Du får ikke føll i år. Hva hendte?

Det er ingen heksekunst å oppnå 100% drektighet hvis man har en fertil hingst som bare betjener friske, velfødde hopper. Selv om hoppene som oftest blir drektige ved første forsøk når du har besøkt hingsten (og i hvert fall etter andre eller helt sikkert etter tredje periode, på det fjerde skal det skje…) bør du sørge for å få dem drektighetsundersøkt minst to ganger. Da har du fortsatt tid til å få bedekket på nytt. Ved undersøkelse før dag 32 har du også mulighet til å få fjernet et eventuelt tvillingfoster.

Alle som driver med oppdrett av et visst omfang, har kommet ut i stallen en morgen og funnet et sørgelig dødt foster i boksen hos en betuttet hoppe. Den maktesløse følelsen er ikke noe man ønsker å oppleve igjen, men det er dessverre ikke til å unngå en gang i mellom. Ikke alle svangerskap fører fram til en vellykket fødsel og et sprettent føll. På landsbasis er det så mye som rundt 20 % av føllene som dør før, eller i forbindelse med fødselen. Vi kan skille mellom tidlig fosterdød – kasting – og død grunnet komplikasjoner under og etter fødselen.

Tidlig fosterdød: Hoppa er konstatert drektig på 16 dager med ultralyd, og hoppeeieren er fornøyd og slipper hoppa på beite. På høsten viser det seg at hoppa er tom likevel…. De fleste tilfellene av tidlig fosterdød inntreffer før dag tretti, så hvis du følger hingsteholders/veterinærs råd og sjekker hoppa en gang til rundt 30 – 35 dager, er du vesentlig sikrere. Tidlig fosterdød skyldes ofte at hoppa ikke er helt «rein» (vanlig ved bedekning på føllbrunst for eksempel), har en infeksjon eller suger luft inn i skjeden. Det kan også skyldes stress, eller utilstrekkelig fôring, særlig hvis hoppa har en stor folunge ved foten.

Kasting: De vanligste grunnene til at hoppa kaster er at fosteret dør fordi det er noe fysisk galt med det, at hoppa spiser muggent eller på andre måter skjemt fôr, stress eller virus. Dør fosteret grunnet misdannelser, er det ingenting du kunne ha gjort for å forhindre dette. Navlestrengen kan tvinne seg rundt halsen på føllet og kvele det, det er heldigvis ikke ofte. Derimot, når det gjelder det hoppa spiser, er det du som styrer. Pass på at høyet/surfôret holder beste kvalitet. Den sikreste måten å få ei hoppe til å kaste på, er å gi henne fôr av dårlig kvalitet. Gir du kvalitativt dårlig eller for lite fôr, vil fosteret uansett lide under det, selv om det ikke skulle føre til kasting.

Den mildeste og vanligste varianten av virusabort opptrer ofte som en forkjølelse/influensa selv om drektige hopper som skulle få det, kan kaste. Kastingen skjer ikke umiddelbart, men etter 4-6 uker etter at hoppa er smittet. ( Den skumleste varianten, som heldigvis er ytterst sjelden i Norge, fører til kasting, kan føre til lammelser og i enkelte tilfeller døden for den hesten som blir smittet.) Et av de sikreste symptomene på at hoppa har kastet grunnet virusabort, er nettopp mangelen på symptomer. Hoppa er tilsynelatende helt ubesværet, kan stå og spise, kaste og fortsette med maten som om ingenting har hendt. For å stille en bedre diagnose, kan du/veterinæren sjekke fosterhinnene og leveren på fosteret for flekker, eller for å være sikker kan du få tatt to blodprøver, med 1-2 ukers mellomrom.

For din egen del, er det enkle forholdsregler du kan følge for å minimalisere risikoen for å spre eventuell smitte. Dette er hva vi gjør når ei hoppe kaster, uansett grunn: Vi graver ned fosteret så godt det går, tømmer boksen for flis og fostervann og graver ned eller brenner dette. Siden virusabort smitter via dråpesmitte, og fostervannet er smittebærende, holder vi hoppa borte fra de andre hoppene i en egen luftegård, minst til den første brunsten er overstått og for sikkerhetsskyld enda i et par uker. Før vi bruker boksen til ei annen hoppe, vasker vi den og desinfiserer den grundig med Virkon S. Du må også tenke på klærne og støvlene dine. Følger du disse enkle reglene, er det ingen grunn til at du skal få flere hopper smittet, hvis grunnen til kastingen viser seg å være virus. Her hos oss tar vi for eksempel aldri i mot hopper som har kastet, uansett av hvilken grunn, før det har gått minst fire uker siden kastingen.

De fleste voksne travhester i Norge (så mye som 98% i følge undersøkelser) har imidlertid antistoffer mot herpes/virusabort i blodet, det betyr at de en eller annen gang har vært smittet. Et herpesvirus blir aldri helt borte igjen, og kan føre til utbrudd. Det har vist seg at stress kan føre til at hoppa utvikler virusabort og kaster, uten at hun har blitt utsatt for smitte i senere tid. Stress kan være lange transporter eller vantrivsel i stallmiljøet. Hester er forskjellige, og enkelte har spesielle krav for å trives. Upopulære boksnaboer, en boks som er plassert slik at det er mye irriterende trafikk forbi, mangelen på selskap i stallen eller ute, for mange hester på for lite område eller hester som ikke trives sammen, mobbeofre…. du merker det hvis du har en hoppe som ikke synes om sin situasjon.

Det er ofte små midler som skal til for å bedre på dette; Bytte boks eller kanskje skjerme den hun har for innsyn, kanskje la den spesielle hoppa gå bare sammen med en annen som hun liker, eventuelt i en egen luftegård. Gamle hopper må det også tas spesielle hensyn til, skulle de etter hvert begynne å dale på rangsstigen i flokken, bør de eventuelt få en mindre stressende hverdag.