20. november: Oppdateringer kommer…

Ble da ferdig med en slags hingsteannonse før Årsrevyen gikk i trykken. Så vidt. Er 23 hingster med der, kommer muligens med noen til, og det kan hende at noen av de som står i annonsen forsvinner av forskjellige grunner. Prisene var en annen ting. Tactical Landing har gått opp, ikke uventet, men ikke så mye som først meldt. USD 20.000 er imidlertid mer enn nok! Er for øvrig litt i tvil, han står fortsatt til USD 25.000 hos Southwind Farms…..? Ellers så har Greenshoe gått ned tross annenplassen på 2-årsstatistikken hos USTA med sin andre årgang. Han skal nå koste USD 10.000. International Moni har gått ned til USD 6000 (fra 8000) og Ecurie D er senket til USD 7500 fra 10.000. Ble litt overrasket over at ikke Green Manalishi har gått opp, han hadde en fin første årgang på banene i år, men skal visstnok ikke koste mer enn USD 5000. Det er absolutt innenfor det jeg kan tenke meg av pris hvis jeg skal bruke hingsten selv på noen av mine hopper.

En annen som er kjempespennende, er Venerate som skal oppstalles på Broline neste år. Jeg hadde planlagt å bruke ham på High Eleven i år, og var lovet en av de få dosene som ville bli tilgjengelige. Så ble all spermaen ødelagt på transporten! Hvis alt går bra, blir Venerate ny partner til Helle i 2025.

Vi fikk noen centimeter med snø natt til i går, og det var bare fint. Lyst og rent. Vi kjørte moseharva foran stallen to dager før det var meldt kaldere vær, så hoppene har ingen problemer med å bevege seg rundt. Hadde skodd Star på forhånd, siden hun har en tendens til å bli sårbeint på barfrosten, men jeg hadde oversett at Helle også hadde behøvd baksko. Hun var brått halt høyre bak, helt nedslitt! Synes det er merkelig siden de har gått på grasmark hele tiden. Det må være sanda foran stallen som har slipt bort høvene, det er i grunnen ingen av hoppene som kan verkes, selv om det er fire måneder siden sist. Hadde vært greit med mer snø, men selv om det er meldt en del på søndag, så skal det komme mildvær og mye regn på mandag. Helt unødvendig, spør du meg. Mildværet skal bare vare et døgn, så skal det bli kaldt igjen. Har kjørt en god del subbus inn i den oppvarmede garasjen for å ha noe å strø med ved behov, men jeg håper da inderlig at vi slipper holkeføre allerede! Ungene kan som vanlig slippes over på grasbakke om føret blir for skarpt der de går, har samlet en god lugg med gras i løpet av høsten.

Ellers så har de fire folungene helt tydelig delt seg i to. Nixie og Nitro holder sammen, mens de to «stjernegutta» er som erteris. Ved første øyekast er de to sistnevnte veldig like, mørk brune med en liten stjerne, derav kallenavnet. Ser man nærmere etter, er de veldig forskjellige, spesielt i temperamentet. Overraskende nok er det yngstemann Nicator som er sjefen foreløpig. Han kan være skikkelig drøy noen ganger, spesielt mot den eneste hoppa, Nixie, som er mye større og burde kunne tatt igjen med ham. Han klyper henne i rumpa, og hun stikker av i stedet for å gi beskjed om han får slutte med sånt tull.. venter bare på at hun skal få nok av oppførselen hans. Kompisen til Nicator, Nick of Time, er bare snill og søt…

Skal starte oppdatering av hingstesidene nå, så følg med for nyheter etter hvert!

13.november: er skikkelig skuffet…

Jeg mener fortsatt i prinsippet at en som kjøper og eier en hest, må få lov til å bytte til et navn hen heller vil ha, men det betyr ikke at jeg ikke blir veldig lei meg hver gang det hender. Det føles som om den unghesten som jo er som et barn for meg, på en måte har avgått ved døden…..eller at den ved adopsjonen har fått visket ut hele fortiden sin hos meg. Ikke noe mer dramatisk enn det… Jeg forsøker å ikke være for masete når jeg ber om oppdateringer på unghestene mine, spesielt åringer og 2-åringer. Sjekker dem i stedet hos DNT og ser at de ikke er rapportert døde, om de er rapportert kastrerte, at de er vaksinerte i senere tid og helst at de står på en treningsliste. Da jeg sjekket opp Madiney for en uke siden, fant jeg henne ikke… full panikk. Med skjelvende hender (…litt overdrevet kanskje…) tastet jeg inn navnet på moren hennes og fant at hun hadde en for meg fullstendig ukjent datter født 2023 ved navn Mademoiselle Creation…!!! Må innrømme at jeg ble helt satt ut. Så mye tid som jeg brukte til å finne et passende navn til min lille juvel før jeg var fornøyd, og så blir det byttet ut med et intetsigende, hverdagslig navn som kunne tilhørt hvemsomhelst! Og det er ikke første gang det hender heller, fikk en opprørt telefon fra en annen oppdretter forrige året angående det samme. Ikke bare hadde den nye eieren byttet navn, han hadde også slengt på sitt eget «brand» som oppdretter akkurat som denne har gjort. Hva er egentlig greia med det?

Hopper og føll har det ellers bra. Hoppene har muligheten til å gå opp til stallen og rulle seg i sanda der, men av en eller annen grunn har de begynt å rulle seg på jordet og må skrapes rene hver dag… Stallen er ferdig vasket etter sesongen, og jeg har fått gredd ut beiteflokene i mana på alle hoppene.

Nå forsøker jeg å få sydd sammen en annonse på hingstene til TGNs Årsrevy, men det er jammen ikke lett. Det er mange spørsmålstegn både på hvilke hingster som skal med, og hva de skal koste. Som jeg sier hvert år, en årsrevy som kommer før året er slutt, kan da ikke kalles årsrevy?

22.oktober: Pussige greier…

Kan folunger være laktoseintolerante? Er det forresten i det hele tatt laktose i hoppemelk? Det må jeg sjekke…. En av folungene var skrekkelig romlete i magen de siste ukene. Sulten? Tror ikke det. Han spiste hele dagen ute på beitet, selv om jeg ikke tror det er mye næring i graset nå. Han subbet innpå med kraftfôr de ti minuttene det tok før moren overtok hans lille krybbe, og han spiste grovfôr døgnet rundt. Møkka så helt fin ut, passe bløt, passe fast. Han drakk vann, han sugde melk, uten at jeg vet hvor mye det var av det siste. Ikke overdrevent mye, mistenker jeg, siden hoppa ikke fikk mye melkespreng da vi skilte fra. Han hadde ikke mark i følge markekurene han har fått, og han var blank i pelsen. Synes imidlertid han har virket noe slapp og litt apatisk, kanskje kuet? i forhold til de andre tre, og i motsetning til hvordan han har vært tidligere i sommer… og så var det den romlende magen hans, som kunne høres på 10 meters avstand, hvis ikke mer. Slimhinnene i munnen var passe rosa også…. var likevel bekymret for ham…. Hadde planlagt å få tatt en blodprøve av ham denne uken, for å se om man kunne lese noe utfra den. Men. Han har kviknet til ute i utegangsstallen. Virker våken og opplagt. Han spiser fortsatt godt og mye, og han var like spretten som de andre da vi slapp dem ut en tur i går ettermiddag. Og mageromlingen? …kan ikke høre den….er ikke det merkelig, så vet ikke jeg. Og han med patellaen? Har ikke sett noe tegn til opphakning, og jeg har fulgt nøye med på monitoren inne når han har reist seg opp etter en blund….

Hoppene er like rolige og virker fornøyde med å ha fått boksene for seg selv. Jeg vet jo at det er delte meninger om når man skal skille fra, og at flere vil at de skal gå sammen til over nyttår. Men jeg må si at jeg må se på hva som er best for hoppene mine også, ikke bare føllene som selvsagt må være robuste nok. Hadde vi tatt hoppene rett inn fra beitet og skilt fra, ville det nok blitt vesentlig mer oppstyr. Nå fikk de gå sammen med dem inne på boks om nettene i mer enn seks uker, og hoppene rakk å bli skikkelig lei selv om boksene er store og de absolutt fikk mat nok til å dele. Har man hopper og føll gående på utegang, vil det nok være lettere å vente med å skille dem, men jeg synes dette går helt fint.

19.oktober: Skilling….

Da har vi skilt fra årets føll, noen uker før egentlig planlagt. To av hoppene begynte å bli litt vel lei av ungemas og med å dele på kraftfôret. Den tredje har slitt med lymfangitt i flere uker, og startet å gå ned i vekt. Den fjerde da? Folungen har hatt patellaopphakning på begge bakbeina. Så lenge han er i bevegelse, merkes ingenting. Når han har stått inne på boks i 14 timer, må han bøyes opp for å komme i gang. Han har derfor veldig godt av å komme ut i utegangsstallen. Vi skilte fra i går ettermiddag, og det går som vanlig fint. Hoppene bryr seg ikke i det hele tatt, selv om alle stemmer i hvis en av dem skulle si noe… Folungene er også stille. De vandrer fortsatt mye rundt i liggehallen, men de hadde spist mye i løpet av natten. Tok med kraftfôr inn til dem nå på morgenen. De tre gutta spiste ivrig alle de 10 minuttene jeg lot dem få lov.  Nixie (den eneste hoppa) tok noen munnfuller, før hun kom bort til meg så jeg fikk klødd henne skikkelig, først på nakken, så på rumpa… Kommer som vanlig til å holde ungene innestengt i noen dager, og deretter begynne pent med noen løpeturer ut. Hoppene skal ut, viktig for å få ned eventuell melkespreng. Sjekket dem snarest nå på morgenen, og det så ikke ille ut.

Folungene har også fått navn. Nixie (Ecurie D – High Eleven L) var en “river mermaid”, en havfrue som levde I elver? Kort og greit og passet fint etter storesøster Loreley. Nitro falt seg naturlig, som sønn av Power og bror av Lazer (mor Elgin Special).  Nicator (In Range – Royal Clout) betyr egentlig victorious, men ble brukt som ekstranavn på en del tidlige konger, som Demetrius Nicator, Amyntas Nicator med flere. Nick of Time (Power – Simple Solution) ble reddet ut av mors liv “I siste øyeblikk”, og passet dermed bra…

6. oktober: Vi forbereder oss til vinteren….

Møkk skal fjernes, beiter skal pusses, gjerder skal repareres, luftegårder skal slåddes og staller skal vaskes. Vi har vasket unghestavdelingen og utegangsstallen foreløpig. Det er ikke så mange ukene før vi skal skille fra folungene og slippe dem sammen ute. Vi legger først et lag subbus i bunnen for sklisikring. Deretter blir det et tykt lag med tørr kutterflis for å suge opp fuktighet, før vi rister opp sengehalmen, bokstavelig talt. I tillegg skal det ryddes opp i grønnsakbed og blomsterbed. Har høstet det meste av det spiselige og frosset det ned, har bare noen rotgrønnsaker samt urter igjen ute. Inne er det mengder av tomater i varierende grad av modning. Det som er kjedelig, er at mens en del modnes fint, går minst halvparten rett over til å bli dårlig og må kastes. Jeg fryser tomater også, og tar dem opp i løpet av vinteren for å lage saus eller suppe. Fungerer supert!

Jeg har ellers fine dager. Åringene har funnet seg vel til rette hos sine nye eiere, og har foreløpig fått gode rapporter for fem av dem, venter litt med å sjekke opp den sjette. Minst tre av dem er i vogn, og har vært det en stund. Etter det jeg har sett på fb, ble både Man of Means og Marshall tommekjørt i tre dager før de ble satt foran en vogn, og etter det jeg kunne se, uten hjelpere på siden…. Vel, ingen overraskelse at de to gutta tok alt nytt på strak hov!

Nå har fire av seks 3-åringer vært til start. Kickback var den første, han har travet 15.6aM. Der venter vi fortsatt på den første seieren. King Size ble kastet ut i det og kvalet inn til Kriteriet i sin andre start, der han sluttet som nummer 7. Han har travet 14.7. Kamomillah er i Danmark, hun har startet tre ganger med to seirer og en tredje og en foreløpig rekord på 14.8, og Kendrix debuterte på beste vis på Bjerke forleden, med en overlegen seier på 17.9, etter å ha travet siste 500 på 12.0. Den femte av 3-åringene, Kandyman, er meldt i prøveløp på tirsdag og Kelvin Key var faktisk  ute i prøveløp allerede i april, men var ikke mye interessert i å ta i en meter…foreløpig.

Hopper og føll er ute rundt 10 timer på dagtid, men det har jammen vært utfordringer med flere av hoppene. Har i grunnen bare to som ikke har diverse plager, og det er pensjonisten min, Misty, og Diamond. Ingen av de er drektige. Den første fordi hun har tjent opp til pensjonen sin og den andre fordi hun rett og slett ikke fikk noen skikkelige brunster før på ettersommeren. Ellers så er det et par med tannproblemer som må holdes i sjakk, en som har vært halt til og fra de 9 årene hun har vært her uten at noen har klart å finne nøyaktig ut hvorfor, en som får stadige hovballebyller og noen perioder med lymfangitt, det siste etter at hun ble brutalt sparket på pipa for noen år siden og fikk en kraftig beinhinnebetennelse, og en som har perioder der hun er stiv og krøkkete og må skjermes fra å stresse seg opp… Disse fem var konstatert drektige, men jeg mistenker at en eller flere av dem har resorbert. Vi skal sjekke det om noen uker for å få visshet. I mellomtiden har jeg altså vært på handletur. På nettet. Jeg bød først på en hoppe som står i Finland, med stamme jeg likte godt og var drektig med Googoo Gaagaa, som jeg har en viss forkjærlighet for. Hoppet av budgivningen straks jeg mistenkte at jeg bød mot eieren, og tok kontakt med dem etterpå. De hadde fullstendig urealistiske forventninger til pris, så der ble det ikke noe handel. Deretter la jeg inn et bud på 10.000 på en 16-årig hoppe drektig med samme GGGG, la inn maksbud på 36.000, og gikk ut for å ta inn hestene. Da jeg kom inn oppdaget jeg at jeg hadde blitt eier av en ny hoppe for 22.000. Det synes jeg hun er verdt! Du kan lese mer om Overtop Kronos på hennes egen side. Jeg vil helst ikke kjøpe for unge hopper, for jeg vet jo ikke hvor lenge jeg har råd til å drive med dette her.  Skjønt jeg vet ikke egentlig hva jeg skal ta meg til hvis jeg ikke har hoppene lengre….

18.september: Blir vel kanskje feil å si at jeg er fornøyd?

Årets auksjon er nå over i historien, venter bare på oppgjør av de fire siste åringene. Som en helhet gikk det vel ikke spesielt bra. Det at 23 hester ble solgt eller bare strøket før auksjonen ble gjennomført som en ren nettauksjon, la helt sikkert en demper på kjøpelysten hos mange….og det blir ikke det samme med nettauksjon som å sitte i et lokale med likesinnede og bli oppildnet til å by høyere og høyere mens du har hestene foran deg på storskjerm.

Vi samlet sammen mesteparten av teamet vårt til en auksjonskveld hjemme, og la inn en gjettelek underveis. Den som kom nærmest totalsummen av budene til våre fem og naboens fem hester fikk en flaske rødvin. Typisk at det ble Carolina som vant, den eneste av oss som ikke var bundet av kunnskap om hester og stammer, men bare tippet ut av noe som kan beskrives som lojalitet? For jeg må innrømme at mine tall var mye lavere enn hennes. Jeg var i grunnen ganske pessimistisk før årets auksjon, og var forberedt på langt dårligere tall. Det var veldig mange som kontaktet meg helt fram til auksjonen, både fra Norge og Sverige, og ville kjøpe Madiney. Fikk flere gode bud, det høyeste var på 200.000. Det var hardt å takke nei, i og med at jeg hadde lovet å la henne gå ut på nettauksjonen, og var forberedt på at jeg kom til å tape på det. Vi satt derfor og heiet henne fram til 200.. 210…220… før hun endte opp på fine 270.000. Det var bare sånn en lettelse! Det beste med auksjonen for oss er at alle seks endte opp hos folk jeg har tro på vil ta godt vare på dem.

Det blir vel nesten som å banne i kirka, når jeg sier at jeg var fornøyd med prisene på årets auksjon. Det var mange sikkert fine hester med gode stammer som enten ikke fikk bud eller bare skambud. Jeg skriver «sikkert fine» for det var det jammen ikke lett å se bare ut fra presentasjonen. Hva er det med det? Man må legge en innsats i presentasjon, hvis man ønsker å få betalt! Du må ikke engasjere profesjonelle for å få et godt resultat. Planlegging, forberedelser og mye hjelp, er det som skal til. Man må planlegge når og hvor man skal ta bildene og hvor man kan filme og eventuelt gjerde av en passe stripe. Det behøver ikke å være så voldsomt, holder med noen plast-stolper og en strømtråd. Hestene bør være tatt inn fra beite i god tid, så de er fine i pelsen og i godt hold. De bør også ha stått inne over natten, for å ha litt overskudd. Man bør ha hjelp til å få giret opp unghestene litt, for eksempel ved hjelp av en voksen hest. Vi måtte bruke en av avlshoppene til å få den ene åringen til å springe langs gjerdet, uten henne, skar han bare ut til siden. Hvis ikke unghesten viser glød og utstråling, er det ikke lett å få oppmerksomhet fra en potensiell kjøper. En av selgerne hadde bare tatt et bilde skrått bakfra av åringen der den sto på stallgulvet, det bildet sa jo ingen ting! Og når man ikke legger mer i det, skal man være forsiktig med å klage over at man ikke får bud…

Jeg satt og regnet sammen utgifter i hodet mens jeg satt i bilen i går. Veterinær, føllavgifter, fôr, team og transporter… jøss, gikk vi med overskudd på 100 store? Var i fyr og flamme før jeg datt ned på jorda igjen. Har brukt rundt 100.000 på flis det siste året, så det var den fortjenesten… men uansett, butt i butt er ikke galt. Var faktisk så fornøyd at jeg dro til og kjøpte meg en ny avlshoppe. Galskapen lenge leve! Hvem det er, får vi ta en annen dag….

8.september: Nedtur…

Og så var vi hjemme igjen. Med alle åringene. Lett å være etterpåklok og si «jeg hadde det på følelsen», men jeg hadde faktisk en klump i magen helt siden auksjonen i Sverige gikk til helv… forrige dagen. Grunnet tekniske problemer. Jeg fulgte med på auksjonssiden vår som en smed, og plaget de ansvarlige med mailer gjentatte ganger, spesielt da jeg fant ut at det sto «pauset» en dag. Fikk en plausibel forklaring, og slo meg delvis til ro med det. Men den nagende følelsen… Det var derfor jeg vel var den eneste av teamet vårt som ikke gikk rundt og freste i løpet av kvelden, mens auksjonen ble utsatt med et kvarter av gangen. Fra klokken 19 til 19. 15. Deretter til 19.30, 19.45, 20…. før vi fikk beskjed om at det skulle tas en endelig beslutning klokken 21. Klokken 20.30 startet vi å pakke sammen.

Vi hadde med oss seks hester innover, de fire gutta sto sammen på en innleid transport med sjåfør som vendte nesen hjemover etter å ha lesset av hingstene og faktisk hjulpet med å gjøre alt klart med fôr og vann. Tusen takk for det! Da vi skjønte at det gikk mot avlysning, var spørsmålet hvordan vi skulle få med oss seks hester på en to-hesters henger. Det går jo ikke, uten at man kjører tre turer. Noe som ville ta oss ca 8 timer med innlagte pauser og tid til å overtale ungene til å gå på bil igjen. Da Malin fikk en venn til å ta med seg to, og han gjerne ville komme seg av gårde, var det bare å hive seg rundt mens vi fortsatt hadde hjelp. Vi fant ut at hoppene fikk bli stående, mens vi forsøkte å få Marshall og Max inn på den første hengeren. Marshall skvatt på, men Max syntes det så veldig skummelt ut med den smale plassen og ble stående å hoppe og halvveis steile bak lemmen. Vi dyttet Max inn på boksen igjen, og tok ut Man of Means, han marsjerte rett inn. Vi fikk sendt de to av gårde, Lars rygget inn hengeren vår i stallåpningen  mens regnet plutselig pøste ned… i mellomtiden hadde det kommet fullt med potensielle kjøpere ned i stallområdet og de kom med forslag og bud på hestene samtidig som telefonen ringte og meldingene buzzet inn….

Vi bruker aldri skillelem i hengeren når vi kjører åringene våre, de føler seg vanligvis tryggere uten. Så da Manamana gikk pent på, fulgte Max forholdsvis rolig inn etter mor og kompisen. På veien hjem fikk jeg en rekke telefoner, mange ville vite om jeg ville selge og hva jeg ville ha. Det utviklet seg etter hvert til en budrunde via telefonen mellom to seriøse kjøpere, og vi ble til slutt enige om en handel på en av dem. Egentlig vil jeg helst selge på nettauksjonen, som vi fikk vite er satt til førstkommende onsdag. Jeg synes det er mest realt mot kjøperne og jeg vil gjerne støtte auksjonsformen som konsept. Da jeg fikk spørsmål på plassen om hvor mange år jeg hadde vært med, måtte jeg se etter. Første gang vi deltok, hadde vi bare med en hest, N’Uno. Det var i 2002, og jeg ble skikkelig flau da han slo meg ned i stallområdet. Han hadde vært bare snill hjemme, men alt ståket ble for mye for ham og vi fant ut at vi måtte trene mye på handteringen før vi dro på auksjon igjen.

Året etter møtte vi med hele årgangen, 10 hester. Den kommende Hoppederbyvinneren Olganina gikk for 35.000 tror jeg det var… og jeg husker at jeg fikk kjeft etter at jeg hadde solgt Odalisk for 95. « jamen du sa du ikke ville selge under 100», kom det fra en fortørnet mann rett etterpå. Han regnet med at jeg hadde ropt henne tilbake og kom ned for å handle… men hvorfor bød du ikke da, måtte jeg bare si…. Merkelig. Det betyr altså at jeg har solgt hest på 22 auksjoner på rad, årets vil bli den 23. Jeg har for øvrig aldri ropt tilbake en hest, og jeg har bare to ganger lagt inn et eget bud. Begge gangene på døtre av High Eleven L, og begge gangene 100.000. Hvis jeg ikke hadde fått minst så mye for Kamomillah (452.000) og Loreley (170.000), hadde jeg nok tatt dem med hjem igjen. Det samme kan nok skje hvis jeg tar ut årets hoppeføll etter Ecurie D på neste års auksjon, hun er utrolig flott! Kamomillah er for øvrig 3 år i år, hun vant lett i Danmark i debuten, og ble tredje på 14.8 på Åby forrige uke, i sin andre start. Hun er litt sen, sier treneren, og spår at hun vil bli mye bedre neste år…

Når vi snakker om gamle dager, så var auksjonen de første årene i begynnelsen av oktober, i forbindelse med kriteriet. Jeg var med i en gruppe som skulle komme opp med planer for travsportens framtid, og selv om jeg ikke tror så mange andre husker det i dag, var det faktisk min idè å samle alt, alle klasseløpene og auksjonen (egentlig også med mer, som seminarer, eventuell utstilling av hester eller hesterelatert kunst samt et party), til en helg i begynnelsen av september i stedet. En av grunnene til at jeg mente det måtte være en god plan, var at det er lettere å få opp entusiasme til en helg om høsten og ikke to. Den andre grunnen var antagelig auksjonen i 2005…. det var kaldt, det formerlig bøttet ned, og vi klarte ikke å holde det tørt inne i boksene der hestene sto. Flere fra DNT’s administrasjon slet og gravde grøfter rundt teltstallene, og det rant faktisk noe som måtte kalles en elv gjennom boksen til den kommende Hoppederbyvinneren Qtee…

Nok av mimringen. Jeg gikk med på å selge Manamana  av flere grunner. Siden jeg ikke vil risikere å slippe ham sammen med de andre gutta etter å ha vært borte fra dem i fem uker, må han gå alene ute og stå alene inne, etter at deler av stallen ble rengjort og vasket ned mens vi var på Bjerke. Det synes han er en skrekkelig skjebne, og på denne måten reiser han allerede i dag til sitt nye hjem. Deretter vil han bli stående praktisk talt i nærmeste nabolag, så jeg kan få følge med ham. Til slutt, jeg var fornøyd med prisen…. Og det er ikke bare bare.

Når det er sagt, jeg er veldig i tvil om jeg skal selge flere. Jeg har fått et godt bud på en annen, og et anstendig bud på en tredje, men jeg heller mot å vente til onsdag. Mulig jeg kommer til å angre på det…

Skjønner at en del benyttet anledningen til å selge i går hvis de fikk sjansen. Spesielt for de som ikke bor i nærmiljøet, måtte det jo føles veldig uheldig. Jeg har ikke tenkt å kjefte på noen i DNT for at alt gikk galt, skjønt jeg mener vel at de burde hatt en plan B. Det jeg kan kritisere, er at det ikke var mulig å få kjøpt mat i stallområdet etter at siste løp var i mål, det var vel litt etter 17.30? Hva er det med det? Hvis alt hadde fungert, ville vi vært der i mange timer utover kvelden, kan ikke skjønne at det ikke ville lønt seg med et utsalgssted av varm mat…burgere (var vel det i fjor?), pølser eller for eksempel lapskaus? Det meste av det vi hadde med oss innover var enten spist opp eller smeltet da vi kom så langt…

Neste år, kan jeg bare se at det er tre alternativer hvis DNT tar seg råd til å arrangere en auksjon igjen, noe jeg jo håper de vil. Enten gå tilbake i tid, til den nå gammeldagse varianten bare med hester fysisk i ringen, eller en ren nettauksjon som det blir nå. Noe som er litt kjedelig. Jeg var i grunnen veldig fornøyd med fjorårets hybridauksjon, men hvis det skal arrangeres igjen, må man legge en backup-plan. Det er nemlig ikke aldeles usannsynlig at ting går galt hvis man bare stoler på teknologien, det så vi tydelig i går. Det kan vel heller ikke komme som noen stor overraskelse, det har skjedd i alle fall to ganger  ved svenske hybridauksjoner.

Helgens lyspunkt for meg var den imponerende seieren til Bollinger i dag, på 11.4. Ulykkesfuglen er tilbake! I fjor misset han å kvalifisere seg til Kriteriet ved å klare å bli innestengt i et felt der seks hester gikk videre, han var nummer syv i mål. Også da vant han et løp klasseløpshelgen. I år ble han matchet for Jarlsberg Grand Prix, og sto over flere pengestinne 4-årsløp på veien. Men da ble han forkjølet, og det satt i lenge. Første starten etter lang pause og bare med et hurtigarbeide på bane i kroppen(?), dundret han til tet i derbykvalifiseringen på 11.1/500, og klarte akkurat å misse finalen ved å bli femte når fire gikk videre… Nå var han altså tilbake på topp. Bare jeg forsto hvorfor han traver sånn på skakke….

3.september: Nå får vi ikke gjort noe mer….

Har sovet veldig dårlig i det siste. Det var meldt opphold og fint vær fra midten av forrige uke og ut denne. Vi planla derfor å slå gras fredag eller lørdag, for å presse mandag eller tirsdag. Da vi kom til fredag, bestemte vi oss for å la det stå til, siden det plutselig dukket opp regnvær i prognosen for tirsdag. Fredag seilte det inn mørke skyer utover ettermiddagen, men vi tok sjansen på at det skulle gå utenom gården her. Og heldig nok, vi klarte oss unna med bare noen få dråper og skrekken. Lørdag meldte plutselig yr.no regn allerede på mandag. Først bare mulighet for få byger, før de spedde på med stadig mer. Heldigvis var han som skulle presse her fleksibel, og vi avtalte at han skulle komme søndag ettermiddag. Mandag formiddag ble deretter annenslåtten kjørt inn og stablet på plass, i lett regn, som økte ganske kraftig på utover dagen. Sov skrekkelig dårlig natt til fredag, natt til lørdag og natt til søndag. I går kveld tok jeg inn hopper og føll og fikk endelig en god natts søvn…

Auksjonsforberedelsene er unnagjort. Før helgen hadde vi hovslager her. Hopper og føll ble verket, høvene til åringene ble vel bare pusset litt på. Var ikke mye å ta der, og vi vil prøve å unngå at de blir sårbeinte inne under visningen. Siden vi hadde tatt inn alle åringene, fikk de også markekur og vi fikk skrevet helseattestene. Det vil si, vi fikk skrevet fem av seks. En av hoppene fikk skyhøy puls da veterinæren kom inn i boksen for å sjekke puls og pust. Fem minutter på gulvet med puss og kos, fikk pulsen ned fra 73 til 42. For noen år siden gikk det en hoppe forbi stalldøra mens veterinæren sjekket en av hingstene, det tok 15 minutter før hans puls var normal igjen….

Men det var det med testiklene da. To av gutta hadde sluppet ned steinene tidlig i vår, og de har utviklet seg fint. De to andre er litt senere, men jeg hadde sett minst en hos hver i løpet av den siste måneden. Vi fant vel ut at den ene av dem bare hadde en stein i pungen. Foreløpig. Kan jo godt komme etter hvert, det er fortsatt tidlig, men han må per i dag beskrives som klapphingst. Når det gjelder den andre, ble vi i tvil. Veterinæren sjekket og skrev at den venstre var nede, men hun trodde ikke det var noe på den andre siden. Han var ganske så stresset mens hun holdt på, så det å forsøke kjenne etter, var ikke noe alternativ. Da hovslageren hadde den da mye roligere hesten ute på gulvet et par timer senere, og likevel sto innunder magen hans, ba jeg ham sjekke om han så noe. Ja, den høyre er nede, sa han… Hmmm. Vi bestemte oss for at vi fikk sjekke igjen senere. Jeg hadde ham ute på gulvet flere ganger de neste dagene, og tittet. Trodde først jeg så den venstre, litt senere under pussingen, var jeg bombesikker på den høyre, men hadde jeg sett feil? I går fikk vi faktisk kjent etter, og joda, han hadde begge to, selv om de går opp og ned etter tur. De er fortsatt ganske små og myke, men det er likevel normalt for en i hans alder. Det var jo veldig greit.

Selv om det er bra med gras på beitet hoppene går, har jeg bestemt meg for at de skal bli tatt inn om nettene framover. Har spart en liten bit som de blir sluppet over til utpå fredagen. Det får de gå til søndag kveld. Skal bli skrekkelig varmt mot helgen, så med nok mat og vann og opphold, er det bare fint for dem.

Er jo glad for å slippe styrtregn inne på auksjonsdagen, men vet av erfaring at det vil bli ubehagelig inne i teltstallene når det blir så varmt….

8.august: Det er nesten nøyaktig en måned til auksjonen.

…og vi er i rute. Bortsett fra småskader som mindre sår og enkelte blodutredelser, er alle åringene hele og friske. Bilder og videofilmer er på plass på de enkeltes sider. Siden de auksjonsansvarlige ikke ville ha tekst eller musikk, ble de laget sånn. Den musikken har en tendens til å bli veldig irriterende i lengden, så det var for så vidt ikke så dumt. Eneste var videoen til Manamana. Jeg hadde planlagt å legge på «sangen hans» der, men det viste seg å være vanskelig. Kontaktet først Tono, og de kunne hjelpe meg for den nette sum av 3000 kroner, men jeg måtte først kontakte Sony som hadde rettighetene og få tillatelse . Og siden de ikke gadd å svare på henvendelser, droppet jeg det. Ble uansett ganske dyrt for den moroa, så vi får bare synge/nynne sangen i stedet….

Åringene er ganske greie når det gjelder gåing og stopping, om et par dager kommer auksjonsteamet for å bli kjent med hestene og for å trene på løpingen. Det kan være en utfordring, i alle fall med enkelte av dem.

Har bestilt boksplasser inne på Bjerke selve dagen, venter på bekreftelse om at transporten innover er i orden og har avtalt med hovslageren i slutten av måneden.

Venter også på at den offisielle auksjonssiden skal bli i orden, er noe tull der, og det fungerer dårlig for meg. Er inne og sjekker det flere ganger om dagen….

Hopper og føll trives på beitet, og er bare inne en sjelden gang hvis det er meldt spesielt store mengder med nedbør. Sist jeg tok dem inn, datt det ned 55 mm på et døgn, så da var jeg i grunnen glad de ikke var ute selv om det er en tung jobb å måke etter dem.

Fem av hoppene er nå konstatert drektige, de to siste er bare sjekket en gang foreløpig. Den sjette ble bedekket igjen for noen uker siden og skal sjekkes over helgen. Er hun tom, blir det et friår til på henne. Er jo også litt spent på om Elgin har holdt på fosteret etter alt styret med bakbeinet hennes og haltheten og betennelsen. Såret har grodd fint, og hun har gått uten bandasje nå de siste par dagene. Sjekker uansett såret morgen og kveld,

19.juli: Vi forbereder oss til auksjonen, bare 7 uker igjen.

Har omsider fått laget nye sider til hver av de seks åringene som skal ut på auksjonen 7.september. de siste ukene har vi også fått unnagjort fotograferingen, ikke så lett siden det har regnet mye. Nå klager jeg ikke over regnet i og for seg, beitene ser fantastiske ut. Det har vært kjølige dager og netter, noe vi (hestene og jeg) har satt pris på. Har tatt hopper og føll inn om de dagene eller nettene det har regnet som verst, litt vann får de tåle. Er enkelt å få dem inn på egenhånd når det bare er fire som har føll, selv om det ikke akkurat var planlagt sånn. Spørs hvor mange det blir neste år… Tre er konstatert drektige, to er bedekket om igjen og skal sjekkes over helgen, og den sjette har bare tullet og ikke kommet i brunst…

Vi slapp dem over på nytt beite i går morges, og da benyttet jeg sjansen til å få tatt bilder også av folungene. De gikk stort sett med hodet ned i likhet med mødrene, men noen sprell ble det jo etter hvert. Akkurat nå er det litt i varmeste laget, jeg ser at hoppene beveger seg en del og klumper seg sammen for å vifte hverandre. Det har vært lite plagsomme insekter så langt, men i dag ser det ut som om de har dukket fram.

Fikk en ekstra utfordring også. Elgin ble skrekkelig halt for et par uker siden, alt tydet på at det var en hovbyll som krøp oppover til hovballen. Etter noen dager måtte jeg revidere den oppfatningen, hun fylte ganske kraftig i koden og oppover. La på et omslag og en varmebandasje, og etter to dager hadde koden bokstavelig talt eksplodert! Det var en abscess med store mengder puss, var glad beinet var pakket inn da det skjedde. Vel abscessen er borte, men nå har hun et stort område med granulasjonsvev som må gro. Og siden vi ikke vil ha fluelarver og dritt i såret, må hun gå med bandasje en god stund framover. Det har sine utfordringer det også. For å holde bandasjen sånn noenlunde tørr, har hun vært inne når det har regnet, da har det bare vært en nysgjerrig folunge å tenke på. Ser heldigvis ut til at han har mistet interessen for morens beinpåkleding, og med hjelp til å holde ham og de andre på beitet unna, går det faktisk fint å bytte bandasjen ute. Enn så lenge.

EssEss-ungen blir stadig bedre i beinet, nå er det flere dager siden jeg har sett at han har snublet, og han er en av de aller mest aktive. En ramp som ikke tar fem øre for å plage andre….

I morgen skal løpegården slåddes, og så skal vi forsøke å komme i gang med filming av åringene på søndag.

26.juni: Spennende dager…..

Det er alltid litt i overkant spennende når vi skal ta slåtten. I fjor var det så tørt at graset omtrent ikke vokste, så da vi kom til 12.juni, var det bare å få det av jordet. Ble mindre enn en tredjedel av normal avling da, og like etterpå startet det å regne. Og regne…. Graset vokste mye i løpet av den fuktige sommeren, men grunnet alt regnet ble det ganske «vassykt» og gult i bunnen, før vi fikk tatt annenslåtten de få dagene det var sammenhengende opphold.

I år var det varmt og tørt mesteparten av mai måned, men graset fikk bedre start enn i fjor, og da det først startet å regne, vokste graset kraftig. Vi har bare ventet på væromslag og en sammenhengende periode med opphold, og det var endelig så bra ut før helgen. Fredagen var fin, men så regnet det på lørdag, før det ble sol igjen søndag og det var meldt fint slåttevær hele den kommende uka også. Vi planla slåing tirsdag og pressing fredag, før værmeldinga endret seg. Først skulle det regne lørdag, så ble varselet flyttet fram til fredag…. Det var da som bare!!!! Vi fikk slått i går, i perfekt vær. Blåste ganske godt og var forholdsvis kjølig på morgenen/formiddagen, så minimalt med dugg i graset. Fikk flyttet avtalen om pressing til torsdag, det bør holde fint, siden været er supert til tørking. Nå er det bare å  håpe at det ikke blir nedbør likevel før slåtten er i hus…. Fra og med helgen skal det være en god del kjøligere (bare fint både for hopper, unghester og meg!) og også komme noen skurer.

Alle de fire folungene har vært ute om nettene en stund, de to yngste bare et par netter, og de går i to puljer ved siden av hverandre. Helle og Elgins unger er store og robuste og  gode venner. EssEss-ungen har gått alene på flatmark helt fram til mandagen. Han er mye bedre og ikke halt, men han går fortsatt og snubler litt hvis han ikke er oppmerksom på hvor han setter beina. Har håp om at han skal bli helt fin etter hvert. Slapp EssEss sammen med Royal etter at hovslageren hadde vært her på mandag, og skal la de to gå sammen noen dager for å bli kjent, før jeg fjerner gjerdet mellom de to gruppene.

Åringshoppene har fått bedre plass, og går for tiden og beiter mellom luftegårdene. Fikk meg en støkk hos gutta på søndag. De er alltid inne og tar en blund tidlig om morgenen, og jeg benytter anledningen til å binde dem opp, gi dem en porsjon kraftfôr og se over på jakt etter eventuelle skader. De hadde spist ferdig (12 minutter) da jeg gikk rundt for å slippe dem løs. Så at det lyste rødt under halen på den ene, og oppdaget en blære på størrelse med en pingpongball som stakk ut av endetarmsåpningen hans. Dyttet forsiktig, og den smatt inn igjen. Hesten virket ellers fin, så jeg slapp dem ut og tenkte ikke så mye på det først. La imidlertid etter hvert merke til at han ikke så ut til å føle seg bra. Han enten lå, eller bare sto og hang, mens de andre gutta gikk med hodet ned og beitet. Fikk ham inn og tok tempen, ikke feber, men slimhinnene var kraftig hovne og nesten blærete. Veterinær ble tilkalt, og han satte diagnosen endetarmsprolaps, en tilstand som kan medføre alvorlige komplikasjoner og død. Fikk gitt ham en runde med metacam og bredspektret antibiotika, og satt ham inn på boks, med en kompis som selskap.  Han følte seg absolutt ikke på topp, men kviknet litt til utpå ettermiddagen da kompisen ble byttet ut med åringshoppene. I løpet av kvelden hadde det kommet tre pene hauger med møkk i boksen, i motsetning til de stusselige enkeltlortene fra tidligere på dagen, og om morgenen virket han helt fin igjen. Snakket med Lene («husveterinæren»), og en del ting falt på plass. De fire gutta i år er for det meste gode venner og lever i fred og fryd, men når de krangler, går det en kule varmt. Har aldri hatt en gjeng som har vært like jevnbyrdige som disse. De er alle mer enn rikelig utstyrt mellom bakbeina, og det hender det utstyret er ute når de slåss. Er nå ganske sikker på at han rett og slett har vært så uheldig at han har blitt bedekket av en kompis, og fikk skader, rifter  og hevelse på slimhinnen av den grunn…. Aldri vært med på noe sånt før, men det ser ut til at alt går bra nå.

7.juni: Vel overstått!

Jeg var sikker på at Royal C skulle følle på mandag. I alle fall senest natt til tirsdag, så det ble ikke mye søvn den natten. Tirsdagen gikk, jeg var så trøtt at jeg ikke kunne ta sjansen på å slippe henne ut, men lot henne stå inne så jeg kunne følge henne på monitoren. Måtte ta inn først Vesla og deretter Misty, så hun hadde selskap inne. Dagen gikk, og hoppa var helt rolig, bare med spredte tilløp til ubehag og veer. Men til natten? Lars kom for å passe på henne, så jeg skulle få et par timers søvn, men det skjedde lite ellers. Hun sov for det meste og jeg startet etter hvert å bli ganske gåen…

Rett før jeg skulle ut og fôre klokka 6, bestemte hun seg endelig for at det var dags! Folungen hadde vridd seg og kom på ryggen, med høvene pekende rett opp. Det er ikke uvanlig, og heller ikke noe stort problem, man må bare passe på at man styrer beina ned og ut , så de ikke flerrer seg vei gjennom «taket» og ut gjennom tarmen… Royal tok sin tid med å starte presse, så jeg ble litt lei av å sitte der med hånda mellom høvene til folungen og skjedetaket. Fikk derfor festet kjettinger rundt kodene og dro beina ned i stilling og vips var folungen ute, uten særlig videre hjelp. Det var en fin hingstetass med en liten stjerne, pappa er In Range (e Bar Hopping). Dette er litt av en fresking! Halvannen time gammel løp han rundt, og nå i morges gikk det runde på runde for full spiker, selv om han var ute to ganger i går. Da har vi fått tre hingster, alle mørke, og en lys hoppe. Hadde vurdert litt å bedekke Mistymor en siste gang, hun er bare så fin og ser 10 år yngre ut enn sine 21. Men, nå har hun jobb neste sommer uansett, så jeg lar det være. Hun får være barnevakt, som planlagt.

30.mai: Fortsatt utfordringer!

Pustet lettet ut da folungen til EssEss var født, hel og fin, men problemene stoppet ikke der. Han sliter med det ene frambeinet. Jeg så jo at han ikke ville sette det ned når han sto opp og at han haltet noen skritt før han startet å støtte seg på det og etter hvert gikk seg til, men trodde det ville bli bedre etter hvert. Og det ble det jo. Fram til og med lørdag. Søndag kunne han knapt ta et skritt uten å snuble over, og sånn kunne vi jo ikke ha det. Mandag var det på hengeren og inn til Romerike Hesteklinikk, der han ble røntget og undersøkt rund baut. Det var heldigvis ikke noe «alvorlig» galt (alt er relativt) og vi fikk med noen forslag hjem. Det ene var at han skulle få Metacam (smertestillende) morgen og kveld, i tillegg til magesårmedisin for å forhindre at han fikk problemer med det første medikamentet. Og det hjalp en del med en gang. Jeg irriterer meg kraftig over at jeg ikke tenkte på å gi ham det selv, når han ikke har vondt, er han ikke redd for å sette ned beinet ordentlig, og det må han jo for å få strekt senen. Var også foreslått å legge på plast i tuppen av hoven, men før vi gjør det, har vi forsøkt en annen ting. Ole Jørgen ga ham en omgang med tetracyklin, noe som virker på seneapparatet og får det til å slappe av. Brukes vanligvis på føll i den første leveuka, så er litt spent på hvordan det virker på denne som er 14 dager gammel i dag.

Vel, han er bedre. Han er ikke redd for å sette ned beinet, og er en racer i den grasbevokste luftegården. Det går stort sett fint i full fart, både når han lander på det venstre og det høyre beinet. Han kan også gå greit, og vipper over bare en gang i mellom, i motsetning til ved hvert skritt som på søndag og mandag. I dag som det regner vil jeg ikke la ham være ute, så vi går turer i stedet. 20 minutter nå på formiddagen, og så er det planlagt en tur til i ettermiddag og en i kveld. Det beste er om han går og ikke løper, men si det til en sprelsk folunge…. Han er ellers fantastisk fin. Jeg har nå fått fire hingsteføll etter Power. 2-årige Lazer var en utrolig flott hest, og han trener fint hos Tone Turnbull. 1-årige Manamana kan bare beskrives som en skjønnhet, og så er det årets to. Guttungen til Elgin er ikke av de største, men velskapt og fin, og med et herlig lynne, en ordentlig frekkas er han, men fornuftig og grei når han ikke gjør ugagn. Og så denne EssEss-ungen, han er bare lekker. Håper virkelig vi får orden på de frambeina og senene hans.

Klarte ikke å la være, har brukt Power på en av hoppene i år også, han har blitt noe av en favoritt for meg etter de avkommene jeg har fått. Nå er det bare om å gjøre at de flyr også.

Har bedekket fire hopper så langt, alle innom den siste uka. Har vel planlagt å bedekke EsasEss igjen også, samt Royal Clout. Sistnevnte har ikke føllet ennå, men i løpet av en ukes tid regner jeg med det skjer noe. I motsetning til de andre før følling, har Royal allerede digre jur, og folungene hennes pleier å være særdeles godt fôret. Hun fikk overta den store boksen til Diamond og er fornøyd med det.

Jeg har alltid planer om å begynne tidlig med sidene til unghestene, men som vanlig ble det med tanken. Har ikke tatt bilder av dem som åringer ennå, planlegger fotoshoots om en drøy måned, etter at pelsen har vokst ut på hasene til småjentene. Ja, for vi fikk dem på hengeren til slutt. Med mye og god hjelp. Malvin, Evy og Chris stilte opp, både til trening og til lastingen selve avreisedagen. Vi tok dem med bort i seminhallen, der takhøyden er nok til at ingen kan slå hodet i noe. Madiney, som faktisk var oppe på lemmen flere ganger dagen før, nektet plent å nærme seg hengeren, mens (Lille)Misty som vanlig sto som spikret bak den. Etter å ha feilet med lokking og overtalelse, ble først Misty og deretter Madiney løftet på av tre sterke menn. Evy og jeg sto i hodet på dem og snakket med dem, uten at baklemmen ble lukket. Etter en god stund rygget de ganske pent av, og etter ytterligere noen minutter gjentok vi lastingen. Med muskelkraft. Tredje gangen gikk de på nesten frivillig, Madiney omtrent løp på, og dagen etter gikk de også på ganske av seg selv. Det var heller ingen problemer med å laste dem inne på klinikken, men vi får ta noen treningslastinger igjen i god tid før auksjonen. Det er litt pussig, jeg ville beskrive de to hoppene som både snille og letthandterlige. De har for eksempel vært veldig greie med beina og oppbinding hele tiden. Men inne på klinikken hadde de ikke oppført seg pent…. Og etter at de kom hjem var de ganske oppskrudd i flere dager. Bandasjering var ikke noe problem, men de første dagene var de veldig skeptiske til å bli handterte av andre enn «mor». Det starter å gi seg nå, har sendt flere inn i boksene deres for å snakke med dem, og det går bra. De er ellers veldig forskjellige i temperament. Ingen av dem har tendenser til å være sure, etter det jeg kan skjønne. Madiney er den mest vare, men samtidig den som kommer først fram. Misty er mer brautende og frampå, selv om hun venter bak Madiney til hun ser at det er ufarlig. Begge to var tøffe mot gutta mens de gikk i flokken. De går ute sammen  noen timer hver dag, i en veldig liten luftegård. Det er greit å ha to hopper på den måten, hadde aldri gått om det hadde vært hingster.

20.mai: Varmt, altfor varmt….

Vel, det er jo fint at vi slapp mer snø, men etter flere uker med høye temperaturer, ville jeg satt pris på litt kjøligere vær og graset ønsker seg regn. Håper inderlig at vi ikke får en slik sommer som i fjor, med forsommertørke. Får vi noen regndager i løpet av 2-3 uker, bør førsteslåtten bli bra.

Helle fikk et stort og flott hoppeføll etter Ecurie D for tre uker siden, er veldig fornøyd med henne. Hadde glemt hvordan Helle kunne være rett etter følling, så selv om jeg hadde latt grima sitte på, hadde jeg tatt av leietommen. Det var ikke så lurt. Hun var mildt sagt grinete, og selv om jeg kunne måke boksen hennes med henne og føllet inni, var det ikke snakk om at jeg fikk ta på henne. Folungen så ikke ut til å skjønne hvor juret var, så etter noen timer tinte jeg opp en flaske melk og ga henne, med ryggen mot mor. Utpå natten fikk jeg faktisk tatt tak i hoppa også, og melket henne, litt i rykk og napp, så folungen fikk et måltid til. Om morgenen var heldigvis alt i orden og folungen var selvforsynt. Det tok imidlertid et par dager før Helle var seg selv igjen og ytterligere et par dager før jeg følte meg trygg nok til å ta av henne grimen. Hun har fått fjernet en del jeksler, siden hun hadde alvorlig tannrotbetennelse på begge sider av kjeven da hun kom hit for drøyt fire år siden. Det betyr at hun sliter ujevnt og behøver hyppig tannstell. Nicolai fra Empet Romerike kommer ut senhøstes hvert år for å ta en runde med hoppetenner, men Helle behøver noe mer. Ikke kan vi ta det når hun er høydrektig, og ikke vil vi gjøre det etter at hun er bedekket igjen etter en måned. Vi planla det derfor sånn at Nicolai skulle bli med ut når åringene skulle røntges og få tannstell, og vi bestilte besøk til midt i mellom forventet følling og bedekning. Det passet ganske bra, må jeg si. Folungen var 16 dager da veterinærteamet kom, og Helle ble behandlet på boksen. Måtte planlegges på forhånd. Grima var på, og veterinærene fikk ikke komme inn i hoppeavdelingen før jeg hadde tatt tak i henne. Hun er ytterst mistenksom hvis det dukker opp fremmede i stallen, de kan ikke parkere utenfor vinduet i boksen hennes engang.

Ellers så har det vært en del nedturer og noen oppturer. Selv om jeg var 80% sikker på at Diamond var drektig for en drøy måned siden, så ble jeg etter hvert mer og mer sikker på at det ikke stemte. Hun er feit. Og tom. Og akkurat nå, brunstig. Hun hadde termin på samme dag som EssEss, og mens E etter hvert ble nydelig ballongformet, fulgte ikke D samme mønster. EssEss bestemte seg for å følle om kvelden 16.mai. Og det kunne fort gått skikkelig galt. Jeg satt og fulgte med mens hun trasket rundt i boksen, ringte etter backup, og gikk ut straks hun la seg ned. Vanligvis tar hoppene en pause etter at vannet har gått og før de begynner å presse. Det er da jeg sjekker at folungen ligger riktig i fødselsveiene og da jeg eventuelt kan rette på mindre feilstillinger. EssEss gikk rett over i pressemodus. Jeg kjente etter, og fant bare hodet og et frambein. Fikk henne opp på beina så jeg skulle få bedre oversikt, og det jeg kjente, fikk hjertet til å synke ned i magen. Det var et bein til, men det var bøyd i kneet, så jeg bare kjente kneskåla. Det var helv…. trangt, hoppa presset som en gal, og jeg visste det ikke var en sjanse i havet for at jeg skulle klare å rette på det. Lars og jeg forsøkte å få dyttet ungen innover, men jeg visste at vi behøvde hjelp. Og ikke av hvem som helst. Hvis Tore fortsatt hadde vært i form, hadde han vært et soleklart førstevalg. Den eneste andre innenfor rekkevidde jeg kunne komme på kunne klare å redde folungen, var Ole Jørgen. For å si det litt forsiktig, er han ikke den letteste å nå på telefon, og dette var ganske sent på kvelden. Men…han tok telefonen, og kastet seg i bilen. I det kvarteret det tok ham å komme seg hit, leide Lars hoppa rundt på gårdsplassen, mens jeg gikk bak. De to gangene hun stoppet for å presse, fikk jeg henne i gang igjen. Det er nemlig veldig vanskelig å presse mens man går…. Vi tok henne inn  på boksen, jeg holdt hodet hennes oppe, Lars passet på at hun ikke veltet overende, mens OJ jobbet med folungen. Han festet en kjetting i det ene beinet så han skulle få tak i det igjen i tilfelle det forsvant inn i livmora sammen med resten av folungen. Det var hardt arbeid, men OJ fikk det til, og bare 32 minutter etter at jeg ringte etter hjelp, var folungen ute. Fantastisk. Jeg er helt sikker på at jeg hadde hatt en folunge mindre og kanskje også en hoppe mindre uten hjelp av en som både hadde styrke og erfaring. Etter den korte tiden jeg forsøkte å rette på det krokete beinet, var den høyre hånda både blå og hoven. Det er virkelig kraft i pressveene! Selve utdrivningen av et føll tar ikke mange minuttene, så hvis folungen ikke ligger riktig, går det fort galt også.

Folungen, en hingst etter Power, var stor og så fin ut. Han var imidlertid veldig stram i senene spesielt på det høyre frambeinet, noe som selv sagt også er grunnen til at det var bøyd. De første gangene han forsøkte å reise seg forsvant beinet bare bakover, og han datt på rumpa. Tredje gangen han var oppe, klarte han å klore seg fram. Han var født klokka 23 og fikk tre flaskemåltider, to i rask rekkefølge, før jeg gikk inn rundt klokka 1. Klokka 3 klarte han å stå av seg selv for første gang, men da jeg gikk ut 15 minutter senere sto han og peste. Han hadde kjørt seg fast i hjørnet ved krybba, og kom ikke videre. En flaske til, og et par timer senere hadde han full kontroll selv. Han er så stram i senene på spesielt det ene frambeinet, at han helst ikke vil sette det ned med en gang han reiser seg….men det går seg til i løpet av få sekunder. Siden han er såpass stor og tung, hjelper vekten til med å strekke senen når han går , og han har blitt mye bedre på de snart fire dagene siden han ble født. Har ham ute et par ganger om dagen. Det er mosjon som skal til, men han behøver også mye hvile. Siden det er så varmt, har jeg hatt mor og barn ute morgen og kveld, og vi øker stadig på tiden. Mor er ganske rolig og beveger seg for det meste i skritt, og han er nå såpass sprek at han hopper rundt som enhver annen folunge i den alderen. Var også bekymret for ham til å begynne med av en annen grunn. Han er grådig, og drakk antagelig for fort av et generøst jur. Melka rant ut av nesa hans og han hostet når han slapp taket. Det har ikke skjedd igjen de siste par dagene, så det ser heldigvis ikke ut til at det skal være noe problem der….

At mor og føll ble reddet må sies å være en opptur. At begge åringshoppene mine har bit som må fjernes  i en has, er definitivt en nedtur. Vi har vanligvis ingen problemer med å laste åringer på henger. For tre år siden hadde vi en vi mistenkte kunne være problematisk, så vi trente på forhånd, med en annen «lastevillig» åring som hjelp. Av en eller annen grunn fikk jeg for meg at vi skulle trene med disse to, og brukte forgjeves to timer i forgårs kveld. I går hadde vi lagt en ny plan, og gjorde et nytt forsøk. Vi rygget hengeren inn i stallåpningen, med dørene som stengsel på hver side. Den ene hoppa var oppe på lemmen flere ganger med alle fire beina, men hvis jeg forsøkte å legge det aller minste press på henne, slo hun opp med hodet, og risikerte  å slå det i dørkarmen. Den andre hoppa gikk helt fram til lemmen, og der sto hun som spikret fast. I dag har vi avtalt med ekstrahjelp, og når vi er flere, kan vi ta dem med i seminhallen der taket er mye høyere og vi ikke risikerer skader. Vi skal ikke bare ha dem på hengeren. De må lære å gå på og av og på og av og på…. Jeg håper inderlig vi får det til, og må jo ha trua. De skal innover i morgen tidlig, men de må kunne lastes for å komme hjem igjen også…..Får vi det ikke til, må vi bare avbestille timen og fortsette treningen til det går.

23.april: Jammen snør det igjen!

Makan! Det har vært kaldt om nettene hele tiden, men det får da være grenser. Vi har fått rengjort en del av luftegårdene og slåddet dem, men det er mye igjen. Noen av beitene skal pusses en gang til før vi kjører på gjødsel, og gjerdene må ettersees og sjekkes for strøm. Har bestilt røntgen og tannsjekk av åringene til om snaue tre uker. Vi skal ta inn alle og sette dem på boks  kvelden før, håper jeg ikke behøver å skille fra åringshoppene før da. Hvis det går som planlagt, blir hoppene inne og kommer ut på dagbeite i starten, mens hingstene slippes ut igjen og får tilgang til beitet sitt. Det er grønt der allerede, det er en liten flokk med rådyr som har startet beitesesongen der.

Hadde planlagt alt med hovslageren også. 17.april burde være et perfekt tidspunkt å verke alle hoppene før de føllet og åringene før de skal på beite. 17.april burde det også være slutt på hovslitende barfrost, og hovslageren burde være ferdig med å legge om fra vinter til sommersko.

Fungerte det som planlagt? Ikke helt. Hadde tenkt å ta inn åringene kvelden før, men da bestemte Elgin seg for å bråfølle, så da ville jeg ikke leie inn åringene forbi henne. Nøyaktig 14 dager før termin, ikke hvit melk, ikke knopper, var helt rolig, og tilbragte dagen ute med å oppføre seg helt som vanlig. Hun har ligget mye de siste månedene, så det at hun lå rett ut i boksen var som det skulle. Har monitoren ved siden av tv’n, så kaster stadig et blikk bortpå. Oppdaget plutselig at hun hadde flyttet seg fra midten av boksen til bakerst, noe som var litt pussig, så tok en nærmere titt. Det så ganske vått ut bak henne, så det var bare å hive på seg fillene og løpe ut. Ble møtt av to frambein og et hode, og straks etter resten av en fin liten hingst. 14 dager før 11 måneder, men det er helt innafor, og guttungen er av det spreke slaget.

Elgin er snill også, så vi fikk verket henne inne på boksen dagen etter. Åringene var det ikke mye hov å ta på, men vi tok økten som trening i å bli handtert av en de ikke kjente på forhånd.

Nå er det Helles tur. Hun blir større og større, juret blir fullere og fullere, men foreløpig er hun helt rolig. Er ganske sikker på at det kommer til å skje noe denne uka, tipper senest torsdag… så vi får se.

31.mars: Sommertid, men meldt snø til uka….

Endelig fikk vi stilt klokka til sommertid igjen. Jeg har i grunnen levd med sommertid i hele vinter, siden jeg hele tiden har våknet klokka 4.30 eller 5….Nå vil det bety 5.30-6, og det er helt greit. Kroppen min har nektet å akseptere vintertider de siste årene, så det er i grunnen en lettelse at den og klokka endelig er synkronisert igjen, i det minste det neste halve året.

Nå er snøen borte overalt, men det ligger fortsatt is igjen på dammen på gårdsplassen. Den har vært veldig tykk i vinter, så det tar naturlig nok tid. Måtte ta en omgang til med å tappe ut vann, men nå tror jeg at kanskje røret som skal sørge for normal vannstand, har tint. Det er såpass mildt at stalldørene står åpne på dagtid, men jeg lukker dem fortsatt om kvelden. Det regner en del til og fra. Jeg har ikke sluppet hoppene sammen i den største luftegården foreløpig, hadde tenkt vi skulle få fjernet møkka der før den ble trampet ned. Ser litt dårlig ut, kan ikke akkurat kjøre traktor utpå der heller, uten å kline det til.

Lurer i grunnen på om jeg skal la hoppene gå i to puljer framover uansett, det er en del som begynner å bli tunge. Helle har for det meste sluttet å rulle seg ute, er bare glad for det. Elgin, som jeg var bekymret for forleden, har vært fin igjen i det siste. Haltheten og det at hun for det meste foretrakk å ligge, varte bare noen få dager. Mistenker at jeg vet hvorfor hun ble halt denne gangen. Rensket litt opp i sålen på høvene hennes, dagen etter var hun helt fin, men bakken var frossen. Og ujevn. Dagen etter det var hun helt klart ukomfortabel. Fant en sprekkdannelse i den ene bakhoven som ble rensket opp, og etter det ble hun gradvis bedre. Er for øvrig blitt dårlig til å spise grovfôr, så jeg må fôre henne med små porsjoner om gangen for å lure i henne nok. Har hengt annenslått opp i et nett, og gir førsteslått i en av krybbene hennes. Hun har ellers en lei uvane med å dra fôret bakover i boksen og blande det inn i flisa. Da sover hun på det, men spiser det ikke, og det har vært en langtekkelig jobb å måke boksen hennes. På denne måten går det mye lettere. Hun går ute sammen med Misty, Royal og den sist ankomne, som i grunnen bare blir kalt Vesla. Elgin er ubestridt sjef i den puljen.

Den andre puljen består av Star, Helle, Diamond og EssEss (Starfish and Coffee, High Eleven L, NY Diamondinthesky og Simple Solution). Det er de fire som er høyest i rang, og du verden som det høres! Ess Ess og Diamond har begge vanen med å lukte på bakken, skrike og slå med frambeina. Det hender Helle slår følge med skrikinga, så det er et sabla styr de første minuttene etter at de blir sluppet ut. Helle, Elgin og Royal er lette å se at er drektige, i grunnen også EssEss. Sistnevnte har begynt å bli spesielt småspist de siste dagene. Spiser bare halvparten av det lille kraftfôret hun får og bruker hele døgnet på det. Bare plukker i annenslåtten hoppene har fått i hele vinter. Står bare og humrer til jeg disker opp med litt førsteslått, men så lenge hun spiser sånn noenlunde av det, får det være bra. Gulrøtter går ned på høykant, men selv om det er vitaminer og mineraler i dem, er det ikke mye å leve av.

Når det gjelder Diamond, har jeg vært i tvil helt siden i fjor høst. Sa til Lene at jeg trodde hun var tom, men da vi sjekket hoppene i oktober, påsto hun at Diamond fortsatt var drektig. Okay. Det er ellers ikke noe nytt at jeg har syntes tomme hopper har vært så runde at de måtte være drektige, i år har både Misty og Vesla magene, men regner ikke med at det er noe der, siden ingen av dem ble bedekket i fjor (etter det jeg fikk vite, når det gjelder sistnevnte). Bare en gang har det vist seg å stemme, rett før jeg skulle sende Yena til Sverige. En annen gang sendte jeg jo Nemesis til Alebäck for bedekning med Chocolatier, og da viste det seg at hun var drektig da hun kom bort, det var Bellatrix som lå i magen hennes. Når det altså gjelder Diamond, så er hun stor og lang, men jeg syntes ikke hun hadde noe til mage. For fem uker siden begynte jeg å helle til at hun var tom likevel, selv om jeg ikke hadde sett noen tegn til kasting. Tenkte kanskje hun hadde kastet like før vi sjekket dem i oktober, mens de fortsatt gikk ute mesteparten av døgnet. Så fulgte et par uker der jeg lurte på om hun kunne være brunstig? Hun sto på boksen og kunne plutselig skrike til og ofte slå i boksen…. Det gjorde hun også på føllbrunsten i fjor….men hun viser ingen andre symptomer på brunst. Så begynte jeg å tenke på hvordan hun oppførte seg det siste døgnet før hun føllet i fjor…har aldri sett en hoppe bli så sinna når hun hadde veer. Var ingen tvil om hva som var på gang da nei. Så fort folungen var ute, var hun bare søt, noe som virkelig var en lettelse! Så nå tenkte jeg at kanskje folungen beveger seg og har blitt såpass stor at hoppa synes det er ubehagelig? I løpet av den siste måneden har i alle fall magen blitt betydelig større, så nå er jeg minst 80% sikker på at det er et føll der…. I midten av mai regner jeg med at jeg er helt sikker…

20.mars: Alt er i rute.

Kom litt snø/sludd i natt, men det blir stadig varmere på dagtid, så våren kommer sakte, men sikkert. Da er jeg ferdig med årsregnskapet for i fjor. Jeg har fått telt opp beholdningen av sperma. Selv om jeg i teorien skal notere hva som går ut og hva som kommer inn etter hvert som det skjer, er det fort gjort å glemme enkelte operasjoner. Fysisk telling er derfor en nødvendighet før sesongen. Har også bestilt ny spermaleveranse, og skal av gårde til Sverige i dag for å få sendt en kryokontainer for å få hentet den. Ikke helt sikker på når alt har kommet fra Frankrike/Italia og USA, men regner med at spermaen skal være på plass i Norge i midten av april. I mellomtiden har vi noe igjen som vi kan starte med.

Fikk den dårlige nyheten i går, at spermasendingen fra USA som inneholdt Venerate hadde blitt ødelagt. Det var noe dritt! Hadde planlagt å bedekke High Eleven L med ham, så nå får jeg tenke meg om og finne en annen partner. Hun begynner å bli skikkelig tung, er bare en drøy måned igjen. Hun venter føll etter Ecurie D, fikk faktisk en forespørsel om å selge den i forgårs, men svarte at vi måtte vente til den var født, før vi kunne tenke på noe sånt. Lovte imidlertid å ringe når folungen forhåpentligvis er født, frisk og rask… Helle har termin først, en som er like bak, er Elgin. Hun begynner å bli preget av svangerskapet og ligger mye. Hun har virket fin ute, beveger seg lett, men når hun reiser seg etter å ha ligget rett ut, virker hun å være halt bak. Etter noen minutter er hun fin igjen, men jeg liker det ikke. Hun har vært her i ni år, og har periodevis vært halt bak. Har aldri sett noe i skritt, bare i fart. Vet ikke hvor det sitter, hun fyller ikke i noen ledd som kunne indikert en løs bit. Hun har ikke muskelsvinn noe sted, noe som kunne betydd at det satt høyt oppe. Hun er tørr i beina ellers også. Det eneste problemet hun har, er at høvene flyter ut, og vi må være forsiktig med verking så hun ikke skal bli sårbeint. Ellers er hun i fin form, men siden hun var aldri så lite overvektig etter beitet i fjor uten føll hengene i puppen, er hun antagelig tyngre enn hun burde være. Siden hun spiser godt men ikke overdrevet mye, har det ikke vært noen mulighet i å få slanket henne heller. Får håpe det går greit denne siste måneden. Blir uansett en hjelp når hun blir 100 kilo lettere.

Det neste på agendaen er å sende ut bedekningskontrakter til de som allerede har bestemt seg for hingst i år. Det er noen det begynner å bli trangt med plass hos….

16.mars: Da ble det vinter igjen, og siden er oppe og går.

I går var det helt bart og vårlig. I dag har det snødd vannrett og alt er hvitt igjen. Det blir nok ikke liggende, selv om det skal være kaldt om nettene framover.

Da har jeg fått laget nye sider til ni hingster. Har allerede nevnt San Moteur og Bold Eagle. Har også overtatt som norsk agent på en virkelig topphingst, Orlando Vici. I tillegg tilbyr vi amerikanskoppstallede Gimpanzee, Volstead og Venerate, amerikanskfødte men Europa-oppstallede Justice (Sverige og Broline) og Ambassador Hanover (Italia – Folli) samt den franske årgangseneren Krack Time Atout. De tre siste samt Venerate avlsdebuterer i år.

15.mars: Utålmodig og litt engstelig…

Sjekking og rensing av alle filene på serveren tar tydeligvis lang tid. Hadde startet å se for meg at jeg måtte starte helt fra scratch, med en helt ny hjemmeside. Har blitt forsikret om at vi har en ren backup og i verste fall må bytte server. Fikk også vite at det bør være i orden over helgen. Krysser fingrene det stemmer.

Ellers har henvendelsene angående den kommende avlssesongen startet å dukke opp. Skjønt den telefonen jeg fikk i går, var litt på siden. Det var en mann som har to gamle hopper, og der naboens hingst hadde kommet over og bedekket den ene ….. Han ville vite om det var noen sjanse for at hun kunne bli drektig på denne årstiden? …så hadde han begynt å tenke på Atom Vinter som var født i januar… Jeg måtte jo bare fortelle ham at selv om de fleste hopper tar brunstpause om vinteren, er noen i gang hele året. Så hvis hoppa har eggløsning nå, er sjansen for å bli drektig, stor.

14.mars: Hacket!

Kan du skjønne noen kan ha moro bare av å ødelegge for andre? Fordi de kan? Hjemmesiden min ble hacket for fire dager siden, og verken jeg eller andre kommer inn der. Det jobbes med å få den og de andre sidene som ble berørt renset og oppegående igjen, i mellomtiden får jeg bare vente og kladde dette. Hadde akkurat lagt ut på facebook at nye hingster var på plass, så det har vært en rekke med personer som tatt kontakt for å spørre om priser blant annet.

Ellers har våren gjort sitt inntog her på gården. Det er noen få flekker med snø igjen her og der, for det meste der snøen ble måkt i hauger på det verste. Har jo en stor dam midt på gårdsplassen, en gammel gårdsbrønn der mye av snøen har havnet. Det er et oppkomme, så vi har lagt et rør ut til en kum, sånn at det ikke skal bli for mye vann. Så kaldt som det har vært i vinter, har røret fosset fast i isen, og en periode var det så mye overvann at det truet med å renne over foran stallen. La en tykk slange fra dammen over til kummen, og i løpet av et par døgn, fikk vi tømt ut atskillige kubikk med vann.

Hoppene har gått og går fortsatt ute i puljer. I starten fordi det var såpass glatt at jeg ikke ville la dem få for stor plass så de fikk opp farten. De har vært ute to og to i en todelt avdeling foran stallen, tre timer per gruppe. De siste dagene har jeg sluppet dem ut fire og fire på større plass, vil ikke at de skal gå fullstendig av skaftet heller. Og du og du, de fire som er høyest i rang har kranglet høylytt i flere dager, men nå ser det heldigvis ut til at de har roet seg ned og blitt venner igjen. Åringene har vært heldige med føret egentlig. De fikk gå i luftegården ved siden av «hovedgården» i flere uker, og da det begynte å bli isete, fikk vi (Lars er god å ha…) skrapt og strødd opp der. Det var glatt, men ikke holke, og de ble veldig flinke til å klare seg. Slåssinga tok de inne, men det tar de igjen nå. Du verden som det krangles der ute… er det ikke den ene som ypper, er det den andre, eller tredje eller fjerde eller femte. Er bare Lille-Misty som ikke starter en fight etter det jeg har sett, men hun er ikke snau når det gjelder å ta igjen! Det hender imidlertid at hun går ut og finner på noe helt for seg selv nederst i luftegården bare for å få fred en stund…

7.februar: To av de nye hingstene er på plass!

Da har jeg fått ferdig sidene til San Moteur og Bold Eagle. Ingen av dem er for så vidt nye på det norske markedet, men de er nye for meg som agent! Begge tilbys for øvrig også til en rimeligere pris enn i fjor.

3.februar : Sorg ble til glede…!

Onsdag var det et heidundrende vær på vestlandet og nordover. Det blåste kraftig her også, men man kan vel ikke klage når man ser bildene nordfra. Torsdag morgen møtte ikke Gregor opp til frokost. Han er en riktig stuegris (stallgris?) som bare sjelden beveger seg utendørs om vinteren. Er det ikke for kaldt tasser han over gårdsplassen for å «hente meg» om morgenen. Han uteblir aldri fra frokosten, noe den lett lubne kroppen tydelig viser. Han er den mest kosete og hengivne lille pus man kan tenke seg. I sommer ble broren hans, Guttorm, borte. Uten tvil selv et bytte for et større rovdyr mens han var ute på jakt. For noen år siden var vi plaget av rev som vandret inn på tunet og snappet katter, er stygt redd for at det er flere som har kommet på tanken om å utvide jaktmarkene til gårdsplassen. Har sett spor etter rev i nysnøen, så jeg var ikke i tvil om hva som hadde skjedd. Ble skikkelig lei meg. Ventet likevel håpefullt hele torsdagen. Ingen Gregor. Han hadde ikke mirakuløst dukket opp verken fredag morgen eller i dag. Ga hoppene kraftfôr til frokost og gikk over til åringene i utegangsstallen. Tar alltid en runde og rister opp grovfôret deres før jeg binder dem og gir dem kraftfôr. Mens jeg holdt på med det hørte jeg den utålmodige stemmen til Gregor, høyt og tydelig. Prøvde å finne ut hvor han var, hadde han kommet seg opp på loftet? Gikk rundt og ropte, og til slutt dukket det gule fjeset hans opp. Han virket skremt og det drøyde litt før jeg fikk lokket ham bort til meg, Tok tak i ham og bar ham bort i stallen, der han kastet seg over vannskåla. Skjønt kastet og kastet, han har en noe spesiell måte å drikke vann på. Han holder fast i kanten av skåla med den ene framlabben, mens han bruker den andre som øse. Det gjør imidlertid at vannet i skåla må skiftes ofte. Resten av dagen har han oppført seg som ingen ting, sovet og fulgt etter meg for kos….. Det var veldig godt å se ham igjen, lys levende og i fin form!

Etter en lang periode med mye snø og flott føre for hestene, er det is og holkeføre. Hoppene har måttet være inne enkelte dager, men blir nå sluppet ut to og to på et begrenset område så de ikke skal få satt opp noen fart. Det blir virkelig bare lufting om dagen. Åringene har vært flinke på glatta, men forrige dagen flyttet jeg dem over i en luftegård med mye (skare)snø, så de har fått brukt litt krefter uten å måtte harve rundt inne i liggehallen. Skal forsøke å få den vanlige luftegården deres farbar igjen. Har skrapt og strødd der i dag, men det må nok litt mer til, mistenker jeg. Fikk et lass subbus på torsdag, og har lagt mesteparten inne i den oppvarmede garasjen så den ikke skal fryse til stein.

Har tatt meg litt fri en stund utenom den daglige stalljobben. Nå er jeg imidlertid på god vei mot mer produktive dager. Har gjort unna en del av fjorårets regnskap, skal få fylt ut den påkrevde KSL-egenrevisjonen i løpet av helgen, og så er det bare å komme i gang med oppdatering av hingstesidene. Det vil si, jeg har oppdatert de gamle, det er en god del nye hingster som skal legges inn, blant dem San Moteur, Justice og Bold Eagle.

1.januar: Godt Nytt År!