31. desember: Det er veldig kaldt på kontoret mitt… (Ok, så har jeg vært lat, da…). Det er så mye styr med jula, bestandig. Min vane tro, utsetter jeg det meste, denne gangen alt for lenge. Julaftens morgen (natt egentlig, klokka var bare litt over tre) var det fortsatt mye rengjøring igjen. Klokka 13 var huset endelig rent og pyntet, kvart over tre var stallen ren, hestene luftet og fôret, (alt med mye hjelp av Lars), en rask dusj og rett over til matlagingen. To utbenete, surrede rådyrlår brunet og puttet i ovnen, potetene som skulle fløtestues/gratineres skrelt og skivet (Lars), rosenkålen renset, sausen laget (hovedsakelig rådyrkraft, rødvin og rømme, mmmm….), soppen frest og riskremen laget og forkastet… (hadde fryst ned grøten, det var ikke det lureste jeg har gjort, ble rislapper annendag i stedet…). Bra vi hadde karamellpudding i reserve (var egentlig ment for 1.dag, men da var det ingen som orket dessert, så det gjorde ingen ting…). Gjestene ankom, litt forsinket som vanlig (passet bra….), inklusive to firbeinte amstaffer. Den ene var en 4-måneders propell, som plutselig fant ut at gulvet i «biblioteket» var et fint sted å tisse…. (eneste rommet i huset vi har heldekkende teppe, selvsagt). I tillegg tråkket barbeinte meg, ut i minst to andre dammer i løpet av kvelden. Da vi endelig gikk til bords, var jeg varm og oppkavet, og det første glasset med kjølig rosévin, gikk rett ned. Ohoi! Etter to glass til i løpet av et langt måltid, var jeg godt på druen…… klarte å holde gluggene sånn noenlunde oppe til ni…….

Nå er imidlertid jula over, og selv om det er nyttårsaften i dag (vi tar det rolig i år) og Lars har fødselsdag på fredag, begynner alt å bli normalt. Apropos fødselsdagen, tenkte å lage en spansk paella med masse skalldyr og skjell, men det måtte skrinlegges etter å ha luftet det for familien. Lars og jeg er visst de eneste som spiser sånt (tenk så godt det er med kam – og blåskjell, a gitt). Det får bli elg igjen. Tenkte å kanskje lage rullader og fylle dem med sopp? Fennikelkrem og babyasparges, hvordan høres det? Med Duchessepoteter, fikk former til jul som kan brukes til litt av hvert…. Desserten, ja, heller egentlig til å bruke romtopfen jeg la ned i høst (masse forskjellige bær nedlagt med rom og sukker) dekket med en gratinert sabayonnekrem, men Lars verker etter å få brukt den nyinnkjøpte blåselampen som er til å smelte sukkeret på creme brulee, så vi får se….. Selv om det kommer til å bli sutring rundt bordet, kommer jeg bare til å lage «akkurat nok» og ikke slik at enkelte må legge seg flatt på golvet etter måltidet (Faktisk ikke så uvanlig, det…)!

Har ikke tid til å skrive mer, må ut i stallen. Skal ta med meg min nye CD-spiller og fransk-kurset (julegave fra gubben). Var overrasket over hvor mye fransk jeg egentlig husker fra før, uttalen behøver imidlertid å jobbes mye med….. Bonsoir! Eller kanskje heller Au Revoir……?

18.desember: Sol og vakkert mildvær. På bakken is med vann over, typisk innedag for de firbeinte utenom Herbert (slapp ham ut uten allværsdekkenet, tror du ikke han fant en lusen opptint leireflekk å rulle seg i? Jadda!) og de minste. Måke og strø i stallen (alle måtte ha flis, ugh), hente kraftfôr på lastebilen og fylle trallene (4 sekker, tungt!), fylle og kjøre seks store trillebårer grovfôr, frisere Jennet (eneste med lang pels, er svett. Klippe?), pusse småtrollene, stagge masete hester (særlig en som står og skraper og vil ha mat eller vil ut, eller bare oppmerksomhet, jeg blir sprøøø av bråket!!!) og katter (eneste som duger der er kosing og masse av det), snakke og snakke og snakke  i telefonen (Bare ring!), henge opp gjerdene som «gravemaskinmannen» har tatt ned, skrive julekort/brev (lagt på is), vaske og flytte akvariet (må ha hjelp), lakke 40 meter gulvlister (klart det viste seg at jeg hadde lakket feil side da jeg var ferdig, tenkte nesten det), male ferdig de to siste stallboksene i mellomrommet, pusse og lakke en benk og et bord som skal være julegave (hysj!!), pakke de siste presangene og ta opptelling om det mangler noen (klart det gjorde det), hodepine og grugg i halsen (ikke tenk på det, bare),  «preparere» det rådyret som ligger i kjøleskapet (må bli i morgen), ringe snekker og elektriker (sistnevnte bare dro fra ledningene hengende), huske på å dra innom lensmannen med passet for fornyelse (skal ut og reise på nyåret, kanskje… får sikkert influensa eller noe), få strødd opp ute (gubben i morgen tidlig), bære inn minst tre fanger ved (rekker ikke ned i vedbingen, får dra den over ende med bilen), lage middag til Lars, ta oppvasken og sette på nye maskiner med sengetøy (kommer gjester i julehelgen), rydde på kjøkkenet (glem det), dusje og vaske håret (ser ut som et troll, og fingrene mine er lakket sammen) ……. Det var dagens arbeidsliste. Får jeg et eneste hint til om at jeg er en dårlig husmor siden hybelkaninene formerer seg fritt, kommer jeg til å hyle høyt!

13. desember: Snø på bakken! HURRAHHH!!! Og nå er det snart jul også. hu(ff)rra…. At det blåser igjen, er ikke like bra, ikke det at temperaturen er på vei oppover gradestokken igjen heller. Neiiii, la snøen ligge! Vi vil beholde snøen fram til påske! En halv meter omtrent, det hadde vært fint. Snøbad og renvaskete hester i full fart gjennom skavler av lys, vakker snø! (Neglesprett, fulle støvler og frossen flis glemmer vi). I går var det blikk stille og sol, men bakken var så skarpfrossen at hoppene beveget seg i sakte kino. Så du på dem, sto de stille. Sjekket du igjen etter fem minutter, sto de stille et annet sted… Folungene og Herbert riktig koste seg i sola i går, men nå på morgenen er det allerede full fart i snøen. Vær så snill, la den bli liggende…..

11. desember. Du verden som tiden flyr… Noen må ha gjort en feil et sted, det var da visserlig meldt pent vær i dag? Kaller ikke det pent når det pissregner i to grader? Lurer på hva hoppene vil si hvis jeg prøver å dytte dem ut stalldøra i dag… Kan jo hende det gir seg. I går fikk de heldigvis flydd fra seg, siden bakken hadde tint litt. Tidligere i uka har det vært barfrost og fryktelig ubehagelig å gå på, i alle fall fram til jordet der de tilbringer dagen. Og Herbert, som hadde gått flere dager uten teppe i luftegården, fikk på seg allværsdekkenet sitt og kom inn med leire opp til øra. Ha ha! Selv om jeg ikke alltid pusser møkkete hopper hver dag (bare de aller verste), så har alltid regelen vært at «avlshingstene skal være rene» før arbeidsstokken har gått hjem. Nå er det altså bare meg som jobber her, og først da ble det selvsagt investert i teppe……

Skal kanskje ikke klage for mye på været, hørte nettopp på radioen at det er meldt full storm nordover. Stakkars. Vi hadde skikkelig vind natt til lørdag, med det de kalte stiv kuling (??) i kastene. Må da ha vært sterkere enn det? Tilbrakte en del av natten med å fly ut og lukke smellende dører (lille utegangen, er ikke hester der, så den er ikke lukket ordentlig) og en gang måtte jeg på jakt etter en skramlende tom oljetønne. Presenningene over veden og andre ting ble funnet etter lang jakt ut på dagen, og folungene var sånn passe touchy en god stund. De var innestengt i liggehallen, ellers tror jeg ikke de hadde nærmet seg husene der alt bråket var, på hele natten. Da vi kjørte mot Askim på formiddagen, så vi fullt av trær som tydeligvis var slept ut fra veibanen, naboens veksthus lå i biter utover kirkegården, og nærmere Askim så vi flere takbiter utover jordene. Vi skrudde heldigvis om takene på uthusene hjemme tidligere i år… det var bra nå.

Tror jeg bare slipper hoppene opp i veien mens jeg bråmåker, da går det fort å ta dem inn igjen, Herbert kan hjemme seg under tak i hjørnet sitt…

Har ikke fått lest så mye i Årsrevyen ennå, nå har jo også den svenske kommet med alle sine 372 sider! Har sjekket alle hingsteannonsene selvsagt, Tone Wirkula er agent for American Winner i Norge i år også…. lurer på hvem det er? Så likt navn a’gitt. Det jeg har fått med meg i den norske, var i hvilken grad de utenlandske avlshingstene dominerer topp-ti-listene. Vi må huske på at det er ca 20-30 prosent av hoppene (sant nok, antagelig de beste) som er bedekket i utlandet eller som oftest i Norge med importsæd. I tillegg har vi importene, som da også er laget i utlandet. Altså:

3-års hingster: De syv første på listen er etter utlendinger, de tre siste er etter norskoppstallede hingster. Syv av de ti beste hoppene var også etter utlendinger, selv om toppen var norsk.

4-års hingster: De syv første er enten importer, er laget i utlandet eller med importert sæd, blant hoppene er det bare eneren, toeren og sekseren som er resultater av utenlandskoppstallede hingster.

Blant de eldre er de ni første hingstene resultat av en eller annen slags import, mens seks av de eldre hoppene kan si det samme….

5.desember: At Årsrevyen hadde kommet, var ikke vanskelig å skjønne. Telefonen begynte å ringe litt ut på dagen, og har nesten ikke stått siden. Der fikk jeg igjen for ikke å ville ta i mot bestillinger tidligere, synes alltid det er lurest at hoppe-eierne får sjekket ut konkurransen før de bestemmer seg. Eller så ombestemmer de seg bare en rekke ganger. Så; Ring når årsrevyen har kommet, har jeg sagt. Og det gjorde de! Har fått 23 bestillinger bare i dag, fordelt på 9 hingster! Fortsetter det sånn utover, får Lars slutte i jobben igjen. (Særlig han gjør…!!!)

Får også stadig henvendelser om føllinger neste år. Det kan jo fort bli et problem, når jeg ikke kan regne med at gubben skal være oppe om nettene lengre. Når skal jeg sove? Sesongen kan bli veldig lang, hvis svaret er september….

Fikk hentet posten utover dagen, og fikk sjekket opp konkurrentene aller først. Ikke så gæernt, ingen overraskelser, bortsett fra prisen på de fleste hingstene. Bedekningstallene går ned, og prisene på hingster opp? Det er ikke mange alternativer for de som ikke synes de kan bruke mer enn 10-12.000 kroner på bedekninger neste år. I de høyere sfærer er det plenty. Trakk litt på smilebåndet av italieneren; Pris NOK 96.000, dog minimum SEK 102.000? La merke til noen nye «ekteskap» her og der. Når jeg bare blir ferdig med de nye hingstesidene, skal jeg lese resten også. (Fikk med meg at Lamar var rangert som beste norskfødte 4-åring, hva søren skulle nå de importene inn på den listen å gjøre akkurat i år…)

Den nye hoppa er for øvrig trygt inne på stallen (avlshoppe nr 11, nå bærer det galt av sted. Igjen!), skal presentere henne ordentlig med det første. Vil bare si at hun er stor og flott, er etter en av mine favoritter, har travet på 1.13-tallet og har tjent grovt med gryn….. Og ja, hun er drektig med Muscles Yankee.

30.november: Regn og drittføre, usj!!!! Forrige helg og noen dager etter det, hadde vi fint snøføre, men nå er vi tilbake til den gamle, kalde søla igjen. Hoppene har blitt sårbeinte for meg, jammen bra vi droppet verkingen forrige uke. Sånn som de ser ut på høvene nå, blir det knapt noe å skjære av før et stykke ut på vårparten. Subbusen merkes når det har vært mye flying. Har måttet slippe dem ut på gras igjen, det er mykere og bedre for dem, helt til det er tråkket opp til sølevelling, da får vi finne på noe annet.

Bijou har slått seg til ro, hun har tatt reisen veldig fint, og har spist godt fra dag en. Epler og gulrøtter, derimot, er fremmed kost for henne. Det bruker alltid ta tid før de nykomne amerikanerne spiser sånt, men hun har kapitulert hva epler angår i alle fall. Hun virker snill og grei, er vakker og velpleid, ganske lik sin far? Hun står i karantene, og må fortsette med det noen uker til, før jeg tar henne inn i hoppestallen. Ikke det ar det virker som om det er noe galt, men vi tar ingen sjanser. Kommer ikke til å slippe henne sammen med de andre før etter at hun har føllet, heller. Selskapsdamen hennes kommer i morgen, hvis alt går etter planen…..

Fikk en fanmail (!!) i går, måtte bare skryte litt. Får stadig hyggelige hilsener fra inn og utland, og mange spør hvorfor jeg ikke kan skaffe meg gjestebok? Svaret er at en kontrollfrik som meg ikke liker tanken på at andre kan legge inn ting og tang på siden min. Har hørt en om en del skrekkeksempler. Hadde i utgangspunktet tenkt å legge ut alle de mailene jeg fikk med hilsener og spørsmål, men det ble litt for mye arbeid etter hvert. Prøver å svare på alle mail jeg får i løpet av en dag eller to, bare det tar sin tid. Får se om jeg tar opp den tanken igjen, når jeg bare får tid…. rart med det, det er liksom aldri nok av den varen.

Årsrevyen kommer ganske snart, og før det (les: neste uke) burde jeg ha oppdatert alle hingstesidene og laget nye på de hingstene som blir tilbudt for første gang. Er så smått i gang, men det er så mange av dem…..

Har fått flere henvendelser i det siste om å ta inn flere hester i vinter, men har dessverre måttet takke nei. Har ikke plass! Siden mesteparten av anlegget er stengt og ment for oppussing før sesongen, er det smekk fullt. Og jeg orker ikke å måke flere bokser hver dag uansett, hobbyer (!?) skal være trivelige og ikke slitsomme. Fikk også en forespørsel om å ta inn en folunge til i utegangen. Der er det for så vidt svært god plass, siden vi bare har åtte og har hatt så mange som 25 uten problemer tidligere år. Men! Disse åtte har gått sammen hele livet, og er sånn noenlunde gode busser. Tar vi inn en ny en, krever det flere uker med tilvenning og mye ekstra arbeid for meg…. og det var det med plassen inne også. Det er akkurat passe mye å gjøre ute slik det er nå. Blant flere argumenter var den at folungen var laget her, og da fikk jeg jammen ta ansvar for’n… det skulle tatt seg ut, om jeg måtte gjøre det med alle. Da ble det fullt, da!!!!

25.november: Våknet med et skrekkelig mareritt (alt er relativt!!). Fikk en telefon angående en krise, og kunne jeg ha en hoppe oppstallet noen få dager? Sa motstrebende ja, men hesten kom mens jeg ikke var hjemme, så ingen husket på å ta den inn, og da jeg kom på den morgenen etter, var det ikke bare en hest der, men seks. Hopper med digre føll. Kaldblods. (Ikke det at jeg har noe i mot kaldblodshester verken som rase eller individer, men har du prøvd å måke for ei kaldblodshoppe med føll, vet du hva jeg mener……!) Ikke nok med at det var en heksegryte av små og store ukjente og kranglevorne hester stappet inn i en av de minste luftegårdene, mellom beina på dem krydde det av noe som etter en opptelling viste seg å være fire voksne katter og fjorten lodne kattunger i den nusseligste alderen. Ikke spør meg hvorfor de holdt seg innenfor strømgjerdene. Etter å ha trillet flis og sortert hester og katter i en mindre evighet, våknet jeg heldigvis.

Som mareritt betraktet, var det kanskje lite spennende, uten kniver, blod og gørr innblandet. Men svette var det nok av. Min. Siden jeg er alene med stallen, hadde det vært aldeles grusomt. Kroppen min formerlig skriker bare ved tanken…. (Ingenting å flire av!)

Apropos hopper som skal inn, venter vi på nyerhvervelsen. «Amrikanermærra» ble først varslet søndag midt på dagen, så søndag kveld, deretter mandag morgen og mandag ettermiddag. (Skjønner?) Nå kommer hun kanskje i ettermiddag…. eller i morgen eller torsdag eller fredag? Spennende… Betalte regningene her forrige dagen, Lars måtte jo selvsagt bare fortelle meg hvor mye det ble til sammen… ja, ja. Tenk hvor ille det kunne blitt om jeg hadde vært på auksjonen selv? Eller kanskje ikke, liker ikke å bruke penger, egentlig….(!!!?) Får bare håpe damedyret kan betale tilbake litt av utgiftene etter hvert… Ellers så ser det ut til at det blir noe av dealen jeg ymtet frampå om her tidligere, men mer om det senere.

Har kommet på hvorfor alle kattene blandet seg inn i drømmen. Vi har åtte fra før, seks vallaker, en frøken og en madam. Frøkna nekter å sette sine ben på gulvet mer enn absolutt nødvendig (les: toalettbesøk) og må til og med få maten oppe på balkongen der hun bor. Vann finner hun i drikkekaret hos hesten hun losjerer hos. Madammen heter Mim, og selv om hun har vært trillrund alle sine ni leveår, undres jeg om det ikke er noe mer enn vanlig…… Alle åtte kattene bor ute i stallen, men siden de stort sett er til stede hele tiden, virker som om det er vesentlig flere av dem. Og de deler på den harde jobben. Mim og sønnen Rollo bytter på å følge meg rundt fra boks til boks for å hjelpe til mens jeg måker (!), og i håp om litt (mye) knuskjæling, selvsagt. Julia sitter på lur og stuper ned på skulderen min, for å få haik og kos…. Norbert og til dels Onkel B tar seg av utegangen og folungene. De to digre kattene skvetter rundt mellom beina på dem der de står bundet og spiser, men det ser ikke ut at det gjør noe. Onkel har tydeligvis vært innekatt i sitt tidligere liv (han kom bare flyttende hit i fjor), og skulle jeg holde døra oppe litt for lenge, kommer han løpende som en gal….. helt forgjeves, stakkar. (Det er ikke mye synd på den fettknoppen!) Rudi har gitt opp skremmingen sin for en stund, eller permanent forhåpentligvis. Han har fått en ny hobby. Hindre Tone i å fôre, heter den. Som en øvet fallskjermhopper legger han seg i X-stilling oppå trillebåra med grovfôr, og klamrer seg fast til hvert strå…. At jeg lemper ham ned hvert femte sekund, har ingen virkning, han spretter like fort opp igjen…. Så tanken på å få inn 18 katter til…… I rest my case. (Hvis du har telt og bare kommet til seks, så stemmer det. Mao og Nik sover for det meste..)

23.november: Nå snør det ordentlig! Kanskje det blir skikkelig baseføre?

21.november: Det hender egentlig ikke så mye om dagen som er verdt å skrive om. Har vært helt alene denne uken mens Lars har vært på kurs på «Kompetansesenteret for roterende maskineri» (!!!), og har i grunnen bare jobbet og sløvet. Har en rekke prosjekter på gang, som ikke har så mye med hest å gjøre. Holder på å lakke alle vinduene/karmene (Kjedelig), maler trappa opp til annen etasje (slitsomt, særlig undersiden), skal male tak og vegger i garderoben, og alt skal være ferdig til mandag morgen da jeg har avtalt med en som skal legge nytt golv. Visste det kom til å bli tøft, men jeg har alltid jobbet best under press. Holder også på å pusse opp ute på stallkontoret (var sannelig på tide å få ryddet opp der!!), og så skal det skrapes og males på innredningen i «mellomrommet».

Hestene er friske og hele stort sett. Har jo en gruppe på tre hopper, «de blinde og halte» (høres fælt ut), som går for seg selv. Snart 23-årige  Jennet Sidney som er blind på et øye, får være sjef for sin egen lille flokk, uten å risikere at noen opponerer på «blindsida». Ginny Lenson, som i tillegg ikke er særlig sosial av seg, sliter med en forkalkning i et bakbein og er halt om morgenen og i trav. Det blir bedre utover dagen, så hun skulle vel egentlig gått ute hele tiden. Har lurt litt på om vi skulle satt punktum, men etter konferanse med veterinærer, ser vi det an litt til. Street Play er verken halt eller blind, men hun har en lei tendens til å yppe krangel, og ender alltid selv med å bli skadet. Hun er dermed selskapsdame og bestis med Jennet. Har angret på at jeg bedekte sistnevnte igjen, hun virker så resignert og langt fra så sprudlende som hun var forrige vinter. Skjønt, hun jogger da rundt ute helt frivillig, og hun spiser opp maten sin og er i godt hold, selv om hun ikke akkurat hopper av iver under fôringen. Skulle noe gå galt med henne, tror jeg nesten ikke jeg kommer til å tilgi meg selv….. huffameg.

De andre går sammen, og overraskende nok er det plutselig pusekatten Harmony Staro som har blitt sjef. Det skjer ting når noen hester forsvinner og nye kommer til, da forandres plutselig hele balansen i flokken. Ser det også ute hos småttingene. Da de tre minste kom ut, gadd plutselig ikke Periander å vise muskler. I stedet er det Paprika som har tatt seg av jobben med å sette dem på plass. Og Paprika og Periander er kjærester og sover tett inntil hverandre….. Skjønner ikke at hun falt for den slasken som bare fløy rundt og kløp henne i rumpa, men det er vel dette med makt som forfører….? De andre blir bare smågutter i sammenligning, særlig siden Pompano, som er den eneste som kan konkurrere med Periander i størrelse og alder,  bare bryr seg om mat.

Ellers så vant et avkom etter Open Throttle her om dagen!! Ikke i Finland, tror det var nede i Nederland eller Belgia eller noe slikt. Det er bare en som skjønner hva jeg prater om akkurat nå, ikke sant «Anne Kat»? Husker du turen vi hadde fra Antti med «Throttle» på hengeren….?

15.november: I dag burde vi få dommen! Hvem blir godkjent for import av sæd? Hvilke hingster blir sparket ut i kulden? Håper inderlig vi får listene i dag, så helgen kan brukes til å gjøre annonsene helt ferdige. I TGN tripper de hvileløst rundt, umulig å planlegge noe før dette er på plass…… Se resultatet på Nyheter.

12.november: Klokka nærmer seg halv syv om morgenen, og jeg er godt i gang med dagen. Har fått unna en del huslige gjøremål som oppvask, sammenlegging av rent og sortering av skittentøy, og har satt i gang den første av dagens vaskemaskiner. Har påført det andre strøket med lakk på understellet til to nyinnkjøpte, men gamle bord, har svart på de e-postene som hadde droppet inn på maskinen siden i går kveld (11 til sammen) og så har jeg selvfølgelig fôret hestene og kattene og fluffet opp grovfôret til småtassene og kost meg gjennom flokken. De har begynt å utvikle hver sin hilsemåte. Perikles, for eksempel, kommer ryggende etter meg, og når jeg klør ham hardt på lårene, baken og ryggen, flater han nesten ut i ren nytelse……

Senere i dag, når hoppene og Herbert er sluppet ut, skal jeg gjøre en kraftinnsats med annonsene igjen. Har bare levert inn to sider, de andre er jo avhengige av hvilke hingster som blir godkjente for import, denne uken som lovet? Trakk Egon Lavec fra søknaden min i går, han skal stå i Norge neste sesong, et sted på den andre siden av landet….. Nå er det 20 igjen på min liste, flere av dem er i faresonen hvis jeg skal dømme etter tidligere avgjørelser. Vi får krysse fingrene og håpe det beste. Noen hingster skal annonseres uansett, lager derfor to versjoner for sikkerhets skyld. Nå er det frokost!

8.november: God Morgen! Sitter her foran PC’n og lager årsrevyannonser. Det vil si, det er det meningen at jeg skal gjøre. Jeg har bestemt at det er det jeg skal gjøre akkurat nå, problemet er bare at jeg ikke har helt kontroll. OK, den masete delen av hjernen har styring på beina og baken, de holder seg i ro der de skal. Fingrene og den kreative delen, derimot, ignorerer beskjedene med suveren forrakt. Foreløpig har jeg ryddet på skrivebordet mitt (det trengtes i og for seg…), sortert ut og kastet alle penner og skriveredskaper som ikke virker, tatt backup på harddisken og surfet på nettet. Nå skal jeg bare xfnftricpm…. sorry, må visst gjøre som jeg gir beskjed om denne gangen….

7.november: Hva som hendte i går? Følg med i dagens episode av Stallsåpen! For flere måneder siden kjøpte vi billetter til Cats, og dagen for forestillingen var i går. (Flott show!!) Litt senere, bestemte jeg meg for å handle på Harrisburgauksjonen, og dagen avlshoppene skulle i ringen var selvsagt også i går…..Typisk! Det ble drama på alle kanter.

Først litt om forberedelsene. Katalogen kom på nett for mange uker siden, og jeg skrev straks ut litt over 200 sider. Grovsilingen gikk greit. De eldre enn 10 år og/eller med ordinær stamme havnet rett i papirkurven. En del var riktig sikle-sikle, men selvfølgelig himmelhøyt utenfor rekkevidde… liten vits i å måtte selge gården for å få kjøpt ei hoppe som Winky’s Chip som gikk for 250.000 dollar. Etter første siling var jeg nede i 100 hopper. Reduserte kraftig ved å senke maksalder til seks år, og til å fjerne de som var etter gamle, men likevel gode hingster som Speedy Crown (en jeg gjerne skulle hatt, ser jeg i ettertid), Super Bowl, Balanced Image og Garland Lobell. Ville ha noe ungt og moderne! Satte dermed opp en ønskeliste på 20 hopper og en realistisk på 13, og sendte den over til agenten for vurdering. Nei! Nei! Er du gal! Ingen mulighet! gikk igjen når det gjaldt den første gruppen, bortsett fra to, som dermed ble flyttet ned i den nå 15 hopper store gruppen.

Så begynte kvalene. Hoppe nummer en, Long Term Goal som er en søster av Rae, kunne jeg virkelig tenke meg, og trodde egentlig kanskje jeg skulle få henne for det jeg hadde satt som limit. Men hvis ikke? Da var det en ok, en jaaa, en helst ikke (så den ble strøket etter hvert), en yessss, en ok, en mmmm og så videre. Agenten ringte meg etter å ha sjekket ut hoppene in the flesh, dermed strøk vi tre og en var strøket fra hele auksjonen. LTG ble for dyr, og under kjøreturen inn til byen og kulturen (grovt forsinket grunnet en trafikkulykke på R22) ringte agent Ole for instrukser. Han foreslo at vi hoppet over nr to og satset på nummer tre, som var en finere hoppe og som jeg hadde mer lyst på. Det ble dyrt! Hoppe nr to, Bebe Hall gikk for bare 9000, så den hadde jeg antagelig fått for en tusing eller tre mer. Psychoterapist ble 2000 for dyr (Kanskje like bra, synes jeg høre meg prøve å rope på henne…), hoppe nummer fire som vi hadde strøket gikk for 6000 (søren og), Likeable Les (helsøster til Livorno og drektig med Angus Hall) gikk ikke uventet for 40.000, Spicy Hot som vi hadde strøket grunnet størrelsen og typen (e Armbro Goal og en søster av Speedy Tomali) gikk for 4500, men det var greit, ville ikke ha noe smådrops. De tre neste ble for dyre, den ene hadde jeg skikkelig lyst på… og så ringte Ole igjen. Nå fikk du 1178 for 5, sa han. OK. Bob-bob. American Winner – bra type, morstamme og søsken – drektig Tagliabue – fin pris. Tok henne egentlig med fordi hun var rødskimmel, synes det er litt morsomt med noe annet en brunt, brunt og brunt.

Mens jeg snakket med agenten på en dårlig linje og samtidig klamret meg fast i setet i en halsbrekkende fart gjennom svingene i et forsøk på ikke å gå glipp av for mye av «kattejammeret», utbryter han plutselig: Nå fikk du 1184 for 25! Hva? Det ble 5 over limiten! Ole ble lei seg, men det hadde gått så fort, og i et panikkanfall midtveis hadde jeg sagt at hvis vi ikke hadde fått noe annet når vi kom til 1184, kunne han gå opp til 25…….., men det var det med «Hvis vi ikke hadde fått noe annet»….. Ja ja. ok, greit nok, to hopper, fint. Like før vi hastet inn i Oslo Spektrum ringte han igjen og skremte nesten vettet av meg. Har kjøpt en til, hojet han! Nei da, ikke vær redd, du kan selge den første for 6 hvis du vil? Slå til, sa jeg da. Så jeg kjøpte to hopper i går, og solgte en. Det hører med til historien at de tre siste hoppene på listen min gikk for 4500, 17.000 og 5500… er det ikke typisk????

Er absolutt fornøyd med hoppa jeg kjøpte. Det var absolutt grunner til at de billige var nettopp det, og det gikk hovedsakelig på størrelse og uaksptabel beinstilling, en var også et surt utyske i tillegg (2 år, e Self Possessed og mor som hadde gått 11.6, drektig med Tagliabue, gikk for 17.000). Det eneste jeg ikke er fornøyd med var prisen. I ettertid kunne jeg godt tenkt meg to av de andre for mindre enn 20.000 til sammen, men sånn er det med auksjoner….. Ikke lett å planlegge, og det blir fort feil.

Stallens nye medlem heter Bijou Hanover, er fire år gammel, og fikk sitt første føll i år. (Akkurat det er fint, er alltid en viss risiko med førstegangsfødende). Hun er stor og velbygd (prima!), far er Malabar Man (bra!), mor heter Beryl og tjente 150.000 dollar og travet 13.2 som 3-åring. Hun har dessuten begynt bra i avlen med døtrene Briggie Hanover 3-11.1/USD 171.000 og årets 3-åring Blue Skies Hanover 3-11.7/USD 66.000. Mormors mormor er Speedy Toe, som er søster til Speedy Crown og mor til Lindy’s Crown og norgesaktuelle Shogun Lobell. Familien er dermed helt i orden. Hun er drektig med CR Commando, som jeg synes er spennende. Han har fem 3-åringer i år, to av dem er av de bedre i årgangen, alle de tre startende har travet fortere enn 14.6.

Det verste med hele greia er at jeg nå kommer til å følge med alle «mine hoppers» avkom i årevis mens jeg tenker: hvis bare….!!!

Ellers har jeg muligens en hoppe til i ermet………

6.november: I dag er jeg skrekkelig spent!!!!! Siden jeg også er overtroisk når det gjelder denne spesielle saken, forteller jeg ikke hvorfor. Ennå. I morgen, kanskje? (Irriterende, ikke sant? Dette er omtrent som når jeg erter noen med at jeg har kjøpt julegaven deres allerede……) Fikk høre her forleden at dagboken min var dagens porsjon «såpe» for vedkommende, hørt på maken???? Da jeg full av indignasjon (på lizzom, må innrømme det) fortalte det til en annen, var han heeelt enig……Jaha, da har jeg kanskje en mulig karriere foran meg hvis jeg blir lei av hestene en dag, jeg kan skrive manus for såpeserier. Skjønt, jeg ligger langt foran allerede. Da jeg fortsatt fulgte med på slikt, irriterte jeg vettet av de rundt ved å forutsi handlingen, nesten til punkt og prikke. Ble kjedelig etter hvert, så jeg fant nyttigere ting å gjøre enn å se på TV. Sovner bare likevel.

Forrige dagen var jeg med på en utflukt til et av Sveriges største stutterier, Broline, «The Home of Pine Chip and Victory Abroad». Været var akkurat passe til sånt, det skuret tildels heftig ned, og det var varmt og behagelig i den luksuriøse mærsj’en. Siden Broline er temmelig stort, går man ikke rundt og titter, man kjører! Rundt 80 vinterfora søyer (oooops, hopper, mener jeg), rundt 60 føll? De hadde tatt fra de 35 første for et par uker siden, delt hingstene og hoppene og sluppet dem ut i utegangsstaller. Etter det jeg kunne se, gjorde de ellers det mer eller mindre på samme måte som oss, eller omvendt. Det er alltid trivelig å se små veloppdragne unghester stå bundet på rekke og rad, mumsende kraftfôr, og det var mange fine hester der, både på papiret og in the flesh. Stutterisjefen forklarte at de måtte ha så mange over vinteren slik at de ansatte hadde noe å gjøre, og det er jo fornuftig. Det finnes også mange skrivebordsoppdrettere i Sverige, og de er avhengige av å leie seg inn på slike steder. Hingstestallen er et kapittel for seg. Gedigne bokser med utsikt, vegg i vegg med fantom, lab, kontorer og gjestemottagelse. Storslagent, er vel ordet for det? De to hingstene var alene i den seks boksers store stallen, der en Sundsvalljente hadde ansvaret for det daglige stellet og mosjoneringen. Mektige Pine Chip ble ridd på, mens den litt mindre og lettere Victory Abroad bare lekte broncohest med sal på ryggen, og foretrakk vogn…. Stalljenta holdt på med golvet da vi kom, hun brukte ikke feiekost nei, hun vasket/feide/sugde (?) stallgolvet med en maskin.

I sesongen bedekker vi faktisk nesten like mange hopper som Broline, men om vinteren (særlig i år) er det noe helt annet. Hvis jeg skal beskrive forskjellen, bortsett fra størrelsen på bygningsmasse, området og kundekrets, må det være mens at det på Broline er «buttik» hele året, er stallen bare en hobby for meg nå i vinter, med plenty av tid til kos og sløving…. (Bare årsrevyannonsene er i boks) Om noen måneder er det imidlertid å skifte gir over til tøff forretningsdrift igjen, men det dveler vi ikke ved nå….

2.november: Det sies at man først oppdager hvor mye skrot man har samlet når man skal flytte. Siden det er veldig lenge siden vi bosatte oss her ved Norges lilletå, Båstad, og siden vi har et ganske så stort hus, har det tatt tid for meg å få den samme innsikten. Kontoret mitt er ikke større enn en middels hesteboks, og selv om det er høyt nok under taket til at det er plass til åtte høyder med A-4-permer (!) og det er hyller rundt hele, ble det etter hvert dårlig med gulvplass her inne. Nå rydder jeg, og kaster med brutal hånd. En søppelsekk ble fylt bare med hingstevideoer fra inn og utland. Fram til 1994 fikk jeg den svenske Travronden innbundet, etter det har jeg årgangene i stabler. Nå skal også de ut! Det er ca to meter blader, nemlig. Har samlet på auksjonskataloger (amerikanske og franske, men også noen svenske og norske) og norske kataloger fra hingsteutstillingene, i søpla med dem! (snufs…) I tillegg fant jeg en stabel med velholdte blader av type hjerterevyen…(hysj..!!!)

Stambøkene får stå, selv om de er mer eller mindre overflødige i våre dager. Årsrevyene og hingstekatalogene blir også. Brosjyrer har jeg stort sett kastet hvert år, nå gikk jeg enda hardere til verks og skar til beinet. Må beholde 1-2 av hver… Har TGN innbundet fra 1970, de er helt oppunder taket, så det er ikke så ofte jeg får tak i en av dem. Begynner jeg først å lese i en av de gamle årgangene, blir jeg bare sittende der. En dag jeg kjeder vettet av meg, skal jeg gå gjennom alle boksene med bilder, og hive alt jeg ikke gjenkjenner eller som ikke er bra nok. Det er grenser hvor mange bilder man behøver av brune hester uten avtegn….. Kanskje jeg skal sette inn en liten annonse og selge unna? Det finnes sikkert mange gærninger der ute, som har større plass enn det jeg har. Eller kanskje jeg bare lager et stort bål?

Så det var sånn det egentlig så ut her inne, ja, ikke verst!!! Nå går det til og med an å snu på gulvet, behøver ikke å rygge ut igjen…..

30.oktober: I går slapp vi ut de tre minste for første gang. Siden vi skilte dem fra mødrene, har de delvis gått løs på stallgulvet, delvis blitt leid på. I går fikk de gå i en luftegård sammen. Skjønt gå, er en underdrivelse. De løp og løp så snørra bokstavelig talt skvatt rundt ørene på dem, og de ble svette og varme. Måtte ta dem inn igjen etter en times tid. Er det opphold i dag, gjør vi et nytt forsøk på luftegården, har værmeldinga rett og det regner, slipper vi dem inn til Periander og hans undersåtter, og stenger igjen foran utgangen. Det er fortsatt beksvart ute, og dagen er bare babyen. Kroppen min har gått inn i «årsrevymodus», det vil si at jeg våkner latterlig tidlig. (Ikke det at jeg har gjort så veldig mye ennå, jeg venter som vanlig til det begynner å haste noe skrekkelig.) Rundt 3-4 er jeg vanligvis mer eller mindre lysvåken, det sier seg selv at formen om kveldene ikke er den aller beste. I følge en påstand forleden, går kreative mennesker ikke til sengs før ved den tiden, og stemmer det, ligger jeg svært dårlig an….

Dagen i dag skal brukes til å samle alle løse tråder vedrørende importhingstene. Søknadsfristen utløper i morgen, og det er faktisk ikke min skyld at jeg ikke er ferdig. Venter fortsatt på tre nye navn som skulle vært klare i går…. Siden i vår har vi fått henvendelser fra seks eksportører (fire bare de siste ukene) med forespørsel om å representere deres hingster. Vet ikke om det har så mye for seg å ta på seg så mye. En hadde fire hingster, som alle i og for seg holdt god kvalitet og som sannsynligvis blir godkjente, men de er ukjente for norske hoppe-eiere og krever mye og dyr markedsføring. Ikke er det realistisk at det blir noe særlig med hopper på dem uansett, og da er det like greit å la det være. Skal søke på 21 hingster, to av de nye er franske. Det er fire som er kåret i Norge fra før, men som det må søkes for fra i år. Og så er det annonsene…. blir de godkjente skal det annonseres, og deadline for årsrevyen er jo egentlig passert for lenge siden, så det blir noen travle dager, ikke minst for TGNs redaksjon.

26.oktober: Endelig hjemme igjen! Har vært i storbyen et helt døgn, men det føles myye lengre. Borte bra, men… Er sårbeint og har vondt i halsen, det første grunnet trange bysko og en handleorgie langs uvante asfaltgater, det andre grunnet ekle bybasiller. Blir alltid gruggen i halsen etter å ha vært hjemmefra og blant mange mennesker. Rakk kåringen på Bjerke, og doblet dermed tilskuerantallet i forhold til om jeg hadde blitt hjemme. Det siste stemmer nesten. Det var jo noen få mennesker der, men nesten alle hadde noe med en av hingstene å gjøre, og det samme gjaldt egentlig også meg. Skulle ta en titt på Chipmate, og det var absolutt et særdeles vakkert syn. Han reiste imidlertid tilbake til Danmark straks  han fikk kåringsbrevet, der han skal stå også neste sesong. 95 hopper i et land der det bedekkes ca 600 hopper årlig, er absolutt respektabelt. Når vi vet at ytterligere en annen hingst bedekket rundt 100 i Danmark 2003, blir det ikke mange igjen å dele på alle de andre…..

Kåringsbrevet ja, for første gang fikk jeg virkelig sett et slikt. Nytt av året, fikk eieren et plastbelagt ark, der det sto at hingsten var kåret fram til 2009. Også nytt det med tidsbegrensningen. I Sverige blir de antagelig tvunget til å løse opp premieringssystemet fra neste år, i Norge strammer de inn tross oppdretternes krav om å droppe kåringen…. Ja, ja….

Var ellers på byen om kvelden. Programheltene kan bare angre seg, det var såå hyggelig, og vi som var der løste mange av verdensproblemene over en flaske rødvin eller to (jeg tåler jo ikke sånt, og var i bakrus dagen etter, etter 1,5 glass… men det er en annen sak). Det ble sent før jeg la meg, men jeg hadde en lang morgen foran meg der jeg kunne late meg i sengen uten å måtte fôre for første gang på mer enn et år, og hva skjedde? Ganske riktig! Våknet klokka sju, og etter en tur på badet og et aldri så lite raid i minibaren etter juice, bar det rett til sengs igjen, og det uten å ha åpnet mer enn et halvt øye. Halv åtte ga jeg opp. Lys våken, med kraftig hodepine riktignok, var det bare å stå opp. Etter et par skiver knasfersk loff med røkelaks, en klase druer og fem glass (!) med grape/appelsinjuice slepte jeg med meg byttet fra handleturen dagen før og vandret ut i den stille byen. Utenfor Grand var det en liten forsamling av mennesker som sto i kø for å få pusset skoene av en litt pjuskete framtoning jeg husket fra Dagsrevyen forrige dagen.

Klarer ellers ikke å venne meg til tiggerne i byen. De fleste bare sitter/ligger i en haug, med tomme øyne og et like tomt pappkrus foran seg. På forrige bytur, satt det en eldre mann av utenlandsk opprinnelse på gaten med et skilt der det sto: Hjelp meg, jeg er sulten! Det klarte jeg selvsagt ikke å stå for, så jeg var inne i en butikk og handlet en bærepose med mat som jeg satte ved siden av ham. Det var jeg heller ikke alene om å gjøre, så enten kunne han etter hvert ta med seg all maten hjem for å fø på kone, tretten unger og 26 barnebarn, eller han kunne starte sin egen forretning og selge noe av det han fikk. Nekter imidlertid  å gi penger til narkomane for å hjelpe dem å ta livet av seg…..  Må innrømme at jeg likevel kjenner et stikk av dårlig samvittighet når jeg i likhet med nesten alle andre haster forbi med ansiktet bortvendt.

For å nevne noe mindre deprimerende, så skilte vi fra de tre siste folungene i går ettermiddag. Vi satte de tre i to nabobokser, med to hoppefrø i den ene og et kommende (?) hingstebeist i den andre. Litt hyl og skrik fra barna med en gang, men de tre mødrene trakk bare et lettelsens sukk og fordypet seg i fôret uten å måtte dele boks med en plagsomt avkom som delvis herjet med puppestellet, delvis slukte kraftfôret eller dro grovfôret utover og tisset i det….

19.oktober: Fire minus, men heldigvis tegn til at vi får sol i dag. Orker ikke mer tåke, det er skikkelig deprimerende. Gi meg heller et skikkelig ruskevær, med regn og blåst! Holder på å rydde opp rundt husene, med tanke på et kommende snøvær? I fjor forsvant mye ting og tang i  drivene, og de dukket ikke opp igjen før i vår. Huset er snart ferdig renovert også, mangler bare litt i inngangspartiet, og det blir fikset de nærmeste ukene. Det skal virkelig bli deilig når alt er klart. Siden huset er mer enn 100 år gammelt, er det kanskje ikke så rart at prosjektet ble mye mer omfattende enn beregnet. Det har tatt noen år å få ferdig, men nå har vi ny grunnmur, nye vinduer, ny isolasjon, nye takrenner og nytt panel. Taket ble byttet for noen år siden. Egentlig er det vel et helt nytt hus??? Det hadde i alle fall kostet mindre å sette opp…. Innvendig er det fortsatt mye å gjøre, men det får vente litt til.

Fikk en telefon i går, fra en gammel hesteeier som hadde hørt et rykte på Jarlsberg. Han hadde vært innom en stall der tre av Auksjons-O’ene vår har blitt stående, og der hadde han blitt fortalt at jeg skulle legge opp…!!!??? Han hadde blitt helt bestyrtet, og måtte bare ringe for å sjekke sannhetsgehalten i det han hadde hørt. «Ryktene om min død er betydelig overdrevet», kan man si. Det er riktig, at jeg i likhet med mange andre, har en tendens til å jamre meg og fabulere om å kvitte meg med hele rukla. Særlig sånn i slutten av en sesong. Men så var det det med alternativene…. Er man hekta, så er man hekta. «Hest er best» og bla bla bla, det hender bare det blir litt for mye av dem. For å berolige kunder og irritere konkurrenter (?), I’m back on track! Klar for en ny sesong! Antagelig bare med en hingst oppstallet på gården, men med masse kalde strå på bakrommet. Hadde vel ikke handlet ny(e) avlshoppe(r) hvis jeg var på vei ut?

Apropos auksjonen: Har fått oppgjør for syv av de ti, ytterligere to er visstnok klare i henhold til DNT, så da mangler det en. I tillegg har jeg hørt at en av hestene allerede har skiftet eier, for en mye høyere sum enn han ble ropt inn for. Har ikke noe problem med det.

17.oktober: Spørs om det blir innedag for hestene i dag. I tilfelle, stakkars de tre som har folunger i boksen. Eller skal vi heller kalle dem folabeist??? Holdt på å gå på snørra rett utenfor døra i dag, det er et tynt og usynlig islag oppå grusen. Snekkeren dukket opp her tidlig, han hadde trodd det var noe galt med styringa på bilen, helt til han tråkket inn bremsen…. oooops, bra det ikke kom noen i mot da han sladdet sidelengs bortover. Sånn som tåka fortsatt ligger helt nede på bakken, spørs det om det tiner utover dagen. Får uansett bare vente og se.

Så annonsen i TGN i går om importsæd. Ikke overraskende hadde ordlyden en ny vri. Tidligere har det vært tillatt å importere sæd fra hingster som er kåret i Norge, uansett om de står her eller ikke, men det gjelder ikke lengre for varmblodet. Hingsten må i tillegg ha stått her i landet en sesong. Har skjønt at ikke alle «i styrelsen» var lykkelige over de som snek seg inn bakveien, så jeg har egentlig ventet på at den skulle bli stengt…… Dessuten har prisen for å søke om godkjenning av importsæd har økt med 50%. (Pengene vi ikke har får jammen bein å gå på, 1500 per hingst for godkjenning (eller ikke), annonsering, toll og moms ved importen av varene samt synkende bedekningstall, da er det jo naturlig at prisen blir satt opp??) Skjønt, vi gjør vel det vi gjør frivillig, antar jeg?

Har fortsatt ikke skjønt opplegget helt, men så er jeg tydeligvis ikke av de glupeste..? Hvorfor skal vi på død og liv få godkjent 50 + 10 hingster på import? Hvorfor ikke stille konkrete krav til dem, og så godkjenne alle som oppfyller vilkårene om det nå blir 30 eller 70? I tillegg kan man jo ta en «Melodi Grand Prix» og sparke ut de som ikke bedekker noen hopper et år… (sorry, du må stå over en sesong før du får være med igjen, og får bare håpe at du blir mer attraktiv for hoppeeierne i mellomtiden…..).

Her, oppdager jeg plutselig til min overraskelse, har jeg plutselig feiget ut og strøket to avsnitt….. Synd og skam, men sant!

15.oktober: Har altfor mye å gjøre til å skrive dagbok!!!! Når jeg skal være helt ærlig, stemmer det nok, men hovedgrunnen er at jeg er så sliiiiiten….. Har vært alene med stallen og de tjue hestene (åtte av dem er små, da) en drøy uke nå , samtidig som jeg begynte å trene i svømmehallen igjen, og det tar på! Må innrømme at når jeg kommer inn til lunsj etter å ha tatt stallen (tar bare knappe tre timer) er jeg helt slått ut de neste par timene…. men det retter seg vel etter hvert når formen kommer hoppende! Eller? Purring av regninger og pusling med Årsrevyannonsene (grøss!!) er andre ting som må gjøres. Neste uke er det utstilling, da vet vi litt mer om hva som skal annonseres (Chipmate/Silver Pine), men importhingstene blir det verre med. Søknadsfristen er 31.oktober, med behandlingstid på 14 dager. Da begynner det å bli lovlig sent for annonsene…. Har stort sett de «samme gamle» hingstene som i fjor, med en 3-4 nye i tillegg. Lurer på hvem som blir sparket ut denne gangen?

8.oktober: Det ringte en fyr fra økokrim hit forrige dagen. Han ville vite om jeg eventuelt kunne vitne i retten, og dermed belyse hvordan hestehandel foregår i praksis…… Han var tydeligvis ikke helt fornøyd med svarene mine, for jeg hørte aldri mer fra ham. At beløpene overveiende holdt seg i området 20-150.000, og at vi solgte alt med kvitteringer og moms, var kanskje ikke interessant nok? At ikke alle flyr rundt med millionbeløp i bæreposer for å handle, var en nedtur antar jeg? Fortalte ham også at vi ofte tok kontanter eller bankremisser hvis vi skulle levere hesten samtidig, ellers går bankoverføringer helt ok. Det har vel ikke blitt ulovlig å betale kontant ennå, vel? Men tydeligvis mistenkelig…… I tillegg ville han vite hva miljøet synes om de impliserte, hvordan sladderen gikk, så og si. Sa som jeg har oppfattet det, at selv om ingen betviler, ja til og med beundrer  den faglige kompetansen, så var det ingen som aksepterte resten. Travsporten består til i like stor grad som i resten av samfunnet av helt vanlige, lovlydige, kjedelige mennesker med vanlig eller til dels mye lavere inntekt enn gjennomsnittet av befolkningen. Kjeltringer finnes det overalt, nekter å tro at det er en voldsom opphopning av dem i travmiljøet. Vi har vel stort sett helt enkelt ikke tid til å gjøre faenskap? Økokrim-gubben virket  skuffet, hva trodde han egentlig, at vi skrev hymner til kjeltringers ære og dyrket dem som guder? «Neida, vi er sååå stolte av dem, det er fine gutter som vet å profilere seg og travsporten på en flott måte. Vi prøver å leve opp til de gode forbildene alle sammen…» (Særlig!!!!)

Penger ja. Har mer eller mindre blitt ferdig med oppgjørene til de andre stasjonene nå. Sender dessuten hele høsten penger til hingsteeierne ettersom føllavgiftene siiiiiger inn. Så var det de pengene som ikke har kommet inn…. Må ta en alvorlig purrerunde, ser jeg. Har altfor mye utestående, og det er ikke bra. Er også spent på om auksjonspengene kommer som de skal. Foreløpig har vi fått oppgjør for tre av ti solgte hester, og det var ti dager siden auksjonen i går…. Fredag starter  for øvrig en jeg solgte som åring for to år siden. Han starter  i mitt navn, mon hvorfor? En av «eierne» ringte meg forleden og lurte på om jeg kunne være snill å sende passet hans? Det hastet, han skulle starte utenlands. Behøvde ikke sende sertifikatet. (Du verden! Som om det i det hele tatt var aktuelt.) Håper han flyr noe inn i h….. sånn at vi omsider får avsluttet denne handelen. Det var den ene hesten jeg noen gang har levert fra meg uten å få oppgjør først, og det straffet seg. (Auksjonshestene unntatt.)

Oops, klokka er 6.30, må bare ut og fôre hestene mine, skriver mer etterpå…. muligens.

Inne igjen. Det tok litt lang tid kanskje… måtte bare kose litt med folungene mine. Skjønt, det ble ikke bare kos. Brukte tid på å komme innpå Paprika, hun er, i likhet med søsknene sine, litt var sånn i starten. Hver gang jeg kom nesten på kløhold, ble hun kløpet i rumpa av Periander og skvatt unna. Til slutt måtte jeg holde ham med den ene hånda, mens jeg klødde Paprika hardt med den andre. Og da beit svinet meg! Smokk sa det da, men siden jeg ikke traff skikkelig, kommer han nok til å prøve igjen……. Bare pass deg du Periander, så skal vi nok bli enige om hvem som er sjef her!!!!

Hoppene er inne fra beitet, tok dem inn i går. I dag har jeg tolv bokser å måke, for mine ni, Herbert, Pleasing og Flor Tuli, som er de eneste andre som er her, og Pleasing skal kanskje hjem til en stall nærmere eieren etter fem år i «utlendighet». Tro det eller ei, jeg går faktisk og lurer på å kjøpe meg ei hoppe til, og har et par i kikkerten…. dum som et brød?????? Eller????

5.oktober: Nydelig høstvær, sola skinner på glitrende rimfrost. Har fortsatt åtte hopper på beite døgnet rundt. Det er gras nok, og de fem som slapp unna morspliktene for i år var synlig lettet. Siden vi slapp ut de fem små i utegangen i går, har det bare vært fire store og tre små inne på stall i natt; Cindy og Platina, Ginny og Plutoz, Pleasing og PiQi og Herbert står i lillestallen som passende nok har akkurat fire bokser. Marius vasker Bragestallen i dag (jada, oppkalt etter gamle Brage Texa som bodde der i mange år, og som døde der også for to år siden), så i morgen kveld er det ikke umulig at beitegjengerne kommer inn på kvelden…. får se an været. Er det kaldt og blir regn, er det helt sikkert at de kommer inn. Er elgjakt nå…..

Folungene var litt forvirret i morges, og veldig kjærlige. Periander, tyrannen, tok passende nok på seg kommandoen da vi slapp dem ut i går ettermiddag. Han gikk rundt og så streng ut. Ikke stå der, ikke der heller, bare mooove it! Og flytt rævva di, her skal jeg stå akkurat nå. Og nå skal jeg tilfeldigvis gå her, bort med dere!!! Pussig å se fem små som har all verdens med plass og som har gått sammen hele livet….. Han var spesielt tøff mot den eneste hoppen, Paprika (jada, det ble det likevel, og er faktisk fornøyd med navnet etter tilvenningen), men det skyldes nok at hun lar seg mobbe. Bare vent til hun blir lei. Det er ikke en av de andre som kan sammenlignes med henne hva slagkraft angår. Hadde Paprika gått på to bein, hadde det ikke vært pent å nevne den brede baken, men siden hun har to bein ekstra er det absolutt noe å skryte av!!!

Herbert (utenfor heimen kjent som Deliberate Speed) har en sønn i det svenske kriteriet i dag, med det velklingende (?) navnet Dumle Loss!!! Kunne nesten ikke vært mer spent om jeg hadde eid eller oppdrettet ham selv! Fikk en ekstatisk mail fra en av eierne hans like etter kvalifiseringsseieren, gøy at de følger med på hjemmesiden hans. Følte meg nesten litt sår etter omtalen i TGN av de svenske kriteriekvalifiseringene forrige dagen, alle nevnt, bare Dumle glemt. Fra hans løp fikk både toeren og to diskvalifiserte hester omtale, men ikke han som visselig vant, fra dødens til og med! Dårlige greier! Men Dumle skal vise dem i dag! Han har ikke tapt løp over distansen ennå…….. so what hvis han er litt treg ut? Det er da ingen pokaler som blir utdelt i første sving? Heia Dumle!!!!

2.oktober: Vi tok fra fem av folungene på søndag. Siden vi ikke har flere i år, lot jeg de tre siste gå sammen med mammaene en stund til. Har fått mange forespørsler, men tar ikke inn noen flere denne gangen. Tirsdag var Elisabeths siste dag på jobben, i alle fall for nå. Håper hun kommer tilbake til neste sesong, men det skal vel godt gjøres at hun ikke er opptatt med noe annet da. Skulle altså egentlig vært alene med stallen og hestene nå, men har fått en liten utsettelse siden det er høstferie. Kristine jobber vanligvis bare i helgene, men tok gjerne noen dager ekstra.

Folungene ja. Hvordan kunne jeg ha glemt hvordan det pleier å være? Vi bruker jo for så vidt ikke å ta dem ut før dag to, men likevel…. Snekkeren koste seg med showet og mente vi burde solgt billetter. Har du noen gang sett okseridning på TV? Vel, dette foregikk omtrent slik. Boksdøren opp, og  folungen ut på fire stive med hodet mellom beina. Eneste forskjellen var at jeg hang etter i stedet for å sitte oppå. De roet seg imidlertid fort, og begynte å følge etter i stedet. Helt til jeg skulle ta nummer fem, Periander. (Oppkalt etter en korintisk tyrann og påstått vismann, passer i hvert fall til den første betegnelsen…). Han gikk forræderisk pent ut av stallen før han satte inn støtet. Gaaahhh! Prøv å henge i enden av et fiskesnøre med en sprelsk kvart tonns hval i den andre enden, så har du sånn cirka følelsen. Når jeg endelig fikk snellet ham inn igjen, var det ikke mye igjen av huden på fingrene mine. Hansker! Bruk alltid hansker når du skal leie småtroll! Det vet jeg selvsagt godt fra før…..

Tirsdag stilte snekkeren forventningsfullt opp for å få reprise på moroa, men ble dypt skuffet. Det gikk pent og nesten veloppdragent rundt dammen. Vi slapp dem ut i en luftegård for første gang i går, og der er de akkurat nå også. Regner med å slippe dem ut i utegangen til helgen. Det er vasket og desinfisert der, krybbene til grovfôret er byttet ut, og ytterveggen er reparert og panelt om. Må bare huske på å avkalke drikkekaret. Vi strør et lag subbus ved utgangen så ikke folungene skal spinne i døra og dette overende, deretter et fem cm lag med råflis, et nytt lag med tørr kutterflis, før vi ruller ut en rundballe med halm til seng. Det er stort sett den eneste halmen vi bruker. Etterpå fyller vi bare på med tørr kutterflis, og tømmer når det begynner å bli for mye av det gode.

Har forresten tatt bilder av alle småttingene, skal se om jeg ikke får lagt dem inn også, i løpet av dagen eller kanskje manana? En av dem mangler fortsatt navn også. Pepper hadde passet såå bra, men det er selvsagt opptatt, og Paprika er liksom litt tamt?

28.september: Våknet opp grytidlig i morges til dagen derpå. Bokstavelig talt. Fysisk sliten og mentalt utladet, med 10 hester mindre på stallen. Det var rart, tomt og litt brutalt med alle de tomme boksene…….

Det begynte absolutt ikke helt som planlagt i går. Hadde nemlig tenkt å slippe ut alle åringene en times tid i grålysningen, for at de skulle få rast fra seg litt. Da jeg stakk nesa  utenfor døra, blåste jeg nesten ned fra verandaen, og det pissregnet. Dermed var ikke utslipp noe alternativ. Fôret, gikk inn og vekte gubben og pakket ferdig. Var litt spent på hvem av sjuklingene som skulle dukke opp, eller om de i det hele tatt kom? Men jo da, Marius med sprengte trommehinner og ørebetennelse (Hæææ?) måtte skjule en gjesp eller to og Elisabeth (etter manges mening motbydelig våken og sprudlende etter tiden på døgnet) stilte i riktig tid. Neste spenningsmoment var opplastingen. Hadde satset alt på et kort og bestilt en av Brændens hestetransporter. Ville ungene gå på? Bortsett fra tre av dem, som hadde vært på en aldri så liten Bjerketur med henger for veterinærsjekk, hadde ingen vært på bil før…. Var forberedt på at Lars kanskje måtte ta med en eller flere på hengeren, men nei da. Vi lastet alle 10 på mindre enn et kvarter! Da var jeg virkelig imponert over dem!

Vi var på Bjerke i god tid før 09, og fikk installert oss i vår egen lille 11-boksers stall. Etter at fôrnettene var hengt opp, navleskiltene teipet på dørene og nummerskilt festet på de nye grimene, hadde hestene roet seg såpass at det gikk an å begynne pussingen. Det hadde heldigvis klarnet opp, selv om det fortsatte å blåse ganske kraftig i flere timer. Etter at vi fikk gruset opp det ganske så sølete golvet i stallen vår, ble det ganske så levelig der. Og folksomt. Herrlighet, det krydde av folk nesten uavbrutt hele dagen i gjennom.

Stemningen var spent, optimistisk og trivelig. Det virket som om mange var innstilt på å handle, noe som ble bekreftet av arrangørene. Det var vesentlig flere som hadde søkt om kreditt enn foran forrige års auksjon. Marius, Elisabeth og etter hvert Torill fikk jammen stått på. (På meg var det mest kjeftamentet som gikk…) De to førstnevnte fikk storparten av den slitsomme gleden å vise fram hestene, gang på gang på gang på gang på… (skjønner tegninga?). Det skilte seg tidlig ut en favorittgruppe. Oregano, Ozeroz, Owen og Odalisque poserte og løp, omatt og omatt. Stakkars Oregano ble helt forvirret av alle turene til slutt (han fikk ikke mange minuttene i fred mellom hver gang noen ville se ham utenfor boksen), at han prøvde å gjemme seg når Torill for en gangs skyld bare kom med børsten. Med bange anelser merket vi oss at det var tre som mer eller mindre ble neglisjert. Selv om Ozzifer gjorde klare og høylytte krav på oppmerksomhet, og jeg stadig henviste til hans flotte eksteriør og ditto bevegelser (synes han var finest, jeg…) tok det liksom ikke av. Og Oxomite med sin spennende stamme (litt ruskete eksteriør og fremtoning, må innrømme det) og vakre Orangerina ble nesten totalt oversett. Jaha!

Da strømmen av folk tilsynelatende begynte å avta, sendte jeg de to allerede signe løperne til lunsj. Som varte og varte. Eller kanskje det bare virket som om de var borte i to timer? Det viste seg nemlig at det ikke var slutt på besøkende, det var bare et bittelite opphold…. Dermed måtte Torill og jeg til pers, og det kjennes fortsatt i skrikende muskler. Det var massevis av folk, både inne i stallen og utenfor. Hester og mønstrere løp på kryss og tvers, en svart kaldblods (eller kanskje det var to forskjellige?) tok seg en løpetur på egen hånd ved to anledninger, andre gangen tok han gledesstrålene peiling rett på Olganina som Elisabeth med en manøver en matador verdig, fikk reddet unna en skjebne verre enn døden (?) i siste øyeblikk…. Trenerne spradet viktige omkring, og fikk akkurat så mye oppmerksomhet som forventet ved sine nådige nikk og avvisende hoderist, både fra oss håpefulle selgere og kritiske kjøpere in spe. Hans Petter fleipet med at Sverige hadde Margareta Wallenius Kleberg, Norge hadde meg… Visste ikke helt om jeg skulle bli smigret eller ei, men så ødela han alt med å le rått….. Tor-Olaf  likte broer’n til hesten til Lie (og ble ved ham etter hvert også) Hammers uttalte skråsikkert og oppløftende at «denna blir for dyr for oss» om samme hesten, og Borg’en studerte hestene iført pokerfjes. Sven-Olav gikk sin vane tro stille i dørene, men endte opp med å ta med seg to av O’ene hjem til Østfold.

Freden og roden senket seg ikke over stallområdet før auksjonsteltet var stappet fullt av folk, og nervøs forventning la seg som et teppe over alle oss utenfor…. Går det bedre enn i fjor? Dårligere kan det vel ikke gå? Får vi i det hele tatt bud, eller ble ikke den hesten solgt? Fikk ikke med meg så veldig mye av de første i ringen, annet enn at det gikk tregt med budgivningen. Og så var det klart for hest nummer 8, Ozeroz! Må innrømme at hjertet banket litt ekstra hardt akkurat da…..

På forhånd hadde vi jo gjort oss opp noen tanker. Det var hva vi antagelig fikk rent nøkternt regnet (mellom 30 og 40.000 i snitt), hva vi ville være fornøyd med (40.000 pluss) og hva vi ville være ekstatiske over (50.000)…… Har alltid vært ganske flink til å sette priser, og oppnådde altså 37.500 i gjennomsnitt for 10 solgte åringer. Ganske som beregnet altså. De tre som pådro seg minst oppmerksomhet på forhånd, var også de som dro snittet ned. 15 – 17 – 20.000 for tre friske, stammesterke åringer er egentlig helt latterlig. Flaggskipet vårt, Odalisque, var dessuten skjemt av en hasegalle, ellers hadde hun oppnådd mye mer enn hun gjorde. Jeg klarte selvfølgelig ikke å holde kjeft og la folk oppdage den på egen hånd, nei da, jeg måtte absolutt påpeke den for gud og hvermann (så egentlig aldri førstnevnte der). Fortalte til de mange interesserte at hun kostet minst 100.000, og håpet at en skulle smelle til direkte. Den taktikken slo tilbake, gitt!

Da jeg midtveis skjønte at alle ville bli solgt (nr 24 var bøygen), revurderte jeg stillingen og senket minsteprisen på Oda til 75.000. Hun kom 10.000 høyere enn det, og ble altså solgt. Etterpå kom det en kar fram til meg og ville gi meg 100, han var ikke nådig da han oppdaget hva jeg hadde gjort! Du sa jo at hun ikke gikk under, nærmest hveste han, og da jeg rolig sa jeg ombestemte meg underveis, fikk jeg kjeft! «Hva f… er dette for slags mangel på profesjonell oppførsel????» Gubben kunne vel sørenimeg ha bydd og antagelig fått henne for 90? Skjønner ikke det opplegget der helt, sånn var det i fjor også med N’Uno. Da kom det ramlende ned folk som ville handle etterpå, aaalt for sent.

Har ikke oversikt over hvem som ellers ble solgt og hva som ble bydd. Fikk underveis med meg inntrykket av en lett oppskjørtet og dresskledd sportssjef som ikke var det minste glad rett etter en hest var ropt tilbake for 80.000. Konklusjonen på egne vegne er imidlertid klar. Skal man få godt betalt (eller i det minste akseptabelt) må åringen både være stor og velbygd. Stammen er alltid viktig, men framtoningen betyr mest. Det hjelper ikke at mange topptravere kommer i småpakker, på en auksjon kan ikke åringen være liten! Store og elegante Oregano er etter en rimelig hingst (9000), men betinget likevel 55.000 i kraft av sin kropp og utstråling. Bestemmelsen om å melde mange av fjorårsføllene på gårsdagens auksjon, ble tatt allerede for et år siden. Det var egentlig et eksperiment, og det avskrekket meg heller ikke, selv om jeg selvsagt ville hatt bedre betalt! Alle de folungene vi fikk i år passer egentlig godt til beskrivelsen av den perfekte auksjonshest…. hmmmmm.

Arrangementet var flott, værgudene samarbeidet, og oppmøtet og interessen var strålende! Kritikken fra min side gjelder kun den manglende markedsføringen i forkant, og jeg har skjønt at det skyldes pengemangelen i DNT. At prisene ble som de ble, er delvis grunnet oss selgere som ikke helt har fått med oss hva folk vil ha, og delvis de som satt på hendene sine og ikke hadde sett en kjempesjanse om den så hadde hoppet opp og bitt dem i nesa!

Regner som sikkert at det kommer til å dukke opp ramaskrik i pressen. Krise! Enden er nær! Død over norsk oppdrett! og lignende oppbyggelige overskrifter. Det hjelper jo ikke akkurat på stemningen……..

26.september: Huskelistenes mester, det er meg. Jeg er berømt (eller beryktet er kanskje et riktigere ord) for å skrive lister til alle hvis jeg skal være borte et kvarter. Noen har til og med, helt uberettiget (?) beskyldt meg for å være kontrollfrik. Nå er det meg selv det går ut over. Forrige kvelden begynte jeg å skrive lister i hodet til det gikk varmt og hodepinen tok over. Sovnet omsider, og fikk klort ned en full side på papir morgenen etter. Nå er vi i rute!

Åringene fikk markekur i går, alle er greie å mønstre i trav (i alle fall hjemme på gårdsplassen. Fikk litt hjelp av snekkeren, som bråkte det han var kar om med å rive ned panel), alles man og hale er stort sett helt utgredd. Den siste friseringen skal vi ta inne på plass, det er greit å ha noe å gjøre den laaange dagen. Det største problemet akkurat nå er hjelperne mine. Marius har slitt med ørebetennelse og er tvilsomt startende. Elisabeth trodde vi var på bedringens vei etter en betennelse i halsen, men nå i morges er hun verre! På auksjonen skal hun! Men det kan jo hende det ikke går. Får sende henne tidlig hjem i dag med ordre om å gå til sengs. Var så frekk at jeg ringte til et annet stutteri i nærheten (driver med ridehester, sprang og dressur) for å spørre om å få låne en av jentene som egentlig har helgevakt. Hun jobbet her i sommer, hadde lovet å bli med på auksjonen, men hadde tatt feil av datoen. Siden hun var såpass nyansatt turte hun ikke be om å få fri, så jeg gikk elegant bak ryggen hennes og rett til sjefen. Han skulle ringe meg i dag og fortelle om de klarte å rokkere arbeidsstokken. Håper de fikk det til.

Har jo fått tilbud fra andre om å hjelpe, da. En av hesteeierne våre, Torill, lovte å stille opp, men det er jo begrenset hvor mye hun kan jages rundt(?). Til og med en av trenerne har tilbudt seg, og det er jo snilt. Vil imidlertid heller at han handler hest enn å leie dem….

Tilbake til listen. Underskrive sertifikater, ok. Markekurer, ok. Helseattester, ok. (Lille testikkel, hvor eeer du????) Stoler, ok. Pakke varme klær og sokkeskift, ok. Niste, ok. (Vi får lunsjbilletter, men herlighet, dagen slutter jo ikke der. Må dessuten ha med noen tomme kalorier også.) Tabletter for hodepine og hals, ok Behøves forhåpentligvis ikke) Plaster og sårsalve(?), ok. Saks og tape, ok. Vi har fått en hel stall for oss selv, og det høres jo fint ut. I fjor hadde de satt opp navneskilt ferdig på boksene, men det kan hende vi må flytte litt rundt. Den ene av hoppene har blitt brunstig og bør ikke stå mellom de to graeste hingstetassene, for eksempel. En annen av dem (hoppe det også, så klart!) er ikke glad når noen passerer uten for boksen hennes, osv. Den minste hesten bør vel heller ikke stå ved siden av den aller største?

Noe mer? Gleder meg til søndag……. eller kanskje ikke, da skal vi ta fra folungene, men det er et annet kapittel. Må forresten innrømme at jeg løy her forrige dagen da jeg sa jeg kom til å selge alle uansett, så fremt vi får bud. Det er ett unntak. Når det gjelder Odalisque har jeg en klar formening om hva minsteprisen skal være, og det er ikke 15.000!!!!

23.september: Det er da forskrekkelig som tiden har gått!!! Ikke har jeg noen spesiell unnskyldning heller…. har bare vært litt lat?

Nå om dagen dreier det meste seg om helgens auksjon. Jeg må innrømme at jeg gruer meg. Både for hele dagen generelt og  for selve auksjonen spesielt. Har på forhånd bestemt meg for å selge for det jeg blir budt, og det kan jo gå begge veier. Når det gjelder slike ting, er jeg imidlertid alltid pessimist, så jeg kan jo egentlig nesten bare bli positivt overasket. Vi har i alle fall forberedt oss så godt det går. Alle åringene er røntget, de to som har fått fjernet en bit hver, er forlengst i full vigør. Vi røntget til og med en av de andre en gang til her forrige dagen, bare for å være helt sikre. Helseattestene er i boks, nye grimer og høynett er innkjøpt, transport inn til Bjerke er bestilt og hjelp er innleid. Må se og få lånt eller kjøpt noen campingstoler så vi har noe å sitte på i dødperiodene, var helt gåen etter 18 timer på beina i et strekk i fjor.

Hestene går fortsatt på beite om dagen, men er tilvent inneliv og boks om nettene. De får kraftfôr morgen og kveld, og vi har trent på å gå pent. Det vanskeligste er det å stoppe! En av hoppene ga oss en skikkelig fight før hun begynte å høre etter. Hun trampet ned for fote, stoppet ikke engang for pisken. Må innrømme at det måtte ganske tøffe tak til før hun begynte å samarbeide. Vi har drøyd med å mønstre i trav, det kommer i morgen. Må bare først få overtalt Lars til å bli hjemme en stund utover formiddagen…..

Ellers så er det spørsmålet om antallet testikler igjen. Glemmer ikke de svette dagene i fjor da vi plutselig manglet en. Nå er vi der igjen. Vi har funnet 11, skulle hatt 12. Mener å ha sett den, men den hingsten det gjelder har som oftest ingen nede i det hele tatt. Han har forresten begynt å lure på hva slags legning jeg egentlig har….

Regnet sammen hva deltagelsen på auksjonen egentlig koster oss. Det var dumt av meg. 18.000 i påmelding selv med 50% rabatt fra og med hest nr 3. 11.000 i røntging, 20.000 for de to operasjonene, 21.000 i annonser (kommer en helside i 4-farger på torsdag), 4000 i transport, 1000 i porto ved utsending av kataloger, 2000 i grimer og høynett. Har ikke regnet ut hva hjelpen på auksjonsdagen vil koste, men vi er over 77.000 allerede, noe pluss og noe inklusive moms! (Hjelp!)

Når jeg tenker etter, er det ikke mer enn en drøy måneds oppstalling på trenerstall…..

9. september: Har endelig fått somlet meg til å telle opp antallet bedekninger i år. Selv om det føltes sånn, hadde ikke antallet  hopper betjent av hingster i vår regi sunket noe særlig. 243 hopper og dermed ca 10 hopper mindre enn i fjor, med rubbel og bit. Da må det innrømmes at jeg har tatt med absolutt alt. De vi har bedekket for andre (8 hopper) og de andre stasjoner har bedekket for oss (ca 50, med forsendelse av både fersk og frossen sæd). I tillegg til de hingstene vi har annonsert for, har vi også importert sæd fra blant andre Coktail Jet. Av disse  243 hoppene er mer enn 30 svenskeide, som alle har vært her på Kvakstad. Hvis vi bare teller norskeide, har det nok vært en viss nedgang siden 2002, men da må det også nevnes at det var et spesielt godt år for oss .

Den som har fått flest, er Deliberate Speed, som vi har hatt gleden av å ha her på stallen i år. Han har 84 hopper på sprangrullen, og det er respektabelt, om enn ikke strålende. Best av varmblodshingstene i Norge i år? Vi hadde egentlig håpet å passere 100, etter hvert som seirene trillet inn til 3-åringene hans i Sverige. Kanskje vi skulle ha markedsført ham hardere?  Valley Sentry, som var en av de mest benyttede hingstene i Norge forrige år, fikk nok lide mest under konkurransen. Han fikk bare 10 hopper, og er på vei til Danmark 2004. Home Alone ble egentlig alt feil for. I utgangspunktet skulle vi ha ham og Valley Sentry oppstallet. Eieren nølte imidlertid så lenge med å bestemme seg, at ikke bare misset vi deadline i Årsrevyen med god margin, men vi rakk også å tegne kontrakt med eieren av Deliberate Speed. Det siste var jo bra for oss, men mindre bra for Home Alone. Det er faktisk ikke så lett å få hoppeeiernes oppmerksomhet hvis man ikke «står i kattalogen»…… Det ble 19 hopper på ham, og etter det jeg vet, er 18 drektige. Han lager utrolig fine føll, så jeg håper han kommer tilbake når han har lagt løpsskoene på hylla for godt.

Av importhingstene ble det mest til Coktail Jet  med 16 bedekte hvorav  minst 13 er drektige. De aller fleste av disse er svenske. Ellers så nevner vi Tap In  med 15 bedekte (12 drektige), Enjoy Lavec 10 hopper (minst 8 drektige), Zerberus med 9 bedekte (minst 7 drektige), Angus Hall 9 hopper (5 drektige, litt skuffende, men antagelig ikke hans skyld. Tre av hoppene byttet hingst og ble likevel ikke drektige), Victory Abroad 8 hopper (minst 5 drektige), Silver Pine  8 hopper (7 drektige), Uronometro 7 hopper (alle 7 drektige, 1 har resorbert), In Love With You 7 hopper (minst 6 drektige), Pine Chip 6 hopper (alle drektige), Super Arnie 6 hopper (5 drektige) og Muscles Yankee 6 bedekte (minst 5 drektige). I tillegg har en «hel haug» med hingster hatt 1-3 hopper.

Alt i alt: Sesongen har vært god!

7.september: Derby i dag, Lamar tilhører favorittskiktet. Er jeg nervøs? Nei! Tror jeg at han vinner? Nei, dessverre! Før kvalifiseringsløpene gjorde jeg det alle oppdrettere av fireåringer gjør, drømte meg bort. Regnet til og med ut hvor mye det kom til å bli i oppdretterpremier….. Etter løpene hadde jeg kommet ned på jorda igjen. Mener han får premie, håper på en av de bedre, men drømmen om den gjeveste er nok bare akkurat det. Skjønt det er ennå noen timer til akkurat den spesielle drømmen må pakkes helt bort for i år….. Eufemia har vel bedre sjanser i Hoppe-Derby, og selv om vi ikke offisielt har noen del i hennes framganger koser vi oss når hun gjør det bra. Hun ble født her 17.juni 1999 og tilbrakte sine første 13,5 måneder her hos oss. Hadde egentlig planlagt å dra innover til Bjerke, men ble forhindret. Ville nok blitt nervøs etter hvert, tviler på at jeg hadde fått med meg stort likevel. Pysete? Skyldig…….

4.september: Alt vinterfôret er nå velberget (alt for mye av det, bare!) og sesongen er over på en eneste bedekning nær. I går reiste det 4 hopper, nå er  det bare tre igjen som skal av gårde etter hvert. De to siste åringene (utenom alle de som er meldt til auksjonen selvfølgelig) reiser i morgen tidlig, og «freden og roden» senker seg over gården. Stallene skal tømmes og vaskes, luftegårdene skrapes og beitene pusses en siste gang. Har fått samlet inn alle bedekningsdata fra våre samarbeidspartnere, og har utformet rapporter til eierne av hingstene samt til DNT. Nå står det økonomiske oppgjøret for tur. Innimellom prøver vi å få tatt bilder av unghestene (det går noen filmer, ja…), har bestemt meg for å ha «teasere» i Trav og Galoppnytt fra og med i dag. Har ikke sett noen annen markedsføring av auksjonen, så vi får gjøre det vi kan selv. Håper katalogen er ferdig denne uken, at den ble bra, og at trenerne får tilsendt et eksemplar hver (minst) og at den blir tilgjengelig på travbanene utover i noen uker. Med kjennskap til oss nordmenns treghet, begynner det virkelig å haste…….

30.august: Det var voldsomt så brått høsten kom. Den ene natten var det nesten tropetemperatur, den neste bortimot frost. Tar inn alle hopper med føll i skumringen rundt klokken 21 og slipper dem ut om morgenen. Det er bare elleve småtasser her, inklusive våre egne sju. Gleder meg til vinteren, skal stenge de fleste avdelingene og bare bruke en stall med 14 bokser i. Siden vi har ni egne hopper, det skal være en hingst her i vinter og den ene boksen skal være til for, blir det ikke plass til mange innlosjerende……

27.august: Syv grader, regn og sterk vind! Huttemegtu! Dagen begynte ikke så aller verst, solen skinte selv om det blåste ganske friskt. Et par timer etter at hestene var sluppet ut, var det bare å pelle dem inn igjen. De sto i kø ved porten, og det skjønner jeg godt. Vi har heldigvis ikke igjen mange fremmede hester her nå, så det gikk fint å ta inn alle som har føll ved foten. Åringshingstene var på full fart ut på beitet, men bråsnudde bokstavelig talt midt i spranget og hastet tilbake inn i stallen sin.

I dag tappet vi ingen hingster, for første gang på lenge. Og i går hadde vi den første frikvelden på evigheter. Det er imidlertid på’n igjen i dag. Vi har en hoppe til som eieren ville prøve en gang til, og da like godt med frossen……. men da er vi definitivt ferdige med den biten i alle fall.

Prøver å finne navn til folungene mine. De skal hete P…. etellerannet. Fant akkurat en amerikansk paceravlshingst som het Pulledsuspensory…. Nei, kanskje ikke….. Tråler leksika og ordbøker  på seks språk, og har mengder av «mulige», men få helt riktige. Leser daglig gjennom en 4-siders tettskrevet liste med navn, og venter på at noen skal ha modnet siden sist. I mellomtiden flirer jeg over alle variantene av uttale på de som allerede er navngitt, banespeakerne gjør mange krumspring. I kveld vedder jeg vi får høre om Luppi-lu igjen og i går var det Legal-igel og Malitsia som startet. Kan nesten ikke vente til Ozofin og Ongeman skal ut…..

24.august: Om vi er ferdige med sesongen? Laaaangt i fra! Nå ja, så langt unna er vel enden ikke, får vi håpe. Har lovt en av våre trofaste kunder at han skal få bedekket hoppa si med Deliberate Speed hvis hun er tom med frossen sæd igjen, så det kan drøye ut den første uka i september. Ellers holder vi fortsatt på med frossen sæd og har ennå ikke hatt mer enn to frikvelder siden vi begynte i vår. Ja dyrlegen vår, Lene, snek seg til en ekstra her om dagen. Hun gikk i klinsj med ei motorsag i hendene på en skjelven pensjonist, og var heldig som i det hele tatt fikk beholde fingrene. 90 prosent sykemeldt og med den venstre hånda pakket inn i bandasjer og plastposer, står hun på sesongen ut! Resultatene i år har vært veldig bra, men vi sliter med noen få fortsatt. De vi holder på med i disse dager, er for øvrig av landets beste hoppemateriell. Hoppederbyvinneren White Hart Lane ble bedekket i går, for første gang egentlig, siden eieren var litt for sen på 30-dager’n…… Linderman GTs mamma har for uvanlighetens skyld hatt et par omløp, men blir bedekket en siste gang nå. Gunslinger Lady har vært i Sverige til bedekning med en «fersk» hingst, og prøver en frossen nå. Er enig med eierne, det spiller ikke så stor rolle når folungene blir født egentlig, ikke for folungen i alle fall. Det er mye bedre å bli født i juli enn i februar! Og avkom etter disse tre er vel ikke så vanskelige å omsette uansett fødselsdato. Den første frikvelden vi får (mandag, tirsdag eller onsdag), skal tilbringes i ståket og bråket på Momarkedet.

Noen har selvsagt hoppet av vogna for en stund siden, med den begrunnelsen at de skal begynne tidlig neste år og «komme på tur»! Det er ikke alltid det går som planlagt. Det kom åtte hopper hit i februar, syv høydrektige og en tom. Alle har nå reist hjem drektige, men bare gjett hvem som var den siste til å ta seg? Riktig! «Den tomme» ble først drektig i juli, og da begynte vi i april med fersk sæd……

Av våre egne ni hopper, er «bare» syv konstatert drektige. De to siste var jeg klar over ville bli problematiske hvis jeg gikk for frossen, men jeg gjorde det likevel. Med åpne øyne. Spiller ikke så stor rolle for meg om en eller to av dem skulle være tomme ved neste undersøkelse. Ideelt sett ville jeg gjerne hatt alle folungene mine født i april. Det ville vært sååå praktisk når man skulle skille dem fra mødrene! Synes likevel at en sent født folunge er bedre enn ingen folunge….. Ellers er det ikke så lett å se nå, hvem som er yngst og eldst av åringene. Den største av dem, Owen Meany (er absolutt ikke lik sin navnebror!), ble født i juni.

18.august: Vi har rovdyr på gården. Ikke ulver, det er terrenget her i bygda heldigvis altfor åpent til. Men vi har rever, og særlig to reveunger ser ut til å ha flyttet inn. Kanskje fordi en av kattene her kan se ut som en lillebror? (Bilde av Nickodemus) Vi har noen hopper gående i luftegårdene nærmest husene, det er slike som enten bare skal være her få dager, eller «frossenmerrer» som skal undersøkes ofte. Til dem setter vi ut bøtter med kraftfôr, som selvsagt raskt blir veltet enten av hoppa selv eller av en hjelpsom folunge. Reveungene har oppdaget at det finnes kraftfôrrester, og er observert mens de har ryddet opp. I går møtte jeg en av dem da jeg skulle inn i lillestallen for å slippe ut den første av rekonvalesentene. Vi stoppet begge to, så begynte reven å trekke seg unna. Jasså, er du her du da, sa jeg med innsmigrende stemme, og fortsatte å prate til den. Revulfen stoppet opp, tittet på meg, og kom nesten helt bort  før jeg brøt øyekontakten og gikk inn i stallen! Så lenge de ikke gjør ugagn, er det bare gøy.

Ugagn, ja! Der er det en annen som ikke er like uskyldig. Katten Rudyard (2 år og 3 kilo) liker å leke tiger og går helst etter storvilt! Han legger seg i bakhold bak en henger eller fliscontainer, og i det noen kommer leiende på en hest, kommer Rudy styrtende fram. Nesten uten unntak får han den reaksjonen han ønsker, hesten(e) skvetter til, og katten sitter glisende tilbake. Han prøver seg også på 2-beinte og da legger han til lydeffekt. Med et brøl (Nåja, det kan diskuteres!!) kaster han seg fram i beina på hvem det nå er, og er ikke snauere enn at han dæljer til dem med poten samtidig. Til hans store sorg, høster han da bare latter og ingen frykt……. Rudyard er også den av våre åtte katter som er mest sosial. Han er alltid med oss i seminhallen ved undersøkelsene, der han ligger på ryggen og spreller på et eget teppe ved veggen og sniker til seg en masse ekstra kos.

14.august: I TGN i dag står det at vi har meldt hele årgangen på 11 hester på auksjonen. Det stemmer nesten: Vi har meldt på 10 hester av en årgang tellende 13 hester. Etter fingransking av røntgenbildene var det bare biter i to av de i alt 60 røntgede leddene, og de har vi altså fjernet. De to rekonvalesentene er de to eneste som har hatt glede av det grusomme været (!!!) vi har hatt i det siste. Nyopererte hester skal jo bare bevege seg i skritt, men det er vanligvis håpløst å få til når det gjelder føll og utemte åringer…… Nå har det imidlertid vært så varmt at de ikke har orket å bevege seg noe særlig over skrittetempo, og de har dermed kunne vært i luftegården hele tiden. De siste to dagene har imidlertid aktivitetsnivået økt betraktelig, i takt med stadig mer behagelig temperatur.

Verken hestene eller jeg trives i varmen. De voksne døser seg gjennom dagene, men folungene har det verst. De stedene der vi har skyggefulle partier i skogkanten, blir skyggen skydd som pesten, der regjerer nemlig fluene eneveldig. Nå har det imidlertid vært for mye sol. Mange av folungene hoster og snørrer, men de er spreke og få har temp over det normale. Litt pussig at i det regnfulle fjoråret var ikke en eneste av de fastboende folungene forkjølet hele sommeren (eller høsten eller vinteren..), mens de i år er forkjølet nesten hele hurven. Bakteriene koser seg og formerer seg med de høye temperaturene vi har hatt, forhåpentligvis er det verste over for denne gang.

Det kom så langt at jeg begynte å fantasere om en halvmeter snø, 10 minusgrader, varmedressen og fyr i ovnen….. nei, gi meg høst, vinter eller vår, det er årstidene sine det!!!

9.august: Det kommer kanskje som et skikkelig sjokk på mange, men jeg skriver ikke om alt som skjer her på gården……. Det hender jeg for eksempel er frustrert over en hesteeier, men hvis andre kan utlede hvem det er snakk om, lar jeg det stort sett ligge. I motsetning til enkelte andre, for eksempel travtrenere (Tramp!Tramp!), prøver jeg å sette kunden først. Rettelse; først kundens hest, deretter kunden. Apropos travtrenere; Det siste året har jeg hatt «bizniz» med seks forskjellige av arten, stasjonert rundt omkring i landet. Når jeg snakker med trenere på «frihånd», er de så hyggelige og imøtekommende så. Når man først har satt en hest i trening hos en av dem, havner man visstnok i en skuff merket «pain in the b..». Spøk til side. Trener nummer 1 kjøpte en hest av oss for snart to år siden, hesten skulle betales i løpet av 10 dager…….. men gjett hva? Helt riktig. Har fortsatt ikke fått fullt oppgjør. Det er imidlertid ikke det jeg klager på her. Har ikke fått så mye som en frivillig tilbakemelding om hesten fra treneren, ikke ufrivillige heller for den sakens skyld. Sender jeg forespørsler, står de ubesvart tilbake.

En annen, utvilsomt faglig dyktig trener, har en litt pussig måte å behandle folk på. Han tar ikke telefonen og han ringer heller ikke tilbake. Nå kan det jo være så enkelt som at vi ikke tilhører den kategorien hesteeiere han bryr seg om å kultivere et forhold til….? At trenere har et press på seg fra eiere og særlig spillere og at døgnet bare har et visst antall timer blablabla…, er forståelig. Så jeg har egentlig ikke så stort problem med å måtte finne veien inn til banen for å snakke med vedkommende. Det som imidlertid gjorde meg temmelig paff, var følgende stunt. Treneren hadde i et par måneder «holdt meg varm» med å si at «jo, den hesten ville han absolutt ha på stallen, men jeg måtte vente i et par uker.» Etter fire sånne «par uker», syntes jeg det begynte å haste litt for hestens del, så jeg gikk ut fra det siste lovede tidspunktet og ringte to personer i trenerens nære krets, i tillegg til at jeg skrev et brev det jeg meddelte at hesten kom inn da og da, og hvis det ikke passet, fikk han ta kontakt. Hørte ingenting, hesten ble satt inn på banen, og alt var såre vel. Trodde jeg. Etter noen uker fikk jeg en telefon fra en for meg tidligere ukjent trener som fortalte at han hadde hesten min i trening!!!!!?????? Han lurte på regningsadressen! Jadda!

Konfronterte den treneren jeg trodde jeg hadde hest hos, og fikk vite at han brukte en annen til å temme, men kom til å overta hesten når den var innkjørt…… Og hvordan det gikk ? Etter et halvt år var stillingen helt uforandret……

Av de andre fire trenerne hadde tre nøyaktig samme informasjonstrang! Det vil si null! Eneste måten å få dem til å ta kontakt på, er å somle med innbetalingen…..og det er faktisk ikke alltid det hjelper heller. Er det så vanskelig å forfatte en situasjonsrapport til å legge ved regningene (sparer porto og tellerskritt) eller for eksempel sende en mail etter hurtigarbeidene, for ikke å si løpene? Trener nummer fire er velsignet annerledes. Første gangen han ringte, fikk jeg hjerteklapp. Hesten hadde ikke vært borte lenge nok til at det var regninger som skulle vært betalt, så da måtte det jo være noe galt? Stor var min overraskelse da det viste seg at han bare ville fortelle meg hvordan det gikk…. Helt utrolig! Håper for travsportens skyld at det er flere som ham der ute. Har nemlig hørt fra flere hold at mange er frustrerte over å bli behandlet som et uønsket men nødvendig onde man neglisjerer så godt det lar seg gjøre…… En tidligere hesteeier har lyst til å satse på nytt, men kvier seg på grunn av dårlige erfaringer med tidligere trenere. Er kundebehandlig et eget fag på trenerskolen? Det var det ikke før, men det burde det absolutt være. Vet i alle fall om flere som kunne behøve et aldri så lite kurs. Eller sitter jeg i glasshus og kaster stein når jeg i stedet burde vært ute og feid for egen dør? P.S. Er à jour med alle innbetalinger til trenerne, det er mer enn jeg kan si om mine egne kunder……

7.august: Lurer på hvor mye av «nyhetene» som virkelig stemmer?? Når det gjelder travnyheter, har det seg i alle fall sånn, at nesten hver gang jeg har «inside information» stemmer ikke det med det som kommer på trykk. Det siste eksempelet var å finne først på den svenske nyhetssiden Travnet. Det dreide seg om Home Alone, og bare i den lille notisen fantes det flere feil I dag fant jeg den samme nyheten i TGN, komplett med feilene, men uten blomstene fra hans tidligere trener  angående hingstens kondisjon….

Home Alone har aldri lagt skoene på hylla eller lagt opp, han har bare hatt en frivillig pause fra løpene. Han har ikke bedekket 25 hopper i Norge, og det er heller ikke klart hva som skjer senere. Han skal nemlig gjennom en grundig veterinærundersøkelse først. Det som er sant er at han har vært i full trening i vår/sommer og at han har vært haltfri hele tiden, tross enkelte tøffe jobb under sal. Han befinner seg i Normandie, men få er klar over hvorfor han reiste nedover så tidlig…..

6.august: Det er lett å ta feil, men enkelte feil er triveligere enn andre. For eksempel når vi konstaterer at ei hoppe er tom, bare for å finne en folunge der 2-3 dager senere. Toppers! Det har hendt hele 6-7 ganger i år, og to ganger bare i dag…… Den ene av eierne ble først litt snurt, han hadde tross alt kjørt i tre timer for å levere hoppa til ny bedekning. Klok av tidligere skade (verste var han som slang av hoppa og rakk hjem til Trondheim igjen før jeg fikk tak i ham med de gode nyhetene…) ba jeg eieren komme mens dyrlegen var her. Og jadda, se der var det en stor og perfekt fosterblære. Etter noen minutter måtte han jo si seg enig i at det var bra, han sparte en hel tur siden han kunne ta med seg hoppa igjen, og viktigst! Hun var drektig allerede! Han skulle imidlertid ta veterinæren sin fatt!!!! Rakk for øvrig å informere en annen eier om at hennes hoppe var tom på mandag, bare for å måtte ringe tilbake med kontrabeskjed i dag. Dagen i dag var ellers en fin dag for drektighetskontroller, alle var drektige! Derav en problemhoppe som var bedekket med Home Alone. Siden hingsten allerede befinner seg i Frankrike, hadde det vært litt kinkig hvis ikke…. En annen  var gamle Speed Lady. Hun har hatt 15 føll, men er sprek som en mye yngre hest, og eieren hadde bestemt seg: Et eneste forsøk i år, og så blir det ikke mer! Hun skjønte alvoret og tok seg direkte. Vi sees nok til neste år også!?

Vi prøver alltid å levere hoppene i like god eller gjerne i bedre stand enn vi fikk dem. Nå holdt det hardt. For seks uker siden fikk vi en vakker og velpleid hoppe direkte fra trenerstall. (Ikke noen selvfølge, det!) Hun ble bedekket og sluppet på godt beite, men det passet henne ikke. Nesten over natten raste hun kraftig ned i vekt og satte dessuten vinterpels! Hun var naturlig nok tom, og etter neste bedekning har vi jobbet hardt med holdet. Inn to ganger om dagen for en raus porsjon med kraftfôr, i luftegård om dagen med fri tilgang til kort og kraftig nyslått gras. Sakte men sikkert kom kiloene tilbake. I dag var folungen på plass og hoppa skal reise hjem i morgen i bra stand, blank i pelsen men fortsatt langhåret….

5.august: Var på Momarken i dag og så min 2-årige Nemesis i banen. Et imponerende syn, om jeg så skal si det selv! Eller hva?

30.juli: Nå er alle hjemme som skal være hjemme. En av folungene har navlebetennelse og en annen har feber, men de er under behandling. I dag skal vi ta stingene på lille «Åge», det er folungen som ble av med et øye for et par uker siden. Therese er ivrig «Hotell Cæsar-tilhenger» og ga ham navnet. Han greier seg bra, og er like bøllete som enhver folunge med to øyne kan være. Hans eneste problem er en mor som ikke alltid er like snill. Hun slenger stadig et spark i hans retning, og treffer dessverre som oftest. Han er hennes første føll, og hun er ikke udelt begeistret for morspliktene sine, spesielt ikke når han vil suge når hun spiser kraftfôr eller når han løper litt for tett innpå. Sånne merrer har jeg ikke sans for, må jeg innrømme. Hadde en slik selv engang, den forsvant fort!

Vi har hatt mange svenske hopper på besøk i år, hovedsakelig til frossenhingstene, og de aller fleste har reist hjem drektige. Fikk en telefon i går fra en av de som hadde to hopper her, han ringte og takket for at hoppene var i så fin stand da de kom hjem….  (Måtte bare skryte litt!)

28. juli: Det skjer påfallende få uhell til å være et sted bebodd med så mange digre, tildels uberegnelige vesener. De to gangene noen i det hele tatt har blitt skadet i år, har det gått ut over meg. En dag skulle jeg ta inn engleaktige Herbert, da han helt uforberedt fikk seg en kraftig smell på underleppa av strømtråden i porten. Han skvatt kraftig til og kastet seg bakover, og jeg, som heldigvis hadde kommet fram langs den svære kroppen hans og sto helt framme ved bogen, ble slengt hodestups gjennom gjerdet. Eneste skaden var en forslått ankel, som fortsatt bærer preg av hendelsen flere måneder etter. I dag skjedde det igjen. Hadde lesset  ei hoppe med føll på hengeren, da folungen rygget bakover igjen. Jeg satte det ene beinet på baklemmen og dyttet til ham i rumpa, da kona til eieren bestemte seg for å kaste den (lemmen) opp i full fart. Dermed ble jeg tippet  innover og landet på en lite elegant måte med hodet mellom bakbeina til hoppa og folungen sittende oppå……. Kom fra det hele med forslåtte ribbein og en oppskrubbet underarm. Det vanskeligste var å smile bredt til den fortvilte hjelperen og forsikre om at neida, det gikk så bra så…….

Fikk dessuten nesten hjerteatakk tidligere på dagen. Da telefonen ringte og displayet viste at det var «sjefsveterinær» Arne Holm fra Bjerke Dyrehospital, økte pulsen flere hakk. «Har noen daua for deg», skrek jeg inn i røret…. Han måtte flire, og kunne raskt forsikre meg at alt var bra med mine tre guttunger. To av dem var allerede skilt fra sin løse bit, problemet var at de ikke kunne finne noen bit på nummer tre….. Han lurte på om jeg ville at de skulle røntge hele hesten om igjen, og sånn ble det. I lettere sjokk etter alt han hadde vært gjennom på sin første tur vekk fra hjemmet noen sinne, kom dermed Owen Meany hjem til de andre gutta, uten biter eller operasjon! Han måtte tåle grundige undersøkelser på alle tenkelige og utenkelige steder, før de andre aksepterte at han var den han påsto. I morgen kommer også de to andre hjem, men de må gjennomlide noen uker på stallen først………

22.juli: I likhet med alle andre med e-postadresse (?), får jeg en daglig spam som stort sett blir slettet ulest. I det siste er det særlig en som har gått igjen, nemlig tilbud om å forlenge penisen min med «3 inches»………

Det kommer fortsatt nye hopper til gårds. Men heldigvis, nå går det flere ut enn inn, og vi ser slutten på også denne sesongen vinke lokkende i det fjerne….. Vi har mange firbeinte gående på beite rundt husene, og får hele tiden spørsmål om hvor mange det er. Ærlig talt, jeg orker ikke å telle. Akkurat som jeg ikke legger sammen antall føll, åringer og eldre hester vi har selv for å få vite nøyaktig antall egne. Det er best det tallet henger litt ute i det blå, selv om det er lavere enn på flere år. Det siste året har jeg vært slapp til å selge unghester. «Alle» klager over hvor vanskelig det er, men det har de jo gjort, alltid. Jeg har rett og slett ikke prøvd å selge den årgangen som nå er åringer, så nå har vi altså elleve sånne. Med en blanding av latskap og eksperimentlyst, har jeg meldt hele ti av dem på høstauksjonen. Vi har røntget alle, og neste uke skal vi fjerne de tre bitene som ble funnet. Og med et eneste unntak der jeg har satt minstepris (gjett hvem….), kommer jeg til å selge alle også, uansett hva budene kommer til å stoppe på. Melder man på auksjon, får man ta konsekvensene og selge. Etter min mening! Uansett hvordan det går der, blir det ingen gjentagelse neste år, i alle fall ikke i et slikt omfang. Det snuser flere interessenter rundt årets føll enn på lenge….

Når det gjelder tall, jeg har heller ikke peiling på hvor mange hopper vi har bedekket i år, eller hvordan vi ligger an i forhold til i fjor. Vi bruker så mange forskjellige hingster, så det er mange sifre å legge sammen. Har vel kanskje en følelse av at det er færre som har brukt importsæd, men hva vet jeg? Siden så mange av frossenmerrene her i år er svenskeide, er det definitivt færre norske enn i fjor. Det var på den andre siden et svært godt år, også sammenlignet med foregående år, så vi får bare se hva vi ender opp med til slutt…….

I går fikk vi en flaske chardonnay av en hesteeier som takk(?) for at hoppa hans ble drektig. Ikke noe veldig uvanlig i det forsåvidt, bortsett fra at hoppa ikke engang ble bedekket her…???? Grovt ufortjent altså, men det er jo bare å bukke og ta i mot, man er jo heldigvis ikke ansatt i det offentlige, og kan godt ta i mot små gaver uten at ens integritet blir trukket i tvil.:)

Har stadig skrekkelige problemer med å gjenkjenne mange av hoppeierne som er innom i løpet av sesongen. (Ikke deg, selvsagt!) Er det noe som heter å være ansiktsblind? Har derfor mine små triks for å hekte kontrafeiene til riktig hest, og både Lars og Lene er flinke til å hjelpe med å stille diskrete spørsmål til vedkommende..(!!) Det som medfører de største problemene, er når en av dem kommer skliende inn på gårdsplassen, uten hest, på besøk. Siden vi har beiter i alle retninger, nytter det ikke bare å slentre av gårde utover jordet og håpe på hjelp. Da MÅ jeg jo bare spørre rett ut, og det er like pinlig hver gang. Lars sa det ganske så treffende her i går: Du kjenner igjen baken på merra hans 50 meter unna, men ikke fjeset til gubben på kloss hold……

15.juli: Sol, sol, sol…… mange er glade for det, mens andre får problemer. Akkurat nå har vi inne fem hopper med rosa muler som behøver spesialbehandling for ikke å bli virkelig solbrente. Vi flyr rundt på beitene om morgenen med sunblock filter 60 og klatter til de sårbare flekkene. Det går bra med vanlig sinksalve også. Hester er også utsatt for å få sår i hårløse koder, så pass på.

De aller fleste av hoppene som kommer hit er i godt hold, med noen få unntak. Bruker spørre hvorfor hoppa er tynn, det kan jo være en forklaring som sykdom for eksempel. Skyldes det feilberegning, uvitenhet eller rett og slett gjerrighet, bruker jeg å mane eierne til å forandre på menyen. Den med at hoppa melker så mye så det er umulig å få hold på henne, kjøper jeg ikke helt, selv om det kan finnes unntak. At det krever mye fôr for å få ei hoppe som har en grådig folunge hengende i puppen til å legge på seg, er nok riktig. Det er bedre å sørge for at hun er i godt hold før hun føller, men uansett kreves det veldig mye mat etterpå. Er i et lite dilemma akkurat nå. Fikk inn ei hoppe med føll som er i tynneste laget, ikke så ille at det nærmer seg kriminelt, men hun er i dårligere stand enn hun bør være. Hoppa eies av en pengesterk skrivebordsoppdretter som ikke har sett verken hoppe eller føll før nå nylig etter oppfordring fra meg, og han var selvsagt ikke fornøyd med tilstanden til hestene sine. Det kilne ved saken er at de som har hatt hesten oppstallet, også er kunder her med sin egen hoppe. Hun var dessuten også i slankeste laget både i fjor og i år, noe jeg har påpekt. Tror egentlig det skyldes at de er uvante med fôring av avlshopper og ikke at de kniper på maten med vilje. Kan være noe så enkelt som for dårlige beiter?

13.juli: Skjønner ikke helt hvordan folk tenker. Fikk en bestilling på Pine Chip her forrige dagen. Hoppe-eieren ville ha tilsendt fersk sæd, og jeg sa som sant var, at det var ikke sikkert vi kunne levere. Det kom helt an på status den aktuelle dagen. Ok, vi bestilte sæd i god tid, og etter at hingsten var tappet og bestillingene var talt opp, ble det klart at det ikke var noe til overs til oss. Vi har hovedsakelig basert oss på frossen sæd, og det har fungert bra. Eieren ble sur, og påpekte at han hadde bestilt plass allerede for et år siden! Kontrakten tar imidlertid klart forbehold om tilgjengelighet på fersk og at hoppe-eierne må akseptere frossen som reservemetode. Prøvde å forklare at hingstene ikke er maskiner, og at når det gjelder Pine Chip i likhet med andre hingster, har hoppene på stasjonen der hingsten står, alltid fortrinnsrett framfor andre. Du må også ta hingstens «dagsform» i betraktning. Han kunne imidlertid laste hoppa på hengeren og kjøre henne til den nærmeste stasjonen som faktisk har et depot av frossen Pine Chip-sæd…… Ringte dit litt senere for å sjekke om han hadde kommet og fortelle at kontrakten var i orden, og hva fikk jeg høre da????? Joda, vedkommende hadde tatt kontakt, men bare for å spørre om man der kunne skaffe fersk sæd fra Pine Chip samme dag….!!!!! Lurer på hvordan han egentlig hadde tenkt det skulle gått til? Det er ikke like enkelt å selge sæd som billetter på svartebørsen…….

10.juli: Nå har jeg vært slapp til å skrive nå. Angående syke hester, så er det meste bra igjen. Harmony hadde feber i to dager ?????? uten at vi fant ut hva det kunne ha vært. Kanskje et stikk av et eller annet? Flått? Hoggorm? Fant ingen merker av noe slag… Er i hvert fall helt ok igjen. Folungen som var på sykehuset, hadde ganske enkelt forstoppelse likevel. De fleste symptomene pekte jo mot det, det eneste som forvirret meg, var at hun begynte å blø etter et døgn med tett navlestreng. Det er ikke normalt. Det tok også halvannet døgn før veterinærene begynte å behandle forstoppelsen (?), de mente det var noe annet galt. Okke som, da det løsnet etter 2 dagers parafinbehandling, skjedde det imidlertid en mirakuløs oppvåkning hos den vesle. Ping! Hopp og sprett og tjo og hei, mor og datter har vært hjemme igjen i fem dager og alt er bare bra…..

Kjørte inn en annen folunge i forgårs. Han hadde visstnok skadet øyet noen få dager etter fødselen, og nå er det helt ødelagt. Største problemet var en hardnakket og langvarig betennelse, og eneste behandling er fjerning av hele øyet. Det er alltid en viss risiko for at betennelsen skal spre seg, og siden folungen ikke lengre hadde noe syn på det, spiller det jo ingen større rolle heller om det blir borte. Operasjonen er satt opp til i dag, og så skal hoppe og føll være her i rekonvalesenstiden og/eller til hoppa er konstatert drektig igjen. Det er fortsatt hopper som ikke har føllet der ute, og en del av dem kommer innom her etter hvert. Nå skal det for det meste bedekkes på føllbrunsten. Resultatet er at vi har en rekke knøtt innom, som må tas ekstra hensyn til, ikke minst ved rengjøring av boksene før innsett.

Det er like før åringshingstene kan ta traktorsertifikat. Etter noen uker på beite der de selv måtte høste den maten de skulle spise, er de nå tilbake i utegangsstallen der de selvsagt kan være ute så mye de vil. De skal videre over på et annet beite etterpå, men vi må få tid til å gjerde litt først. Det er nesten skam å si det, men de stortrives innomhus når sola steiker ute. Lars kjører inn gras til dem med en bråkete avlesservogn, og må ha med seg en inn for å hindre gutta i å kapre hele vogna. Hvis denne gjengen kom seg løs, ville ingen traktor rulle sikkert……

Ellers så har jeg smurt inn Cindys hårløse og rosa mule med solkrem, faktor 60! Håper det hjelper. Sist vi hadde sterk sol, ble hun virkelig brent, og hun blir jo ikke brunere heller.

Har skrevet de fleste månedsregningene, skal sende ut noen flere sprangsedler og fordele de innkomne føllavgiftene til de respektive hingsteeierne. Og så er det mange føllavgifter igjen å skrive…… I likhet med åringshingstene trives jeg best inne i varmen, det ville jo vært skrekkelig om jeg måtte ut i sola før den kaster laaaange skygger. Lars maler hus, fôrer hester og sover lenge om morgenen. Nå er det bare 50 dager igjen av sesongen…..

3. juli: Vet fortsatt ikke hvordan det går med folungen. Ringte eieren da Lars dro herfra, så hun møtte opp på dyrehospitalet da han kom inn. Siden har hun stort sett vært der inne, og veterinærene som antagelig ikke er aldeles lykkelige over å være belemret med en krevende hesteeier på fulltid, skal slippe å måtte forholde seg også til meg. Hun (folungen, ikke eieren) har kolikksymptomer, og blir behandlet for det. Veterinærene mumler seg i mellom at hun er en «dummie» (fortsatt folungen, tror jeg) på grunn av slengete bakpart (ikke spesielt ille i forhold til mange andre) og tegn til desorientering i forhold til juret, men jeg kjøper ikke den helt……..

Nå er også Harmony dårlig. Feber og bleke og hovne slimhinner. Ikke jurbetennelse, ikke urolig, mer det motsatte. Vi har sendt inn en blodprøve, hun har fått antibiotika og vi har satt henne inn på boksen. Hun blir trakassert av en smellfeit folunge, men det er ikke mye å gjøre med det. Det er noe som heter at en ulykke sjelden kommer alene…..

1.juli: Klokka er nesten midnatt, på denne natta som skulle ha blitt den første på en lang stund, med uavbrutt søvn. Siste folungen kom natt til går, for 23 og en halv time siden. Fødselen gikk veldig lett, jeg gløttet bare så vidt på monitoren med et øye, mens eieren så sin nyeste gli ut i verden og Lars satt ringside som moralsk støtte og back-up. Etter et par timer i bevisstløs tilstand, holdt jeg samme eier med selskap mens vi beundret det stor-lille nurket og ristet på hodet av hennes lett grinete mor….. Senere på dagen, etter store inntak av melk, den nødvendige passering av  tarminnhold (trodde vi), og flere timer i luftegården (nå er det i hovedsak folungen jeg snakker om, selv om det siste også stemmer for eierens del!!), dro eierinnen hjem for å feire (eller drukne?) den nye utgiftsposten i champagne(!!).

Tok et siste overblikk over den nyfødte på monitoren inne, med lokkeropene fra vannsengen ringende i ørene. Likte ikke det jeg så. Folungen rullet over på ryggen og ned på siden igjen. Rullet rundt et par ganger til, og ble liggende på ryggen. Søren også! Typisk oppførsel for folunger med forstoppelse. Tok med vaselin og Lars ut for å sjekke for bek. Som vi mente, var det bare myk føllmøkk å finne, folungen gikk bort og sugde, men virket slapp. Hun la seg igjen og rullet over, og da så vi at hun var blodig under magen og mellom lårene. Da navlestrengen røk, og resten av dagen, hadde det ikke vært noen blødning, så dette var svært uvanlig. Og alarmerende. Har vært borti  urinlekkasje fra navlen, og har hørt at urinen kan være blodblandet, men tegnene på smerte? Ikke mye annet å gjøre enn å kjøre henne inn på Dyrehospitalet på Bjerke. Og her sitter jeg nå, mens jeg venter på å høre nytt. Senga får bare vente til en annen dag, er for urolig til å få sove nå likevel…

28.juni: Denne tiden på dagen er den aller, aller beste. Sola holder på å stå opp, hestene jeg kan se fra det åpne vinduet mitt (og til pokkers med fluene!!) beiter fredelig i det duggvåte gresset. De nyvåkne folungene tar sine første treningspass i bakkene, senere, når sola er på sitt høyeste, ligger de mest og sløver i varmen. Utpå kvelden kvikner de til, og raser rundt i lek, bare med en og annen tankstopp hos sine etter hvert likegyldige mødre.

Åringshoppene hadde begynnende luseangrep, så vi behandlet dem forrige dagen før vi flyttet dem over på et nytt beite. De går sammen med barnevaktene Ippe og Jennet, siden ingen av dem har føll i år. Ippe trenger for øvrig nesten barnevakt selv, er litt bekymret for hvordan hun kommer til å takle morspliktene neste år….. 22-årige Jennet Sidney er altså drektig. Hadde bestemt meg for helt sikkert ikke å bedekke henne igjen, men det var riktignok i fjor. I vinter har hun vært uanstendig sprek, jeg overdriver ikke når jeg sier at hun har vært den eneste av alle hoppene som har vært vanskelig å stagge på vei ut i luftegårdene. Bestemte meg deretter for at hvis hun tok seg med frossen og Super Arnie, så var det greit. Men jeg mistenker at jeg antagelig hadde svisjet over til Herbert etter hvert, hvis det hadde skjært seg med Arnie-gutten…..

Åringshingstene går også på beite nå, i alle fall på dagtid. Porten ut til saligheten blir åpnet rundt klokken fem om morgenen, og de er ikke vonde å be….. Selv om alle vanligvis ligger lett snorkende i liggehallen på den tiden, skal det bare til et lavt «Mornings boys» før de reiser seg gjespende og strekkende på nakke og ben. Deretter eter de seg late nedover den gressbevokste gangen ut mot beitet, før de omsider våkner helt og bare MÅ krangle litt. Grunnen til at jeg henter dem inn sent på kvelden igjen, er enkel. De er noen ordentlige små gratasser, særlig Ozzifer og Angus (heter visstnok egentlig Song Qi?), og det går fortsatt brunstige hopper på beite ikke langt unna dem….. Capiche? Best å ha rabagastene trygt forvart bak høye gjerder. Og gutta virker salig fornøyde med ordningen. Det er bare å åpne porten og å rope på dem, så kommer de veloppdragent som en rutinert kubøling på vei inn til kveldsmelkingen……

25.juni: Sitter her og bare rister på hodet. Har nettopp snakket med en svært indignert svenske. Hans hoppe ble ikke drektig med frossen sæd, verken ved første eller andre forsøk. Det er noe som dessverre hender titt og ofte med maidenhopper tidlig på året (er fortsatt tidlig for den kategorien i begynnelsen av juni), men det var ikke det som var problemet! Saken var at de hadde fått undersøkt hoppa hjemme den 16.dagen, og deres veterinær konstaterte Stort Egg og Må Kjøre Av Gårde Med En Eneste Gang! (Høres det kjent ut?) OK, hoppa ankom mens veterinær Lene holdt på, og ble undersøkt med en gang. Nja… er på gang, men ikke ordentlig egg, tar henne fram igjen om to dager, var dommen. Eieren protesterte, men Lene var sikker. To dager senere og ny sjekk, fortsatt hardt, men vi ser på henne i morgen for sikkerhets skyld. Dagen etter to undersøkelser, dagen deretter la vi inn en ekstra undersøkelse siden vi så at det var like før eggløsning. Fem dager etter ankomst ovulerte hoppa, og ble inseminert ikke mange timene etter.

Nå er hoppa altså tom igjen, og kommer hit i kveld for nytt forsøk. Problemet er at gubben mener han ikke har fått valuta for pengene! Vi hadde ikke undersøkt hoppa hver dag! Og det enda hans veterinær hadde presisert at hun hadde stort egg og vi fikk klar beskjed ved ankomsten! At det var Lene som visste hva hun snakket om siden det ikke ble noen eggløsning før hele fem dager etter den svenske undersøkelsen, trengte liksom ikke inn. Denne gangen skulle hoppa undersøkes hver dag, dermed basta! Og eieren skulle ha nøyaktig utskrift av journalen for å se hva han måtte betale for!!!! Det med manglende drektighet kom liksom i bakgrunnen, eller kanskje han trodde det var grunnen? At vi ikke klamret oss fast på ryggen av hoppa i samtlige fem døgn? MAKAN!!!!

23.juni: Travelt! Er bare oppe for å dra noen munnfuller med luft, før jeg dukker ned i hoppeflokken og papirarbeidet igjen…. Hva var det de skrev i TGN? Avlssesongen går mot slutten? Det er snart jul igjen også.

20.juni: Forrige helg trodde jeg nesten at sesongen var over. Lite hopper å undersøke på fredag, de som jobbet helgen hadde ingenting å gjøre, og jeg begynte å fundere på permitteringer…. Har ansatt to sommerhjelpere, og begynte å lure på hva i all verden vi skulle sette dem til…..

Så eksploderte det. Pang! Stallen full! Har massevis av hopper på beitene rundt, men nå er jamen luftegårdene fulle også av korttidsklienter, og/eller hopper i full brunst…..

16.juni: Vi har røntget 60 åringsledd, og fant bare tre små biter. Selvsagt fordelt på tre av åringene…… og det pussige er at alle tre bitene satt innvendig høyre kodeledd bak. ??? Er ikke helt sikker på om vi skal bry oss om å fjerne dem før vi selger unghestene, ingen av dem har noen reaksjon i leddet…. får konferere med kirurgen. Det blir vel antagelig til det likevel. Åringene gasser seg for tiden i det grønne, de fem hoppene har fått oppsyn av Ippe og Jennet. Hingstene går fortsatt forsvarlig inngjerdet ut og inn i stallen og får tilkjørt gras, men vi skal slippe dem ut til selvplukk bare vi får flyttet de hoppene som går i nærheten. Vil absolutt ikke ha noen overkåte tenåringer flyende rundt de brunstige hoppene….

13.juni: Fredag den trettende begynte bra, ca klokken fire om morgenen. Da ble Ginnys folunge født, uten noe om og men. Hadde vært litt engstelig før akkurat denne fødselen, for hoppa har vært behandlet med kortison i et ledd flere ganger i vinter. Selv om jeg var blitt forsikret om at det ikke skulle ha noen betydning for fosteret, var det likeledes noen som hadde kommet med dystrere spådommer om død og fordervelse, og sånt har en lei tendens til å bli sittende…….

Siden folungen sutret og skalv, virket nesten spastisk?, var det en stund jeg var sikker på at det var noe galt med ham. Heldigvis stemte ikke det. Bare han fikk tørket, var det en usedvanlig sprek liten herremann som føk rundt i boksen allerede etter få timer. Deilig! Fikk for få dager siden melding om en folunge som var født uten øyne og hals, den var heldigvis allerede død, men sånt er vondt for alle de impliserte. Det er godt det er lenge mellom hver gang sånt skjer. Har bare fått en som var riktig ille selv, for 12 år siden, og for 4 år siden kom det til en som var helt feilskapt i hodet, med kjever som krysset hverandre. Av uheldige skapninger som har vært innom her, var det en som var født uten hovledd på det ene beinet, en som manglet kuleledd i den ene hasa, samt en spastiker som ikke kunne stå stille. Rumpa hans spratt opp og ned som en gummiball når han prøvde å stå i ro, og han ristet så ille at melken sprutet ut av munnen hans når han sugde…. Er det noe rart jeg er lykkelig bare folungene er velskapte og friske? Og da regner jeg ikke med alle de som er skakke og slappe og går og vrikker på rumpa som en parodi på en fotomodell, for disse retter seg nesten alltid av seg selv. Mosjon er stikkordet, om de så er x-beinte eller trår ned på hasene eller knekker feil vei i framknærne så de ser ut til å ha dobbelt sett med haser, eller bakbeina går i kryss….. det retter seg. Etter en uke eller to, eller i verste fall etter to-tre måneder. Får hvert eneste år mange engstelige henvendelser om slike tilsynelatende misfostre, men med få unntak blir de helt bra etter en stund. Enkelte er helt hekta på beinstillinger allerede hos de helt nyfødte føllene, og da kan det fort se tragisk ut…..

11.juni: Skriver stadig i dagboka, men det har ikke kommet lengre enn til kladden i hodet. Fikk en folunge i går kveld og venter en til, derfor sover jeg ikke. Ainos fødsel gikk lett og greit, og etterpå gjorde hun noe jeg aldri har sett før. Mens folungen fortsatt lå med bakbeina inne i fødselsveiene, vasket hun juret sitt med en stor og flat tunge. Grundig og gjentatte ganger! Kanskje hun rett og slett liker melk? Hun sugde jo ikke da, men må ha fått i seg en del likevel…. og juret var renere enn jeg kunne fått det med svamp og grønnsåpevann!

Vi har hester overalt, men heldigvis er nesten alle på beite. De minste folungene tas inn om nettene med mødrene på slep, og de vi skal undersøke morgen og kveld står også for lettvinthets skyld inne om nettene. Det igjen betyr at det blir mye flying ute på jordene. Om morgenen/formiddagen blir alle hestene grundig sett over (spesielt folungene), mens det om kvelden blir litt mer overfladisk. Er gjerdene hele og alle folungene innenfor, er drikkekarene rene osv….

Det er sjelden vi får inn hopper som er vanskelige å få tak i, med det hender. Akkurat nå har vi fire stykker med føll gående på samme beite, og bare ikke tro de lar seg lure av fagre ord eller havrebøtta….. Vi har imidlertid et hemmelig våpen. (Gulrøtter! Hysj!!!)

4.juni: Nå bare ramler det inn hester…. Snur jeg meg, står det en ny transport på gårdsplassen. Fikk et spørsmål i går om vi hadde merket noe til nedgangstidene i travsporten…… Kan ikke egentlig si det, nei. Skjønt det er vanskelig å si hvordan det vil være når sesongen er over. Vi kommer til å bedekke mellom 40 og 50 svenskeide hopper i år, og da har jeg ikke engang turt (!) å annonsere Deliberate Speed der i år…… Treåringene hans går bare så bra! Hvis jeg ikke husker helt feil, har han allerede 7 med rekorder på 1.16-tallet eller bedre, fire har tjent over 100.000 og han ligger strålende an på statistikkene. Hva seierskvote i første kvartal angår, ble han bare så vidt slått av Super Arnie, og det er jo ikke akkurat noen kastekjepp.

Tilbake til beregningene. I motsetning til på kaldblodssiden, er varmblodsoppdretterne en smule mer tilbakelente. Mange ringer og meddeler sin ankomst den dagen de kommer, i trygg forvisning om at det er plass overalt….. Tenk så gøy å kunne si; Beklager, men du er nok for sent ute……!! Har for så vidt fått bruk for frasen i år, men da har det dreid seg om importhingster.

Hoppene her er ganske så hensynsfulle. I går føllet en av dem rett etter kveldens siste veterinærbesøk, og i morges ventet en annen til jeg var ferdig med å fôre og hadde sluppet ut hingstene, før hun la seg ned. Begge fødslene gikk fort og greit, den ene måtte riktignok jages opp etter å ha lagt seg klin inni et hjørne, men når hun knakk sammen i beina igjen, var det god plass for «the action». Lars og jeg går hele tiden og håper på at de skal følle på den andres vakt…. Den ene av folungene var skikkelig slapp, og lå kveilet sammen som ei diger, blaut (men pustende) kuruke, lenge…. Gulp! Kom hun til å ta kvelden? Nei da! Etter at mamma hadde brukt tunga flittig på den vesles hode, våknet spirrevippen til liv. For sikkerhets skyld, ga vi råmelk nesten straks, og fortsatte 4 ganger til de neste tre timene. Etter ytterligere et par timer klarte babyen å karre seg på beina for egen maskin, og veien var ikke lang til «fôringsautomaten» heller. Mulig det var unødvendig mye hjelp, men hvorfor ta sjansen?

2.juni: Siden sist har det trampet inn ytterligere to haltepinker!!!!! Begge fra Sverige, begge med føll og begge kraftig framhalte. Og det ventes flere….. En ting er at det er ubehagelig å se dem hinke rundt, men det er heller ikke alltid så lett å få halte hopper drektige. Hopper med infeksjoner eller smertefulle skader, behøver ofte tid til å komme seg før de er klare for et svangerskap.

Trodde det skulle ta litt lengre tid før det kom nye føll, men tok nok feil der. I går kveld sto en av hoppene klar ved gjerdet under kveldsrunden og insisterte på å bli med inn. Den hvite melken i juret avgjorde saken, så hun får holde seg innenfor synsvidde til babyen har kommet. Sto imidlertid musestille på boksen hele natten, mens hoppa vi skar opp hovbyllen på, trasket rundt og var urolig når hun da ikke sto med bakbeina i kryss…….

31. mai: Er halthet smittsomt? Skulle nesten tro det. På tre dager hadde vi plutselig tre blokkhalte hester. Den første viste seg å ikke ha tålt flyingen på beitet, og hadde kraftig kjenning i et (gammel skade?) gaffelbånd. Den andre hadde en kraftig hovbyll, mens nummer tre er halt til og fra….??? I går kom det inn nok en halt hest, hun hadde fått en strekkskade og gikk med støttebandasje. Til slutt var en av folungene ikke aldeles stø på foten da den ble tatt inn, og det var det verste av alt. Føllsyke, tenker vi automatisk da, og tar tempen direkte. Etter nok en sjekk på morgenen, kan vi puste ut, normal temp, og normal gange….

Vi fikk en folunge igjen i går, den første etter en laaang pause. Det tar nok noen dager før den neste kommer også, selv om vi har mange med termin de neste 14 dagene. Den i går var veldig grei. Vi hadde dyrlegen her som vanlig på kvelden for å sjekke frossenmerrene, og før jeg gikk bort med den siste for undersøkelse, tittet jeg innom den ventende moren. Hun hadde lagt seg ned, og så mildt lidende ut. Etter fullført undersøkelse av hoppa, rakk jeg akkurat tilbake, da Lars ropte at vannet gikk…. Perfekt. Det er hardt å komme seg opp av soffa’n når man først har kommet seg nedi.

29.mai: Trøtt….

27. mai: Travelt…..

24.mai: Syyyyk……

22.mai: Dårlig oppdragelse eller mangelfull service? Forrige kvelden, en eller annen gang etter ti, ringte telefonen. Vedkommende i den andre enden fikk beskjed om at vi hadde lagt oss, og at han var velkommen til å ringe igjen dagen etter. Tror du det stoppet karen? Han tok ny sats og skulle bare bestille bedekning for hoppa si. Vi har lagt oss, sa Lars, fortsatt forholdsvis behersket, du får ringe igjen i morgen! Selv gløttet jeg ørskent på det ene øyet som lot seg åpne (må passe på at jeg ikke blir seende ut slik hvis vinden snur….) Å, vil dere ikke ha hopper? var svaret, Og tok vi ikke imot da, kunne det være det samme! Lars la på, og dett var dett. Antageligvis. Og det er vel ikke så farlig heller…….

Det er ikke mange «biznisser» der man har døgnåpent. I alle fall ikke når de samme har alle skiftene og det bare sjelden er livet om å gjøre. I hovedsak prøver vi å holde «åpningstiden» 0800-2100, det burde da være tilstrekkelig?

I går kjørte vi inn en folunge til dyrehospitalet, for en mindre navleoperasjon. Det var ikke akutt, men planlagt. I tillegg har vi en småtting her hjemme som var hoven og hard i et håndflatestort område rundt navlestumpen. Han var pigg og fresk, så vi oppdaget det bare fordi vi sjekker navlene regelmessig. En antibiotikakur senere er krisen avverget. Skumle greier, disse navlene. Gadd vite hvor mange folunger som stryker med etter navlebetennelser hvert år?

18.mai: Nå blir det  pause i nattevåkingen før neste pulje med føllinger. Street Play føllet den 16. og Harmony Staro i går, på selveste 17.mai. Deliberate Speed hadde forresten også fødselsdag i går, da ble han 11 år og stor gutt. Bare to år til han kommer i tenårene….. Det ble imidlertid dårlig med kake, både på hingsten og oss. Vi hadde mer enn nok med å få fôret alle de firbeinte. Jeg måtte til Sverige for å hente en dose sæd (samt ny forsyning Rundrut knekkebrød til meg og Gräddnougat til Lars), og med nyvasket knallrød bil, hvite gummistøvler og blå kledeboner var jeg riktig utstyrt for anledningen. Velsignet lite telefoner (noen ringer jo alltid….) og bare en hestetransport innom (svenske, selvsagt!). Dyrlegen slapp vi ikke unna, det ble en times undersøkelser både morgen og kveld, som vanlig.

Apropos føllinger, vi har tolv igjen, med termin fra månedsskiftet og en måned framover. Ingen har det minste tegn til jur, så nå kan det bli både seks og sju, ja kanskje endog åtte timers søvn uker framover. Du verden for luksus!!!

16. mai: Seigpining kalles det. Ikke no føll, bare en ovdiger hoppe som stadig knikser i knærne, stiller seg opp og skrever med beina og ser allment segneferdig ut. Det samme er jeg!

15.mai: Mens håret mitt lufttørker etter en hardt tiltrengt vask, bruker jeg tiden til å spise frokost ved tastaturet. Ikke spesielt lurt, det er jeg klar over etter forrige gang. Det ga meg cirka 1 måned med forbannelser over de to bokstavene som brukte evigheter på å sige i stilling igjen…..

Skal rett i seng etter frokost, mens jentene er her og kan passe på Street Play for meg. I går kveld var det to hopper som hadde hvit melk i juret, Streetplay (har aldri fått noe annet kjælenavn, pussig nok) og hoppen med det noe spesielle navnet, Apple Pan Dowdy (?). I tillegg var det den lett engstelige førstegangshoppen Betty, som riktignok ikke hadde melk i juret, men som hadde holdt meg oppe to netter allerede på grunn av oppførselen sin. Før jeg rakk å legge meg, føllet APD, fort og greit. Etter et par timer på øyet mens Lars var ansvarlig barnevakt, var det Bettys tur i firetiden. Gjett om jeg var glad jeg ringte inn og vekket gubben etter en stund!!!! Etter en forsiktig start, lyste det nemlig illrødt i åpningen. Dærsken døtte, no vart det bråttom! Vi sugde tak i frambeina på folungen og røska’n ut i en faderlig fart med etterbyrden og alt. Når morkaka løsner er det ikke tid til å sette på kaffen først! Da må babyen ut for å få luft. I dag  gikk det så bra så, og kort etter vekket hun morsfølelsen i alle de andre hoppene i oppgangen med sine spede men høylytte  vrinsk…….. Tå tøøøt…..

13.mai: Fullt hus og stormende jubel i går, da vi hadde en skoleklasse fra Kalnes her ved undersøkelsen og tappingen. Ikke helt smertefritt å manøvrere 22 ungdommer fram og tilbake i seminhallen, men det gikk da på et vis. I år holdt alle seg på beina til og med, i fjor var det en som svimte av da Lene skulle foreta en kaslikoperasjon og hun dro av likegodt av buksa på en av de andre i fallet….. En av hoppene var så greie at hun føllet midt oppi det hele, så vi fikk vist fram føllbrød, polstrede føllhøver og de doble fosterhinnene.

Vi har såvidt begynt å slippe hestene på beite på dagtid, foreløpig er det bare de hoppene som bærer folungene i magene, som har fått gasse seg i det grønne mellom regnskurene. De småtteste og de single, må vente til vi rekker å gå over gjerdene, men det kommer……

De to første hoppene vi inseminerte med frossen sæd, begge singelmerrer, er nå konstatert drektige ved første forsøk. Gøy! Flor Tuli er drektig med Enjoy Lavec og svenskeide Celebrate er i lykkelige omstendigheter med Coktail Jet. Fortsetter det sånn, er det ingen sak. Skjønt, når jeg ser på tilstanden til den flokken vi nettopp fikk inn, tviler jeg på det, det er tildels en ynkelig gjeng med ruskemerrer som hadde trengt til noen uker på et saftig beite….

10.mai: Det ligger et føllhode tilsynelatende løst i boksen, som tatt rett ut av filmen Gudfaren. Eneste forskjellen er at dette sover….. Den nybakte mammaen dro med seg fôret tvers over boksen og bredte det omsorgsfullt over den vesle, så bare mulen og ørene vises. Nå står mor og henger beskyttende over datteren, mens hun mumser fornøyd på «teppet».

Skulle egentlig vært i seng for lenge siden, men er så overtrøtt at det er nytteløst å legge seg ennå. Har vært sløv med å skrive dagbok i det siste, og nyhetssiden er en katastrofe. Har egentlig nok med å få ført journalene hver dag, det nytter ikke å prøve å huske hvem som kommer og går en dag eller to framover, for ikke å si hvem som skal komme i morgen eller neste uke. Hadde besøk av en av Sveriges største oppdrettere i dag, som kommenterte at det ikke var særlig mye hopper her…… Det er klart, etter hans og store svenske eller amerikanske stutteriers målestokk, er det vel stusselig med 50-60 hopper på plass, og TAKK FOR DET, sier jeg bare. Vi er for øvrig bare 2-3 uker inn i årets sesong, i løpet av mai tar det av for alvor, etter erfaring og pågangen å dømme. Heldigvis, vi kan begynne å slippe hoppene på beitene ganske snart, antagelig på mandag allerede? Det er ganske kaldt om nettene foreløpig, så til å begynne med blir det bare beitegang på dagtid, men det hjelper godt, det.

5.mai: Har hatt dårlig tid i det siste. Overraskelse! I tillegg til økende aktivitet på bedekningsfronten, har jeg kommet à jour med faktureringen og fått ryddet opp på skrivebordet mitt. Det siste holdt omtrent et kvarter….

Vi venter et lass med folunger de nærmeste ukene, den nestsiste kom for noen dager siden, og den foreløpig siste nå for en drøy time siden. La merke til at hoppa sto og gjespet hele tiden, et sikkert tegn på at det er noe i emning. Sjekket det ellers ganske slappe juret, og ganske riktig, melken hadde så vidt begynt å skifte farge til noe bortimot hvit. Var så trøtt at jeg nesten så dobbelt og lengtet bare etter senga. Da Lene ringte og sa hun ble litt forsinket til kveldens undersøkelse av «frossenmerrer», kunne jeg ha hylt….. hadde jeg bare ikke vært så sigen…. Var heldigvis bare to å undersøke i kveld, og så bar det rett til sengs, mens jeg håpet at Bianca skulle være så grei å følle mens Lars passet på og jeg sov. Men nei da, da jeg våknet 2.30, var alt helt rolig. Hoppa sto klemt opp til veggen i et hjørne, og kunne nesten ikke sees på monitoren. Lars kunne lettet krype til køys, bare for å bli vekket halvannen time senere. Vi har brannvarslingsanlegg med røykdetektorer over nesten det hele. Bortsett fra i den minste stallen, der vi har en føler som reagerer også på damp. Nå som det er fire hester i stallen (pluss tre føll), må vi passe på at det er nok ventilasjon, ellers går alarmen. Og gjett hva…. Midt under fødselen begynte det å ule…… Siden jeg var travelt opptatt med å prøve å hindre mulen på folungen å ta snarveien opp gjennom skjedetaket, ringte jeg inn til Lars, som selvsagt sov like søtt gjennom bråket. Ante ikke om det var «the real thing», men ville ikke gå fra for å sjekke kontrollpanelet og stenge av alarmen. Han kom ruslende ut til oss og fortalte at det var hos oss det «brant». Hoppa svettet så mye at det ga utslag!!!! Så da vet vi det! Brannalarm og fødselsalarm i ett!

Mens jeg skriver dette, drikker jeg dagens andre kopp te. Har kokt tåteflasken, og skal ta den med ut nå når jeg skal fôre. Etter bildene på skjermen å dømme, tar det litt tid før den vesle frøkna kommer seg opp, selv om hun prøver iherdig. Tror jeg gir kraftfôr i alle stallene før jeg vasker hoppa og gir den nyfødte det første måltidet. Gutta, Emil, Herbert og den stolte nybakte far, Mac, skal ut i luftegårdene straks de har fortært krybbefôret. De får streng beskjed om å holde seg rene og pene siden det er tappedag i dag, men det er dessverre ikke alltid de hører etter. De rekker et par timers lett mosjon før de tas inn til grovfôr og ivrig venting på jobben…. Senere på dagen blir i alle fall Mac ridd en times tid, noen ganger også Herbert siden han storkoser seg slik med det, mens Emil trener så mye for seg selv at det ikke er nødvendig. De to sistnevnte får 4-5 timer ute i luftegården på ettermiddagen og kvelden hvis været er bra.

Sånn, nå er alle hestene fôret, folungen har fått sitt første måltid, har sovet og er i full gang med en famlende leteaksjon etter det neste. Hingstene er ute i hver sin luftegård, ute av syne for hverandre, men ivrig trålende etter eventuelle nye, spennende lukter. Tappeflaskene er i sterilisatoren, frokostbøttene til åringene står stablet, ferdig blandet, og fryseren har fått en ny porsjon råmelk innabords. Selv har jeg rukket en treminutters velgjørende og høyst påkrevet dusj, journalen for dagens veterinærbesøk er klar, den tredje tekoppen med Earl Grey står dampende til trekking, mens et kvart hjul med normalgräddat Rund-Rut med leverpostei ligger klart på benken…. Jada, jeg innrømmer det, jeg handler i Sverige! Ikke sprit eller sigaretter eller kjøttvarer, men knekkebrød! Verdens beste!!!!

Klokka er litt over sju, det er nesten en time til veterinæren kommer for å sjekke de første hoppene for dagen. Sola skinner og Rosenborg vant i går. (Vel?) Livet kan være deilig. Nå har jeg til og med tid til å stupe ned i spenningsromanen jeg begynte på i natt mens jeg nyter frokosten min……

3.mai: Vasket og hang bort varmedressen for noen dager siden. I dag var det bare å hente den fram igjen. Det snøøøør! Har vært annenhverdagvær i det siste, annenhver dag fint, annenhver dag regn og nå altså snø! Har hatt alle hestene ute i dag likevel, men skal si de var ivrige etter å komme inn igjen. Folungene var bare ute 20-30 minutter hver, for å få sluppet ut den verste dampen og for å få ryddet opp i boksene deres. En overfresk innestående folunge kan ta knekken på hvilken som helst ellers tålmodig mor… Det var forresten en som ikke kom ut, den aller nyeste folungen ble spart for å oppleve snøen. Forhåpentligvis kommer det ikke mer før til senhøsten?

1.mai: Det er bra det regner i dag! Hele arbeidsstokken har fri, og da slipper jeg å ha dårlig samvittighet fordi hestene står inne…….

29.april: Nå håper jeg drittværet forter seg å bli ferdig denne uken, slik at vi kan få tilbake solskinn og opphold! Nå fylles nemlig stallen opp i et voldsomt tempo, saken er at med de som allerede har meldt sin ankomst, er det smekkfullt her fra og med fredag…. og hva gjør vi da? Bare to muligheter egentlig: De hoppeeierne som bor nærmest, henter hoppene sine etter hvert som de er ferdige, eller (skrekk og gru!) hoppene uten føll ved foten må gå ute…… Etter å ha sett den farta hestene kommer inn etter bare en time uteliv i dag, behøver man ikke være synsk for å skjønne at den siste avgjørelsen ville være ytterst upopulær blant alle det gjelder. Det er bare noen få uker til de mange beitene er klare og været varmere, men det kan bli tøffe tider fram til det…….

For noen år siden hadde vi 10 hopper gående ute på et tørt og fint jorde i midten av mai, da det begynte å snø. Digre, våte filler som falt ned på tvers. Snakk om ynkelig syn der damene sto hutrende med baken mot den sterke vinden og med et snølag som frøs på ryggen deres! Vi hadde jo ikke plass inne heller….. Vi slapp dem derfor i skogen bak stallen, der det både var trær til ly og bakker som tok av for vinden. Viktigst av alt, der de var ute av syne… Sjokkert? Hoppene greide seg helt fint, de, mat fikk de nok av og drektige ble de. Selv om kanskje jeg aksepterer mer enn de fleste at hester flest er ganske så robuste, synes jeg likevel ikke noe om å la dem være ute for lenge i kaldt regn. Så da er spørsmålet: Blir de hoppe-eierne som må hente hestene sine før de hadde tenkt, sure, og kommer de over det igjen? En av de største ulempene med å ha populære hingster, er at kvantiteten kommer i konflikt med kvaliteten. Og da mener jeg i den service vi gjerne vil utøve. Bygge en stall til er liksom ikke noe alternativ, siden vi i et normalår har godt om plass og det bare dreier seg om et par tre uker med behov. Hadde det ikke vært for at vi siden i fjor har nesten halvert antallet egne hopper, hadde det vært krise for lenge siden. Det er faktisk så ille at tanken på å sende gromhoppa Jennet til de evige grønne gressganger bare for å få frigjort en ekstra boks, har streifet meg. Og selv om tanken var aldri så flyktig, føler jeg meg likevel skyldbevisst hver gang jeg møter det bebreidende (?) blikket fra hennes ene brukelige øye under fôringen….

27.april: Deilig innevær i dag, med bare et par grader over null og regn. Skjønt alle får jo ikke vært inne. Kristine og Marius bytter på å gå tur med de hoppene som har føll, mens den andre måker…. slipper vi dem i luftegården er det rett ned i søla så vi tenkte vi skulle unngå det på denne måten. Folungene MÅ bare få strukket på beina, ellers driver de mødrene sine til vanvidd. De andre overlever en dag inne, og i morgen skal det jo være opphold igjen?

Leste forresten en skremmende notis i Smaalenenes Avis sist onsdag. I begynnelsen av april kjørte en travtrener på 36 år fra Årjäng i grøfta etter at han prøvde å stikke av fra tollerne. Gjemt blant seletøyet lå 20 kilo hasj….. Er det ikke strålende? Travsporten har jo ikke hatt noen skandaler på flere måneder. Eneste og temmelig mager trøst må vel være at det dreier seg om en svenske, og ikke en nordmann. Forhåpentligvis kommer det derfor kanskje aldri opp i de norske riksmedia som elsker å utbrodere hvor fæle vi travsportsfolk er…..

24.april: Cute Asa Bugs Ear møter Rabbitsgotthegun…. to av mine favorittnavn så langt i år, og det er ikke noe jeg har fantasert fram i mine villeste drømmer. De to hestene er aktive travere i USA……. Tenk å ha en avlshingst med et sånt navn, synes jeg hører bestillingene over telefonen…….

Har en rekke kresne madammer på stallen om dagen. En del er så tunge at de må subbe med beina i stedet for å løfte dem når de går, Harmony er direkte komisk der hun prøver å sette av gårde i friskt trav og det i stedet blir vralting i slow motion….. Selv om de fleste plukker i seg kraftfôret over natten, vil jeg jo helst at de spiser frokosten sin på to timer, og da må det særbehandling til.

Og hva skal det være her? En kopp urtete? Hvetepuffer med melk? OK, holder det med en porsjon hel havre, så får det gå. Med et lite dryss kalk og vitaminer på topp… Oppbløtt graspellets? Vær så god, frue, smaklig måltid. To daggamle brød? Skal se hva kokken kan svinge fram med…. med tre oppskårne gulrøtter i sier du… (Fy søren!) Selvsagt frue, kommer straks. Om jeg kan være så snill å henge høyet opp i et nett så du ikke behøver å bøye (den jævlig digre) magen din? Det fikser vi, vet du. Friskt springvann fra nyvasket bøtte (svart, ikke rød!) og ikke fra drikkekar? Jada, jada. Spiser guttungen deg ut av huset så du må få mere mat, sier du? Jamen, han er jo bare fjorten d… greit, greit. En neve kraftfôr og en tust høy ekstra, kåmming øpp. Snakke den pøbelungen din til rette? (Hør her, din slamp! Nå behandler du mora di orntli, eller så sladrer jeg til faren din. Jeg vet nemlig hvor han er, jeg! Ikke no mer puppebiting selv om det klør i de nye bissene, og ikke no klatring på mammas rygg heller! Oppfører du deg ikke pent, slipper jeg deg inn til onkel Emil, og så kan du se hvor morsomt det er å bli lekt med når det ikke passer….Forstått! Auuu! ikke bit meg, da….) Av forskjellige grunner kan morgenfôringen ta litt tid…..

20. april: Først nå har vi skilt åringshopper og hingster. En av de små damene ble plutselig veldig interessant og fikk en veritabel hale av oppvartende kavalerer etter seg…..

19.april: Veterinæren sa at det ikke var noe vi kunne gjort, folungen var stor, hoppa hadde ikke hatt føll før og var spesielt trang, og det var rett og slett ikke plass til å gjøre noe…. men likevel…… Klarer ikke helt å kvitte meg med skyldfølelsen. Kanskje hvis…. eller hvis vi hadde visst hvor galt det virkelig kom til å gå, kunne vi reddet folungen i alle fall. Keisersnitt på hoppe er en smule risikabelt for mordyret, spesielt under slike forhold, men med fasit i hånd, ville det vært verdt det. Hoppa døde nemlig også, bare minutter etter at den tilsynelatende vellykkede fjerningen av folungen var over. Sjokket muligens? Vi har fått vasket opp blodsporene og begravet mor og barn, men i hodet mitt kommer bildene fortsatt fram når jeg prøver å sove……. må bare være våken til jeg omtrent svimer av av tretthet. Det er et par uker til neste følling, skulle egentlig ønske det var tidligere. Det hadde hjulpet godt med en sprellende liten levende kropp som mentalt viskelær…….

17.april: Jeg er kanskje feig som har rømt fra det makabre som hender i stallen akkurat nå. Det er for så vidt ingenting jeg kan gjøre der ute, og jeg vil helst unngå å få de bildene spikret fast på netthinnen. Armene er helt numne, men fingrene virker fortsatt litt, så jeg sitter her og skriver i stedet. Denne fødselen gikk helt galt! Har alltid tidligere greid å få lirket folungene levende ut, men ikke denne. Prøvde å få hoppa til å reise seg, men hun var hinsides kontakt. Fant fort ut at det ville vært bra med ekstra hjelp, så vi ringte velvillige naboer som kom på flekken, ringte etter veterinæren. Nå er det kjørt. Folungen kommer ikke ut hel, den er død og må deles opp. Det er et grusomt syn som jeg bare ikke orket, og siden det var nok folk der ute, rømte jeg…….

15. april: Hva gjør man med kunder som er spesielt «kreative» og har et helt eget forhold til sannhet? Fikk nylig et par opplysninger i fanget, angående en som er i den innledende fasen av å bestille bedekning for flere hopper……. For noen år siden (fortalte han meg selv) fikk han tre føll som i følge ham var født svakelige, fikk føllsyke og hvor to måtte avlives, mens den tredje så vidt klarte seg…. Forklaringen hans var at det skyldtes hingsten (!?), og det hadde blitt født altfor få etter ham året etter i forhold til antall bedekte hopper til at det var normalt. Kjøpte ikke helt den, så jeg tok kontakt med hingsteholderen som hadde en litt annen historie å fortelle. Han hadde etter mye strev fått tak i den veterinæren som hadde behandlet og krevd den ene unghesten avlivet, men! Den hadde blitt avlivet etter skader ved en påkjørsel som åring! Hest nummer to ble meldt død til DNT først som 2-åring, mens den tredje som altså også skulle ha vært syk, ble betalt uten prut av han som hadde leid hoppa av førstnevnte…  I følge uavhengige vitner hadde alle tre vært friske som små og budt ut for salg…. (?) Hmmmmm. I går fortalte en av mine svenske kontakter meg om en nordmann som ikke hadde fått føll etter bedekning, før det plutselig og mirakuløst dukket opp en som skulle gå prøveløp tre år senere og behøvde papirer….?????? Spurte om navnet  med en kilende følelse av gjenkjenning, og Bingo! Samme mann meldte om folungen som frøs i hjel for noen uker siden…. kanskje også den dukker opp en dag, oppstått fra de døde?

Har vært borti en sånn luring før. Det var en lokal hesteeier som bedekte to av hoppene sine her, men den ene folungen døde rett etter fødselen. Sa han! Tilfeldigvis kjørte jeg forbi huset hans, som ligger godt utenfor allfarvei, tre måneder senere……… og hva skuet mine lyseblå???? Ganske riktig, begge hoppene gikk der og ruslet, begge med folunger som var som snytt ut av nesa på sin noe spesielt utseende far…… Det tok meg ikke mange minuttene å sende regning, med renter og alt. Gubben hadde ikke vett til å være det minste flau over å ha blitt tatt, heller. Han betalte imidlertid regningen uten protester, det skulle dog bare ha manglet…..

Tilbake til førstnevnte «problembarn». Har ikke spesielt lyst til å gjøre forretninger med en slik en, men hvordan vrir man seg unna? Kan selvsagt ta sjansen, og håpe han har forbedret seg (Ha Ha!). En annen mulighet er jo å si nei!  Jeg har ikke lyst til å ha noe med deg å gjøre etter det jeg har hørt om dine spesielle metoder… , men det kan også straffe seg. Akkurat denne personen har et bredt kontaktnett, og er som jeg har personlig erfaring med, ikke fremmed for konseptet om fantasifull drittslenging. Og det har som kjent en tendens til å skade uansett sannhetsgehalt. En tredje løsning er å fortelle ham om mine betenkeligheter, og håpe det gjør at han holder seg på matta for å motbevise påstandene….?

12.april: Må bare innrømme at Windrose FC er en av mine favoritter, eller er det slikt man ikke har lov til å si? Hun var hensynsfull nok til å få folungen sin på skiftet til Lars, årets første hoppeføll, forresten. Nå har jeg akkurat vært ute og melket henne, jeg ga folungen halvparten som vanlig, og puttet resten i fryseren. Etter fôringen behøvde den nyfødte bare et lite løft under rumpa, og litt støtte de første sekundene, før hun svaiende sto på egne megalange ben…. Rose synes tydeligvis hun har gjort sin plikt og tramper rundt i boksen, legger seg ned, over på siden, opp igjen, rundt og rundt og ned og opp og rundt…… bra boksen er stor. Hun passer nøye på å holde seg unna babyen, som fortsatt står oppreist. De krampene hoppene har når livmora trekker seg sammen etterpå, er temmelig kraftige og tydeligvis skrekkelig ubehagelige. Kanskje til og med verre enn selve fødselen.

Mesteparten av snøen er borte igjen, men det fjoner fortsatt ned litt. Får slippe ut de aller minste tidlig, i tilfelle det går over til regn senere. Og/eller begynner å blåse igjen….. det er surt, det.

11.april: Her er det hvitt både inne og ute. Juret til Windrose FC har hvit melk, og bakken er plutselig snødekt igjen, og det etter at vi har vent oss til tørre og bare luftegårder….. Det blir en ny erfaring for alle de små i dag, med mindre været blir skrekkelig dårlig med regn og vind som det er meldt.

Har fått hit en hoppe som sultestreiker! Hun kom på mandag, har vært her tidligere år og det har gått bra. Spiste på mandag, både kraftfôr og grovfôr, men hadde ikke rørt kraftfôret på tirsdag da vi slapp henne ut. Om kvelden fikk hun hel havre i stedet, og det forsvant, men grovfôret lå igjen…. Hentet nytt høy, og prøvde med både annenslått og førsteslått rundballer, men nei… drikkekaret ok, men satte inn bøtte med rent vann for sikkerhets skyld. Juret ok, ikke feber, litt lavt kanskje, bare 37,1. Onsdag ville hun ikke ha havre heller, men spiste et halvt flak høy i løpet av natta, og halvparten av kraftfôret forsvant. Torsdag sjekket vi tennene, men de var fine og hun virker helt normal ute om dagen..???? Siden hun heller ikke er brunstig og ikke ser ut til å være i gang i det hele tatt, lurer jeg alvorlig på å sende henne hjem. Har sett at hun står og later som om hun skal tisse, uten at det kommer noe, kanskje hun har nyreproblemer? Virker ikke som om hun drikker stort heller…. I går kveld hadde hun spist litt høy, kanskje hun har kommet på bedre tanker……. vi får se litt til, men jeg skal i alle fall ringe eieren i dag og konferere med ham.

8.april. Det ble føll i forgårs, så vidt, siden det kom like før midnatt. Nok en hingsteunge, men det er helt ok. Det viktige er at folungene er friske og velskapte, og at mødrene har det bra. Insomnia fikk dermed sitt andre føll, og jeg har heldigvis noen uker til å finne ny hingst til henne. Det er ikke bare «alle andre» som har problemer med å velge blant de gode hingstene på markedet. Det står mellom et par tre stykker så langt….. Har veldig lyst til å bruke Uronometro på en av hoppene i år, kanskje det blir denne? Egentlig det eneste som får meg til å nøle, er at hoppa ikke er spesielt stor.

Vi  har endelig (?) kommet i gang med bedekkingen, og hoppene formelig renner inn……..

6. april: Nå har vi hvit melk i et nytt hoppejur. Blir det føll i dag eller kanskje i morgen? Hva jeg ikke skal gjøre, er i alle fall å slippe ut hoppa, for deretter reise bort for dagen…..

Har full forståelse (i alle fall kanskje litt….) for at folk må gå på jobb eller på skole og ikke kan sitte ukesvis (helt unødvendig hvis man har gluggene åpne) og passe på ei høydrektig hoppe. Men når man har ei hoppe som har gått 10 måneder og 29 dager, burde det ikke komme som en overraskelse at hun kunne finne på å følle i løpet av den tiden hun var alene på dagen. Så det å slippe henne ut i kuldegrader og snø tidlig om morgenen, for ikke å ta henne inn igjen før om kvelden, er direkte uansvarlig. Går det ikke an å få noen til å stikke innom i løpet av dagen? Eller i det minste la hoppa stå inne mens man er borte og lufte henne på ettermiddagen? Hva skjer når ei hoppe føller ute i kulda? Selv om jeg har hørt eksempler på det motsatte, går det sjelden bra og den våte folungen fryser ganske fort i hjel…….

Fikk melding i går om et slikt tilfelle. Hoppa ut om morgenen, inn om kvelden, ingen hadde mistanke om noe som helst. Dagen etter (!!!!) fant de den døde folungen. UTE! Hvordan unngår man å se at ei hoppe har føllet????? Magen får en ganske annerledes fasong selv om den ikke blir helt borte, og enhver hoppe er ganske så grisete nedover beina og  halen. Og juret…???? Eieren av hoppa er rutinert, men hadde lånt henne bort til noen uten en tøddel av erfaring. Hvem har ansvaret? Han som visste, men unnlot å følge opp, eller de som ikke visste og lot være å finne det ut…… Sånt er så forbasket bortkastet og gjør meg så inni granskauen forbitret……

5. april: Fyttigrisen så kaldt det er i dag. Sol, blå himmel og null grader, det er helt ok, men med en vind som går gjennom marg og bein. Var på vei til å slippe ut hestene som vanlig på morgenen, men fikk nesten neglesprett mens jeg stengte veien, og fant ut at det var best å drøye noen timer…….. Slapp deretter ut alle utenom de to minste. De to nestminste var ikke ute mer enn et kvarter eller så….

4.april: Hingsteføll nr fire kom i går under kveldsfôringen. Tre dager med hvit melk, og nesten ingen andre fysiske symptomer. Hun var veldig stille på boksen og ute, som om hun bare ventet…. Farina er 19 år og rutinert, og fødselen gikk greit. Folungen behøvde litt mer hjelp enn de tre første, han var ikke like fort oppe, og datt ned igjen når han ble hjulpet. Først etter 6-7 timer klarte han å komme seg opp selv, men da hadde han allerede fått tre måltider fra flaske, det siste to timer før han bare «måtte». Fikk ham opp timen før, men da ble det bare med stolpring rundt og litt fomling på ting og tang før beina nektet å samarbeide…. Nå på morgenen ble jeg møtt av høylydt slurping, så nå er alt som det skal.

3. april: Føll ble det, men det var «feil» hoppe som føllet. Fleur hadde ikke hvit melk om morgenen, men store blanke knopper om kvelden. Melk eller ikke, etter oppførselen hennes å dømme, var det klart at det var noe på gang. Hun nesten løp rundt i boksen, framover og bakover (!), la seg ned og rullet seg, sto og slo bakut (!) og følte seg mildt sagt ikke bra. Siden det var første føllet hennes og hun er stor som en mindre bygning, ventet jeg med å legge meg så Lars skulle slippe og ta seg av henne alene. Det tok ikke lang tid før vannet gikk og vi fikk ut folungen. Den satt godt fast, ikke så rart egentlig når vi så størrelsen…. Med fødselen vel overstått, ble vi smått imponerte av den nye moren. Selv om hele muskulaturen i bakparten hennes sitret og skalv og bukveggene trakk seg krampaktig og helt sikkert smertefullt sammen, var hun bemerkelsesverdig stødig når den ekstremt langbeinte og likevel svært spreke folungen gjentatte ganger skumpet inn i henne i sine forsøk på å få beina til å bære ham. En gang nesten lå han tvers over hasene hennes, men hun sto fjellstøtt. Men melka…. det vil jeg si, at den hadde ikke jeg drukket! Den var gulhvit, tykk og så klissete at fingrene mine limte seg sammen etter melkingen….. men babyen så likevel veldig fornøyd ut. Folkeskikk hadde derimot han ikke, han skulle hele tiden snakke med mat i munnen…..

I går fikk Jackies lille pode sin første luftetur. Han har allerede utviklet en brautende adferd, og er hellig overbevist om at han er Kongen! Uredd og frekk, åpner du boksdøra, kommer han stormende som en forvokst og ellevill labrador, minus den logrende halen. I luftegården angrep han strømtråden med dødsforakt og åpent gap (huff, jeg krympet meg mens jeg ventet på smertehylet….), men så bare mildt forbauset ut da den bet tilbake. Akkurat nå står han og mamma og koser seg, hun klør ham på ryggen, han gjengjelder så godt han kan med å klø henne på undersiden av halsen…. for tre minutter siden ble han bitt i baken mens han herjet løs på puppene hennes…. han er en grådig liten fant, med turbo…….

Vi har fortsatt en igjen som har hvit melk……

1.april: Fysj, for et vær det er. Vind og regn og bare et par grader over streken, gjorde at folungene måtte være inne i dag. Det får jo være grenser…. Alle de voksne rakk både ut og inn igjen før slusene åpnet seg. Åringene derimot, falt i koma med baken mot været, og glemte helt at det fantes en stor og strødd hall, der det er høyt under taket og rikelig med lys og god luft og for anledningen med fôret servert i krybbene langs veggene. Hele den flotte våren har de inntatt alle måltider utendørs, og det falt tydeligvis ingen av dem inn at det går an å gjøre ting annerledes. Måtte regelrett kjeppjage dem inn og stenge utgangen, skjønt jeg tror ikke det er stor fare for at de går ut igjen frivillig med de første. De kastet seg ned i den rene, tørre kutterflisa og gned av seg vannet så godt de kunne, før de ristet seg, tisset, drakk vann (!) og hev seg over maten……

P.S. Hoppe nr tre har nesten helt hvit melk… blir det føll i natt eller i morgen, tro?

31. mars: Nå har vi hvit melk i et par hoppepupper til. Hvis Jackie føller i dag eller i morgen, er hun den første som holder tiden så langt i år. Har flere andre som har gått over 11 måneder allerede.

Skrev det ovenstående i morges før jeg ble avbrutt. Nå har jeg fått tilbake mesteparten av følelsen i armene og fått vasket av meg det verste blodsølet. Jackie la seg ned mens jeg satt i telefonen og diskuterte hingstevalg, Supergill eller Deliberate Speed? Før jeg rakk ut i stallen, reiste hun seg imidlertid opp, og dett var dett. Ikke snakk om at hun skulle legge seg igjen…….Hun låste i beina, presset alt hun orket og jobbet så godt hun kunne mot tyngdekraften. Etter å ha vært passiv utenfor boksen en god stund for å se om hun skulle komme på andre tanker, fant jeg ut at jeg fikk hjelpe til så ikke stakkaren brakk nakken. I det vi (!) falt overende i hverandres bein og armer, røk selvfølgelig navlestrengen og blodspruten stod over småtten, boksveggen og meg! Og med folungen vel ute, hadde Jackie fått nok. Da seg hun sammen og sluknet. Etter halvannen times hvil reiste hun seg som snarest, jeg løp ut og fikk vasket av den verste gørra foran nesa på den vesle som hadde stø kurs mot saligheten……. Problemet var bare at mamma ikke var ferdig med å hvile. Da hun straks etter la seg oppå melkevarene og lot sin sønn bli stående sulten og frustrert igjen, måtte jeg forbarme meg over ham og gi ham halvparten av det jeg hadde melket for frysing.

Så sov mor, mens folungen bestemte seg for å utforske sin nye, spennende verden. Han skulle absolutt rundt henne, men siden hun hadde lagt seg med ryggen mot veggen, skar det seg en smule. Lars tittet opp på monitoren, slapp alt han hadde i hendene og stormet ut. Jeg dryppende våt rett fra dusjen, slang på meg badekåpa, tråkket barbeint ned i støvlene (grøss) og løp etter…. På skjermen så det ut som om han var fem cm bred der han satt fast bak mor, men så ille var det heldigvis ikke. Han hadde pukket på at han skulle rundt kjerringa, med det resultat at han hadde tryna over den brede rumpa og kilt seg fast med hodet trykket godt ned bak ryggen hennes og med bakbeina pekende rett bakover og opp…… Ikke bra. Han protesterte likevel vilt da han ble løftet fram igjen,  insisterte på at han hadde full kontroll og bare tok en pause…….

29. mars: «Melkealarm» ved kveldsfôringen! Første folungen i år ble født mens klokken slo midnatt……. Det er mindre enn en halv time siden. Lars sitter babyvakt ute, mens jeg er inne som snarest for å koke en av tåteflaskene. Den nye moderen er ikke alltid like blid til vanlig, så det kan være greit å være to ved den første melkingen.

Nå, et par timer senere, er fortsatt alt som det skal. Etterbyrden gikk som normalt, hoppa er vasket, folungen har fått sitt første livsviktige måltid og har tatt en aldri så liten blund. Nå står hoppa musestille mens den spretne folungen prøver å finne ut hvor den deilige melkelukten kommer fra….? Skal sove et par timer før jeg sjekker om de har blitt enige.

26. mars: Ingen føll. I stedet for at de to som var lengst kommet har blitt ferdige med det, har i stedet to andre «tatt dem igjen», så nå har vi fire hopper under observasjon, dog uten søvnløse netter foreløpig. Når demningen først brister, kommer det vel et veritabelt skred av folunger…..

Det ringer mange og lurer på hingstevalg om dagen. De har som oftest en idé, som jeg deretter sjekker ut på nettet. Men det gjelder jo bare stammen og det er mange andre ting å ta hensyn til også. Eksteriør, lynne, fertilitet, talent, gange og vilje, for eksempel. Og for mange av hingstene; hvilket nedarvningsmønster de har eller kan ventes ha…. Avl på papiret og i praksis er to vidt forskjellige ting. Siden det ikke finnes et levende vesen som er perfekt i alles øyne, er det alltids ting å påpeke ved de fleste hingster og stammer. Det er et mektig våpen, som jeg  prøver å unngå bruk av til å ødelegge for noen. Nedsettende kommentarer biter seg fast i underbevisstheten…. Siden jeg har så mange hingster «i stallen», finner jeg alltid et forslag som passer til enhver hoppe blant dem. Selv om onde tunger har påstått det motsatte, har jeg likevel absolutt aldri  sagt eller en gang tenkt at «mine hingster» er de eneste som duger. Men av hensyn til de som betaler for marknadsføringen samt vanlig forretningssans, framhever jeg selvsagt disse. Når noen spør meg direkte om en annen hingst oppstallet i Norge, svarer jeg bare at jeg har som prinsipp aldri å uttale meg om andres hingster. Om jeg er for positiv risikerer jeg jo å miste kunder, og hvis jeg er negativ, vil aldri noen tro at det er en objektiv observasjon uansett….  da er det best å holde kjeft. Det hender imidlertid det klør så skrekkelig på tunga, at jeg må holde den fast mellom tennene for ikke å bryte regelen………

22. mars: Fortsatt ingen som har føllet. Puster alltid lettet ut når vi passer den tiende drektighetsmåneden, da er liksom kastingsfaren over og folungen bør være levedyktig ute i den store verden. Åtte av hoppene her er ute av «faresonen», ytterligere åtte har gått mer enn ni måneder og de siste åtte ligger mellom åtte og ni…. Krysser fingre og tær for at vi skal klare oss uten misfall også i år. Grunnen til at jeg begynte å tenke på dette akkurat nå, var den telefonen jeg fikk i stad. Han bestilte plass hos en av hingstene våre tidligere i uken, nå måtte han avbestille…… hoppa og folungen døde i fødselen, hoppa lå med både bør og tarmer utvrengt da de kom på stallen. Ikke ta sånne sjanser, VÆR TIL STEDE!!!!!

Over til noe mer hyggelig. Nå ser det ut til at arbeidslaget til årets sesong er spikret. Vi klarer oss med en ansatt på fulltid om vinteren, dessuten har vi hatt tre skoleungdommer som deler på helgene. Vi må altså finne nye folk hver vår, fortrinnsvis slike som går godt sammen med hverandre og oss. Det har vært litt startvansker, «Porschulf» ble bare her i tre dager før han forsvant med ryggtrøbbel, Frøydis sluttet i går etter seks uker…. hun begynte å glede seg til fredag og helg allerede på mandag og hadde litt for lang vei på jobben. Nå har vi Christina som har vært her snart et år, Therese som har jobbet her en sesong tidligere og som ikke går hvis hun kan løpe (!), samt Elisabeth som skal begynne 1.april og som har lang erfaring med stallarbeid tidligere. Alle tre er dyktige ryttere, nesten synd vi ikke har flere ridedyr.  Emil trener seg selv i luftegården, der går det unna dagen lang med kosten i været. Herbert blir ridd litt hovedsakelig fordi han elsker det, og Mac skal holdes i gang for eventuell start på høsten. Mac er for øvrig også kjent som Home Alone. «Brukernavnet» er utledet av Macauley Culkin (?) som hadde hovedrollen i filmen. Vi kunne jo ikke la gampen gå rundt å bli kalt «Hjemme Alene» selv om det høres bedre på engelsk… Ordet gamp passer for øvrig dårlig, han er noe av det mest elegante jeg har sett. Med Christina på ryggen formelig danser Mac som en dressurhest.

Apropos nye medarbeidere, det blir mange henvendelser, noen av dem ganske pussige. Den dyktigste i «jobbsøk» var en gutt som hadde gått kurs i nettopp det. Ikke så dumt, han var klar og konsis, hadde et fast håndtrykk og ga et svært godt inntrykk. Ulempen var bare at han bodde fem mil unna uten å ha sertifikat. Her ute på landet kan man ikke uten videre regne med kollektive transportmidler, så det gikk jo ikke. Bryr meg lite om formelle jobbsøknader, spiller liten rolle hvor flink vedkommende var på skolen hvis han/hun er sær eller arbeidssky. Ber alle søkere om å stikke innom, og bestemmer meg vanligvis i løpet av minutter, ja eller nei. Håndtrykket er selvsagt ikke avgjørende, men du verden så mye det har å si for inntrykket. Tenk deg følelsen av å klemme ei beinløs og klam fiskepuddinghånd…… uæææhhh!!

19. mars: Rabbitsgotthegun runder feltet og kobler grepet, og VINNEEEER!!!! Det går lengre mellom hver gang jeg blir overrasket over hestenavn, men denne var en «höjdare»…… Bare å tenke tanken? Har registrert at både Gouda og Ej har vunnet løp i USA i vinter. Har begynt å fabulere over de ennå ufødte P’ene mine. Rotet med alfabetet i fjor og trodde det var dags da, så jeg har faktisk masse forslag klare, men det skal jo helst passe på de små på et vis også. O var ganske vanskelig, så jeg måtte «lage» de fleste navnene selv. Det ble så mange Z’er og X’er til slutt, at jeg går litt i zurr selv.

Går og titter på hoppepupper morgen og kveld. To av damene ser ut som de skal sprekke når som helst, ytterligere tre har også termin i løpet av de neste fjorten dagene, og deretter går det slag i slag. Gruer meg litt, men gleder meg også, folunger er det fineste som finnes.

Nå er det kaldt om nettene og strålende sol om dagene. Vi slipper ut alle de voksne hestene om morgenen, og tar dem inn etter tre-fire timer, før det tiner for mye opp. Går de ute for lenge utover dagen, begynner de å tråkke opp luftegårdene og da tørker det desto senere, for ikke å snakke om hvordan hestene ser ut når de kommer inn….. Blanke øyne som blinker inni et leirepanser, fysjom!

Der åringene går, er det prima. Hardt og jevnt underlag, for ikke å snakke om at de er så fornuftige å svinge innom stallen når de skal rulle seg. De holder seg stort sett rene hele tiden. I morgen er det dags for sertifisering med DNA-prøver og den tredje grunnvaksinen. I tillegg gjør vi dagen fullkommen for de små ved å gi dem en markekur…… det blir nok populært, ja.

15.mars: I går gjorde vi en liten vri. Hovslageren var her for å verke åringene, det er forøvrig samme mann (gutt?) som med et engleaktig smil annonserer for sin mirakuløse hovolje… Nåvel, han så de små trollene stå og døse i solskinnet utenfor stallen og ville verke dem utendørs. Trodde ærlig talt ikke det ville gå, regnet med at noen ville benytte seg av sjansen til mobbing, men neida. Det gikk som en drøm, unghestene oppførte seg strålende, og bare «Bøllis» Oramazov måtte hektes løs fra klærne til smeden med jevne mellomrom.

De siste dagene har jeg holdt på med utsendelsen av bedekningskontraktene, men i den forbindelse har jeg et skikkelig problem. Det ringer hele tiden noen og forstyrrer, og stadig nye bestillinger ødelegger framdriften. Blir liksom aldri ferdig med de hersens kontraktene på den måten…. (for sikkerhets skyld: Jeg bare tuller!) Selv om det er bra interesse også for Valley Sentry og Home Alone, er det ingen hemmelighet at det er Deliberate Speed som virkelig er i støtet om dagen. Der kommer bestillingene klumpvis, tre og fire i slengen……. eieren hans begynner allerede å planlegge feiringen av » book full and closed» bare sånn i tilfelle….. Selv om jeg leker med tanken innimellom, er jeg realist nok til ikke å forvente sånne tall. Men det hadde vært gøy, da….

12. mars: Nå begynner det å komme meldinger om de første føllene. Bare vent, i år skal jeg være tidlig ute med regningene! Skal oppdatere avlsnytt-siden straks det begynner å komme føll her også. Det begynner å nærme seg, og vi har satt den første under overvåkning for sikkerhets skyld. Skal jeg være ærlig, tar det nok minst en uke til, men vi får se….

Etter to dager inne på stallen, går det an å slippe ut hoppene i dag. I puljer på tre og fire, riktignok. Lars skrapte vekk den verste issørpa i tre av luftegårdene i går ettermiddag, i dag regner jeg med han får tatt resten i de samme tre når det har tint ut på dagen. Det går nå an å komme seg fram til noen av de mindre luftegårdene vi ikke har brukt tidligere i vinter, der er det fortsatt snø og ikke is. Hoppene er helt gærne. Home Alone får trimmet seg skikkelig, han går sånn at han har overoppsynet med damene. Deliberate Speed derimot, er litt betuttet, lekekameratene hans (åringene) hadde så vidt tid til å titte ut og hilse på ham, før de trakk tilbake under tak. Solen skinner strålende fra skyfri himmel, men det blåser friskt, og det er ikke spesielt populært blant ynglingene. Valley Sentry lå og sov da jeg skulle slippe ham ut. Han reiste og strakk seg kattemykt, mens han kjælent gned panna mot meg…… samtidig som han diskré prøvde å ødelegge kjeledressen min med tennene… Eeeeeeeeeemiiiiil!!!!!!

8. mars: Vi har hatt en flott vinter i år, men uvanlig mye snø som trassig har holdt seg på plass i luftegårdene nesten hele tiden. Hvis ikke fjorårets føll blir gode løpshester, kan de i alle fall ikke skylde på treningen den første vinteren. Hoppene og hingstene går fortsatt sammen og det er ingen tegn til brunst på de fem små damene. Heldigvis. Siden alle uten et av hoppeføllene ble født ganske sent på året, kan det hende vi slipper å skille dem på lenge…..

Nå virker det som om våren har tenkt å gjøre et framstøt. Siden i går har det sildret og rent fra takene, og snøen er ganske råtten. Vi får sluppet ut alle hoppene i dag, i morgen spørs det om isen har kommet krypende fram…….. Hoppene ja, de som har vært her i hele vinter er ikke så ille, men de som kom sist røyter noe så besatt! Hår overalt i dotter! Akkurat nå holder «Helgebrigaden» på med gummiskraper ute i stallen, er sikker på at vi kunne samlet inn en sekk med hår om dagen….

Et annet vårtegn er at vi begynner å vente føll. To av hoppene har ganske så mye jur allerede,  to andre har begynt å sette så smått….. Har begynt å sende ut bedekningskontrakter, nytt av året er invasjonen av svenske hopper. Så langt har nesten 30 av dem meldt sin ankomst, og det siger stadig på……. Siden Deliberate Speed får så mye positiv presse i Sverige for tiden burde vi antagelig spandere annonse på ham der også.

5. mars: Hjem, kjære hjem! Etter to dager på Bjerke med frosne føtter og stive muskler, var det deilig å komme hjem til Båstad. Både Herbert ( Deliberate Speed) og jeg var glade da vi kunne trampe av oss snøen og slenge oss ned i vår egen sofa(!). Han oppførte seg pent hele tiden, akkurat som forventet. Han måtte åle seg inn i tvangsboksen, gang etter gang. Først for røntgenbilder, deretter skulle halsen sjekkes, så benyttet vi anledningen til en tannsjekk, før vi  måtte ta nok et røntgenbilde…. Herbert var ikke helt fornøyd med følelsen av nyfilte tenner etterpå, og spiste mye dårligere enn han pleier, eller kanskje det bare var hjemlengsel? Var ikke helt glad for å gå fra ham på stallen heller, det gikk nemlig ikke en gang an å lukke døra der han sto. Måtte ofre snora i varmedressen og regelrett knytte den fast med hyssing!!! Ikke akkurat solid. Vi var flere som hadde kvaler over opplegget og håpet bare ingen skulle foreta en aldri så liten kidnapping, men det gikk bra, og alle hingstene var der fortsatt om morgenen. Herbert gjorde et unntak fra sin vanlige morgenrutine, og knegget rett ut til hilsen da han så meg.

Dommerne var rause i dag, og med unntak av en kaldblodshingst som totalt manglet de prestasjonene som må kunne forventes og to som ikke møtte, fikk alle den gule sløyfa. La merke til at høyttalerstemmen flere ganger påpekte at dette ikke var hovedutstillingen, men bare et supplement til den på høsten…..  Kan ikke si jeg merket noen forskjell akkurat. Omtrent samme antall hingster, bare gjennomgående bedre kvalitet enn vanlig, det sedvanlig dårlige «utstillingsværet» og absolutt ingen annonsering på forhånd. TGN hadde for sikkerhets skyld skrevet i en liten notis at utstillingen var mandag – tirsdag, uten at jeg tror det spilte noen særlig rolle for tilskuerantallet. Delvis takket være lunsjtravet var det likevel brukbart med folk, i alle fall sammenlignet med sist. Noen hadde kommet spesielt bare for Deliberate Speeds (unnskyld, Herberts) skyld, da. At alle blodserne ble kåret, var på papiret helt ok, men må innrømme at jeg ikke var særlig imponert av eksteriøret til en av småguttene. Han var liten, tynn, hadde karperygg og dårlig markert kryss, men han fikk likevel med seg den gule rosetten hjem. Ingen kan påstå at det er spesielt vanskelig å bli kåret i Norge, så det kan da ikke være mye å bråke om. Synes Olamartin hadde en fin variant for å stoppe munnen på de som krever varedeklarasjon i stedet for kåring. Han ba vedkommende om å nevne fem ikke kårede hingster som  vedkommende ville brukt selv, og ga dem tretti sekunder på jobben. Han hadde ikke fått noe svar enda, sa han……

2. mars: Så er det mars og sesongen nærmer seg stadig raskere. På tirsdag skal vi inn til Bjerke med Herbert på utstilling. Første dagen skal han bare «måles og veies» på dyrehospitalet, det er først onsdagen selve utstillingen er og dommen faller. Må si jeg sjelden har vært så sikker på å få en hingst kåret noen gang før. Ikke bare er stammen, egenprestasjonene og foreløpige avkomsprestasjoner overbevisende, men hingsten selv som individ er kanskje den fineste jeg har hatt noen gang. Selvsagt i følge min personlige smak. Hingstene kan ha presentert seg flott, men skulle vært større, mindre, hatt lengre bein eller bedre beinstilling, bedre manke eller bakpart, vært smalere eller bredere, hatt mindre hode eller kraftigere hals osv. Herbert er nesten perfekt og har dessuten utstråling! Det siste er nemlig også viktig. En av de tilsynelatende flotteste hingstene vi har oppstallet tidligere var mye skakk i et frambein, krokete og veldig overbygd bak, hadde tynn underhals og lang hengeleppe….. Traver var det imidlertid og alle som så ham akket og ojet seg over den vakre framtoningen…. som simpelthen hadde blendende utstråling!

Ellers ser det ut til at også denne utstillingen blir like lite bemerket som de siste årene. Synd at det skal være slik. For de som har lyst til å komme, er det imidlertid fortsatt lov (tror jeg). Deliberate «Herbert» Speed skal som den første til bedømmelse klokken 0900 på onsdag, forhåpentligvis i stallene under banen. Travprøvene starter klokken 11.30, og Herbert skal ut som første blodshingst. Er litt tvilende til det hele, siden det er seks år siden han var for vogn sist. Etter ridningen og all løpingen i dyp snø i vinter er ikke kondisen så aller verst, men dog. Får ta en aldri så liten tur på banen dagen før for å se hvordan han virker. Han greide dumt nok å pådra seg et sår på et bakbein i luftegården her forrige dagen da det gikk spesielt vilt for seg. Klokka 14 er det sluttoppstilling, for den som bare vil ta en rask titt, og så er det hjem med sløyfe og det hele. Det sies jo at hovmod står for fall, så jeg får kanskje være litt forsiktig. Kåring er kåring, for å omskrive et av Karlsens visdomsuttrykk…..

I går snudde folungen til Verona seg, til sin uerfarne mors store skrekk. Hun begynte på frokosten som vanlig, men kom ikke en gang halvveis gjennom kraftfôret før hun bare deiset over ende på siden. Huff. Kolikk? En rask titt på boksdøren hennes (har festet lapper med bedekningsdatoene der) som sa meg at det var ca 6 uker til termin, gjorde at jeg slappet litt av. Hun reiste seg igjen etter et kvarter og ble sluppet ut sammen med de andre som vanlig to timer senere. Imidlertid, det første hun gjorde da hun kom inn igjen på ettermiddagen, var å velte overende på siden med strake bakbein og tydelig ubehag. Tarmslyng? Hun virket ikke urolig, bare dårlig…… Etter sjekk en time etter var hun på beina, men så fortsatt ikke særlig fornøyd ut. Bra tarmlyder på begge sider. På venstre side var det dessuten tydelig tegn til en liten pøbel som brukte innsiden av sin mors mage som punchingball…… Nå i morges virker det som om freden er opprettet igjen. Snuoperasjonen er avsluttet og forhåpentligvis vellykket.

Ellers så må jeg bare skrive litt om den trivelige dobbeltseieren i Widdingløpet i går… 99’erne er den første årgangen etter at vi bestemte oss for å satse på oppdrettet vårt og ikke bare drive venstrehåndsarbeid. (Så herfra skal det bare gå rett oppover!) De to i går er for øvrig begge et resultat av en bestemt og ganske vanlig deal….. Vi måtte overta to hopper fra samme eier, nemlig Mary Lou K og Ice Wib. Førstnevnte ble mor til Loopylou, og vi fikk Lamars mamma som delbetaling ved salg av en folunge etter Ice Wib.

28. februar: «Sparker du til høyre og venstre samtidig, havner du på rævva» som Knut Njærum så treffende uttrykker seg. Det sto et innlegg i TGN angående avlsplanen i går. Der ble det sparket vilt i flere retninger, ikke alt like treffsikkert….

Det er talentløst å legge skylden på en person i systemet, selv om enkelte er plassert lagelig til for hogg med roller på begge sider av gjerdet. Personlig synes jeg vel heller ikke det føles helt komfortabelt å ha en konkurrent til å styre den avdelingen som omhandler vårt felt, men å kalle ham en tyrann, er vel å overdrive aldri så lite….. (Synes også innlegget til Even i Ronden ble feil, fikk nærmest Brink-følelse ovenfor han som er blitt syndebukk…)

I et annet avsnitt ble hingsteholderne generelt, det vil si noen av oss, maltraktert. «De største skryter av 250-280 hopper i sesongen – som står i sølehøl til knærne. Ingen snakker om jurbetennelse, føll med magesyke og halvråtne siloballer til fôr»

Kan ikke si jeg kjenner meg helt igjen i beskrivelsen akkurat. Vi er nok av de større, og visselig skryter vi av antallet bedekte hvert år, men resten….Nei! I regnfulle somre er det uunngåelig at hester blir møkkete, om de nå er hjemme hos eieren, på beite på bygda eller andre steder. Vi lar de som kan, gå i mindre grupper på velpleide beiter som pusses flere ganger i løpet av sesongen og som pløyes opp med jevne mellomrom for å eliminere parasitter. I luftegårdene har vi fjernet matjorda og lagt på et lag subbus som gjør det lett å fjerne møkka etter hvert. (Ikke verdens mest populære jobb, må jeg tilføye). De hestene som bare er her i kort tid (1 – 2 uker) går nok i luftegårder, men vi har veldig mange av dem og lar alle som har føll med seg, få hver sin.

Vi sjekker dessuten uten unntak juret på absolutt alle hopper med føll minst en gang om dagen og tar straks inn føll som virker utilpass for temperatursjekk. Med rengjøring av hoppejur og desinfeksjon av bokser før hvert innsett av hopper med føll, har vi også fått  redusert diarétilfellene kraftig. Der spruten likevel står, vasker og smører vi de små føllrompene hvis det lar seg gjøre uten å skremme livet av dem…..  I fjor hadde vi et par folunger innom der pelsen sladret om ubalanse, de fikk Biotin morgen og kveld. Til slutt fôringen: Vi setter aldri ut rundballer i luftegårdene. Fram til graset på jordene er langt nok, får riktignok de fleste hestene hovedsakelig ensilert gras, men det holder prima kvalitet. Fôranalyser er foretatt av hvert parti, og vi går igjennom hver eneste balle to ganger  for å fjerne eventuelt uønsket ruskomsnusk, før hestene får sitt.

Hvis man ikke er fornøyd med den jobben som blir gjort hos «sin hingsteholder» og klager ikke fører fram, har man som hoppeeier ansvar for å finne et sted som holder mål, både hva fôring, hygiene og service angår. Drektighetsresultatene avhenger jo også til en stor del at hoppeeieren gjør sin ikke ubetydelige del av jobben….. Det viktige i denne bransjen som i alle andre, er at utøverne vet hva de driver med.

26. februar: Det er skrekkelig synd på meg! Tenk å bo og jobbe i et miljø der ingen andre er det aller minste interessert i sport, det være seg trav eller noe annet. Tenk deg å se siste etappe av stafetten helt alene, mens tre andre sitter likegyldige på kjøkkenet med kaffekoppen. Ikke så mye som et hevet øyebryn var å se da jeg kom styrtende inn for å fortelle om den uventede utviklingen på slutten av siste etappe, før jeg løp tilbake til Karlsen og Rike og innspurten til Thomas….. Lars har ikke kunnet unngå å plukke opp litt av det som hender på travbanen etter å ha blitt pepret med informasjon i årevis, men selv om han feiker litt interesse for å være snill, er det bare når det er snakk om klingende oppdretterpenger han livner til på orntli’. Og selv om han faktisk kan se en og annen fotballkamp i et og annet sluttspill, er det mest morsomt å se på meg som går av skaftet, påstår han.

Det er kanskje ikke så rart at det blir sånn. De spesielt travsportsinteresserte tar seg jobb på trenerstaller, ikke på et stutteri som ikke har løpshester. Her hos oss der mesteparten av arbeidet er sesongbetont,  jobber stort sett slike som enten vil ha litt avveksling, eller de skal gå videre på skolen fra høsten, eller de vil bare ha et arbeide og liker dyr….. Det er langt mellom de som flyr på travbanen eller leser Trav og galoppnytt. Men å ikke engang vite at det konkurreres i klassisk og fristil (hæh??) eller å ha unngått å få med seg at det finnes en skiløper som heter Vibeke Skofterud og er det lokale håpet  når lokalavisen trykker hver minste setning hun sier… det er nesten helt ufattelig.

Ja ja! Jeg får bare benke meg foran TV’n i min vante ensomhet for å heie fram de beste i sprinten, gjennom kvarten, semi’n og finalen uten å ha noen å diskutere taktikk og teknikk og resultater med, jeg får kose meg alene med tullepraten til Karlsen og de noe tørrere bemerkningene til makkeren(e) hans. Tenk hva enkelte går glipp av!

22. februar: Det krakses og skrikes, flakses og skjelles… Gårdskråka vår har familietreff,  stemningen tar Hitchcocks nifse «Fuglane» på kornet…..

I går kom de trampende stivbeinte ned fra bussen, syv dundrer med stamtavler som kan gjøre hvem som helst grønne av misunnelse….. To av dem er døtre av Valley Victory, en etter sønnen Victory Dream, Speedy Crown, Garland Lobell og Buvetier d’Aunou. Den syvende er faktisk «tanta til Herbert», siden hun er datter av Prix d’Ameriquevinner, verdensmester og verdensrekordsetter Delmonica Hanover. Føllene de venter er etter hingster som Angus Hall, Diamond Way, Donerail, Enjoy Lavec samt franske Extreme Dream og First de Retz…… Mon det merkes om jeg gjemmer unna en eller to???? (Nei, den har jeg ikke sett, det må være en feil….) De to første skal følle nå i mars, men hva de fem siste gjør her allerede nå, er litt mer uklart. Med disse har vi  24 høydrektige hopper på stallen, det er jamen mye tonnasje på fire bein.

Ellers så står hoppeeierne trippende og venter på å få komme i gang med bedekningen. Midten av mars, lover vi. (Søren også, da er det slutt på freden!)

19. februar: I går var Mette-Line og Dag fra Landbrukshøyskolen her og veide åringene for første gang på tre måneder.  Vektøkningen hadde flatet ganske mye ut, men fire av de små hadde likevel gått opp bortimot 60 kilo på den tiden. Overraskende nok var det Ozofin som toppet listen. Syv av de femten veier nå mer enn 300 kilo, med Angus på 344 som tyngst, med den tilsynelatende større, men likevel lettere Oregano på 335 og Owen Meany på 329 som de neste. Alle hadde økt mer enn 30 kilo, de fleste rundt 40, og det er helt normalt. I tillegg ble alle vurdert til å være i godt hold og bra er det.

Ble litt stresset i hodet av en telefon fra Sverige nylig. «Kommer med syv drektige hopper på fredag» fikk jeg beskjed om…… Svenskene har for vane å sende hoppene til stutteriene før følling, men har forsøkt å forklare at vi dessverre ikke har kapasitet til å ta i mot noe stort antall på samme måten. Nå når den siste lasten kommer, har vi allerede 16 fremmede vordende mammaer her, og ikke så mange ledige bokser at det gjør noe. De svenske damene skal bedekkes med Coktail Jet, Enjoy Lavec, Home Alone og Supergill, og vi venter flere til andre hingster litt senere. De får værsågod følle før de kommer.

Var for øvrig i Asker  på et travsportsmøte på mandag for å snakke om drektighet og følling. På forhånd lurte jeg på hvordan jeg skulle klare å fylle den forespurte halvtimen, men etter halvannen (!!) fant jeg ut at det fikk være nok….. Mulig det var noen som ble svette i øra, men ingen sovnet og de virket faktisk ganske engasjerte, kanskje særlig under en (sivilisert) krangel med Veterinærhøyskolens Øystein Andresen om bedekning på føllbrunsten. Har ganske sterk og negativ oppfatning om akkurat det…… Hvis noen vil ha hoppa bedekket så tidlig, så besørger vi det selvsagt, men ikke før de har lidd seg gjennom en mindre forelesning om ulempene ved tidspunktet. Vil være absolutt sikker på at alle er klar over den økte risikoen for tidlig fosterdød.

17. februar: Bakt og glasert ørret, rosastekt urtemarinert rådyrlår, solbærskinke, kryddersildterte, rekelaksroser og eggerøre, purre og soppquiche, krabbesalat, kabaret med ananas og kylling, løkterrine, provenceskinkeruller fylt med ost, tomater med blåskjell og løk, sopp a la greque, halve egg  med diverse fyll, potetsalat og gratinerte poteter, risrand med soppstuing, grønn salat og paprikasalat, ostefromage, karamellpudding, sjokolademousse, appelsin og grapefruktsalat i Grand Marniersaus, jordbærfantasi med tykk vaniljesaus og ostepinner….. Fikk du vann i munnen? Har funnet den beste slankekuren for meg, jeg burde vært kokk. Lager jeg mat, slutter jeg å spise. Må selvsagt smake på alt, men det er også det jeg makter å få ned. Gikk ned et par kilo bare denne helgen, selv om jeg må innrømme at det ble litt fråtsing på rester i går. Mot slutten, da vi jobbet på spreng for å bli ferdig til 19.30 som lovet (noen av gjestene var «barnevakt for diverse husdyr» og måtte dra tidlig igjen), fant vi ut hvordan det må være å delta i kokkekamp på TV. Gjestene samlet seg i den lille stua innenfor kjøkkenet med hver sin drink og fulgte underholdningen nøye…. Med et halvt øye på klokka og resten på maten, og med åtte ekstra og flinke hender ble vi ferdige. Kjeler, boller og søppel ble lempet inn på vaskerommet, lysene ble dempet og voilá. Værsågod, maten er servert!

Da var det unnagjort, nå ser vi framover. Et lass med annonser skal være ferdig mot helgen, en allerede i dag, pluss at jeg vel burde forberede meg litt til et møte jeg skal til der jeg skal holde et innlegg på tretti minutter. Nå er det i og for seg ikke noe problem for meg å snakke i timesvis om avl, men siden munnen noen ganger løper mye fortere enn tanken, kan det være en fordel å  i alle fall sette opp noen punkter over framdriften…..

14.februar: Er det ikke typisk: Når man har det ekstra travelt MÅ det bare hende noe. Vi kom C i forkjøpet og ansatte en vikar før hun ble sykemeldt. Så tok det bare tre dager, så ble vikaren syk….. Vi hadde heldigvis en tidligere ansatt på lur som kunne trå til på kort varsel, så nå har vi vikar for vikaren. Så ble en av hoppene dårlig…… satte i motorvarmer og forberedte meg på bytur. Heldigvis ga det seg etter at hun fikk rullet seg opp og ligget oppetter veggen et kvarters tid. Nå får vi bare vente og se…. Var det bare et vanlig kolikkanfall, eller var det folungen som lagde bølger? Det er såpass lenge til hun skal følle at det slett ikke vil gå bra om den kommer nå. Skummelt.

11. februar: Utlendinger skjønner ikke at jeg er meg. Alle vil ha det til at Tone er en mann. Finner, franskmenn og nå også svensker, spør om jeg kan ta imot en beskjed til Tone, eller så får jeg brev med «herr» på….. Må vel kanskje bare være glad for at ingen tror det samme også etter et møte ansikt til ansikt. Av en eller annen grunn er det få i bransjen som både kan gå ned en trapp og snakke på en gang… (tok du den???? Leste et sted at hvis man fant en mann som kunne gjøre begge deler samtidig, skulle man gribbe tak og ikke slippe…..), så det er kanskje ikke så rart det tas feil … 

Har begynt forberedelsene til lørdagens evenement. Ikke selve matlagingen da, men rydding, pussing av messing og sølv og sånn. Skal lage sukkerlake og grønnsakskraft a la Hellstrøm i løpet av dagen, forresten, sånn at noe er klart. I morgen skal jeg ta opp kjøtt fra fryseren så det kan tine langsomt i kjøleskapet, og på torsdag setter jeg i gang. Et par av dessertene (blir i alt 4-5 av dem), kabaret, paibunner og sånt noe kan gjøres klart i god tid. Har prøvd å unngå ting som er spesielt tidkrevende, i stedet har jeg økt antallet. Ved opptellingen  kom jeg til 27 retter med smått og stort…. kanskje aldri så lite overdrevet???? Får bare se hvor mye jeg får tid til. Saken er den at jeg synes det er kjempegøy å lage mat til fest, og det er så sjelden vi tar oss tid til det…. Det ble kanskje litt ekstra mye denne gangen, siden en del av gjestene er vegetarianere og noen er diabetikere. I dag skal jeg gjøre kontorarbeide, få ferdig noen av kontraktene for sesongen og søknaden angående de nye importhingstene. Det ble i alt fem; American Winner, Mr Lavec, Mr Vic, Uronometro og Zerberus. Siden det bare er ti nye som skal godkjennes i alt, er det vel noen som henger i en tynn tråd, men etter min ringe mening burde minst fire av de fem være selvsagte. Den mest ukjente for norske hoppeeiere, er italienskfødte Uronometro. Hans første årgang er født 2000, og hans far, Lemon Dra, er en av Italias aller beste avlshingster. Lemon Dra topper  statistikken over fjorårets 2-åringer foran Armbro Goal, Indro Park, Supergill og nettopp Uronometro. Sistnevnte, som for øvrig er stallkamerat med Armbro Goal på Scuderia Orsi Mangelli, er en av de forholdsvis få hingstene som er blitt godkjent for sædimport til Sverige.

10. februar: Heldigvis snødde det til seg igjen og den nye snøen frøs fast i issørpa. Det utgjorde hele forskjellen mellom inne eller utedag for hestene på stallen, det! I går reiste for øvrig Silver Lisa til Sverige, det gikk jammen fort å selge henne selv med mangelfull annonse. Og det ringer og ringer, fortsatt…..

9. februar: Gjett hva! Nå sprutregner det igjen. Det tykke snøteppet vårt har blitt til sørpe, og i morgen er det bare is…. Søtten også!!!!

7. februar: I dag holdt det på å gå galt. Helt alvorlig. Jeg ble så opptatt over manglene i annonsen  i Travronden, at jeg presterte å kjøre rett ut i veien uten å se meg for…. og der kom det en bil fra venstre. Han bommet kanskje med to meter, og det var bare fordi han må ha kjørt i sneglefart…… ja ja! Det var vel ikke min tur i dag, antar jeg. Får håpe jeg lærte noe av det…… Annonsefeil eller ikke, hesten ble i alle fall solgt, og det bare etter fire timer med drøssevis av trivelige og pratesyke svensker på tråden. Det er forøvrig den fjerde hesten bare de siste fjorten dagene…….

Hodet har ellers vært ganske ullent, og Christina har like så godt pådratt seg lungebetennelse(?), så vi har bråansatt et par nye medarbeidere i stallen. Frøydis som har permisjon fra sin vanlige jobb som grafisk formgiver (??) og Alf som er selvstendig næringsdrivende i bransjen maler/murer/snekker/altmuligmann. Sistnevnte skal i første omgang være vikar under C’s sykemelding, så får vi se hvordan han trives med oss og vise versa. (Gutten kjører Porsche…..!!) Neste uke blir nemlig ganske travel. Home Alone kommer, og han er ikke alene…. han har med seg et helt harem av gravide kjærester!!!! Litt av en type! Han må virkelig stå på for å  få betalt oppstallingen av damene……. Det igjen betyr at Lars jobber på spreng med å bytte ut vegger og bunnjern i den avdelingen de skal flytte inn i. I tillegg skal vi feire svigers’ jubileum på lørdag, med fullt program og masser av gjester til lunsj, ettermiddagskaffe og middag… og gjett hvem som er chef???? Riktig, c’est moi! Menyen er særdeles omfattende, må faktisk begynne flere dager før. Regner med vi må samle sammen alle naboene til restespisingshjelp dagen etter.

3. februar: Du og du for et vær……! Gjorde alvor av trusselen, og slapp ut alle hoppene i går. Det første kvarteret agerte alle helt tulling og raste rundt i snøen. Etter en time var alle mer enn klare for å bli tatt inn igjen, og etter de drøye to de måtte være ute, var det ikke fritt for fornærmede miner. I dag er det vesentlig mindre bevegelse i luftmassene, men gårdsplassen, gårdsveien for ikke å nevne luftegårdene er fulle av meterhøye skavler med snø. Det fine er at snøen er ganske så tung (han med snøfreseren er IKKE enig, han brukte en halv time på å få tømt den etter å ha kjørt  veien ned hit…), og klamrer seg fast til islaget under. Åpnet opp for småttingene igjen også, og de fikk agert ordentlig ut for første gang på over en uke. Full spiker i minst to kilometer, med Herbert lykkelig byksende i dypsnøen ved siden av. Han har faktisk sturet litt når åringene har valgt å være innendørs. Han har et hjørne der det er ly og tak, og har stort sett stått der og hengt, men i dag var det andre boller…..

Været i går, ja. Strømmen gikk og var borte i timevis. Satt og grudde meg til fôringen, det er ikke bare enkelt å manøvrere lommelykt og fôrtralle på en gang, men det desidert vanskeligste er surfôringen. De rundballene vi bruker til de voksne hestene er så tørre, at de til forveksling ligner høy. Eneste problemet er at noen av ballene har flekker med mugg. Siden hester har et lite gjennomtenkt fordøyelsessystem fra naturens side, og i tillegg drektige hopper er spesielt sårbare for muggent eller annet dårlig fôr, det være seg vanlig høy, rundballehøy eller annet, så er vi ekstra nøye på hva vi gir dem. Vi grovsorterer fôret når vi lemper det opp i trillebåra, og finsikter det ved utdelingen. Misforstå meg rett, de aller fleste ballene har ingen eller bare ubetydelige mengder som vi velger å kassere, men vi tar ingen sjanser…. å holde på i mørket var altså ikke noe jeg gledet meg spesielt mye til. Heldigvis, etter fire timer var det lys i rørene igjen.  Åringene snorket høylydt da jeg kom ut, de hadde bare tatt natta tidlig. Rundballene vi bruker der ute, er for øvrig av annenslåtten, litt fuktigere og så og si alltid av helt prima kvalitet tvers gjennom. Og som ungdommene EEETER…!!!!!!

1. februar: Kanskje ikke helt snøstorm, men i alle fall en riktig snøkuling ute i dag. Emil og Herbert var ute noen timer, godt pakket inn i tykke tepper. Åringene nøyde seg med kjappe småturer, før de pilte tilbake til «hulen», med tykke snølag på ryggen etter no time… Vi tømte utegangen på fredag, så nå virker det plutselig som det er mye bedre plass der inne (syv i stedet for seks meter opp til taket). Madammene fikk lov til å være inne i dag, men i morgen bærer det ut, nesten uansett hvordan været blir. (Bare jug!)

Sendte av gårde to av hoppene i dag, den tredje reiste i går. Den «høyest» drektige er dermed borte. Så en avlstasjon som inviterte til bedekning fra 1. februar, dem om det! Vi har etter hvert funnet ut at vi ikke tjener mye på å begynne så tidlig. Ikke er brunstene bra nok (finnes selvsagt unntakstilfeller, der som i alt annet) og ikke er det særlig bra for føll å bli født så tidlig heller hvis hoppa først blir brunstig/drektig. Vi begynner undersøkelsene 15.mars, men tviler på at det blir noe særlig greie på sesongen før en måned senere. Vi bedekket faktisk en eneste hoppe i mars i fjor (29. mars, og det var den som reiste i dag), men det ble da 260 til slutt likevel…….

Så bedekningsoversikten i TGN på fredag. 115 forskjellige varmblodshingster bedekket 1121 hopper (det mangler noen, et par av våre egne hadde ikke kommet med, blant annet….), 55 av hingstene var oppstallet utenfor Norge ved bedekningstilfellet. 8 av de 55 hingstene er faktisk kåret i Norge, og er ikke del av de mye omtale 60 importhingstene. En del av hoppene har i tillegg vært i utlandet for bedekning , men det er da i alle fall ca 40 av de godkjente det faktisk er importert sæd fra. 2/3 altså, og det var flere enn jeg trodde. Bra! Og etter en rask og må innrømmes noe overfladisk opptelling, kan jeg ikke finne at det er mer enn 5-6 kaldblodshopper og kanskje det dobbelte av varmblods som er bedekket med egen hingst. Ikke akkurat noe stort problem for travsporten, skulle jeg tro…. Selv om sjansen nok er mikroskopisk, hadde det vært litt gøy om det viste seg at en av akkurat disse ble en riktig superstar!! I Sverige er den beste 3-åringen for tiden Lill Adolf, som er et resultat av en tyvbedekning……???

At Valley Sentry på denne listen bare var nr 5, kommer av at han fikk overta 6 hopper fra andre hingster på slutten av sesongen (de er blant de 67 i gruppen med «ukjent far»). I tillegg hadde han noen svenskeide. Etter forespørsel hos  andre hingsteholdere, er det fortsatt sant at Emil var nr 3 i fjor, bare slått av gamlegutta Super News og JR Broline. Og det må være strålende. I år har både Home Alone, Valley «Emil» Sentry og ikke minst Deliberate «Herbert» Speed, ambisjoner om å klatre lengre opp mot toppen…… bare sjekk Deliberate News!

29.januar: For femte gang på et år har jeg fått «et tilbud man bare ikke kan avslå», denne gangen på fax. Det er nok en gang fra en tidligere militarist (?) i Kongo som gjerne vil gjøre forretninger med oss og selvsagt er det enorme summer å tjene….. Hvor dumme tror de folk er, egentlig?

Er forberedt på å måtte tjene til livets opphold ved vanlig hardt arbeid, som de fleste andre. I dag åpnet det seg for øvrig en annen mulighet også, fikk en forespørsel om pris på annonse på denne hjemmesiden…!! Ble smigret, det ble jeg faktisk, men vet ikke helt…. må tenke på det. Er kanskje redd for at det skal bli rotete og virke forstyrrende.

De siste dagene har jeg solgt 3 drektige hopper, to av dem våre, og jeg har kjempet hardt mot meg selv og klart å avstå fra å kjøpe en selv også. SKAL bare ikke ha flere på en stund, da må det virkelig være bra saker. Den tredje som ble solgt (tror i alle fall det gikk i orden), var den som  skal følle om en måned allerede. Siden kjøperen ikke bor så veldig langt unna, kommer han til å ta henne hjem for følling der, og da utsetter vi nattevåken med ennå 4-5 uker. Det er ikke meg i mot. Synes egentlig det er for tidlig med føll nå.

Det kunne forresten fort gått galt i ettermiddag med to av de gjenværende hoppene også. Av en eller annen grunn (tror en av dem reksparket og fikk beinet over) ble porten i luftegården deres revet ned før de to siste var tatt inn. Nå er det ganske glatt rundt omkring, og selv om vi har strødd opp luftegårder og veiene mellom, er det plenty med is som det hadde kommet litt skummel nysnø oppå…….. Insomnia trippet rett inn på boksen og var dermed berget, men Cindy skulle på tur. Turte ikke følge etter henne heller, i redsel for å drive henne lenger ut på glatta. Heldigvis stoppet hun ved en luftegård det gikk noen andre kjenninger, og selv om hun nesten gikk ned i spagaten fra stående stilling, klarte hun å holde seg oppreist. Deretter bestemte hun seg for å fly bortover den veien hun hadde kommet, men der hadde Christina påpasselig stengt veien, så hun måtte bare gå inn. PUH!!!!!!! Vet i alle fall at «isveien» skal stenges av i morgen før vi slipper dem ut igjen, i tilfelle noen skulle finne på noe lignende. Så allerede for meg de to seile av sted på magene med brukne bein og huttemegtu, sier jeg bare!

23.januar: Nå ble det jammen  nytt innlegg i Trav og Galopp-nytt! Funderte litt på om jeg skulle omtale resurssløsingen i DNT, men fant ut at det ble for smått å kverulere om….. Forhåndsomtalen av avlsplanen derimot, eksploderte nesten på netthinnen og må bare kommenteres. Skrev egentlig dette allerede på tirsdag, men måtte kjøle meg ned litt før jeg fjernet det som ikke egnet seg på trykk. Kåring kontra varedeklarasjon, det er for meg to poteter i samme binge, så det lar jeg ligge her.  Det er likevel mer en prinsippsak enn av særlig praktisk betydning.

Først det hårreisende forslaget om at de som har brukt egen hingst på egen hoppe skal miste oppdretterpremiene på avkommet???? Ble bare sittende og gape da jeg leste det. De som velger den varianten, gjør det fordi de a) av sentimentale grunner vil ha et avkom etter en elsket hingst, b) bedekker med egen hingst i stedet for å la hoppa gå tom et år, c) vil gi en hingst de har spesiell tro på en sjanse i avlen, eller simpelthen d) vil kjøre sitt eget løp etter eget hode. Blir de hjemmestrikkede avkommene så dårlige at de ikke vinner løp, da får oppdretteren straffen der og null oppdretterpenger likevel. Blir derimot resultatet en suksess, en storløpsvinner, en internasjonal stjerne…. da har så visst hjemmehjelpen gagnet norsk oppdrett. Hvem tjener på en slik diskriminering? Travsporten er da for alle, både småbrukeren og skipsrederen, både for de mange som har den som hobby og de få som har den som levebrød? Regner med at forslaget faller på sin egen urimelighet. Det er da ikke så mange hingsteeiere og hingsteholdere i styre og stell……

En annen ting er at  begrensningen på to bedekte hopper per hingst er en urimelig regel. Vil en eier satse sine egne personlige midler for å teste avlsverdien på  hingsten, burde ingen kunne nekte vedkommende å gjøre nettopp det. Det er flere som aldri vil finne nåde for kåringsnemndas øyne som har vel så bra stamme og like stor potensiell avlsverdi som gutta med sløyfe. Med to hopper per år, vil aldri en slik hingst klare å samle sammen nok bevis før han er for gammel.

Dernest; I den andre enden av skalaen, skal de som er villige til å satse på importhingster bindes på hender og føtter. For å klargjøre min egen stilling: Jeg er hingsteholder med tre hingster på stallen og importør av sæd fra en rekke andre. Min dagdrøm er å slippe importen, og bare sende fersk sæd fra hingstene våre til 2-300 hopper rundt omkring i landet. Det hadde vært helt herlig!! Når dette likevel forblir fantasier, er det fordi kundene våre  ønsker og krever det omfattende tilbudet av importhingster. Og kunden har alltid rett, er det noe som heter! I det minste i andre bransjer! For egen del spiller det  ikke så stor rolle rent praktisk, om vi bedekker 150 hopper fordelt på 20 eller 60 forskjellige utlendinger. Dette innlegget skriver jeg som fortørnet oppdretter.

Vi har  en håndfull hingster i Norge som holder bra klasse, men vi må akseptere at de aller beste er utenfor rekkevidde, og alltid vil være det! Av til sammen 1100-1250 bedekte norske varmblodshopper har det de senere år vært stabilt ca 300 hopper som er bedekket med importsæd.  Det er et faktum at ikke stort mer enn halvparten av de omtalte 60 hingstene blir brukt, og mange av dem  i helt ubetydelig omfang. Men  hoppe-eierne har altså muligheten til å velge selv….  Hva oppnås ved å tvinge dem til å enten bruke fra en smal gruppe med topphingster (til svært høy pris) eller til å begrense seg til hingster oppstallet i Norge? Oppdrettere er fra før en gruppe som aksepterer at de driver med tap, vi risikerer at flere blir så dritt lei at de rett og slett tar med seg pengene og finner på noe annet.

Hvem tjener på å skjære ned på antallet hingster? Ved siden av eierne til de godkjente hingstene kan jeg ikke finne noen……. Travsporten profitterer på den omfattende importen. At så vidt mange vil satse på både avkomsmeritterte som unge, nye hingster med stamme og prestasjoner i verdensklasse er  flott. Det norske hoppemateriellet blir stadig forbedret gjennom avl, og med  innavlsspøkelset hengende over hodet, må det da være en fordel at hoppene spres på mange hingster? At utlendingene sjelden er vist for en kåringsnemnd, er uinteressant. Det er ikke langt fra sannheten hvis jeg påstår at samtlige hingster godkjente for import uansett hadde blitt kåret i Norge, om de så kom hinkende på et bein…… (Her holdt jeg på å bli direkte grov, men bestemte meg for å stryke noen setninger) Hvorfor antallet hingster skal være fast, er meg for øvrig en gåte. Kvalitetskravene til hingstene skal selvsagt være høye. Noen av de som er i grenseland, kunne sikkert vært droppet uten ramaskrik, selv om det må være bedre med et par hingster for mye enn for lite. Hvis 35 hingster fyller kravene, så er det 35 som skal ha grønt lys. Er det 65 i den klassen, så bør alle 65 godkjennes.

Konklusjon: Det må være en selvfølge at alle oppdrettere skal ha oppdretterpremier på sine produkter, om de har subsidiert hingsteeiere/holdere eller ikke. La oppdretterne bedekke sine egne hopper med egen hingst uten begrensninger på antall. La kvaliteten på importhingstene bestemme hvem som skal godkjennes, ikke antallet. La oss få en slutt på byråkratisk detaljstyring som bare skaper misstemning og irritasjon i en sport som er avhengig av positive, optimistiske mennesker som investerer tid og penger med et smil…..

20.januar: 10 cm snølag og regn. Trivelig!

17. januar: Nå er vi der vi ikke vil være. Riktignok er det fortsatt oppholdsvær, men gårdsplassen er speilblank av is med vann oppå. Det var en sjanseseilas og sikkert et syn for lattermilde guder bare å få krysset isbreen for å fôre i morges. Måtte subbe meg fram med tyngdepunktet lavt (les:rumpa), og hendene utstrakt i tilfelle rottefelle mens jeg  forgjeves prøvde å tvinge tåneglene gjennom støvlesålene….. Bestilte strøing av den kilometerlange gårdsveien vår som er litt uheldig dosert i svingene, og den ellers barske sjåføren på strøbilen var blek oppunder hårrøttene da han endelig kom fram. Det er fortsatt snø i de fleste luftegårdene, men adkomstveiene var ikke akkurat farbare i dag. Siden det i tillegg blåser kattunger (bra alle våre åtte puser er voksne og ganske så tunge i rumpa….), var det bare Emil, Herbert, Nyx og Silver Lisa som ble sluppet ut. Hingstene er skodd med brodder og klarer seg bra uansett. Åringene har også brukbart føre, selv om det renner en elv tvers gjennom den store luftegården deres. De synes imidlertid den uvante vinden var skummel, det smalt og blafret i plast fra den digre stabelen med rundballer like ved gjerdet, så ungdommene måtte hentes opp til stallen igjen.

Det positive? Vel, vi sparer mye strøm i stallene, (bruker like mye ved, det blir liksom kaldt på en annen måte inne i slikt vær) og flisa er ikke frossen, men det er det hele. I følge VG skal det være mildt og opphold også i morgen, deretter skal det snø i fire dager. Nå bruker ikke de værmeldingene å stemme så ofte at det gjør noe, men jeg tenker med gru på islagte luftegårder med nysnø oppå, det er plent umulig å bruke dem. Bare det blir kuldegrader igjen snarest, tror jeg vi skal klare oss. Vi har spart en del luftegårder og to jorder for tråkk i snøen, så der holder det seg vesentlig lengre enn der det har vært daglig bruk. Det er imidlertid en grense før det er isete også der…… Vi vil ha det kaldt! Kaldere i alle fall. Skal nøye meg med 3-5 minusgrader, faktisk. (Fyttekatta som det blåser akkurat nå….)

Herbert, ja. Det er en ordentlig gutt, det! Det er så mange av travhestene som mangler «ordentlige» navn. Mange av dem har dobbeltnavn, der man selvfølgelig bruker det ene. Som avlshoppene våre; Jennet (Sidney), Jackie (Adel), Harmony (Staro) og Cindy (Prophet) for eksempel. Inlaid Pine måtte bare få et nytt sånn til daglig, og etter at vi ble bedre kjent med hennes mer purkete sider, sluttet vi å kalle henne Gullklumpen (!!) og gikk over til Ippe. Da vi hadde Nomoremarriage gående her som unghest ble han kalt Roger (Nomore, Roger Moore, Roger…). En annen ting er at navnet må passe til hesten også. Street Play blir aldri kalt annet enn Streetplay, og det tok nesten to år før Valley Sentrys naturlige navn, Emil, ble klart (skjønt hvorfor det unngikk oss så lenge, er en gåte…….). Deliberate Speed, derimot, innbød til navneendring umiddelbart. Begynte å kalle ham Des, men det var liksom ikke ham, og ble bare brukt skriftlig. Ute i stallen viste det seg nemlig at han foretrakk navnet Herbert.  Står han 200 meter unna og du skal ha ham inn, er det bare å rope «Hææærbært», og så kommer han stormende! Og uten at jeg kan påstå at jeg kjenner så mange med det navnet fra før, så passer det som hånd i hanske. Deliberate Speed blir aldri kalt noe annet enn Herbert! Er til og med sikker på at et par av jentene som jobber her, vil ha problemer med å komme fram med det som står på sertifikatet hans. Nå er saken den, at eieren til Herbert heter tilfeldigvis også Herbert, og det er jo ikke aldeles sikkert han ville sette pris på å bli sammenlignet med en gamp, selv om gampen er så pen og snill og flink som denne….(??) Fordelen med den tobeinte utgaven er at han ikke forstår norsk, så hvis han skulle slumpe til å havne inne på denne siden, ville han jo bare tro at jeg fortalte alle om hvor snill han var som satte hingsten sin i Norge når det var så mange andre som var ute etter ham…… Ikke sant? Det er vel ingen som ville tenkes å sladre, vel…??? Så, da har vi altså Emil og Herbert klare for avlstjeneste 2003. Lurer bare på hva Home Alone egentlig heter….

16.januar: I dag lå det 26 brev i postboks 84 på bensinstasjonen i Båstad. Fem av dem var fra banken, mens 16 (seksten!!!!) var fra DNT og inneholdt et ark hver…… Var det noen som snakket om dårlig økonomi i travsporten????

14. januar: Det sildrer fra taket, det er stjerneklart og vinden føner(?) rundt hushjørnene……..

13.januar: Når man er syk, har man lov til å la være å skrive i dagboka, ikke? Nå er det er ikke jeg som har vært dårlig, og det er nesten verre. Kunne jeg ha krøpet inn under dyna og sovet meg gjennom dagene, hadde det jo  bare blitt som en ferie? I stedet var det Christina som ble liggende, unge spreke Christina som gjør mesteparten av arbeidet i stallen nå om vinteren. Bortsett fra den siste uken. Da var det jeg som måtte til pers, med først min egen del, deretter hennes. Skal si det føltes på kropp og sinn….. Passet selvsagt slik at Lars var bortreist også, pyton var det! Fikk hjelp med handteringen av rundballene og en heller temperamentsfull MF (traktor). Den første dagen var jeg så sigen da hestene skulle inn, at jeg måtte be Lene om å komme å hjelpe meg….. utover i uka ble det heldigvis bedre, og da fredagen kom var jeg nesten oppegående selv på kvelden. (Ikke trekk noen forhastede konklusjoner av det). I dag var C tilbake på jobb, litt slapp og med rennende øyne og tett nese, men for et vakkert syn! Håper bare ikke hun får tilbakefall…. Skal sette meg ned og forfatte en annonse for å få mer hjelp i stallen, selv om det er et par måneder tidligere enn vanlig. Det ble egentlig litt for mye hest her i vinter.

Fikk talt opp frossenlageret i går, men selv om de tallene legges sammen med de fra andre stasjoner, stemmer det aldri med det som er brukt. Ikke nå heller, men det ville jo vært en gedigen overraskelse. En av grunnene er nok at noen av stasjonene bruker mye mer sæd enn de skal……..

Er konstant engstelig for å gå glipp av annonsene til Norsk Hestesenter,  ubevisst  hopper jeg lett over ting som står i rammer, samme hvilke publikasjoner det gjelder. Var sikker på at nå, hadde jeg i hvert fall misset den, siden vi allerede var kommet langt ut i januar. Fikk den lyse idéen å sjekke hjemmesiden deres, og der sto det!! Kåringen på Bjerke der Deliberate Speed skal vises, er 4.-5. mars. Godt om tid til å trimme kondisen hans, nå som det har blitt såpass mye mildere. Like under null viser gradestokken nå, etter å ha herjet rundt nede rundt 20-tallet i flere uker. Bare det ikke blir for mildt igjen…. Disse bekymringene over været er jo fullstendig bortkastede, men hvem kan la det være?

6. januar: Det er grytidlig, nesten fire om morgenen, og det er egentlig ingen mening i å være oppe nå. Et eller annet uidentifisert purkeskinn vekket meg for en snau time siden, ved å sparke i veggen omatt og omatt og omatt igjen. Det hørtes egentlig ut som om hun kjedet seg, slagene kom regelmessig og ikke slik som om en hest har rullet seg opp. Dro dyna over hodet og prøvde å ignorere bråket, men nei da… begynte å lure på om det kunne være ute hos åringene? For en del år siden hadde vi en som  ramlet på ryggen oppi en av krybbene, jeg måtte selvsagt bare ut for å sjekke. Alle de søte små lå så nusselig i halmen og sov. Det var en tynn isskorpe i drikkekaret som jeg fjernet, før jeg listet meg ut igjen. Nå er det imidlertid gjort. Jeg er oppe! Tok med meg et ekstra fange ved inn, det brant fortsatt i ovnen etter at Lars hadde sittet oppe med sitt skippertak av fakturering av sine oljekunder. Regningene jeg skriver på denne tiden av året er fort unnagjort. Det er 20 minusser ute,  har nesten begynt å venne meg til det nå, men bare nesten. Tenk om vi ikke hadde hatt all snøen som hestene kan fly i, de siste vintrene har hoppene trippet mer eller mindre ømbeinte omkring på barfrosten, nå går det unna i svingene……..

3.januar: Håper ikke den første dagen av året blir representativ for de neste. Først hadde vi problemer med en liten firbeint gjest på hjemmebane. Hun skal være her i en ukes tid, bli sertifisert og deretter reise tilbake til Sverige der hun kommer fra. De første to dagene oppførte hun seg pent, men så var det jamt slutt. Først tok hun rennafart og braste gjennom porten i den luftegården hun gikk alene. Alene, men likevel inntil andre hester. Løs hest. Vi slapp henne inn til to spesielt snille hopper som gikk i en større, mer solid luftegård. Det gikk bra en stund før hun befant seg ute igjen. Porten vid åpen. Hoppene så bare foraktelig på den lille uoppdragne drittungen, og ble hvor de var, selv uten stengsel. Så skulle hun selvsagt ikke fanges inn igjen. Begge gangene hun var løs, løp hun bort til den palominofargede quarterhoppa Goldie, åpenbart fascinert av henne. Selv om den vesle sto og ristet av støt fra strømgjerdet, la hun seg bare mer på, og dro med seg porten og gjerdet inn til Goldie og venninnen Flor Tuli. Seks strømhåndtak åt skogen og masse ekstraarbeide….

Da kveldsmørket hadde senket seg, fikk jeg en telefon fra en stresset dyrlege. Kunne jeg være så snill å ringe politiet og varsle om at det krydde av løse hester rundt overalt på veiene? Skjønte ikke helt hvorfor han ikke tok den samtalen selv, i stedet for å ringe meg…. før jeg fikk svar på 112. Makan til omstendelig prosedyre. Der tok man tydeligvis ingen sjanser på at det var noen som spilte dem et puss. Fødselsnummer, adresse, telefon, hårfarge (nesten!) skulle skrives ned, først på meg som ringte inn, dernest på Tore som ga meg oppdraget. Dro deretter bort  for å se om vi kunne hjelpe. Lene og Tore er begge veterinærer, og i tillegg til all praksisen Lene har her hos oss i sesongen, har hun også sin egen omfangsrike hestepopulasjon hjemme. Skjønt hest og hest…. (mobb) 20 – 30 islendinger, fordelt på avlshingster, hopper og unghester. Det hadde kommet løse hester på besøk, herpet gjerdene og dratt med seg de fastboende på tur. Før Lars og jeg kom til, var imidlertid de fleste bak lås og slå igjen. Seks manglet. Etter en stund fant vi hingsten og to av de fremmede hoppene, hingsten gikk formelig og malte fornøyd bak dem…. (?). Tre til på rømmen. Eller? Etter et omfattende søk hos naboer og på rundtomkringliggende snødekkede veier uten spor, ga gubben og jeg opp og returnerte til basen. Bare for å få vite at de vi hadde jaktet på ikke eksisterte…. Sånn går det når man har så mange ulldotter at man ikke klarer å telle dem engang!

1.januar: Godt Nytt År! Heldigvis er utetemperaturen tilbake til det normale. Nå på morningen er det «bare» ni nesten ikke kalde grader i det hele tatt. Vet om en gjeng hester som er utålmodige etter å komme ut igjen….