15.september:

Da var årets auksjon overstått, og jeg har våknet igjen… Sov veldig dårlig natt til fredag, og nesten ingenting natten før auksjonen. Kanskje ikke så merkelig at jeg stort sett sov meg gjennom søndag og mandag? Søndag var jeg bare ute og fôret kattene om morgenen, hoppene hadde fått gå ute døgnet rundt siden torsdag. Tok dem inn igjen søndag kveld, nå blir det ikke flere utenetter før til våren igjen. Måkte stallen i går, men det var stort sett bare det jeg gjorde den dagen… resten ble tilbrakt halvsovende på sofaen.

I dag er vi tilbake til normalen. Fôret og slapp ut hoppene i morges, dro på trening i svømmehallen og måkte stallen da jeg kom hjem. Har tatt meg av en del kontorarbeid, det er lister og oppgjør til hingsteeierne. Savner faktisk bare en innbetaling av føllavgift nå.

Det regner, så har vel tenkt å ta inn hopper og føll litt tidligere enn vanlig, skjønt ved siste sjekk for et par minutter siden, går de fortsatt med hodet ned og beiter.

Vi hadde god hjelp inne på auksjonen, Lars, Malin, Carolina og Torill stilte opp som vanlig, i tillegg hadde vi med en ny og dyktig handler, Ingrid.  Lars, Malin og Ingrid hadde nok å gjøre med visninger alle sammen, min jobb er stort sett å prate med folk. Lars hadde riktignok bare en hest å vise, men Oziris var ute så mye at det nok føltes som tre…

Var jeg fornøyd med auksjonen?

Vel, jeg var veldig fornøyd både med måten hestene viste seg fram og med alle hjelperne.

Jeg var veldig fornøyd med hvor fire av de fem åringene havnet, akkurat nå er ting litt i blå med den femte. Mulig på handel igjen? Hamre, Tengsareid, Malmin og Handeland har i alle fall fått inn hver sin åring herfra, og etter det jeg har hørt oppfører alle seg fint.

Prisene? Var vel ingen store overraskelser, fikk litt mer for en og mindre for en annen av det jeg hadde regnet med på forhånd. Er ikke skuffet, men heller ikke ekstatisk… man håper jo alltid på at det skal utvikle seg til en budkrig, så må bare gratulere de som fikk den gleden i år!

Vi fikk i stedet oppleve noe annet som vi ikke har vært med på før. Odile var auksjonen siste hest, og da budene kom opp til 90.000 gikk brannalarmen på restauranten, auksjonen ble avbrutt og alle måtte ut…og der satt vi med en halvsolgt hest. Og ikke det engang, hun var en av de som ikke hadde fått noen forhåndsbud på nett, så alle bud kom fra folk i salen. «Auction Floor» sto det bare på listen nedover. Lurte fælt på hva som kom til å skje, plutselig kom det inn et nettbud på 95.000, før auksjonen ble satt på pause igjen. Vet ikke hvor lang tid det tok, men brannalarmen var sjekket ut og et svært lite publikum, kanskje 8-10 stykker? toget inn igjen og fortsatte auksjonen. Budene stoppet til slutt på 170.000, og gjett om jeg var lettet for at alt ordnet seg…

2.september: Vi er i rute, bare innspurten igjen!

Hovslageren var her i går, verket hoppene, pusset på åringene – vi vil ikke fjerne all hov før visningene på Bjerke- og skodde onkel Wine, som takket for seg og reiste hjem etterpå. Han har gjort en god jobb med å holde styr på Oziris. Nå får guttungen gå alene de siste dagene fram til auksjonen. Han har en del overfladiske skrammer etter å ha blitt irettesatt, greit å gardere seg mot ytterligere skader.

Åringshoppene har vært inne på stallen innimellom, vi har faktisk hatt en del visninger de siste ukene, og i dag flytter de inn på stall for godt. De skal gå ute på et beite på dagtid, men vi skal forsøke å få jobbet med noen av dem hver kveld framover. Mønstring, jogging ved hånd, rygging…der sliter vi fortsatt med Oziris. Vi skal trene på å laste dem inn på henger og å rygge pent av… Håper å få til en kveld der Malin, Lars og vår nye handler kan jobbe litt med dem sammen. Med bilradioen på full guffe…!

Har planlagt beitene for avlshoppene så godt det har latt seg gjøre. Skal slippe dem over på et nytt i morgen tidlig, det bør holde til over auksjonen. Kommer til å ta dem inn om nettene hvis det er meldt regn, men håper de stort sett kan være ute fram til midten av måneden.

Etter det blir det full opprydding. Skal vaske gavlveggene i stallen og få malt dem, Skal også få vasket det vi kan i stallen og utegangen, skjønt hoppestallen får jo vente til etter at føllene er skilt fra og sluppet ut igjen. Tenkte å få byttet en del av lysarmaturene, først og fremst i utegangen. Får ta det litt etter litt, vi har veldig mye som må byttes etter hvert.

14.august: Alle sidene til åringene er klare!

Du finner linker til sidene med bilder og videolinker hvis du går inn på unghester.

Skal fortsatt ta noen flere (og forhåpentligvis bedre) bilder av de fleste av dem, og også få fjernet litt «bakgrunnsstøy» her og der. Begynner å bli litt spent nå, fire uker igjen til auksjonen i morgen!

8.august: Er i rute med det meste…

Vi har fått filmet alle åringene og har redigert filmene også. Kunne vel gjort ting bedre, men det er grenser hvor mye tid vi kan bruke på det. Var i grunnen fornøyd med hvordan åringene oppførte seg. Vi startet med Oziris fredagen. Han travet hele tiden, ikke noe pass å se selv om moren er «ren passgjenger». Som forventet jogget han mest i sitt eget tempo, han er ikke lett å gire opp. Har sett ham dra av gårde på egen hånd, men da var selvsagt ikke kameraet med. Siden hopper og føll nå går ved siden av gutta på beite, tar jeg inn Wine og Oziris hver kveld og slipper dem ut neste morgen. Lar dem vanligvis gå i gangen ned til beitet til de selv bestemmer seg for å gå ut der, men i dag hadde jeg det litt travelt. Tenkte jeg skulle få litt fart på dem… tok av meg jakken og viftet matadorstile… Wine satte halen i været og stakk av gårde, men guttungen ble bare nysgjerrig, snudde og kom tilbake for å se hva jeg holdt på med….  Hvis jeg ikke passer på, drar han med seg det han kan ut av stallen, puter, feiekost, høynett, leietommer… you name it! Han er absolutt en håndfull!

Lørdagen filmet vi hoppene, og startet med Omayah. Hun bare travet. Tre turer fram og tilbake, og det var i boks. Overrasket oss litt, hun smatt plutselig ut under den nederste strømtråden og stakk av gårde mot beitet der hoppene gikk. Var redd for at hun skulle forsere flere gjerder, men hun stoppet ved det neste, så vi fikk hanket henne inn igjen. Er alltid oppmerksom på at noen kan forsøke å fly ut gjennom den porten der de kom inn i løpegården, så der har vi alltid stående en for å passe på. Har imidlertid aldri opplevd at noen bare har flydd under gjerdet uten å skade det…

Har laget fire av sidene til de fem åringene, mangler en pluss litt utfyllende tekst på sidene. Skal også få fikset litt på bildene, fjerne noen stolper kanskje. I tillegg skal jeg forsøke å få tatt noen flere og forhåpentligvis bedre bilder av et par av dem.

Har fortsatt fem drektige hopper. En av dem tullet med brunsten og ser ut til å være tom og den siste skal sjekkes om en ukes tid. Er ikke så optimistisk der egentlig…

Har allerede hatt noen visninger av åringene, og håper det blir flere etter hvert. Er en del interesse faktisk. I kveld går Hambletonian-finalene med In Range-avkom både i hovedløpet (Big Ranger er en av favorittene) og i Oaks-løpet (Setyoursightshigh vant sin kvalifisering). Omayah er den eneste norske åringen etter ham, så det hadde vært skikkelig moro om han fikk en Hambo-vinner (eller to!) i sin første årgang….

19.juli: Jeg er definitivt for høst og vinter!

… tidlig vår er også greit, men den varmen vi har hatt de siste ukene takler jeg ikke. Å, så fint vær, hører jeg fra alle kanter… Ikke. Sover dårlig, står opp grytidlig og får gjort det jeg må, før jeg kollapser fram til kvelden igjen. Hestene har i grunnen taklet varmen bedre enn jeg trodde, så bortsett fra Diamond som har den yngste folungen og Overtop og Pippilotta som er selskap til de to, har alle vært ute døgnet rundt. Det vil si, åringshoppene har stort sett holdt seg inne i liggehallen på dagtid.

Diamond fikk altså også et hoppeføll. Det er første gang noensinne at alle folungene her har hatt samme kjønn. Kommer til å bli enklere neste sommer, skjønt tror Wine gladelig ville tatt på seg jobben som onkel igjen. Han har kustus på guttungen, som nok fikk noen skrammer her og der i starten, men som nå oppfører seg fint. Det var virkelig et sjakktrekk med en eldre kompis, tror ikke det ville fungert like godt om han hadde fått en jevnaldrende. De kunne nok lekt sammen, men siden Oziris er så stor, er jeg redd det ville blitt rått parti. Nå har han i stedet blitt nesten voksen og oppfører seg eksemplarisk! … nesten. Han behøver fortsatt å lære rygging og litt til. Vi har fått tatt noen foreløpige bilder av alle fem, skal forsøke å gjøre det bedre i neste omgang.

I går slo været om. Til de grader. Kom en skikkelig skur på morgenen, blåste kraftig og temperaturen sank. Var stort sett opphold fram til kvelden tross mørke skyer, og da tok jeg inn gutta og de fem med føll. Var glad for det. Regnet store deler av natten og var 7 grader og regn i morges. Ga seg i løpet av et par timer så jeg fikk sluppet ut igjen, men jeg kommer til å ta dem inn de nærmeste dagene, kanskje helt til vi bytter beite om en drøy uke eller halvannen. De tre som har gått ute hele tiden , hadde gått ned i vekt de siste to ukene. De er ikke tynne ennå, men kan se det tydelig. Folungene har vært tørstere enn vanlig og hoppene har beitet mindre grunnet varmen. I dag, når temperaturen ikke har vært over 16 grader, har jeg sett at hoppene har gått med hodet ned stort sett hele tiden.

Har syv hopper pluss pensjonisten. Tenkte å bedekke alle en gang, og så ikke mer, og så ville de som ikke tok seg få et hvileår. Så langt er de fem første konstatert drektige, den sjette skal sjekkes om noen dager og den syvende skal bedekkes i disse dager….så det spørs hvordan det går. Hadde ikke planlagt for syv føll neste år i alle fall.

Holder på å oppgradere unghestsidene. Har lagt ut et bilde av alle fem på forsiden, er i starten av å lage egne sider til dem. Nå som temperaturen har sunket, skal vi også forsøke å få filmet dem. Gruer meg til Oziris, han flyr hvis det passer ham, men responderer veldig dårlig hvis noen jager ham. Han kommer heller bort til deg enn å stikke i vei… så tror bare vi får en sjanse til å få det riktig.

26.juni: Enkelte ganger klaffer det meste!

Vi slo graset på tirsdag. Værmeldingen var strålende for grastørk i 10 dager framover, Ble litt overrasket da det likevel kom en liten skur om kvelden. Spiller heldigvis liten rolle når graset er nyslått. På onsdag ble enga lagt i ranker, for å få det opp fra bakken og så vinden skulle få tak. Liker ikke å handtere graset for mye, så vi sprer det ikke utover på forhånd som noen andre gjør. Vil heller ikke ha det knusktørt, så det ble presset i går og kjørt inn bak gjerdene i det vi kaller «hjortegården». Ikke fordi vi har hjort der, men fordi de ikke skal få tak i og få vandalisert ballene. Og nå er det meldt regn i kveld og til dels mye i natt! Vi var heldige med den i år, med andre ord.

Om kvelden sjekket vi de tre hoppene vi har bedekket så langt. Elgin bedekket med Venerate. Drektig. Marina bedekket med Bedazzled Sox. Drektig. EssEss bedekket med Far Wise As. drektig…? Litt tvilende til den siste. Hun er drektig, men er ikke helt sikker på at vi så et levedyktig foster, eller et som var på vei ut igjen. Hun ble bedekket på føllbrunst, noe jeg nesten aldri gjør. Har veldig dårlige resultater på egne hopper de gangene vi har gjort dette…. men vi får se. De andre er såpass nyføllet og ikke egnet for føllbrunst, så det tar enda litt tid. Planlegger å bedekke alle syv i år, men bare en gang. Blir de drektige, fint. Hvis ikke, får de fri. Fem føll er passe, og nå er allerede to (tre) i boks.

Tre av hoppene med føll har gått sammen på beite fram til nå, mens High Eleven har gått for seg selv. Queenie, som har vært tilbakeholden i flokken fram til hun føllet, har trådt fram som sjef. Skal slippe H11 sammen med de andre i dag, og er redd for at det kommer til å bli en diskusjon om hvem som er tøffeste dama i flokken, så lar bestisene EssEss og Helle går sammen en liten stund før jeg slipper ut de to siste. Overtop er forsiktig og passer seg, hun vil unngå konfrontasjoner for enhver pris. Hun har imidlertid et stort, lite problem i år. Pippilotta. Den vesle dama insisterer på å være i første rekke, så mor må bite tenna sammen og møte opp…

24.juni: Det er hoppeår i år igjen!

Litt pussig det der. De siste årene har vi fått en overvekt av hingsteføll, stort sett en eller to hopper og resten hingster. I fjor snudde det altså. Vi fikk fire hoppeføll og en hingst. Er mye enklere hvis den ene er hoppe og ikke hingst. Oziris er en håndfull, kan man trygt si. Han er absolutt ikke slem, men han er klengete og reagerer lite eller ikke i det hele tatt om jeg klasker til ham for å få oppmerksomhet. Har fått låne en kompis til ham, en av avkommene til Sip the Wine, Gone With the Wine. Han kom for halvannen uke siden, og fram til i går har de to stått ved siden av hverandre inne om nettene, og gått i hver sin grasbelagte luftegård på dagtid. I går slapp vi dem sammen. Guttungen forsøkte å kaste seg på, men etter at Wine fikk varslet at han ikke fant seg i sånn oppførsel, har de vært de beste venner. Oppfører seg som om de har kjent hverandre hele livet… Selv om guttungen har lært at han skal oppføre seg ordentlig ute, betyr ikke det at han har overført oppførselen mot meg. Han vil helst kline seg tett inntil meg, noe jeg absolutt ikke har noe lyst til. Da jeg slapp dem ut i morges, forsøkte jeg med klapping, smatting og hopping opp og ned for å få Oziris til å gå inn på beitet, men tror du det hjalp? Neida, han oppførte seg som om jeg hadde plystret og bedt ham komme og gi meg et kyss…! Han er ingen søt liten tass lengre, han tårner opp over hodet mitt selv når han har alle fire beina på bakken. Kommer til å kreve noen seriøse treningsøkter framover….og i morgen kommer jeg til å ta med longeringspisken for å se om det hjelper å smelle litt.

De første fire føllene i år er også hopper, og nå håper jeg like godt den siste også blir hoppe. Vil gjøre alt enklere neste sommer, det er i alle fall sikkert. Overtop var den tredje som føllet, hun fikk et særdeles vakkert føll som er gråaktig i fargen. Kan hende hun blir svart, eller kanskje sotrød? Frøkna er den minste av de fire, men har attitude så det holder. Frekk og freidig, er glad hun ikke har tenner ennå. Hun er stadig frampå med hyss, og har helt naturlig fått navnet Pippilotta… ikke helt sikkert det blir det endelige navnet hennes, men det passer i alle fall. Den fjerde til å følle var High Eleven. Endelig. Hun gikk lengre enn hun pleier, men siden jeg alltid er ekstra engstelig for henne når hun føller, var jeg nesten helt i svime av søvnmangel før folungen endelig kom. Hun var grei og føllet tidlig ettermiddag, tror ikke jeg hadde orket en natt til. Folungen var oppe og sugde selv etter en drøy time, etterbyrden hadde gått, boksen var ryddet og hoppa vasket. Helle er den eneste jeg ikke melket for fryseren, hun har små spener så hun er slitsom å melke, men det virker ikke som om folungene har problemer med å få i seg mat. Som vanlig lot jeg Helle beholde grima på, og som i fjor festet jeg en meter lang leietom i den også. Vanligvis liker jeg ikke å la hopper med nye føll stå med grime på. Jeg tenker at de er fare for at folungen tråkker oppi grima hvis hoppa legger seg, men det problemet har vi ikke med Helle. Hun legger seg når hun føller, hun legger seg når hun skal rulle seg (stort sett bare ute), ellers holder hun seg på beina. Og siden hun er håpløs å få tak i det første døgnet og heller ikke vil tas i grima, får hun gå med tommen. Pussig det der. Hun skal ikke tas i inne på boksen, men når vi har sluppet henne ut (dagen etter folungen var født) kommer hun bort og vil tas inn etter kort tid. Dag to blir leietommen tatt av, dag tre fjerner vi også grima på boksen, og da er alt som vanlig. Helle bruker å få store føll, det fikk hun også i år. Stor og velbygd, står fint på beina, har et vakkert hode og virker vettug. Hun er etter Power, i likhet med datteren til Overtop. Men selv om begge er veldig fine folunger, er de som natt og dag, både hva utseende og lynne angår….Helles er det jeg vil kalle en typisk «Powerunge», men hvem Pippilotta slekter på, er neimen ikke godt å si… Mamma Overtop er en forsiktig frøken som helst holder seg litt i bakgrunnen. Det går jo dårlig når datteren forlanger å stå fremst i køen!

4.juni: Den siste skal bli den første, er det vel noe som heter?

Vel, her ble det litt motsatt. Overtop skulle etter planen ha føllet for en uke siden, men det skjedde ikke. Venter fortsatt… I stedet var det EssEss som tro til med en av sine ekspressfødsler. Har aldri tidligere opplevd en hoppe som føller så fort at jeg ikke rekker å komme meg over gårdsplassen, før det på det nærmeste er over. Og i år hadde hun tenkt å lure meg, satte ikke ordentlig jur på forhånd…men jeg stoler ikke på noen av dem. Hun var litt urolig på boksen natta før, så jeg fulgte med. Det ble et flott, nesten svart hoppeføll etter Googoo Gaagaa, sprek som ei loppe og på beina omtrent umiddelbart. De tre andre (regner ikke med Diamond, siden hun ligger litt etter i løypa) har hatt dårlig med jur, men jeg regnet med at Helle (High Eleven) ville bli den neste. Bare at hun har vært helt rolig og uberørt helt fram til nå. Har sjekket og sjekket henne gjennom de to siste nettene ved å gløtte på et øye hver halvtime, men hun har stått parkert på den vanlige plassen sin i boksen. Queenie derimot, har vært veldig sigen de siste 3-4 dagene, mer enn vanlig. Har nesten bare ligget, spist dårlig og vært «hengig» ute på beite om dagen. Hun lå som vanlig og hvilte i boksen, da hun plutselig begynte å rulle seg samtidig som hun ristet på halen. Du verden! Løp ut, og rakk så vidt fram for å hilse på det nye , lille (store) hoppeføllet. Queenie var sliten, så etter drøy halvtime fikk jeg henne til å reise seg så jeg fikk gitt vesla litt råmelk. Også denne folungen var på beina veldig raskt, men var villig til å sove litt etter det første måltidet så mor kunne få lagt seg igjen. Etter halvannen time fant jeg ut at mor hadde fått hvilt nok. Fikk henne opp og gitt folungen en flaske til, og siden mor nå holder seg på beina, får folungen sjansen til å finne ut av melkebaren på egen hånd. Ikke helt sikker på om hun har fått det til helt ennå, men har sett at hun er på riktig spor. Skal ut igjen om litt for å sjekke.

Hvem som kommer til å følle som den neste av Overtop og Helle, er jeg ikke sikker på. Fram til i går var jeg bombesikker på sistnevnte, men nå har ting endret seg…. Vet bare at det ikke kommer til å ta lang tid for noen av dem.

15.mai: Nå er det bare å vente…

Det nærmer seg termin for de fem drektige hoppene. Tre av dem har så vidt startet å sette jur, den som har termin nesten en uke før de neste tre, ser ut som hun i stedet skal gå en uke lengre enn dem. Og alle utenom High Eleven spiser dårlig når de er inne. De bare plukker i maten. Alle er imidlertid gode og runde, blanke og fine, og det er nok møkk i boksene deres til at jeg ser de får i seg nok mat ute på beitet dagtid. High Eleven spiser godt både ute og inne og er i veldig fin form, faktisk det beste jeg har sett av henne siden hun kom hit for snart syv år siden. I fjor på denne tiden hadde hun problemer med tilbakevendende smertefull lymfangitt i et bakbein. I år er hun tørr i beina og tøff sjef i flokken. Det vil si, tøffheten viser hun stort sett bare når det er på tide å gå inn. Ikke noe sniking i køen her, nei. Det fikk den største sniken av dem alle, Misty, erfare og endte med en stor hårløs flekk oppe på rumpa etter Helles tenner….

Det har vært ganske surt de siste dagene, men åringshoppene trosser regnværet og holder seg for det meste ute i det grønne. De kommer inn og sover med jevne mellomrom, og i går da det regnet som verst, sto de bare i åpningen og tittet ut. Hvis det passer sånn, får de litt kraftfôr når de er inne og jeg er ute. Får sjekket dem skikkelig, og også gnukket over dem med gummiskrape og en børste. De er fortsatt ikke helt ferdige med vinterpelsene, selv om den kommer av mer og mer.

Er ellers ganske i rute med det meste som skal gjøres om våren. Vi har røntget åringene, og det var ikke så ille. Hadde en hasebit på en av dem, den er nå fjernet. Ellers var det bare noe smårusk som ikke behøver gjøres noe med. Har vært bekymret for en av åringshoppene en stund. Hun datt plutselig sammen og ble tynn. Uvanlig tynn, men kanskje ikke direkte mager. Det var helt tydelig noe som ikke stemte, men hva? Hun har spist dårlig med kraftfôr i hele vinter, men har vært pigg og aktiv hele tiden. Markekurer har hun fått, og pelsen var blank. Virket ikke som om det var noe galt med tennene hennes heller ut fra måten hun tygde på, og ved tannsjekken for et par uker siden ble det bekreftet at hun hadde fine tenner. Veterinæren sa også at hun ikke så syk ut heller… Begynte imidlertid å spise bedre før vi sjekket tennene hennes, eneste forskjellen var at de hadde fått vann ute i et 400 liters stort kar i tillegg til flottørkaret inne. Men det kunne da ikke være det? Da vi røntget og sjekket tennene, ga vi også markekur. Fant absolutt ingenting i møkka. Spolorm er jo for det meste en barnesykdom, og folunger og åringer har alltid noe av det. Veterinæren foreslo at jeg skulle gi «den tynne» ivomec comp noen dager senere, bare for å få rensket opp, så det gjorde jeg. Grøss og gru, eller kanskje jeg skulle si Hurra? Store mengder godt voksen spolorm… ikke rart hun hadde blitt tynn. Det positive er at hun allerede er på full fart oppover igjen, det negative at Nematel altså ikke virket. Har hatt mistanke om det tidligere, så selv om Banminth (som har gått ut) og Nematel skal være identiske, har det ikke virket sånn. Har fått tak i Banminth tidligere, og det har virket helt fint. Siden vi fikk et sånt voldsomt resultat da den ene fikk Ivomec, ga jeg det til de andre fire også, men der var det fortsatt null å se.

Når man bare har en åringshingst og fire åringshopper, skaper det et problem. Skulle slippe hoppene på beite forrige uka, så da måtte guttungen inn på stallen. Hadde gått fint så langt, men da hadde jeg full kontroll på hva de holdt på med. På beitet ville det ikke gått. Lurte derfor på om jeg skulle selge ham nå sånn for lettvinthets skyld, og luftet tanken på facebook. Interessen var overveldende, og jeg kunne definitivt solgt ham der og da.

Men så var det det med auksjonen. Etter intens jobbing fra flere hold, snudde DNT om på avgjørelsen om fredagsauksjon. Nå blir det lørdag, hvis det minst ble meldt 40 åringer. Da måtte jeg nesten gjøre mitt, og meldte alle fem. Så får vi se om det holder… Får antagelig låne en gammel kjenning som kan gå sammen Oziris i sommer.

22.april: Nå er det bestemt, våren er godt i gang!

…faktisk så godt at vi slapp hoppene på beite for noen dager siden. Skjønt beite… det er grønt, men graset er bare noen få centimeter langt. Siden vi har mer enn nok med beiter, ja egentlig en god del mer enn vi behøver, var det lett å bestemme seg for å slippe ut hoppene på grønt allerede nå. De har gått i luftegården sin og gnagd på alt av gress, eller egentlig for det meste ugress, som har strukket seg opp av sand og leire. Det er fortsatt en stund før det blir noen følling her, kanskje så mye som 5-6 uker? Akkurat nå får de bare spise grønt 5-6 timer om dagen, og det tar en stund før den daglige beitetiden blir utvidet. Kommer uansett til å ta inn hoppene om nettene framover, selv om de etter hvert kan beite fra morgen til kveld. Er et par av hoppene som har spist litt dårlig nå på slutten, så graset gjør underverker for appetitten deres. De tre hoppene som ikke er drektige, skal etter hvert over på et beite sammen med de fire åringshoppene. De skal gå på et stort jorde som ikke er beitet siden det ble sådd til på nytt sensommeren 2024. Litt spent på hvordan det vil gå med de sju sammen. Elgin og Misty er ikke noe problem, men er ikke helt sikker på hvordan Marina kommer til å oppføre seg. Hun er et digert beist, og ganske tøff også. Går fint sammen med de andre hoppene, men det spørs hva hun vil synes om å gå sammen med alle ungene. Har vel lagt en slags plan. Fire av de drektige hoppene skal , hvis de følger terminen sin, følle mer eller mindre samtidig i løpet av en uke. I teorien fint, skjønt kan ikke tenke meg det kommer til å skje på den måten. Den femte hoppa, Diamond, ligger 3-4 uker etter. Så etter planen får Marina gå sammen med Diamond til Diamond føller. Da vil Elgin,  Misty og åringshoppene være gode venner før vi slipper inn Marina. Kjenner at jeg gruer litt for akkurat det.

Fikk vite for noen dager siden at årets åringsauksjon, nå kalt Derbyauksjonen, vil bli holdt 11.september. En spesiell dato for mange. Det er en fredag, noe jeg absolutt  ikke er spesielt glad for. Jeg har blitt kontaktet av flere som er vesentlig hissigere enn meg i den sakens anledning. Jeg registrerer at DNT nok en gang bøyer seg for Rikstoto, og viser en sjokkerende mangel på respekt for norske oppdrettere og hesteeiere. Eller sjokkerende var nok dessverre et for sterkt uttrykk. Forventet, er vel antagelig mer korrekt.  Klasseløpsfinaler en sen lørdagskveld som en ettertanke etter at de svenske løpene er over? Det var snakk om en dag i året, der oppdretterne skulle stått i fokus, både som oppdrettere av klasseløpsfinalister, og også for de som vil vise fram og selge sine åringer.

Det er muligens et par positive aspekter ved denne auksjonen. Først; det er ikke travkjøring noe sted i Norge den dagen. Det kan være et pluss. På den andre siden kan det virke negativt at mange av de trenerne som da ikke har starthest på Bjerke, antagelig ikke tar seg tid til å dra innover . Det andre som kanskje kan regnes som positivt, er at alt blir komprimert uten travkjøringen mellom visning og selve auksjonen. Negativt , og dette synes jeg er ekstra betenkelig, er at flere av åringene antagelig blir stående i de midlertidige stallene fram til søndag kveld. Og de stallboksene som leies inn, er ikke trygge. Senest i fjor reddet vi en av unghestene som hadde hengt seg opp mens eieren var borte et øyeblikk. Hvis noen deltagere skulle komme langveis fra, blir det en masse dødtid på lørdag før løpene starter sent om kvelden. Gidder man det? Noen spår at man kommer til å få minimalt med påmeldinger til årets auksjon, noe som til gjengjeld kan få DNT til å konkludere med at man ikke behøver påta seg bryderiet eller kostnadene med å arrangere flere grunnet manglende interesse. Og det, kan man kalle en styrt avvikling av norsk oppdrett!

Det er ellers nesten litt søtt at DNT/Rikstoto mener at en baguett, en pizzabit og drikke skal være noe som vekker oppdretternes begeistring og får oss til å glemme at vi nok en gang er nedprioritert…. Det viser at de tror vi er fornøyde med smuler. Det som kanskje kunne hjulpet, var hvis Rikstoto sponset hele påmeldingen på 2500 kr (= 200.000 ved 80 påmeldte) og så kunne oppdretterne til gjengjeld ta med matpakke som før!

5.april: Vår? Ikke helt sikker….

Vi har hatt noen fine uker, alle luftegårdene var mer eller mindre tørre, og hoppene er nesten ferdige med å kvitte seg med vinterpelsene. Har vært mye hår og sand på gulvet en stund. De har kommet inn en etter en og stoppet forventningsfulle rett innenfor døra, mens de ventet på å bli skrapt rene. Fredag morgen var det imidlertid full vinter ute. Alt var dekket av et flere centimeter tykt snølag, som riktignok forsvant utover dagen og etterlot søle og slaps. I går var det også full vinter, og strømtrådene på gjerdene hang tunge av halvfrossen snø og is ned mot bakken. Det tok ikke mange timene før sola skinte og det var full vårløsning med gurglende smeltet snø ned i takrenner og i kummer. Vi hadde bestemt oss for å ta vårrengjøringen i utegangen den dagen, og leide åringene inn på stallen om morgenen. Det var første gang inn på stall siden vi skilte fra, og noen av dem syntes det var litt skummelt sånn med egen boks og greier. Etter syv timer inne, var det stort sett greit. Det er veldig bra at de får noen timer inne nå og da, spesielt før de skal røntges om noen uker. Vi tar dem også inn når hoppene skal få vårens pedikyr, så hovslageren får sett over dem. Åringene har ikke særlig med hov, noen har absolutt ingenting til overs, men det er greit at de blir håndtert av noen andre enn Lars og meg.

Håndtering ja… Vi tar åringene ut av flokken,  inn i hallen utenfor og setter dem i to kjettinger flere ganger i uka. Da blir de pusset og får renset høvene. De fleste finner fort ut at det er bare godt, selv det å bli pusset under magen. Det finnes imidlertid unntak. Oziris er egentlig en kul type, og absolutt ikke lettskremt. Han satte imidlertid ikke pris på å bli tatt ut alene, han ville ikke stå rolig på gulvet, men kavet og trampet med de utrolig lange frambeina sine. Børsten likte han absolutt ikke, og prøvde å vri seg unne eller bite og/eller slå etter den. Det nytter ikke å krangle med sånt, så der har vi bare vært tålmodige… Når han har kavet med frambeina, har en av oss bare lagt hånda foran på overarmen og holdt ham fast men vennlig til han stoppet. Og han har blitt pusset, pusset, pusset… Etter hvert var det sånn noenlunde greit å pusse foran, selv om jeg følte meg litt utsatt når jeg pusset ned på frambeina hans, da hendte det nemlig at en av de like vemmelig lange bakbeina kom fram og traff meg på hånda. Bakparten nedenfor hasene ventet vi litt med, siden jeg ikke følte meg trygg nok på den delen av anatomien hans. Og magepussing ble tatt med et raskt drag under magen, etterfulgt av tre på nakken… Det tok faktisk mange uker før han følte seg helt komfortabel med å være på gulvet alene uten å stresse. Da var det beinløfting som sto for tur. Han ble verket før vi skilte fra og det gikk i grunnen greit, men da var vi tre stykker, og mamma sto på siden av ham for støtte. Han er rett i beina, og det har ikke vært noen krise med verking senere, siden som sagt alle åringene har slitt såpass mye høver at det ikke har vært påkrevd. Han er stor og sterk, så vi brukte et tau for å løfte frambeina en etter en og holdt dem til han sluttet å kave. Det gikk i grunnen veldig fort, og etter bare to dager med løfting med tauet, var han helt avslappet og rolig mens beina ble løftet og høvene ble renset. Så var det de bakbeina da…. Det gikk ikke like lett. Vi forsøkte med å fange et av dem ved å la ham tråkke inn i løkken. Full panikk. Ny plan. Vi satte ham på tvers med brystet inntil bommen i seminspiltet, sånn at han ikke kunne gå framover. Lars sto foran ved hodet hans, mens jeg sto på siden og begynte leke med tauet. Først en løkke over rumpa, sånn som han var vant til da han var liten. Det var helt greit. Deretter slapp jeg løkka ned til hasene, og deretter helt ned til kodene. Opp og ned, dro litt fram og tilbake, lot ham rygge og gå fram med tauet inntil helt nede i kodene. Deretter brukte jeg tauet til å daske ham på bakbeina, etter hvert såpass hardt at det slang seg helt rundt et og et bein. Reagerte han på dette? Ikke i det hele tatt. Sto bom stille, med toppede ører.. Etter noen dager med tauleken, lot jeg ham tråkke ut av det med det ene beinet og løftet det andre. Opp…hold… hold…ned. Opp… hold…hold…hold…ned. Opp framover…bakover…hold…ned. Gikk helt fint. Med begge beina. Og det gikk også helt fint å ta tak i beinet og holde det litt, ta av tauet og sette det ned. Det er så langt vi har kommet nå, og jeg må si jeg er imponert over både Lars og meg. Hingsten er både avslappet og rolig og har begynt å elske pussingen…endelig….

I morges var det helt bart ute, vindstille og fint. Var imidlertid ikke før ferdig med fôringen før vi merket det første av «Dave» som denne vårstormen er kalt. Vi bor i et skjermet område her østpå, så vi får sjelden like mye vær som resten av landet kan ha, men vi merker det jo innimellom. Det snør (igjen!) og blåser friskt. Åringene er stengt inne i hallen og hoppene får stå på boks i dag.

14.mars: Fyfaderullan for et vær vi har hatt!

Noen vil vel bare riste på hodet, og si at det var da ingenting, men det føltes ikke sånn. Det blåste kraftig fra torsdag ettermiddag og holdt på i nesten et døgn, med skikkelig styrtregn i tillegg. Flere veier i bygda her ble oversvømt og noen ble ødelagt og er stengt nå. Vi hadde en innsjø på delet mellom gården her og naboen, eller kanskje jeg skal si ; en bred elv… Jeg stengte åringene inne i hallen torsdag kveld og slapp dem ut i går ettermiddag. Og gjett om jeg var glad for det! Siden soverommet mitt ligger på den siden av huset der været sto på, lå jeg i stua der jeg holder til når jeg venter føll. Foran monitoren. Fikk derfor med meg reaksjonen til ungene hver gang det kom spesielt kraftige vindkast. Da var det full fart i hallen noen runder. Hoppene fikk være inne i går. Gikk greit å tømme trillebårene siden jeg hadde vinden i ryggen, men det var et slit å få dem tilbake til stallen, selv tomme….

Er også veldig glad for at takene på uthusene for det meste er nye. Vi mistet taket på stallen sommeren 2018 og da vi sjekket taket på bygningen der utegangen er, fant vi ut at det måtte byttes før det forsvant i neste omgang.

Vi kom imidlertid ikke fra uværet helt uten skader. Presenningporten der flisa til stallen og fyringsanlegget er, blåste rett og slett i filler. Den var vel rundt 15 år gammel, så den har klart seg gjennom mye vær…og det koster heldigvis ikke all verden å kjøpe ny.

5.mars: Da er våren her!

Vi har hatt en flott, kald vinter i år. Har utrolig nok ikke behøvd å strø en eneste gang for hestene mine, som alle er uskodde. Da snøen først startet å smelte, gikk det veldig fort. Ligger fortsatt litt her og der, for det er fortsatt kuldegrader om nettene. Har vært to dager hoppene måtte være inne, og et par tre dager de har gått ute i puljer på to eller tre, men i dag er den største luftegården brukbar for alle samlet. Burde vel egentlig ta dem inn litt tidlig før det tiner og de rekker å rulle seg, men siden været er så fint, får jeg heller skrape dem. Har fleipet med at de har sett på kalenderen i stedet for gradestokken, for det er en god stund siden de startet å slippe vinterpelsen. Åringene bruker mye av tiden til å blunde i sola, vi skal tømme utegangen om noen uker. De har en lei uvane med å dra fôret utover, så det er bra vi har nok av det. Ser ut som jeg har 40-50 tonn tørr førsteslått til overs, så det er bare å si i fra hvis noen behøver.

Da er det en ny hingst på siden, den spennende 5-åringen Far Wise As. Tenker han kan passe fint til Elgin… vi har allerede fått flere bestillinger til ham, så de som vil være med på moroa må forte seg. Broline rekker ikke å fryse så mye sperma før sesongen, så vi kan bare ta i mot et begrenset antall hopper til ham, selv om det er en mulighet også for fersk sperma. Broline har forresten satt ned prisene på hingstene sine, men det gjelder bare for hopper som bedekkes i Norge, Danmark og Finland. Folungene må også registreres i det landet de bedekkes, for at rabatten skal trå i kraft. Hvis en hoppe f eks bedekkes i Norge og eksporteres til Sverige, så må man betale den svenske føllavgiften når folungen blir født…

I dag er det «listedag». Har tenkt meg innover til oppdretterseminaret i morgen, så da må det skrives lister for alt her hjemme… utslipp og fôringsregime og «huske på ting»… men det er nok mest for at jeg skal få ro i sjelen  og ikke fordi det strengt tatt er nødvendig. Gjør også ferdig det meste på forhånd, fylle opp med fôr, vaske alle drikkekar, strø i utegangen…. Noe mer tro?

11.februar: Marta Broline – Ny Eliteavlshoppe!

Fikk en mail fra DNT her om dagen, der de gratulerte meg med utnevnelsen av Marta Broline som Eliteavlshoppe. De ville spandere en middag på Bjerke til alle eierne av de nyutnevnte hoppene i midten av juni. Det var en svært hyggelig melding å få, selv om jeg nok garantert dropper middagen midt i føllingssesongen.

Marta var en veldig spesiell dame. Fullt opp med nerver og innmari stresset da hun kom. Stor, kraftig og ganske voldsom. Hun roet seg etter hvert ned en god del. Hun knyttet seg til meg i løpet av de første årene hun var her så vi hadde et godt, gjensidig forhold.…men hun var en utfordring som mor. Den første folungen fikk seg en kraftig smell på kjeften inne på boksen bare få dager gammel, såpass at hun ikke ville suge på et helt døgn. Hun var ikke født med overbitt, noe jeg er helt sikker på siden hun fikk flaske et par ganger som nyfødt. Antar slaget hun fikk gjorde noe med kjeven hennes, for hun endte opp med et ganske kraftig overbitt. Jeg kunne altså ikke ha mor og barn inne på boks, det var klart. Heldigvis var vi i midten av juni, og været var stabilt fint. Jeg tar vanligvis alltid inn hoppene om nettene den første måneden etter følling, men Marta ble bare tatt inn morgen og kveld, fikk kraftfôr og jeg fikk sjekket ungen, og så ble de sluppet ut igjen. Så lenge de var ute, gikk det bra.

Jeg håpte jo hun skulle ha lært noe da den neste folungen kom, Garth Vader….men nei. Hun var ikke snill mot ham, og han måtte holde seg langt unna når hun fikk mat. De hadde en boks som var 6 meter dyp, så vi lagde en ekstra avdeling for ham bakerst og bandt Marta mens hun spiste kraftfôr.

Den første gangen Marta smelte til føll nummer tre, Hearts, fikk hun et svar hun aldri hadde fått før. Hearts ble fly forbannet, slengte seg rundt og dundret begge kanonene i magen på sin mor, som ble ganske paff. Og spak. Det var nesten så hun bad ungen om unnskyldning, og hun oppførte seg klart mye bedre mot vesla etter det.

Etter Hearts kastet hun et hingsteføll, før hun fikk en stor og vakker hoppe til, Junow. Da Junow ble født, hadde Marta allerede vært blind på det venstre øyet en stund, og synet på det høyre ble stadig dårligere, noe som gjorde at Marta ble mer usikker og engstelig. Jeg kunne ikke la henne gå sammen med andre hopper med føll, siden hun begynte å angripe de andres folunger. Og da jeg forsøkte å la henne gå alene bare med sin egen unge, tok hun den i stedet.. Det fungerte bare ikke med hennes fysiske og mentale problemer. Hun hadde det ikke bra. Dessverre. Og det var skikkelig leit.

Når det gjelder hopper man blir glad i, er ikke det noen selvfølge. Akkurat nå har jeg tre «hjerteknusere» på stallen. To andre er litt mer reserverte, men jeg ser jo at de setter pris på omgivelsene. En annen liker jeg veldig godt, men er litt usikker på om det er gjensidig… en vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om og den siste har jeg problemer med. Den burde jeg antagelig overlate til noen andre, og det er ikke umulig hun blir omplassert til høsten…. Når det gjelder Junow, fikk hun et alvorlig hovbeinsbrudd like før hun var klar for start, og det var slutten for henne.

10.februar: Skal, skal ikke….

Det er flere år siden jeg startet å ymte frampå om en eventuell nedtrapping hva egne avlshopper angår. Akkurat det har ikke vært så vellykket, senest for 14-15 måneder siden handlet jeg tre nye. Siden da har jeg vært flinkere, selv om jeg sjekker travera flere ganger hver uke. Hadde et svakt øyeblikk en lørdag for noen uker siden, og la inn bud på en hoppe 15 minutter før auksjonsslutt. Hadde tenkt på den hoppa en hel uke, og vaklet fram og tilbake, men da hun sto i bare 22.000 helt mot slutten, klarte jeg ikke å dy meg. Det ble med det ene budet. Drøyde en hel time før jeg sjekket auksjonssiden igjen, mens jeg bad om at noen skulle ha bydd over. Og heldigvis! Siden jeg ble så lettet, regnet jeg med at det var et tegn på at jeg ikke skulle ha flere. Men neida. En venn ringte meg for et par uker siden, siden han måtte ut fra gården han bodde på og derfor hadde funnet ut at de første hestene som måtte bort, var de to avlshoppene. Fine hopper, absolutt. Jeg sa jeg skulle hjelpe ham med å finne nye hjem til dem, men etter hvert bestemte jeg meg for at jeg skulle ta den ene av dem selv… fortalte ham at han skulle få svar en drøy uke senere, som var for to dager siden. Hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle pensjonere Elgin, og forsøke å finne et godt hjem til henne. Å avlive var ikke noe alternativ, hun har blitt verdens triveligste etter en litt tøff start, og hun har vært helt frisk de siste halvannet årene etter mye rusk i maskineriet. Med Elgin borte, hadde jeg plass til en til, tenkte jeg…men jeg dro likevel føttene etter meg. Hadde jeg nå egentlig lyst til å få inn en ny hoppe? Var i tvil. Lazer har hatt en noe tvilsom start på karrieren, men jeg satt likevel og krysset fingrene for ham foran Widdingløpet… og yess! Tror du ikke han vant! Det var vel ikke den tøffeste konkurransen, men en storløpsseier gjør seg uansett godt i karakterboken hans. Jeg var selvsagt glad og fornøyd for at han vant, og ekstra oppdretterpenger er ikke fy skam! Men det første jeg tenkte på da han gikk i mål som vinner var moren hans… hun er nå offisielt ikke pensjonert lengre og blir her!

Etter det var det ganske enkelt å takke nei til den hoppa jeg hadde lurt på… Kanskje jeg klarer å få trappet ned likevel? Hodet mitt er helt klar for nye hopper, men jeg merker at kroppen ikke er på samme lag som hodet. Og med mindre de delene av kroppen blir enige, blir det ingen nye hopper. Med det første. Tror jeg….?

7. februar: Power!!!

Det er ingen hemmelighet at jeg har sans for Power! Interessant stamme med Googoo Gaagaa på en Orlando Vici-hoppe som har  Elitstoet Lady Lexington som mormor. Man får både passgjenger, fransk og amerikansk i fin blanding , som hjelper til at man kan holde innavlsgraden nede.

Han var tidlig (vant bl.a det svenske kriteriet og Europa-derby) og han viste styrke da han vant svenskt mesterskap som 7-åring på 11.6/2640.

Han har vel allerede bevist at han avler travere, og det uten å ha fått det aller beste hoppemateriellet! Hans første årgang er født 2022. Den eneste levende norskfødte er Widding-vinneren Lazer. Han har to danskfødte; årgangstoppen Lonesomerider 13.6aL/DKK 558.500 og Ludvik Cash, som er ubeseiret på 4 starter.

Powers første svenske årgang teller 104 avkom. 72 har startet. 56 har vært på trippel, 31 har vunnet, 30 har tjent mer enn 100.000. 24 har travet mellom 11.6 og 14.9. Og fra hans andre årgang (56 hester) som er 3-åringer nå, har 9 startet og 4 vunnet.

Når man også tar i betraktning at avkommene gjennomgående kjennetegnes av et godt lynne, at Power fungerer svært godt på fryst og at han i tillegg er ganske rimelig i bruk (føllavgift på SEK 35.000), har jeg personlig allerede planlagt å å bruke ham igjen også i år. Har så langt fått fire avkom etter ham, pussig nok bare hingster. Det er Lazer, flotte Manamana som dessverre ikke lever lengre og 2-åringene Nick of Time og Nitro. I tillegg venter jeg to føll etter ham i år; etter High Eleven L og Overtop Kronos. Gleder meg, spesielt til den første. Har hatt lyst på et avkom etter de to i flere år allerede….

1.februar: Oppdatert!

Nå er hingstesiden oppdatert for nå, med de fire nye hingstene presentert. Har jo startet med å fundere hva jeg skal bruke på hoppene mine i år, og fikk en ny tanke mens jeg lagde de fire nye. Marina er svær, lang, har litt tungt hode og et stort trav… selv om hun av blod og resultater er «ren» passgjenger. Jeg hadde i grunnen tenkt å bruke In Range på henne, siden begge de to jeg har fra før etter ham er veldig fine. In Range imponerte jo også stort med sin første årgang 2-åringer i fjor. Etter at jeg så på videoene av Bedazzled  Sox, har jeg startet å fundere… stammen er det ingen problemer med. Blir lav innavlsgrad nesten uansett hva jeg velger, og får inn litt franskt. Eksteriørt passer han fint, han er kvadratisk og rundt 160 cm og jeg likte travet hans….og prisen er jo grei. Dessuten får vi antagelig fersk sperma, og siden Marina ikke er drektig nå, passer det fint.

Fikk meg ellers en liten støkk forrige dagen. Gårdsveien hit er en kilometer lang og det er ingen bebyggelse mellom gården her og like før hovedveien, der det er et boligfelt. Vet av erfaring at jeg må kjøre forsiktig når det er mørkt, siden det ofte fyker noen rådyr eller harer på tvers akkurat i det jeg kommer. På torsdag var jeg nesten oppe ved boligfeltet, bare en liten sving og noen meter….OBS! Kjørte nesten rett inn i ei bred rumpe! Det stor en diger elg midt i veien og gnagde på buskene i kanten, og det tok litt tid før han reagerte. Sto på bremsen, og farta var  heldigvis ikke høyere enn 35, men likevel satt han nesten på panseret før han jogget oppover og vekk… Må tydeligvis kjøre enda mer forsiktig i framtiden!

23.januar: Sent, men godt: Godt Nytt År!

Har egentlig ingen god unnskyldning for at jeg er så sent ute. Har i grunnen brukt de siste månedene til å gjøre stort sett ingenting, så nå er det på tide å få «rævva i gir»…

Har fullført oppdateringen av de «gamle hingstesidene» i dag. Nå har jeg bare 4-5 nye hingster igjen. Det dreier seg om Back of the Neck (e Ready Cash), Bedazzled Sox (e Brilliantissime), Oh Well (e Muscle Hill) og Winners Bet (e Walner). Antagelig. Det er såpass begrenset med fryst sperma tilgjengelig, så vi er egentlig avhengige av å få tidlige bestillinger, hvis det skal være mulig å få tatt inn sperma fra disse.

Her på gården nyter vi en vinter med snø. Det har vært kaldt en god stund nå. Vi fikk mye nedbør på kort tid, heldigvis så mye at det aller meste ble liggende etter flere dager med mildvær og regn. Hoppene kan fortsatt gå i den samme luftegården, og jeg har også muligheten til å slippe dem over der det er mer snø, hvis det skulle bli nødvendig. Åringene kan også fortsatt gå i den samme luftegården de gikk i før regnet kom. Det er litt småglatt der, men ikke verre enn at de har godt av å lære å takle det. Jeg sparer på den fullstendig snødekte luftegården ved siden av, i tilfelle det skulle bli mer mildvær. Ser imidlertid ut til at vi skal få beholde det fine, kalde været i flere uker framover, det er bare perfekt!

Etter litt rusk i maskineriet, er alle hoppene i fin form. Diamond hadde noen dager i begynnelsen av november, da jeg var sikker på at hun skulle kaste. Fikk gå alene noen dager, deretter sammen med Misty, som altså har jobben som selskapsdame når det behøves. Deretter var det Queenies tur. Hun lå veldig mye, og merket at hun sparte det ene bakbeinet. Hang på det andre når hun tisset, og stønnet liksom til hver gang hun måtte begynne å bevege seg. Var ikke halt direkte, satte ned hele beinet når hun gikk, men hadde tydeligvis vondt et sted. Ingen pulsering som kunne tydet på hovbyll eller lignende, ingen hevelser bortsett fra kanskje en liten en ved griffelbeinet. Det fikk meg til å lure på om det kunne være griffelbeinsbrudd etter et slag av en av «purkene», eller om hun hadde glidd og fått en strekk langt oppe.

I oktober, da jeg bestilte den årlige tannkontrollen, ba jeg også om at veterinæren skulle ta med prøvetakingsmateriell for å få tatt en bakteriologisk prøve av Marina. Hun har hostet konstant siden hun kom fra Frankrike i desember i fjor. Forrige vinter gikk hun med tykke tepper, og hun slimet så mye at veggen og krybba hennes så ut som det var lagt et belegg med gul epoxy. Ekkelt. Hun var mye bedre i sommer, men hostet fortsatt nå og da. Da tannlegen ankom, hadde han ikke fått med seg at Marina skulle sjekkes, så det ble skjøvet framover i tid til en dag en av de andre veterinærene skulle utover denne veien. Siden det ikke var akutt, ble det tilslutt bestemt til datoen 5.januar. Noen uker tidligere la jeg til Queenie på listen over hvem som skulle ses på, men da dagen kom, var hun 95% fin, og Marinas hoste var nesten helt borte. Lurte derfor å avbestille, men siden han skulle utover her, tenkte jeg det var greit å få sjekket ut Marina for sikkerhets skyld. Undersøkelsen med endoskop viste at det var absolutt ingenting i veien med henne, halsen var helt ren. En forklaring kunne være at hun antagelig var støvømfintlig siden hun hostet under undersøkelsen. Så var det Queenie, og der gjorde jeg en stor feil…. Jeg dro veterinæren med inn i stallen, og mens jeg forklarte hvilke symptomer hun hadde hatt, som ikke lengre var der siden hun var fin igjen, var jeg så dum at jeg tok henne ut av boksen og satte henne på gulvet. Ikke fordi jeg ville han skulle undersøke henne, men kanskje fordi jeg gjerne viser fram hoppene mine? Jeg fortalte ham at jeg mistenkte at hun kunne hatt brudd på griffelbeinet, noe han var enig i kunne stemme siden hun hadde en liten fortykkelse der. Han kjente over alle de tre andre, tørre beina hennes, noe jeg stusset litt på… men så tenkte jeg ikke mer over det. Før jeg fikk regningen på 1120kr + mva! Fikk meg en lærepenge der. Først av alt, jeg skulle ikke tatt ut hesten. Deretter skulle jeg skreket: STOPP! Da han bøyde seg for å kjenne på beina hennes… På den andre siden; han burde jo ha sagt til meg da jeg spurte om et mulig griffelbeinsbrudd; «Jeg kan svare deg på det, men det vil koste deg en drøy tusenlapp»… og da ville jeg svart at det ikke var så interessant og at jeg klarte meg fint uten å få vite hva han mente om det… Nå skal det sies at jeg fikk litt avslag på «undersøkelsen» da jeg forklarte at jeg ikke hadde ønsket at hun skulle undersøkes, og at jeg jo hadde sagt at hun var fin igjen da han kom… men sånn er det. Man lærer vel kanskje etter hvert.