2005
 

 

Startside
Opp
Hvorfor heter hesten...?
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016    

30.desember. Jula er endelig over. Mye slit på forhånd, måtte få ferdig hele annen etasje med maling, møblering osv. Mye kos med mange trivelige gjester. Alle var så greie at de sov helt til 12, så vi rakk å få ferdig stallen før frokost... :-) Hyggelig som alt har vært, var det deilig når de siste dro i går også! Nyttårsaften skal feires stille og rolig, men så er det Lars sin bursdag neste uke, da......

I dag er det mye snø utafor, bare synd med mildværet forrige uke. Det betyr at det er mye holke under snøen, men hvor???? Lars rakk å strø opp hele utegangen til ungene før den første snøen falt, samt et par av de mindre luftegårdene og gangene. Hadde tenkt å ta meg en tur for å sjekke hvor isen lå på jordene, men så kom de første fjonene allerede søndag, og da var det bare livsfarlig! Måtte slutte med å ha mobilen i baklomma, faren for å dette på den var altfor stor. Hoppene har vært ute hver dag selv om det tildels har vært surt og kaldt, men de skulle jo hatt litt mer plass å boltre seg på nå med all den deilige snøen....

Har ikke fått gjort så mye med hjemmesiden de siste ukene, mangler fortsatt oppdatering på flere hingstesider, samt mange av de nye. I tillegg er det avregningene til stasjonene, samt resten av julekortene.... en anelse sent ute der, kanskje? I dag og i morgen blir det vel heller ikke gjort så mye, men det kommer! Snart!

14.desember: Endelig fikk jeg den telefonen jeg har ventet på :-) Olganina er TGN's hest i november, og jeg fikk svare på "hvorfor heter hesten Olganina?"! Hun var nemlig stor og sterk allerede som føll, og vi hadde aldri så lite kommunikasjonsproblemer. Hun minte meg nesten om en av de russiske sportskvinnene fra gamle dager ... Hadde begynt å kalle avkommene etter Regina Sidney for "etellerannet-gina" . Først Malabargina (betyr "kjempegina"), deretter Nagina. Hadde tenkt å kalle denne for Ogina, men så sto jeg og pakket sæd for sending til Kristin Olga Brækken på Melhus, og da slo det meg: Olgina! Etter hvert ble det Olganina i stedet, det var bedre svung over det! At jeg har drømt om å få kalle opp en hest etter kollega Olga Brækken, stemmer vel ikke akkurat, skjønt det var en tanke.... Neste år skal folungene ha navn som begynner på S, kanskje vi får en Solea, en Sitys og en Sætrus??? :-)

At det ble litt feil i forklaringen i TGN, er kanskje ikke så rart, og spiller jo egentlig ingen rolle. Siden jeg dessverre er av dem som snakker mye fortere enn jeg tenker, og som bruker 1000 ord der det hadde klart seg med 10, er det dessverre ikke så lett for en stakkars journalist å følge med.... Siden jeg heldigvis i alle fall tenker fortere enn jeg skriver, bør jeg kanskje be om å få det neste intervjuet skriftlig...... Det er ikke uten grunn at alle de ansatte får sine daglige arbeidsinstrukser oppskrevet, og det med en masse parenteser, må jeg litt flau innrømme.

7.desember: Snø, regn, isholke, strødd is, snø, regn og nå sludd..... det er hvitt på bakken akkurat nå, krysser fingrene for at værmeldingen har rett og det fryser på i morgen mens snøen fortsatt ligger.

Det nærmer seg jul, noe jeg merker på nakken og skuldrene om dagen.... også kalt stress. Har to tette A-4-sider med huskeliste, og har såvidt begynt å angripe den! Noe sier meg det kommer til å bli jul, om jeg blir ferdig eller ikke! Siden jeg verken har tenkt å gjøre rent, bake eller noe annet i den stilen, og er mer eller mindre ferdig med julegavene, kan man jo lure på hva jeg egentlig klager over?

Som alltid på denne årstiden, har det kommet mus i huset. De har bestemt seg for at det er her inne på kontoret mitt de vil bo, synd for dem. Musefellene er ikke nådige med de små musenakkene - makabert!

I stallen går alt stort sett bra. Hooker spiser stadig bedre, selv om det er et stykke igjen til at jeg er helt fornøyd. Hoppene og Chipper'n er mer eller mindre glade for snøslapset i luftegårdene, sistnevnte er for øvrig like fornøyd med livet uansett vær og føreforhold!

Folungene og barnevakten deres har det imidlertid på G. De tar stadige løpeturer ut, hovedsakelig når det er opphold, og er spreke og rampete, som hester i deres alder skal være. Det er faktisk flere dager siden snørrklysene spratt veggimellom også, hurra! Alle folungene ble motbydelig forkjølet for noen uker siden, men siden ingen hadde feber og siden de spiste like mye som vanlig, ble de ikke behandlet med noe. Liker ikke å gi antibiotika hvis det ikke er tvingende nødvendig, og immunforsvaret styrkes jo hvis det klarer å gjøre jobben selv.

Hvordan det går med oppbindingen? Jo takk, det går bra. Den siste uken har vi kommet til en forståelse, det å binde og stå bundet går uten problemer. Når jeg skal slippe løs igjen, må jeg ta en bitteliten omvei, men også det går stadig bedre. Tålmodighet lønner seg alltid, det er lenge siden jeg har hatt en så godt temt folunge.... :-)

Leste forøvrig reportasje om månedens hest i Sverige i november. Born at Last er en vallak etter Tap In. I likhet med den norske Tap In-millionæren, Lamar, har han Sandy Bowl som morfar. Døtrene hans har gitt mer enn 500 avkom i startklar alder, bare tre av dem har tjent mer enn en million, og to av dem er altså Tap Ins to beste avkom... Avl er rare greier...... 

3.desember: Årsrevyen kom i går, årsrevyen var allerede lest fra perm til perm samme kveld! Har muligens hoppet over noen av reportasjene, men tror faktisk de fleste av dem er lest også, bortsett fra galoppstoffet da, må jeg innrømme. Og bestillingene har allerede begynt å strømme inn....

Hingsteannonsene blir selvsagt alltid lest først, ingen store overraskelser der i år. Noen små feil i mine egne av de som kom via Sverige, prisen på Victory Abroad skal for eksempel være NOK 3000 ved bestilling. Og en annen av annonsene var på svorsk... :-) 

Kom plutselig på at jeg ikke har oppdatert hingstesidene, huff da! Får stå på nå i helgen. Tirsdag kommer den svenske årsrevyen, og den er det alltid en tøff oppgave å absorbere.

Fikk en henvendelse fra stutteriet jeg kjøpte Hooker av her i går. De beklaget så mye, og var såå greie, atte. Lurte på om jeg ville levere henne tilbake (ikke!) og at jeg bare måtte sende dem regningene på utgiftene vi har hatt. Så da var det ute av verden! Hoppa spiser stadig bedre, og har god tid på seg til å få litt kjøtt på kroppen før hun skal bedekkes igjen.

1.desember: I går ville jeg hatt V-5'en på Bjerke, om jeg altså hadde spilt, da.... Siden jeg som oftest gir blaffen i tips og form (!) og spiller helt vilt og bare på eget oppdrett (ingen til start i går), på hester som har vokst opp her (Freezing Magoo), på hester som er laget her ( Counter Senator e Brief Encounter, Match Cup e Armbro Plush og i tillegg til F Magoo også Spellmaster e Freezing Cold) samt i det hele tatt avkom etter hingster vi har hatt oppstallet (Benign Opus e Deliberate Speed) er sjansen svært stor for at alle disse hadde vært på bongen.....

26.november: Det er mindre enn en måned til jul, og som alltid mye å gjøre ute og inne.

Det ser endelig ut som om det skal bli kaldere, fint! Selv om hoppene av en eller annen grunn har vært forsiktige med å rulle seg i søla i hele høst (med tre slitsomme unntak!), har det likevel vært mange møkkete bein å ta seg av.

Hooker spiste dårlig da hun kom, men jeg skrev det på kontoen nytt fôr og nytt sted. Siden hun kom fra det som må beskrives som et av Sveriges mest seriøse stutterier, falt det meg ikke inn at det kunne være noe alvorlig galt....... før hun brått nesten sluttet helt å ta til seg næring. Tok henne med inn til Bjerke for en skikkelig sjekk, og du verden! Det måtte ryddes opp skikkelig! Det var spisser i hytt og pine som hadde forårsaket sår både her og der. Spissene ble raspet bort. Det ble trukket to melketenner som ikke hadde falt ut, selv om de nye hadde kommet fram. Det måtte også lages mellomrom mellom to jeksler der det var en lomme med plass til fôrrester. Der luktet det råttent da fôret ble fjernet, tannkjøttbetennelse. Stakkars lille, store hest! Gikk en uke på smertestillende etter behandlingen, får fortsatt antibiotika for betennelsen. Etter få dager, var Hooker allerede en mye gladere hest. Selv om hun fortsatt ikke har det som kan kalles glupende appetitt, går alt nu så meget bedre! At hun ikke var blitt sjekket på en stund, er klart. Kontaktet stutteriet for å få vite om når noen sist tok seg av munnstellet der, er det f eks bare seks måneder siden (?), har hesten et alvorlig problem..... Har imidlertid skuffende nok ikke fått noe svar, selv om jeg vet at den ansvarlige har fått mailen min, så jeg får vel kanskje prøve igjen. Eller kanskje ikke.... Moroa kom på rundt 10.000 raske inkludert transport og medisiner.

Akkurat det med tannstell på avlshopper er et område det slurves mye med, rundt omkring. Selv om hoppene oftest ikke skal ha bitt i munnen, behøver de mye mat og må ha ordentlige tenner å tygge med! Vi pleier å ta en runde på hoppene hver høst, samtidig med at vi sjekker drektighetsstatus og vaksinerer dem. I år hadde vi det imidlertid litt travelt, så det er ikke gjort ennå. Får huske på å kontakte veterinæren utpå dagen, så fikser vi det i løpet av neste uke. For våre hopper, holder det med en årlig sjekk. Ikke alle av dem må raspes hver gang, heller. Har imidlertid vært borti hester som sliter tenner så mye og galt, at de må justeres hvert kvartal. Og det er jo ikke bra! Når tennene er raspet helt ned, er det jo vanskelig å få i seg mat.... Og uten mat går det meste dårlig....!!!!!

14.november: Nå blåser det så mye at jeg ikke fikk gitt folungene kraftfôr på morgenen. De bare hoppet og spratt og raste ut og inn og rundt i utegangsstallen så flisa skvatt veggimellom. De roer seg vel etter hvert, så det blir lunsj i stedet? Selv om vinden gjør hestene "huegærne" så ville jeg ikke byttet med de stakkars vestlendingene i dag. Regnværet Loke er er på herjingsferd der borte... huffameg!!!

Nå er jeg ferdig med årsrevyannonsene, i år gikk det ganske så smertefritt. Det er for øvrig ganske mange som allerede vil diskutere eller ganske enkelt bestille plass hos hingst for neste sesong. Det som nå må gjøres, er å oppdatere web-sidene samt lage nye til de hingstene som ikke har egne sider. Det er vel egentlig bare fire? Banker Hall, Ganymede, In Love With You og Not Disturb.   

11.november: Nå på morgenen skinner solen, men det er meldt regn utover ettermiddagen, til en forandring..... I går var det bare for j.....!! Det bøttet ned, samtidig som det blåste i voldsomme kast, hadde mine fulle hyre med å få inn de fleste av hoppene, de oppførte seg temmelig fjollete. Chipper'n derimot, tok peiling rett mot stalldøren og kunne ikke komme seg inn fort nok!

Føljetongen om "Prinsessen som ikke kunne bindes" fortsetter. Dag en og to gikk det ganske bra, hun dro litt, men fortsatte å spise etter at jeg hadde forsikret henne om at det var trygt. Dag tre slappet hun faktisk ganske bra av, jeg gikk i fra og fylte fôr og flis, før plutselig katten Norbert bestemte seg for å gå på musejakt mellom akkurat hennes ben...! Spjong! dermed var linene stramme igjen! Dag fire ble katten forvist, og tok dermed en grusom hevn.... Han bestemte seg for å gå på det uisolerte stalltaket, og siden han aldri har fått helt dreisen på det der med balansen i store høyder, skled han nedover, med klørne ute... kan tro det ble livat blant de oppbundne småtassene!!! Dag fem var det ingen katter i nærheten, og den unge frøkenen var nesten ferdig med å spise, da en av de andre små fullstendig tiltet! Han hoppet fram og tilbake, slo med frambeina og oppførte seg som om noen hadde bitt ham i nesen. Kanskje en mus? Alle skvatt, og Prinsessen kastet seg bakover så panikk-kroken røk tvers av (det var den andre!) og hun slo baklengs salto. Perfekt! Egentlig eneste som var bra, var at hun straks tydde til meg, i stedet for å reise fandenivold sånn som sist.

I dag, dag seks var jeg naturlig nok spent. Hun var ikke helt villig til å bli bundet, og dro til to-tre ganger før hun begynte å spise. Etter en begivenhetsløs (!) spiseperiode, dro hun også litt da jeg skulle slippe henne løs, men alt i alt, gikk det ikke så verst. Kanskje hun kan dette om et års tid? Eller to? :-)

Har fått noen spørsmål om hvorfor jeg ikke bare binder henne opp og lar henne dra seg ferdig..... Med denne spesielle lille frøkenen, har jeg valgt å bruke tid i stedet. Hver gang jeg binder henne nå, ser hun engstelig på meg med de trillrunde store øynene sine, med et "er du helt sikker på at dette er trygt"-blikk. Til å begynne med ville det ikke falt henne inn å stole på noe jeg sa eller gjorde, så vi har egentlig kommet ganske langt......

4.november: Det regner, men hvem er overrasket? Er avløst av små oppholdsperioder, så kanskje det går den rette veien. Er jo tretten varme, så hoppene får bare bite det i seg og være ute. En stund. Hvis det ikke blir verre.... Er faktisk ikke ofte de ikke er ute, kan telle dagene de har tilbrakt på boks i hele år, på en hånd. Eller i alle fall på to.... I går skulle jeg på tur, så jeg ville gjøre det litt lettere for Lars. Slapp bare ut hingsten (innpakket i regnfrakk), de to eldste hoppene som hater å være inne, samt Hooker og GYG'en. Sistnevnte har fått oppgaven med å ta seg av den nyankomne, og de to er allerede blitt hjertevenninner. Like digre (bortimot 170 cm på sokkelesten, tipper jeg?) og heldigvis like snille....

Akkurat nå står småttingene oppbundet og spiser kraftfôr. Det vil si, alle utenom en. Siden hun røk hele opphenget, og jeg har hatt litt dårlig tid noen dager, har jeg tatt den enkle løsningen og satt henne inn på boks under kraftfôrfôringen på tredje dagen. Men jeg har ikke gitt opp. Nytt oppheng er konstruert, og skal tas i bruk i morgen. Trodde faktisk vi hadde blitt enige, men etter en dag, var det like ille igjen. Hun vil at jeg skal stå nærmere enn 3 meter mens hun spiser, da er det ok. Har prøvd å la henne være ubundet, for så å snike meg sakte vekk mens hodet hennes er begravet i bøtta. Passerer jeg drikkekaret, kaster hun seg bakover....? Forstå det den som kan!

For mange år siden, et år vi faktisk hadde 24 folunger gående sammen i utegangen i en salig blanding av varmblods, kaldblods og fullblods, hadde vi en som ikke ville være bundet. Vi løste det problemet ved å lage et oppheng med mye svikt i, og selv om han fortsatte å teste det fra tid til annen hele året, gikk det likevel ganske så bra. Har laget en ny variant av den metoden, og skal prøve igjen i morgen..... Kanskje! Eller kanskje på mandag...? :-) Latheten lenge leve!!! Regner nemlig med at jeg må bli stående ved siden av henne uansett, og det er så gresselig kjedelig... De andre små er helt uforstående og likegyldige til hva hun driver med, og gomler i vei så fort de kan, før de slikker i seg restene og hiver bøttene utover som en finale. Får vel skynde meg ut før de gjør for mye ugagn....

3.november: Såå fint vær i går, øs pøs igjen i dag. Tror de fleste hoppene får være inne.....

29.oktober: I går var firmaet på ekskursjon i hovedstaden. Nærmere bestemt på restauranten Bagatelle. Som alltid var det en utsøkt fornøyelse som ikke må gjentas for ofte....! Må bare prøve å beskrive måltidet, før jeg glemmer for mye. Vi innledet med et glass sprudlende champagne (egentlig ikke det beste jeg vet, men pytt!) i foajeen (?) mens vi ventet på Lars. Vel ved bordet, der Lars tronet som en pasja med fire hustruer, fikk vi servet fire appetizers (ganefryd?) sånn for å komme i gang... Det var en sorbet på gule tomater og estragon (nam), en bit bacalao med cayenneaïoli (namnam), en frikassé på norske reker og? og en liten kopp gresskarsuppe. Vi overlot menyvalget til restauranten og gledet oss til forsettelsen!

Kråkebolle på en seng av grovt salt (til pynt), fulgt av en riesling (vi fikk en lang utredning om hver vin som fulgte rettene, men jeg skal ikke påstå at jeg har peiling. Vin for meg, deles inn i : liker! eller liker ikke riktig så godt!). Kråkebolle har jeg aldri spist før, men det var faktisk deilig! Deretter fulgte det en rå østers med en gelé av sitrusfrukt og granateple. (Grøss! har aldri fått meg til å like østers noe særlig, så den ble svelget fort ned med vinen... de andre syntes imidlertid det smakte nydelig!).

Hørt om orso? Ikke det? (Ikke jeg heller, annet at det var en kåret sønn av Torso, som selv døde like etter målgang i kaldblodslandskampen på Bjerke for mange år siden... Ble han nummer fem, eller husker jeg helt feil?) Innen matlagingen er visstnok orso håndrullet pasta, delt i rislignende biter. Så i stedet for å lage en risotto på ris, fikk vi en orsetto på orso.... i en fantastisk, kremet, anelse syrlig saus med norsk hummer samt litt kaviar som tungen koste seg med å smelle som bobleplast, uten sammenligning rent smaklig. Her fikk vi visstnok en chablis å drikke til (ikke lett å følge med i svingene, når kelneren begynte å legge ut om de 30 år gamle rotstokkene denne druen kom fra....)

Neste rett var en bit stekt kveite i en lett buljong sammen med artisjokker, gulrot, favvabønner og gressløk. Sammen med en chardonnay (ikke mye vin i glassene hver gang, selv om vi fikk påfyll hele tiden hvis vi drakk for fort. Største problemet var egentlig å holde følge med vinkelneren... Puh! En stund hadde jeg seks glass foran meg med større og mindre slanter i). Deretter fulgte en hvilerett, en slush med salvie, nærmere bestemt en grønn issørpe som jeg greide å dryppe utover den kritthvite duken... Ble med Torill på stadige små turer ut på fortauet, der hun stod for røkingen og jeg  prøvde å trekke inn bare frisk luft...

Første kjøttrett hadde jeg små forventninger til. Har spist foie gras mange ganger i Frankrike, men selv om det smaker helt ok, har jeg aldri skjønt helt hva alt oppstyret er for. Nå har jeg fått en ny favorittrett! Vi fikk gåseleveren bråstekt på begge sider, (i motsetning til den skjelvende massen med konsistens som torskelever jeg spiste sist....) sammen med en saus på druesaft, med flådde druer som tilbehør og glasterte, knasende sprø pistasjenøtter. Å drikke fikk vi en søt riesling (Bestemorvin, sa Lene, Hørte ikke! sa vinkelneren....) som selvfølgelig passet perfekt til. 

Deretter fikk vi norsk villhjort med gresskarpuré og gresskarchips. Vi prøvde å finne ut hva puréen  smakte bortsett fra kjempegodt, og fant ut at creme fraiche med brunost kom nærmest.... Her fikk vi kveldens eneste rødvin lagd på druer fra 40 år gamle rotstokker, noe som da antagelig skulle gjøre den ekstra fin. Kraftig smak. Og god, selvsagt! Italiensk? spurte Lene, og fikk nok et stygt blikk fra vinkelneren. Nei, sånt bruker vi bare i sausen på kjøkkenet, repliserte han... Her fikk undertegnende et ustyrlig fniseanfall da vi skulle prøve å analysere vinen, og Elisabeth begynte å snakke om tresmaken (også kjent som eik) som kom så fint fram... synes jeg ser oss diskutere langs neseryggen med såkalte kjennere ; vin med tresmak i!! :-)Vinkelneren var heldigvis ikke i nærheten akkurat da.....

Trodde du vi var ferdig her? Å neiii da, nå fulgte dessertene. Først en fondant(?) av mango og oliven. Høres egentlig litt suspekt ut, men smakte bra. Deretter en tallerken med is smaksatt med fiken og lune fiken i fikensaus? Knallgodt. Dessertvin å drikke til. (Må innrømme at jeg begynte å bli litt sigen) Som avslutning av fast føde fikk vi seks forskjellige petit fours hver... en bitteliten, papirtynn sandkake fylt med noe syrlig  (pasjonsfrukt kanskje?) og små sjokoladekuler, en bit sjokoladetrøffel, en bit kandisert frukt (mango?) med pepper, en vakker liten "marenghamburger" med litt fruktpuré inni, samt en sjokoladeaktig greie og noe muffinsaktig. Som du skjønner, hadde jeg plutselig fått nok.... Mens de andre fire drakk flere kopper kaffe med avec, gikk jeg over til vann, mer vann og enda litt vann....

Etter mer enn fem timer ved bordet kapret vi en drosje, og innviet deretter en av våre nye landsmenn i kjøring på den nattlig øde landsbygda. Mot Askim, sa vi, og etter en aldri så liten sving i retning Drammen først, gikk det bra. Jeg hadde uklokt nok blitt plassert i forsetet for å passe på hvor vi kjørte, men siden kjøreturen ble tilbrakt mer eller mindre i koma for min del, er det et under vi kom fram. Men det gjorde vi! Prisen på herligheten? ..... Sånt snakker vi ikke om....

Har nå fôret hestene, og er i forbausende fin form!!! Tror likevel jeg drøyer frokosten, er fortsatt mett så det holder.....

25.oktober: Masse snø først på dagen, deretter sprutregn... fysj og fysj!

23.oktober: Snø!

22.oktober: Auksjoner er nesten uimotståelige, gitt! Er stadig rundt på såkalte "antikk"-auksjoner, og drar med meg ting hjem som ikke akkurat er gamle, eller for den del brukbare til noe i det hele tatt, men... en hobby skal man jo ha? Her om dagen kjøpte jeg en melkekrakk laget av en rot. Den hadde fire og et kvart ben, utformet slik at den framkalte lystig latter blant publikum og heftig rødme fra min venninne da jeg påsto det var julegaven hennes...!

Tirsdag var det nettauksjon i regi av den svenske avelsforeningen. 40 avlshopper var til salgs, mange av dem fra Menhammar Stuteri. De fleste hoppene var drektige, og oftest var føllavgiften inkludert i prisen. Fant fire interessante, og innhentet opplysninger fra eierne på forhånd. Størrelse, lynne, hvorfor de i tre av tilfellene ikke var drektige, osv. Satt dermed igjen bare med en til slutt. Eneste problemet var at hun hadde med seg årets føll.... Man skulle kanskje tro det var en fordel? Ville ikke ta det bryderiet med å innlemme en nykomling i flokken, så jeg slo egentlig fra meg tanken på å handle. Måtte likevel innom på nettsiden for å titte, og hva skuet mine lyseblå? Folungen var strøket grunnet sårskade.... Registrerte meg i en fart, og la inn laveste bud på 5000. Sjekket sporadisk utover ettermiddagen, og slang på nok en tusing da noen andre hadde vært så frekke å by på "min" hest. Et godt stykke utpå ettermiddagen var fortsatt budet bare på 9000, og jeg så fram til å få en billig avlshoppe, akkurat som jeg liker det.....

Mot kvelden var det en frekkas som ble mer og mer pågående. 18, 19, hvor høyt skal jeg egentlig gå, 20, 25.000. Vips var vi oppe i 30. Nå blandet plutselig flere seg i leken. Klokken 21 var det ytterligere en ny som slang inn et bud på 40.000. Søren heller, tenkte jeg, og toppet det. Nå var auksjonen egentlig avsluttet, men åpen for at man kunne legge nytt bud fem minutter etter det sist lagte. Klokken var 20 over ni før jeg sluttet å løpe til PC'n annethvert minutt. (Så egentlig på et veldig interessant program på TV).

Da listen over kjøpere ble offentliggjort på torsdag, fikk jeg et par lattermilde henvendelser. Jeg hadde konkurrert med to av mine egne venner! Hadde jeg visst det var deg, sa den ene, ville du fått henne for 35...... Men hvordan kunne han vite det? Jeg brukte navnet "Lars" og han bød under "Jonny", begge to like lite lystne på at noen skulle se hvem vi var.... :-)

Hoppa ble i alle fall mi! Det dreier seg om Hooker (for et navn!!!), fem år gammel og helsøster til Brief Encounter, samt flere andre gode hester. Kjente jo selvsagt stammen godt fra før, og likte Brief'en veldig godt som individ. Denne er ikke ulik å se til, bare litt større... håper ikke for mye, han er 164 selv. Hun fikk sitt første føll i år, og ble ikke drektig etter bedekning med Viking Kronos. Hadde hun vært det, ville hun kanskje ikke ha blitt solgt? Eller kanskje likevel. Menhammar har beholdt tre av søstrene hennes, Dirty Looks, Fallen Angel og Going Crazy for avl.

Og snart er det auksjon i Harrisburg....

16.oktober: Nå har jeg vært slapp til å skrive, gitt. Og her som det egentlig har hendt så mye....

Årets føll ble skilt fra mødrene sine 2.oktober. Lars skulle til USA, så vi fikk det travelt med å få dem klare slik at jeg kunne greie dem selv. Og det har stort sett gått bra. Gjorde en vri i år, siden Cindy's folunge er så mye yngre enn de andre, vi slapp både henne og moren ut i utegangen. Og det har fungert strålende! Så fint, faktisk, at vi kommer til å gjøre det igjen. Cindy har beroligende innflytelse på de små, de rusler etter henne som kyllinger etter hønemoren. Hun måtte morske seg litt opp til å begynne med, for å fortelle at det ikke var fri melkeservering , men ellers trives de sammen alle sammen. Fem av de små er utrolig greie, sto bundet uten krøll fra dag 1. Den siste lager trøbbel....! 

Av en eller annen grunn, er det nesten alltid en som slår seg vrang. Bindes? Niks! Hun er dessuten såpass tøff at jeg må ta tak i henne før jeg setter opp de andre, og så rusler hun etter meg i tom mens de andre blir fôret. Er nemlig veldig lett på tommen, kunne leid henne i en hyssing tror jeg, men får altså hetta når hun settes fast! Hadde hun bare dratt, hadde det vært ok, men frambeina er høyt og lavt, oppi krybba, over tommen og oppi krybba igjen. Har brukt mye tid på å få roet henne ned, står stort sett ved siden av henne, pusser henne eller beveger meg hele tiden, slik at hun skal skjønne at det er ufarlig. Finnes ikke skvetten ellers, er bare redd for hodet sitt. Det har gått bedre og bedre også, helt til jeg prøvde en vri i morges. Bandt ikke fast, men fant en måte å stoppe henne på, for deretter å dra henne inn igjen. Siden hun kommer lett etter tommen, gikk det fint. Ganske smertefritt, om jeg skal si det selv. I kveld slo det hevngjerrige lille purkeskinnet etter meg da jeg skulle ha tak i henne, så hun fikk stå på utsiden mens de andre spiste. Får se om hun lærte noe av det....

Sjekket alle hoppene forrige dagen, det er like spennende hver høst. Ni av dem var fortsatt drektige, GYG'en var tom, men det visste jeg. Hun ble omsider drektig ved siste forsøk, men resorberte ganske raskt. Hun ville bare ikke i år.... Jackie har forlatt oss, og siden de to andre fastboende hoppene flyttet, har jeg faktisk plass til å kjøpe en ny hoppe. Eller to.... :-) Vi får se hva det blir til.

2. oktober: Føler meg som om jeg var på en real rangel i går. Dehydrert og tung i hodet og kroppen. Det var en laaang og slitsom dag. Turte ikke drikke noe mer enn noen få zip'er i løpet av den tiden vi var i byen, virket plutselig som om blæra hadde krympet til ministørrelse. Og siden jeg som hunkjønn ikke kan/kunne slenge utstyret rundt nærmeste hjørne som så mange mannfolk gjør/gjorde og jeg ikke er så glad i å dele "bekvemmeligheter" med fremmede, var løsningen å ikke drikke noe. Selvsagt ikke det lureste det heller, men derfor kuppelhuet i dag!

Auksjonen ja. Hadde lovt Elisabeth at vi skulle ta en tur på Bagatelle hvis snittprisen oversteg fjorårets 70.000.

Unghestene var flinke som vanlig, og trasket opp på dyretransporten nesten uten nøling. I øs, pøs regnvær måtte vi drenere stallboksene og fylle dem med flis. Og mer flis. Og enda litt til.... Inne hos Qtee var det en stri bekk, men siden den gikk langs boksveggen, fikk den være. At Quezera hadde en innsjø i sin boks var verre, men vi fikk laget et elveleie i midtgangen og ledet vekk mesteparten av vannet den veien... Det var mistrøstig hele formiddagen og en stor del av ettermiddagen med. Ikke mange tok turen innom for å sjekke ut hestene mot hva vi har vært vant til tidligere år, men halv fem eksploderte det! Skydekket sprakk mirakuløst nok opp, og det formerlig krydde av mennesker overalt. Vi måtte albue oss fram med hestene som skulle vises, om igjen og om igjen! Stakkers Qryztal var den som måtte ut mest, og hun var drittlei til slutt. Alle fikk imidlertid sin del av oppmerksomheten, så nær som en.... Qtee. Fikk litt bange anelser da. Pussig det der, så vakker som hun er, og så pent som hun oppførte seg.... Faktisk den eneste av våre som var så og si helt korrekt både oppstilt og i bevegelse, og uten den aller minste veterinære anmerkning....

Det var mange strykninger. En var død, to hadde blitt diagnostisert med wobbler ved røntgingen, og de andre var strøket fordi...? Solgt kanskje? En prøvde å true seg til å få handlet en av våre før auksjonen startet, men jeg var fortsatt standhaftig. Og så begynte det .... Dårlig!

Hest nr 1 var strøket. Nr 2, Lykkje Lisa (Frigg Mollyn - Rønning Lisa 26.5) fikk ikke høyere bud enn 20.000, nr 3 Space Shot (Silver Pine - Shogie Girl 15.3) 22.000, nr 4 Thai Party (Wall Street Banker - Southern Extremety) 37.000 og så vår vakre lille Qtee. 32.000 for ei hoppe med Super Arnie som far og med seks søsken over 100.000 innkjørt er en smule snaut, synes jeg nok! Så var det er par strykninger før det tok seg litt opp med 70.000 på Sky Nebraska GG (Super News - Colette). Vi fikk deretter 60.000 for Qpid, og det var helt ok. Siden Home Alone er så rimelig å bruke, tilsvarte det en pris på rundt 90.000 i forhold til den forrige.... Løp litt til og fra og snakket med noen her og der, og fikk bare med meg bruddstykker. Vet derfor ikke hvem som faktisk ble solgt, og hvem som ropte tilbake for den oppgitte summen. Qrrax var nr 13, og de 70.000 vi fikk var vi også fornøyd med. På nummeret før falt budet på 75.000 for KLM Prelong . Nr 16 var Reds Touchman som gikk for 70.000, og så steg budene ytterligere 10.000 for nr 18 KLM Blackbird. Nr 22 Sky Piccarda GG -50.000, nr 23 Qutips GT - 95.000 (selgeren var fornøyd, han), nr 24 Zanziro - 47.000. 

Da nr 28 Qryztal kom ut i ringen var jeg for første gang bitte litte granne nervøs! Det føk armer i været over det hele. 140.000 var helt greit det. Hun var faktisk til salgs for 100.000 hele vinteren og våren, mens jeg avslo et mye høyere bud da jeg faktisk hadde meldt til auksjonen. Meldt er meldt.....! Så tok det helt av! nr 30 Mountainmania (Coktail Jet - Staro Real Thing) gikk for flotte 250.000! Ingen tvil om hvilken hingst som er den hotteste i Norge for dagen. Nevner bare at halvsøsteren, etter en såpass god hingst som Smasher, gikk for mer beskjedne 60.000 i fjor.... Gratulerer til oppdretterne Anne Sofie Kristiansen og Trond Utgård fra Lesja!

Nr 31 Quattrino oppnådde fine 90.000 i bare farta, nr 32 Super Easy det samme, nr 37 Thai Dance gikk for 60.000 og nr 38 Princess Valley N for 32.000. Finalen, vår egen Quezera, oppnådde også respektable 80.000. Da auksjonarius riktig smalt til med klubba og publikum dessuten begynte å klappe, gikk det litt overstyr i hodet hennes. Det var så vidt Lars fikk hektet seg på og hengt etter inn i stallen.... hadde ikke vært noe greit med en løs hest blant alle de bardunene og greier.

Alt i alt var i alle fall vi fornøyd med både arrangementet og prisene. Tror det gikk dårlig for noen av de stammesterke kaldblodingene, kan det være at de virket så små i forhold til blodserne? Været kan ingen gjøre noe med, men Heidi fløy rundt og var alle steder, kjørte flis, gravde grøfter og sto på! Eneste lille filletingen for vår egen del, var hun som mønstret Qryztal og Quezera. Førstnevnte fikk til fulle vist hvor lite hun brydde seg om det hele, og fikk for det meste lov til å rote rundt i flisa med mulen eller stå sløvt og glane på meg i kulissene med rumpa uelegant plassert mot publikum... Hva er i veien med å sprade rundt for å vise seg fram? Kan godt hende vi tapte bud på det. Og Quezera holdt på å få skåret av seg øyelokket av den skarpe plastmerkelappen på grima. Både Elisabeth og hesten selv prøvde å få mønstreren til å rette på grima, men nei. Bare bagateller i det store og hele, men likevel. Når det gjelder de hestene som ble solgt for det som må kalles latterlig lave priser, så er det jo slik auksjoner er! Det skal både være mulig for kjøperne å gjøre kupp, som det skal være for oppdretterne å gjøre et kjempesalg! 

Og jada, det blir gourmetaften på Bagatelle på oss!

1.oktober: Åringene skal på auksjon i dag! Og regner pøser ned......!!!!!!

20.september: TGN skriver om "Sædproblematikken" i dagens leder. Her på gården er vi agenter for mange av de hingstene som er godkjent for import av sæd. Vi kan derfor ikke anses som fullstendig objektive, men det er likevel  momenter som bør nevnes.

Først og fremst er det vedtatt å fjerne taket på 60 hingster, det vil si 50 på høsten samt maks 10 til om våren. Grunnen er at det falt helt feil ut i år, da det var klart flere enn 10 hingster som kvalifiserte til godkjenning på våren sammenlignet med de 50 som allerede var godkjent. Det er ikke snakk om å slippe det fritt. I praksis skulle det overraske meg om det blir så mange som 60 godkjente neste år, siden det i stedet bare skal utvelges hingster etter kvalitet. Siden det i stort sett er ca 20 utlendinger som får noen hopper å snakke om, spiller det egentlig ikke så stor rolle.

Rundt 400 hopper er i år bedekket med importsæd, det vil si rundt  eller mer enn 40% av varmblodshoppene. Det er flere enn noen gang tidligere. Det betyr at "hjemmehingstene" har få hopper å kjempe om. Det igjen betyr at det er svært begrenset hvilken hingstetype man kan få hit til landet. Det er i prinsipp bare de som ikke får hopper andre steder, eller unge, uprøvde hingster fra nest øverste eller tredje øverste hylle. Blant ungdommene er det forhåpentlig noen champion-emner. Etter at det ble vanlig å eksportere sæd, har topphingstene blitt stadig mer stasjonære. Man beholder hingsten på samme stutteri hele livet, og sender av gårde sæden. 

For norske hingsteholdere er det ingen butikk å ha en hingst som bare bedekker 10-30 hopper, og det er der de aller fleste havner. Det er derfor etter hvert flere som kvier seg for å ta på seg slikt, blant annet undertegnende. Neste år er det ikke brått sikkert det er en levende hingst oppstallet på Kvakstad Gård..... At norsk varmblodsavl vil bli fattigere hvis hingstene blir borte, er fordi ekspertisen på stasjonene blir borte med dem.

Det er vanskeligere å få hopper drektige med importert enn med "norsktappet" sæd. Det er ikke uten videre sant. Fersk sæd, tappet i Norge, Sverige eller andre land, fungerer selvsagt like godt, avhengig av hingstens sædkvalitet og overlevelsesevnen til sæden. Sædtransporter kan bli dyre og  fordyres ofte ekstra , grunnet manglende erfaring hos mottakerstasjonen. Frossensæd er i mange tilfeller en billigere metode. Problemet med de kalde varene, er den varierende sædkvaliteten på hingstene, hoppenes bristende fertilitet, de personer som skal sørge for at jobben blir gjort samt oppdretterne selv.

Først hingstene: Ikke alle egner seg til frysing. Man kan ikke uten videre bedømme hingstesæd under mikroskopet, man må prøve den ut på hopper. Det finnes mange eksempler på at sæden ser prima ut, men drektighetene uteblir. Vi har også de der sæden ser for j..... ut, men fungerer som bare det. For å finne ut hvilke hingster som er bra, må de ha et visst antall hopper. Vi kunne ventet med å importere sæd til hingsten var godt utprøvd, men hoppe-eierne vil gjerne være med også på de nye hingstene, dessverre med blandet resultat. I år er det bedekket mange hopper med en rekke "frossenhingster" som fungerer strålende, ja som har bedre drektighet enn mange hingster oppstallet i Norge. Eksempel Buvetier D'Aunou, med 24 drektige på 24 bedekte.

Fertilitet på avlsdyrene våre, er en egenskap som har kommet langt ned på prioritetslista. Man har avlet og innavlet på dyr med fertilitetsproblemer bare de har flydd fort nok og tjent mye penger, sånt gir seg også utslag på hoppene. Ikke alle egner seg like godt til å bruke frossensæd på. Bedekker man med fersk sæd første året, og en velfungerende frossenhingst når hoppa har føll ved foten, kan likevel de aller fleste bli drektige også ved sistnevnte metode. Frossensæden gjør faktisk  travpopulasjonen sunnere, ved at bare de mest fertile formerer seg.

Det tredje leddet, er stasjonen der hoppa blir bedekket. TGN foreslår at inseminører skal reise rundt og befrukte hoppene. For det første er det forskjell på purker, kuer og hopper hva fertilitet og brunstkvalitet angår. Mens ei purke eller ei ku ikke får mange sjanser og blir slaktet etter et par omløp, er hoppe-eierne litt mer restriktive enn så. For det andre er det faktisk stor forskjell på resultatene hos de forskjellige stasjonene, ofte grunnet erfaring/innsatsvilje hos hingsteholder og stasjonsveterinær. For det tredje, har hingste-eierne veldig bestemte meninger om hvordan og hvor sæden til hingstene deres skal handteres. I ridehestavl kan du kjøpe sæd og bruke den som du vil. Det er ikke tilfelle i  traveravlen, eller bare i svært liten omfang. Når svenskene opphever kvotene på importsæd (har vært 25 hopper per hingst) får norske hoppe-eiere antagelig beskjed om å reise til Sverige hvis de vil bedekke med de aller mest populære hingstene...... Hingster som f eks Coktail Jet, Credit Winner og Muscles Yankee, vil være i faresonen!

Oppdretterne selv kan gjøre mye for å få ned kostnadene. Kunnskap er viktig. Lær hoppa å kjenne (før journal over brunster og drektighetsperiodene), sjekk ut den hingsten du vil bruke, samt avls-stasjonen. Skal du bedekke hoppa for første gang, velg helst en fersk-sæd hingst, eller i alle fall en hingst som beviselig fungerer veldig godt på frossen. Velger du alternativ nummer to, forbered hoppa ved nedtrening og oppfôring og vent med å sende henne av gårde til hun har hatt minst to-tre skikkelige brunster. Juni-juli og faktisk august, er de beste månedene hva drektighetsprosent angår. Har du en hoppe med føll ved foten, vent til føllet er nærmere fire uker før du reiser noe sted. Føllet er mer motstandsdyktig, drektighet og føllprosent er mye bedre hvis du dropper føllbrunst. Og en annen ting, skal du selge føllet, hjelper det ikke å velge den dyreste hingsten hvis ikke hoppa matcher ham. Da vil du ikke få betalt merutgiftene du har hatt til bedekking. Skal du beholde det selv, er det en annen sak.....

Det er lett å stadfeste eggløsning på purker og kuer, det er ikke tilfelle når det gjelder hopper. Mange har lange brunster, mange viser ikke ytre brunsttegn. En inseminør inseminerer bare dyret. På gris (fersk sæd) får du dessuten ofte bare velge hvilken rase du vil bedekke med, ikke hvilket hanndyr. (Det kunne jo blitt spennende med DNA-testingen! Hvem er faren?) I Sverige er det vanlig at inseminører tar seg av jobben etter at veterinæren har rangert hoppene gjennom en brunstkontroll, ofte ved bruk av ultralyd. Det er da snakk om fersk sæd. Å lette opp regelverket også her i landet slik at andre enn veterinærer kunne ta seg av selve insemineringen av transportsæd, hadde ikke vært dumt. Var den undersøkende veterinæren av det uerfarne slaget, kunne man likevel risikere at man måtte betale for flere dyre transporter samt gjentatte kjøregodtgjørelser for veterinæren pluss en eventuell inseminør. Billigere? Neppe! Bedre? Sunnhetsmessig for hoppe og føll, ja, resultatsmessig i gjennomsnitt? Tror ikke det .... Ikke glem at hvis du bedekker 100 hopper med fersk sæd eller naturlig, vil det likevel være 35-40 som ikke får føll. Da ser vi bare på de føllprosentene som er registrert i alle år. At disse tallene ikke er høyere, må mange av oppdretterne selv ta del i skylden for. Hvor mange er det ikke som dropper undersøkelsene og bare "går ut fra" eller håper at hoppa er drektig?

Til slutt, det er en myte at naturlig bedekning skal fungere så bra. Har hingsten bare en håndfull hopper, ok. Ser man bort fra skaderisiko på hopper og hingst, er det et ubestridelig faktum at vi har fått ned prosenten hopper med infeksjoner i livmoren betraktelig siden vi gikk over til KS. Drektighetsprosenten er heller ikke dårligere, snarere tvert i mot vil jeg påstå! Er det i hele tatt noen som vil ha tilbake den gamle tiden med tre og fire og fem sprang for den stakkars hingsten hver dag? Ikke jeg.....

14.september: I dag blåser det kattunger, (om vi hadde hatt noen), men det er visstnok bare "frisk bris". Takke meg til... Tror ikke jeg slipper ut noen hester før det roer seg litt. Har i og for seg 8 hopper ute på heltid fortsatt, men det er jo varmt og det har ikke regnet så mye. Folunger og åringer er inne om nettene, de første fordi de skal venne seg til å spise kraftfôr før vi skiller dem fra mødrene, åringene fordi de skal forbli "pene i tøyet" fram til auksjonen. Blir ikke været bedre, kanskje jeg bare hiver inn litt mer flis i boksene, og lar Elisabeth ta seg av måkingen i morgen? Da blir hun nok blid.....

I går hadde jeg en diskusjon med en som var interessert i åringene. Han ville vite om det var mulig å få handlet nå. Han dro summene ganske langt, men jeg var prinsippfast og takket nei.....:-) Antagelig var det bare en test. Var det ikke det, blir det kanskje dyrt for meg. Men jeg vil ikke selge unna før auksjonen, har jeg først meldt, får vi møte opp også.....

10.september: Rakk det ikke før jeg tok en bitteliten ferie. Å legge ut bildene, mener jeg. Men nå er de på plass. Her!

Vi har bestilt transporten, bestilt verking og vaksiner (revaksinerer dem mot influensa og stivkrampe ca 14 dager før auksjonen), har gitt dem den nest siste markekuren (gir en ekstra 2 dager før dagen), har fått tak i nye grimer, og siden Qrrax har fått en liten vorte på nesa, har de også fått hvert sitt pussesett...... 

Alle seks er hele og i orden, røyter som F..., håper ikke det betyr at de holder på å sette vinterpels? Har kjøpt hestechampo og skal vaske dem et par ganger før vi sprayer dem med silikon kvelden før...... Vi trener på å stå stille og å løpe rett fram to-tre ganger i uken. Auksjonshester betyr hardt arbeid!

Skal dessuten lage en mappe på hver hest, med bilder og en liten "Story". Det blir "faktablad" komprimert, ikke som den ....... permen vi har fått på årets føll, med en haug skjemaer som ingen kommer til å bry seg om å lese. Skal jeg gjette, tror jeg få eller ingen kommer til å gidde å delta, så det vil koke bort i kålen? Mange lider av papir/skjema-fobi, later det til.... Selv kjøpte jeg de seks permene bare under trussel om at ingen uten, ville få være med på neste års auksjon, men da tror jeg vi kan kysse den (auksjonen) adjø. Og stemmer det ikke, som jeg i ettertid har fått høre fra en såkalt velinformert kilde, har jeg kastet bort 1200 kroner. Det er dyrt nok å være oppdretter.... Og nå kommer jeg sikkert å få kjeft fordi jeg har uttalt meg negativt om det samme opplegget! Synes ikke det er helt rettferdig, siden jeg (skjønt litt motvillig) er med på det.... :-(

Siden hensikten delvis (?) var å heve kvaliteten på oppdrettet ved å stille spørsmål som skulle få oppdretterne til å tenke etter hva de/vi egentlig driver med, mener jeg det hadde vært bedre anvendte penger med direkte info og/eller kurser rettet mot de samme. Men hva vet vel jeg....

Auksjonskatalogen er ute, med i alle fall en grov feil som ikke er min skyld! (Et par andre bittesmå må jeg ta..) Qpid står med innmelder Ulf Johansen i Svelvik og ikke undertegnede! Det betyr vel at han får regningen, det da? For ikke å si pengene? Og tenk om han bestemmer seg for at han ikke vil selge???? :-)

31.august: Nå har vi fotografert åringene, og noen av folungene. Så var det bare å få lagt dem ut her på sidene, da. Hvis jeg skriver her at jeg skal gjøre det før jeg reiser på ferie på søndag, så har jeg forpliktet meg!

Det var ikke alle bildene som ble like fine heller. Qtee var den som overrasket positivt og er tydeligvis fotogen. Quezera var ikke samarbeidsvillig, og fløy seg svett da vi prøvde å ta travbilder før oppstillingsbilder. Hun er mektig og flott, så bedre skal vi gjøre det!! Ny session om noen dager, må trene på å gå bak og å stå stille først. Hun er ikke redd for noen ting (jeg går rett fram, samme hvem jeg tråkker på...), og manglet respekt for mønstreren. Stakkars Monika  likte seg naturlig nok dårlig. Qryztal, Qpid og Quattrino var nesten litt for avslappet foran fotografen, mens Qrrax ikke helt skjønte det der med at beina skulle plasseres på bestemte måter. En som fikk vist at hun lever opp til navnet, var Reginetta (skjønnhetsdronningen). Hun poserte villig vekk.

Åringene er nå inne på stall alle sammen, det vil si, de går fortsatt på beite om dagen. Vi har masse gras igjen og frodige beiter. Har sagt det før, og sier det igjen: Du og du så store de er når de kommer inn på boksen! Er litt kry av dem (du verden, det har dere ikke merket????) og drar alle besøkende innom for å få bekreftet det jeg allerede vet :-) Så store! Så fine! Så runde! Så snille! Så kvalmende skrytende! (Oooops...) I går var det en som reagerte på at ingen bet....???!!! Det får de ikke lov til, svarte jeg bare da. Første gangen de prøver på slikt som føll, får de en smekk, og da blir det som oftest med den ene gangen. Nytter ikke å korrigere dem den tiende og den femtende gangen, og la unghestrampene komme unna med dårlig oppførsel innimellom. De blir altfor fort store og sterke, og uoppdragne hester er farlige....

26.august: Nå er sesongen så og si helt over. Dog ikke helt, vi bedekket en hoppe i dag, og har en "frossen" som står med egg. Det er vel de to siste, antar jeg. I fjor bedekket hingster i vår regi 253 hopper. I år er det etter det jeg kan skjønne en del mer, rundt 270. I tillegg har vi bedekket 21 hopper for andre stasjoner eller agenter. Det vil si at vi har hatt en finger med ved bedekningen av nesten 300 hopper, og det må vel sies å være respektabelt? Har begynt fintellingen nå, det er noen som er bedekket med flere hingster og de skal jo ikke telles flere ganger. Sender deretter ut rapporteringsskjemaer til alle stasjonene som har hjulpet oss. Home Alone har bedekket 60 hopper og Chipmate 43. Begge med strålende drektighet. Begge er også dermed blant de fire mest brukte hingstene her i landet, med førstnevnte helt på topp. Det vil si, Super News har bedekket en god del hopper i Litauen, og hvis de skal på den norske sprangrullen, seiler han forbi.

18.august: Leste i TGN om desinfisering av staller og dyretransporter med robot. (Tenker epidemier og personell i romdraktlignende utstyr...) Sånn som det sto der virket det nesten som om selve konseptet med desinfisering var nytt? I de fleste tilfelle ville jeg tro at man kommer langt med å bruke ei lavtrykkssprøyte (koster bare noen få hundrelapper) i den aktuelle boksen eller dyretransporten. Hvis man vil ta hele stallen på en gang, med soppsporer og bakterier og hele rukkelet, finnes det noe som heter tåkesprøyte. Den er motordreven, man tar den på ryggen og setter i gang. Siden desinfeksjonsmidler som Virkon S ikke er giftig, og man i tillegg kan ha på støvmaske om man ønsker det, kan man sørge for grundig desinfeksjon med en investering på kun et par tusenlapper. Vi vasker og desinfiserer boksene hver gang ei hoppe med føll reiser, og særlig før vi setter inn de minste og mest sårbare føllene. Vi vasker også ned og desinfiserer stallene etter sesongen, og vi desinfiserer stallene før sesongen.....  men så var det dette med mannfolk og dyre, nye og tekniske duppeditter..... :-)

I følge artikkelen i TGN kunne det virke som om gjestestaller ikke behøvde vaskes lenger, hvis man bare sendte inn en robot. Men det er vel ikke tilfelle? Man får vel ikke fjernet evt fôr/medisinrester/besmittet møkk eller urin ved å desinfisere, da må det høytrykkspyler til. Eller misforsto jeg noe?

14.august: Så fint vær! Har vært vått i det siste, på den måten at vi har fått minst en stor eller liten regnskur hver dag. Begynner å vente på annenslåtten, så nå hadde det passet bra med opphold en stund. Har begynt å ta inn alle folungene de kveldene det ventes nattlig nedbør.  Det er bare 19 av dem igjen her, så det er overkommelig. I natt har imidlertid de fleste vært ute, og det er Elisabeth glad for, siden hun har stallen i dag.... Ikke misforstå, det betyr ikke at jeg har fri. Har fôret, hatt veterinærundersøkelse en gang foreløpig, samt har flydd opp og ned på beitet etter ei hoppe som ikke ville forlate oss...... Senere skal veterinæren hit igjen, det skal fôres til kvelden, og så har jeg tenkt å ta inn alle de 19 hoppene med føll, 6 uten, samt selvsagt begge avlshingstene. Skal legge om noen bandasjer, samt gjøre klart journalen for i morgen. Alt tar sin tid.

De hoppene som blir bedekket fra og med nå, vil ikke bli prøvd flere ganger i år, i det minste ikke her hos oss. Det betyr at de fleste forsvinner etter hvert. (Det er utrolig hvordan det kribler etter å få avsluttet sesongen.) Har tenkt å bli med Lars til England i begynnelsen av september, det får ikke hjelpe om jeg går glipp av Derby. Med Niro tilsynelatende helt ute av form og Nelson skadet (?), blir det ingen deltager der heller, får håpe at Nirvana og/eller Nemesis kvalifiserer seg til Hoppederby i stedet. Har moret meg med å oppdatere sidene der oppdrettet vårt født 1999-2001 er beskrevet. Du kan finne linkene på siden Unghester. For 5-6 år siden hadde vi ganske mange avlshopper, og de var av ganske så blandet kvalitet. Avkommene har derfor blitt så ymse, startprosenten er imidlertid veldig høy.

Det er deilige 20 varmegrader ute nå, men det blir fort kaldere. Bruker bare den ene stallen om vinteren, og da har jeg egentlig en boks for lite. Hmmm. Bør altså selge en av hoppene, har ikke hjerte til å ta bort Jennet. Så lenge hun ser på det ene øyet sitt og er sprek, hadde jeg tenkt å la henne gå her. Men hvem skal jeg selge? Ippe er utelukket, selv om flere sikler etter stammen hennes. Street Play er for gammel, Bijou var for dyr (huff), Yankee kan jeg jo ikke kvitte meg med, selv om hun ikke ser ut til å bli drektig i år, Hilary kan jeg ikke selge grunnet en klausul, så.......??? Har ikke lyst til å miste noen av dem, egentlig.....

10.august: De to siste folungene har nå fått sine offisielle navn. Cindy-ungen er som tidligere nevnt, en riktig frøken. Lang, godt musklet og rettstilt bevares, men også dukkepen, med "fullblodshode", lang, grasiøst hvelvet hals, sokker på alle fire og et pent tegnet bles med en liten "rosa diamant" på mulen.... Når hun dessuten ikke liker å få skitt på høvene, og tripper forsiktig over vanndammene, er navnet svært passende: Reginetta - som betyr skjønnhetsdronning......!

Jackies datter kan absolutt ikke kalles frøkenaktig. Stor, lang, høyreist og flott. Har lenge lurt på Royal Amour i forskjellige varianter, men det ble litt for "dulledei" etter min smak. Har lett igjennom oppslagsverk av alle de slag de siste ukene, uten å komme opp med noe bedre..... før det slo meg i går. Det enkleste er oftest det beste. Hun heter nå Royale , som uttales "råjall" og betyr kongelig på fransk. Setter ikke mange penger mot at enkelte banespeakere kommer til å kalle henne "rojale" eller "råjel" likevel.:-) ????

7.august: På den ene siden er vi ivrige etter at flest mulig skal bli drektige, og oppmuntrer hoppe-eierne til å gjøre et forsøk til , gjerne med hingstebytte. Det er bedre med et sent føll enn ikke noe føll osv, og faktum er jo at det er mange riktige topphester som er født sent på året. Den eneste norskfødte Orsi Mangellivinneren, Tamin Sandy, er  født i juli, og han er bare et eksempel av mange. Svarer dessuten som sant er, at om ikke GYG'en er drektig denne gangen, bedekker også vi en siste gang i midten/slutten av måneden. 

På den andre siden er vi veldig lei av hele avlssesongen ....... Å neiiii, ikke flere hopper nå.... :-( , men vi får bare holde ut og smile mens vi gjør det. 31.august er det helt slutt! Unntaket er om enkelthopper skulle være midt i en påbegynt brunst, da må vi selvsagt fullføre. Må også avtale med hoppe-eierne om at de fleste hoppene reiser hjem før månedsskiftet, alle de ansatte slutter på samme dag. Hadde egentlig håpet at Monica skulle bli til over auksjonen, men hun har andre planer og det er forståelig nok. Det betyr at jeg blir mer eller mindre alene med det som er, og da kan det ikke være for mye å gjøre..... :-)

Fra 1.september er hesteholdet hobbyen min! (.... fram til neste sesong starter......)

4.august: Nå er vår egen hoppe nummer 10 drektig, bare GYG'en igjen. Søren heller, det må da gå an å få til? Litt dumt med attpåklatter, verre med tomme hopper....... spesielt henne.

2.august: Var ikke klar over det, men dette er visstnok en blogg! Har med andre ord blogget i årevis, lenge før det ble moderne.

I dag verket vi åringene, for nest siste gang før auksjonen. Snille barn! De fikk også markekur i dag. Tennene ble sett over for tre måneder siden, det får holde, de fleste ulvetennene er også fjernet. Du verden så store ungene er når du får dem inn på boks. Har bestilt nye grimer. To måneder igjen.....

28.juli: Nå går det rette veien! Snart er det slutt, slutt, slutt!!! Hurraaa!! Snaue fem uker igjen av sesongen, og jada, noen kommer absolutt til å insistere på å fortsette helt ut august også. Vi venter fortsatt på 8-10 nye hopper. De har enten føllet nå nylig, de er skadet og/eller oppgitt, eierne har ombestemt seg etter først å ha tenkt å droppe bedekning i år eller de bytter hingst fra en oppstallet et annet sted til en av våre gode gutter. Chipper'n og Homey er faktisk to av de tre-fire mest brukt hingstene i Norge i år, kanskje med sistnevnte helt på topp? Hvem skulle trodd det før sesongen?

Apropos bytte av hingster, jeg vinglet fælt før jeg fikk bestemt meg for hvem jeg skulle bedekke GYG'en med sist.  På den ene siden har jeg skrekkelig lyst på et avkom etter Chipmate neste år, det er en sånn spesiell hingst... på den andre siden hadde jeg lyst til å prøve fransk... Den hingsten som jeg skjelte mest til å bruke , hadde jeg egentlig slått fra meg. Bare det at den folungens stamtavle ville fått et par interessante poenger, med linjeavl på ei topphoppe. Det har jeg virkelig sans for. Hadde en eneste liten bedekningsdose igjen... Elle melle. Helte stadig mer i sistnevntes retning, og siden hoppa fikk sin første skikkelige brunst i hele år, smelte vi til med frossen en gang til... Hvis det ikke går nå heller, blir det definitivt fersk sæd neste gang, som altså blir siste forsøk. Insomnia regner jeg liksom med er drektig nå, er hun det ikke - blir jeg veldig overrasket. Hun har alltid tatt seg lett før, må i tilfelle være veterinærens skyld!! Kan umulig være hingsteholderen, og hingsten har for god drektighet til at vi kan skylde på ham..... nei! definitivt veterinæren! For hoppene er det jo aldri noe galt med.... eller?

Sesongen i år har egentlig gått veldig glatt for seg, med god drektighet alle veier. Været har holdt seg bra, uten langvarig regnvær. Den verste perioden var under varmeperioden vi hadde. Vi har sluppet unna sykdom også, med et trist unntak. En av folungene på beitet ble slapp i varmen. (Alle var for så vidt det på det varmeste) Hostet ikke, snørret ikke, sugde bra sånn at juret holdt seg slapt. Da vi tok henne inn, hadde hun høy feber og lungebetennelse. På sykehuset ble det oppdaget at hun i tillegg hadde en cyste i halsen, som også hindret luftinntaket. Etter behandling en snau uke, ble den vesle avlivet..... huffameg. Vi har hatt fem, seks andre føll som har hostet litt, men det har blitt med det. Ikke feber, ikke noe annet galt. Et par tre av løpshoppene har ikke nyttegjort seg beitelivet like godt som de andre, og har blitt tatt inn for ekstrafôring, men ellers kan jeg ikke komme på noe annet? 

Tirsdag skal åringene våre verkes for nest siste gang før auksjonen. Gutta er virkelig fine! De trener noe voldsomt, og strekker skikkelig ut flere ganger om dagen. I motsetning til de i fjor, som fikk tønnefasong utover sommeren. Jentene kommer inn mandag morgen, har bestemt meg for å fjerne de løse bitene som finnes, uansett hvor små og ubetydelige de er, og selv om leddene er helt tørre. Bare for å være ferdig med det. Det spøker jo litt i bakhodet at det hender man ikke våkner opp av narkosen..... Bilder skal vi også få tatt. Både av åringene og av folungene. 

Fire av folungene har nå fått navn. Redford var jo klar tidlig. Som en sønn av Monroe, fikk vi holde oss i filmbransjen. Rozmarin følger opp søsknene Oregano og Paprika..... Remolino er Ippes sønn, tidligere kalt Rupert. Det nye navnet betyr virvelvind og er absolutt passende. Og så er det Regaliz... (lakris). Hun er svart og seig....!!! Har egentlig et fint navn på Cindy-ungen, men det blir for likt det eneste jeg har kommet opp med til Jackie sin, så jeg får tenke litt til. 

22.juli: Drektig, drektig, drektig, drektig, drektig, tom, drektig, drektig, tom, drektig......... Det blir stadig morsommere å drektighetsundersøke hoppene. I dag var en fin dag. Siden vi bedekker så mange, har vi intet håp om å klare 100%, sånn som enkelte andre skryter av. Har man få hopper, er selvsagt sjansen større. Det beste året vi har hatt i så måte, var det første. Da bedekket Scott Protector to hopper og året etter fikk vi to føll...!!! Eller det året da vi på ti egne hopper, fikk elleve levende føll. En føllprosent på 110!! Uslåelig? De som har hengt etter, er selvsagt enkelte maiden-hopper og hopper som var tomme av en eller annen grunn. Nå har også de begynt å bli drektige i stadig større omfatning. Tre av de som var drektige i dag, var slike som har hatt to-tre omløp med frossen. For to av hoppenes del, hadde vi byttet hingst før denne siste gangen. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at enkelte hingster fungerer klart bedre enn andre på denne metoden. Siden vi er minst like ivrige som hoppe-eierne på at hoppene deres skal få føll neste år, prøver vi å finne alternative løsninger. 

En av favorittene, har vi imidlertid fått problemer med. SJ's Photo er kjempepopulær (skulle bare mangle, han er toer både på den amerikanske 3-årsstatistikken samt totalt, er far til Hambletonianfavoritten, pluss holder en svært rimelig pris!) og fungerer strålende! Vi fikk derfor en del doser til overs, og tok inn flere hopper.... krise! Den siste ladningen med strå har en lei tendens til å "poppe" under tiningen. Det er ikke få doser vi mistet på den måten, før vi fant ut hvordan vi måtte gjøre det. Når i tillegg enkelte stasjoner tar seg den frihet å legge inn dobbelte doser (fordi ???) blir ikke problemet mindre. Vi har fortsatt noen få strå på lager, men porsjonerer dem ut kun etter behov, og håper vi skal rekke rundt.... Vi regnet med at alle stasjonene skulle ha like gode resultater med hingsten som vi har hatt, men det stemmer dessverre ikke av en eller annen grunn. Kanskje hingsten ikke liker klimaet i Trøndelag????? :-)

16.juli: Fortsatt stadig nye hopper til bedekning. Flere "frossenhopper", selv om de fleste vil bruke fersk sæd nå når sesongen går mot slutten. Ni av våre elleve egne hopper er drektige så langt, åtte av dem etter bruk av frossen. Den niende (Insomnia) er bedekket med frossen også, men blir i disse dager bedekket med Home Alone som det opprinnelig var planlagt foran sesongen.... Den siste er GYG'en, som vi altså har plundret fælt med. Har hatt inntrykk av at hun akkurat har hatt eggløsning hver gang vi har sett på henne, men da vi begynte å følge henne hver fjerde dag, hendte det ingenting..... Er nå bedekket for bare andre gang (føllet i begynnelsen av april), skal sjekkes i uken som kommer. Spennende, spennende.....

Får ofte spørsmål som "hvordan klarer du å holde oversikten?" Og svaret er hovedsakelig: med en nitid journalføring. Fører lister over hvilke hopper som skal bedekkes hvor, og hvor mye sæd vi har sendt de forskjellige stedene og hvor mye som har blitt brukt (der hender det det går over styr, mistet litt tellingen på det verste). Fører inn hvilke hopper som kommer og går, skriver opp når vi skal undersøke dem igjen i veterinærjournalen, fører bedekningslister med fortløpende datoer for drektighetsundersøkelser, fører lister over hvilke hopper som går på hvilke beiter (vi har akkurat nå elleve forskjellige store og små grupper rundt omkring), og tar et overblikk over hva som er på gården en gang i mellom.... ooops! Det hender man må ha flaks også........ Gikk forbi ei hoppe gang på gang mens jeg lurte på om ikke den skulle sjekkes snart... synes det varte og rakk og tittet gjennom bedekningslisten. Der sto hun ikke. Så etter i veterinærjournalen... undersøkt fredag... lite egg, mulig vi bedekket henne da siden det var fredag, men hadde ikke notert noe.... mandag hadde egget gått, ble ikke bedekket da heller? Men jeg var nesten sikker på at vi hadde bedekket henne, husker at jeg snakket med eieren om at han skulle ta henne hjem....? Fikk henne inn i faderlig fart, og heldigvis: Drektig! Ingen skade skjedd. Puh!

Forrige dagen var det en av Sveriges største og beste stutterier som gjorde en feil. Vi hadde bestilt sæd, sendte av gårde sjåføren og han ventet og ventet og kjørte rundt og lette etter mulige steder sæden kunne ha blitt av. Siden det var lørdag, fikk vi ikke tak i noen på telefon. Etter å nesten ha gitt opp, ringte jeg til stutterisjefen og spurte etter et eventuelt fraktbrevnummer. Ja da, et øyeblikk, kom det, etterfulgt av et langtrukkent "förbannad, förbannad, förbannad, " pakken står her på benken, stemplet og klar" "Förbannad, förbannad, förbannad" Jeg måtte bare le av ham, det ville jo ikke hjelpe å bli "förbannad". Gjetter på at det er noen som fikk så ørene flagret der borte dagen etter. Vi hadde et par doser frossen i reserve, så hoppa led heldigvis ingen nød. Hun ble drektig likevel.

12.juli: Stakkars liten stump.... fikk tilbake hoppa som fikk halen amputert forrige dagen. Koldbrann er ikke til å spøke med, og mesteparten måtte vekk. Hun har bare igjen ca 10 sørgelige cm som hun vifter frenetisk med. Bra det er veldig lite fluer i år, knapt nok til å fôre alle de fastboende fuglene våre med. Folungen er ikke mye til hjelp, han drar av bandasjen så fort han får en anledning.

8.juli: Nå er det varmt så inn i h...... som jeg ville sagt hvis jeg brukte sånne ord.... Mange synes selvfølgelig det er skjønt, forstå det som kan, hestene og jeg liker det ikke noe særlig. I dag er det meldt varmerekord, så vi tar inn luftegårdshoppene nå på dagen og slipper dem ut igjen sent på ettermiddagen. Tenkte foreslå at de som jobber her drar og bader? De hoppene som går på beite, og det er 98% av de som er her, får bare være ute. Det blir liksom ikke like varmt i det grønne som der det hovedsakelig bare er jord/grus. Vi flyr rundt og sjekker vannkar morgen og kveld, og ellers når vi har veien forbi et. Saltsteiner er det overalt, og de mulene som er rosa, blir smurt med sunblock. Ikke glem at de blir skrekkelig brent i slik sol!!!!! Enkelte kan bli brent også i kodene, hvis hårlaget er tynt.

Natt til i går, kom årets siste føll til verden, en sprek liten, langbeint hoppe etter Deliberate Speed. Vi slapp ut mor og barn midt på dagen i den verste varmen i en luftegård som ligger delvis i skyggen, men måtte ta dem inn igjen ganske raskt. Så snart mor fikk med seg babyen, begynte hun å løpe.... fram og tilbake, rundt og rundt, full spiker! Hun ble svett og babyen kollapset nesten. Så det bar rett inn i den noenlunde kjølige stallen i en boks ved et vidåpent vindu. Vi får gjøre et nytt forsøk i dag, og håpe hun oppfører seg litt mer behersket. Det får være grenser for aktivitet!

6.juli: Nå skulle jeg egentlig oppdatert bedekningslistene mine, samt rapportene som DNT skal ha hver måned. Men pytt sann, dagen er lang. Bare den ikke blir som i forgårs. Det er den verste dagen jeg kan huske på lenge. Hadde det regnet og vært kaldt, ville det selvsagt vært enda verre, men dog. Greit nok at jeg jobbet som en gal fra halv seks om morgenen til elleve om kvelden uten noen nevneverdig pause, men det var måten. Fra tolv til fire ringte det uten opphør, så jeg rakk aldri å få postet regningene jeg hadde slitt med hele helgen..... Hver gang jeg la på, var det ti nye anrop, og selv om jeg prøvde å ringe tilbake til og begynne med, ga jeg opp etter hvert. Det var de vanlige "er hoppa ferdigbedekket eller drektig?" som går fort og greit, det var de som hadde fått føll og lurte på om hoppa skulle inn fra beitet etterpå og en som hadde blitt skremt halvt til døde av en veterinær angående hoppas melk eller manglende sådan? Var bekymret for at hoppa aldri fikk melkespreng.... Hallo! Det er jo nettopp tegn på at alt er bra. Suger folungen som den skal, skal juret vare som en hanske, slapt og mykt. Det som imidlertid tar mest tid, er de som skal diskutere hingstevalg! Å ja da, det strømmer fortsatt på med nye hopper, og først i disse dagene har vi nådd toppen av sesongen. Enkelte, som begynte altfor tidlig, må det legges til, vurderer nå hingstebytte/metode fra frossen til fersk, og vi hjelper så godt vi kan. Er det noe rart jeg slår av telefonen klokka ni??????

At vi har fått et mer eller mindre fortjent (?) rykte på oss til å være flinke med problemhopper, er en annen sak. I dag får vi en svensk millionærhoppe fra Danmark som skal bedekkes her med samme hingst som der.... og siden tiden jobber med oss med stadig bedre brunster på maidenhoppene, skulle det ikke forundre meg om den ble drektig på et blunk!!!!   :-)

Ellers: Fikk inn en hoppe forleden som var et sørgelig syn. Hele halen var ødelagt! Ca 10 cm nedenfor roten var huden død og lot seg lett klippe av så den rosa forsvarsløse underhuden tittet fram... og enda verre, den nederste biten var kald og stiv. Vi sendte henne inn til Bjerke Dyrehospital i går, og ganske riktig, halen måtte amputeres! Det aller verste er imidlertid at det antagelig skyldes at noen har satt på en strikk eller et tau hardt rundt halen og dermed stoppet blodgjennomstrømningen. I følge veterinæren, var det slike innsnevringer to steder på halen. Dette dreier seg om en hoppe i ellers praktfull stand, eid av en av Norges beste oppdrettere. At det var noe i veien med halen, var umulig å se der hun gikk på beitet med folungen sin, det ble ikke oppdaget før halen skulle pusses før avreisen hit, og da falt mesteparten av hårene av..... Et tragisk syn. Uforstand av småunger som har vært borte og kost med den snille hoppa? Eller noe verre, ren sadisme av noen som visste hva de gjorde? Hvordan kan sånne leve med seg selv?

Over til noe hyggeligere igjen: Det går fortsatt stadig bedre med drektighetsprosenten på frossenhoppene. Som vanlig på denne årstiden. Vi har to-tre som driver og lurer oss hele tiden, deriblant vår egen Go Yankee Go. Bittelite egg, og vips er det borte før vi i det hele tatt rekker å bli kjent med det.... Nå navla vi det siste til GYG'en (HAH!!!!) men det spørs i det hele tatt om den brunsten var bra nok til at hun tar seg på frossen. Vel, vi har to gode alternativer på stallen, og en av dem får sjansen neste gang! I tillegg har vi hatt et par hopper som driver med delte brunster, vi er liksom aldri i rute der..... Når det gjelder tidligere nevnte Coktail Jet og drektigheter, så er nå alle de seks hoppene vi har betjent drektige, og vi har bare brukt 8 strå til sammen.... Jetstiles påståtte tvilling var dessuten bare juks, det var en liten cysting som lå på lur. Han får få søsknene sine på samme måte som alle andre, en og en om gangen.

Ut og jobb! Klokka nærmer seg 0800 og vi har 42 hopper å ta inn før veterinæren kommer.......

17.juni: I bare farta kom det en folunge til. Denne ble født midt på blanke formiddagen, i luftegården nærmest stallen. Vi pøste på med halm og lot mor og barn være i fred en stund, før vi tok dem med inn. I motsetning til Cindy sin, hadde denne problemer med å komme seg opp. Han var ganske slapp i kodene bak, og fikk liksom ikke riktige frasparket. Med mye og gjentatt hjelp, gikk det etter hvert, og appetitten var upåklagelig. I morges la jeg imidlertid merke til at han lakk en god del urin fra navlen, og siden han var blitt veldig rund (urinlekkasje inn i bukhulen?) kjørte vi ham og mor inn til Bjerke Dyrehospital. Syk var han ikke, han nektet å bli liggende på den timelange transporten, minst tre ganger var han opp og sugde på den korte tiden. Siden han var mer enn 24 timer gammel uten symptomer på forstoppelse og siden vi hadde sett en masse tarmbek passere, trodde vi ikke det var det som var grunnen til den oppblåste buken. Vel fremme på sykehuset, så det imidlertid ut som om det kunne være en propp der, han la seg ned på ryggen med beina opptrukket. Kan også forklare hvorfor han lakk fra navlen og hadde hatt en liten blødning. Han har presset og presset.... Skal ringe og sjekke hvordan det går.

Og det gikk bra. Det var en propp, gitt. Så der ser man. Ikke la deg lure av at du har sett bek. Det kan fort være en klump lengre inn som setter stopp for det hele.

15.juni: Vi har fått en attpåklatt! Natt til i går kom det en liten frøken til verden og Kvakstad Gård. Cindy Prophet fikk en datter etter Deliberate Speed. Hun har fire sokker, stjerne og snipp og synes i terrenget blant de "brune uten avtegn"....... Selv om babyen var vakker og velskapt, var det selve fødselen som var mirakelet. Etter alt som skjedde for en drøy måned siden, turte jeg egentlig ikke tro på at alt skulle gå bra, selv om fornuften sa at det ville det.... I selvforsvar hadde jeg avskrevet også denne. For hver dag som gikk, økte imidlertid optimismen forsiktig. Hadde Cindy vært smittet, ville det hendt noe mye før. Og se.... en spretten og meeget livlig founge, ble det!

I dag er det deilig varmt vær, og vi skyndte oss å slippe ut så mange som mulig av hoppene med føll ut på beite. Det begynte å bli temmelig fullt innomhus, til liten glede både for hester og stallfolk.

Har nå meldt alle seks åringene på Kriterieauksjonen. Det er lenge siden vi har hatt så mange forespørsler om å få kjøpt unghester som i år, men jeg har mest lyst til å sende dem ut på auksjon. Kan godt hende vi taper på det, men det får så være. Synes auksjonsformen er den mest reale både for selger og kjøper, og så er det jo så gøy!!! Gruelig spennende! (Sier hun som nesten ikke orker å se et travløp live....) Et par av åringshingstene er allerede veldig fine, faste i fisken, blanke i pelsen og elegante i oppsynet. Den tredje skal få litt vitamintilskudd for å få pelsen penere. Åringshoppene har hatt det for godt på beitet i det siste, og ser mer ut som folamerrer, blanke og runde. Magene får vi trimmet vekk de siste to månedene. I fjor fikk vi 70.000 i snitt, disse seks må da være verdt mer? Med bedre stammer og finere hester?

Apropos det jeg skrev sist, om spenningen ved Coktail Jet og hvordan han fungerer med bare et strå. Nå har vi sjekket fem hopper og har fem fostre, riktignok fordelt på bare fire hopper. Jetstile ser ut til å få to helsøsken neste år... :-) den ene kan være bare en cyste, hvis ikke får vi klemme den bort bare de har vokst seg til håndterbar størrelse. Fælt å si det høyt; "vi skal drepe en helbror eller søster av årgangens konge......." men det er jo ingenting å lure på. Sjelden det går bra med tvillingdrektigheter på hest.

10.juni: For å uttrykke meg romantisk (!): Du og du så mange merrer vi har "feid over" allerede. Her på gården har vi bedekket 55 med frossen sæd (halvparten de siste 10 dagene) og 75 med fersk (inklusive forsendelsene), det skulle bli 130 til sammen. I tillegg har vi sendt frossen sæd til 58 hopper på andre stasjoner, og sesongen er ennå bare barnet...... Bare i dag har vi fått seks nye bestillinger, fortsetter det sånn blir dette en pangsesong! De siste årene har vi tatt hånd om 20-25% av de norske varmblodshoppene, og det ser ut til å holde seg. I motsetning til enkelte andre av importørene, prøver jeg i liten grad å styre hoppene. Unntaket er Rite on Line, som vi beholder her hjemme etter ønske fra hingsteholderen i Sverige. Og han fungerer flott! Fem av de sju som er sjekket er drektige, det gjør at vi kan ta inn noen få hopper til. 

Det skulle ellers tatt seg ut om alle skulle trenge seg sammen her hos oss. Vil hoppe-eieren bruke en bestemt stasjon, retter vi oss etter det i stor grad. Kravet er erfaring og et visst omfang av virksomheten, samt at de følger opp papirarbeidet (rasende festlig!!!). Det medfører at vi jobber med fire stasjoner bare i Trøndelag, der er det trangt om saligheten. At enkelte har bedre resultater enn andre vet vi, og forteller det hvis noen spør. At noen er dyrere å bruke, er noe vi har oppdaget i det siste, og kommer heretter å informere oppdretterne om det. Fikk en på tråden her om dagen, som følte seg flådd. Han hadde ikke blitt informert om de aktuelle prisene på forhånd, vedkommende stutterieier hadde "uteglemt" en stor post, og det er aldri populært. 

Og alt fungerer fint! Både Chipmate og Home Alone får hoppene sine drektige som de skal. Mange av importhingstene våre er svært etterspurte og fungerer prima. De som får mest er Love You , Buvetier d'Aunou  og Victory Abroad, men hadde vi hatt tilgang på mer sæd, ville nok antagelig Rite on Line toppet og med SJ's Photo ikke langt etter. Goetmals Wood er "oppdaget" også i Norge, Berndt Hanover, Credit Winner og CR Commando kunne fått mange hopper til hvis vi hadde hatt flere strå. Har jeg glemt noen da? Lindy Lane får det vi fikk lov til å ta, og har 100% drektighet på de tre først bedekte, fantastiske Super Arnie får fortsatt hopper, men hadde fortjent mange fler, og...???

I tillegg til "våre egne" hingster, bedekker vi et par håndfuller for andre agenter. De fleste av dem går til Coktail Jet, og vi er fortsatt spente på hvordan resultatene der blir nå. I løpet av få år har dosene blitt beskåret fra åtte strå i dosen til fire, i fjor tre og i år et strå per hoppe og inseminering. De fire vi bedekket i fjor ble alle drektige, håper det går like bra i år.......

6.juni: Vi vet ikke hvor godt vi har det, vi som er så heldige å bli født i dette landet! Sutret litt vått og kaldt vær, da jeg fikk lese om regnet i Kina. 69.000 hus er jevnet med jorden grunnet flom og jordskred, og hundrevis av mennesker er drept. Da virker det stakkarslig å klage over litt fuktig vær og sølete luftegårder.......

En annen ting er pengene. Og jobbene. Her i landet er det flere jobber enn arbeidsføre folk, selv om mange har feil eller for mye utdannelse til å ta dem. For oss, som stort sett behøver sesongarbeidere, er det ikke alltid så lett å finne noen som egentlig vil gjøre noe...... I fjor endte vi opp med tre arbeidssky sløvinger som bare red systemet, 1 måned i jobb - pang - sykemeldt! Den ene jobbet i tillegg til sykemelding (etter hvert uføretrygd) svart som snekker! Da jeg etter hvert fant ut at han hadde hatt 35 jobber de siste to årene, var saken krystallklar! I år bestemte vi oss derfor at vi skulle prøve å finne arbeidskraft utenlands........ og duu og duuu...... det var ikke bare bare....

Hadde tre klare krav: Engelskspråklige, hestevante og maskinvante. Massevis av søkere, alt fra fotballspillere til direktører, nesten alle var akademikere. Falt først ned på et par fra Litauen, som begge etter eget utsagn hadde vokst opp på gård med hester, og som var vant til å jobbe hjemme for foreldrene........ papirarbeidet var innviklet, men det gikk da på et vis, mye takket en usedvanlig trivelig ansatt på Ski Politikammer. (Tusen takk, Johan!). Og så kom Lina og Rolanas......

Gårdsarbeidere? Prøv butikkansatt og web-designer. Engelsk? Tja... Rolanas er ikke så ille, mens Lina gjetter seg fram. Vi tok et raskt norskkurs i stedet: Trillebår, greip, flis, kost......ingen vits i å lære de ordene på engelsk først. Hestevant? Vi fikk ha kurs i "hvordan sette på grime" , "hvordan komme seg inn og ut av luftegård uten å slippe løs hele flokken" , "hvordan måke en boks uten å bruke hele dagen" og "hvordan passe seg for å bli sparket". Det siste trengte dårlig inn, helt til Rolanas nesten ble truffet av et purkeskinn som siktet så godt hun kunne.... da gikk det opp et stearinlys...... Var ganske oppgitt en stund. Ba jeg om å få ut Bijou Hanover, kom Pleasing i stedet - navnene er jo så like... (????) Ba jeg om at hesten skulle settes inn i "oppgang 2", var den plutselig på full fart ut i "open 2" hvor nå det måtte være..... Enkelte hestenavn kan jo være spesielt vankelige å uttale også for en øst-europeer. For eksempel Mørtvedt Jerkila, det var en tungebrekker.....

Etter hvert har de blitt virkelig flinke og alt går riktig bra, med dyktige Monika som styrer det hele. Tredjemann ble ansatt etter mailer på strøkent engelsk, han skulle også være hestevant og mekanisk begavet. Siden Vadzim kom fra Hvite-Russland, tok det 50 dager før han fikk arbeidstillatelse og visum, og på mandag dukket han opp.... Gjett hva!? Kan ikke filla engelsk, det var akademikerbroren som sørget for korrespondansen. Og hest? Tok en enkel test, sendte ham inn i boksen til Cindy for å sette på grimen.... det var helt ubegripelig og han prøvde å få tredd den inn i munnen hennes. Dett var dett! Fikk helt hetta da den vesle, magre spirrevippen (hadde jugd på alderen til og med, og var eldre enn han hadde sagt) falt ned på kne og kysset hånden min i takknemlighet over å være her. Fikk vekket Lars og overlatt ham ansvaret for den sist ankomne. Har ikke tid nå til å lære ham opp til å hjelpe med hestene, men han er helt gal etter å få jobbet. Skjønner selvsagt hvorfor de lyver, men det hindrer likevel ikke at jeg føler meg snytt! Nå er det jo mye å ta seg av her utenom også, så vi får vel se til at han får spart seg opp en del før han reiser hjem igjen til høsten. Nå har jeg lært! Neste gang skal jeg sørge for at jeg snakker med dem på telefonen før jeg ansetter noen. De klager imidlertid på at det ikke er noe å gjøre på kveldene og i helgen, men vi har jo ikke lov til å la dem jobbe mer enn 40 timer i uken. Arbeidsviljen er definitivt til stede, og bare det er jo en behagelig avveksling fra i fjor!!!

1.juni: Det blir nok ikke så mye skriving en stund framover. Har det skrekkelig travelt, som vanlig på denne årstiden. Den siste måneden har vi bedekket rundt 100 hopper, de fleste av dem hadde ikke føll med seg. Men nå strømmer det på med småtasser. Problemet er at det fortsatt er så kaldt, at vi ikke synes vi kan slippe dem på beite annet enn på dagtid.... og da blir det fullt i stallene! Sommeren lar jammen vente på seg. Vi er glade bare det ikke regner, vi.

Nå må jeg skrive månedsregningene. Bare det å få journalen i orden som grunnlag, har tatt meg nesten en uke, innimellom alt det andre. Har endelig fått meg et headsett til telefonen, så nå kan jeg jobbe samtidig som skravla går. Var en her i går som kalte det en latmannstelefon, vil nå egentlig si det er tvertimot! Snek meg dessuten unna noen timer, og dro på auksjon. Herlig avkobling!  Kom blant annet hjem med en ny ribbevegg (!!?) til 120 kroner samt litt annet ruskomsnusk. Samler på gamle trykk og malerier til et lite galleri jeg skal ha i gangen. Eller kanskje vi skulle  oppgradere gangen og kalle den hall???? I går fant jeg et fint bilde av noen kuer på beite. Det er stort sett dyr (ikke spesielt hest!!) som er motivene, alt fra gjess, esler, elger, skilpadder og katter.... blant annet! Bare nå snekkerne blir ferdige, så.....  Hvor ribbeveggen ender opp, er litt uklart foreløpig. :-)

21.mai: Jeg er et skrekkelig vesen... Skremmer jeg ikke vekk kundene på den ene måten, fornærmer jeg dem vekk i stedet.....Bruker stort sett dagboka til å rydde opp i hodet mitt. FD (Før dagboka) hadde ting en tendens til å surre rundt og rundt oppi der i dagesvis og ødela de timene som skulle vært brukt til å sove.  At noen skulle bli fornærmet av det jeg skriver, er ikke meningen i alle fall. Tenker ikke så mye, bare skriver, det er kanskje feilen? At noen som ikke burde, snikleser dagboka mi når jeg har lagt den fra meg, er vel ikke min feil?????

Som nå i dag, for eksempel. Fikk avbestilling på to bedekninger fordi jeg hadde hatt en "insident" med bestillerens svigerfar...... Kunne ikke skjønne hvem det var. Så konfliktsky som jeg er, er det faktisk ikke så mange å velge mellom. Tankene begynte å kverne. Kunne det være han som skjelte ut både meg og Elisabeth på telefonen fordi han var to år for sent ute med å betale sprangseddelen, og fordi han trodde jeg ikke hadde sendt den inn til DNT straks han gjorde opp? (Det hadde jeg nemlig, men han nektet å tro det, og ga oss inn etter noter...!!) Eller var det han jeg sendte på dør forrige året fordi han urettmessig kalte meg en løgner? (Skal likevel ikke være skinnhellig og påstå at det aldri har hendt jeg har pyntet på sannheten, men det får være grenser...) Eller han som ble fly forbannet fordi han fikk rentenota etter å ha drøyd i det lange og brede med å betale føllavgiftene sine. Uhørt i forretningslivet, sa han! Han slo heller i hjel de tre unghestene sine, sa han. - det må du bare gjøre, hvis du føler for det, repliserte jeg kaldt, men i følge den kontrakten du har underskrevet, må du betale regningen din uansett...... (han betalte, men snakker ikke med meg igjen). Siden alle disse tre hendte for mellom et halvt år og fire år siden, falt jeg til slutt ned på han som ringte gjentatte ganger på kvelden sånn at jeg ikke fikk sove (og da er jeg dessverre grinete...!!), men det viste seg at jeg tok feil!!! Det var en helt annen, som bare ikke likte måten jeg takket nei til et tilbud på....??? Siden jeg absolutt ikke mente å være uhøflig og ikke kan skjønne at jeg var det heller? får det bare være sånn. Det er heldigvis fortsatt mange steder man kan velge å reise med hoppene sine. Vi har fortsatt altfor mye å gjøre, så kanskje jeg bare skulle fortsette sånn? Bøøøø!!!!!

20.mai: I dag var det en som lurte på om det var trygt å kjøre inn på gården her.... for å hente sæd. Etter at han  hadde blitt  forsikret om at sæden ikke var smittefarlig... (skulle sagt at vi brukte fostervann som blandemiddel) Må egentlig bare glise av det. Visste jo at enkelte kom til å få hysterisk anfall og se fanden malt på veggen. Det finnes selvfølgelig andre alvorlige sykdommer/virus som kan medføre kastinger, men de er det strenge restriksjoner på fra veterinærhold!!! Snakket med Arne Holm på Bjerke Dyrehospital i går. Av hundre hester han hadde tatt blodprøve av, hadde 97 % denne typen herpes. Så hvem er igjen å smitte? Hvis vi hadde hatt noen som var smittefarlige? Hvilket vi ikke altså har....  For n'te gang (fortsatt mange bokstaver igjen i alfabetet): Det er ingen risiko å komme hit, verken med bil eller til fots.....

Har fått flere henvendelser i det siste. En fra en annen oppdretter som hadde mistet tre føll i år (og nei, hoppene hadde ikke vært her, ikke en gang blitt bedekket med sæd herfra) og ut fra det vedkommende fortalte, kunne det godt vært herpes som var årsaken. En annen hadde hatt ei hoppe som mistet føll i februar på denne måten, forrige dagen kom plutselig eieren til den andre drektige hoppa hun hadde i hui og hast (rene nødutrykningen) og hentet hjem hesten bare en uke før fullgodt termin. Hun hadde lært at man kunne sette føll født med viruset på intensiv behandling i 10 dager og dermed redde dem. (Har hørt det har vært gjort, blant annet på et av Sveriges største stutterier) Et par ting taler i mot at det er nødvendig. Det ene er at om hun hadde blitt smittet i februar, så ville det føllet temmelig sannsynlig vært født/kastet for lenge siden. Det andre er at hun allerede har gått terminen ut, det gjør sjelden de smittede hoppene. At det ikke er bra/lov å flytte hopper så nær termin er en annen sak. Du risikerer føllsyke hvis ikke hoppa har fått tid til å danne antistoffer mot miljøet føllet blir født inn i. Det kommer antagelig ikke å hindre denne eieren i å kaste seg over føllet og dytte det fullt av antibiotika og annet, uansett. For deretter å være hellig overbevist om at den blir reddet av det og ikke fordi den er frisk fra før. Stakkars liten....! Er for øvrig lett å se om det er noe galt med føllet ut fra  navlestrengen etter at den har røket. Den lille stumpen ser ikke slik ut som den skal.....

De mailene jeg har satt mest pris på, har vært de som har takket fordi jag har vært så åpen. De fleste holder jo bare kjeft om det, og det kan jeg i grunnen skjønne.... Det er fullt lovlig og spiller rent praktisk ingen rolle. Men jeg ville så gjerne at noen flere enn meg skulle lære av dette....? 

16. mai: Fikk en henvendelse i dag fra et firma som driver med desinfeksjonsmidler. De var tipset om "vårt problem" av en dagbokleser. Siden jeg regner med at det var godt ment, takker jeg for det. Men: Vi har ikke noe "problem". Det inntrufne skyldtes i klartekst slurv fra undertegnende og ikke at desinfeksjonsmiddelet vi vanligvis bruker var dårlig. Det ble bare ikke brukt, med fatale konsekvenser. Tror noen at det kommer til å hende igjen her hos oss, er de ikke riktig navla... for å si det på den måten.

Hvis noen lurer på hvordan det kan ha seg at "equint herpes virus" kan være så utbredt i hestepopulasjonen at nesten alle er bærere av det, er det lett forklart. De aller fleste har en eller kanskje to avlshopper. Når en av dem får et utbrudd (kan være mange ting som utløser det) og mister føllet, blir hoppa raskt sluppet ut i flokken igjen sammen med unghester og løpshester eller hva som nå finnes der på stallen. Og dermed er alle smittet og bærer viruset videre med seg gjennom livet. En dag er det kanskje den åringshoppa som ble smittet av mor som liten, som får et utbrudd og sånn fortsetter det.... Vi har en regel her som sier at vi ikke tar i mot hopper til bedekning før minst en måned etter at de eventuelt har mistet et føll. Ingen føllbrunst på slike, nei!

15.mai: I morges føllet den første av hoppene som ikke har stått eller gått sammen med våre egne. Og den folungen var det selvsagt ingenting galt med. Sprek som ei diger loppe, er vel den riktige beskrivelsen. Det holdt imidlertid på å gå galt (innbiller jeg meg) av andre grunner. Dette var hoppas første føll, han var stor og hun var trang. Halvveis, etter at grovjobben skulle vært gjort og skulderpartiet og brystkassa var ute, var det full stopp! Folungen kavet vilt, hoppa presset ikke mer eller bare halvhjertet, og jeg dro til jeg var blå i trynet og hadde blodsmak i munnen. Armene dovnet bort og jeg måtte klemme ham fast mellom knærne mine mens jeg halte det jeg klarte.... endelig seeeeg resten ut.... og vi lå flate i halmen alle sammen. Kritisk hvis alt stopper opp med navlestrengen i klem over bekkenkanten. Han spratt uanstrengt opp (med DE lange beina) etter en time, og svimer akkurat nå rundt i boksen mens han venter på at moren skal reise seg opp igjen med maten. Heldigvis er han av typen "melkesøkende rakett" og sparer sin urutinerte, men snille mor for unødvendig fomling.

Ikke uventet har jeg allerede fått en lettere oppskjørtet hoppe-eier på tråden etter innlegget fra i går. Som jeg skrev da og som jeg antagelig kommer til å måtte gjenta i det uendelige, det er absolutt ingen risiko å komme hit med hoppene. Vær klar over at jeg med all rett kunne ha holdt helt kjeft og spart meg selv en hel masse styr, men jeg føler for å være åpen og ærlig om ting og tang. Hadde det hele stoppet med det ene tilfellet hadde jeg nok heller ikke nevnt noe, det var konsekvensene hvis man ikke tar forholdsregler jeg ville belyse.  Synes også min historie var for god til å la ligge, jeg vil jo gjerne at andre skal lære av den feilen jeg gjorde. For gjett om jeg har lært!!!! 

14.mai: .....en sørgelig trist historie. Og det aller verste er at det er min egen fordømte feil, og det gikk ikke opp for meg før i går kveld. Før jeg pisker meg selv offentlig, vil jeg presisere for eventuelle sensasjonslystne personer der ute; at nei, dette har ingen innvirkning på årets avlssesong.

Det jeg sist skrev har ikke vært lagt ut på nettet før i dag. Det var begynnelsen på slutten. I løpet av to dager mistet vi fire føll, to av dem var i live i halvannet døgn. Vi mistenkte virusabort etter de to første og kontaktet mattilsynet og distriktsveterinæren i tilfelle det skulle være noe verre og virkelig smittsomt, det ble tatt prøver og vi isolerte hester og stall på eget initiativ.

Litt bakgrunnsstoff så du skjønner hva det dreier seg om: Det som til vanlig omtales som virusabort, forårsakes av et herpesvirus som finnes latent i nesten hver eneste travhest her i landet. Ved blodprøver finner du antistoffer mot viruset, det er slik man vet dette. I likhet med herpesutbrudd på mennesker (eks munnsår), kan dette viruset få utbrudd helt uten ytre påvirkning, ofte grunnet stress-situasjoner. Alle som driver med oppdrett i et visst omfang, vil før eller siden få befatning med en hoppe som mister føllet på denne måten. Og som jeg påpeker for alle som er i den situasjonen at de mister et føll: Behandle alle tilfelle som om det er virusabort, selv om du ikke tror det, isolér hoppa, rengjør og desinfisér boksen, grav ned foster og fosterhinner. Det som er farlig, er nemlig selve fosteret, fosterhinnene og særlig fostervannet. I tilfelle det skulle være rester igjen av sistnevnte i livmora, regner man også føllbrunsten som en mulig smittesituasjon. Hoppene selv blir ikke syke, et av symptomene er nemlig at de (symptomene) ikke finnes. Levendefødte føll blir heller ikke syke om de skulle bli eksponert for viruset senere, og det blir de jo etter hvert. Ofte hjemme hos seg selv.....

Denne virusaborttypen er en C-sykdom, det vil si at den ikke er rapporteringspliktig, og det kreves ingen restriksjoner fra veterinærmyndighetene. Siden vi her på gården er i full gang med sesongen og vi ville være på den sikre siden, kontaktet vi dem likevel. Med bifall fra mattilsynet/distriktsveterinæren gjennomførte vi også strenge egenrestriksjoner. De hoppene det gjelder, er sluppet på beite helt i utkanten av gården. De som er igjen med føll og som heller ikke er smittefarlige, er på beite om dagen langt fra der alle andre hester oppholder seg. Stallen er stengt, vedkommende som måker og fôrer bruker egne klær og utstyr som blir vasket og desinfisert hver kveld, og tråkker gjennom desinfeksjonsbad hver gang hun forlater stallen. Overdrevet? Absolutt!

Jeg tenkte og tenkte. Hadde det vært et enkelt tilfelle, hadde det vært forståelig. Sånt hender jo fra tid til annen over alt. Vi har alltid holdt våre egne hopper atskilt fra resten av driften, paradoksalt for å beskytte dem mot enhver ytre påvirkning og smitte.......  Hva var svaret? I går kveld slo det meg plutselig, den eneste og logiske forklaringen på hele den triste affæren. Det var meg og bare meg!

I begynnelsen av april fant jeg det døde føllet til Ginny liggende med en flik av fosterhinnene surret stramt rundt neseborene. Det var dessuten tydelige tegn på at folungen hadde kjempet hardt før han måtte gi tapt. Brøt omtrent sammen av skyldfølelse fordi jeg ikke hadde vært tilstede for å redde ham...... var riktignok inne i boksen til hoppa kvelden før, sjekket juret, og fant ute at vi burde sette henne under overvåkning også ganske snart. Som dagen etter. Som altså ble for sent..... Det falt meg ikke inn at det var noe galt med føllet, men nå passer alt inn. Ginny hadde en forkalkning i ei has, og var halt. Hun ble alltid bedre av å gå ute, og da hun ble bedekket i fjor sommer etter å ha vært tom året før, var hun i bra form. I løpet av vinteren og våren har jeg angret på beslutningen om å ta et siste føll. Hoppas økende halthet med kroppstyngden er antagelig det som har utløst et utbrudd av herpesviruset. Og der kunne det hele ha stoppet hvis jeg hadde levd som jeg lærer. Men neida. 

Slapp hoppa ut samme dag sammen med Jennet og høydrektige Street Play, tømte og feide boksen, men vasket og desinfiserte ikke fordi det passet dårlig og jeg ikke mente det var nødvendig. Sendte Ginny med tungt hjerte til slakt et par dager etter. Ikke drektige Hilary overtok boksen. Og det kunne ha stoppet der også. Men nei. Fikk deretter fem friske føll i rask rekkefølge. Da Ippe føllet, ble både hun og nabo Hilary så gira at jeg byttet om på plasseringene, og Glory fikk den boksen der det første føllet døde. Og derfra bar det raskt utfor. Glory gikk ute sammen med resten av hoppene, og har smittet dem. Selv da jeg for 14 dager siden fant nok en folunge død i posen, skjønte jeg ikke tegninga..... Den stygge finalen kom altså for noen dager siden. Da var det en svart periode jeg aldri ville ta i en hest igjen! Men livet går videre...... og Solen Skinner. To åringselger (!) bykser klønete av gårde nedenfor beitet utenfor kontorvinduet mitt og vi gleder oss over de fine folungene vi har fått og livet for øvrig...... (det var romantikken...)

Moralen er: Behandle ALLTID et dødt eller svakt født føll og moren som en potensiell smittefare. Ta ALDRI sjansen på at det er ok. Kanskje heller ikke dumt å vaksinere mot virusabort? Må gjøres i femte, sjuende og niende drektighetsmåned.

Konklusjon: Kvakstad Gård får en liten årgang egne hester født 2005. Vi kommer dog sterkere tilbake neste år. For alle dere som kanskje er bekymret for at hoppene deres kan bli smittet ved et besøk her på gården; glem det. Selv om vi i vanlige år alltid tar en mengde hensyn for å unnvike smittepress og stress blant hopper og føll, alltid tømmer og desinfiserer bokser før vi setter inn nye føll, og driver en utstrakt beitehygiene og rengjøring av luftegårder, er det ingenting i mot hva vi gjør nå. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det aldri har vært tryggere å besøke Kvakstad Gård enn det er i år...!!!!

Det ble bare en dyrekjøpt lærepenge.

9.mai: Joda, det er fortsatt liv i meg, så vidt det er. Sitter her og venter på at min sist fødte folunge skal dø, bare...... Livet og døden går hånd i hånd, er det en eller annen gluping som har sagt, men det er ikke store trøsten i det. Har stort sett alltid vært til stede ved fødslene, og er ikke alltid like nådig når noen forteller meg om døde føll. Det er ikke for å være ekkel jeg påpeker at folungen sannsynligvis ville vært i live hvis noen hadde vært der, for det er en kjensgjerning at altfor mange dør mens eller like etter de ble født. Og kunne vært reddet med enkle grep. En eller annen veterinær har kanskje sagt noen befriende ord om "at denne ble født en uke før tida, og hadde ikke vært levedyktig likevel..." Sprøyt. Der kommer jeg trampende inn og river skorpen brutalt av såret. Etter 10 mnd går det vanligvis veldig bra, selv om noen behøver bittelitt hjelp i startfasen, bare se på fjorårets Kriterietreer Niro. Og får de 14 dager til i magen, er det sjelden problemer. Grunnen til at jeg påpeker dette, er jo for å få de uheldige til å være mer våkne neste gang, for å redde noen flere av de som kunne vært reddet. For ikke alle kan reddes, det vet jeg selvsagt også. Vet at selv om man er flink til å følge med, vil det alltid være noen som glipper mellom fingrene på en. Oftest går det bra, men dessverre altfor mange ganger ikke...... Og det er veldig synd. Det aller verste er de fortvilte skrikene til hoppene, når man fjerner det døde føllet, og det er det jeg sitter og gruer meg til nå.

Og hva gikk galt denne gangen? Vet ikke riktig. En tilsynelatende normal fødsel, rask og grei, folungen virket pigg som bare det og kunngjorde høylydt og gjentatte ganger sin ankomst. Prøvde forgjeves å reise seg noen ganger, og slurpet grådig i seg fra tåteflasken, den første og den andre og til og med den tredje gangen. Fem timer gammel, klarte hun til og med å stå mens hun drakk, riktignok med litt hjelp. Så virket det som om hun gikk i koma. Enkelte ganger kan sånne små sove så hardt at de virker halvdøde, før de pling! er spill våkne på nytt. Men tre timer søvn uten å reagere stort på ytre stimulans, det er ikke normalt. Har et skjørt håp om at hun skal kvikne til, men vet egentlig at det ikke vil skje. Lars passet på henne mens jeg sov noen timer, men i hele den perioden nektet hun å våkne. Sist jeg var ute, sugde hun faktisk litt, men sovnet eller svimte av midt under matingen. Kan hester lide av narkolepsi? Har egentlig resignert, selv om jeg kommer til å fortsette å prøve. Kanskje hun fikk for mye mat på en gang til å begynne med, og rett og slett er stappmett?  (Har du noen gang sett en folunge som ikke er grådig etter mer?) Det siste kvarteret har jeg sett at hun har vært våken og ligget delvis oppreist i perioder, så kanskje likevel.....?

VI HAR VÆRT OPPE OG GÅTT!!!!!! OG SUGD! OG TISSET!  Fikk hjelp til å flytte beina, men holdt seg oppe selv, fikk flaske og bare 1 desiliter denne gangen, men tissingen var helt uten assistanse.... :-) Du snakker. Håp....... Formerlig danset inn igjen, og måtte stoppe meg selv flere ganger fra å vekke Lars for å fortelle de gode nyhetene. Besinnet meg etter hvert, vil være sikker på at det går bra før jeg sier noe til noen.

2.mai: Folk ler og rister på hodet når jeg sier at jeg legger meg klokken 9 (21). Nå må det innrømmes at det kanskje ikke klaffer slik alltid, men at jeg er særlig våken etter 20 er en overdrivelse... zombie er vel kanskje den riktige beskrivelsen. Har aldri vært morgengretten, faktisk er jeg ganske så sprudlende grytidlig om morgenen når de fleste fortsatt ligger under dyna og så faller formen jevnt utover ettermiddagen og kvelden..... Ta det altså ikke personlig når det ikke blir mye småsnakk om du leverer hest her i ellevetida om kvelden. Ut av bilen, inn i stallen, smakk igjen med dørene, slukk, takk og farvel! Ringer! God natt!

Tydelig det er blitt vår! I går var det bestillingsstorm. Har jobbet som en gal for å få unna kontraktene, skal pakke sæd til stasjonene i dag, rakk det ikke som planlagt nå i helgen. Har ikke nok til å ha litt av hver hingst stående overalt, men jeg vet jo at straks vi har sendt av gårde containerne, ringer det noen som bare måå ha sæd fra akkurat den hingsten, og det i dag!!!! Hoppa står med stort egg og må bedekkes i denne brunsten ellers blir det for sent! Hørt den før? (Snøft!!!) Det er flere hingster der vi tydelig har feilberegnet importen. Hadde hoppe-eierne vært tidligere ute med å bestille, hadde vi kunnet tatt inn mer. Nå må vi beregne sånn ca, og så stemmer det ikke i det hele tatt.... har tre hingster som plutselig har blitt veldig populære, men ikke mer sæd..... søren og. Det er så dyrt for oss å importere varene, at vi må begrense inntaket etter forespørslene. Som for en stor del kommer først nå? 

22.april: Hoppeføll, hoppeføll, hingsteføll, hingsteføll og nå hoppeføll. Nesten ikke en dag uten en ny baby på stallen. Føles i alle fall sånn. Tre av de første har vært førstegangsfødende, med alt det innebærer av ekstra spenning. Alle tre har vist seg å være flinke mødre. Jackie har pleid å være grei, og alt så jo også helt normalt ut til å begynne med. Det kom en hest rundt klokken syv i går kveld, vi fikk installert den, jeg fôret kraftfôr i resten av stallene og noterte at hun (Jackie) ikke engang så mot krybba. Sto sånn at jeg kunne lytte innover i stallen. Hørte at noen la seg tungt og stønnet, og ganske riktig. Fødselen var i gang. Stakkars, hun hadde ventet så lenge hun kunne, bare nå fôringen er ferdig, såååå..... De to jentungene hadde aldri sett en fødsel på "orntli" før, og syntes det var stas. Fikk vist dem polstringen på føllhøvene, og den eldste syntes fosterhinnene som jeg knøt opp bak hoppa så hun ikke skulle tråkke i dem, var blæh!

Gikk inn etter en drøy halvtime, fikk med meg Idol(!), og registrerte at hoppa ikke hadde det travelt med å reise seg. Etter en times tid måtte jeg jage henne opp på beina, fikk vasket bort det grøvste og gitt babyen melk, før hun la seg igjen, tydelig uggen. Ville ikke engang ha gulroten jeg bød fram. Etter nok en time, måtte prosessen gjentas, folungen var tidlig på beina og formerlig kravlet over mor uten at det ble noen respons. Opp, opp, melket og ga, og hoppa rett ned igjen på siden. Neste gang ga endelig etterbyrden slipp, og hoppa ble stående. Hun hadde imidlertid vondt og vrengte i overleppa. Tittet til dem nå og da i løpet av natten (på monitoren), og så at alt virket bra. Hun nippet av grovfôret, og folungen var oppe på juret med jevne mellomrom. Det var lett å se at det virkelig ble sugd!

Nå i morges er nok hoppa bedre, men ikke helt bra. Gulrøttene gikk ned i alle fall. Hun har kraftige sammentrekninger fortsatt, ser hele magen vibrerer. Det virker faktisk som om denne delen er den mest smertefulle. Selve fødselen er over så fort.

Ippe klarer seg bra fortsatt. Hun og Rupert (litt etter pappa Herbert, men blir nok ikke det endelige navnet) var ute en stund i går, men siden hun faktisk ikke var lett å få tak i på boksen, leide vi bare. Skal slippe herligheten løs i dag, og så får vi håpe vi får dem inn igjen etter hvert....

21.april, klokken tre om natten: Skal man dømme etter fart og stayerevne, så har vi en framtidig Elitlopps- og Prix d'Ameriquevinner på stallen. Hvis ikke mora kverker ham først, da.... Typisk Ippe å få en hyperaktiv baby!

Etter å ha vært tydelig plaget hele dagen og kvelden, gikk selve fødselen helt greit, og Ippes førstefødte kom til verden rundt elleve i går kveld. Hun koste og syntes han var et interessant bekjentskap, men det var da. Senere ble det verre.... Skjønt, det har gått over all forventning så langt. Nå var ikke de spesielt høye, må sies. Kan ikke huske jeg har gruet meg mer til en fødsel enn denne. Ippe kan være litt spesiell, og har vist tydelige tegn til at hun skal ha seg frabedt noen klåing på puppene.

Lars fikk likevel melket henne mens jeg holdt, vi syntes ikke vi kunne sende folungen direkte inn i krigssonen uten å ha fått litt i magen først. Og snakk om svingstang! Klorte seg opp etter tyve minutter, og med bare små tilbakeslag, har han holdt seg på beina helt til nå. Gikk inn da han kollapset, men det varte bare fem minutter, for jeg så akkurat at han var oppe igjen for nok en sup. Og ikke nok med at han var oppegående.... Han begynte i litt vaklende skritt, før han økte på tempoet og skremte vannet av moren ved å stadig deise inn i henne på veien. Nå på slutten gikk det tildels i hopp og sprett og trav. Utrolig! Han er ikke liten, men i motsetning til Monroes gutt (som stort sett bare sover når han ikke spiser) så er han mest langbeint og lett i kroppen. Ippe begynte å løpe rundt i boksen hun også, men han var hele tiden kloss i hælene på henne, og det stresset henne opp. Såpass at hun varslet med et hopp og noen truende bakbein. Slo ikke ut, sånn som da nabo Hilary nysgjerrig prøvde å få et glimt av ungen som knegget så hele hoppeflokken bare måtte svare. Stakkars Hilary, hun måtte evakueres for at Ippe skulle roe seg ned. I morgen får vi bytte litt om, Glory er ikke typen til å henge over boksveggen, så hun får overta den boksen ved siden av.

Nå er Ippe rolig, folungen sover og alt er bare stas! Han har allerede vært gjennom en masse navn, Ippulf er et av dem. Skal jo begynne på R i år, men Rippert høres da skrekkelig ut?  Olganina som vant på Bjerke i dag er oppkalt etter en hingsteholderkollega, kanskje vi kunne kalle denne Role etter en annen? Skjønt det er visst opptatt.....

20.april: Å hjelp, nå er det knopper i juret og tydelige veer på Ippe, og Lars er ikke hjemme.......

20.april: Klokka er snart halv fem, og det er snart tid for frokost. Etter noen gresselige trøtte dager er jeg spill våken til en forandring. Bortsett fra at en hoppe rullet seg opp langs veggen og måtte ha assistanse for å komme på rett kjøl igjen, var alle helt rolige natt til i går, tok derfor sjansen på å sove i litt lengre perioder av gangen. Monroe har i grunnen lagt seg ned så fort det har vært ro i stallen de siste månedene. Hun har lagt seg midt oppi fôrhaugen og inntatt mesteparten av måltidene i horisontal stilling. Burde derfor vært mistenksom da hun sto musestille borte i en krok hele natten..... Sjekket en siste gang på monitorene før jeg gikk ut i går morges, alt fortsatt rolig. Var som vanlig inne hos Home Alone og rekonvalesentene først, hingsten slippes ut straks han har spist kraftfôret sitt og får resten av maten etter morgenturen på 3-4 timer. 

I hoppestallen, hadde Monroe veltet over ende med vannet strømmende. Vekket Lars, så han kunne hjelpe hoppa mens jeg fôret ferdig. Alt gikk i grunnen fort og fint, selv om hingsteføllet var veldig stort. Og sprekt. Som de fleste førstegangsfødende, var hoppa litt "ustrukturert" i hvor hun satte beina sine til å begynne med, så jeg ble der ute til jeg hadde gitt babyen to flaskemåltider. Han ville så gjerne opp med en gang, men det var ikke lett å få med seg rumpa. Da han endelig klarte det, var ikke veien lang bort til juret. Som en varmesøkende rakett omtrent.... Monroe pep mens han fomlet rundt, men sto helt rolig. Flinke hoppa. Et kritisk øyeblikk inntraff da naboene skulle inn igjen på ettermiddagen. Var forberedt på at den nybakte moren kunne bli stresset, så Elisabeth sto inne i boksen hennes og holdt henne rolig. Ikke før ble hun sluppet, før hun marsjerer bort til den sovende babyen og planter en diger hov på den før omtalte rumpa hans. Opp, opp, gutt, opp og sug....Hun blir fort nok lei maset hans. 

Nå i natt la hun seg endelig ned, og var fullstendig fortapt en times tid. Folungen sov like godt og lenge, før han bråvåknet og var desperat sulten. Han vandret rundt og rundt det brune berget for å finne en åpning, mens mor litt døsen ikke så ut til å ense nøden.... Etter som han ble mer og mer innpåsliten, veltet hun helt overende og lot ungen forsyne seg selv mens hun bare ble liggende. Tror hun har dratt på seg en riktig grådigpomp, det er lenge siden jeg har sett en folunge som har vært så tjukk som denne som nyfødt. Må tilbake til "Puddingen" og "Bossen", skjønt denne her er fast i fisken, ikke bløt som de to andre.

Alle de tre første hoppene har føllet godt før 11 måneder, men de neste ligger litt dårligere an. Ippe mangler fire dager på 11 måneder, hun tråkker rundt, vifter i halen og viser klare tegn til ubehag periodevis, og har gjort så i flere dager. (Gruer meg!!!!) Jackie er det faktisk 11 måneder på i morgen, hun har fått en del ødem de siste par dagene, er også litt urolig innimellom. Hun pleier imidlertid å være ganske tydelig før hun føller. Den fjerde som står med kamera, har ikke termin før om 14 dager, men hun er vel den som er mest urolig av dem alle. Nå har også Insomnia, Glory og Bijou passert 10 måneder, alle har faktisk satt en del jur allerede, uten at det behøver bety så mye. Insomnia er den eneste av hoppene mine som bruker å gå over hver gang, hun har brukt ca en uke mer enn 11 måneder de tre første gangene. Nå har jeg håp om at hun hun har det litt mer travelt. Vet ikke helt hva den folungen hennes driver med, men hoppa er i alle fall drittsur om dagen. Er bare å passe seg når man går inn der. Kanskje hun begynner å forstå hva hun lot mamma Street Play gå gjennom da hun lå inni hennes mage, snakk om urolig foster!! Flere måneder med styr da vi måtte gå nattlige turer i vinterkulden samt massere magen hennes. Det er ikke uten grunn Insomnia fikk navnet. Er det ikke det mødre til besværlige barn sukker: Ønsket om at ungene selv en gang får en slik....???

16.april: Har aldri gjort noen hemmelighet av at jeg legger meg tidlig. Vanligvis er det ikke noe problem med telefoner, siden jeg slår av lyden før jeg sovner. Det glemte jeg imidlertid i går...... Skulle lukke øynene helt en tre timers tid, mens Lars fortsatt var våken. Tør ikke la Ippe være uten tilsyn hele natten, hun oppfører seg fortsatt rart. I alle fall, jeg sovnet, og da ringte telefonen. Gløttet på klokka (22.22) og telefondisplayet (ukjent nummer) og dro dyna over hodet. Hadde nesten klart å sovne igjen 10 minutter senere, da f....skapet ringte igjen. Våknet selvsagt mer, så da det ringte igjen ytterligere 10 minutter etter (hvem søren er det som ikke skjønner tegninga når man ikke tar telefonen på den tiden av dagen?) hadde jeg blitt mektig irritert!!! Rev av røret og glefset til stakkaren, som i forfjamselsen eller fornærmelsen slengte på i sin ende. Det gjorde ikke hele saken bedre at han som ringte, i fjor sa at han syntes jeg var skrekkelig å snakke med og at han alltid grudde seg til å ringe meg..... vel! Det var vel antagelig siste gang????

14.april: Det er utrolig så forskjellige sånne småtasser kan være. Og nå tenker jeg ikke bare fysisk. GYG'ens datter var myk i alle beina, og ville stadig ned i spagat foran det første halve døgnet. Det så skikkelig ubehagelig ut. Hun hadde dermed også problemer med å komme forbi frambeina til mor, som sto fast plantet på bakken. Løsningen var å angripe juret på tvers, noe hun fant ut helt selv og ganske fort. Det tok også 4-5 timer før hun kunne reise seg selv på en noenlunde grei måte. Nå har beina rettet seg mye, og hun er helt "gal" i luftegården. Den er heldigvis tørr og myk og behagelig for små hestebein. I tillegg er hun utrolig sosial. Til å begynne med løp hun under magen til mamma for å gjemme seg når jeg kom (mor er veldig stor, og det er faktisk nesten plass), hun husket vel den ubehagelige og nedverdigende behandlingen hun måtte gjennom da hun hadde forstoppelse, men nå er det glemt. Selv hvis hun ligger og sover når jeg kommer ut i stallen, knegger hun til velkomst. En riktig hjerteknuser!

Naboen, Rosebarnet, var oppe på et blunk og begynte raskt å bevege seg rundt i boksen. Etter en time, løp hun. Mamma og alt rundt var en anelse skummelt, men ikke verre enn at hun fant fram til matfatet etter hvert. Var veldig interessert i drikkekaret, men fant etter hvert ut hvor de skikkelige godsakene var. Til å begynne med ville hun bare drikke av den ene spenen, men med litt overtalelse tok hun også den andre, som begynte å bli farlig spent. Denne folungen er rett i beina og stram som en grenadér. Hun er langbeint og velbygd, ingen tegn til at 10,5 måned i magen var for lite der, nei. Skjønt det skulle bare mangle. Helsøsteren, Quezera, var 14 dager yngre da hun ble født, og var like stor. Som sagt, alt var skummelt til å begynne med, så vi ventet en dag med å ta henne ut i luftegården. Nå er alt greit. Selv om hun skvetter litt hvis jeg kommer brått på, er hun raskt framme for kos etterpå.

Nå er det tre førstegangsfødende som står med kamera, i tillegg til Jackie. Regner ikke med at noen kommer før om en ukes tid eller så, skjønt man vet aldri med sånne nye. Ippe har vært litt urolig de siste dagene, blir dessuten sint hvis jeg tar henne på puppen (går fint å børste, men nåde meg hvis jeg bruker hånda). Jeg gruer meg til det purkeskinnet føller, hun går med grime på hele tiden nå, for sikkerhets skyld...... Monroe koser seg bare og krøller i overleppa ved samme behandling, og er dessuten ytterst sosial, noe som ikke alltid er tilfelle med Ippe.

10 Folungen kom endelig sent i går kveld. Alt gikk som det skulle, Windrose har jo blitt rutinert etter hvert. Folungen var oppe etter bare en halv time og sugde selv like etter.

8.april: Tredje våkenatt på rad. Skjønt det stemmer jo ikke helt, sov fem timer i går kveld/natt mens Lars tok seg av overvåkingen. Er nesten et nytt menneske i forhold til i går. Var langt nede en stund da.....

Onsdag kveld begynte plutselig folungen å vise kjente og akk så uønskede symptomer. Sugde sjeldnere, trakk beina oppunder seg, rullet seg over på ryggen.... kort sagt: Bekforstoppelse! Hadde selv sett at det passerte massevis av tarmbek, og i likhet med hva mange andre tror, regnet jeg med at vi var over det problemet. Men, den gang ei. Siden folunger vanligvis begynner å vise ubehag 16-18 timer etter fødselen i sånne tilfelle, følger vi alltid med det første døgnet. Vi nistirrer ikke på dem, men vi sjekker med jevne mellomrom at juret er velsugd på begge sider og at folungen virker pigg og i orden.

Denne vesle hadde det definitivt ikke bra. Det viktigste i en slik situasjon, er å sørge for at folungen ikke har det vondt og at den fortsetter med å suge. Altså smertestillende. Hadde en liten rest Quadrisol på tube, men siden jeg var redd for å overdosere, klemte jeg bare ut en liten dråpe på fingeren og gned på tungen hennes. Fytterakkern, det smakte visst vondt! Spratt opp og skylte munnen så godt hun kunne med mammas melk, men følte seg betydelig bedre etter en liten stund. 

Overtalte henne deretter til å svelge en masse medisinsk hvitolje (også kalt parafin), 20 ml om gangen (brukte en sprøyte og la det bakerst på tungen. Om du skal gjøre det, vær forsiktig, og pass på at folungen svelger). Smurte vaselin på sonden til klyx-flasken og ga henne klyster. (Klyx fåes kjøpt på apoteket, er ferdig utblandet klystervæske beregnet på mennesker, kommer i en hendig flaske med avrundet tut. Egner seg også fint til føll, ikke bruk såpevann, får slimhinnene til å svulme opp. Og viktig! Vær veldig forsiktig med de tynne tarmslimhinnene!!!). Veterinæren kom ut på morgenen (lot henne sove, jeg, men ikke nøl med å enten jage veterinæren din ut av senga eller kjøre inn føllet til en dyreklinikk med vakt hvis du ser det har smerter) og ga henne smertestillende intravenøst. Gjentok deretter behandlingen med parafin og Klyx med jevne mellomrom utover dagen og ettermiddagen. Ut på kvelden i går, gikk endelig proppen. Det ploppet ut tarmbekstein(!) i rask rekkefølge, i løpet av noen få timer forandret folungen seg fra oppblåst tønnefasong til slank og livlig. Deilig! Den unge mammaen var dessuten fullstendig enestående hele tiden.

I tillegg til bekymringene over GYG'ens føll, måtte vi sende en hest til slakt på morgenen,  og det er ikke noe man gjør med lett hjerte. Hadde utsatt og utsatt avgjørelsen, men nå hadde hun det for vondt til at det var forsvarlig å la henne gå her. En av åringene skulle opereres, er alltid bekymret da.... Hørte ikke noe i løpet av ettermiddagen, går ut fra at ingen nyheter er gode nyheter, skal ringe inn og sjekke bare de våkner der inne.

Windrose går og drypper hvit melk, derfor denne våkenatten. Hun pleier vanligvis (ikke i fjor, da gikk det rasende fort) å følle rundt 30-36 timer etter at melka har blitt hvit, men det tar jeg ikke sjansen på. Hun brummer og klager allerede, har jeg nevnt at hun bruker å vræle under fødslene sine? Det er dame som ikke har tro på å lide i stillhet!!!!

For å gå tilbake til gårsdagen; var trøtt, lei meg, slitsomt forkjølet og kvalm av bekymring for folungen og åringen, og fullt opptatt med forskjellige deadliner. Når det i tillegg pissregnet (for første gang på veldig lenge, men likevel!), snekkerne og rørleggeren ikke dukket opp for tredje dag på rad (det er et salig rot her) og faktureringsprogrammet mitt tilsynelatende svelget det jeg la inn og fordøyde det uten å legge igjen det minste spor, så var alt fullkomment elendig.

Dagen i dag kan bare bli bedre!!! Det begynner å lysne litt i horisonten, skydekket har sprukket opp og hestene venter på mat. Ha en God Dag!

6.april: Tok feil så det suste, Gyggen kom først. Halv fem i morges fikk vi et svart og vakkert hoppeføll, som er innavlet så det holder.... : Valley Victory 3+3, Speedy Somolli tre ganger, Speedy Crown fem ganger og Super Bowl to ganger. Finnes ikke mange alternativer enn fransk når denne lille damen en gang skal bedekkes, eller hva? Mamma Go Yankee Go er en premiemamma, etter litt innkjøringsproblemer. Hun var litt voldsom til å begynne med, men nå er det bare pjusk og nusk og la-di-da....

Windrose står nå der med dråpene sine. I tillegg var Monroe skrekkelig urolig i morges, sto og trippet og visste ikke hvilket bakbein hun skulle stå på. Har satt opp kamera der også. Ippe er den neste som skal settes under overvåkning, selv om antagelig Jackie føller før henne. Sistnevnte er imidlertid stø og traust og veldig lett å lese. Gyggen, Monroe og Ippe (fine navn, eller?) er alle tre førstegangs, og de er som nevnt ikke alltid til å stole på.

4.april. Da er vi omsider i gang med tapping. Vi har tappet Chipmate to ganger og sendt sæd, og Home Alone en gang. Snakk om å ha forskjellig innstilling til jobben! Mens Home Alone er klar til innsats det sekundet han trår ut av stallen, og er ferdig ca tre sekunder etterpå, tar Chipper'n seg goood tid. Pussig det der, han er da livlig og leken og travel nok når han skal i luftegården. Er utrolig snill, kan knapt huske noen siden gamle Pluvier III's dager som har vært like engleaktig under "snusedelen" på forhånd. 

Windrose har fortsatt ikke føllet, men nå må det da være like før? Juret er digert og væskefylt, med store dråper hengende under. De er fortsatt blanke, riktignok. Go Yankee Go har vært urolig i det siste, men etter juret å dømme tar det litt lengre tid. Siden hun er førstegangsfødende, og de ikke alltid får det største juret eller følger reglene i det hele tatt, står også hun under overvåkning. Ikke det at jeg ikke sover, men jeg titter til dem en gang eller tre for sikkerhets skyld om nettene. Greit med kameraer på den måten. Er nesten klar med listen over hvilke hingster vi skal bruke selv i år også, det blir en del franske og/eller velprøvde hingster denne gangen. Pluss noen nye, selvsagt. Skulle hatt langt flere hopper for å få prøvd ut alle de jeg har lyst til, og kjemper hardt i mot fristelsene til å øke antallet.

En av åringene har fått seg en riktig smell i pipa på et frambein og må opereres (skrapes). Siden han fyller i hasene bak og sannsynligvis har løse biter, tar vi med alt på en gang. Tror en til av gutta har en hasebit, får se å ta ham i samme slengen, så de har selskap under rekonvalesensen. Hadde passet dårlig å ta en nå og en på sensommeren som det var planlagt.

27.mars: Travsport er lik snusk og kjeltringer! Er nesten helt overbevist selv også, etter å ha lest en mer enn 8 siders reportasje i påskenummeret av "Dine Penger" der forsideoppslaget var "Pengejakt etter lyssky hestehandel" ved siden av bildet av en bredt glisende hesteeier i festlig lag. Inne i avisen finner vi overskrifter som "Urent trav?" og "Hestetyv?". "Dette er historien om verdens beste travhingst. Det er også historien om tolltriksing, pengekrangel, rettsoppgjør, granskning og hestetyveri. Og om 50 millioner kroner som bare forsvant." .... Du skjønner tegningen?

Det er Windsongs Legacy det er snakk om. Eierne kjenner jeg ikke, og vet ingenting om hvorvidt all dritten som er spredt utover sidene i tykke lag, medfører absolutt sannhet eller ikke. "Den fengslede travtreneren Atle Hamre" er brakt inn som et fargeleggende element. "Per Tronstad i Det Norske Travselskap er heller ikke så begeistret for tilstandene i travmiljøet:  -En bransje som er gråstripete. Men det er selvsagt ingen betingelse at du skal drive grått eller svart selv om du er i hestebransjen, sier han lakonisk." Tenk det. Er helt overbevist at det snuskes i absolutt alle bransjer der det er penger involvert. Og ikke bare penger forresten, kontakter, tjenester og gjentjenester, you name it!

Trond Smedshammer får en lei medfart. Det mer enn antydes at han har lurt sine medeiere til å først selge Stroke Play og deretter WL til norske (!!!) hesteeiere, for dermed å ha snytt dem for store penger. "Historien gjentar seg" og "Vi ble lurt" sier en av selgerne og låter indignert. Og deretter; "Det ble ikke skrevet noen kontrakt. Det fungerer ikke sånn" er jo en praktfull uttalelse som er blåst stort opp under et stort bilde av Trond, som tilsynelatende skyldig ikke vil se rett inn i kamera...... (Nåde Trond om han skulle komme til å selge en ny hest som blomstrer opp etterpå.) I tillegg beskrives et besøk på stallen hans med "En av hestene er kjørt så hardt at den må stå i isbad til knærne. På gulvet ligger det sprøytespisser og kanyler.".... Vilket  betyr? Dyremishandlig og doping? Eller kan det være andre forklaringer?

"Tause hestefolk" . "Her kjenner alle hestefolk hverandre. Og felles for dem alle er at de ikke liker at folk stikker nesen borti hestebusinessen."  Det kan ikke være fordi de er drittlei alle sensasjonoppslagene som alltid bare vinkler fra en side?

Journalister!!!!  Hvor er alle dere som er travsportsinteresserte? Vi behøver dere til å forklare at vi verken er verre (helst det!) eller bedre enn noen andre. Hjelp!!!

21.mars: Endelig har tåka i hodet lettet! Så slitsomt å være syk, eier ikke tålmodighet til det heller. Har fått ut alle kontraktene, hvis du ikke har fått noen og har bestilt før den siste uken, spørs det om du har havnet i glemmeboken..... Mente det ikke!! Er du snill å ringe? Nå står faktureringen for tur, må legge de nye hingstene/prisene inn i programmet først.

I disse dager har tre av hoppene passert 10 måneder, og tre til mangler opptil en uke på det "magiske" tallet. Magisk, fordi vi da taler om levedyktige føll. Windrose FC føllet etter 10 måneder og 2 dager i fjor, i dag er vi nøyaktig på 10 måneder og hun har mye jur...... Tror likevel det går mer enn to dager, skal jeg gjette blir det minst en uke til, kanskje to? Skjønt hun pleier ha det gresselig travelt på slutten. To - tre av de andre har også satt en del jur, men jeg tror vel ikke det er noen av dem som har det spesielt travelt. Vi venter så gjerne litt til, vi!

Holder på å temme åringene. Sjefen har forlatt oss, han roet seg ned etter hvert, men har vel ikke vondt av å bli behandlet som en voksen hest heller. Han er sendt til innkjøring. De andre syv skal lære å stå stille, rygge på signal, kort sagt, lære å bli mønstret. Har meldt Quezera og Qryztal på utstillingen i slutten av april, det er god trening for dem. 

12.mars: Fikk en henvendelse i går fra noen som har ambisjoner om å bli travsportens "gule sider" (Trodde det var oss, jeg??? :) Ønsker www.trav24.no lykke til. Få flere på nett!!!

Etter en liten diskusjon om treff og besøk, måtte jeg bare sjekke litt hvordan det sto til bed (er forkjølet!) besøkstallene på denne siden akkurat nå. Vi ligger mellom 2 og 300 unike besøkende hver eneste dag, det er jeg stolt av. Når det gjelder treff på siden, har vi passert mer enn en million bare siden slutten av september. Det høres jo voldsomt ut, men har ikke stor praktisk betydning. Hver eneste gang et ord på siden her blir berørt av en søkemotor, noteres et treff. Vi kommer opp som en av tusenvis og atter tusenvis av sider som har nevnt Harry Potter, for eksempel. Australia-søkere blir forsøkt villedet inn på siden til Jennet "Sidney", og når jeg har nevnt en matrett, havner vi på alle matoppskriftsidene....osv.

Til alle som venter og venter. Nå er det slutt på lidelsene. NÅ begynner jeg utsendelsen av kontraktene, den første bunken går mandag. Har for øvrig inngått avtale også med Harstad, kommer til å sende frossen sæd dit i år. Til deg det måtte interessere????

10.mars: Hadde så rett sist jeg skrev. Ble syk, og er så vidt kommet opp til overflaten igjen, svimmel og skjelvende. Og så så dårlig som jeg er til å være syk.... sur og grinete, irritabel og, ja du skjønner tegningen. Klarte å gå ut å fôre i morges, selv om ikke kroppen virket helt som om den hørte til. Skulle slippe ut Home Alone før jeg gikk inn, så jeg ba ham oppføre seg. Englebarnet sa ikke et pip, og trippet pent og stille etter meg ut. Det er gutten sin, det. Skal prøve å gjøre litt kontorarbeide i dag, det var de kontraktene........

4.mars: Etter at Lars har harket og hostet på meg i snart en måned, tror jeg kanskje immunforsvaret mitt er litt vaklende. Føler meg ikke helt bra akkurat nå... (Må kanskje drøye utsendelsen av bedekningskontraktene litt til???) Kan jo være været. I går var det 20 minus, og jeg jobbet hardt på morgenen for å få tømt fliscontaineren til utegangen før sjåføren kom og hentet den. Vi strør med kutterflis hos ungene, den er jo helt tørr og fryser ikke, men det gjorde jeg mens jeg holdt på. Åringene sto bundet og spiste kraftfôr mens jeg kjørte seks kubikk flis, det er alltid mye mer igjen enn man skulle tro på slutten av containeren. Da jeg var ferdig og gikk inn, var jeg helt ferdig også, og kollapset på sofaen, med illrøde kinn og iskalde føtter. Drøyde til 11 igjen før hestene ble sluppet ut, og det ble jo rene påskeværet etter hvert. 

I dag var det bare en minus, men det blåste og snødde desto surere. Tok inn hoppene litt tidligere, og gjett om de var glade for det! Hadde ikke før åpnet porten, før de var framme ved stalldøra. Det blåste sånn at jeg måtte sette opp døra og feste den med en krok, for deretter å bruke tau som "port" mellom hoppene i stedet. Chipper'n går med dekken nå når været er ubeleilig, vinterpelsen er nesten helt borte, så vi får passe på så at hvert fall ikke han blir forkjølet. Han var jo lur nok til å gjemme seg i hjørnet sitt, under tak. Han ga blaffen i at det hang en hel rundballeplast fast i gjerdet tre meter unna, selv om det blafret og smalt noe skikkelig. Åringene derimot, syntes det var skummelt og løp som tullinger i vinden, helt til jeg forbarmet meg over dem og slepte med meg plasten dit den skulle være. Da tok det ikke mange minuttene før de smatt innendørs igjen.....

På denne årstiden får vi fire typer henvendelser. 

1.De som skal bestille plass hos en hingst, eller diskutere hingstevalg,

2. De som har rotet bort sprangseddelen (eller svigermor er den skyldige, som i det siste tilfellet...), og som behøver en kopi,

3. De som lurer på datoen hoppa ble bedekket i fjor. Der har jeg listen hengende lett tilgjengelig, og sist og verst

4. De som ringer/mailer for å fortelle at det har gått galt med svangerskapet til hoppa. Vi bedekte 253 hopper i fjor, mellom 210 og 225 ble drektige. Sånn rent statistisk vet vi at mellom 21 og 40 av hoppene enten resorberer fosteret tidlig, kaster føllet eller mister det under fødselen eller i løpet av de første par levedagene. (Minst halvparten av dette kunne vært unngått, spesielt i den siste fasen, men det er en annen sak). Så langt i år har vi fått melding om 3 kastinger, og i dag fikk jeg beskjed om at ei hoppe hadde strøket med av en eller annen uspesifisert forgiftning. Snakk om å ha utur! I det spesielle tilfellet hadde oppdretteren to hopper, en god og en middels. Begge fikk fine føll i 2003, men bare den "gode" ble bedekket igjen. Ikke nok med at hun ikke blir drektig, men begge åringene dør rett før jul. Oppdretteren er sjokkert, men bedekte begge hoppene sine i fjor, og det går greit, begge tok seg. Så mistet han altså den ene hoppa rett etter nyttår, og det er vel ikke noen overraskelse at det var den gode hoppa. Du snakker! Og det verste er nesten at man ikke har klart å finne ut hva slags forgiftning det dreier seg om! Snakk om Utur????

2.mars: Atten minus, brrrr. Skjønt det er ikke så ille som det høres. Sol og vindstille, det betyr at det blir veldig bra utover dagen. Fingrene mine frøs fast til karabinkrokene jeg fester i veggen når jeg fôrer åringene, og vannkaret hadde isskorpe på toppen, vannskåla til kattene hadde frosset, men det var alt, tror jeg? Fikk tømt containeren med råflis i går, det hadde aldri gått om ikke Lars hadde vært hjemme. Måtte bruke brenner for å få flisa løs fra vegger og golv, og øks (!!) for å få hogd den opp i handterbare biter. Kjørte den inn i boksene , og la den i hjørnene til tining. I dag får vi ny, ufrosset flis! Det gjør alt så mye lettere! 

En av hoppene klarte å skade seg i går. Var helt normal ved morgenfôringen, men før hun var ferdig med å spise, hadde noe hendt. Mistenker at hun hadde rullet seg, og knallet hasa i veggen. Den ble tykkere og tykkere utover dagen, og hun har vondt. Hun går på beinet, så det er nok ikke brudd, men hun er helt klart ikke fornøyd. Kunne ikke la henne stå inne alene heller, da ble det huskestue og skrik og jammer! Slapp henne og naboen hennes rett utenfor stallen, så kan hun stå der i dag mens den andre kan bevege seg rundt henne...

Flyttet Chipmate inn i hoppestallen i går også. Han er utrolig snill på stallen, den hesten. Humrer bare blidt og stille, ikkeno vræling og machofakter. Deliberate Speed sto i den boksen i fjor, men selv han var mer lydelig. Når det er sagt, så er det atskillig mer liv i Chipper'n ute. Livlig og leken og glad! Og utrolig vakker!!!

Home Alone skal etter planen komme denne uken, hvis Micke får tid mellom alle TV-og radiointervjuene sine. Han er også veldig snill, men liker absolutt ikke andre gutter!!!! Han er dessuten en flott ridehest, Elisabeth gleder seg til å få en skikkelig treningspartner igjen. Prøver å få eieren til å vise ham i Sverige til høsten, etter alle forespørslene derfra (selv uten at han er annonsert der) burde det være verdt et forsøk. Han har jo de påkrevde plasseringene fra Gruppe I-løp, startet klassiske løp som 3-åring, og var i årgangstoppen. 

26.februar: Nå begynner jeg å få henvendelser med etterlysninger av bedekningskontraktene!! De kommer. Etter hvert. Må forandre på alle fra i fjor, og har så vidt kommet i gang. Nå er omsider Home Alone på gang inn også, og kommer etter planen en gang i neste uke...? Han står hos Micke Demmers, som i det siste har vært svært opptatt med alt som følger i kjølevannet av å eie en hest som den doble verdensrekordholderen Västerbo Daylight. Han har vært mer i Frankrike enn hjemme, og har ikke hatt tid til å komme hit med hingsten. Micke kommer med en eller to hopper til ham også.... Oppstallet på Västerbo finner man nemlig også to 2-åringer etter Home Alone, Partagas og Pink Lizard. Begge to ser fantastisk fine ut. I følge Micke har disse to 15 slag lavere puls enn alle de andre tretten 2-åringene, ved samme hastighet! Vi skal få bilder av dem etter hvert, straks vær og føreforhold blir litt bedre.

Man må være glad også for små gaver! Etter at vi la ut annonse der vi søkte etter noen til å jobbe på gården i sesongen, har vi fått massevis av svar. Mange av dem er fra Polen og Litauen. Vet at mange av disse er veldig flinke til å jobbe, men ansatte bør også ha tidligere erfaring sånn noenlunde i vår gate. (I fjor hadde vi et par som ikke kunne slippe ut en hest på egenhånd, og det ble en del løshester etter hvert.) I går klarte jeg å tråkke en av søkerne kraftig på tærne... Han sendte en ordentlig og oversiktlig, om enn upersonlig søknad på et godt engelsk, som han kanskje eller kanskje ikke hadde skrevet på egen hånd.

Nevnte jobbsøkerskjemaet, som Elisabeth tok initiativ til. Det er litt spesielt, ber om en del opplysninger hva ønsker, tanker og krav fra arbeidssøkers side angår. Stusset litt på det til å begynne med, men er nå helt med. Alle som søker, får skjemaet tilsendt før de blir tatt med i vurderingen. De fleste har tatt det helt ok, etter det jeg har fått inntrykk av. Bortsett fra han i går. Han syntes skjemaet var "silly and pointless", og han hadde gitt "alle relevante opplysninger" i søknaden. Med "By" og uten underskrift, formerlig så jeg hvordan han "slang på røret" i øret på meg. Den reaksjonen sa jo egentlig mer enn tusen ord! Enten forsto han ikke engelsk så godt som han påsto og misforsto meningen, eller han er en temperamentsfull grinebiter. I begge tilfelle er det godt å oppdage, før en evt ansettelse. De som jobber her, skal jobbe sammen, og ikke bare for meg, og det er en vesensforskjell. Liker ikke å måtte være streng, fjern og myndig, selv om det så absolutt ikke skal være tvil om hvem som bestemmer.

25.februar: Har svart på alle jobbsøknadene, og er pt a jour med dem. Har svart på dagens innkomne spørsmål om hingstevalg, og er a jour med det også. Har svart på andre mail også, og sendt noen beskjeder  og brev rundt om kring. Har en kopp velduftende te på skrivebordet (mmm), pecan-nøtter i en skål, og fyr i ovnen. Når jeg er ferdig med dagens lille kapittel, har jeg derfor ingen unnskyldninger lengre....!!! Annonsene!!!!! Få dem ferdig!!!! Det blir ikke klart før rundt 10.mars hvilke hingster som blir godkjente denne gangen, så vi venter med å annonsere de som ikke er klare. Sparte to sider der.... venter jeg litt til, forsvinner det kanskje mer arbeid? Bare tuller. Har egentlig helt klart for meg hva som skal gjøres, så nå begynner jeg!

24.februar: kaldt, kaldt, surt, surt, utrivelig!!!!! Skjønt som vanlig, er det nok av dem som har det verre. Vi har 10 minus, og det er jo ingen sak, men det blåååser, brrrr.... og så åpent som det er her nede, tar det godt! Hestene er helt forvirrede. De har røytet som gale, og sommerpelser titter fram både her og der. Nå er det for sent med vinter!!! Det resulterer i at de ikke kan være ute så lenge om gangen, har ikke hjerte til å la dem hutre i vei, når åringene som kan velge, holder seg trygt innendørs og signaliserer at det får være grenser!!!

Siden premieringen på Axevalla ble flyttet grunnet kverke, ble det ingen Sverigetur på meg i denne omgang. Reisefølget mitt ville få problemer med tiden, så da droppet vi det. Tar meg en bytur i dag i stedet, hvis jeg finner klær som både er varme nok og går an å bevege seg i...??? Har ikke mer te igjen, og har blitt skrekkelig kresen! 

20.februar: Har endelig fått somlet meg til å legge ut annonse på aetats sider. Må begynne å tenke på arbeidsfolk for sesongen. Ansatte faktisk den første i går, og behøver flere om en stund. Elisabeth har komponert et skjema, som vi nå presenterer for jobbsøkerne. Skal prøve å unngå slike tilstander som i fjor, vi brant oss godt da!!! Vi behøver noen som kan svinge seg i traktorene med redskapen også. Nytter ikke bare å ansette pingler, med andre ord. En solid eksbonde eller en bonde som har sluttet med dyr og har godt med tid, hadde passet bra. Kanskje jeg skal legge inn en ny annonse og søke etter en slik også? Behøver mer hjelp i helgene også, det bruker å være en overkommelig oppgave. Må snart gå over til å være kontorrotte på hovedbasis, nok å gjøre her. Så mye papirer og såå liten tid.....

Har tenkt å ta en tur til Axevalla og hingsteutstillingen i uka som kommer også. Passet bra siden det er vinterferie nå, da går det bra med vikar i stallen. For, de neste 3-4 ukene har jeg fortsatt stallen selv. Har bare godt av det, og formen kommer forsiktig sigende.

Sendte inn søknaden på de siste frossenhingstene i går. Etter mye mas fra min side, fikk jeg endelig tilsendt "semen evaluation reports" på de nyeste gutta som ikke har vært importert til Norge før, tre i tallet. Til sammen søkte jeg på 10, så hvis ingen andre søker, burde det gå bra.... og det er selvsagt ikke tilfellet. Regner med det er 10-15 til, minst! Det blir grusefullt spennende. Når høstkåringen foregår, venter vi på å få årsrevyannonsene klare, nå er det avlsnummeret i forbindelse med Laumb-helgen som er målet. Hadde vært fint å hatt med alle hingstene der.

17.februar: En av åringshingstene har tatt over kommandoen i utegangen, og det til de grader! Når han i tillegg er morgengretten, byr det på problemer. Tre ganger den siste uken, har jeg ikke hatt sjanse til å få gitt ungene frokost til rett tid. Ikke med et digert beist halsende etter og over dem. Har ikke tid til å stå der og se at han får det ut av systemet heller, så jeg har gått inn igjen, til min egen morgenmat. Ved neste forsøk noen timer senere, kommer han imidlertid inn som et snilt lam, og lar seg bindes fast. Siden vi også gir kraftfôr på ettermiddagen, passer det dårlig med sen frokost..... Fortsetter han sånn, er det slett ikke umulig at han får finne seg i å bli behandlet som en voksen, det vil si: Inn på stall for innkjøring. Sist vi hadde en slik, gjorde vi det på den måten, til glede for alle parter. I likhet med forrige gang, blir også denne åringen stadig skadet av de andres forsvarende bakbein. 

Holder på å samle sammen alle data for å søke på de siste importhingstene. Hadde i utgangspunktet ti hingster å søke på, nå ser det ut til å bli syv, hvorav bare fire, kanskje fem er noenlunde sikre...

12.februar: Hoppene her har nå gått mellom 7 og 9 måneder drektige. Som i tidligere år, begynner dagen med en rask sjekk i boksene før fôringen. Et par av hoppene har hatt lettere tilfelle av illebefinnende, en av de førstegangsfødende synes hele greia er noe herk, ligger mye og spiser litt motvillig. Forrige fredag var en av hoppene litt i ulage, spiste dårlig med kraftfôr, men fikk i seg stråfôret. La merke til at hun hadde begynt å sette litt jur, sjekket kalenderen, og fant at folungen antagelig snudde seg. Enkelte hopper er dårlige rundt 6 uker før nedkomst. Søndag ettermiddag var det imidlertid klart at det bar galt av sted. Mens jeg ventet på at hun skulle kaste, gjorde jeg klar en annen boks i en annen stall, for å flytte henne dit etterpå. Vannet gikk og gikk og gikk, og jeg forberedte meg på å hjelpe til. Siden hoppa hadde gått så lenge som 9 måneder, var jeg redd for at folungen var i live.... og det var den. Søren også! En ikke så fryktelig liten guttehest, med fint bles, men pelsløs på det meste av kroppen. Fikk pakket ham inn og ga meg til å vente på slutten. Prøvde å få ham til å drikke litt melk, og da han svelget, prøvde jeg igjen etter en halvtime. (Hoppa hadde faktisk hvit melk også, sjekket det før jeg oppsøkte fryselageret.) Nå sugde han, ganske svakt, men dog. Neste halvtime sugde han seg fast og knegget til meg. Huffameg, det gjorde vondt. Etter et par timer, der han virket å bli stadig sterkere, ringte jeg til eieren og fikk ham til å komme ut for natten. Var på det tidspunktet halvsyk og sliten, og følte meg ikke i stand til å være nattevakt.

Eieren kom, og satt trofast inne i boksen hos en utrolig snill mor og barn, som var pakket inn i en dundyne oppi ei halmseng. Han melket hoppa og fôret babyen gjennom hele natten, og da den fortsatt virket å bli sterkere, fikk vi veterinærhøyskolen til å overta omsorgen. Vi visste at det var mange skjær i sjøen, og at det sannsynligvis ikke kom til å gå. Har fortsatt ikke helt skjønt hvorfor ikke, folungen veide 27 kilo og var jo mye lengre kommet enn premature menneskebabyer ofte er? Og livsviljen var definitivt til stede. Studentene falt selvsagt pladask for den lille, og gjorde så godt de kunne. De lærte forhåpentligvis noe de kan ta med seg videre? I går begynte det å gå nedover, han ble avlivet og hoppa kom stille hjem.

Har alltid hørt at 9,5 mnd er grensen for at folunger skal være levedyktige. Vi har fått en liten tass som var en uke eldre, det gikk bra etter litt ekstra omsorg. Vi får stadig føll etter 10 mnd, senest i fjor. Quezera var robust allerede ved fødselen, stor og kraftig, med tykk pels. (For tidlig fødte føll har ofte veldig tynn hud og pels). Ingen som så henne da eller aller minst nå, ville komme på den tanken at hun skulle være for tidlig født. Det er imidlertid veldig forskjellig fra hoppe til hoppe og fra føll til føll. Noen kan vente med å titte ut til 11,5 mnd, men likevel fysisk gi inntrykk av at det var i tidligste laget....

Denne folungen klarte seg som ventet ikke. Hadde litt dårlig samvittighet fordi jeg dyttet ansvaret og avgjørelsen over på andre, men orket ikke mer akkurat da. Det kommer antagelig ikke til å hindre meg fra å prøve, hvis vi skulle komme i samme situasjon igjen. Gikk hele mandagen med planer om hvordan en kuvøse skulle plasseres og bygges, og kommer til å kjempe så lenge det er liv i enten føllet eller meg. Neste gang. Til protester fra Lars, som denne gangen var influensasyk, men likevel hjalp til så godt han kunne. Ble påminnet om hvorfor jeg slo fra meg tanken på å bli dyrlege. Ville nå vært på eller aller helst over konkursens rand, med stall og hus fylt til randen av geriatriske  hester og griser og katter og hunder og...?? Skjønt! Har blitt ganske mye tøffere med årene, bare ikke når det gjelder nyfødte føll.... Det å skulle avlive den lille hjerteknuseren like etter fødselen, det var ikke mulig!

Glemte nesten værrapporten: Siden sist har vi hatt snø og sludd og regn, skareføre og "påskevær" (sol, snø, plussgrader og vindstille). I går sto hoppene henført og døste i sola. I dag er det overskyet og ganske mildt, det er meldt snudd i ettermiddag (ikke regn, pliiiizz) og snø til natten. Det siste ville vært fint, masse myk snø så hoppene og åringene kan få strukket ut skikkelig. Det er såpass med snøflekker der hoppene går, at de har fått vasket seg de siste to dagene.

5.februar: Og da var vi tilbake til søla igjen........ All snøen forsvant i går, i dag er det grått og trist. For ikke å snakke om hvor trist jeg blir når hestene skal inn igjen..... Eneste håp er at det rett og slett er for vått til at de vil slenge seg nedpå.

Chipmate koser seg om dagen uansett vær og føreforhold, kosten står nesten konstant rett opp. Han viser seg fram for de som er innom, danser rundt og ser bare flott ut! Selv om han er litt langhåret (går uten dekken, i likhet med alle de andre hestene her), og røyter som f.... Gnukker av det grøvste morgen og ettermiddag, det er utrolig så mye hår det er på den hesten! 

Ellers må jeg innrømme at jeg er fysisk sliten etter to fulle uker (minus en dag) med stallen på egen hånd. Har 25 hester nå, og det blir jo litt å gjøre. De 8 åringene går i utegangen (binder dem opp 2 ganger om dagen, strør og fôrer, pusser og oppdrar dem littegrann). Hingsten og de 16 hoppene skal slippes ut (i tillegg til våre 13, står Pleasing, Flor Tuli og siden tirsdag også Real Princess her), det skal måkes, strøs og fôres og tas inn igjen. I alt går det mellom 5 og 6 timer i stallen daglig. Masse timer igjen til å gjøre andre ting? Problemet er bare at jeg ikke orker så mye annet foreløpig! Annette og Kristine skal dele helgene mellom seg, men så er det denne influensaen da... Prøver å få svømt litt et par morninger i uken, problemet er bare at da er jeg helt utladet resten av dagen. Formen kommer nok etter hvert, merker faktisk litt lysning i horisonten allerede!

Må selvsagt ansette flere når sesongen starter og føllene begynner å melde sin ankomst. Det virker bare så bortkastet å gjøre det allerede nå. Vi venter Home Alone i neste uke eller deromkring, så kommer det ikke flere hester på minst en måned. Det må jeg da greie? Hjemmesiden min er sørgelig mangelfull for tiden, en rekke av hingstene har ikke fått sine infosider, planen er å gjøre noe med det denne helgen.....

Er spent på hva som hender når neste runde søknader på importsædhingster dukker opp i slutten av måneden. Hvordan man skal få skviset inn (pluss minus) Andover Hall, Buvetier d'Aunou, Cantab Hall, Daguet Rapide, Ganymede, Goetmals Wood, Gigant Neo, Insert Gédé, Jag du Bellouet, Jaïn du Beval, Kesaco Phedo, Lindy Lane, Look de Star, Love You, Muscles Yankee, Not Disturb, San Pellegrino, Silver Pine, Tom Ridge, Varenne, Windsongs Legacy med mange flere inn på 10 plasser, er meg en gåte....... 

Det er to muligheter: Det ene er at de ansvarlige tviholder på de 10 plassene avlsplanen sier kan godkjennes på våren (regler er regler, men ingen tjener vel på at disse blir overholdt her?) og mange oppdrettere blir skuffet (les: mer eller mindre høylydt forbannet) eller..

De kloke og dyktige (for ikke å si pene og snille!!!) medlemmene av avlskomitéen og Norsk Hestesenter og Kåringsnemnda (? Er ikke helt sikker på hvem det er som egentlig bestemmer dette) skjærer gjennom og gjør et unntak for 2005, før de får gjennomført prosessen med en ordlydsendring i avlsplanen..... Har sendt dem et bønneskrift, men vet ikke hvor mye det hjelper? Hjelp til, kryss fingre og tær, eller finn på noe lurt!!!

31.januar: Påskevær i dag, 0 grader, sol , vindstille og gnistrende snøføre. Våknet klokken to i natt fordi det blåste opp, fikk ikke sove og gikk ut. Ganske riktig, småtassene hadde blitt skremt ut av den plutselige og voldsomme vinden, jeg overtalte dem til å bli med inn igjen. Deretter samlet jeg inn løs, flygende plast og lukket dører før jeg krøp til køys igjen. Ble liggende å høre på ulingen, til det ga seg etter en drøy time. I morges var ungene trøtte, alle sov fortsatt da jeg kom for å gi dem kraftfôr.

Var ganske fornøyd med resultatene på Vincennes i går. Seier og sjuende til avkom etter  Viking's Way, (Bijou er drektig med den avdøde topphingsten), syvende altså til "Jojje" (som Jackie er drektig med), femte til den tidligere ungheststjernen Civil Action (e Pine Chip, som også er far til Chipmate og Ippe). Annen og sjette til gode, gamle Super Arnie , som også er far til Hilary og Insomnia , til tre av åringene våre samt de ufødte føllene til Glory og Rosa. Ikke dårlig!!!??

23.januar:  For å gjøre unna vær og føreforholdene først, her forandrer det seg så fort at det er vanskelig å følge med! Vi hadde sånn tur at det kom 10-15 cm snø før det frøs på igjen, og nå er det absolutt perfekt!!!! Hester og folk koser seg, åringene har skrudd opp tempoet flere hakk. Det er for øvrig ikke få mil de legger bak seg i løpet av uken. Bare for gøy prøvde jeg å telle i går, på de løpeturene jeg så formiddag og ettermiddag, kom jeg til tre kilometer! Og det var absolutt ikke alt for den dagen. På kvelden, ved slukketid, var ungdommene ute og jogget i mørket. Snøen og lyskasterne gjør at de ses godt selv langt fra husene.

Apropos åringer, vi har hatt forespørsler fra fire forskjellige andelslag angående tassene. Alt er selvsagt til salgs, og vi har nå satt det jeg mener er realistiske priser på dem også. I fjor fikk vi rundt 80.000 i snitt på de seks vi solgte (fem av dem på auksjon). Hvis jeg skal sammenligne denne årgangen med den forrige, både på stamme og eksteriør, så burde disse innbringe mer. Seks av syv er for eksempel etter hingster som har bevist høy avlsverdi og ligger i toppskiktet av statistikkene i Sverige, USA og Italia. At markedet bestemmer på en auksjon, synes jeg er helt ok. At jeg legger meg flat på forhånd er likevel ikke spesielt sannsynlig....... så er det sagt!

Den syvende åringen er for tiden min spesielle favoritt........ Stor og lang og flott. Traver som en drøm og har masser av guts! Perfekt genmiks på papiret ga et resultat som så langt ser såå riktig ut....... blir en stjerne! (Stemmer ikke det, får jeg bare gå tilbake og slette dette avsnittet....)

Nå er gummimattene på plass i boksene, måkingen går som en lek!

Fikk et sjokk tidligere i dag. Nevnte skyteepisoden i Båstad for tre uker siden der en av våre venner ble livstruende skadd. Det går heldigvis bra med ham, han ligger og spreller av utålmodighet etter å komme seg på beina igjen. I dag har vi fått vite at en av de som er tauet inn og satt i varetekt, var ansatt her på bruket tidligere! Snakk om å få den brutale virkeligheten i fanget!

17.januar: Det blir mye vær om dagen... Siden sist har vi hatt to fantastisk vakre soldager, men nå regner og blåser det igjen. Positivt er at hestene får beveget seg fritt på frostfritt føre, og åringene utnytter det til fulle med flere daglige heat  i toppfart!! Negativt er at alt er mørkere og at hestene aldri er helt rene..... kan jo ikke kjøpe allværsdekken til alle heller. Eller? Det er i og for seg et par som er verre enn de andre... hmmmm.

13.januar: Hadde helt rett i at vinden var sterkere i går!!!! Taket på lensmannskontoret blåste av, det fløt av trær i veien overalt, det tordnet, lynte, snødde, regnet og blåste selvsagt! Hoppene var ute, sterkt misfornøyde, så jeg jobbet så fort jeg kunne for å bli ferdig i stallen. På kvelden, før jeg rakk å fôre, gikk strømmen. Etter å ha ventet en time, var det bare å bevæpne seg med lommelykt, og gå på jakt etter åringene, som hadde blitt helt forvirret og søkt tilflukt utendørs selv om det regnet vannrett! Måtte traske helt ned i bunnen av luftegården for å finne dem i stupmørket, heldigvis reagerer de på lysstrålen fra lykten som om det er et våpen. Pek på dem og de snur tilbake. Etter et par forgjeves forsøk der jeg måtte snuble helt tilbake (ikke helt fornøyd, da nei!!!) for å finne den urolige gjengen, klarte jeg å få drevet dem inn i det totale mørket inne i liggehallen og få stengt åpningen..... med blodsmak i kjeften og dirrende bein var det bare å vente der ute til de roet seg, hadde fått tisset, rullet seg, og hadde begynt å spise. Da fôret jeg resten av hestene, sjekket ungene en gang til - nå helt rolige i mørket selv med ulingen under takskjegget, før jeg kjempet meg over gårdsplassen og inn i varmen. Lars er i England på en motormesse denne uken, så jeg måtte greie meg uten hjelp. Heldigvis, strømmen kom tilbake etter et par tre timer.

12.januar. Er ikke noe glad for denne vinden som uler rundt hushjørnene. Er ingen trøst at de har det mye verre andre steder heller. I følge værmeldingen på nettet har de 12-14 m per sekund på Vestlandet, mens vi bare har 6-7 (virker mye sterkere!). Åringene lar seg ikke affisere, og holder seg innenfor sine fire vegger. Er alltid glad når de rangsterkeste er kalde i hodet, et år var sjefen en riktig våken fyr som reagerte ved den minste hendelse og dro med seg flokken ut og i "trygghet" der de sto og hutret mot regn og skur. Årets gjeng er i og for seg "kule" alle sammen, det betyr vel at de mangler de riktige instinktene til å klare seg i vill tilstand, der byttedyr skal løpe først, deretter sjekke hva det var...... Heldigvis er ikke det en nødvendig egenskap for løpshester, bare de beholder konkurranseinstinktet som krever at de skal komme først!

7.januar: Merkelig vær om dagen. Det snør, regner, blåser og er solfylt om hverandre. Etter flere dager med barfrost og hopper som går på nåler, er det i dag søle og storme-av-gårde-som-tullinger-føre. Det betyr antagelig også at alle hoppene er grå når de kommer inn. Hingsten, Chipmate, har allværsdekken, og det ser ikke ut!!! Droppet å slippe ut hestene der de vanligvis går, og holder dem der det er gruslagt, for å hindre leirepanserrygger. Det kan ta dager å få dem reine igjen, vi har bare varmt vann nok til å vaske tre hester om gangen. Grus og vann detter av av seg selv. Folungene, unnskyld åringene!!!!!, er lure nok til å rulle seg inne i liggehallen.

Åringene har hatt det morsomt i det siste. I den kjempestore luftegården deres er det en halvannen meter bred stripe is, nesten helt nederst. Ungene bare må ut på den, og har blitt flinke til å balansere etter hvert. Virker som om de utfordrer hverandre. Albert lekte bambi og skled sakte overende, fulgt av noen liggende piruetter før han nådde kanten og fikk fast grunn under føttene igjen. Det er faktisk den eneste jeg har sett som har måttet ned.

Hoppene blir tykkere og tykkere, som vanlig er på denne årstiden. Åtte av dem skal følle i ca april. Tre av dem er førstegangsfødende, og en av dem føler seg ikke helt bra. Hun spiser opp maten sin, men stort sett bare om nettene, og hun ligger mye. Windrose har også termin i april, men siden hun ikke er fremmed for å komme en måned før, blir det vel i midten av mars der... Hun spiser i alle fall som en gal, kanskje det er derfor hun er så tidlig? Magen hennes kommer i en egen avdeling når hun går ut, og med den spesielle vuggingen hun har lagt seg til, har jeg fått den i ryggen mer enn en gang....

Har hatt en del forespørsler om å begynne å ta inn hopper allerede, men da blir jeg skrekkslagen. Er alene med stallen og måkingen, har derfor bestilt gummimatter til de siste av de åtte boksene vi bruker om vinteren. De boksene som allerede har matter, går som en lek! Vi åpner "buttiken" 1.mars, det kommer en hoppe i begynnelsen av februar, og så kommer Home Alone noenlunde på samme tid.

Fikk akkurat vite at Johnny er utenfor livsfare etter å ha blitt skutt søndag kveld. Tenk, i Båstad!! Det er skremmende hvor nær verden har kommet i det siste. Først den ufattelige katastrofen i Asia/Afrika der en rekke bekjente oppholdt seg akkurat da, like før eller tidligere. Siden man ellers har en tendens til å stenge ute det meste av det som skjer langt unna, ble hendelsen en brutal oppvekker. Deretter får vi den meningsløse volden dumpet på dørstokken. Johnny jobbet vel nær 16 timer i døgnet, var alltid blid og gjorde aldri en flue fortred? Så blir han skutt av maskerte menn i sitt eget hjem? Han svevde mellom liv og død i flere dager, men er nå visstnok heldigvis utenfor fare. Antar at det betyr at han ikke kan tømme utegangen på en stund... legg merke til den ikke enestående vinklingen, hva betyr dette for oss????? Typisk og menneskelig, selv om det er litt flaut å innrømme det.

3.januar: Har for mye å gjøre og er for slapp til å oppdatere sidene mine. Det er en skam, men dessverre sant. Tar tran for harde livet.......

1.januar 2005: GODT NYTT ÅR!!!!