Naturlig bedekning – KS på stutteriet hingsten står – Forsendelse av sæd innenfor Norge – Import av fersk sæd – Frossen sæd.

Utvalget av tilgjengelige hingster er så stort at det er vanskelig å ha de helt store kunnskapene om alle. Det finnes imidlertid ting man bør ta i betraktning angående selve bedeknings-metoden om man vil spare seg for unødvendige kostnader og irritasjonsmomenter. De hoppene som først blir aktuelle for bedekning, er de som av en eller annen grunn ikke venter føll denne våren, fordi de a) ikke ble bedekket i fjor, b) ikke ble drektige, c) ble drektige, men resorberte fosteret (tidlig fosterdød) eller d) har kastet føllet. Hvis du som hoppe-eier vil bedekke så tidlig som mulig, og hoppa er enig i det (les: får en tilfredsstillende brunst), er den letteste/sikreste måten å reise til hingsten der han står, det nest beste er å få tilsendt fersk sæd fra en hingst oppstallet i Norge eller i utlandet. Står hingsten utaskjærs, kan du imidlertid risikere store transportkostnader. Det kan derfor ofte lønne seg rent økonomisk å bruke frossen sæd, selv om du da må akseptere en noe høyere omløpsfrekvens.

Hoppene kan være høyfertile (lette å få drektige), middels fertile eller vanskelige. Har hoppa aldri hatt føll før, vet man ingenting om hvor hun hører hjemme. Omstillingen til avlshoppe kan ta tid for en del løpshopper, slik at de er vanskeligere å få drektige første gangen. Hoppa er ikke uten videre i samme kategori hvert år, heller. Fertiliteten synker naturlig nok etter mange svangerskap, og enkelte år behøver hoppene lengre tid på å komme seg etter en fødsel enn ellers. Unge hopper som har gjennomgått en grei fødsel og som har et friskt føll ved foten, er vanligvis de enkleste å få drektige. Det må imidlertid tillegges at vi hvert år har løpshopper eller «vanskelige» hopper som tar seg lett og greit også med frossen sæd.

Hingstene fungerer også svært forskjellig. For å få godkjent bør alle fungere godt på sin egen stasjon, der hoppene kommer på besøk. Det er ikke mange varmblodshingster som bedekker naturlig lengre, av kaldblods finnes det flere. Hvis en hingst bare har få hopper, er det også helt ok. Det er imidlertid ikke uten grunn man har gått over til KS i så stor grad. Større sikkerhet minsker skader og infeksjoner, bedre utnyttelse av sæden gir færre omløp. Ikke minst, arbeidspresset for hingst og hingsteholder blir lettere….

De fleste hingstene egner seg også godt, noen av dem endog ekstraordinært godt ved forsendelse av fersk, lett nedkjølt sæd. Du må imidlertid være oppmerksom på at jo mer populær hingsten er, desto større sjanse er det for at du får tilsendt en sæddose som er på kanten eller langt mindre enn det som er ønskelig. Hingstestasjonene må først og fremst prioritere de hoppene som kommer til stasjonen. Du har større sjanse til å få reale doser fra en slik hingst tidlig i sesongen, eventuelt helt i slutten.

Når det gjelder frossen sæd, kan det være stor forskjell på hingstenes fertilitet, alt fra svært god til direkte dårlig. Selv den beste frossenhingsten fungerer vanligvis likevel dårligere enn nesten alle de hingstene som betjener hoppene sine med fersk sæd på egen stasjon. (Det finnes hederlige unntak) Du må akseptere flere omløp og høyere omkostninger. Skal du bedekke med frossen sæd, bør derfor hoppa tilhøre den høyfertile gruppen, ellers risikerer du at det blir seint før hoppa blir drektig. Hvis hoppa ikke tok seg i fjor, eller har kvittet seg med fosteret, er det stor sannsynlighet for at hun ikke kan regnes til de høyfertile, i alle fall denne sesongen. Personlig vil jeg anbefale å bedekke hopper som er tomme med fersk sæd, hvis du vil unngå et sent født føll første gangen. Hvis hoppa er i sin beste alder (5-15 år, pluss-minus), gjennomfører en ukomplisert fødsel i perioden mars – begynnelsen av juni, er frossen sæd et godt og som oftest fruktbart alternativ. Med sene fødsler og/eller gamle hopper er sjansen best for ny drektighet om du bruker en «fersk hingst».