Av flere grunner er det absolutt en fordel å være tilstede når hoppene føller. Det finnes flere forskjellige midler som kan hjelpe deg til å slippe og bo i stallen de siste dagene.

Kalsiumtester. Dette er en måte mest for å stadfeste at hoppa ikke kommer til å følle det kommende døgnet. Vi melker ut en liten mengde fra juret, blander det med av-ionisert vann, og leser av kalkinnholdet med en testremse. Får vi utslag som sier at melken er klar, er det bare å følge med. Selv om dette fungerte fint for en del hopper, fant jeg ut at det var for usikkert på andre, så jeg droppet det selv etter noen år.

Kameraovervåkning. Du har kamera som viser hele boksen. Overføringen skjer enten trådløst, eller som hos meg via kabel til en monitor i huset. Du kan også motta signalene på TV-apparatet eller på PC-skjermen eller rett på telefonen. Fordelene med kameraovervåkning er åpenbare. Du kan sitte inne i din varme stue uten å forstyrre hoppa, og prisen er rimelig. Ulempen er at du må følge med hele tiden, du blir ikke varslet når føllingen begynner. Kameraer med lyd er absolutt å foretrekke.

Føllvarslere. Det finnes flere merker som fungerer etter samme prinsipp. Du fester en slags sele på hoppa, med en sender og en føler som kan reguleres i forhold til følsomheten og som reagerer når hoppa begynner å svette. Mottageren inne i huset varsler med et forferdelig VRÆÆÆÆÆÆL, som jager selv den hardest sovende, snublende på hodet ut av senga. Kombinert med et kamera, kan du følge med videre uten å gå ut. Ulempene er flere; Etter flere års bruk av både danske Safemate og tyske Wächtomat, har jeg funnet at de virker bra i ca 70 % av tilfellene. Noen ganger gnir hoppene seg mot veggen og får vridd vekk fuktighetsmåleren eller de kvitter seg med hele føllvarsleren. Andre hopper svetter ikke, eller så lite at du må stille inn føleren ekstra følsomt for å fange dem opp. Selv om de fleste gir utslag ca en halv time før fødselen, er det noen hopper som har gjentatte svettetokter kanskje hele den siste uken…. Prisen ligger ca 850 euro + fortolling og innmomsing. (for ca 10 år siden)

Fotoceller eller bevegelsdetektor. Du kan installere detektorer som reagerer på at hoppa legger seg flatt ned. De siste dagene før føllingen holder hoppa seg som oftest på beina, eller hun ligger med beina trukket oppunder seg. I kombinasjon med kamera, kan du følge med når hoppa ligger. Uten kamera og hvis du installerer detektoren for tidlig, kan det hende du må ut i stallen flere ganger hver natt…

Operativt festet føllalarm. Den vi bruker nå, i tillegg til kameraovervåkningen, heter Foalert og fungerer på denne måten: Man syr fast en sender (veterinærer er greie å ha!) på venstre side av skjedeåpningen (se bilde). En tråd går fra senderen (festet i senderen med en magnet), tvers over skjeden og blir festet på den andre siden av åpningen. Når så vannet går og posen med det første beinet titter fram, løsner magneten, sender et signal til en mottager, som deretter ringer opp tidligere programmerte telefonnummere. Genialt! Man kan feste senderen flere uker før forventet følling, hvis man er usikker, eller hvis man har veterinær i stallen likevel. Fester man den for tidlig, risikerer man at den løsner før man har bruk for den, vi venter så nær fødselen som vi tør. Prisen kommer på, per 2010, et sted mellom 2100-2500 euro pluss fortolling og innmomsing fra Tyskland. Pluss selvsagt veterinærkostnader. Denne varslingsmetoden avhenger av at det er noe som «kommer ut». Hvis folungen f eks ligger på tvers, vil den ikke si i fra.

En annen variant kalles ganske enkelt birthalarm, og reagerer på at hoppa legger seg flatt på siden. Du kan feste den i grima eller i en sele. Jeg har to, som jeg for det meste bruker på dagtid ute på beitet. Om du setter denne på for tidlig, vil du få utallige varsler før det blir følling, gjerne flere per natt…. Disse kostet i 2017 ca 5000 + mva.

Det billigste og enkleste alternativet er en mikrofon i boksen og en høyttaler inne i huset, en såkalt «babysitter». Den er avhengig av at rekkevidden er kort, og at du holder deg våken så du hører hva som skjer.

Her hos oss er det nå grimevarslere, foalert-systemet kombinert med kameraovervåkning som gjelder.

Sjanser du på at hoppa skal greie seg selv, er risikoen større for fiasko dess mindre boksen er. Skal du flytte henne før følling, må du være klar over at hoppa trenger 2-3 uker på å danne antistoffer mot sitt nye miljø. Du bør også alltid være forberedt på at hoppa kan lure deg, selv om du mener du følger godt med. Sørg for at boksen hennes i den siste tiden alltid er ren og strødd med et ekstra tykt lag. (Rett før føllingen strør vi her hos oss med et lag halm oppå flisa). Ved en overraskende følling, lite flis og mye fostervann blir folungen fort liggende på bare betongen. Det gjør at den lettere blir skadet av tramp fra moren samt at det er vanskeligere for den å få reist seg. Er det kaldt i stallen og folungen er tynn og liten, kan det få fatale følger. Med en blodig navlestreng på et møkkete golv risikerer du navleinfeksjoner som kan gi føllsyke.

Rent hygienisk er det heller ikke ideelt å la hoppa følle i en luftegård. Det aller beste er et grasbevokst, nytt beite, og godt vær (Bestilles av værgudene i god tid! Bønder har det med å ønske seg regn, og de kan derfor ha vært ute før deg…) . Hoppenes ulykksalige instinkt til å følle på steder der de har «ryggdekning» mot eventuelle farer, sørger dog hvert år for at mange små ikke vokser opp. Noen havner i bekken og drukner, noen faller utfor en skrent eller blir sittende fast i et buskas. De som havner på utsiden av gjerdet, virrer planløst rundt og blir i verste fall påkjørt av en bil. For ikke snakke om enkelte førstegangsfødende…. Også ved følling ute, bør du være til stede.

Ved faste rutiner, kan du prøve å overbevise hoppa om at hun like godt/heller kan nedkomme på dagtid som om natten. Hopper bestemmer til en viss grad selv når de skal følle. Her hos oss har vi forholdsvis få nattlige fødsler blant de fastboende. Vi har imidlertid lagt inn lange, faste perioder det er absolutt stille i stallen. Etter morgenfôringen har de to timer før vi begynner å jobbe. På ettermiddagen, etter at de som jobber i stallen har dratt hjem, er det tre timers pause før kveldsfôringen, og deretter fire timer før vi slukker. Vi gjør oss ferdige med det vi skal hver gang, og når vi forlater stallen, vet hestene at de har en lang stund de kan hvile uforstyrret, eller følle hvis det passer slik….. De aller fleste av hoppene våre føller i en av disse pausene. Et år fikk vi faktisk 22 føll, der alle var født mellom klokken seks om morgenen og klokken halv elleve om kvelden. Det er unektelig det mest praktiske……

Hvis du grunnet jobbsituasjonen eller annet er forhindret fra å passe på en kommende fødsel, kan du selvsagt flytte hoppa til noen som gjør jobben for deg. Har du overvåkningskamaera på telefonen, kan du jo fortsatt følge med… Husk flytting senest 3-4 uker før forventet føllingsdato.