Folungene er født uten noe som helst immunforsvar, de er rene for parasitter og har en fordøyelse som trenger tid for å fungere ordentlig. Føllene er helt avhengige av å få råmelk de første timene etter fødselen for å få tilført antistoffer mot bakteriefloraen i nærmiljøet, og den første tiden er de naturlig nok svært sårbare på flere måter. Det finnes enkle og rimelige forholdsregler du kan ta for å beholde din etterlengtede folunge sunn og frisk.

Først og viktigst: Føllet skal ha råmelk så tidlig som mulig, for hver time som går synker føllets evne til å oppta de store molekylene med beskyttende antistoffer i melka. Går det mer enn 10-12 timer er faren for infeksjoner med påfølgende dødsfall, overhengende.

Føllsyke har ofte rot i navleinfeksjoner. Ved at bakteriene kapsler seg inn, kan føllsyke opptre i forskjellige stadier i et følls liv og kan arte seg på forskjellige måter som leddinfeksjoner og/eller luftveisinfeksjoner og vil bli fatalt hvis du ikke kontakter en erfaren veterinær straks! Ta alltid tempen på et føll som virker litt «hengete», er temperaturen over 39.0 på et føll i ro skal du også tilkalle veterinær. Det er ikke noe som heter «vente og se» når det gjelder små føll. Du forhindrer lettest føllsyke ved å unngå miljøskifte for den vordende mor de siste ukene før føllingen slik at råmelka virkelig inneholder beskyttelse mot det aktuelle miljøet føllet blir født i, ved å sørge for at føllboksen er og forblir renest mulig og ved å passe på navlen de første dagene – bruk gjerne et mildt desinfiserende middel på navlestumpen. OBS! La navlen ryke av seg selv, begynner du med underbinding og klipping øker risikoen for navleinfeksjoner.

Fordøyelsen bruker 4-5 dager før den har stabilisert seg. Fra noen ganger steinhard tarmbek til riktig seig blautgjødsel, fra forstoppelser til diaré. Store forandringer i denne tiden er en ekstra belastning. Det er for øvrig en fordel for føllet at det får tilgang til annet fôr enn melk så tidlig som mulig, nytt og parasittfritt beite er selvsagt det ideelle. Mange føll får diaré når de er 8-9 dager gamle, og det er en stor påkjenning for en sånn liten tass som har forholdsvis lav kroppsvekt i utgangspunktet. Dette sammenfaller ofte med hoppas første brunst etter fødselen, og brunsten får derfor oftest skylden.

Diaré hos små, ellers friske føll skyldes hovedsakelig parasitter. Selv om de er født helt rene, får de i seg larver fra juret og området rundt når de begynner å suge. Mange anbefaler å gi føllet markekur når det er en uke, men vi følger rådene til en anerkjent svensk parasittolog og venter til føllene er 2 måneder gamle. Vi angriper problemet i den andre enden. Vi sørger for at hoppa er reinest mulig, og pusser henne godt eller grønnsåpevasker henne hvis det ikke er for kaldt. Vaskingen begrenser vi til den dagen vi regner med hun skal følle, overdreven vasking kan ødelegge den naturlige bakteriefloraen. Vi gir hoppa ivomec når hun har føllet og melkingen har «aktivert» larvene som lever i og rundt juret.Vi grønnsåpevasker juret og området rundt og skyller godt før folungen skal til å suge. Vi vasker også bort restene av blod og fostervann fra bakbein og hale. Og VIPS! Vi har en folunge som klarer seg gjennom de første ukene helt uten eller med bare en mild og kortvarig diaré. For å fjerne smittepresset ute bør man jevnlig fjerne topplaget i luftegårdene og gruse på nytt, og beitene bør stelles nøye.

Forkjølelser rammer pussig nok som oftest de føllene som blir født midt på sommeren. Da går hoppene vanligvis på beite, og blir ikke tatt inn verken under føllingen eller i tiden etter. I den første tiden ligger føllene mye, og bakken blir fort kald og rå om nettene selv om dagene er varme. For noen år siden hadde vi en usedvanlig varm og tørr sommer, de tre siste føllene som kom til gikk derfor ute døgnet rundt fra dag én. Alle tre ble kraftig forkjølet, og var det hele sommeren og mesteparten av høsten. Året etter la vi om rutinene for de nyfødte. De første ukene etter fødselen tilbringer hopper og føll nettene inne. Resultatet har vært at vi sjelden har hatt forkjølete føll siden 1989, selv i svært regnfulle somre…… Tilfeldig? Tror ikke det!

Transporten og miljøskiftet når hoppa skal bedekkes på nytt kan innebære et problem. Skal du kjøre langt, bør du stoppe ofte slik at du er sikker på at føllet får sugd under turen, minst en gang i timen. For føllets skyld bør du droppe hoppas føllbrunst og vente med flyttingen til føllet er eldre og mer robust, det vil si 3-4 uker. Er hoppa så sent ute at du synes du MÅ prøve føllbrunsten, bør du vurdere å la hoppa følle der hun skal bedekkes. Det er også din plikt og ditt ansvar som eier å sørge for at det stedet du sender hoppe og føll holder mål. Også blant hingsteholdere finnes det dessverre brodne kar, og det hjelper lite med klager etterpå……