30.mai: Flaks, eller var det planlagt?

Det er ikke alltid lett å forutse når en hoppe skal følle. Man har jo bedekningsdatoen, og derfor en løselig termindato 11 måneder etter det. Men når rundt 80% føller i tidsrommet 14 dager før eller 14 dager etter, og de resterende enten tidligere eller (oftest) senere, sier det seg selv at tidspunktet kan være vanskelig å forutse. Man har jo noe som kan være sedvane hos den enkelte hoppa, at hun pleier å følle etter like langt svangerskap hvert år, …bortsett fra det året hun plutselig føller en uke eller to tidligere. Eller senere. Og så er det de fysiske tegnene da. Slakking av bekkenbåndene – ikke veldig hjelpsomt når noen er klare der en måned før følling.  Fullt, stort jur med voksknopper og etter hvert hvit melk, er jo en grei indikasjon. Bortsett fra som her, rundt halvparten ikke bryr seg med å følge regelboken der heller. Føllvarslere av forskjellig slag er fint og et bra hjelpemiddel, men ingen av dem er 100% sikre. Kalktester eller ph-tester av jurinnhold er som svenske trafikklys; fungerar – fungerar inte….  Siden jeg har funnet ut at jeg ikke kan stole helt sikkert på noe av dette, har jeg gått over til å bare stole på meg selv og hva jeg ser og kanskje føler. Kamera er helt uvurderlig, og det å studere hvordan hoppene oppfører seg til vanlig. Det sikreste tegnet på en forestående følling, er at hoppa endrer oppførsel.

Bortsett når hun ikke gjør det… Vanligvis legger ikke hoppene seg ned for å hvile de siste dagene, noen gang ukene før en fødsel. Det er imidlertid ikke alle som har lest den manualen heller. Misty kunne gjerne ligge rett ut og snorke i timene før hun føllet, og de siste to årene har Elgin plutselig føllet mens hun tilsynelatende bare har tatt seg en lang lur. Litt flaks at jeg fikk det med meg begge gangene, skjønt jeg sover ikke mange minuttene av gangen i denne perioden. Og hun hadde faktisk hvit melk noen timer tidligere, så jeg var i full beredskap…

Marina var grei. Jeg visste ikke hva jeg kunne vente meg, men etter å ha ventet nesten en måned på at hun skulle følle, var hun lett å lese når vi først kom så langt. Stort jur, hvit melk og urolig oppførsel. Hun var også så grei at hun føllet mens jeg var i stallen om morgenen.

EssEss er en annen sak. Hun vil ikke la meg ta på juret hennes, jeg får faktisk knapt lov til å se på det uten at hun omtrent krysser bakbeina og huker seg ned. I fjor var det likevel lett, siden spenene strittet med melkedråper i tuppene. Hun var voldsomt urolig utover natten og sa klart i fra at det nærmet seg med stormskritt. Og bra var det, for folungen lå feil og vi fikk reddet situasjonen med nød og neppe og god hjelp!

Nå har jeg hatt fire hopper med kamera i boksen. Den første føllet mandag morgen etter 22 dager på overtid. To av de tre siste har sett «nesten klare» ut allerede i noen dager, mens EssEss har hengt litt etter. Juret slapt, hun har sovet om nettene omtrent som vanlig, eller bare stått og hengt.

I morges hadde jeg planlagt å gå ut 6.30 for å sette opp gutta før jeg fôret hoppene. De går på beite, men sover inne i hallen og kommer vanligvis inn på det tidspunktet for frokost etter en morgentur i det grønne. I dag bestemte jeg meg for å gå ut tidligere, siden jeg allikevel var våken. Og jeg rakk nesten å fôre ferdig. Da jeg kom til EssEss, ville hun ikke komme bort for den obligatoriske morgenkosen, i stedet sto hun med rumpa klemt inn mot veggen ved krybba. Hun har uansett ikke rørt kraftfôret den siste måneden, annet enn om nettene. Hun sto altså med rumpa inn mot veggen da jeg hørte det startet å sildre… hun tisser aldri på den siden, så jeg forsto jo hva som var på gang. Klokka var 06.01. Ganske nøyaktig fem minutter senere var folungen ute. Det er jenta si som ikke somler med veene! Der er det rakettfart ut i verden med ungen…! Er det noe rart at folungen så litt fortumlet ut? Ikke for det, hun var kjapt oppe med kursen rett til puppen på ustø bein! Jeg hadde melket mor (går fint med jurhandtering etter følling, bare ikke før!) og gitt folungen et måltid så mor fikk hvilt og summet seg litt før hun startet med barnestellet.

Så da er spørsmålet; Hadde jeg bare flaks som var der, eller ventet EssEss rett og slett til jeg kom?

19.mai: Venter og venter…

Akkurat nå har jeg fire hopper på monitoren. De skal alle i teorien følle i løpet av de neste to ukene. Alle går på beite om dagen,  mens jeg holder øye med dem gjennom kikkert fra kontorvinduet. Marina har allerede gått 16 dager over termin (regner 11 måneder), og blir om muli9g større og større for hver dag som går. Har stort jur, men innholdet er fortsatt blankt. Hun spiser godt, og er fortsatt helt rolig om nettene selv om hun har ikke ligget ned en eneste gang den måneden jeg har hatt kamera på henne. Toppen har egentlig termin på fredag som kommer, men jeg vil ikke bli veldig overrasket om hun sniker seg foran Marina… Hun spiser også fortsatt opp maten sin, og har sluttet å legge seg ned for å hvile. Begge disse to er veldig store, og beveger seg adstadig i skritt til og fra beitet.

De to siste har termin om 14 dager, men er veldig forskjellige. Helle er pæreformet, hun bærer folungen ganske lavt. Hun er også den sprekeste av hoppene. For et par uker siden kom hun seg knapt ut av boksen. Kvelden før travet hun spenstig opp til stalldøra,  morgenen etter var hun et sørgelig syn. Akutt lymfangitt, tenkte jeg, siden hun hovnet kraftig opp i et bakbein. Hun fikk valget, og bestemte seg for å kreke seg ut på beitet i sneglefart. Lymfangitt skal visstnok skyldes betennelse i et sår, men jeg kan ikke si at det har vært lett å finne noe sår de gangene jeg har hatt det på hopper tidligere. Og det har vært noen ganger. Jennet Sidney hadde gjentatte episoder i en ti års periode, med de andre som har hatt det, har det stort sett vært engangs episoder. Det er smertefullt, og selv om jeg ikke liker å gi smertestillende til høydrektige hopper, er det egentlig ikke noe alternativ å la være. Ellers så er det massasje, bandasje og mosjon… Helle ble egentlig raskt bedre, og etter snaue halvannen uke var hun tilbake til sitt spretne  selv igjen. Det gikk såpass fort at jeg i ettertid har undret på om det kan ha vært et hoggormbitt  i stedet for lymfangitt…. Helle ligger vanligvis ikke ned i det hele tatt, om hun skal følle eller ikke, men hun har gjort et unntak et par netter nå. Hun pleier å følle omtrent på 11 måneders dagen, pluss-minus et par dager. Hun er også lett å lese når det er dags, og der må jeg ikke bare være til stede, men også sørge for å ha hjelp. Hun er nemlig ikke blid det første døgnet etter at hun har fått føll. Jeg kan gå inn i boksen og rydde opp, jeg får lov til å ta på folungen, men jeg må bare ikke forsøke å ta på mor selv! Så der må jeg passe på at alt er i orden før jeg slipper henne løs, at etterbyrden har gått, at hun er vasket og melket så vi har fått i gang folungen med drikking. Jeg vil være sikker på at småtten har fått den råmelken den behøver og i fjor fungerte det ikke særlig bra. Jeg måtte gi ungen det første måltidet melk fra fryseren, og etter som det ikke så ut til at hun skulle finne ut av de jurgreiene på egenhånd, fikk jeg omsider lurt hoppa så jeg fikk melket henne utpå natten og gitt folungen. Det gjorde susen,  etterpå ordnet de seg selv. Lot deretter Helle være i fred fram til neste kveld, da jeg fikk sluppet mor og barn ut en tur. Pussig nok er det ikke noe problem å få tak i hoppa ute, selv bare etter en halvtime. Tror hun gjerne vil ha babyen inn der hun kan passe på den uten å måtte løpe etter. Dag to er hun bedre, dag tre kan jeg ta av grima og vi er tilbake til normalen.

Den siste av de fire er Ess Ess. Hun gikk tre uker over den første gangen hun føllet her, men i fjor og forfjor var hun ganske nøyaktig på termin. Hun synes alt er et ork. Hun spiser noe kraftfôr om nettene, men gidder ikke engang snu seg mot krybba hvis jeg ikke slenger noen biter med gulrot oppi der. Spiser litt høy/rundballe 1.slått, men er likevel rund og fin takket være beitet. Vet ikke helt hvordan det hadde gått hvis hun skulle føllet tidligere før graset var klart, hun begynte å bli dårlig på maten flere uker før vi fikk sluppet ut. Hun bærer folungen høyt oppe, og er langt fra like stor som de andre. Pleier å få føll av god størrelse likevel, den i fjor var stor og satt dønn fast.  Hun er veldig lett å se når skal følle. Til vanlig sover hun bort mesteparten av natta liggende rett ut, når hun skal følle er hun veldig urolig, og står knapt stille på boksen. Jeg får imidlertid ikke lov til å sjekke juret hennes. Det er strengt off limits! Heldigvis oppheves restriksjonene straks hun har føllet, jeg får både lov til å vaske og melke henne da.

På denne tiden får jeg alltid en mengde spørsmål om følling, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt mer om det en av de aller første dagene.

27.april: Og da er det vår!

…eller det er vel faktisk allerede flere uker siden vi kunne si det. Det har i grunnen vært dårlig med vinter i år, og for tre dager siden slapp vi hoppene på beite. Vi er litt forsiktige med det nye graset, så de får bare en begrenset tid foreløpig, og det etter en solid frokost. Det har vært så vidt under null et par netter nå, men dagene er varme. Vi klarte også å få gjødslet beitene to dager før vi fikk regn, så det passet veldig fint. Nå gror graset voldsomt.

Åringene ble røntget på tirsdag og fikk tennene raspet, og ulvetennene fjernet. Det er enklest når de er såpass små, men jammen satt de godt hos Nixie. Hadde håpet vi skulle klare oss uten biter i år, men en hasebit på bare en av gutta var ikke så ille. Vi får fjerne den før auksjonen, men vi venter i det lengste så han får med seg det meste av beitesesongen. Hadde det vært en hoppe ville vi tatt det med en gang, men det fungerer ikke å ta en hingst ut av flokken i seks uker. Det ville bli et sabla styr, høyt aktivitetsnivå og større mulighet for skader, og det er ikke forenlig med at man skal ta det rolig i perioden etter en operasjon. Gutta ble sluppet ut på beitet i går, etter at Nixie ble satt inn på boks. De virker å ta det veldig fornuftig, og kom inn for å sove i går kveld. De kom også inn til frokost, selv om det var en time etter vanlig frokosttid. Da jeg så (på monitoren inne) at de kom spaserende inn, fortet jeg meg ut for å få tak i dem før de stakk ut på beitet igjen. Jeg gir alltid åringshingstene kraftfôr en gang om dagen, også i beitesesongen. På den måten får jeg sjekket dem for dagsform og eventuelle skader, uten å måtte traske den lange veien ut på beitet.

Nixie har fått en venninne. Som eneste hoppe i flokken, var det bare et tidsspørsmål før hun måtte ut uansett. Nabo Evy hadde også bare en åringshoppe i år, faktisk med samme far som Nixie, Ecurie D. Selv om ingen av de to er spesielt fornøyde med å måtte være inne, virker det som om de fant hverandre med en gang. Ingen sure miner, ingen som forsøker å dominere den andre. De får gå i luftegården om dagen og være på stallen om natten, til jeg er helt sikker på dem. Deretter skal de få gå på beite, etter hvert sammen med Misty og Queenie.

Den første folungen er nå fem dager gammel, og et flott eksemplar er det også. Jeg liker avkommene etter Googoo Gaagaa, de virker å være riktig skrudd sammen i hodet. Elgin er litt spesiell før hun føller, men jeg kjenner jo hennes måte. Hun har alltid ligget mye på boksen, så da hun oppførte seg litt rart en dag og ikke la seg ned i det hele tatt utover natten (jada, jeg fulgte med), så slapp jeg henne bare rett utenfor stallen dagen etter. Etter tre timer sto hun og hang med hodet nede på bakken, så jeg forbarmet meg over henne og tok henne inn så hun fikk sovet. Og det gjorde hun. Ettermiddagen, kvelden og natten. Var selvsagt oppe i perioder og spiste, men sov også ganske mye. Dagen etter var dagen vi hadde et veterinærteam her for åringene, og siden hoppa tvers over gangen for Elgin (Queenie) skulle ha tannkontroll, lot jeg Elgin stå inne som selskap. Hun sov på ettermiddagen da det var stille i stallen, hun sov om kvelden… eneste forskjellen fra hennes vanlige oppførsel, var at hun virket usikker på hvordan hun skulle legge seg. Hun ligger alltid! med hodet mot fronten av boksen og kameraet, nå la hun seg andre veien, med rumpa mot kameraet. Vanligvis så ligger ikke hoppene nede de siste dagene før følling. Det er faktisk sånn at hvis jeg ser at de sover, så sover jeg også. Det går ikke med Elgin. Hun sov fram til hun føllet, hun gjorde det i fjor, og hun gjorde akkurat det samme i år. Jeg hadde så mye grus bak øyelokkene og måtte kjempe for å følge med på henne der hun lå. Siste gang hun la seg var klokka 22.40. Hun lå helt stille i brystleie. 50 minutter senere så jeg noen bevegelser i haleområdet, så da var det bare å løpe ut. Etter få minutter var babyen ute, etter ytterligere femten minutter var hoppeføllet på beina, mens mor ble liggende. Lot henne få en snau time før jeg fikk henne til å reise seg så jeg fikk rengjort boksen, strødd opp, vasket henne, melket henne og fikk gitt folungen og også melket en porsjon råmelk til fryseren. Det tok ikke lang tid før hun dumpet ned igjen, og jeg håpte at folungen skulle benytte anledningen til å sove litt også…men nei. Jeg gikk inn da babyen endelig la seg ned, men da jeg hadde kommet meg inn på sofaen der jeg tenkte å ta en blund, var ungen oppe igjen. Hun snublet rundt og delvis over sin mor, som ikke kunne bry seg mindre. Etter en time måtte jeg bare gå ut og få opp hoppa, melket henne og ga ungen et nytt måltid. Mor ned igjen. Etter det ga jeg dem noen timer før jeg sjekket ståa. Da var mor heldigvis oppe og folungen vaset rundt. Etter en stund så jeg at hun sugde, så da ble det en time til på mitt øye, før jeg gikk ut og fôret.

Men det må jeg si, den folungen sover ikke lenge om gangen! Og Elgin vil gjerne ha minst en time når hun først sover, så det har vært en kamp om hvem som måtte gi etter. Så langt er det mor som styrer, hun reiser seg ikke selv om folungen omtrent kravler over henne hvert tiende minutt. Sover hun, får folungen vente….men det er ikke synd på småtten. Hun legger synlig på seg dag for dag, og er voldsomt aktiv, både ute og på boksen. Har henne ute to ganger om dagen for å forsøke få henne trøtt, avhengig av temperaturen ute varierer lengden.

Marina er den neste som skal følle, jeg kjenner henne ikke fra før, så det er bare å være oppmerksom. Hun er voldsomt slakk i halerota, har en god del jur, men det er fortsatt slapt. Det behøver imidlertid ikke bety så mye. Hun har vært veldig sprek helt fram til nå, i går var det første dagen hun virket litt dempet. I motsetning til Elgin men i likhet med High Eleven, virker det som om hun aldri ligger ned. Hun ruller seg ute, men sliter med å komme seg ned på bakken, hun er gedigent stor nå….håper ikke folungen er tilsvarende stor. Hun er vel egentlig ikke så voldsomt høy, rundt 165 cm, men hun er lang og bred og akkurat nå med en diger mage….

18.mars: Auksjoner kan være både og…

Jeg liker auksjoner. Mye av inventaret hjemme, er handlet inn på auksjoner gjennom årene. De aller fleste unghestene mine blir også solgt på auksjon om høsten som åringer.  Auksjoner er reale både for selger og kjøper, man kan gjøre både gode kjøp og gode salg.

Jeg har også handlet mange av avlshoppene mine på auksjon, og da snakker vi utelukkende nettauksjon. Det kan være litt skummelt, så jeg har lært, klok av skade, å gjøre så god research som mulig før jeg byr. En ting jeg synes er vesentlig før jeg byr på en hoppe, er at hun har godt lynne. Jeg vil at hun skal være lett håndterbar, at hun går greit sammen med andre hopper og viktigst; at hun er en god mor og snill mot folungene sine. Jeg leser også helseattestene nøye, selv om de ofte synes å være skrevet noe lettvint. Og det var problemet jeg fikk i fanget i høst. Jeg kjøpte tre hopper fra tre forskjellige selgere. Erfaringsmessig vet jeg at det kan være så-som-så med tannstell på avlshopper, selv om de kommer fra såkalte «seriøse aktører». Jeg hadde derfor bestilt den årlige tannsjekken av avlshoppene mine til noen dager etter at de nye hoppene skulle ankomme. To av dem var helt greie, den ene hadde tannspisser og noen sår etter disse, den andre hadde noen fôrforpakninger, men begge var lette å justere på. Den tredje var det vesentlig verre med.

Jeg kjøpte The Queen på en travera-auksjon, og var veldig fornøyd med at jeg fikk henne for bare 28.000. Hun var ikke drektig, og det var selvsagt grunnen til at hun var så billig. Med toll (hun er født i USA), transport, traces, eksportsertifikat og registrering hos DNT, tilkom det ytterligere 18.000. Hun så ikke ille ut ved ankomst, litt tynn, men ikke mager. Hun var ikke fin i pelsen, den lignet mer på grisebust enn vanlig pels, men det jeg reagerte på, var at hun hadde tydelige problemer med å spise. Hun brukte tre ganger så lang tid på kraftfôret enn de andre, og fikk ikke i seg mye grovfôr. Det meste ble rotet rundt og tråkket ned. Fem dager etter ankomsten, fikk Nicolai sett på tennene hennes, og han ristet på hodet. Ikke bra. Jeksel nummer 309 og 409 (en på hver side av underkjeven) hadde veltet utover og hun ømmet ved berøring av kjeven. Hun har antagelig i utgangspunktet hatt tannrotbetennelse som deretter har forårsaket rotasjonen av tennene. Det sier seg jo selv at dette ikke er bra. Tennene på en hest vokser, men selv ved hyppige behandlinger av disse, vil hun fortsatt ha vondt. Nicolai mente at de tennene måtte ut, og siden de var på hver sin side av kjeven, betydde det to operasjoner. Man kan ikke nerveblokke begge sider på en gang, da kan man risikere at hesten skader tungen. Det ville bli dyrt, så jeg kontaktet selger, Stall Mary,  for å høre hva han sa. På helseattesten sto det nemlig; «tenner uten anmerkning».

Han fikk fram tidligere tannjournaler, og der var problemene hennes påført, også med råd om hyppige behandlinger. Hadde dette stått i helseattesten, ville jeg aldri ha lagt inn bud. Jeg har allerede to hopper med tannproblemer fra før, og det er mer enn nok. Etter reglene på Travera var jeg berettiget til å oppheve kjøpet, men siden det også sto at hesten da skulle transporteres tilbake til selger på min bekostning, var jo ikke dette noe alternativ. Det hadde kostet meg mer enn det jeg betalte for hoppa i utgangspunktet. Jeg ba om forslag fra selger til hvordan vi kunne løse dette, jeg hadde tydelig kjøpt en vare som ikke var i den stand den ble påstått å være, så jeg ba om at han kunne betale deler eller gjerne hele behandlingen, men han ignorerte henvendelsen.

Jeg drøyde en måneds tid med å gjøre noe mer, ville se om spisingen tok seg opp etter behandlingen, men nei. Det var bare å sette i gang. To operasjoner, medisiner og etterbehandling senere, hadde prisen på hoppa økt til 90.000.

Jeg gjorde et siste forsøk overfor selger, sendte ham kopier av fakturaene, så han kunne se hva som var gjort, og foreslo at han kunne gi meg en erstatning i form av en bedekning med den hingsten han eier, Hail Mary. Det ville vel ikke kostet ham stort…? Tror du han nedlot seg til å svare? Hørte ikke et pip. Jeg kan ikke si at jeg liker følelsen av å ha blitt lurt….

Vel The Queen har det bra og har etter hvert begynt å spise ordentlig. Det som jeg nesten synes er det beste ved det hele, hun har forandret seg fra å være ganske apatisk til å bli aktiv ute og rett og slett kjærlig og kontaktsøkende inne.

Så nå håper jeg hun skal bli drektig og at vi får et fint føll neste år. Hvem bryr seg vel om kostnadene…????

Jeg har også gjennom årene etter hvert lært hvem det er trygt å handle hopper av. De hoppene jeg har fått fra Menhammar, har vært i prima stand, og det samme kan sies om de fra Stall Zet. Da jeg kjøpte Simple Solution fikk jeg en hest som var i bedrøvelig stand og som knapt klarte å få i seg maten. Hun tok noen munnfuller og sto så og ventet til smerten ved å tygge skulle gi seg, før hun nærmet seg krybba igjen. Hun var sur og utrivelig, og kan ikke si jeg syntes det var rart. Munnen hennes var full av sår etter stygge tannspisser, og hun hadde en tann som var ødelagt av karies. Munnen hennes fikk vi fort orden på, men det tok tid før hun ble blidere. Hun hadde hatt flere føll før hun kom hit, men var ikke snill mot den første hun fikk her. Har erfart at en del hopper som har gått i løsdrift, har fått et litt spesielt forhold til mat, også EssEss (som vi kaller henne for kort). Hun ville ikke dele maten med folungen sin, og behandlet ham ikke pent. Det tok mer enn et år, men hun myknet heldigvis etter hvert.

For en del år siden handlet jeg to hopper av Lutfi Kolgjini, ikke på auksjon den gangen. Det hadde nok vært mye lurere, siden de da ville kommet med en drektighetsattest. Jeg betalte faktisk 150.000 til sammen for Cambusa Jet og Sip the Wine, begge skulle altså være drektige…. Sip ankom først, vi sjekket henne med en gang, og hun var tom. Jeg ba deretter om at de passet på å sjekke CJ før de sendte henne, og jada, det var ikke noe problem. Hun ankom, tom også hun. Jeg klagde selvsagt, og Kolgjini tilbød seg å ta dem tilbake, det skal han ha. Jeg avslo, og foreslo i stedet at han kunne gi meg en bedekning med Enjoy Lavec til en av hopppene neste år. Det jeg fikk var et «enestående tilbud» om å kjøpe en andel i hingsten for den «fantastisk lave» summen av 150.000 til. Jeg avslo det «fantastiske tilbudet» også, og hadde lært en ny lekse….

Drektighetsattest ja. Har også lært at man måtte lese også disse veldig nøye, spesielt hva datoer angår. Handlet litt på impuls en gang, og oppdaget ikke ordlyden i attesten før det var for sent. Hun hadde vært konstatert drektig på seks uker som attesten sa, men det var da flere måneder siden. Hun var plutselig brunstig noen uker etter at hun kom hit, men selger insisterte på at hun måtte ha kastet etter at vi fikk henne, noe som ikke var tilfelle, men men…!!!

1.mars: «Evig eies kun et dårlig rykte!»

…. synger Henning Kvitnes. Det gjelder definitivt for travsporten. Jeg er så lei av å bli assosiert med dyremishandling og nå sexovergripere!

I ethvert miljø der jenter og gutter, kvinner og menn omgås, oppstår det seksuelle vibrasjoner. Noen ganger gjensidige, ofte ensidige. Er det spesielt for hestesport? Selvsagt ikke. Det oppstår på skolen, i idrettsmiljøer, arbeidslivet generelt og i politikken, altså overalt. Sextrakassering og overgrep er et samfunnsproblem, og ikke et spesielt problem travsporten har. Det er viktig at man forsøker å rydde opp, også innenfor travmiljøet, men når media går ut med «nyheten» om at det finnes sextrakassering innen travsporten, føles det bare feil for meg…..

Travmiljøet består for det aller meste av folk som elsker hester og/eller travsport. Det er også de som behandler familie og husdyr dårlig, rene kjeltringer og overgripere. Blir man en overgriper fordi man kjører hest? Latterlig påstand…

Fra jeg var 13 og i 10 år framover, tilbrakte jeg nesten hvert eneste ledig øyeblikk i en travstall, først på Leangen, deretter på Bjerke. Jeg følte meg aldri noe annet enn trygg, og tenkte  heller aldri at jeg ble trakassert på noen måte. Har derfor begynt å tenke tilbake på hvordan det egentlig var.

Ok, som 13-åring med like mye former og sex-appeal som en planke, var det vel aldri snakk om mye oppmerksomhet på den måten. Det var jo selvsagt han ene som vanket i en av stallene som jaktet på småjenter, men det visste vi jo og avslo tilbud om å bli bedre kjent. Han ba om unnskyldning, jeg sa det var greit. Og det var det. (Han burde vel antagelig vært anmeldt, for han hadde en viss suksess i oppleggene sine på annet hold…) Den ene besøkende hesteeieren som forsøkte seg på å klå da jeg var 14, havnet på golvet. Det som jeg syntes var irriterende, var at treneren som jeg trente hester for, ba om unnskyldning til ham på mine vegne…»fordi jeg var så hissig»… Der burde det egentlig vært omvendt.

Senere mottok jeg vel min del av til dels grove kommentarer og forslag. Jeg regnet det som enten mangel på oppdragelse, overdreven oppfatning om egen tiltrekningskraft og/eller en klønete måte å flørte på. Nå har aldri jeg hatt noen problemer med å si i fra når det er noe jeg ikke liker, så det var sjelden det ble gjentatt. Den ene som sendte meg gjentatte anonyme sms’er med grove forslag og dicpics, ble funnet og irettesatt etter litt detektivarbeid. Oppfattet ham som patetisk og mildt irriterende, falt meg ikke inn at jeg ble trakassert…

En av medelevene mine på trenerskolen inviterte jentene på det parallelle ridekurset inn til oss for å se en «hestefilm». Det var riktignok hester med der, men også nakne jenter. Ren (eller skal vi si skitten?) porno. Det jeg reagerte mest på, var at ikke læreren vår satte ned foten, han ble nok ganske forvirret og visste ikke helt hvordan han skulle ta det. Vi jentene reiste oss og gikk, mens gutta fniste…! Mottok for øvrig en unnskyldning fra den skyldige. Den verste drittkjeften jeg noen gang har møtt, oppførte seg ordentlig etterpå uten å fortsette opptre som en gris. Vi kjørte sammen til og fra Starum, og det var en velsignelse å kunne føre vanlige samtaler med ham etter den oppvasken vi hadde. Ble jeg trakassert? Mulig, men jeg følte meg ikke sånn. Oppfattet det mer som om de var barnslige og hadde en umoden form for humor selv om de burde være godt voksne om man så på alderen.

I de årene jeg jobbet fast på Bjerke, hadde jeg to opplevelser som jeg fortsatt husker. Den første var da jeg fikk et seriøst ment forslag fra en trener jeg satte høyt, ikke en jeg jobbet fast for. Den andre var da en av de triveligste hesteeierne på stallen der jeg var likeledes kom med et uanstendig forslag som også omfattet betaling…. Jeg behøvde aldri svare på noen av disse to henvendelsene, jeg tror utrykket mitt sa alt. Sjokk, skuffelse og avsky, og det kom aldri opp igjen. Mulig fordi jeg unngikk begge to så godt jeg kunne. Det er vel det som har satt størst spor, og som fortsatt kommer opp til overflaten innimellom. Likevel tror jeg ikke jeg føler meg traumatisert? Eller kanskje jeg er?

Da jeg flyttet ut på gården og ganske snart begynte som hingsteholder, møtte jeg en annen form for oppmerksomhet fra enkelte kunder. De var ekstremt opptatte av hingstenes kjønnsorganer og min oppfatning av disse. (Akkurat det var absolutt hesterelatert om ikke direkte travsport….) Det tok litt tid, men vi (kvinnelig dyrlege, meg og stalljentene) fikk ryddet opp i det ved å aldri reagere med fnising eller spøkefulle svar. Vi var alltid strengt profesjonelle på bare fakta og ikke fleip..

Jeg følte det aldri som noe problem og ryddet bare opp der jeg følte det behøvdes. At de som ikke føler seg trygge nok til å ta tak selv kan få hjelp, er fint. Samfunnet behøver en påminnelse om hva som er akseptabel oppførsel. Sosiale medier har ødelagt mye for mange, og på mange områder. Om man blir plaget på SoMe er det jo enkle løsninger som å droppe det helt eller legge inn sperrer, men det betyr ikke at det er riktig at man skal være nødt til det.

Men er dette egentlig et travsportsrelatert problem? At det finnes trakassering innenfor miljøet, er nesten selvsagt. Det består av alle slags mennesker, også av de som ikke vet hvordan man skal oppføre seg. At travsporten vil rydde opp i vår lille del av samfunnet er for øvrig bra. Men er det egentlig travsportens skyld at trakassering skjer også hos oss?

18.januar: …starter litt sent med nyttårsforsettene mine….

I mer enn en måned har jeg vært veldig sløv. Har selvsagt tatt stallen, men stort sett droppet resten av det jeg burde ha gjort. Resultatet er at jeg ligger veldig langt etter med papirarbeidet og at hjemmesiden ikke er oppdatert i det hele tatt. Det har faktisk hendt ganske mye her på den tiden, noe jeg skal komme tilbake til etter hvert. Først skal jeg komme meg a jour med hingstesidene og med regnskapet for 2024. Deretter skal jeg oppdatere resten, og skrive litt mer om hva som skjer.  Akkurat nå sliter vi med det som har blitt mer og mer vanlig, problematisk føre for hestene. Hoppene må gå ute i to puljer, men jeg er glad jeg i det hele tatt får dem ut. Det er glatt hos åringene, men siden de er forsiktige,  går det på et vis. Håper å kunne flytte dem over i luftegården ved siden av der de går nå, men venter på at det skal fryse til litt igjen.

1.januar: Godt Nytt År!