Bakgrunn
 

 

Startside
Opp
Bakgrunn
Bar Hopping
Canepa Hanover
Centurion ATM
Classic Photo
Coktail Jet
Conway Hall
Creatine
Cristal Money
El Mago Pellini
Explosive Matter
Formula One
Juliano Star
Kadabra
Ken Warkentin
Look de Star
Lucky Chucky
Make It Happen
Muscle Hill
Muscle Mass
Muscles Yankee
Pine Chip
Quaker Jet
Quite Easy
Sebastian K
SJ's Photo
The Best Madrik
Un Amour d'Haufor
Uncle Lasse
Weingartner
Yarrah Boko    

Vakre Farm KingOg hva driver du med? -Jeg er hingsteholder, svarer jeg. Et litt pussig yrke, kanskje, i allefall uvanlig for ei jente på 20. (Det har blitt noen flere år etter hvert...)

Yrkesvalget kom ikke naturlig eller etter nøye overveielse, men etter en impuls - og så ledet det ene til det andre, som det så ofte gjør. Lars og jeg hadde kjøpt oss en folunge og fikk med mammaen og onkelen på kjøpet, så og si. Mamma het Princess Bulwark og broren hennes var den gamle helten Scott Protector. Martin Sandbråten hadde ikke plass til ham og spurte meg.... Ikke lett å beskrive hvor "stor" Scott'n var i forhold til dagens kortlivede idoler, det måtte bli som Steinlager, Thai Tanic og Jetstile til sammen.

Det var en ære å ha Scott'n på stallen, men særlig lukrativt ble det ikke. Han fikk bare to hopper. Begge fikk imidlertid føll året etter, så selv om vi bruker å oppnå god drektighet, har vi nok aldri hatt 100% levende føll siden da.... Det har imidlertid blitt veldig mange hingster, for å være nøyaktig: Chipmate var nummer 41.Vi har faktisk hatt så mange som fem hingster i en og samme avlssesong, vanligvis nøyer vi oss med to eller tre. Du kan se liste over tidligere hingster og bilder av dem.

Året etter Scott'n ville Arne Espeseth, som var alvorlig syk, ha satt bort den gamle, franske verdensmesteren Pluvier III. Ikke aldeles overbevist om at dette var noe for meg egentlig, men det ble nå sånn. Og interessen for hingsten eksploderte! Han hadde en rekke toppavkom i Sverige, og "Pulliver'n" ble fort fulltegnet med naturlig bedekning. Hopper fra hele landet og Sverige med, sto i kø. Nedtur!!! I tidsalderen før ultralyd og inseminering gjorde sitt inntog på stutteriene, rakk vi å bedekke 37 hopper før vi fikk dommen: "Hingsten må betegnes som 100% steril". Ikke veldig morsomt å ringe til rettmessig grinete hoppe-eiere da, nei. Det ble likevel tre føll året etter og to av dem endte vi pussig nok opp med selv. Den ene folungen var for øvrig noe for seg selv, han hadde ører som en fransk vedder. Du finner et bilde av ham her

Pluvierens eier, svenske Gösta Valentin, hentet opp Ensemble fra Frankrike slik at hoppe-eierne skulle få en ny franskmann som erstatning. Han strøk like godt med den andre sesongen. Selv om jeg var helt knust da det hendte, sier fasiten at det ikke var noe tap for norsk travsport akkurat.

Full of Coal, Laban Laylock, Galant du Gy, Gothic og Hart Hanover  skal nevnes, men det var Noble Action som var Vendepunktet. Han bedekte 100 hopper det første året han sto her og vi var derfor slitne og glade for å kunne gå over til KS året etter. Apropos "Pulliver" og hingstenavn, det er mange som er usikre på hvordan alle disse utenlandske navnene skal uttales. Svært unge Stian hadde ingen mulighet til å uttale "Noble Action" - det ble til "Bolle Lasken" - og hingsten het selvsagt ikke annet på stallen etter det...

KGB Hingstdepå AB gjør vi fortsatt "bizniz" med, men det forholdet hadde en litt trang fødsel. Travsportsjournalisten, gourmeten og ordekvilibristen(!) Sverre Stang satte meg i kontakt med Kurt Gusten Bertmark, med det for øyet å kapre den trefoldige svenske Championhingsten ,The Prophet, til Norge. Saken trakk ut, vi var egentlig enige, men.... Da trådte Bosse Fransson, alias Red Mile, sjefsredaktør i den svenske TravRonden, inn på banen. - Dette fikser jeg, sa han. Like etter kunne man lese i Ronden: "The Prophet til Norge og Tone Wirkola". Jeg fikk en telefon fra en mildt sagt irritert KG, men etter å ha bedyret min uskyld, var alt klart for hingstens "siste reise". (Han ligger faktisk gravlagt her på gården).

The Prophet er min favoritt blant de hingstene vi har hatt. Han hadde et ikke uplettet rykte, og vi fikk stadig høre: Bare vent.... Men ingenting gikk galt. Hva som fort ble klart, var at Profeten var en ualminnelig intelligent hest. Han behøvde tre uker på å få tungnemme meg til å forstå hvordan han ville ha sin dag, hva han likte, hva han ikke fant seg i, osv. Om morgenen ville han ha kraftfôret sitt før et par timers luftetur for seg selv, deretter skulle det spises stråfôr, og da kunne jeg få lov til å slippe ut de andre hestene. Grime og dekken (hvis det var riktig kaldt) var ok så lenge han var ute - inne forlangte han å være helt naken. Grimen kom raskt seilende ut over bokskanten, dekkenet ble skrelt av og stappet i krybba. Han var snill og medgjørlig så lenge det var Lars eller jeg som håndterte ham, men han ble riktig irritabel hvis noen "lavere på rangstigen" våget seg borti... Og ganske riktig, etter en spørrerunde viste det seg at alle skrekkhistoriene om hingsten hadde oppstått når fremmede hadde forsøkt en tilnærming. Han hadde mange egenheter, han nektet for eksempel å la meg pusse luggen hans hvis ikke han fikk sutte på fingrene mine samtidig. Under den årlige inspeksjonsrunden fra Hingstdepå'n tittet Tomas på hva jeg gjorde, og stakk fram en finger....SMACK! Der satt han fast. Med fingeren godt forankret mellom Profetens knusende tenner, mens synderen selv (hesten) skulte stygt. "Vad gör jag nu då?" pep Tomas fortvilet. Han ble hjulpet løs, og hadde ikke en skramme, selv om fingeren måtte holdes under rennende, kaldt vann en god stund etterpå... Moralen her er lett forståelig: Ikke putt fingrene dine (eller noe annet du er redd for) i munnen på en fremmed hest.

Vi har hatt en del kaldblodshingster også, skjønt ikke så mange som de varme. Norm Best, Lund Jerker, Kilde Stjernen, Per U, Korbest og Polar Troll av norskfødte , og Granar, Lasso, Auvin og Lappello av de svenske. At det ikke har vært flere kalde, beror nok kanskje på den formidable konkurransen fra et nærliggende stutteri som for det meste har konsentrert seg om kaldblodshingster. 

For å mimre videre; Gallant Pro kom fra Finland - bedekte 70 hopper her og forsvant senere til Russland. Den svenske Derby-vinneren Mustard hadde bedekket i Sverige på dispensasjon - han hadde nemlig en kronisk infeksjon i bitestiklene. I Norge ble det ingen bedekningstillatelse, så etter 4 hopper måtte han reise hjem igjen. Det ble aldri noe mer på den kroppen i Sverige heller. OGP-vinneren Zorrino var her en sesong, i likhet med den utrolig trivelige topphesten Keystone Patriot. Sandman Lobell kom fra Nederland og returnerte etter et halvår, og så var det kjempestore Netted. Han er den dyreste hingsten vi til dags dato har hatt oppstallet, men det ble mer enn 100 hopper likevel. Det som var litt morsomt var at alle trodde han var så liten. De hadde sett hans småvokste sønn Tom Pedro, og dro uten videre den konklusjonen at faren passet best på store hopper. Det kom  en endeløs strøm av digre dundrer på besøk til "lille" Netted som var 1.67 uten sko....og som veide nærmere 700 kilo.

Sherwood ble etterhvert far til mangemillionæren Huxtable Hornline, men han var ingen enkel herremann å ha på stallen, og det var heller ikke helbroren Thackeray. Det er nesten fælt å si det, men da Sherwood forlot oss og dro til Sverige, var det en av jentene som hadde med kake for å feire....

Vi hadde en helbror av Florida Pro, Florida Sun, vi oppstallet Florida Pro-sønnen Everglade Hanover et år, og vi hadde verdensrekordsetteren Cornstalk. Det var en fin hest med skikkelig spenst i steget - han er en av de hingstene jeg har likt best. Og så var det Farm King, da. Han var her i hele 7 år før den kneskaden han pådro seg som 3-åring hadde forverret seg så mye at han måtte avlives av dyrevernmessige grunner. Han var vakker som en vårdag, leken som en valp og ikke så rent lite bortskjemt (det siste var mest  Lisbeths fortjeneste..).

Jørgen Jahre jr. eide Thackeray, Santana Lobell og "gentlemannen" Myles Hanover, som også var her en årrekke. Jørgen eide også halvparten i Freezing Cold sammen med oppdretteren hans, Tomas Bertmark. Freezing Cold er den eneste hingsten vi har hatt som kunne overstrålt gamle The Prophet angående personlighet, de nåværende hingstene er ikke tatt med i betraktningen ennå. Sesongen 2000 var ingen "höjdare" presis. Freezing Cold døde av bukhinnebetennelse på våren og Armbro Plush fikk ødelagt den første halvdelen av sesongen etter et uhell som involverte utstyret hans....Han ble heldigvis fullt restituert og Freezing Colds trekvart bror, Tony Oaks, kom oss til unnsetning så vi fikk reddet stumpene. Ikke for det, vi bedekte mer enn 120 hopper i 2000 med importert sæd også, men det er en annen historie.

Til topps      Gamleguttas Fotoalbum      Startside