldagen når man kan, kommer jeg ikke til å gjøre det. I dag passer det ekstra fint at gården ligger for seg selv uten nære naboer som kan kritisere… for det hadde ikke hjulpet det spøtt. Grunnen til den tilsynelatende respektløse oppførselen, er hoppene. Hva ellers? Det blåser kraftig i dag (så overrasket! Not!) og de høydrektige hoppene mine går på beite på dagtid rett ved siden av hagen der flaggstanga står. Et par av fjolsene (eneste riktige beskrivelse) er engstelige for alt nytt, og siden drikkekaret deres står rett innenfor gjerdet, ville flaggheisingen føre til at de ikke kom til å nærme seg vannet i det hele tatt. Heller tørst enn angrepet av skumle flagg. De er fortsatt ikke helt sikre på robotklipperen, så når den er ute og tasser, finner de det best å storme forbi i en rasende fart, i stedet for å gå pent…

Årets feiring her på gården er i grunnen den samme som alltid ellers. Når man har gård og dyr, blir helg og hverdag mye lik hverandre. Hester (og katter) skal ha mat, de skal ut og det skal gjøres rent. Kunne vel muligens latt være en eneste dag, men det føles ikke riktig. Og det arbeidet som blir spart den ene dagen, gjør at det den neste er dobbelt så mye å gjøre…og det ønsker jeg meg definitivt ikke. Stallen tar i grunnen ikke så veldig lang tid, selv med fire bokser med føll som gjør sitt beste for å grise det til. Har aldri helt forstått hvorfor det skal tisses i grovfôret, men det er visstnok noe man må være folunge for å forstå…… Venter fortsatt på de fire siste. Dusty er nå 17-18 dager på overtid, har ikke satt nevneverdig med jur ennå, men gjorde det heller ikke i fjor før 1-2 dager før hun føllet. Emma er fire dager på overtid, der har jeg egentlig forhåpninger om at ting kan skje hvert øyeblikk! Machie og Helle er snaue tre uker unna termin, men jeg tror faktisk at begge to kan komme før. I alle fall sånn som det ser ut nå. Men hva vet jeg…. Jeg må flire av alle de håpløse innleggene på facebook, der likevel håpefulle hoppeiere legger ut bilder av hoppepupper i forskjellige stadier og hoppemager med varierende fasonger og ber om hjelp til å fastsette den kommende fødselsdagen ut fra bildene….

Sosiale medier er ellers noe for seg selv. Bra på mange måter, siden man lettvint kan følge med på venner og bekjente man ellers kanskje hadde mistet kontakten med. Gamle klassekamerater man ikke hadde hatt innom tankene på årevis, er plutselig til stede. Man kan raskt få hjelp til sånt man ellers måtte ha annonsert i aviser eller fagblader, selv har jeg fått hjelp med transport av spermadunker. For eksempel. For markedsføring av en mindre bedrift, er det også en flott kanal. Man bør imidlertid være forsiktig med å spamme markedet, trollene lurer bak enhver datamaskin… for det er det problematiske. Det er mange som har mye de skal ha sagt, bare så synd alt er negativt eller direkte drittslenging. Du og du så glad jeg er at jeg sitter litt mer på sidelinjen, og ikke har en tradisjonell avlsstasjon lengre. For samme hvor mye man jobber, og samme hvor mye man forsøker å gjøre alt rett, så er det alltid noen som ikke er fornøyde. Og det litt merkelige er jo, at de som er misfornøyde med noe, alltid synes å være mer tale/penne/pc-føre enn de som ikke har noe å klage over, ja som direkte er fornøyde med servicen de fikk…. Andre bruker sosiale medier og facebook for å bearbeide sine personlige sorger. I stedet for kanskje en årlig tur på kirkegården med blomster for å hedre sine kjære, skriver man noen ord på facebook, legger ut bilder og minnes.

Selv om det ikke blir noe voldsomt til feiring, blir det i alle fall en dusj, klesbytte og en ekstra god middag. Kanskje også med et glass vin eller to? Viste seg nemlig at jeg hadde et par flasker av varen i skapet, aner ikke hvor lenge de har stått der. Og det sier vel litt….???

13.mai! Endelig!

Misty har vært (nesten) så sikker som en klokke i sine ti tidligere svangerskap. Måtte telle, ble litt overrasket over antallet. Hun fikk en hingst også i 2010 som ikke står på listen, siden hun føllet ute på beitet midt på dagen, og det uten å ha varslet med tegn som jur, for eksempel….
Da jeg kom for å ta inn hoppene, var den store, flotte hingsten død… hadde antagelig kommet i veien for Nemesis som dessverre ikke gikk av veien for å filleriste et føll om det passet seg slik. I alle fall, Misty føllet også da på ganske nøyaktig 11 måneder, og det har hun gjort hvert år…. Bortsett fra den ene gangen hun kom en uke før, og den gangen hun gikk 3-4 dager over. Men åtte av ti er en ganske god pekepinn. Siden hun som sagt ikke pleier sette jur eller vise noen symptomer på at noe er nær forestående, regnet jeg også i år med at datoen ville bli på elleve måneder, altså rundt 27.april. Fikk sydd på en føllvarsler en drøy uke før, siden det ikke ville ha noen hensikt å la henne gå med grimevarsleren inne. Hun ligger flatsides og sover helt opp til fødselen, andre hopper holder seg vanligvis på beina de siste dagene. Grimevarsleren var imidlertid på plass dagtid, når hun var ute. Dama har nemlig ingen skrupler med å hive seg ned når som helst og hvor som helst det måtte passe. Hun prøvde å lure meg også med Avery, men da gikk jeg ut og sjekket henne hver halvtime, og fikk så vidt halt henne ut fra beitet før han var ute av henne.

I år var alt annerledes. Ikke bare dro hun det ut til femten dager over, hun fikk til og med jur og knopper! … har aldri hendt før. Var derfor temmelig klar da hun la seg ned tidlig på kvelden i går. Sympatisk tidspunkt også, rakk faktisk å se Grey’s Anatomy da vi var ferdige og folungen hadde fått to flasker med råmelk fra fryseren. Når det gjelder Misty, har nemlig flere av føllene hennes pådratt seg navleinfeksjoner, men etter at jeg startet med to «eksterne doser», har det gått knirkefritt. Babygutten er et typisk Mistybarn, brun og smekker uten avtegn.  Han har riktignok noen få hvite hår i panna, men det er ikke mye å skrive hjem om. Dette blir nok en av de større, ser det ut til, har veldig lange bein. Han er frisk og sprek med god appetitt, så langt er alt bra.

Ja, for selv om det verste er unnagjort, våger jeg ikke å slappe av ennå. Etterbyrden kom hel ut etter hvert, måtte imidlertid bruke trikset med å knyte fast et vått badehåndkle i den og gi hoppa en dose oxytocin. Folungen spretter på beina titt og stadig og suger iherdig, mamma Misty er en god og kjærlig mor som pludrer koselig med babyen hele tiden han er oppe, så han er heldig….ikke som dama over gangen, stakkars Jonatan vokser opp i et voldelig hjem og bærer litt preg av det. I alle fall, Misty var litt urolig utover natten og ville ikke spise, men nå ser det heldigvis ut som om matlysten er tilbake. Det er alltid en viss fare for indre blødninger, så jeg går litt på ank og med falkeblikk de første dagene etter en fødsel. Og når det gjelder folungen, så må det passes på at han fortsetter å suge ordentlig og at all tarmbeket passerer. Hvis en folunge skulle vippe over og legge seg på ryggen, er det bare å ta fram klyx og smertestillende. Sjelden man behøver veterinærbehandling, men det kan hende i ekstreme tilfeller.

Apropos Jonatan som ikke skal hete det på ordentlig; Jeg binder jo Elgin før jeg gir henne kraftfôr, men da må jeg altså gå inn i boksen til henne og avkommet, og det er ikke helt farefritt. Snudde ryggen til banditten, han kastet seg på og bet seg fast i jakken med de små melketennene sine. Jeg var imidlertid forberedt, så han fikk seg en lusing, sånn kan man bare ikke oppføre seg! Tok bare sekunder før han kom fram igjen, vet ikke hvor mye han lærte akkurat. Ikkeno tygging for å vise underdanighet der i gården, men vi koste i alle fall litt før jeg gikk ut av boksen, så han forsto forhåpentligvis hva jeg mente. Ikke bite! Vi har allerede vært gjennom det samme angående det å hoppe på folk, det er heller ikke akseptabelt!

I går hadde vi sabla mye vær! Begynte greit nok, med sol og forholdsvis vindstille, om enn ganske kjølig. Akkurat før vi skulle ta lunsjpause begynte det å snø, så hopper og føll ble samlet inn. Utover ettermiddagen blåste det kraftig og haglene smalt i bakken (og i blomsterbedene, utrolig at plantene klarte seg!) Gutta var ute, de hadde ikke vett på å gå inn. De gikk ikke inn i timene etterpå heller, og da jeg så de mørke skyene som samlet seg igjen, fant jeg ut at de behøvde hjelp. De var ikke vonde å be, bare det gikk en tobeint foran, klemte de seg sammen og stimet lettet under tak og inn i utegangsstallen. Stengte dem inne for kvelden og natten, like greit, fant jeg ut. Bandt dem opp for kraftfôr i morges før jeg gikk inn i stallen, femten minutter var planen. Glemte dem helt, tok en time før jeg var inne igjen og så på monitoren at de fortsatt sto på plassene sine. Hva f…, ikke så greit når man ikke har sovet noe særlig, kan bli glemsk av mindre enn det. Tror jeg ble tilgitt, de hadde mere mat der de sto… faktisk mange år siden sist jeg glemte dem, men til gjengjeld sto de da mye lengre før jeg kom på det.

Når det gjelder Joy, ble jeg kjempeglad forrige dagen. Så at hun sto og klødde seg i hodet med det høyre bakbeinet! Høres ikke så merkelig ut kanskje, men det betyr at hun la full støtte på det venstre, og det har jeg ikke sett før. Det går stadig framover….:-)

I dag er det sol, men det er ikke mange plussgradene og det blåser surt. Hoppene med føll i boksen får derfor vente litt til før de kommer ut.

11.mai: Har ikke sovet i min egen seng siden 18.mars!

…og det er nesten sant. Fikk jo en halv time den kvelden Marta føllet og så igjen 3 timer den kvelden det var Elgins tur. De kveldene hadde jeg føllvakt, siden jeg var ganske sikker på at det skulle komme små, og det stemte jo.
Fra 18.mars, som var den dagen Joy ble født og fram til andre påskedag, sov jeg nede på sofaen foran monitoren til overvåkningsanlegget. Måtte ut for å hjelpe henne opp til juret hver time, etter hvert etter halvannen og så annenhver time.
Da kan man ikke sove skikkelig, det ville blitt for vanskelig å komme seg opp og ut. Lars tok noen kveldsfôringer for meg, og hadde nok tatt enda flere. Han har jo tross alt en egen jobb som krever at han holder seg våken, så jeg ville ikke belaste ham for mye heller.
Men gjett om jeg var trøtt etter hvert!

Andre påskedag, som jeg tror var 13.april? ble som tidligere nevnt et vendepunkt på mange måter. Det var da Joy klarte seg selv, og fra da av har det gått rake veien framover. I forgårs tok vi av skjorta og slapp henne ut i bakkene sammen med Elgin og Rampen, som har fått et foreløpig navn etter røveren Jonatan. Det ble mye flying opp og ned bakkene og Joy fløy foran med halen i været. Supergodt å se. Nå følger imidlertid en nervepirrende stund. Vi skal slutte med medisinene, og jeg er engstelig for at det skal slå negativt ut…. Krysser fingrene. Hun begynner også å bli ganske frampå, så vi må roe ned handteringen en del så hun ikke skal bli altfor bortskjemt. La i natt merke til at hun plaget sin mor. Så i alle fall to ganger at mor ikke før hadde før lagt seg ned, før Joy var oppe og sparket henne i siden, magen og ryggen med sine spisse små føllhøver for å få henne opp igjen. Den ene gangen var hun sulten, den andre gangen så det ut til at hun bare ville ha moren opp på beina… ikkeno soving her, kjerring….
Ellers så har det ikke blitt flere føll foreløpig og det er derfor jeg fortsatt sover på sofaen. Misty har nå gått 14 dager over, helt uhørt til henne å være. Dusty 11 dager over, men det er ikke uventet. Emma mangler 2 dager på 11 måneder, men har nesten mer jur enn de to andre til sammen. Går sikkert noen dager til hun også. Det er altså bare å vente, men jeg er ikke veldig flink til det, begynner å bli skikkelig utålmodig.

Trodde sommeren var her allerede nesten for en måned siden, men der tok jeg gruelig feil! I går snødde det faktisk tett i et par morgentimer, men snøen ble ikke liggende lenge. Alle hoppene ble sluppet ut, de med føll bare for en kortere periode. Gutta har vært skrekkelig engstelige for svalene som har flyttet inn i liggehallen deres, så de holdt seg ute. Det betydde jo at de ikke fikk vann heller, og selv om vi satte inn et vannkar utenfor også, kom de ikke nærme nok til å oppdage det. Sent forrige kvelden forsto jeg at de ikke kom til å gå inn, så jeg bestemte meg for å ta affære. Det var så vidt jeg kunne skimte dem ute på beitet, men da jeg ropte, så jeg i alle fall at de reagerte og startet bevege seg hjemover mot meg. Full stopp halvveis, så jeg måtte gå ned for å godsnakke med dem. Snakket og snakket hele veien inn til stallen, med tre forvokste 350 kilos guttunger klistret i ryggen. Svalene sover når det er natt, så det var ingen stupdykkere som møtte oss i døra. Vel inne, ble de skrekkelig nervøse og ville styrtet ut igjen hadde ikke jeg stått i veien. Etter at jeg fikk stengt porten, fant de ut at de i grunnen var skrekkelig tørste, så da klatret de nesten over hverandre for å få drukket. Herlighet.

Da jeg åpnet for dem morgenen etter, var de på vei ut da de møtte en svaleforsørger på vei inn med mat til de nyklekkede ungene. Bråstopp. Det tok nesten 15 minutter før de turte gjøre et nytt framstøt mot utgangen, og da gikk det fort! Av en eller merkelig grunn gikk de ikke ut på beitet i det hele tatt den dagen, men holdt seg i luftegården. De fant det utendørs drikkekaret og hadde mat i ringen, men likevel. Stengte dem inne igjen mot kvelden. Ble mye flying og krangling. Iamiam er verdens koseligste hest å holde på med, men du verden så ekkel han kan være mot de to som liksom skal være kompisene hans. De roet seg nå ned etter hvert, og i går som været var så ufyselig på morgenen, ventet jeg med å slippe dem ut igjen. Det var fortsatt surt, så Ixion og Izanagi bestemte seg for å forbli inne, mens Iamiam sto utenfor og ropte på dem. Antar de var like glade om han kom inn eller ikke, men det var Iamiam som måtte gi seg og gå inn til de to andre. Og nå ser det ut til at liggehallen er trygg igjen. De var inne av fri vilje i lange perioder i natt (sjekker på monitoren når jeg sjekker hoppene) og nå på morgenen var de til og med ute på beitet en tur, før de oppdaget at jeg var ute på frokostoppdrag. Da var de kjapt inne igjen, gitt. Jeg gir gutta litt kraftfôr en gang daglig hele beitesommeren, det er den enkleste måten å sjekke at de er i orden.

De to tomatplantene jeg satte ut for en god stund siden, klamrer seg fortsatt så vidt til livet, men jeg har ikke store håp om at det skal gå bra med dem. Har heldigvis fire friske og robuste planter inne i kjøkkenvinduet, de får vente litt til før de kommer ut i bedet. Satte poteter for en stund siden. De har ikke startet å komme opp ennå, så det går bra. Har også sådd noen frø, grønnkål og mangold blant annet, og skal få ut resten av frøene med det første. Når de spirer regner jeg med (håper) at nettene er varmere også. De fleste urtene har overvintret greit, oregano, gressløk, ramsløk og løpestikke er i full fart. Spesielt den siste har vokst mye, busken er en halv meter høy og må snart skjæres helt ned igjen! I fjor blomstret plomme og epletrærne tidlig, og så kom frosten og tok knekken på dem. I år er de litt mer forsiktige, så satser på at det går bra…. Har ryddet opp i staudebedet mitt, og røsket opp en del ugras. Rosene mine ser imidlertid ikke helt bra ut, lurer på om de har klart seg over vinteren? Ikke vært spesielt kaldt akkurat, men mye av og på med pluss og minus har de kanskje ikke tålt?

2.mai: Endelig regn!

Begynte faktisk å bli aldri så lite bekymret for jordene… hadde sommeren for to år siden friskt i minne. Var det forresten to år? Eller tre? I alle fall, da var det ekstremt tørt. Og altfor varmt. Det begynte sånn nå også. Tørt og varmt… så varmt at jeg satte ut tomatplantene mine, noe som viste seg å ikke være så lurt, siden det brått ble mye kaldere igjen. Pakket dem inn i bobleplast, og kan se ut som de har overlevd. Vi gjødslet jordene forrige søndag, og regnet kom dagen etter. Nå har vi fått rundt 35 mm med vann og det hjelper utrolig mye. Hva som enn skjer videre, har vi i alle fall beiter og vi vil få en førsteslått. Likevel greit om det kommer litt regn innimellom senere også.

Har så vidt begynt å slippe ut hoppene på beite om dagen. Det er så mye som må byttes av gjerder, siden vinden i vinter har slitt hardt på strømtrådene, og det er en del stolper som også må byttes. Har fått laget et eget beite til Joy og moren, de får gå for seg selv en stund til. Hun blir imidlertid stadig bedre, nesten så man ser det fra dag til dag. Hun vred tidligere på det ene bakbeinet og sto mer eller mindre bare på utsiden, så nå må vi plaste hoven for å passe på at hun ikke forblir skjev. Hjelper utrolig mye, så har god tro på at vi får rettet dette helt. Hun er så å si haltfri nå, faktisk vanskelig å se forskjell i skrittlengden.

Vi raspet tenner, fjernet ulvetenner og røntget åringene på mandag, og lot deretter de to hoppene bli igjen inne på stallen. En av dem hadde biter i hasene, ellers så det bra ut. Vi har bestilt tid på klinikken for å fjerne bitene i neste uke. Hadde jo håpet at vi kunne fått et år uten noen biter, men neida… når det skulle være så galt, var det bra det var en hoppe og ikke en hingst. Mye lettere å holde en hoppe rolig, kan faktisk la henne gå ute i en liten luftegård med venninnen helt fra starten av. Hingster kan man ikke gjøre det med, blir bare slåssing og krangling samme hva man sier til dem. Beitet til gutta er så å si klart, må bare ordne noen småting, samt fjerne porten i ulvegjerdet og ut til beitet deres. Ikke gjort i en håndvending, men håper å få åpnet opp for dem i dag.

Venter fortsatt på folungen til Misty, for uvanlighetens skyld har hun allerede gått fem dager over tiden. Er som tidligere nevnt nesten umulig å lese, så legger ingen spesielle planer før hun har fått føllet sitt. Har fått sydd på føllvarsler, så alt skal være under kontroll. I går hadde Dusty termin, etter kalenderen altså. Hun går alltid mye over, og ser ikke ut til å ha umiddelbare planer om noen følling…. Der er Emma mye lengre kommet. Har termin om 12 dager, men ser ut til å skulle komme før. Siden Helle skal følle flere uker senere og er temmelig avhengig av Emma, slapp vi de to sammen med Machie (termin samtidig med Helle) og Dusty på beitet i går, for at de skulle bli kjent og bli venner…kanskje… Gårsdagen var ikke så veldig lovende hva det siste angikk. Machie og Dusty gikk for seg selv, og helt i den andre enden av beitet gikk Emma og Helle. Tror ikke engang de hilste på hverandre… Jaja, de har jo litt tid på seg for å bli kjent. Beitet der hoppene med føll skal gå til å begynne med, behøver mye jobb. Det er nok ikke klart før godt ut i neste uke, og da får jeg slippe Marta og Elgin ut hver for seg først, så folungene få sjekket hvor grensene går uten å måtte tenke på andre hopper og føll. Det beitet er forholdsvis bakkete, så det er en fordel at bakken i alle fall er tørr når de skal ut der.

20.april: Sommeren er her allerede.

Det ble brått sommer. Gressklipperen er ute og går, vannet er skrudd på rundt omkring og vi holder på med å gå over gjerdene før beiteslipp. Blir bare dagsbeite til å begynne med, men hopper og unghester gnager uansett frenetisk på alt grønt som stikker hodet opp av jorda. Og beitene er jo faktisk grønne allerede selv om ikke graset kan sies å være langt.

Det har i grunnen hendt mye siden sist jeg skrev, men jeg har vært mer eller mindre i koma og ikke orket å gjøre mer enn det aller nødvendigste. Ikke det at jeg har vært syk, men lite søvn gjør sitt…

Folungen til Royal Clout begynte å rette seg etter hvert. Reiste seg opp selv, og jeg begynte å se fram mot en vanlig døgnrytme igjen, etter noen dager og netter med regelmessig «rumpedytting». Så, i løpet av natten da folungen var fem dager gammel, endret ting seg brått. 23.30 observerte jeg at folungen reiste seg i fin stil, sugde godt, hoppet litt rundt i boksen, før hun la seg igjen. Neste gang jeg sjekket kameraet, rundt klokka 02, fant jeg ut at jeg fikk gå ut for å se at alt var som det skulle. Og det var det ikke. Da jeg endelig fikk henne opp, var det tydelig at noe var galt. Hun bare subbet av gårde, og var halt venstre bak. Leddbetennelse? Tråkket på av mor? Fått seg en strekk? Etter å ha hjulpet henne opp resten av natten, var det tid for ny veterinærsjekk… fant ut at problemet måtte sitte oppe i bekkenet. Fikk en ny veterinær til å komme hit, han var enig og vi røntget henne (uten å dope, oppførte seg eksemplarisk…) liggende på ryggen på stallgulvet. Han kunne ikke finne noe galt på bildene. (Skulle selvsagt røntget resten av beinet også…) Konklusjonen ble en sannsynlig strekk…Tok også blodprøver, resultatene sladret om at hun både behøvde plasma (fikk) og hadde en infeksjon i kroppen. Etter en drøy uke til, der folungen fortsatt måtte hjelpes opp (du store verden så trøtt jeg begynte å bli…) var jeg i grunnen klar til å gi opp. Hun slet mye med treg mage og måtte i tillegg til andre medisiner, ha smertestillende og klyx hver eller annenhver dag… Siden folungen var halt, hadde vi latt henne være inne. Naturlig nok. Nå bestemte vi (Lars og jeg) oss for at vi skulle ta henne med ut på noen små turer. Mor ble fra før hver dag sluppet ut alene i 10 minutter, og fløy seg skikkelig varm på den tiden. Vi startet med 15 minutter om gangen, og babyen koste seg tydeligvis, så vi fortsatte med det. To turer om dagen, full spiker med mor etter seg. Hun ble kvikkere, kondisen naturlig nok bedre, og rumpa litt lettere, magen begynte å fungere ordentlig så vi kunne droppe klyx og metacam. Jeg kunne se at bevegeligheten i beinet hun var halt på, var helt fin hva kløing i hodet, rett bakover strekk, slåing (! Den lille rampungen smelte til meg i forbifarten!) angikk, men hun ville ikke legge full vekt bare på det og for eksempel klø seg i hodet med det andre beinet uten at hun lå nede…. Hadde bestilt time for en endelig sjekk første dagen etter påske, og var klar for å avslutte det hele der og da. Dagen før var imidlertid den dagen hun startet med å reise seg selv igjen… og da lurte selvsagt håpets spire seg forsiktig fram igjen….

Sjekken inne på Romerike Hesteklinikk ga i grunnen ikke så mange svar, men i stedet flere spørsmål…… Røntgenbildene av vekstsonene mellom kodeleddet og pipa, spesielt venstre bak, var uvanlige, så veterinærene behøvde tid til forskning. Foreløpig konklusjon var at det sannsynligvis (!) var en betennelse, men altså ingen hevelse i leddet eller noen ømhet ved bøying og klemming. Vi avtalte en «konservativ» framgangsmåte med fortsatt bruk av medisiner i første omgang, siden folungen tross alt hadde blitt mye bedre….. så der er vi nå. Denne uka har folungen i grunnen bare blitt sprekere. Jeg sjekker henne på monitoren i løpet av natta, men hun klarer seg selv…hurra. Hun har gode dager og dager som ikke er fullt så gode, som i går da hun antagelig bare var trøtt. Tok inn mor og barn sist av hoppene dagen før, det ble veldig mye flying og babyen var skikkelig sliten da hun kom inn. De dagene hun er dempet, har ikke jeg det bra heller. De dagene hun viser at hun har blitt bedre og er i godt humør, er gode dager også for meg. Har på følelsen at i dag blir en sånn dag, hun var veldig våken og pratsom nå på morgenen. Og det er ikke alt. Etter å ha ligget så mye og tross at vi har et tykt lag med flis i boksen og i tillegg strødde friskt med duftende, mykt gras av annenslåtten, fikk hun diverse liggesår. De fleste av dem grodde raskt, men det siste er en utfordring. Midt mellom frambeina har hun et ganske stygt sår, en håpløs plass egentlig. Umulig å få en bandasje til å sitte der, og utsatt for møkk og flis når hun ligger. Fant en smart løsning, om jeg skal si det selv. Tredde på henne en t-skjorte uten ermer, med ganske liten utringning. Surret deretter rundt en bandasje (uten strekk) rett bak frambeina og stappet en tykk kompress ned mellom beina. Den ligger der som både en polstring mot underlaget, og den suger opp eventuell væske fra såret, som for øvrig har begynt å gro fint. Bytter kompressen daglig og «surrer om» mavebeltet hennes hver gang det behøves. Siden hun synes det er helt greit og lar trøya være i fred, fungerer dette strålende. Jeg har aldri noen gang hatt dekken på et føll, men dette er ikke langt i fra…. Vi vet fortsatt ikke hvordan dette vil gå, men siden folungen nå er selvhjulpen, tar vi dagene til hjelp og lar det hele få en sjanse.

I denne perioden har vi faktisk også fått to føll til. Stakkars, de har på langt nær fått den samme oppmerksomheten. Både Marta og Elgin er lette å lese, så de dagene jeg regnet med følling, tok Lars seg av vakten en stund, sånn at jeg skulle få sove skikkelig….. jammen sa jeg smør. Jeg hadde akkurat sovnet ordentlig, da jeg ble vekket…Marta holdt på å følle. Det var usigelig vanskelig å komme seg opp av sengen, få på seg klærne før jeg faktisk sjanglet over gårdsplassen og ut i stallen til en ganske hard og spesielt blodig fødsel. Etter å ha stadfestet at folungen lå riktig, var det bare å ta fram kjettingene og dra. Utrolig glad for at Lars var der gitt! Han har ellers vært fantastisk hjelpsom hele denne tiden og har tatt flere kvelder med å hjelpe opp folungen til juret, hadde nok ikke klart meg gjennom disse dagene ellers. Folungen til Marta var en vakker, stor og langbeint hoppe, sprek og heldigvis selvhjulpen fra første stund!

Nesten samme opplegg fulgte vi en uke senere. Jeg gikk til sengs, Lars passet på. Denne gangen rakk jeg faktisk å sove i hele tre timer og det var utrolig deilig. Lars og Elgin hadde ordnet opp da jeg kom meg ut, det ble en stor hingst. Tror han var noe av det skjeveste jeg har sett, så hadde jeg ikke vært vant til sånt, ville jeg antagelig blitt engstelig. (Han har rettet seg nesten helt nå to uker senere.)

Den neste med termin er Misty. Hvis hun følger det vanlige opplegget sitt, kommer føllet om en ukes tid, men hun er veldig vanskelig å lese siden hun verken setter ordentlig jur eller oppfører seg som om det er noe spesielt på gang….

Jeg ligger litt etter med hingstesidene mine også, mangler noen. Ringostarr Treb for eksempel. Kommer nå straks. I alle fall i løpet av få dager.

22.mars: Joy! Jeg teller mine gleder, og glemmer eventuelle bekymringer!

Onsdag morgen fikk jeg en overraskelse da jeg kom i stallen. Royal Clout, som ikke skulle følle før om en måneds tid og som ikke hadde verken antydning til jur eller viste noen andre tegn til en gang fjernt forestående fødsel kvelden før, hadde tydeligvis bestemt seg for at det var på tide å få babyen ut. Mulig placentitt? Uansett. Forskrekkelsen vek for glede, for selv om det var litt tidlig, viste i grunnen ikke babyen noen tegn til å være prematur. Litt liten kanskje, men ikke spesielt, og hun virket da kvikk nok. Var flink til å drikke, men måtte ha hjelp opp på beina, noe som ikke er så uvanlig for de nyfødte. Utover ettermiddagen vendte imidlertid gleden om til bekymring. Faktisk til akseptering av at dette kom til å gå til h…… Folungen ville ikke lengre ha mat, ville ikke være oppe, men bare sove. Hun trakk seg lengre og lengre inn i seg selv, og døden var ikke mange timene unna….
Den som gir seg er en dritt!
Ole Jørgen tilbød seg å forsøke hjelpe. Når en folunge blir syk så umiddelbart etter fødselen, er det mye vanskeligere å vende på utfallet, enn om babyen har fått noen dager under beltet, så å si. Men tre timer, to liter væske og bredspektret antibiotikabehandling senere, folungen hang seg fast i puppen og sugde friskt igjen. Svak, men hun sto mer eller mindre på egne bein. I natten som fulgte hjalp jeg henne opp hver time, og gledet meg over at matlysten var tilbake. Et døgn senere begynte hun med forsiktige tilløp til hopp i boksen, lettet liksom ikke helt fra gulvet, men tendensen var klar. Andre natten fikk hun imidlertid magesmerter, rullet fra side til side, la seg på ryggen, rullet og rullet og så i det hele tatt veldig bedrøvelig ut….. Typiske tegn på tarmbeksforstoppelse, bare at det var det ikke. Tarmbeket hun hadde, kom nemlig i flytende form, og hadde allerede passert. Ga en bitteliten dose med metacam og masserte magen hennes til hun brått sovnet. Og det var slutten på mageondtet. Mistenker at det var luftsmerter, ille nok det. Mammaen har fortsatt ikke noe jur å snakke om, men gir likevel bra med melk etter vektøkningen til folungen å dømme. ….men den brutale behandlingen de puppene får av folungen….!!!!

I går lørdag, tok vi mor og barn ut i luftegården for første gang. Den lille var faktisk flink til å følge etter, og fikk seg etter hvert noen hundre meter i kroppen i til dels frisk gange. Skal ikke påstå det var så mye trav, men farten var det ikke noe å si på.
Nesten alt er derfor bare fryd og gammen! Hvorfor bare nesten? Jo, tross for at folungen er både sprek, flink i matfatet og stø på beina, klarer hun fortsatt ikke å komme seg opp på beina selv, uten en hjelpende hånd under rumpa. Fire netter med veldig lite søvn setter sine spor, selv om jeg kan klare meg en god stund med forholdsvis lite. Forsøkte det rådet jeg gir andre, om at jeg skulle la folungen bli skikkelig sulten. Etter tre og en halv time ga jeg opp og la en ny strategi. Vi har lagt oss i hardtrening! Sporer henne til å gjøre fire-fem skikkelige forsøk på egenhånd, før hun får den puffen hun behøver. Forhåpentligvis må jeg ikke holde på så mye lengre, men det tar den tiden det tar. Den forrige jeg hadde som var født med en sånn «blyræv», brukte seks dager før han greide seg selv…men det ble da etter hvert en vinner av ham også….

Pappa til folungen er Twister Bi, dette er hans første årgang. Årets føll skal ha navn som begynner på J, til å begynne med kaller jeg dem vanligvis med deler av morens navn pluss årets bokstav. Royal blir Joyal… blir Joy. Og det har jeg tenkt at denne skal hete, selv om jeg ikke tør bestemme meg helt før jeg ser at alt er som det skal. Helt sikkert… I mellomtiden gleder jeg meg over en pratsom, kvikk og matglad folunge, og ignorerer sviende øyne, verkende rygg og stive lår etter å gjentatte ganger ha løftet 50 kilo sprellende baby…. Det er glede det! De første bildene fra den første turen ut, ligger ute på unghestsiden.

19.mars: Og så har hele verden gått av hengslene…

For en uke siden var vi i svømmehallen som vanlig, det viste seg å være for siste gang, i det som ser ut til å kunne bli for en stund. Fia Fantazia gjorde årsdebut i lunsjtravet på Jarlsberg med en fin annenplass. Etter det har det ikke vært kjørt travløp i Norge. Samme dag hadde myndighetene satt inn restriksjoner der treningssentra, svømmehaller, idrettsarrangementer samt kulturelle ditto, skulle avlyses. Skolene ble stengt, folk skulle i den grad det var mulig ha hjemmekontor…..

Den siste uka har ting eskalert. De som var ute og reiste i utlandet ble mer eller mindre beordret hjem, og grensene ble først delvis stengt, deretter helt. Alle som har vært utenfor Norges grenser, skal automatisk i hjemmekarantene. Man får ikke lov til å reise på hytta, deler av landet har til og med innført karantene for personer som kommer fra andre deler av landet vårt.

Selv har jeg somlet med å få sendt kryokontaineren over til Sverige. Da jeg mandag hørte at også grensen til Sverige ville bli stengt fra og med dagen etter, var det for sent å ta turen samme dag. Så tirsdag morgen kjørte jeg til grensa med kontaineren, medbringende passet (!), der jeg først stoppet på norsk side for å om mulig klare å få forhandlet meg fram til et slags fripass…. det var et politimøte med det som syntes å være bortimot 30 uniformerte, der de tydeligvis la opp en strategi for dagen. De var ikke særlig glade for at jeg reiste over, og selv om jeg bare var i Sverige i tre kvarter og bare møtte en eneste person på posten i Årjäng, som til og med satt bak en glassvegg, var det ingen bønn. 14 dager i hjemmekarantene! Jeg hadde regnet ut på forhånd at det gikk greit å holde seg hjemme ut mars, utover i april kunne det bli verre, så jeg tok sjansen. Siden jeg ikke får svømt i Askim, er det ikke så mye jeg behøver å reise ut fra gården uansett. Har fôr til hestene og mat til meg selv i skap og fryser.

Når sånt som dette skjer, viser folk sitt sanne ansikt. Mange stiller opp og hjelper kjente og ukjente med utkjøring av mat, barnepass og annet, andre tenker bare på seg selv, gir blaffen i påleggene om å unngå folkeansamlinger og mange hamstrer varer de antagelig strengt tatt ikke behøver. Som store mengder dopapir….? Burde jeg bli engstelig kanskje? Har bare fire ruller igjen…… Det med hamstringen gir jeg pressen mye av skylden for. Ikke begynn å hamstre, skriver de…. Åh? Burde vi hamstre? … Og så løper de ut i butikkene og fyller opp handlekurvene. Jeg var innom en lokal butikk på fredag, da var de for første gang tomme for hvetemel! «Alle» skulle plutselig sikre seg at de kunne få bakt brød…. Har selv ikke fått vært i butikken på en stund, men det har visstnok normalisert seg utover i uka. Og så har vi de som drar på plyndringstokt i hytteområdene. Hytter skal stå tomme, så der er det tydeligvis fritt fram for kjeltringene. Svindlere og andre som forsøker å sko seg på folks frykt for sykdommen, tyter også ut av treverket..

Travsporten da? Vi sliter med økonomien fra før, og i motsetning til andre bransjer der folk permitteres eller altså har hjemmekontor, må hestene (og alle andre dyr rundt omkring på gårdene), fortsatt ha mat, stell og trening. ja, for man håper jo selvsagt ting skal være oppe og gå igjen snart. Det må da være begrenset hvor lenge man kan ha alt stengt? Det blir i overkant spennende å se hvordan samfunnet skal komme tilbake til normalen igjen… inkludert en del/mange konkurser og en stor mengde arbeidsledige? Lurer veldig på hvordan årets avlssesong vil bli, er likevel forsiktig optimist som de fleste av oss som driver i denne bransjen. Håper virkelig alt er i gjenge snart. En ting som er sikkert, folungene kommer til å entre verden utover våren, stengte grenser eller ikke.

Svenskene har valgt en egen vei, og har valgt kun å isolere risikogruppene i folket. Hvis dette viser seg å være vellykket, kan vi kanskje følge deres eksempel etter hvert?

11.mars: Må vi regne med flere pandemier/epidemier framover?

Nyhetene flommer over av coronastoff. Så og så mange er testet positive hver dag… og jeg tenker mitt. Hvor farlig er dette viruset egentlig, og overdriver vi reaksjonene? Foreløpig har det ikke vært noen dødsfall (etter det vi vet) i Norge grunnet viruset, men det kommer helt sikkert. Og med den første, vil det bli overskrifter og mer frykt. Det døde visstnok rundt 900 personer i Norge i fjor grunnet vanlig influensa, det betyr at det dør nesten 3 personer hver dag av denne grunnen uten at det skrives noe om det. Og naturlig nok, akkurat som coronaviruset, så er det de eldre og de som av en eller annen grunn har dårlig immunforsvar, som rammes hardest. Og er ikke dette naturens måte å rydde opp, når det blir for mange av en art? Vi opplever en befolkningseksplosjon, og vi forurenser hemningsløst. «Skiter i vårt eget reir» så og si….. Vi har lemenår og lemendød, reveskabb og harepest, lakselus… tørke, skogbranner og ekstrem kulde/mye snø, naturen sørger for å redusere bestandene, ofte på brutalt vis.

Vi mennesker som helhet, har også våre utfordringer. Vi som er født eller bor i Norden er utrolig mye heldigere enn de fleste. Det dør titusenvis av sult hver eneste dag – og vi kaster mat som har gått en dag ut på dato…. Hvor mange som daglig dør av sykdom grunnet manglende eller ingen behandling vet jeg ikke, men det er mange. Vi gjør vårt beste for å ta knekken på naturen vi er en del av, ikke minst grunnet uhemmet plastbruk og annen forsøpling. Får vi som fortjent med dette nye viruset? Jeg er stygt redd for at vi kan vente noe mye verre etter hvert, kloden vår må da snart ha nådd et punkt der den gjør opprør og tar skikkelig affære?

…ellers er alt bra her på bruket…:-) Vi har fint vær og strålende sol annen hver dag, annen hver dag er det drittvær og regn, sludd og mye vind… virker det som. I dag er en av de fine dagene, så nå får jeg stikke ut i stallen og slippe ut hoppene…. etterpå er det annonselaging til TGN’s vårnummer….

5.mars: …med mars kommer våren, er det ikke sånn?

Noen har fått ting helt feil. Etter en vinter som ikke har fortjent navnet, har det plutselig startet å snø. Søndag hadde vi vel rundt 15 cm, og hopper og åringer storkoste seg. Måtte vente litt med å slippe ut hoppene da, til alt som lå på taket hadde sklidd ned….og så måtte traktoren tas i bruk for å få fjernet en skavl med skikkelig kram snø foran stalldøra. Mandag hadde vi litt av alt mulig. Snø, sludd, regn og sol…og en skikkelig haglbyge til slutt. Nesten all snøen var allerede borte da. Ordentlig leirevelling over en ellers ganske fast bakke, så hoppene var smarte nok til ikke å ha rullet seg. De var så klare til å komme inn. I går var det ganske greit, litt regn bare… så rulle seg gikk bra, syntes de. I dag var det kommet snø igjen. Har faktisk snødd i hele dag, men den snøen er skikkelig våt og blir vel ikke liggende så mange dagene den heller.

Det er i grunnen ikke så mye som skjer om dagen. Det er ennå noen uker til den første folungen kan ventes, hvis ingen kommer før termin da. Den første (Marta) har faktisk ikke termin før om en drøy måned (8.april), men hun pleier gå noen dager over. Elgin har termin 10.april, men har pleid å komme før, så hun kan faktisk følle allerede i slutten av mars…. håper ikke det, egentlig. April er helt greit. Så har Royal C termin 13.april. Hun pleier å følle sånn noenlunde når hun skal, pluss minus noen dager. Misty går vanligvis ganske tett opp til elleve måneder, og hvis det stemmer i år også, kommer hun i slutten av april. Dusty har termin rundt 1.mai, men der skal vi være heldige om folungen kommer før 1.juni, etter det jeg har sett på historikken hennes. Emma kjenner jeg ikke til, så enellerannen gang i løpet av mai? Og så har Machie og Helle (High Eleven L, HEL…Helle) terminer første dagene i juni. Alle er for øvrig i fin form.

Alle er nå flyttet over i de boksene de skal følle i. Skal sette opp kameraene i boksene neste helg, og så skal føllvarslerne sjekkes ut og gjøres klare. Det er i grunnen det som kan gjøres nå.

Jeg hadde etter noen ukers kvaler bestemt meg for å pensjonere Sip the Wine, selv om hun var i flott form. Sendte henne til hennes nye hjem, og trodde at jeg gjorde henne en tjeneste. Men neida. Hun trivdes ikke, og de trivdes ikke med henne. Vanligvis supersnille Sip oppførte seg ikke pent! Så etter en drøy uke, kom hun hjem igjen. Vet ikke hvem som var gladest, hun eller meg… Sip blir hjemme! Blir nok bedekning i år likevel da, hun ser altså rent sagt strålende ut, og ikke bare i forhold til alderen.

21.februar: Strålende vær, fortsatt ingen vinter…

Må ta værrapporten først: Noen dager har vi sol og (nesten) vindstille. Som i dag. Sier litt når frisk bris oppfattes som vindstille… Andre dager høljer det ned, og kulingen uler rundt hushjørnene. Søndag måtte hoppene være inne, mandag slapp jeg dem ut igjen siden det var opphold, men du og du! Hoppene og jeg blåste formelig ut døra da jeg skulle slippe dem ut, en etter en. Og selv om det var lett å tømme trillebåra, slet jeg virkelig med å få den tilbake til stallen igjen.

Nå har jeg fått ny internettløsning, hjemmebredbånd mobil, heter det. Kommer aldri til å bli fiber her nede, med mindre jeg betaler for det selv (ikke aktuelt), men siden jeg har gode mobilforhold, går det fint med mobilvarianten. Fire ganger raskere enn den forrige varianten, så nå koser jeg meg… Var imidlertid ikke uten komplikasjoner, skriver og skanner spesielt, måtte også kobles til på nytt, og overvåkningsanlegget går ennå via den gamle ruteren, som jeg derfor ikke har kunnet koble ut. Akkurat nå må jeg betale for begge variantene, så håper jeg får ordnet det snart. Skal også forsøke å få føllvarslingssystemet over på mobil, så jeg kan si opp den analoge linjen jeg har beholdt av den grunn.

Snarlig oppdatering av de nye hingstesidene og av hoppenes, kommer brått! Akkurat nå må jeg gå ut for å ta stallen, hoppene får kose seg i sola i dag, etter å ha blitt kliss våte i gårsdagens regn.

8.februar: En snau uke med vinterføre, tilbake til plussgrader og regn!

Setter ekstra stor pris på de dagene vi har hatt snø i vinter, har jo for det meste vært søleføre med noen få dager barfrost innimellom. I morgen er det meldt stiv kuling og store mengder regn. Kommer derfor til å stenge ungene inne når jeg fôrer på morgenen, og kommer til å la hoppene være inne, selv mens jeg måker. Når jeg har problemer med å holde døra mens jeg leier dem inn og ut, får det bare være…

Fordelen med søleføret, er at ungene virkelig får tatt seg ut. Det har vært full fart her i dag, med bakspark, bukkesprett og tjo og hei! De siste dagene har det vært litt ujevnt øverst i luftegården deres, så de har for det meste harvet rundt inne i liggehallen….bare å sette poteter…. Ute har det gått vesentlig penere for seg. De har stått mye i sola ved fôrringen.

Har hatt problemer med nettforbindelsen de siste ukene, ruteren starter opp på nytt konstant. Er tydelig mange små brudd i forbindelsen. Telenor jobber med saken, foreløpig uten suksess. Det betyr at det er problemer med oppdateringen av hjemmesiden også, i går kom jeg ikke engang inn for redigering. Har bestilt en ny og raskere løsning, men det tar et par uker for å få det på plass.

31.januar: Og så var det plutselig hvitt ute!

Vi har fortsatt ikke hatt noen vinter ennå, de centimetrene med snø vi fikk i natt, kommer til å være borte i løpet av dagen. Er klin vått under, men bare for i dag… hoppene rekker nok å få rullet seg en omgang!

Er nå egentlig klar til å starte med utsendelse av bedekningskontrakter. Er ferdig med regnskapet for i fjor, skal ut med gresselig mye i moms, men det var jeg jo klar over…. Har fått installert regnskapsprogrammet på denne nye pc’n, har fått fikset skanneren (kostet mer enn 6000 for den oppdateringen, siden jeg måtte få en ut hit fra Oslo for å gjøre jobben!), har fått ryddet opp på harddisken og satt opp ny backup (ikke fått faktura på fjernhjelpen ennå, men er redd det ikke er småpenger det heller…) og har i grunnen ikke noe presserende på tapetet før hoppene skal følle. Og det er noen måneder til den moroa starter.

Har imidlertid fått dilla på en ny (gammel) serie. Ikke tv, men bøker. En sci-fi serie som kom ut på norsk for noen år siden, de ni første av bøkene i alle fall. Ventet litt på neste, men glemte hele greia, før jeg ved juletider leste de ni bøkene om igjen. (Må resirkulere innholdet i bokhyllene.) Gikk inn på nettet for å se hva som hadde hendt. Joda, flust med nye, men på engelsk. Prøvebestilte først tre bøker, for å se hvordan det gikk å lese amerikansk slang… 650 sider x 3! Ble deretter fire nye (som jeg ikke har startet på ennå), og i morges tok jeg meg i å bestille de tre siste også…. Så jeg kommer til å være opptatt på fritiden en stund! Holder i alle fall hjernen i trim, og det er minst like viktig som kroppen! Svømmer fortsatt det jeg orker på førti minutter, tre ganger i uka. Klarer ca 1200 meter på den tiden, har jeg funnet ut. 3600 m i uka. Ikke så greit å telle lengder, lar heller tankene flyte fritt mens jeg glir uanstrengt gjennom vannet…. Må virkelig forsøke å få det til også etter at folungene starter med å komme. Med stalljobben i tillegg får jeg i grunnen ganske godt med mosjon! Når det gjelder svømmingen, har jeg tenkt på en ting. Gårdsveien her er på 1000 m, og det går 10 minutter å tilbakelegge den strekningen til fots. Kan i grunnen ikke forstå at det skal ta tre ganger så lang tid å svømme den samme biten, og i høst/vinter har det nesten vært så vått at jeg har kunnet forsøke….

Laget altså Varenne-siden her for noen uker siden, legg merke til prisen! Kom på at jeg har glemt å legge til Tactical Landing og Met’s Hall. Det må jeg se å få ordnet. Er også noen av hoppesidene som mangler, eller må oppdateres. Det skal bli gjort. Åringene har fått sine sider i alle fall. De er så fiiine… åringene altså, ikke spesielt sidene. Fordelen med bare å ha fem av dem, er at de har fått mer oppmerksomhet hver og en av dem, er egentlig et passe antall å jobbe med.

En av hoppene har vært gjennom en rekke behandlinger de siste ukene, skal skrive mer om det når vi er helt ferdig med dette.

8.januar: Merkelig ikke-vinter så langt.

8 varmegrader 8. januar. Det er en stund siden. Temperaturen går opp og ned. Kaldt en dag eller to innimellom, vi har hatt noen dager med snø, men ellers bare søleføre. Hoppene vurderer, er det for klinete til å rulle seg, eller er det greit….? I forgårs kom de rene inn, i går var det så som så… Lar dem få litt tid til å vurdere rulleplassen, på veien bort til luftegården er det mye sand og ofte ganske tørt, så det beste for alle parter er om de ruller seg der…. noen gjør det, andre ikke. Er uansett glad for luftegårdene mine, det blir aldri bunnløst sånn at de kommer inn med klin oppetter beina. I verste fall er de sandete etter å ha flydd hemningsløst rundt. Det er jo fordelen med bløtt føre framfor barfrost, de får virkelig beveget seg.

Åringene har heldigvis sluttet å rulle seg ute, de tar det inne i liggehallen, fortrinnsvis hver gang jeg har strødd opp. Det holder faktisk med 1 trillebår flis daglig i snitt, vanligvis strør jeg med 2 annenhver dag. De er i fin form og utvikler seg som de skal, siden det er så varmt har jeg redusert på kraftfôret. Grovfôret er svært bra, vi var spesielt heldige med annenslåtten i fjor. Har såpass mye av det at jeg gir hoppene annenslått til frokost og det er mektig populært….

Fjoråret var et dårlig år hva resultatet til oppdrettet angår. En del av de bedre som hadde lagt opp, unghestene fulgte ikke helt opp det vi håpet på. Four on the Floor viste helt klart kapasitet til å hevde seg i årgangstoppen, og rett før nyttår fikk endelig Florentin startet med å vise litt av det han kan. Tok to flotte seirer 16/12 og 23/12 og fulgte opp med en overbevisende seier også i forgårs. Venter også på at et par av F-hoppene skal få vist hva de duger til.

I år har vi en mer spennende 3-års årgang enn på lenge. Disse 10 unghestene har jeg virkelig forhåpninger til. Det er de 3 hingstene Gone With the Wine, Garrido og Garth Vader, samt de 7 hoppene Gloriana (prøveløp på 20.7/2140 i august), Gilly Miz Milly, Ginger Peachy, Garamasala, Gravity’s Gone (slitt med virus?), Getup n’ Go Girl, som nå heter Corona Borealis og Genie Atrapada, som nå heter Karlotta. Sistnevnte skal ut i prøveløp i løpet av de neste ukene. To av dem har dessverre fått nye navn. Jeg blir alltid lei meg når det hender, men de nye eierne har selvsagt all rett til å bytte hvis de ønsker det. Må bare finne meg i det.

Har oppdatert litt her og der, i dag skal jeg få laget siden til Varenne

5.januar: For full fart framover!

Endelig oppe igjen, for så å si full maskin. Ble litt slapp i går, etter første økt i svømmehallen på 14 dager, men du verden så deilig å kjenne at alt fungerer som det skal. Slipper også den hersens nysingen hvert femte minutt, samt rennende øyne og nese. Er veldig sjelden syk, og er uendelig glad for at immunsystemet mitt virker så godt som det har gjort hittil. Kan det være all hestemøkka, tro? Katter og hester, jord, støv og møkk…. Sunt som bare det. Sies det….

Det betyr også at jeg har overskudd til å få gjort mer enn det aller nødvendigste i stallen.
Sortere ferdig alle bilagene for i fjor.
Få installert regnskapsprogrammet (egentlig fire parallelle).
Oppdatere hjemmesiden og lage alle de nye sidene som behøves. Har noen nye hingster på lur.

Kommer etter hvert.

1.januar:

Godt Nytt År!