27.desember: Fortsatt God Jul!

Det ble heldigvis kaldere fra og med lille julaften, så hoppene har vært rene siden! Herlig. Fikk også skrapt underlaget, så det ikke er så ubehagelig å gå på for hopper og føll. Ungene tar ut mesteparten av energien i liggehallen. Sparer grasbakken litt til og håper at det kommer litt snø i løpet av de neste ukene.

Jeg har ikke oppdatert hingstesidene ennå, men det kommer i løpet av de neste ukene. Er fortsatt litt usikkert hvilke av de nye hingstene vi kan få sperma fra, ville hjelpe om noen kom med ønsker.

Ser det skrives om et nytt såkalt «spennende» (?) forskningsprosjekt i TGN. «Hva gjør hesten din når du ikke kan se den?» Det er ingen hemmelighet faktisk. Svaret er: veldig lite. Spørsmålet kunne like gjerne vært: «Hva gjør hesten din når den ikke ser deg?»… og der kunne jeg svart. Jeg ser nemlig mine hele tiden, hvis jeg vil. Hvis jeg ikke er opptatt med å se maling tørke, da… Jeg har full utsikt til beitene mine fra huset, og bruker faktisk en del tid på å følge med også. Har kikkerter ved alle vinduer som vender ut mot der hestene går, så jeg får tatt nærbilder også. Sjekker gjerdene rundt beitene på den måten. Når det gjelder hoppene, er det ganske kjedelig. De har sine venner de henger med  i flokken, og noen de tolererer eller unngår. Hva som er påtagelig, er hvordan dynamikken endrer seg når du setter inn en ny hest, eller om du tar ut noen. Det kan føre til full rokering av rangordningen. Det er mer moro å følge med på folungene, hvordan de nærmer seg hverandre og danner egne flokker. Og selv om alle stort sett lekte sammen, er det litt artig å se hvordan de oppfører seg nå når de går for seg selv uten mødrene sine. Alle står og spiser sammen, side ved side, men det er likevel tydelige tendenser til klikker. Overtop og Marina kom inn i flokken som nye i år, og folungene deres, Odile og Oziris, går som i tospann nå. EssEss og Helle er vel kanskje ikke venner direkte, men delte på sjefsrollen og døtrene deres, Opal og Omayah henger fortsatt mye sammen. Elgin hadde vel ingen hun var spesielt gode venner med på beitet i sommer, så Odara er mer av en frilanser, hun er også sjefen. Uten tvil!…og det går for øvrig veldig fint å binde henne nå. Det tok imidlertid noen uker med ekstra trening.

Nå som alle hoppene stort sett går sammen, legger jeg merke til mønstre. Trodde en stund at Diamond kom til å kaste, så hun gikk sammen med Elgin og Misty i noen uker. De delte gjerde med de andre, så alle hadde kontakt. Da jobbet Marina seg opp til tetskiktet, og utfordret faktisk parhestene EssEss og Helle på hvem som skulle tillates å gå inn først på ettermiddagen. Etter at de tre andre kom tilbake i flokken, trådte Diamond opp på tredje, Elgin på fjerde og Marina dalte ned til femte. Misty vaker i vannskorpa og fyker inn hvis noen er uoppmerksomme på plassen i rekka, ellers holder hun seg bak. I sommer gikk Diamond og Misty sammen med Queenie, der var sistnevnte ubestridt sjef. Nå venter hun bakerst, helt til alle de andre har gått inn, før hun kommer.

Hvis man observerer en flokk med hester, får man bare svar på hvordan akkurat de hestene fungerer sammen på akkurat det området de går på der og da. Det må da være bedre ting å bruke forskningsmidler til?

21.november: Og da var vinteren her… eller?

Vi skilte fra folungene litt tidligere enn planlagt i år. Det kom en uke med bare regn, og vi fant ut at det var mye bedre for alle parter, både hopper, føll og meg, om folungene var i utegangen i stedet for på boks med mødrene mesteparten av døgnet. Det gikk strålende, i alle fall i starten. Hoppene var vel fornøyde, kanskje med unntak av Marina, som fortsatt var veldig styrete med folungen sin. Han hadde imidlertid veldig godt av komme ned på jorda, og ikke bli skjemt bort etter noter. Oziris var så frekk på slutten, at det var en prøvelse bare å gå inn i boksen for å sette på ham grima. At han har arvet størrelsen til moren, gjorde det ikke lettere. Jeg rakk knapt opp hvis han ikke samarbeidet. Etter få dager sammen med bare de andre ungene, oppfører han seg veldig bra. Ingen klyping, ingen krangling, rene mønsterungen!

Alle er i grunnen veldig greie, eller det trodde vi helt vi skulle starte å binde dem opp når de fikk kraftfôr…. Startet med den stødigste, sjefen selv, Odara. Satte henne fast og gikk videre til neste, da hun eksploderte! Har aldri sett på maken!  Hun fikk fullstendig panikkanfall. Kastet seg ned, slo villt med frambeina, havnet oppi krybba, datt overende, før hun startet opp igjen. Alt mens hun hylte og skrek som om noen stakk henne med glødende jern. De andre gjemte seg i motsatt ende av hallen og så forskrekket på spetakkelet. Med fare for egen helse, fikk Lars åpnet panikkroken og sluppet henne løs. Det var bare å starte helt på nytt igjen. Neste måltid festet vi den stive plastbelagte tommen som har panikkrok i den ene enden og karabinkrok i den andre, i grima til hver av folungene. Fire av dem roet seg fort, Odara fikk et nytt anfall, og løp rundt mens hun forsøkte å komme vekk fra det som hang i grima hennes. Det tok noen dager før hun sluttet å skule stygt på den hver gang vi festet den i grima hennes. Etter en uke satte jeg opp de andre ungene, alle tok det med fatning og ingen har forsøkt å dra i tommen noen gang. Ikke engang hver gang Odara skremte seg selv og de andre. Lars har stilt opp og tatt på seg jobben med å få Odara trygg. Den siste uka har vi kunnet binde henne også, og hun har akseptert opplegget. Det må sies at hun er en av de folungene som står bundet på en spesiell måte, med en elastisk variant som ble utarbeidet da vi hadde den senere Norgesmesteren Royale her som føll. Etter det, har den kommet til god bruk fem- seks ganger til. Går imidlertid ikke fra mer enn få minutter om gangen foreløpig mens ungene er bundet.

Den siste tiden har det vært frost, bare tre -fem grader og akkurat passe for at folungene kan venne seg til det kaldere været. I dag er det helt nede i ti minus, og ungene velger å bare ta korte turer ut. Hoppene har det fint og har endelig blitt rene og pene, men det kommer vel til å skjære seg nå. Er meldt regn i morgen og søndag, og på søndag skal det blåse såpass i tillegg, at det ser ut til å bli innevær for hoppene. Litt dumt, siden tannlege Nicolai kommer mandag morgen, og jeg i grunnen regnet med at de skulle være inne da… To dager på rad fungerer dårlig, men vi får se hvordan det blir.

Ellers skal jeg i gang med å oppdatere hingstesidene. Noen har gått ned i pris, en har gått opp…. Dessverre er det siste In Range. Foreløpig er det to nye hingster, men det kommer kanskje fire til, når alle avtaler blir klare.

4.oktober: Huttemegtu!

For et vær! 6 grader, føles som 1 sier yr.no, og det tror jeg på. Trærne rundt dammen midt på gårdsplassen ligger nesten flate, er imponert over at de holder stand. De er for så vidt vant til at det båser den veien, er sjelden så kraftig vind nordfra.

Og så regner det attpåtil! Hopper og føll får være inne i dag, og det bør de være glade for. Jeg vet at hoppene synes det er plagsomt å være inne på boks med sine store føll så lenge om gangen, men er bombesikker på at de ville syntes det var verre hvis jeg forsøkte å dytte dem ut døra…. Gleder meg imidlertid ikke til i morgen. Skal måke for dem utpå dagen og gi dem litt ekstra flis, men du verden så mye jobb de ekstra timene inne gir meg! Og det er ikke brått sikkert de kan være ute så lenge i morgen heller…

Folungene ja. For et par dager siden var det noe galt med en av dem da vi tok dem inn om kvelden. Klødde veldig i hodet, uten at jeg kunne finne noen grunn til det. Hadde rullet seg i våt sand, mulig det var det som irriterte oppe mellom ørene. Verre var det at det virket som det var noe ordentlig galt. Hadde noe som virket som mageknip som kom i bølger. Var rolig innimellom, men knakk plutselig sammen og rullet seg over på rygg… Dro fram stetoskopet og lyttet på magen. Virket normalt på venstre side, noe mindre lyder på høyre… blindtarmen? Typisk nok var det kveld, og veterinærer er ikke å lette å få tak i da. Begynte uansett med standardbehandlingen. Ga metacam og tok mor og barn ut for en løpetur. Mor var treg å få i gang, og folungen subbet bare etter. Etter 5-10 minutter endret det seg. Folungen begynte å trave foran, og da vi sluttet å jage, hev den seg på juret. Etter ytterligere fem minutters løping (ikke bare bare i mørke med litt ujevnt terreng) og en drikkepause til, bar det inn til stallen igjen. Folungen virket fin…? …men ventet noen timer til før jeg gikk og la meg. Hver gang jeg har en hest som viser tegn til at noe er galt, blir jeg selv skikkelig uvel. Og jeg kan ikke påstå at jeg sov godt den natten. Grudde meg til å gå ut for å se hvordan det sto til. Ved sånne tilfeller håper jeg selvsagt alltid at alt er bra, men er forberedt på det verste. Og jeg tror nesten at det verste hadde vært bedre enn noe midt i mellom, altså at hoppa eller folungen fortsatt var dårlig…men heldigvis, folungen oppførte seg som om den aldri hadde hatt vondt noe sted. Har heller ikke vært noen gjentagelse av oppførselen dagene etterpå. Vet altså fortsatt ikke helt hva som var galt….

Ellers fikk vi noen sørgelige nyheter forrige dagen. Nixies bestis i hele sommer og fram til auksjonen, Wildrose Ravina, ble skremt under tommekjøring hos sine nye eiere, stakk av gårde, havnet på veien og traff en bil….og vakre Wildrose er ikke mer. Jeg føler med Evy som er oppdretter, men siden jeg lærte å kjenne den flotte, men tøffe hoppa i de månedene hun sto her, føles det som jeg har mistet en av mine egne….

30.september: Har roet meg litt ned nå….

Jeg leste at DNT vurderer å ikke arrangere flere klasseløpsauksjoner. Det fikk meg til umiddelbart å skrive et lengre innlegg, men jeg har latt følelsene kjølne en god del, og slettet det meste av det jeg skrev. Etter oppførselen til en del aktører i etterkant av den siste, forstår jeg at tanken på å droppe flere auksjoner er der. Håper det bare er en reaksjon på dette og et skremmeskudd. Det er klart at det er ting som kan revideres og gjennomføres bedre, men det er det vi har saklige evalueringer for.

Jeg forstår ikke hva oppdretterne som solgte åringene som fortsatt er borte, tenker…. ja, for jeg har ikke hørt eller sett at de har forlangt at vedkommende som har stjålet dem, får se å levere dem tilbake, så da virker det som at oppdretterne er med på dette? Og hvorfor? Hva skjer nå? De ødelegger omdømmet til oss andre, de ødelegger kanskje muligheten vi har til å selge unghester på auksjon framover, men hva med de to hestene? De kan vel ikke brukes til noe som helst nå? Heller død enn engelsk?

Jeg har ellers inntrykk av det jeg og andre oppdrettere mener ikke betyr veldig mye for DNT. Har i mange år heller følt at oppdretterne som gruppe er en belastning, og ikke verdt å ta vare på.

Jeg har sagt at jeg skal holde på med oppdrett så lenge jeg har råd og har glede av det.

De har skåret ned på oppdretterpengene våre, flere av de norske hoppene er flagget ut til Sverige. Det er ikke et alternativ for min del. Det er ellers nærmest umulig å planlegge noe som helst, siden  viktige beslutninger omgjøres like fort. Nå skal vi altså gå et halvt år eller mer uten å vite hva som skjer neste høst… Hvis Norge som eneste travnasjon vi kan sammenligne oss med, dropper tilbudet den ene åringsauksjonen vi har gir oppdretterne, nærmer det seg kroken på døra for meg.

Ikke det at jeg tror DNT bryr seg filla om jeg gir opp….Om jeg ikke kan ta et hint om at jeg og mine syv bedekte hopper  er likegyldige for DNT, så forstår jeg et spark i baken!

15.september: …..og så er auksjonen over for denne gang.

Det har vært noen hektiske uker med forberedelser fram til årets auksjon. Vi begynte å ta inn hopper og føll om nettene fra siste dagen i august. 1.september ble alle hopper, åringer og føll verket. Åringshoppene, Nixie og Evys Wildrose Ravina hadde allerede vært på stallen de siste seks ukene, og de siste 4-5 dagene ble også gutta tatt inn om nettene. Veldig greit å venne dem til det livet før de skulle av gårde.

Vi trente på å løpe for hånd, men det blir ikke det samme når man har en høyttaler i enden av banen, så til neste år får vi sette en bil med radio på fullt øs for tilvenningens skyld.

Vi trente på å laste åringene, både på henger og to-hesters lastebil, alle oppførte seg eksemplarisk. Det vil si, Nixie måtte vi ta bein for bein, helt til hun var så lang at hun bare måtte gå på. Hun rygget i alle fall ikke.

Vi kjørte i karavane innover lørdag morgen. Lars først med hoppene på hengeren, Espen og Evy etter med Mr Malvin og Nitro, Siw hadde på Nicator og Nick of Time. Jeg satt på med sistnevnte og bak oss hadde vi to personbiler med Chris, Even og Malin. Første stopp kom allerede etter 800 meter. Det var kamera i bilen til Siw, og jeg oppdaget fort at Nicator hadde for lang slakk og klarte å få tak i halsen til Nick…. Du snakker om kamerat! Etter å ha strammet opp båndet han var bundet i, kjørte vi videre uten problemer. Alle åringene sto som tente lys, og var ikke en gang det minste svette ved ankomsten til Bjerke. Tempen hadde imidlertid gått opp en god del på innsiden av huden. De får chipnumrene og temperaturen avlest ganske kort etter ankomst, og det er interessant å se hvor mye varmere de er etter kjøreturen. Ja, for jeg sjekket dem hjemme om morgenen også, det er veldig greit når man kan lese av temperaturen med en hendig liten chipleser.

Kvaliteten på stallen vi fikk, var så som så. Plasseringen vi var tildelt var super, helt oppe i et hjørne, der vi var ganske usjenerte. Tilstanden til boksene er noe annet. Synes alltid det er skummelt at det er en kile bakerst der en steilende hest kan sette seg fast. I år hadde vi fått bokser som var nesten helt tette, det var bare gitter i døra og en liten bit bakerst i boksen, der vi fikk hengt vannbøttene. Det fungerte imidlertid bedre i år enn i fjor, da det var veldig varmt og dårlig med luftning for både hester og folk. I år var det passe varmt, men det regnet. Og det regnet mye i perioder. Styrtregn og opphold om hverandre.  Det regnet inn i boksene fra utsiden og gjennom det utette taket. Det var plaskvått i gangene, vi hadde tatt med plastunderlag for å sette utstyr på, og vi hentet ekstra flisballer for å suge opp vannet i dammene som oppsto inne hos hestene. Forrige gang det var så vått, var for 20 år siden, da vi hadde med Q’ene. Husker det rant en stor bekk gjennom boksen til den senere Hoppe-Derbyvinneren Qtee… riktig så ille var det ikke nå. Men i motsetning til sist, da flere av DNT-styret sto på og gravde renner på utsiden av teltstallene, fikk vi gjøre det selv denne gangen. Vi fant ei jernrive som kunne brukes, hadde jeg tenkt meg om, ville jeg tatt med ordentlig redskap.

Det var imidlertid bra med folk som ville se på hestene, jeg tror nesten ikke vi noen gang tidligere har hatt så mange interessenter på alle hestene. Nixie og Nicator (eller Nica Tor som Vemund klarte å kalle ham…) rakk knapt å snu inne i boksen, før de måtte ut igjen. Førstnevnte ble nok sliten i hodet, mens Nicator faktisk begynte å trives etter hvert som han vente seg til alt styret. Nitro elsket all oppmerksomheten og kunne spradet rundt hele tiden om han fikk valgt, mens Nick faktisk kviknet til utover ettermiddagen og fant fram hingsten i seg.

Vi verken hørte eller så stort under budgivningen, det var visst en kortslutning nede på området vårt? Var i alle fall ikke lys på do hele dagen, og heller ikke skjermer under tak der man kunne følge med som tidligere år. Sto jo en storskjerm på den andre siden av plassen, men med alt regnet og i en periode tordenværet, var det ikke veldig fristende å stå ute.

Jeg fikk ikke opp dataen på min telefon, men det var tre andre som var på nett, så vi fikk i alle fall sjekket ut de seks vi hadde med innover. Jeg pleier å være ganske flink til å spå prisene, og det klarte jeg også ganske greit i år. Regnet med å få mellom 50 og 80.000 for Nitro og Nick, det ble henholdsvis 55 og 60. Hadde ikke brødrene deres, Lazer og Laredo dummet seg ut i de siste startene, regner jeg med at prisene hadde vært litt høyere på begge to. Jeg har hele tiden sagt at Nixie burde koste 300.000, og da hun endte på 345.000, var jeg godt fornøyd. Nicator var litt av en dark horse. Han er utrolig flott, og han hadde svært mange beundrere blant trenerne. Også der, hvis broder King Size hadde hatt litt mer klaff i derbykvalifiseringen (fjerde etter løp i dødens) og løpet på lørdag (kom uheldig til fra syvendespor), hadde kanskje prisen kommet opp til de 200 jeg håpet på. 160.000 var imidlertid en anstendig nok pris. Malin og Lars fikk virkelig jobbet med visningene, og gjorde det flott.

Det viktigste for meg, og det sier jeg hvert år, er at de kommer til gode trenere. I år synes jeg vi fikk full klaff. Nitro er på plass i Trøndelag hos Boye Ølstøren, Nixie er hos Kim Pedersen sammen med Laredo, Man of Means og Madiney, Nicator slo følge med storebror til Sørlandet og Øystein Tjomslands stall og Nick of Time er på plass hos Kristine Kvasnes. Alle ble stående over på Bjerke til søndag, så i dag har jeg sjekket at alle har slått seg til ro i sine nye hjem. Fikk en fin videosnutt av KK der Nick sto og gjensidig koseklødde på en ny kompis, det var herlig å se.

Alt i alt, en ganske så vellykket auksjon for oss. Evy var ikke like glad, og det skjønner jeg svært godt. Fullstendig uforståelig at flotte Wildrose gikk for bare 60.000, der bommet jeg stygt på spådommen. Regnet med hun skulle kostet i overkant av 150.000. Minst. Hjalp jo litt at Mr Malvin Ravin senere oppnådde 110.000 og gikk til dyktige Bjørn Steine.

Hjemme var ikke hoppene mine like fornøyde. De måtte være ute natt til søndag, og det kom en del byger også her. Espen kjørte hjem igjen etter at han hadde kjørt inn to av gutta, og passet gården som vanlig mens vi var borte. Kunne ikke la ham ta dem inn, ikke bare bare å få sortert hopper og føll riktig når man ikke kjenner dem.

Gårsdagen ble tilbragt på sofaen. Hadde ikke sovet så mye dagene før og spesielt ikke natta før auksjonen, men det begynner å hjelpe på nå…

31.august: NEDTUR, godkjent, godkjent, nedtur…..

Hva jeg snakker om? De fire som startet i klasseløpskvalifiseringene i forgårs. Var det en jeg trodde var selvsagt i finale, så var det 3-årige Laredo, som foreløpig ikke hadde tapt løp. Ble imidlertid ganske engstelig da jeg så at han skulle gå barbeint for første gang…og jeg vet ikke om det var grunnen, men det gikk i alle fall til H….. Galopp før bilen slapp feltet og ny galopp senere og disk. Poff. Det var den finalen. Regnet ikke med at Lysander skulle klare å kvalifisere seg, han er foreløpig for fersk. Mente jeg. Han travet imidlertid et anstendig løp, var nummer 7 i mål på 16.0. Førstemann utenfor finalen. Trodde King Size burde ha en sjanse, og han gjorde et godkjent løp fra dødens. Ble imidlertid fjerde, første utenom finale. Var veldig spent på Kendrix i siste løp. Han har stor kapasitet, men siden også han var meldt uten sko for første gang, var jeg veldig usikker. Han er tross alt halvt passgjenger gjennom sin mor Machingbird. Han gjorde en solid innsats og var klar treer i mål, noe som gir finalebillett, bare det at han var disket…. Han slo over i passgang midt på oppløpet. Med full klaff kunne faktisk alle fire vært i finale, Lysander måtte eventuelt hatt hjelp av at en annen dummet seg ut, men likevel. Nå ble det ingen av dem, og det svir. Spesielt Laredo. Tror ikke jeg har vært så skuffet siden Bollinger satt fast i sin kriteriekvalifisering som sjuende hest over mål der seks gikk til finale.

I kveld skal hopper og føll inn på stallen. Da er beitesesongen 2025 offisielt over. De siste dagene har det kommet noen regnskurer, men ikke nok til at hestene følte seg spesielt plaget, så de har fått gå ute. Folungene er friske og robuste og hoppene er fortsatt i godt hold. I morgen tidlig kommer hovtrimmeren for å ta en rundt på alle de firbeinte. Høvene til åringene skal pusses før auksjonen, hoppene har grodd en del hov i sommer og folungene skal også fikses litt på. Det har vært så lite å ta på gutta fram til nå, så vi har forsøkt å spare litt hov på dem den siste måneden for å få rettet eventuelle små skavanker. Vanligvis har de noen hundre meter med grus de må passere før de kommer ut på beitet og der har de slitt mye hov. Nå har de gått på et område rett utenfor stallen, der det bare er grasbakke, så nå får vi se om det har hjulpet.

Ellers så er vi i rute før auksjonen. Det siste som forhåpentligvis blir i orden over helgen, er transporten innover. Hoppene (Nixie og venninnen) skal inn på hengeren, det er transporten til gutta som ikke er hundre prosent spikret ennå, men jeg håper og tror det går i orden. Ville helst slippe å kjøre tre biler innover.

Det har imidlertid vært noen oppturer i det siste også. I går travet Garth Vader et solid løp på Vincennes, og tross trafikkproblemer ble han fjerde. Det første avkommet til Diamond tok en flott seier på Åby, RK Kiara er svenskfødt, 3 år gammel og travet nå 16.7volte/2140 i sitt andre feilfrie løp og tjente 60.000 på rappen. Jeg har håp om at Diamond er drektig også, skal sjekke henne en av de første dagene, men har ikke sett noen brunst etter den siste bedekkingen. Og den aller største oppturen: Bollinger travet 09.5 på Färjestad til en overlegen seier for 10 dager siden. Det aller beste var at han endelig travet rett med hodet. Det viste seg at han hadde en tann som plaget ham, og som nå er operert ut. Krysser fingrene for at han føler seg bra og får ut sitt store potensiale framover. Det er vel ingen hest som har vært mer frustrerende å følge med på. Junipher….

30.juli: Ikke så galt som det så ut.

…og det gjelder hoppene og drektighet. The Queen var drektig !!! med Ecurie D, selv om jeg var skikkelig pessimist på forhånd. Hun hadde en brunst forholdsvis tidlig som hun ikke ble drektig på, før hun hadde seks uker uten noen ordentlig brunst. Da vi omsider fikk forsøkt igjen, var det to egg som gikk, så jeg var litt bekymret. Fant imidlertid bare et foster nå på 25 dager, og vi lette grundig! Det gjenstår jo å se om hun klarer å bære det fram, hun har som tidligere nevnt, en skade på livmorhalsen, cervix.

High Eleven og Overtop Kronos er begge konstatert drektige med Power og Simple Solution ditto med Googoo Gaagaa. De tre skal sjekkes igjen neste uke på drøye 30 dager. Samme dag skal de tre siste også sjekkes. Diamond var altså drektig tidligere med tvillinger etter Venerate som måtte fjernes, men fikk en fin brunst (og bare et egg) og er bedekket med samme hingst på nytt. Er litt optimist der. Elgin byttet jeg hingst på (gikk tom for sperma på førstevalget), så hun er bedekket igjen med Googoo Gaagaa. Hun har en virkelig fin folunge etter ham i år, så det var egentlig ikke noe vanskelig valg.

Marina pådro seg en infeksjon som vi har fått behandlet, men selv om vi fikk inseminert henne (med In Range) hadde både hun og Elgin skrekkelig dårlige brunster. Vil bli veldig overrasket om noen av de to viser seg å være drektige. Det blir en spennende dag neste uke, når vi skal sjekke alle seks!

Jeg har fått laget sider til alle de fire åringene, linker finnes på https://kvakstad-gard.no/unghestene/

Det neste som skal gjøres, er å samle sammen de beste bildene og sende dem til de som lager auksjonssiden.

..og så må vi finne ut hvordan vi skal arrangere transporten innover på auksjonsdagen. Det er ikke før i midten av september, men jeg må få alt i orden så fort som mulig, for å få fred i sjelen… eller i hodet mitt. Okke som.

18.juli: Varmt, varmere, skrekkelig…..

Ingen hemmelighet at jeg ikke trives i varmen. Er ute tidlig om morgenen og sent om kvelden, ellers holder jeg meg stort sett innomhus. Hoppene mine trives heller ikke. Det er ikke noe skygge ute på beitet deres, og nå som  det ikke blåser, er det mye plagsomme fluer og klegg. Som vanlig foretrekker insektene de voksne dyrene, folungene slipper derfor unna faenskapen. Det er også et par av hoppene som er mer populære enn andre, stakkars Misty er en av dem. Siden det tross alt ikke er så store flokken, tar jeg inn hopper, føll og åringshopper midt på dagen, og slipper dem ut igjen om kvelden. Gutta holder seg for det meste inne i utegangsstallen , eller i inngangspartiet på dagtid og spiser grovfôr, mens de tilbringer nettene ute på beitet. Siden vi har plenty med bebodde svalereder både i stallen og i utegangen, er det velsignet lite med fluer noen av stedene.

Alt er bra med alle. Det vil si, det går dårlig med bedekningene. Den første hoppa ble drektig med tvillinger, og i stedet for å få klemt det ene fosteret, hadde veterinæren fått klemt dem sammen, så det så ut som en fosterblære. Da det ble oppdaget at det var to inni der, var det bare å sprøyte dem bort, så nå er vi like langt. Vet ikke om vi får en ok brunst så vi får bedekket henne om igjen. Hoppe nummer to pådro seg en infeksjon etter følling, og har stengt ned hormonproduksjonen. Hoppe nummer tre (en av de jeg kjøpte i høst) viste seg å ha en skade på cervix, og det er tvilsomt om vi får henne drektig igjen. Foreløpig har det i alle fall ikke gått bra. Hoppe nummer fire har for så vidt ingen unnskyldning, men har hatt to omløp, og nå sist en skrekkelig dårlig brunst. Ble inseminert, men jeg tviler på at det blir noe greie på det. Hoppe nummer fem er drektig, men fosteret er mindre enn jeg liker nå på 20 dager, selv om det for så vidt ser normalt ut ellers. Små fostre har en tendens til å bli borte av seg selv etter hvert, så får bare krysse fingrene. De to siste samt nummer tre skal undersøkes nå i helgesvingen, klarer ikke helt å være optimistisk…. Selv om vi har bedekket syv hopper, kan det se ut som om årgangen herfra blir veldig liten neste år. Det er jo også en måte å få trappet ned på, kanskje bare bedekke hvert annet år framover?

Er ferdig med fotograferingen og filmingen av åringene. Nixie og Nicator var fantastiske og bare travet i full fart. De to siste, Nitro og Nick of Time, er litt mer bedagelig anlagt. Ikke så rart kanskje, de går jo ute døgnet rundt, ikke så lett å plutselig utvise masse overskudd på bestilling. Filmene ble imidlertid ikke så aller verst likevel, om jeg skal si det selv… Har laget sidene deres, er bare ikke helt ferdig med bildene. Skal få fjernet noen stolper og gjerder her og der.

20.juni: Gleder meg til denne dagen er over!

Mye regn har gjort at enga var stor tidlig, så vi slo graset for et par dager siden. Var meldt regn dagen før, men det ble med noen få drypp som ikke engang gjorde utslag i regnmåleren. Verre var det at det plutselig kom inn svarte skyer og tordenvær om ettermiddagen etter at vi hadde slått…men det ble med skrekken. Kom ikke hit, men holdt seg over Mysenområdet. Ellers har det blåst og vært supert tørkevær, og nå holdes det på med både raking og pressing. Med mindre redskapen ryker, bør førsteslåtten være berget i løpet av ettermiddagen. Og da kan jeg puste ut igjen. Er alltid nervepirrende om værmeldingen holder hva den lover, og noen ganger må man bare ta en sjanse på at de melder feil også…. Men jeg trives ikke med å ta sånne sjanser. Har så vidt kommet inn i vanen med å sove om nettene igjen, men er alltid på ank når graset ligger til tørk. Blir liggende og lytte etter regn.

De fem hoppene med føll går nå på beite fra morgen til kveld. Jeg har ikke sluppet dem sammen ennå, de to nye kjenner ikke de andre, og et par av hoppene er fortsatt ekstra beskyttende. Jeg vil ikke ha noen konfrontasjoner der folungene kan komme i mellom. De går to og to og en, men sånn at alle går inntil hverandre med bare en(to) tråd(er) i mellom. De kan derfor hilse på hverandre hvis de vil, og har lagt seg til en vane med å hvile sammen, bare på hver sin side av gjerdeskillene. Jeg følger med dem fra kontorvinduet, og hvis jeg synes det er litt mye aktivitet der, kan jeg bruke kikkerten for å sjekke at alle folungene er på riktige sider av gjerdene og at gjerdene er hele. Har kikkerter plassert ved alle utsiktsvinduene, en på kontoret der jeg har oversikt over alle hoppebeitene, en på kjøkkenet for å sjekke beitet til åringshingstene og en på soverommet, for en siste sjekk over gjerdene før jeg legger meg, og for en første sjekk om morgenen…

Hoppene har forskjellige måter de oppdrar ungene på. EssEss liker ikke å dele kraftfôr med ungene sine, så de har egne krybber bakerst i boksen. Helle har vært noe uvillig tidligere, men det ser ut til at årets føll ikke behøver å insistere på å bli sluppet opp i krybba. De andre protesterer ikke når de små stikker hodet opp til kraftfôret. Folungene starter tidlig med å sjekke ut hva mor spiser og etterligner henne, noen er tidligere enn andre. Det er jo ikke mye de spiser sånn i starten, men det er fint for fordøyelsen at de tar til seg annen næring enn melk, og det så fort som mulig. Etter min mening.

Ellers så er jeg imponert over Marina. Hun kunne holdt kurs i barneoppdragelse! Hun er beskyttende, og foretrekker å holde vakt over folungen når han sover, både ute på beitet og inne på boksen. Etter de første par dagene, der folungen droppet ned hvor som helst det passet ham og når som helst, tok mor saken opp med ungen. Du skal ligge der…puff…folungen vandret vekk. Nei, ikke gå dit, skal du legge deg, skal du ligge der…puff…puff.. der høyet er, så jeg både kan passe på deg og spise samtidig. Det tok ikke mange dagene før guttungen hadde lært at når han skulle legge seg, skulle det gjøres i det hjørnet der fôret lå… Marina gikk etter ham rundt i boksen på 25 m2 (større enn mange leiligheter i Oslo) og puffet ham på plass. Morsomt å se.

Starter nå å forberede for filming og fotografering av åringene. Løpegården er nesten ferdig preppet, er litt mer som må fjernes under gjerdene og noen stolper som må rettes opp. Må også trene litt på oppstilling og stopping i en mindre luftegård, før vi tar åringene med ut i «åpent landskap» der de er vanskeligere å handtere. Må også få klippet nakker og hovskjegg, og et par veldig store øredusker. Klipper ikke inni ørene, men vil ikke det skal være altfor mye som stikker ut av dem heller. Har bestilt hovtrimming, men tenker kanskje at vi bør få filmet dem i trav før vi forandrer på balansen for mye? Eller kanskje ikke. De er ikke akkurat lange på høvene, kanskje med unntak av Nixie, som virkelig har god hovvekst. Det er ikke dumt det heller.

Venter på at 3-åringene skal komme til start. Lazer har vunnet løp, Laredo var fin i prøveløpet forleden, Lysander startet en gang og galopperte for to måneder siden (ble femte på 20.9) og Liam har vært ute i en lokalkjøring der han vant lett. Han er startklar, men må vente med prøveløp for et sår som har tatt sin tid med å gro. De to hoppene, Loreley og Regina, behøver litt mer tid, etter det jeg forstår.

Den første av 2-åringene som skal ut i mønstringsløp og denne uka, er EssEss-sønnen Man of Means…

9.juni: ….er det ikke det ene, så er det det andre….

Alle hoppene har føllet, og det har gått veldig fint med alle fem. De føllet 23.30, 7.30, 6.00, 22.40 og klokken 22, så alle holdt seg egentlig til greie tidspunkter. Det betyr jo ikke at jeg ikke våket over dem flere netter på forhånd. De siste årene har vi for det meste fått hingsteføll. I fjor fikk vi tre mørkpelsede hingster og en lys hoppe. I år var det hoppenes tur. Fire mørkebrune/svarte hopper og en lys brun hingst. Litt pussig! Blir et lite problem neste sommer, men det får vi tenke på senere…

Fikk imidlertid ikke lov til å sove straks etter folungene var ute. Toppens unge brukte tre dager på å kvitte seg med tarmbeket, ganske uvanlig, og måtte følge nøye med henne i den tiden. Hun var først fin i rundt 18 timer, før hun startet med å rulle seg over på ryggen. Ga henne en liten dose med metacam, og en raus dose med klyx. Tok deretter mor og barn med ut for første gang , der mor sørget for en skikkelig workout. Folungen sugde skikkelig og sov godt gjennom natten, men ble dårlig igjen om formiddagen. Ny runde med behandling. Så om kvelden at det hadde kommet noe mer ut, og folungen virket ok helt til neste dag…da hun hadde tydelige smerter og var sinna på magen sin. Ny omgang med behandling, og endelig! De siste klumpene kom som skutt ut, og siden har alt vært fint. Heldigvis. Tar litt tid å venne seg til å sove mer enn noen øyeblikk av gangen, men det går seg til etter hvert!

30.mai: Flaks, eller var det planlagt?

Det er ikke alltid lett å forutse når en hoppe skal følle. Man har jo bedekningsdatoen, og derfor en løselig termindato 11 måneder etter det. Men når rundt 80% føller i tidsrommet 14 dager før eller 14 dager etter, og de resterende enten tidligere eller (oftest) senere, sier det seg selv at tidspunktet kan være vanskelig å forutse. Man har jo noe som kan være sedvane hos den enkelte hoppa, at hun pleier å følle etter like langt svangerskap hvert år, …bortsett fra det året hun plutselig føller en uke eller to tidligere. Eller senere. Og så er det de fysiske tegnene da. Slakking av bekkenbåndene – ikke veldig hjelpsomt når noen er klare der en måned før følling.  Fullt, stort jur med voksknopper og etter hvert hvit melk, er jo en grei indikasjon. Bortsett fra som her, rundt halvparten ikke bryr seg med å følge regelboken der heller. Føllvarslere av forskjellig slag er fint og et bra hjelpemiddel, men ingen av dem er 100% sikre. Kalktester eller ph-tester av jurinnhold er som svenske trafikklys; fungerar – fungerar inte….  Siden jeg har funnet ut at jeg ikke kan stole helt sikkert på noe av dette, har jeg gått over til å bare stole på meg selv og hva jeg ser og kanskje føler. Kamera er helt uvurderlig, og det å studere hvordan hoppene oppfører seg til vanlig. Det sikreste tegnet på en forestående følling, er at hoppa endrer oppførsel.

Bortsett når hun ikke gjør det… Vanligvis legger ikke hoppene seg ned for å hvile de siste dagene, noen gang ukene før en fødsel. Det er imidlertid ikke alle som har lest den manualen heller. Misty kunne gjerne ligge rett ut og snorke i timene før hun føllet, og de siste to årene har Elgin plutselig føllet mens hun tilsynelatende bare har tatt seg en lang lur. Litt flaks at jeg fikk det med meg begge gangene, skjønt jeg sover ikke mange minuttene av gangen i denne perioden. Og hun hadde faktisk hvit melk noen timer tidligere, så jeg var i full beredskap…

Marina var grei. Jeg visste ikke hva jeg kunne vente meg, men etter å ha ventet nesten en måned på at hun skulle følle, var hun lett å lese når vi først kom så langt. Stort jur, hvit melk og urolig oppførsel. Hun var også så grei at hun føllet mens jeg var i stallen om morgenen.

EssEss er en annen sak. Hun vil ikke la meg ta på juret hennes, jeg får faktisk knapt lov til å se på det uten at hun omtrent krysser bakbeina og huker seg ned. I fjor var det likevel lett, siden spenene strittet med melkedråper i tuppene. Hun var voldsomt urolig utover natten og sa klart i fra at det nærmet seg med stormskritt. Og bra var det, for folungen lå feil og vi fikk reddet situasjonen med nød og neppe og god hjelp!

Nå har jeg hatt fire hopper med kamera i boksen. Den første føllet mandag morgen etter 22 dager på overtid. To av de tre siste har sett «nesten klare» ut allerede i noen dager, mens EssEss har hengt litt etter. Juret slapt, hun har sovet om nettene omtrent som vanlig, eller bare stått og hengt.

I morges hadde jeg planlagt å gå ut 6.30 for å sette opp gutta før jeg fôret hoppene. De går på beite, men sover inne i hallen og kommer vanligvis inn på det tidspunktet for frokost etter en morgentur i det grønne. I dag bestemte jeg meg for å gå ut tidligere, siden jeg allikevel var våken. Og jeg rakk nesten å fôre ferdig. Da jeg kom til EssEss, ville hun ikke komme bort for den obligatoriske morgenkosen, i stedet sto hun med rumpa klemt inn mot veggen ved krybba. Hun har uansett ikke rørt kraftfôret den siste måneden, annet enn om nettene. Hun sto altså med rumpa inn mot veggen da jeg hørte det startet å sildre… hun tisser aldri på den siden, så jeg forsto jo hva som var på gang. Klokka var 06.01. Ganske nøyaktig fem minutter senere var folungen ute. Det er jenta si som ikke somler med veene! Der er det rakettfart ut i verden med ungen…! Er det noe rart at folungen så litt fortumlet ut? Ikke for det, hun var kjapt oppe med kursen rett til puppen på ustø bein! Jeg hadde melket mor (går fint med jurhandtering etter følling, bare ikke før!) og gitt folungen et måltid så mor fikk hvilt og summet seg litt før hun startet med barnestellet.

Så da er spørsmålet; Hadde jeg bare flaks som var der, eller ventet EssEss rett og slett til jeg kom?

19.mai: Venter og venter…

Akkurat nå har jeg fire hopper på monitoren. De skal alle i teorien følle i løpet av de neste to ukene. Alle går på beite om dagen,  mens jeg holder øye med dem gjennom kikkert fra kontorvinduet. Marina har allerede gått 16 dager over termin (regner 11 måneder), og blir om mulig større og større for hver dag som går. Har stort jur, men innholdet er fortsatt blankt. Hun spiser godt, og er fortsatt helt rolig om nettene selv om hun ikke har lagt seg ned en eneste gang den måneden jeg har hatt kamera på henne. Toppen har egentlig termin på fredag som kommer, men jeg vil ikke bli veldig overrasket om hun sniker seg foran Marina… Hun spiser også fortsatt opp maten sin, og har sluttet å legge seg ned for å hvile. Begge disse to er veldig store, og beveger seg adstadig i skritt til og fra beitet.

De to siste har termin om 14 dager, men er veldig forskjellige. Helle er pæreformet, hun bærer folungen ganske lavt. Hun er også den sprekeste av hoppene. For et par uker siden kom hun seg knapt ut av boksen. Kvelden før travet hun spenstig opp til stalldøra,  morgenen etter var hun et sørgelig syn. Akutt lymfangitt, tenkte jeg, siden hun hovnet kraftig opp i et bakbein. Hun fikk valget, og bestemte seg for å kreke seg ut på beitet i sneglefart. Lymfangitt skal visstnok skyldes betennelse i et sår, men jeg kan ikke si at det har vært lett å finne noe sår de gangene jeg har hatt det på hopper tidligere. Og det har vært noen ganger. Jennet Sidney hadde gjentatte episoder i en ti års periode, med de andre som har hatt det, har det stort sett vært engangs episoder. Det er smertefullt, og selv om jeg ikke liker å gi smertestillende til høydrektige hopper, er det egentlig ikke noe alternativ å la være. Ellers så er det massasje, bandasje og mosjon… Helle ble egentlig raskt bedre, og etter snaue halvannen uke var hun tilbake til sitt spretne  selv igjen. Det gikk såpass fort at jeg i ettertid har undret på om det kan ha vært et hoggormbitt  i stedet for lymfangitt? Helle ligger vanligvis ikke ned i det hele tatt, om hun skal følle eller ikke, men hun har gjort et unntak et par netter nå. Hun pleier å følle omtrent på 11 måneders dagen, pluss-minus et par dager. Hun er også lett å lese når det er dags, og der må jeg ikke bare være til stede, men også sørge for å ha hjelp. Hun er nemlig ikke blid det første døgnet etter at hun har fått føll. Jeg kan gå inn i boksen og rydde opp, jeg får lov til å ta på folungen, men jeg må bare ikke forsøke å ta på mor selv! Så der må jeg passe på at alt er i orden før jeg slipper henne løs, at etterbyrden har gått, at hun er vasket og melket så vi har fått i gang folungen med drikking. Jeg vil være sikker på at småtten har fått den råmelken den behøver og i fjor fungerte det ikke særlig bra. Jeg måtte gi ungen det første måltidet melk fra fryseren, og etter som det ikke så ut til at hun skulle finne ut av de jurgreiene på egenhånd, fikk jeg omsider lurt hoppa så jeg fikk melket henne utpå natten og gitt folungen. Det gjorde susen,  etterpå ordnet de seg selv. Lot deretter Helle være i fred fram til neste kveld, da jeg fikk sluppet mor og barn ut en tur. Pussig nok er det ikke noe problem å få tak i hoppa ute, selv bare etter en halvtime. Tror hun gjerne vil ha babyen inn der hun kan passe på den uten å måtte løpe etter. Dag to er hun bedre, dag tre kan jeg ta av grima og vi er tilbake til normalen.

Den siste av de fire er Ess Ess. Hun gikk tre uker over den første gangen hun føllet her, men i fjor og forfjor var hun ganske nøyaktig på termin. Hun synes alt er et ork. Hun spiser noe kraftfôr om nettene, men gidder ikke engang snu seg mot krybba hvis jeg ikke slenger noen biter med gulrot oppi der. Spiser litt høy/rundballe 1.slått, men er likevel rund og fin takket være beitet. Vet ikke helt hvordan det hadde gått hvis hun skulle føllet tidligere før graset var klart, hun begynte å bli dårlig på maten flere uker før vi fikk sluppet ut. Hun bærer folungen høyt oppe, og er langt fra like stor som de andre. Pleier å få føll av god størrelse likevel, den i fjor var stor og satt dønn fast.  Hun er veldig lett å se når skal følle. Til vanlig sover hun bort mesteparten av natta liggende rett ut, når hun skal følle er hun veldig urolig, og står knapt stille på boksen. Jeg får imidlertid ikke lov til å sjekke juret hennes. Det er strengt off limits! Heldigvis oppheves restriksjonene straks hun har føllet, jeg får både lov til å vaske og melke henne da.

På denne tiden får jeg alltid en mengde spørsmål om følling, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt mer om det en av de aller første dagene.

27.april: Og da er det vår!

…eller det er vel faktisk allerede flere uker siden vi kunne si det. Det har i grunnen vært dårlig med vinter i år, og for tre dager siden slapp vi hoppene på beite. Vi er litt forsiktige med det nye graset, så de får bare en begrenset tid foreløpig, og det etter en solid frokost. Det har vært så vidt under null et par netter nå, men dagene er varme. Vi klarte også å få gjødslet beitene to dager før vi fikk regn, så det passet veldig fint. Nå gror graset voldsomt.

Åringene ble røntget på tirsdag og fikk tennene raspet, og ulvetennene fjernet. Det er enklest når de er såpass små, men jammen satt de godt hos Nixie. Hadde håpet vi skulle klare oss uten biter i år, men en hasebit på bare en av gutta var ikke så ille. Vi får fjerne den før auksjonen, men vi venter i det lengste så han får med seg det meste av beitesesongen. Hadde det vært en hoppe ville vi tatt det med en gang, men det fungerer ikke å ta en hingst ut av flokken i seks uker. Det ville bli et sabla styr, høyt aktivitetsnivå og større mulighet for skader, og det er ikke forenlig med at man skal ta det rolig i perioden etter en operasjon. Gutta ble sluppet ut på beitet i går, etter at Nixie ble satt inn på boks. De virker å ta det veldig fornuftig, og kom inn for å sove i går kveld. De kom også inn til frokost, selv om det var en time etter vanlig frokosttid. Da jeg så (på monitoren inne) at de kom spaserende inn, fortet jeg meg ut for å få tak i dem før de stakk ut på beitet igjen. Jeg gir alltid åringshingstene kraftfôr en gang om dagen, også i beitesesongen. På den måten får jeg sjekket dem for dagsform og eventuelle skader, uten å måtte traske den lange veien ut på beitet.

Nixie har fått en venninne. Som eneste hoppe i flokken, var det bare et tidsspørsmål før hun måtte ut uansett. Nabo Evy hadde også bare en åringshoppe i år, faktisk med samme far som Nixie, Ecurie D. Selv om ingen av de to er spesielt fornøyde med å måtte være inne, virker det som om de fant hverandre med en gang. Ingen sure miner, ingen som forsøker å dominere den andre. De får gå i luftegården om dagen og være på stallen om natten, til jeg er helt sikker på dem. Deretter skal de få gå på beite, etter hvert sammen med Misty og Queenie.

Den første folungen er nå fem dager gammel, og et flott eksemplar er det også. Jeg liker avkommene etter Googoo Gaagaa, de virker å være riktig skrudd sammen i hodet. Elgin er litt spesiell før hun føller, men jeg kjenner jo hennes måte. Hun har alltid ligget mye på boksen, så da hun oppførte seg litt rart en dag og ikke la seg ned i det hele tatt utover natten (jada, jeg fulgte med), så slapp jeg henne bare rett utenfor stallen dagen etter. Etter tre timer sto hun og hang med hodet nede på bakken, så jeg forbarmet meg over henne og tok henne inn så hun fikk sovet. Og det gjorde hun. Ettermiddagen, kvelden og natten. Var selvsagt oppe i perioder og spiste, men sov også ganske mye. Dagen etter var dagen vi hadde et veterinærteam her for åringene, og siden hoppa tvers over gangen for Elgin (Queenie) skulle ha tannkontroll, lot jeg Elgin stå inne som selskap. Hun sov på ettermiddagen da det var stille i stallen, hun sov om kvelden… eneste forskjellen fra hennes vanlige oppførsel, var at hun virket usikker på hvordan hun skulle legge seg. Hun ligger alltid! med hodet mot fronten av boksen og kameraet, nå la hun seg andre veien, med rumpa mot kameraet. Vanligvis så ligger ikke hoppene nede de siste dagene før følling. Det er faktisk sånn at hvis jeg ser at de sover, så sover jeg også. Det går ikke med Elgin. Hun sov fram til hun føllet, hun gjorde det i fjor, og hun gjorde akkurat det samme i år. Jeg hadde så mye grus bak øyelokkene og måtte kjempe for å følge med på henne der hun lå. Siste gang hun la seg var klokka 22.40. Hun lå helt stille i brystleie. 50 minutter senere så jeg noen bevegelser i haleområdet, så da var det bare å løpe ut. Etter få minutter var babyen ute, etter ytterligere femten minutter var hoppeføllet på beina, mens mor ble liggende. Lot henne få en snau time før jeg fikk henne til å reise seg så jeg fikk rengjort boksen, strødd opp, vasket henne, melket henne og fikk gitt folungen og også melket en porsjon råmelk til fryseren. Det tok ikke lang tid før hun dumpet ned igjen, og jeg håpte at folungen skulle benytte anledningen til å sove litt også…men nei. Jeg gikk inn da babyen endelig la seg ned, men da jeg hadde kommet meg inn på sofaen der jeg tenkte å ta en blund, var ungen oppe igjen. Hun snublet rundt og delvis over sin mor, som ikke kunne bry seg mindre. Etter en time måtte jeg bare gå ut og få opp hoppa, melket henne og ga ungen et nytt måltid. Mor ned igjen. Etter det ga jeg dem noen timer før jeg sjekket ståa. Da var mor heldigvis oppe og folungen vaset rundt. Etter en stund så jeg at hun sugde, så da ble det en time til på mitt øye, før jeg gikk ut og fôret.

Men det må jeg si, den folungen sover ikke lenge om gangen! Og Elgin vil gjerne ha minst en time når hun først sover, så det har vært en kamp om hvem som måtte gi etter. Så langt er det mor som styrer, hun reiser seg ikke selv om folungen omtrent kravler over henne hvert tiende minutt. Sover hun, får folungen vente….men det er ikke synd på småtten. Hun legger synlig på seg dag for dag, og er voldsomt aktiv, både ute og på boksen. Har henne ute to ganger om dagen for å forsøke få henne trøtt, avhengig av temperaturen ute varierer lengden.

Marina er den neste som skal følle, jeg kjenner henne ikke fra før, så det er bare å være oppmerksom. Hun er voldsomt slakk i halerota, har en god del jur, men det er fortsatt slapt. Det behøver imidlertid ikke bety så mye. Hun har vært veldig sprek helt fram til nå, i går var det første dagen hun virket litt dempet. I motsetning til Elgin men i likhet med High Eleven, virker det som om hun aldri ligger ned. Hun ruller seg ute, men sliter med å komme seg ned på bakken, hun er gedigent stor nå….håper ikke folungen er tilsvarende stor. Hun er vel egentlig ikke så voldsomt høy, rundt 165 cm, men hun er lang og bred og akkurat nå med en diger mage….

18.mars: Auksjoner kan være både og…

Jeg liker auksjoner. Mye av inventaret hjemme, er handlet inn på auksjoner gjennom årene. De aller fleste unghestene mine blir også solgt på auksjon om høsten som åringer.  Auksjoner er reale både for selger og kjøper, man kan gjøre både gode kjøp og gode salg.

Jeg har også handlet mange av avlshoppene mine på auksjon, og da snakker vi utelukkende nettauksjon. Det kan være litt skummelt, så jeg har lært, klok av skade, å gjøre så god research som mulig før jeg byr. En ting jeg synes er vesentlig før jeg byr på en hoppe, er at hun har godt lynne. Jeg vil at hun skal være lett håndterbar, at hun går greit sammen med andre hopper og viktigst; at hun er en god mor og snill mot folungene sine. Jeg leser også helseattestene nøye, selv om de ofte synes å være skrevet noe lettvint. Og det var problemet jeg fikk i fanget i høst. Jeg kjøpte tre hopper fra tre forskjellige selgere. Erfaringsmessig vet jeg at det kan være så-som-så med tannstell på avlshopper, selv om de kommer fra såkalte «seriøse aktører». Jeg hadde derfor bestilt den årlige tannsjekken av avlshoppene mine til noen dager etter at de nye hoppene skulle ankomme. To av dem var helt greie, den ene hadde tannspisser og noen sår etter disse, den andre hadde noen fôrforpakninger, men begge var lette å justere på. Den tredje var det vesentlig verre med.

Jeg kjøpte The Queen på en travera-auksjon, og var veldig fornøyd med at jeg fikk henne for bare 28.000. Hun var ikke drektig, og det var selvsagt grunnen til at hun var så billig. Med toll (hun er født i USA), transport, traces, eksportsertifikat og registrering hos DNT, tilkom det ytterligere 18.000. Hun så ikke ille ut ved ankomst, litt tynn, men ikke mager. Hun var ikke fin i pelsen, den lignet mer på grisebust enn vanlig pels, men det jeg reagerte på, var at hun hadde tydelige problemer med å spise. Hun brukte tre ganger så lang tid på kraftfôret enn de andre, og fikk ikke i seg mye grovfôr. Det meste ble rotet rundt og tråkket ned. Fem dager etter ankomsten, fikk Nicolai sett på tennene hennes, og han ristet på hodet. Ikke bra. Jeksel nummer 309 og 409 (en på hver side av underkjeven) hadde veltet utover og hun ømmet ved berøring av kjeven. Hun har antagelig i utgangspunktet hatt tannrotbetennelse som deretter har forårsaket rotasjonen av tennene. Det sier seg jo selv at dette ikke er bra. Tennene på en hest vokser, men selv ved hyppige behandlinger av disse, vil hun fortsatt ha vondt. Nicolai mente at de tennene måtte ut, og siden de var på hver sin side av kjeven, betydde det to operasjoner. Man kan ikke nerveblokke begge sider på en gang, da kan man risikere at hesten skader tungen. Det ville bli dyrt, så jeg kontaktet selger, Stall Mary,  for å høre hva han sa. På helseattesten sto det nemlig; «tenner uten anmerkning».

Han fikk fram tidligere tannjournaler, og der var problemene hennes påført, også med råd om hyppige behandlinger. Hadde dette stått i helseattesten, ville jeg aldri ha lagt inn bud. Jeg har allerede to hopper med tannproblemer fra før, og det er mer enn nok. Etter reglene på Travera var jeg berettiget til å oppheve kjøpet, men siden det også sto at hesten da skulle transporteres tilbake til selger på min bekostning, var jo ikke dette noe alternativ. Det hadde kostet meg mer enn det jeg betalte for hoppa i utgangspunktet. Jeg ba om forslag fra selger til hvordan vi kunne løse dette, jeg hadde tydelig kjøpt en vare som ikke var i den stand den ble påstått å være, så jeg ba om at han kunne betale deler eller gjerne hele behandlingen, men han ignorerte henvendelsen.

Jeg drøyde en måneds tid med å gjøre noe mer, ville se om spisingen tok seg opp etter behandlingen, men nei. Det var bare å sette i gang. To operasjoner, medisiner og etterbehandling senere, hadde prisen på hoppa økt til 90.000.

Jeg gjorde et siste forsøk overfor selger, sendte ham kopier av fakturaene, så han kunne se hva som var gjort, og foreslo at han kunne gi meg en erstatning i form av en bedekning med den hingsten han eier, Hail Mary. Det ville vel ikke kostet ham stort…? Tror du han nedlot seg til å svare? Hørte ikke et pip. Jeg kan ikke si at jeg liker følelsen av å ha blitt lurt….

Vel The Queen har det bra og har etter hvert begynt å spise ordentlig. Det som jeg nesten synes er det beste ved det hele, hun har forandret seg fra å være ganske apatisk til å bli aktiv ute og rett og slett kjærlig og kontaktsøkende inne.

Så nå håper jeg hun skal bli drektig og at vi får et fint føll neste år. Hvem bryr seg vel om kostnadene…????

Jeg har også gjennom årene etter hvert lært hvem det er trygt å handle hopper av. De hoppene jeg har fått fra Menhammar, har vært i prima stand, og det samme kan sies om de fra Stall Zet. Da jeg kjøpte Simple Solution fikk jeg en hest som var i bedrøvelig stand og som knapt klarte å få i seg maten. Hun tok noen munnfuller og sto så og ventet til smerten ved å tygge skulle gi seg, før hun nærmet seg krybba igjen. Hun var sur og utrivelig, og kan ikke si jeg syntes det var rart. Munnen hennes var full av sår etter stygge tannspisser, og hun hadde en tann som var ødelagt av karies. Munnen hennes fikk vi fort orden på, men det tok tid før hun ble blidere. Hun hadde hatt flere føll før hun kom hit, men var ikke snill mot den første hun fikk her. Har erfart at en del hopper som har gått i løsdrift, har fått et litt spesielt forhold til mat, også EssEss (som vi kaller henne for kort). Hun ville ikke dele maten med folungen sin, og behandlet ham ikke pent. Det tok mer enn et år, men hun myknet heldigvis etter hvert.

For en del år siden handlet jeg to hopper av Lutfi Kolgjini, ikke på auksjon den gangen. Det hadde nok vært mye lurere, siden de da ville kommet med en drektighetsattest. Jeg betalte faktisk 150.000 til sammen for Cambusa Jet og Sip the Wine, begge skulle altså være drektige…. Sip ankom først, vi sjekket henne med en gang, og hun var tom. Jeg ba deretter om at de passet på å sjekke CJ før de sendte henne, og jada, det var ikke noe problem. Hun ankom, tom også hun. Jeg klagde selvsagt, og Kolgjini tilbød seg å ta dem tilbake, det skal han ha. Jeg avslo, og foreslo i stedet at han kunne gi meg en bedekning med Enjoy Lavec til en av hopppene neste år. Det jeg fikk var et «enestående tilbud» om å kjøpe en andel i hingsten for den «fantastisk lave» summen av 150.000 til. Jeg avslo det «fantastiske tilbudet» også, og hadde lært en ny lekse….

Drektighetsattest ja. Har også lært at man måtte lese også disse veldig nøye, spesielt hva datoer angår. Handlet litt på impuls en gang, og oppdaget ikke ordlyden i attesten før det var for sent. Hun hadde vært konstatert drektig på seks uker som attesten sa, men det var da flere måneder siden. Hun var plutselig brunstig noen uker etter at hun kom hit, men selger insisterte på at hun måtte ha kastet etter at vi fikk henne, noe som ikke var tilfelle, men men…!!!

1.mars: «Evig eies kun et dårlig rykte!»

…. synger Henning Kvitnes. Det gjelder definitivt for travsporten. Jeg er så lei av å bli assosiert med dyremishandling og nå sexovergripere!

I ethvert miljø der jenter og gutter, kvinner og menn omgås, oppstår det seksuelle vibrasjoner. Noen ganger gjensidige, ofte ensidige. Er det spesielt for hestesport? Selvsagt ikke. Det oppstår på skolen, i idrettsmiljøer, arbeidslivet generelt og i politikken, altså overalt. Sextrakassering og overgrep er et samfunnsproblem, og ikke et spesielt problem travsporten har. Det er viktig at man forsøker å rydde opp, også innenfor travmiljøet, men når media går ut med «nyheten» om at det finnes sextrakassering innen travsporten, føles det bare feil for meg…..

Travmiljøet består for det aller meste av folk som elsker hester og/eller travsport. Det er også de som behandler familie og husdyr dårlig, rene kjeltringer og overgripere. Blir man en overgriper fordi man kjører hest? Latterlig påstand…

Fra jeg var 13 og i 10 år framover, tilbrakte jeg nesten hvert eneste ledig øyeblikk i en travstall, først på Leangen, deretter på Bjerke. Jeg følte meg aldri noe annet enn trygg, og tenkte  heller aldri at jeg ble trakassert på noen måte. Har derfor begynt å tenke tilbake på hvordan det egentlig var.

Ok, som 13-åring med like mye former og sex-appeal som en planke, var det vel aldri snakk om mye oppmerksomhet på den måten. Det var jo selvsagt han ene som vanket i en av stallene som jaktet på småjenter, men det visste vi jo og avslo tilbud om å bli bedre kjent. Han ba om unnskyldning, jeg sa det var greit. Og det var det. (Han burde vel antagelig vært anmeldt, for han hadde en viss suksess i oppleggene sine på annet hold…) Den ene besøkende hesteeieren som forsøkte seg på å klå da jeg var 14, havnet på golvet. Det som jeg syntes var irriterende, var at treneren som jeg trente hester for, ba om unnskyldning til ham på mine vegne…»fordi jeg var så hissig»… Der burde det egentlig vært omvendt.

Senere mottok jeg vel min del av til dels grove kommentarer og forslag. Jeg regnet det som enten mangel på oppdragelse, overdreven oppfatning om egen tiltrekningskraft og/eller en klønete måte å flørte på. Nå har aldri jeg hatt noen problemer med å si i fra når det er noe jeg ikke liker, så det var sjelden det ble gjentatt. Den ene som sendte meg gjentatte anonyme sms’er med grove forslag og dicpics, ble funnet og irettesatt etter litt detektivarbeid. Oppfattet ham som patetisk og mildt irriterende, falt meg ikke inn at jeg ble trakassert…

En av medelevene mine på trenerskolen inviterte jentene på det parallelle ridekurset inn til oss for å se en «hestefilm». Det var riktignok hester med der, men også nakne jenter. Ren (eller skal vi si skitten?) porno. Det jeg reagerte mest på, var at ikke læreren vår satte ned foten, han ble nok ganske forvirret og visste ikke helt hvordan han skulle ta det. Vi jentene reiste oss og gikk, mens gutta fniste…! Mottok for øvrig en unnskyldning fra den skyldige. Den verste drittkjeften jeg noen gang har møtt, oppførte seg ordentlig etterpå uten å fortsette opptre som en gris. Vi kjørte sammen til og fra Starum, og det var en velsignelse å kunne føre vanlige samtaler med ham etter den oppvasken vi hadde. Ble jeg trakassert? Mulig, men jeg følte meg ikke sånn. Oppfattet det mer som om de var barnslige og hadde en umoden form for humor selv om de burde være godt voksne om man så på alderen.

I de årene jeg jobbet fast på Bjerke, hadde jeg to opplevelser som jeg fortsatt husker. Den første var da jeg fikk et seriøst ment forslag fra en trener jeg satte høyt, ikke en jeg jobbet fast for. Den andre var da en av de triveligste hesteeierne på stallen der jeg var likeledes kom med et uanstendig forslag som også omfattet betaling…. Jeg behøvde aldri svare på noen av disse to henvendelsene, jeg tror utrykket mitt sa alt. Sjokk, skuffelse og avsky, og det kom aldri opp igjen. Mulig fordi jeg unngikk begge to så godt jeg kunne. Det er vel det som har satt størst spor, og som fortsatt kommer opp til overflaten innimellom. Likevel tror jeg ikke jeg føler meg traumatisert? Eller kanskje jeg er?

Da jeg flyttet ut på gården og ganske snart begynte som hingsteholder, møtte jeg en annen form for oppmerksomhet fra enkelte kunder. De var ekstremt opptatte av hingstenes kjønnsorganer og min oppfatning av disse. (Akkurat det var absolutt hesterelatert om ikke direkte travsport….) Det tok litt tid, men vi (kvinnelig dyrlege, meg og stalljentene) fikk ryddet opp i det ved å aldri reagere med fnising eller spøkefulle svar. Vi var alltid strengt profesjonelle på bare fakta og ikke fleip..

Jeg følte det aldri som noe problem og ryddet bare opp der jeg følte det behøvdes. At de som ikke føler seg trygge nok til å ta tak selv kan få hjelp, er fint. Samfunnet behøver en påminnelse om hva som er akseptabel oppførsel. Sosiale medier har ødelagt mye for mange, og på mange områder. Om man blir plaget på SoMe er det jo enkle løsninger som å droppe det helt eller legge inn sperrer, men det betyr ikke at det er riktig at man skal være nødt til det.

Men er dette egentlig et travsportsrelatert problem? At det finnes trakassering innenfor miljøet, er nesten selvsagt. Det består av alle slags mennesker, også av de som ikke vet hvordan man skal oppføre seg. At travsporten vil rydde opp i vår lille del av samfunnet er for øvrig bra. Men er det egentlig travsportens skyld at trakassering skjer også hos oss?

18.januar: …starter litt sent med nyttårsforsettene mine….

I mer enn en måned har jeg vært veldig sløv. Har selvsagt tatt stallen, men stort sett droppet resten av det jeg burde ha gjort. Resultatet er at jeg ligger veldig langt etter med papirarbeidet og at hjemmesiden ikke er oppdatert i det hele tatt. Det har faktisk hendt ganske mye her på den tiden, noe jeg skal komme tilbake til etter hvert. Først skal jeg komme meg a jour med hingstesidene og med regnskapet for 2024. Deretter skal jeg oppdatere resten, og skrive litt mer om hva som skjer.  Akkurat nå sliter vi med det som har blitt mer og mer vanlig, problematisk føre for hestene. Hoppene må gå ute i to puljer, men jeg er glad jeg i det hele tatt får dem ut. Det er glatt hos åringene, men siden de er forsiktige,  går det på et vis. Håper å kunne flytte dem over i luftegården ved siden av der de går nå, men venter på at det skal fryse til litt igjen.

1.januar: Godt Nytt År!