22.april: Nå er det bestemt, våren er godt i gang!

…faktisk så godt at vi slapp hoppene på beite for noen dager siden. Skjønt beite… det er grønt, men graset er bare noen få centimeter langt. Siden vi har mer enn nok med beiter, ja egentlig en god del mer enn vi behøver, var det lett å bestemme seg for å slippe ut hoppene på grønt allerede nå. De har gått i luftegården sin og gnagd på alt av gress, eller egentlig for det meste ugress, som har strukket seg opp av sand og leire. Det er fortsatt en stund før det blir noen følling her, kanskje så mye som 5-6 uker? Akkurat nå får de bare spise grønt 5-6 timer om dagen, og det tar en stund før den daglige beitetiden blir utvidet. Kommer uansett til å ta inn hoppene om nettene framover, selv om de etter hvert kan beite fra morgen til kveld. Er et par av hoppene som har spist litt dårlig nå på slutten, så graset gjør underverker for appetitten deres. De tre hoppene som ikke er drektige, skal etter hvert over på et beite sammen med de fire åringshoppene. De skal gå på et stort jorde som ikke er beitet siden det ble sådd til på nytt sensommeren 2024. Litt spent på hvordan det vil gå med de sju sammen. Elgin og Misty er ikke noe problem, men er ikke helt sikker på hvordan Marina kommer til å oppføre seg. Hun er et digert beist, og ganske tøff også. Går fint sammen med de andre hoppene, men det spørs hva hun vil synes om å gå sammen med alle ungene. Har vel lagt en slags plan. Fire av de drektige hoppene skal , hvis de følger terminen sin, følle mer eller mindre samtidig i løpet av en uke. I teorien fint, skjønt kan ikke tenke meg det kommer til å skje på den måten. Den femte hoppa, Diamond, ligger 3-4 uker etter. Så etter planen får Marina gå sammen med Diamond til Diamond føller. Da vil Elgin,  Misty og åringshoppene være gode venner før vi slipper inn Marina. Kjenner at jeg gruer litt for akkurat det.

Fikk vite for noen dager siden at årets åringsauksjon, nå kalt Derbyauksjonen, vil bli holdt 11.september. En spesiell dato for mange. Det er en fredag, noe jeg absolutt  ikke er spesielt glad for. Jeg har blitt kontaktet av flere som er vesentlig hissigere enn meg i den sakens anledning. Jeg registrerer at DNT nok en gang bøyer seg for Rikstoto, og viser en sjokkerende mangel på respekt for norske oppdrettere og hesteeiere. Eller sjokkerende var nok dessverre et for sterkt uttrykk. Forventet, er vel antagelig mer korrekt.  Klasseløpsfinaler en sen lørdagskveld som en ettertanke etter at de svenske løpene er over? Det var snakk om en dag i året, der oppdretterne skulle stått i fokus, både som oppdrettere av klasseløpsfinalister, og også for de som vil vise fram og selge sine åringer.

Det er muligens et par positive aspekter ved denne auksjonen. Først; det er ikke travkjøring noe sted i Norge den dagen. Det kan være et pluss. På den andre siden kan det virke negativt at mange av de trenerne som da ikke har starthest på Bjerke, antagelig ikke tar seg tid til å dra innover . Det andre som kanskje kan regnes som positivt, er at alt blir komprimert uten travkjøringen mellom visning og selve auksjonen. Negativt , og dette synes jeg er ekstra betenkelig, er at flere av åringene antagelig blir stående i de midlertidige stallene fram til søndag kveld. Og de stallboksene som leies inn, er ikke trygge. Senest i fjor reddet vi en av unghestene som hadde hengt seg opp mens eieren var borte et øyeblikk. Hvis noen deltagere skulle komme langveis fra, blir det en masse dødtid på lørdag før løpene starter sent om kvelden. Gidder man det? Noen spår at man kommer til å få minimalt med påmeldinger til årets auksjon, noe som til gjengjeld kan få DNT til å konkludere med at man ikke behøver påta seg bryderiet eller kostnadene med å arrangere flere grunnet manglende interesse. Og det, kan man kalle en styrt avvikling av norsk oppdrett!

Det er ellers nesten litt søtt at DNT/Rikstoto mener at en baguett, en pizzabit og drikke skal være noe som vekker oppdretternes begeistring og får oss til å glemme at vi nok en gang er nedprioritert…. Det viser at de tror vi er fornøyde med smuler. Det som kanskje kunne hjulpet, var hvis Rikstoto sponset hele påmeldingen på 2500 kr (= 200.000 ved 80 påmeldte) og så kunne oppdretterne til gjengjeld ta med matpakke som før!

5.april: Vår? Ikke helt sikker….

Vi har hatt noen fine uker, alle luftegårdene var mer eller mindre tørre, og hoppene er nesten ferdige med å kvitte seg med vinterpelsene. Har vært mye hår og sand på gulvet en stund. De har kommet inn en etter en og stoppet forventningsfulle rett innenfor døra, mens de ventet på å bli skrapt rene. Fredag morgen var det imidlertid full vinter ute. Alt var dekket av et flere centimeter tykt snølag, som riktignok forsvant utover dagen og etterlot søle og slaps. I går var det også full vinter, og strømtrådene på gjerdene hang tunge av halvfrossen snø og is ned mot bakken. Det tok ikke mange timene før sola skinte og det var full vårløsning med gurglende smeltet snø ned i takrenner og i kummer. Vi hadde bestemt oss for å ta vårrengjøringen i utegangen den dagen, og leide åringene inn på stallen om morgenen. Det var første gang inn på stall siden vi skilte fra, og noen av dem syntes det var litt skummelt sånn med egen boks og greier. Etter syv timer inne, var det stort sett greit. Det er veldig bra at de får noen timer inne nå og da, spesielt før de skal røntges om noen uker. Vi tar dem også inn når hoppene skal få vårens pedikyr, så hovslageren får sett over dem. Åringene har ikke særlig med hov, noen har absolutt ingenting til overs, men det er greit at de blir håndtert av noen andre enn Lars og meg.

Håndtering ja… Vi tar åringene ut av flokken,  inn i hallen utenfor og setter dem i to kjettinger flere ganger i uka. Da blir de pusset og får renset høvene. De fleste finner fort ut at det er bare godt, selv det å bli pusset under magen. Det finnes imidlertid unntak. Oziris er egentlig en kul type, og absolutt ikke lettskremt. Han satte imidlertid ikke pris på å bli tatt ut alene, han ville ikke stå rolig på gulvet, men kavet og trampet med de utrolig lange frambeina sine. Børsten likte han absolutt ikke, og prøvde å vri seg unne eller bite og/eller slå etter den. Det nytter ikke å krangle med sånt, så der har vi bare vært tålmodige… Når han har kavet med frambeina, har en av oss bare lagt hånda foran på overarmen og holdt ham fast men vennlig til han stoppet. Og han har blitt pusset, pusset, pusset… Etter hvert var det sånn noenlunde greit å pusse foran, selv om jeg følte meg litt utsatt når jeg pusset ned på frambeina hans, da hendte det nemlig at en av de like vemmelig lange bakbeina kom fram og traff meg på hånda. Bakparten nedenfor hasene ventet vi litt med, siden jeg ikke følte meg trygg nok på den delen av anatomien hans. Og magepussing ble tatt med et raskt drag under magen, etterfulgt av tre på nakken… Det tok faktisk mange uker før han følte seg helt komfortabel med å være på gulvet alene uten å stresse. Da var det beinløfting som sto for tur. Han ble verket før vi skilte fra og det gikk i grunnen greit, men da var vi tre stykker, og mamma sto på siden av ham for støtte. Han er rett i beina, og det har ikke vært noen krise med verking senere, siden som sagt alle åringene har slitt såpass mye høver at det ikke har vært påkrevd. Han er stor og sterk, så vi brukte et tau for å løfte frambeina en etter en og holdt dem til han sluttet å kave. Det gikk i grunnen veldig fort, og etter bare to dager med løfting med tauet, var han helt avslappet og rolig mens beina ble løftet og høvene ble renset. Så var det de bakbeina da…. Det gikk ikke like lett. Vi forsøkte med å fange et av dem ved å la ham tråkke inn i løkken. Full panikk. Ny plan. Vi satte ham på tvers med brystet inntil bommen i seminspiltet, sånn at han ikke kunne gå framover. Lars sto foran ved hodet hans, mens jeg sto på siden og begynte leke med tauet. Først en løkke over rumpa, sånn som han var vant til da han var liten. Det var helt greit. Deretter slapp jeg løkka ned til hasene, og deretter helt ned til kodene. Opp og ned, dro litt fram og tilbake, lot ham rygge og gå fram med tauet inntil helt nede i kodene. Deretter brukte jeg tauet til å daske ham på bakbeina, etter hvert såpass hardt at det slang seg helt rundt et og et bein. Reagerte han på dette? Ikke i det hele tatt. Sto bom stille, med toppede ører.. Etter noen dager med tauleken, lot jeg ham tråkke ut av det med det ene beinet og løftet det andre. Opp…hold… hold…ned. Opp… hold…hold…hold…ned. Opp framover…bakover…hold…ned. Gikk helt fint. Med begge beina. Og det gikk også helt fint å ta tak i beinet og holde det litt, ta av tauet og sette det ned. Det er så langt vi har kommet nå, og jeg må si jeg er imponert over både Lars og meg. Hingsten er både avslappet og rolig og har begynt å elske pussingen…endelig….

I morges var det helt bart ute, vindstille og fint. Var imidlertid ikke før ferdig med fôringen før vi merket det første av «Dave» som denne vårstormen er kalt. Vi bor i et skjermet område her østpå, så vi får sjelden like mye vær som resten av landet kan ha, men vi merker det jo innimellom. Det snør (igjen!) og blåser friskt. Åringene er stengt inne i hallen og hoppene får stå på boks i dag.

14.mars: Fyfaderullan for et vær vi har hatt!

Noen vil vel bare riste på hodet, og si at det var da ingenting, men det føltes ikke sånn. Det blåste kraftig fra torsdag ettermiddag og holdt på i nesten et døgn, med skikkelig styrtregn i tillegg. Flere veier i bygda her ble oversvømt og noen ble ødelagt og er stengt nå. Vi hadde en innsjø på delet mellom gården her og naboen, eller kanskje jeg skal si ; en bred elv… Jeg stengte åringene inne i hallen torsdag kveld og slapp dem ut i går ettermiddag. Og gjett om jeg var glad for det! Siden soverommet mitt ligger på den siden av huset der været sto på, lå jeg i stua der jeg holder til når jeg venter føll. Foran monitoren. Fikk derfor med meg reaksjonen til ungene hver gang det kom spesielt kraftige vindkast. Da var det full fart i hallen noen runder. Hoppene fikk være inne i går. Gikk greit å tømme trillebårene siden jeg hadde vinden i ryggen, men det var et slit å få dem tilbake til stallen, selv tomme….

Er også veldig glad for at takene på uthusene for det meste er nye. Vi mistet taket på stallen sommeren 2018 og da vi sjekket taket på bygningen der utegangen er, fant vi ut at det måtte byttes før det forsvant i neste omgang.

Vi kom imidlertid ikke fra uværet helt uten skader. Presenningporten der flisa til stallen og fyringsanlegget er, blåste rett og slett i filler. Den var vel rundt 15 år gammel, så den har klart seg gjennom mye vær…og det koster heldigvis ikke all verden å kjøpe ny.

5.mars: Da er våren her!

Vi har hatt en flott, kald vinter i år. Har utrolig nok ikke behøvd å strø en eneste gang for hestene mine, som alle er uskodde. Da snøen først startet å smelte, gikk det veldig fort. Ligger fortsatt litt her og der, for det er fortsatt kuldegrader om nettene. Har vært to dager hoppene måtte være inne, og et par tre dager de har gått ute i puljer på to eller tre, men i dag er den største luftegården brukbar for alle samlet. Burde vel egentlig ta dem inn litt tidlig før det tiner og de rekker å rulle seg, men siden været er så fint, får jeg heller skrape dem. Har fleipet med at de har sett på kalenderen i stedet for gradestokken, for det er en god stund siden de startet å slippe vinterpelsen. Åringene bruker mye av tiden til å blunde i sola, vi skal tømme utegangen om noen uker. De har en lei uvane med å dra fôret utover, så det er bra vi har nok av det. Ser ut som jeg har 40-50 tonn tørr førsteslått til overs, så det er bare å si i fra hvis noen behøver.

Da er det en ny hingst på siden, den spennende 5-åringen Far Wise As. Tenker han kan passe fint til Elgin… vi har allerede fått flere bestillinger til ham, så de som vil være med på moroa må forte seg. Broline rekker ikke å fryse så mye sperma før sesongen, så vi kan bare ta i mot et begrenset antall hopper til ham, selv om det er en mulighet også for fersk sperma. Broline har forresten satt ned prisene på hingstene sine, men det gjelder bare for hopper som bedekkes i Norge, Danmark og Finland. Folungene må også registreres i det landet de bedekkes, for at rabatten skal trå i kraft. Hvis en hoppe f eks bedekkes i Norge og eksporteres til Sverige, så må man betale den svenske føllavgiften når folungen blir født…

I dag er det «listedag». Har tenkt meg innover til oppdretterseminaret i morgen, så da må det skrives lister for alt her hjemme… utslipp og fôringsregime og «huske på ting»… men det er nok mest for at jeg skal få ro i sjelen  og ikke fordi det strengt tatt er nødvendig. Gjør også ferdig det meste på forhånd, fylle opp med fôr, vaske alle drikkekar, strø i utegangen…. Noe mer tro?

11.februar: Marta Broline – Ny Eliteavlshoppe!

Fikk en mail fra DNT her om dagen, der de gratulerte meg med utnevnelsen av Marta Broline som Eliteavlshoppe. De ville spandere en middag på Bjerke til alle eierne av de nyutnevnte hoppene i midten av juni. Det var en svært hyggelig melding å få, selv om jeg nok garantert dropper middagen midt i føllingssesongen.

Marta var en veldig spesiell dame. Fullt opp med nerver og innmari stresset da hun kom. Stor, kraftig og ganske voldsom. Hun roet seg etter hvert ned en god del. Hun knyttet seg til meg i løpet av de første årene hun var her så vi hadde et godt, gjensidig forhold.…men hun var en utfordring som mor. Den første folungen fikk seg en kraftig smell på kjeften inne på boksen bare få dager gammel, såpass at hun ikke ville suge på et helt døgn. Hun var ikke født med overbitt, noe jeg er helt sikker på siden hun fikk flaske et par ganger som nyfødt. Antar slaget hun fikk gjorde noe med kjeven hennes, for hun endte opp med et ganske kraftig overbitt. Jeg kunne altså ikke ha mor og barn inne på boks, det var klart. Heldigvis var vi i midten av juni, og været var stabilt fint. Jeg tar vanligvis alltid inn hoppene om nettene den første måneden etter følling, men Marta ble bare tatt inn morgen og kveld, fikk kraftfôr og jeg fikk sjekket ungen, og så ble de sluppet ut igjen. Så lenge de var ute, gikk det bra.

Jeg håpte jo hun skulle ha lært noe da den neste folungen kom, Garth Vader….men nei. Hun var ikke snill mot ham, og han måtte holde seg langt unna når hun fikk mat. De hadde en boks som var 6 meter dyp, så vi lagde en ekstra avdeling for ham bakerst og bandt Marta mens hun spiste kraftfôr.

Den første gangen Marta smelte til føll nummer tre, Hearts, fikk hun et svar hun aldri hadde fått før. Hearts ble fly forbannet, slengte seg rundt og dundret begge kanonene i magen på sin mor, som ble ganske paff. Og spak. Det var nesten så hun bad ungen om unnskyldning, og hun oppførte seg klart mye bedre mot vesla etter det.

Etter Hearts kastet hun et hingsteføll, før hun fikk en stor og vakker hoppe til, Junow. Da Junow ble født, hadde Marta allerede vært blind på det venstre øyet en stund, og synet på det høyre ble stadig dårligere, noe som gjorde at Marta ble mer usikker og engstelig. Jeg kunne ikke la henne gå sammen med andre hopper med føll, siden hun begynte å angripe de andres folunger. Og da jeg forsøkte å la henne gå alene bare med sin egen unge, tok hun den i stedet.. Det fungerte bare ikke med hennes fysiske og mentale problemer. Hun hadde det ikke bra. Dessverre. Og det var skikkelig leit.

Når det gjelder hopper man blir glad i, er ikke det noen selvfølge. Akkurat nå har jeg tre «hjerteknusere» på stallen. To andre er litt mer reserverte, men jeg ser jo at de setter pris på omgivelsene. En annen liker jeg veldig godt, men er litt usikker på om det er gjensidig… en vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om og den siste har jeg problemer med. Den burde jeg antagelig overlate til noen andre, og det er ikke umulig hun blir omplassert til høsten…. Når det gjelder Junow, fikk hun et alvorlig hovbeinsbrudd like før hun var klar for start, og det var slutten for henne.

10.februar: Skal, skal ikke….

Det er flere år siden jeg startet å ymte frampå om en eventuell nedtrapping hva egne avlshopper angår. Akkurat det har ikke vært så vellykket, senest for 14-15 måneder siden handlet jeg tre nye. Siden da har jeg vært flinkere, selv om jeg sjekker travera flere ganger hver uke. Hadde et svakt øyeblikk en lørdag for noen uker siden, og la inn bud på en hoppe 15 minutter før auksjonsslutt. Hadde tenkt på den hoppa en hel uke, og vaklet fram og tilbake, men da hun sto i bare 22.000 helt mot slutten, klarte jeg ikke å dy meg. Det ble med det ene budet. Drøyde en hel time før jeg sjekket auksjonssiden igjen, mens jeg bad om at noen skulle ha bydd over. Og heldigvis! Siden jeg ble så lettet, regnet jeg med at det var et tegn på at jeg ikke skulle ha flere. Men neida. En venn ringte meg for et par uker siden, siden han måtte ut fra gården han bodde på og derfor hadde funnet ut at de første hestene som måtte bort, var de to avlshoppene. Fine hopper, absolutt. Jeg sa jeg skulle hjelpe ham med å finne nye hjem til dem, men etter hvert bestemte jeg meg for at jeg skulle ta den ene av dem selv… fortalte ham at han skulle få svar en drøy uke senere, som var for to dager siden. Hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle pensjonere Elgin, og forsøke å finne et godt hjem til henne. Å avlive var ikke noe alternativ, hun har blitt verdens triveligste etter en litt tøff start, og hun har vært helt frisk de siste halvannet årene etter mye rusk i maskineriet. Med Elgin borte, hadde jeg plass til en til, tenkte jeg…men jeg dro likevel føttene etter meg. Hadde jeg nå egentlig lyst til å få inn en ny hoppe? Var i tvil. Lazer har hatt en noe tvilsom start på karrieren, men jeg satt likevel og krysset fingrene for ham foran Widdingløpet… og yess! Tror du ikke han vant! Det var vel ikke den tøffeste konkurransen, men en storløpsseier gjør seg uansett godt i karakterboken hans. Jeg var selvsagt glad og fornøyd for at han vant, og ekstra oppdretterpenger er ikke fy skam! Men det første jeg tenkte på da han gikk i mål som vinner var moren hans… hun er nå offisielt ikke pensjonert lengre og blir her!

Etter det var det ganske enkelt å takke nei til den hoppa jeg hadde lurt på… Kanskje jeg klarer å få trappet ned likevel? Hodet mitt er helt klar for nye hopper, men jeg merker at kroppen ikke er på samme lag som hodet. Og med mindre de delene av kroppen blir enige, blir det ingen nye hopper. Med det første. Tror jeg….?

7. februar: Power!!!

Det er ingen hemmelighet at jeg har sans for Power! Interessant stamme med Googoo Gaagaa på en Orlando Vici-hoppe som har  Elitstoet Lady Lexington som mormor. Man får både passgjenger, fransk og amerikansk i fin blanding , som hjelper til at man kan holde innavlsgraden nede.

Han var tidlig (vant bl.a det svenske kriteriet og Europa-derby) og han viste styrke da han vant svenskt mesterskap som 7-åring på 11.6/2640.

Han har vel allerede bevist at han avler travere, og det uten å ha fått det aller beste hoppemateriellet! Hans første årgang er født 2022. Den eneste levende norskfødte er Widding-vinneren Lazer. Han har to danskfødte; årgangstoppen Lonesomerider 13.6aL/DKK 558.500 og Ludvik Cash, som er ubeseiret på 4 starter.

Powers første svenske årgang teller 104 avkom. 72 har startet. 56 har vært på trippel, 31 har vunnet, 30 har tjent mer enn 100.000. 24 har travet mellom 11.6 og 14.9. Og fra hans andre årgang (56 hester) som er 3-åringer nå, har 9 startet og 4 vunnet.

Når man også tar i betraktning at avkommene gjennomgående kjennetegnes av et godt lynne, at Power fungerer svært godt på fryst og at han i tillegg er ganske rimelig i bruk (føllavgift på SEK 35.000), har jeg personlig allerede planlagt å å bruke ham igjen også i år. Har så langt fått fire avkom etter ham, pussig nok bare hingster. Det er Lazer, flotte Manamana som dessverre ikke lever lengre og 2-åringene Nick of Time og Nitro. I tillegg venter jeg to føll etter ham i år; etter High Eleven L og Overtop Kronos. Gleder meg, spesielt til den første. Har hatt lyst på et avkom etter de to i flere år allerede….

1.februar: Oppdatert!

Nå er hingstesiden oppdatert for nå, med de fire nye hingstene presentert. Har jo startet med å fundere hva jeg skal bruke på hoppene mine i år, og fikk en ny tanke mens jeg lagde de fire nye. Marina er svær, lang, har litt tungt hode og et stort trav… selv om hun av blod og resultater er «ren» passgjenger. Jeg hadde i grunnen tenkt å bruke In Range på henne, siden begge de to jeg har fra før etter ham er veldig fine. In Range imponerte jo også stort med sin første årgang 2-åringer i fjor. Etter at jeg så på videoene av Bedazzled  Sox, har jeg startet å fundere… stammen er det ingen problemer med. Blir lav innavlsgrad nesten uansett hva jeg velger, og får inn litt franskt. Eksteriørt passer han fint, han er kvadratisk og rundt 160 cm og jeg likte travet hans….og prisen er jo grei. Dessuten får vi antagelig fersk sperma, og siden Marina ikke er drektig nå, passer det fint.

Fikk meg ellers en liten støkk forrige dagen. Gårdsveien hit er en kilometer lang og det er ingen bebyggelse mellom gården her og like før hovedveien, der det er et boligfelt. Vet av erfaring at jeg må kjøre forsiktig når det er mørkt, siden det ofte fyker noen rådyr eller harer på tvers akkurat i det jeg kommer. På torsdag var jeg nesten oppe ved boligfeltet, bare en liten sving og noen meter….OBS! Kjørte nesten rett inn i ei bred rumpe! Det stor en diger elg midt i veien og gnagde på buskene i kanten, og det tok litt tid før han reagerte. Sto på bremsen, og farta var  heldigvis ikke høyere enn 35, men likevel satt han nesten på panseret før han jogget oppover og vekk… Må tydeligvis kjøre enda mer forsiktig i framtiden!

23.januar: Sent, men godt: Godt Nytt År!

Har egentlig ingen god unnskyldning for at jeg er så sent ute. Har i grunnen brukt de siste månedene til å gjøre stort sett ingenting, så nå er det på tide å få «rævva i gir»…

Har fullført oppdateringen av de «gamle hingstesidene» i dag. Nå har jeg bare 4-5 nye hingster igjen. Det dreier seg om Back of the Neck (e Ready Cash), Bedazzled Sox (e Brilliantissime), Oh Well (e Muscle Hill) og Winners Bet (e Walner). Antagelig. Det er såpass begrenset med fryst sperma tilgjengelig, så vi er egentlig avhengige av å få tidlige bestillinger, hvis det skal være mulig å få tatt inn sperma fra disse.

Her på gården nyter vi en vinter med snø. Det har vært kaldt en god stund nå. Vi fikk mye nedbør på kort tid, heldigvis så mye at det aller meste ble liggende etter flere dager med mildvær og regn. Hoppene kan fortsatt gå i den samme luftegården, og jeg har også muligheten til å slippe dem over der det er mer snø, hvis det skulle bli nødvendig. Åringene kan også fortsatt gå i den samme luftegården de gikk i før regnet kom. Det er litt småglatt der, men ikke verre enn at de har godt av å lære å takle det. Jeg sparer på den fullstendig snødekte luftegården ved siden av, i tilfelle det skulle bli mer mildvær. Ser imidlertid ut til at vi skal få beholde det fine, kalde været i flere uker framover, det er bare perfekt!

Etter litt rusk i maskineriet, er alle hoppene i fin form. Diamond hadde noen dager i begynnelsen av november, da jeg var sikker på at hun skulle kaste. Fikk gå alene noen dager, deretter sammen med Misty, som altså har jobben som selskapsdame når det behøves. Deretter var det Queenies tur. Hun lå veldig mye, og merket at hun sparte det ene bakbeinet. Hang på det andre når hun tisset, og stønnet liksom til hver gang hun måtte begynne å bevege seg. Var ikke halt direkte, satte ned hele beinet når hun gikk, men hadde tydeligvis vondt et sted. Ingen pulsering som kunne tydet på hovbyll eller lignende, ingen hevelser bortsett fra kanskje en liten en ved griffelbeinet. Det fikk meg til å lure på om det kunne være griffelbeinsbrudd etter et slag av en av «purkene», eller om hun hadde glidd og fått en strekk langt oppe.

I oktober, da jeg bestilte den årlige tannkontrollen, ba jeg også om at veterinæren skulle ta med prøvetakingsmateriell for å få tatt en bakteriologisk prøve av Marina. Hun har hostet konstant siden hun kom fra Frankrike i desember i fjor. Forrige vinter gikk hun med tykke tepper, og hun slimet så mye at veggen og krybba hennes så ut som det var lagt et belegg med gul epoxy. Ekkelt. Hun var mye bedre i sommer, men hostet fortsatt nå og da. Da tannlegen ankom, hadde han ikke fått med seg at Marina skulle sjekkes, så det ble skjøvet framover i tid til en dag en av de andre veterinærene skulle utover denne veien. Siden det ikke var akutt, ble det tilslutt bestemt til datoen 5.januar. Noen uker tidligere la jeg til Queenie på listen over hvem som skulle ses på, men da dagen kom, var hun 95% fin, og Marinas hoste var nesten helt borte. Lurte derfor å avbestille, men siden han skulle utover her, tenkte jeg det var greit å få sjekket ut Marina for sikkerhets skyld. Undersøkelsen med endoskop viste at det var absolutt ingenting i veien med henne, halsen var helt ren. En forklaring kunne være at hun antagelig var støvømfintlig siden hun hostet under undersøkelsen. Så var det Queenie, og der gjorde jeg en stor feil…. Jeg dro veterinæren med inn i stallen, og mens jeg forklarte hvilke symptomer hun hadde hatt, som ikke lengre var der siden hun var fin igjen, var jeg så dum at jeg tok henne ut av boksen og satte henne på gulvet. Ikke fordi jeg ville han skulle undersøke henne, men kanskje fordi jeg gjerne viser fram hoppene mine? Jeg fortalte ham at jeg mistenkte at hun kunne hatt brudd på griffelbeinet, noe han var enig i kunne stemme siden hun hadde en liten fortykkelse der. Han kjente over alle de tre andre, tørre beina hennes, noe jeg stusset litt på… men så tenkte jeg ikke mer over det. Før jeg fikk regningen på 1120kr + mva! Fikk meg en lærepenge der. Først av alt, jeg skulle ikke tatt ut hesten. Deretter skulle jeg skreket: STOPP! Da han bøyde seg for å kjenne på beina hennes… På den andre siden; han burde jo ha sagt til meg da jeg spurte om et mulig griffelbeinsbrudd; «Jeg kan svare deg på det, men det vil koste deg en drøy tusenlapp»… og da ville jeg svart at det ikke var så interessant og at jeg klarte meg fint uten å få vite hva han mente om det… Nå skal det sies at jeg fikk litt avslag på «undersøkelsen» da jeg forklarte at jeg ikke hadde ønsket at hun skulle undersøkes, og at jeg jo hadde sagt at hun var fin igjen da han kom… men sånn er det. Man lærer vel kanskje etter hvert.